Revisjon av kommunedelplan for Beitostølsområdet. Forslag til planprogram til offentleg ettersyn. Innhaldsliste

Transkript

1 Innhaldsliste Innhaldsliste Bakgrunn Bakgrunn for revisjonen Planprogram Prosjektorganisering og status for planarbeidet Prosjektorganisering Status for planarbeidet Postulat til grunn for planarbeidet Aktuelle føringar og mål for planarbeidet Føringar Mål Vekstretning Prosess og medverknad Tiltak og metodikk Tiltak i Beitostølen sentrum Tiltak i meir uberørte område Spesielle tema: Lidar Alpin Grunneigarsamarbeid Finansiering av fellesgode Mogleg framtidig infrastruktur Sperregjerde for beitedyr Heimre Hedalsstølen Tilleggsnæringar i landbruket Spreidd bustadbygging Beitostølen Helsesportsenter Framdriftsplan

2 1. Bakgrunn 1.1 Bakgrunn for revisjonen Gjeldande kommunedelplan for Beito-, Beitostølen- og Garliområdet vart eigengodkjent i I denne er det no ikkje att utbyggingsareal som ikkje er utbygd, under vegs til å bli utbygd eller vurdert omdisponert til anna føremål. Vi ser at planen ikkje er komplett når det gjeld grep for å betre trafikksituasjonen i Beitostølen sentrum og å løyse konflikta mellom utmarksbeite, stølsdrift og turisme. Vi ser framtidige moglegheiter for Beitostølen i form av aktivitetar og næringsutvikling der gjeldande plan er mangelfull og dekker eit for lite område. Vi ser at det er behov for å tenke svært langt fram i tid for å sikre framtidig valfridom og byrje å ta dei rette langsiktige vala. Og vi har ein ny føresetnad gjennom ny skulestruktur som gjer at bustadpolitikken og lokalsamfunnsutviklinga kan vurderast annleis. Med denne bakgrunnen bad planutvalet våren 2007 rådmannen førebu arbeidet med ein omfattande revisjon av kommunedelplanen for Beito-, Beitostølen- og Garli-området. Under vegs har vi vorte presenterte for planar om alpinområde og byggeområde i området rundt Javnberget, kalla Lidar Alpin, som gir ein ny dimensjon i planarbeidet. Planområdet si vurderingsgrense er utvida mykje i høve til gjeldande kommunedelplan for Beito-, Beitostølen- og Garliområdet. Mot aust og søraust er det nye Lidar skule med eksisterande bustadområde inntil og etter kvart planane for Lidar Alpin som er kriteria. Ei samanbinding i form av veg mellom Javnlie og Beitostølen er aktuelt å vurdere i denne planen. Avstanden til vurderingsgrensa for kommunedelplanen for Gravfjellsområdet er då kort slik at det er rasjonelt med felles grense for desse to planane. Mot vest er områda mot Hødnstølen viktige utfartsområde med eit særprega stølslandskap der bruk og vern er nyttig å avklare. Kommunegrensa blir naturleg her. Mot nord er områda rundt Ole viktige aktivitetsområde som td. er moglege å tilrettelegge for alpin skiløping. Grensa mot statsallmenninga og vurderingsgrensa for Ormtjernkampen Skaget nasjonalpark er naturleg å bruke. Møt sør har vi nytta hovudvassdraget og kommunegrensa som grense. Vurderingsområdet for planen har ein storleik på 128,6 km 2, noko som utgjer 13,4 % av kommunens areal. Planområdet i gjeldande plan er 33,3 km 2 stort. Då planområdet strekker seg langt vidare enn Beito og Garli, har vi valt å gi planområdet eit meir generelt namn ved å kalle det Beitostølsområdet. Kommunedelplanen skal gjelde for , men vi ynskjer i tillegg å sjå på utviklinga i eit perspektiv på 50 år. 1.2 Planprogram Kommunedelplanarbeidet er vurdert i høve forskrift om konsekvensutredninger, og blir fanga opp av 2, kommunedelplanar der det blir angitt område for utbyggingsføremål. Planprogrammet er oppstarten av konsekvensutgreiinga og kan skildrast som ein plan for planarbeidet. Programmet skal avklare rammer og premissar og klargjera formålet med planarbeidet. Det skal beskrive kva for utbyggingsstrategiar og alternativ som vil bli vurdert, forventa problemstillingar som vil bli belyst og kva for utgreiingar som er naudsynte for å gi eit godt beslutningsgrunnlag. 3

