MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 14/09 09/53 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FORMANNSKAPET 2009

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Etter møte i Fast utvalg for plansaker SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/09 09/53 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FORMANNSKAPET /09 08/1111 STRØMMEN BARNEHAGE ÅRS AVDELING - RESULTAT ETTER HOVEDOPPT 16/09 08/845 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 17/09 08/1207 SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - LANGLEITE GNR. 12 BNR GARD 12/104 - LANGLEITE I ALVDAL, SØKER ELIN STRYPET. 18/09 09/202 ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 19/09 09/226 TRYGT HJEM FOR EN 50-LAPP Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset

3 Sak 14/09 Møtebok for Formannskapet Sak 14/09 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FORMANNSKAPET 2009 Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 23

4 Sak 15/09 Møtebok for Formannskapet Sak 15/09 STRØMMEN BARNEHAGE ÅRS AVDELING - RESULTAT ETTER HOVEDOPPT Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 103/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: MØTEREFERAT FORELDREMØTE STRØMMEN BARNEHAGE INNSPILL REÅPNING 1-6 ÅRS AVDELING VEDR. STRØMMEN BARNEHAGE Melding om vedtak sendes til Strømmen Krets v/ Kari Ann Kristiansen Saksopplysninger: 23 februar var søknadstallene for opptak i barnehagene fra august 2009, klare. For Strømmen barnehage vises det til tallene i tabellen nedenfor: Strømmen barnehage høst 09 - Opptak Navn Født Ma Ti On To Fr Merknad x x x x x x x x Utvider 1dag x x ny xx xx xx xx xx xx xx xx xx xx xx xx ny Antall plasser Antall barn Tabellen viser at det totalt er seks barn som søker til Strømmen barnehage. På onsdager er det to barn. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 23

5 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Søknadstallene for Strømmen barnehage med virkning fra august 2009, vil få følgende konsekvenser: Reduserte inntekter i foreldrebetaling og statstilskudd tilsvarer kr for høst I tillegg vil vedtatt reduksjon på i budsjett 2009 komme i tillegg, slik at ved budsjettjustering 1, 2009, vil rammen til Strømmen barnehage måtte økes med Helårsvirkningen av barnetallet beskrevet i tabellen vil bli en økning på kr , grunnet reduksjon i statstilskudd og foreldrebetaling. Dette betyr at rammen for 2010 vil måtte økes med i forhold til dagens ramme. Strømmen barnehage har pr dags dato en ramme på Hvis driften ved Strømmen barnehage fortsetter uten at det gjøres tiltak nå, vil dette medføre en total driftsramme i 2009 på om lag kr Rammen for 2010 vil bli om lag kr På bakgrunn av den oppståtte situasjon, er det i svarbrevet til søkere om plass i Strømmen barnehage blitt vedlagt et følgeskriv som beskriver situasjonen, og at saken vil bli politisk behandlet i mars. I dette brevet blir de aktuelle barna gitt forsikring om kommunal barnehageplass uansett utfall av saken. Dvs at vi pr dags dato har ledig kapasitet i Plassen og Øwretun til de barna som har søkt Strømmen og har lovfestet rett til plass. Strømmen barnehage tilbyr pr dags dato plass for barn i alderen 1-6 år. Dette er basert på K.styre vedtak 08/100, 18 desember Vedtaket lyder som følger: 1. Det åpnes for 1-6 års avdeling på Strømmen barnehage. Det forutsettes at den totale åpningstiden ikke økes utover dagens nivå tilsvarende 9 timer, 15 min. Vedtaket forutsettes gjeldende fra Effekten knyttet til åpning av 1-6 års avdeling ved Strømmen barnehage skal evalueres etter to år med henblikk på følgende: Har innføring av 1-6 års avdeling ved Strømmen hatt en effekt på økt antall barn ved avdelingen. Har innføring av 1-6 års avdeling ved Strømmen medført at barna gis et akseptabelt tilbud hva gjelder antall jevnaldrede. 3. Resultatet fra evalueringen legges til grunn når framtidig tilbudsstruktur og bygging avbarnehager skal avgjøres i 2009/2010, jf vedtatt økonomiplan. Bakgrunnen for at sak om strømmen barnehage kom opp til behandling i kommunestyret 18 desember 2008, var et tidligere vedtak k-styre, sak 36/08, der vedtaket har følgende ordlyd: I tillegg ber formannskapet administrasjonen legge fram en sak der en på nytt ser på alderssammensetningen i Strømmen barnehage med tanke på å kunne gi et helhetlig tilbud fra 1-6 år for barn i Strømmen barnehage. Som det går fram av vedtaket 18 des, inneholder denne et punkt om at vedtaket er gjort med henblikk på å øke antall barn i Strømmen barnhage. Side 5 av 23