3 Kommunen utarbeider forslag til planprogram og sender dette på høyring til berørte myndigheiter og organisasjoner, og legg det ut til offentleg ettersyn i minst 6 veker. Med bakgrunn i fastsett planprogram, skal kommunen utarbeide planforslag med konsekvensutgreiing. 2 Prosjektorganisering og status for planarbeidet 2.1 Prosjektorganisering Prosjektarbeidet er organisert slik: Utvida planutval politisk styringsgruppe Administrativ styringsgruppe Intern referansegruppe Ekstern referansegruppe Prosjektleiar Prosjektgruppe Fig. 1: Prosjektorganisering Det utvida planutvalet består av planutvalet utvida med ein felles representant på vegne av høgre og fremskrittspartiet, parti som elles ikkje er representerte. Administrativ styringsgruppe, intern referansegruppe og prosjektgruppe er personar frå administrasjonen i kommunen, som i tillegg til leiinga og personar frå plan og bygg består av barns representant og fagfolk innan kultur, landbruk og miljø. Prosjektleiar er tilsett i 80 % stilling. I ekstern referansegruppe er representantar frå reiselivsnæringa, dei fastbuande og hytteeigarane på Beitostølen, grunneigarar frå heile planområdet, Valdres naturvernlag, Valdres natur- og kulturpark, Øystre Slidre idrettslag, Beitostølen Helsesportsenter og Oppland Fylkeskommune representerte. Fylkesmannen i Oppland og Statens Vegvesen har takka nei til å delta. 2.2 Status for planarbeidet Planarbeidet er i oppstartsfasen. Det utvida planutvalet, administrativ styringsgruppe, intern referansegruppe, prosjektgruppe og ekstern referansegruppe har gjennomført ein prosess med ei fagleg opplæring og drøfting av problemstillingar og mål. Det er gjennomført studieturar til 4

4 fire andre reisemål. Alle interessentane som er representerte i ekstern referansegruppe har presentert sine visjonar for Beitostølsområdet på seminar. Dette gjer at vi i stor grad kan vere konkrete på målsetjingar i denne fasen. Det er også sett fram postulat som vi meiner har substans og som vi legg til grunn i det vidare arbeidet: Postulat til grunn for planarbeidet 1. Dei viktigaste verkemiddela for stabilitet og fortsatt utvikling og nyskaping er gode tilhøve for fastbuande og heilårs arbeidsplassar 2. Beitostølen Helsesportsenter er ein stor arbeidsplass med høgt kvalifiserte arbeidstakarar. Tenester innan helse /rehabilitering og i skjæringspunktet mellom dette og reiseliv har eit stort utviklingspotensial der Beitostølen har eit komparativt fortrinn. 3. Det er først og fremst byggeområda rundt Beitostølen som gir trafikkproblem i sentrum. Dei som bur i sentrum lar i stor grad bilen stå og skapar mindre problem. 4. Alpinanlegg med tilkomstheisar er saman med løyper og stigar ein viktig del av den trafikale infrastrukturen. 5. Gjennom arealdelar til kommuneplanar generelt og denne kommunedelplanen spesielt er det få verkemiddel for å styrke landbruksdrifta. Men ein kan ta omsyn til arealressursane og ta stilling til og avklare konflikter mellom tradisjonelt jordbruk og annan verksemd. Og ein kan legge til rette for å utvikle næringar innan foredling og gards-/ stølsturisme ved val av type LNF-kategori og ved å setje av areal til tiltak som går ut over LNF-føremålet. 3 Aktuelle føringar og mål for planarbeidet 3.1 Føringar Statlege føresetnader som vil ligge til grunn for arbeidet er: Lovverket. Med naudsynte omsyn til ny Plan- og bygningslov som vil bli gjort gjeldande frå Veileder for kommuneplanlegging, Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge. RPR for areal- og transportplanlegging (ATP). Universell utforming. Regionale føresetnader: Fylkesplan for Oppland Strategiske mål for Valdres natur- og kulturpark. Av kommunale vedtak vil fylgjande danne rammer: Godkjente reguleringsplanar (gjennom prosessen vil vi vurdere kva reguleringsplanar som fortsatt skal gjelde og kva planar som må endrast før tiltak kan skje). Masterplanen for Beitostølen og Rauddalen Pågåande reguleringsplanprosess med konsekvensutgreiing for Skjenhauglie i Beitostølen sentrum. Landbruksplan-prosessen og stølsprosjektet. 5

5 3.2 Mål Med bakgrunn i prosessen så langt kan vi setje fram fylgjande overordna mål: 1. Beitostølsområdet skal vere ein god stad å bu. 2. Beitostølsområdet skal gi gjester gode opplevingar. 3. Jamn auke i aktivitet og lokal verdiskaping, både i kompetanse og omsetjing. 4. Verdiskapinga skal skje på ein bærekraftig måte også miljømessig. Klimautslepp skal minimaliserast innafor rammen av fortsatt vekst og konkurransekraft. 5. Vi skal ta strategiske val men sikre ein viss grad av fleksibilitet for nye prioriteringar i framtida. - og fylgjande avleda mål: Av overordna mål 1 og 2, kvalitet i Beitostølsområdet: Fastbuande skal ha valfridom når det gjeld bu-form og kvar dei vil bu. Difor er det eit mål å setje av rikeleg med attraktive bustadområde nær Beitostølen sentrum og nær nye Lidar skule og å fortsetje å tillate spreidd bustadbygging i bygda. Beitostølen skal få eit meir komplett tenestetilbod. Planen skal vise serviceareal (areal for offentlege tenester) og næringspark i sentrum. Beitostølsområdet skal fortsetje å vere det beste heilårs fjell-reisemålet Beitostølsområdet skal tilby heilårs arbeidsplassar innan reiseliv, handel, tenesteyting, produksjon og landbruk. Beitostølsområdet skal ha det beste langrennsproduktet i Noreg Beitostølsområdet skal utvikle og styrke sin familie- og barneprofil. Beitostølen sentrum skal ha gode møteplassar. Frå sentrum skal det vere samanhengande grøntstrukturar med gode forbindelsar til naturområda omkring. Staden skal ha eit breitt aktivitetstilbod nær og i sentrum, inklusive tilrettelagte aktivitetar ved vatn og tilrettelagt turtilbod for barnevogn og rullestol. Beitostølen skistadion skal utviklast og bli ein attraksjon heile året Vi skal ha eit mest mogleg bilfritt sentrum. Behovet for bruk av bil i sentrum skal reduserast og parkering skal skje under bakken. Planen skal vise tilbringarheisar slik at fleire kan gå eller skli til og frå alpinanlegget. I planområdet skal det vere eit nett av gangvegar og stigar som gir trafikksikker tilkomst til jobb, skule, servicefunksjonar og naboar. Beitostølen sentrum skal vere ein vakker tettstad med klar struktur. Staden sin identitet som fjellandsbyen oppe i bakken med historie i form av stølar og kulturminne skal takast vare på og styrkast. Turtilbodet i dei perifere områda skal styrkast i form av varmestover, meir tilrettelagte stiar, sykkelstiar og skiløyper og meir variasjon i graden av tilrettelegging. Aktiv støling og utmarksbeite er eit mål å ivareta i planområdet. Av overordna mål 3, jamn auke i verdiskaping: Sentrum skal fortettast. Planen skal vise nye byggeområde for hytter. Planen skal legge til rette for etablering av bilbasert handel (byggevarer, kvitevarer, møblar) og industri (småskalaproduksjon, lager mv.). Planen skal vise nye område for alpint. 6