6 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Saksvurdering: På tross av de vedtak som foreligger mht drift ved Strømmen barnehage, har rådmannen sett det som sin plikt å informere om de økonomiske konsekvenser av tallene for opptak i strømmen barnehage. Situasjonen som har oppstått, er av en slik økonomisk betydning at saken bør fremmes for politisk vurdering og eventuelt vedtak. Hvis det skal være en mulighet til å kunne gjøre tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene i saken, kan dette betinge at saken fremmes for politisk behandling. Som det går fram av vedtak i k-styre sak 08/100, skal tilbudet ved Strømmen barnehage evalueres inne to år fra vedtaksdato, dvs ved slutten av På bakgrunn av de søkertall som nå foreligger, er det unntatt enhver tvil at det vil få betydelige økonomiske konsekvenser hvis man kun forholder seg til dette vedtaket. Det har tidligere blitt uttrykt et tydelig politisk ønske om drift ved Strømmen barnehage. Et vesentlig spørsmål blir hva som kan gjøres for at dette blir et så attraktivt tilbud for kommunens brukere at tilbudet blir benyttet i større grad enn hva som er tilfelle pr dags dato. Det var i den sammenheng det ble gjort vedtak om opptak av barn i alderen 1 6 år. På bakgrunn av søkertallene som nå legges fram, viser det seg imidlertid at dette ikke er nok. I alle fall ikke på kort sikt. Om dette er en situasjon som vil endre seg i framtiden, vites ikke. Ser man imidlertid på søkertallene og hvilke brukere som søkere som har Strømmen barnehage som 1 valg, er det mye som tyder på søkingen til Strømmen barnehage ikke vil øke i nærmeste framtid. Av de brukere som har Strømmen barnehage som 1 ønske, er dette i all hovedsak brukere som er bosatt i Strømmen krets. Dette er også naturlig. For brukere som ikke har annen tilknytning til stedet, vil det å måtte bringe barnet til og fra Strømmen kunne bety en betydelig ekstra tidsbelastning i hverdagen. Unntaket vil være brukere som kjører forbi Strømmen på tur til arbeid. For disse vil det tidsmessig være ubetydelig om barnet plasseres i en av de andre barnehagene, da dette etter all sannsynlighet vil være like tilgjengelig med tanke på kjørerute til jobb, bosted etc. Alle nevnte faktorer tyder derfor på at framtidig rekruttering til Strømmen barnehage vil bero på omfanget av brukere som sokner til Strømmen krets, og i hvilken grad disse vil benytte seg av et lokalt tilbud om barnehage. Som det kommer fram av saksopplysningen, vil videre drift ved Strømmen, og uten at det gjøres driftsmessige endringer, medføre betydelige økonomiske konsekvenser. Konsekvensene for 2009 på kr , er i utgangspunktet ikke det som er mest bekymringsverdig. Opptaket som nå er blitt gjennomført, vil også gjelde for våren Effekten av søkertallene slik de foreligger nå, vil bli et økt behov til drift på om lag kr , for Dette er et økt behov som i sin helhet må dekkes av kommunale midler. Bruk av skjønnsmidler vil ikke være i tråd med gjeldende regelverk for bruk av dette. Totalt vil Strømmen barnehage få en driftsramme i 2010 på over kr Dette er mer enn vedtatt driftsramme for de to andre barnehagene i I Strømmen barnehage vil en barnehageplass koste kommunen kr. De samme tallene for Øwretun barnehage og Plassen barnehage blir hhv kr 5700 og kr 5362 pr plass. Rådmannen velger her å være meget tydelig på at dette ikke ansees for å være riktig bruk og prioritering av kommunale midler. Når det foreligger en betydelig reduksjon av antall barn, med dertil økte kostnader, så vil det være administrasjonens plikt å framlegge alternative driftsløsninger, samt å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av disse. Slik rådmannen ser det, vil det være to aktuelle alternativer som vurderes hva gjelder driftsmessig tilpasninger: Side 6 av 23