6 Planen skal vise moglegheit for knoppskyting frå Beitostølen Helsesportsenter, gjerne i sentrum. Planen skal ivareta Beitostølen Helsesportsenter sitt høve til å gi tilbod om tilrettelagt friluftsliv i skjerma omgjevnader i nærmiljøet. Planen skal kunne styre utbygginga slik at denne skjer gradvis og gir størst mogleg verdiskaping lokalt. Av overordna mål 4, miljømessig bærekraft: Gjester skal i størst mogleg grad bu i Beitostølen sentrum eller inntil tilbringarheisar og busshaldeplassar andre stader. Større buområde skal lokaliserast inntil Lidar skule og Beitostølen sentrum. Bioenergianlegg skal på plass. Vi skal ta omsyn til vilt og biologisk mangfald (mellom anna arten drakehovud, der kommunen har fått tildelt eit særskilt ansvar). Av overordna mål 5, fleksibilitet: Planen skal reservere areal for samanbindingsvegar mellom større byggeområde. Planen skal reservere areal for infrastruktur som vegar, alpintilkomst og skiløyper også til enkelte areal som er uaktuelle for utbygging i planperioden. 4 Vekstretning Vi ser fylgjande utviklingsretningar som særleg er knytt til alpinproduktet på Beitostølen: 1. Ingen ekspansjon 2. Vekst langs ei samanbinding mot Rauddalen 3. Vekst mot Mørken og innan Lidar Alpin 4. Vekst i båe retningane Alpintilbodet i Rauddalen er i dag eit supplement til alpintilbodet på Beitostølen som bidreg positivt for Beitostølen. Lidar Alpin rundt Javnberget og Beitostølen vil også ha gjensidig nytte av einannan. Men mellom Rauddalen og Lidar Alpin kan det derimot bli eit konkurranseforhold som medfører at utvikling av den eine staden gir redusert potensial for den andre. Vi må avklare om vi må eller vil velje kva retning Beitostølen eventuelt skal vekse og orientere seg, mot Rauddalen eller mot Mørken og Javnberget. Alpinanlegget på Beitostølen kan utvidast mot nord, mot Ole. Men dette er høgfjell med slakare terreng som vi ikkje vurderer som noko alternativ til alpinprodukta med moglege byggeområde i og mot Rauddalen eller Javnberget. 5 Prosess og medverknad Vi vil følgje minstekrava i plan- og bygningsloven som inneber varsel om oppstart og offentleg(e) ettersyn. Medverknad ut over dette skjer gjennom måten vi har valt å organisere planarbeidet på. Vi vil også halde informasjonsmøte-seriar og nytte kommunens web-side aktivt til å publisere foredrag og referat. 7

7 6 Tiltak og metodikk Det er gjennomført ein brei dialog rundt målformuleringar. Ytterligare konkretisering og forankring av måla vil skje gjennom: Tilbakemeldingar ved dette offentlege ettersynet og nytt varsel om oppstart av planarbeidet Dialog i den eksterne referansegruppa og planutvalet. For å få ein breiare debatt vil vi også vurdere å gå aktivt ut i pressa med konkrete og kontroversielle målformuleringar td. knytt til tal fastbuande og tal gjester som planen skal legge til rette for. Vedtak i planutval eller kommunestyre Prosessen vidare vil i stor grad dreie seg om lokalisering og omfang av dei ulike føremåla. Omfanget blir avleda av måla samt eventuelle begrensingar i infrastruktur og eventuelle andre kritiske faktorar. Når det gjeld lokalisering vil metodikken vere annleis for fortetting og tiltak i sentrum enn for tiltak i meir uberørte område. 6.1 Tiltak i Beitostølen sentrum Vi ynskjer å definere eit indre sentrum der aktivitet som spisse posar- handel, tenestetilbod, evt. næringspark, restaurantverksemd, hotell og tilrettelagt aktivitetstilbod skal skje. Der skal også vere leiligheiter for fastbuande og gjester samt daglegvarehandel. I tillegg vil vi definere eit ytre sentrum. Typiske tiltak her er bustadfelt, leiligheiter for fritidsføremål og enkelte aktivitetstilbod som ikkje er naturleg å plassere i det indre sentrum. Vi ser det ikkje som ynskjeleg med tradisjonell hyttebygging korkje i det indre eller ytre sentrum. Kvar etablering av lett industri og runde posar- handel (tunge ting som må fraktast med bil -byggevarer, møblar, kvite- og brunevarer, daglegvarer osb) skal skje, må vurderast nærare. Her er det målkonflikt, etter målet om reduksjon av biltrafikken i sentrum skal dette skje utanom sentrum og etter målet om eit tett og komplett sentrum bør dette skje i eller nær sentrum. Etter målet om ein vakker og strukturert tettstad bør dette skje gøymt og etter måla om kort transport og god omsetjing for bedriftene bør dette skje lett tilgjengeleg og eksponert mot vegbiletet. Varme og kalde senger er ei omdiskutert problemstilling. Vi må klarleggje om det er ynskjeleg at kommunen styrer dette i sterkare grad enn det som har vore gjort tidlegare og sjå på kva verkemiddel som finst. Eventuelle pålegg er naturleg å gjere strengare i det indre enn i det ytre sentrum. For lokalisering av ulike tiltak i det indre sentrum ser vi fylgjande kriterier: Transportbehovet skal reduserast Behovet for å bruke bil inn til sentrum og mellom sentrumsfunksjonar skal reduserast Avstanden mellom ulike tilbod skal vere liten Viktige siktliner frå sentrum mot naturområda og fjella skal definerast og takast vare på Samanhengande grøntstrukturar med gode forbindelsar til naturområda omkring skal definerast og takast vare på 8

8 Vi vil vurdere å hente inn ekstern konsulenthjelp innan området destinasjons- / by planlegging og for å utarbeide trafikkanalyser. Dette vil vi sjå i samanheng med planprosessen for reguleringsplanen Skjenhauglie som går parallelt. Ein annan reguleringsplanprosessar som foregår parallelt og som vil gi innspel til kommunedelplanprosessen er Størrtjednlie. Denne gjeld ei utbygging av leiligheiter og tilkomstheis sørvest for det indre sentrum Hittil i prosessen er det tilnærma einigheit om at fjellgrensa, som er ei langsiktig byggegrense fastsett i gjeldande kommunedelplan, ligg fast ovanfor Beitostølen sentrum. Vi vil vurdere om det er føremålstenleg å utvide denne mot aust og vest. Det kan også vere aktuelt å justere eksisterande grense i nærleiken av endepunkta. 6.2 Tiltak i meir uberørte område For tiltak utanom sentrum ser vi føre oss å utarbeide eignaheits- og konfliktkart. Vi vil utarbeide eignaheitskart for føremål som alpinområde, massetak / bergverk og byggeområde for bustader, fritidsbustader og industri / bilbasert handel. Eventuelle spesielle attraksjonar eller potensielle aktivitetsområde og moglege framtidige vegtrasear vil også bli presentert. For nye utbyggingsområde skal risiko- og sårbarheitsvurdering vere ein premissgivar. Ras, flaum, vassforsyning, avkloakkering, trafikkavvikling og beredskap vil vere relevante tema. Til grunn for konfliktkart skal det ligge temakart. Det eksisterer fylgjande arealdokumentasjon som evt. kan bearbeidast og presenterast i temakart: Landskapsanalyse over planområdet for gjeldande kommunedelplan Inngrepsfrie område med inngrepsfrie korridorar mellom bygda og snaufjellet Viltkart Prioriteringskart over biologisk mangfald med grunnlagsmateriale Temakart for stølsområda med kulturmiljø Løypeplan Automatisk freda kulturminne Av desse bør fylgjande kompletterast Prioriteringskart over biologisk mangfald Automatisk freda kulturminne Landskapsanalyse bør gjennomførast på eventuelle større område for ny utbygging Temakarta skal samlast i eit kart som viser samla verneverdiar (inkl. landbruk og stølar, som i forhold til utbygging blir eit verneomsyn). Dei samla verneverdiane blir så vurderte opp mot eignaheit for ulike typer utbygging. I tilfelle der det blir konflikt mellom verne- og utbyggingshensyn, skal konsekvensar og avbøtende tiltak bli tydeleggjort. Det er ikkje alltid samsvar mellom objektive kriterier og grunneigarane sine ynskje. I kor stor grad grunneigarane skal ha innflytelse over planarbeidet er ei klassisk politisk avveging i lokaldemokratiet i Øystre Slidre. Det er ein viktig premiss for realisering av 9

9 utbyggingsområde at grunneigar er interessert i utbygging. Samstundes er det slik at potensialet uansett vil vere der for areal som er eigna ut frå objektive kriterier. 6.3 Spesielle tema: Lidar Alpin Det foreslåtte alpin- og utbyggingsområdet rundt Javnberget, Lidar Alpin, er eit døme på eit utbyggingsområde der problemstillinga om grunneigarane er interesserte eller ikkje kan bli høgst aktuell. Grunneigarane kan av ulike årsaker trekke planane som no ligg føre. Skjer dette er det likevel ikkje gitt at det er rett å forlate ideen i plansamanheng. Viser det seg at potensialet ut frå naturgitte føresetnader er større for ei god utvikling i Javnberget enn i Rauddalen, kan det uansett vere rett å byrje å la Beitostølen orientere seg mot Mørken og Javnberget og gjere andre grep for å ikkje blokkere moglegheitene i Javnberget og Skammestein. Planane for Lidar Alpin inneber skiheisar og ei reiselivssatsing i eit forholdsvis urørt område. Det er viktig å kartleggje miljøverdiane, jf. kapitlet om tiltak i meir uberørte område. Fullt utbygd inneber det også inngrep i bygda i Skammestein, i kulturlandskapet, nær gardsbruk, skulen, eksisterande bustadområde og det som er nærliggande satsingsområde for ny bustadbygging. Dette inneber problemstillingar også av meir sosiologisk art. Dei fastbuande i Skammestein må involverast grundig i planprosessen gjennom opne møte og annan informasjonsflyt. Alle involverte si kompetanse må styrkast gjennom erfaringsutveksling frå tilsvarande stader. Om Lidar Alpin blir stort, lite eller ingenting kan vise seg å bli sentralt for korleis Beitostølen skal orientere seg og vekse framover. I så fall er det avgjerande for det vidare planarbeidet å finne ut av dette i ei tidleg fase. Vi vil difor vurdere å køyre ein eigen prosess på dette delområdet med ei eiga konsekvensutgreiing og eit eige offentleg ettersyn Grunneigarsamarbeid Ein planprosess der objektive kriterier ligg til grunn for lokalisering av ulike førmål gir sjeldan eller aldri rettvis fordeling mellom grunneigarar. Nokon får byggeområde og andre ikkje. Dette fører til konflikter og vanskar med gjennomføring av planar og felles infrastruktur. I denne prosessen er grunneigarane representerte i den eksterne referansegruppa, noko som kan gi ei bevisstgjering av fordelane ved eit formalisert grunneigarsamarbeid. Det vil også bli vurdert å gjere grep i planen for å pålegge formalisert grunneigarsamarbeid som føresetnad for ny utbygging Finansiering av fellesgode Det er eit viktig mål å få på plass eit varig system for finansiering av fellesgode. Kommunedelplanen er ein fysisk plan der det ikkje er naturleg å ta føre seg denne problemstillinga i full breidde. Dei aktuelle tiltaka i planen er pålagt grunneigarsamarbeid, rekkefølgeføresegner og rammer kring utbyggingsavtaler. I denne samanhengen bør vi sjå på 10

10 om vi skal definere også tiltak som kommersielle aktivitetstilbod, parkeringsplassar i sentrum og personalbustader som fellesgode Mogleg framtidig infrastruktur Eignaheitskarta vil vise område med stor eignaheit til ulike utbyggings- og aktivitetsføremål. Grunna transportavstand, målsetjingar om utbyggingsvolum, manglande vilje frå grunneigar eller andre tilhøve, vil truleg mange av desse områda bli uaktuelle for utbygging i planperioden. Likevel vil moglege vegtrasear til desse områda bli presenterte og det vil bli vurdert å bandlegge arealbruken langs enkelte trasear. Vi vil også sjå på og evt. bandlegge: Mogleg samanbinding mellom byggeområda i Javnlie og Beitostølen eller Mørken Alternativ tilkomstveg utanom sentrum til byggeområda vest for sentrum Ei omlegging av Rv. 51 gjennom sentrum har vore vurdert i mange høve tidlegare. Gjeldande plan opnar for å legge denne under bakken i sentrum. Vi ser ikkje føre oss å bruke store ressursar på ei ny vurdering av dette temaet. Vassforsyning og avløp i Skammestein-området med lokalisering av bygningar til dette vil også bli vurdert. Dette er særleg relevant dersom ein opnar for Lidar Alpin med tilhøyrande byggeområde Sperregjerde for beitedyr Frå landbruksnæringa har det kome fram forslag om å gjerde inn heile Beitostølen. Dyr på utmarksbeite, både storfe frå nærliggande stølar og småfe, er eit problem både for dyreeigarane og fastbuande, gjester og næringsdrivande på Beitostølen. I planprosessen vil vi vurdere om eit gjerde er ynskjeleg. Gjerdet kan gi negative effektar for estetikk og friluftsliv der målet er samanhengande grøntstrukturar med gode forbindelsar til naturområda. Særleg ferdsle utanom tilrettelagte ferdsleårer kan bli skadelidande. Det at staden og reisemålet er inngjerda kan gjere noko med opplevinga. Plassering og omfang, type gjerde, type overgangar, kostnad, vedlikehald og ansvar må vurderast og leggast til grunn. Eit elektrisk gjerde som kan leggast ned om vinteren kan vere aktuelt. Landbruksplanen gir innspel her. Og vi vil vurdere om eit sperregjerde kan gi grobunn for auka beitetrykk og med det minka attgroing og rikare turopplevingar i nærområda til Beitostølen Heimre Hedalsstølen Det er einigheit om at stølane og aktiv stølsdrift er viktige for jordbruket og for identitet og positive opplevingar for gjester og fastbuande. Heimre Hedalsstølen ligg tett inntil Stølslie og Beitostølen. Potensialet i form av opplevingar og identitetsbygging for gjester og fastbuande er stort. Det bør også vere eit potensial for næringsutvikling for landbruksnæringa. 11

11 Men dagens situasjon er at det er ei rekkje interessemotsetnader knytt til Heimre Hedalsstølen. Friluftslivet er til ulempe for stølsdrifta og vice versa. Det vakre stølslandskapet kan opplevast som utilgjengeleg og i større grad eit hinder for fri og organisert ferdsle, turopplevingar enn ei positiv oppleving for gjester og fastbuande. Stølsdrifta vanskeleggjer også nye byggeområde. Alle konfliktene og effektane av ulike prioriteringar må definerast. Vi må ta stilling til om den samfunnsmessig mest nyttige arealbruken av området er landbruk eller friluftsliv og reiseliv. Kjem vi fram til at landbruk og tradisjonell stølsdrift er viktigast, må vi ta stilling til kor nær vi kan tilrettelegge for ferdsle, kor nær vi kan gå med nye byggeområde og korleis vi elles skjermer stølsdrifta. Kjem vi fram til at friluftsliv og reiseliv er viktigast, inneber det at vi prioriterer ned skjerming av stølane og omsyn til utmarksbeite. Det er då nærliggande at vi tek stilling til lokalisering av kulturbeiteareal og eventuelle bygg for stølsturisme. Stølseigarane og andre interessentar må involverast i planprosessen gjennom opne møte og annan informasjonsflyt Tilleggsnæringar i landbruket Det har kome fram ynskje om å kunne føre opp utleigehytter ved stølar og å føre opp fiskebuer. Landbruksplan-prosessen vil gi innspel her og i høve til omdisponering av eksisterande landbruksbygningar Spreidd bustadbygging Jf. målet om valfridom i buområde og buform er det ynskjeleg å fortsetje å opne for spreidd bustadbygging. I gjeldande plan er kulturlandskapsområdet i heile Beito avsett til område der det skal førast ein liberal dispensasjonspraksis for nye bustader og frådeling til slikt føremål. Vi ser føre oss å vidareføre dette og å ha tilsvarande opning i kulturlandskapsområdet nede i bygda i heile det utvida planområdet. Unntaka vil vere framtidige utbyggingsområde, der det vil vere krav om reguleringsplan. Eignaheits- og konfliktkarta vil vise område med særlege bruks- eller verneverdiar og areal aktuelle for framtidig infrastruktur. Planen kan vise slike areal som føremål der spreidd bustadbygging ikkje skal skje Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen Helsesportsenter sin forretningside er behandling gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv. Dei er avhengige av store, tilrettelagte friluftsområde som i større eller mindre grad er skjerma mot anna publikum. Deira aktivitetsområde må kartleggast og det må gjennomførast ein dialog om kva type ekstern aktivitet og ferdsle som kan aksepterast. Tilpassingar av aktivitetsområdet vil bli vurderte. 7 Framdriftsplan Vi vil arbeide ut frå fylgjande sjablonmessige framdriftsplan: 12

12 1. Fastsetjing av mål: Mars Førebels konklusjon om eventuell vekstretning: Mai Synfaringar i aktuelle område: Sommar Offentleg ettersyn 1. gong: Haust Offentleg ettersyn 2. gong: Vinter Eigengodkjenning: Haust 2010 Men omfanget knytt til fylgjande problemstillingar er førebels uavklart og gir stor usikkerheit knytt til framdrifta: 1. Vekstretningen. 2. Beitostølen sentrum. Graden av avklaringar i dei pågåande reguleringsplanprosessane for Skjenhauglie og Størrtjednlie. 3. Heimre Hedalsstølen Mykje av planarbeidet avheng av eventuell vekstreretning. Fyrste prioritet blir difor å avklare vekstretningen, om vi ynskjer Lidar Alpin i ein eller annan form og om det er mot Mørken, Javnberget og Skammestein vi skal legge trykk på dei vidare vurderingane. 13