7 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Alt 1. Delvis omplassering av personell. Som bakgrunn for dette alternativet, foreligger følgende opplysninger fra enhetsleder på Strømmen barnehage: Ansatte i Strømmen: Pedagogisk leder : 80% Assistent 100% Assistent 60% Assistent 20% Enhetsleder 40% på avdeling- 60% administrasjon = 100% I alt 3,0 årsverk på avdeling - 0,6 årsverk administrasjon I utgangspunktet er det tre ansatte på avdeling hver dag. Behovet for barnegruppa høst 2009 vil være to voksne per dag. Hvis barnehagen skal være oppe hver dag vil vi kunne omplassere assistent i 100%. For å kunne opprettholde et best mulig tilbud i Strømmen barnehage bør vi omplassere ut fra at de som har de minste stillingene blir omplassert til de andre barnehagene. Pedagogisk leder vil måtte bli pålagt å være på avdeling 7.5 time hver dag, og får ikke de 45 min. hun har krav på til planlegging. Ved å velge denne modellen, vil det være 2 personer tilstede i tillegg til enhetsleder. Åpningstiden i barnehagen er fra til Dette medfører en overlappingstid for disse to personene fra kl til kl Dette betinger at enhetsleder er tilstede ved frokost kl 08.00, og fram til kl Enhetsleder må også være tilstede fra kl til kl I utgangspunktet lar dette seg gjøre, men det er en ordning som vil være til hinder for enhetsleders deltakelse på eksterne aktiviteter. I tillegg vil det være en sårbar løsning, da det kun vil være en voksen tilstede den siste timen. Trekker man også fra den tiden som pedagogisk leder skal bruke til planlegging, vil tiden med kun assistent eller ped.leder i tillegg til enhetsleder øke med 45 min. pr dag. Erfaringsmessig vet man henting av barna starter i perioden etter kl , men løsningen er på ingen måte god. Lovverket er imidlertid meget diffust på dette området, og det henvises til at bemanningen skal være tilstrekkelig til å kunne drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf barnehagelovens 18, 5 ledd. Man vet imidlertid at enkeltbarn eller enkeltepisoder kan medføre den fulle oppmerksomhet av en voksen person, slik at problemer med tilstedeværelse hos barna kan oppstå i den siste timen fram til kl Rådmannen anser en slik løsning til ikke å være ønskelig. I behandlingen av budsjett 2009, ble det vedtatt å utrede mulig løsning med felles enhetsleder for barnehagene. Gjennomføring av alternativ 1, vil kunne få konsekvenser for dette arbeidet, da en del av administrativ funksjon allerede vil være låst til Strømmen i egenskap av å være voksen nr 2 i perioder av dagen. Rådmannen kan pr dags dato ikke påpeke hvordan dette kan ha påvirkning på den kommende utredningen, men velger å påpeke at dette uansett blir en ytterligere faktor å forholde seg til i dette arbeidet. Side 7 av 23

8 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek En reduksjon i 100% stilling for assistent, vil medføre en reduksjon i lønnskostnader på kr sosiale utgifter. Dette vil oppveie de økonomiske konsekvensene knyttet det lave søkertallet. Alt 2. Tilbud om plass til brukere i annen kommunal barnehage. Opphør av kommunal drift av Strømmen barnehage. Som det går fram av saksutredningen, er dette en løsning som økonomisk sett vil være gunstigst for kommunen. Innsparingspotensialet ved nedleggelse av avdelingen vil være betydelig, selv også om alternativet med redusert assistentstilling i 100% legges til grunn. I forbindelse med opptaket i barnehagene, er det pr dags dato ledig plass i Plassen og Øwretun for de barna som har fått plass i Strømmen, og som har en lovfestet rett til denne plassen. Gjeldende leieavtale mellom Alvdal kommune og Strømmen krets vedr leie av lokaler på Basheim, har en varighet til Som en fortsettelse av denne leieavtalen, har administrasjonen og Strømmen krets utarbeidet forslag til en ny avtale, med et års gjensidig oppsigelsestid. Oppsigelsestiden vil da være gjeldende fra barnehageårets begynnelse, dvs august. Denne avtalen er imidlertid ikke blitt godkjent av kommunestyret, og rådmannen forutsetter derfor at en oppsigelse av avtalen datert dags dato, vil gjelde fra Med andre ord, sies leieavtalen opp nå, må vi betale husleie til og med Konklusjon Rådmannen ser det som lite sannsynlig at søkingen til Strømmen barnehage vil øke i de kommende årene. Dette skyldes at brukere av barnehager, som ikke bor på Strømmen eller som kjører forbi stedet på vei til arbeid, ser dette som et tungvint alternativ i forhold til barnehagene Øwretun og Plassen. I et økonomisk perspektiv vil det være utelukket å fortsette dagens drift i Strømmen barnehage uten å foreta driftsmessige endringer. Rådmannen ser alternativ 1 som meget betenkelig. Dette alternativet vil være meget sårbart med tanke på at enhetsleder må være tilstede hver dag i perioden kl og kl I tillegg vil den siste timen være kun med en voksen tilstede. I tolkning av barnehagelovens ordlyd om tilstrekkelig bemanning, mener rådmannen at man her befinner seg i grenseland. Hva gjelder alternativ 2, ser rådmannen dette som den mest aktuelle løsningen ut ifra følgende grunner: 1. Alternativet gir den beste utnyttingen av personell og bygninger, og gir grunnlag for en langt rimeligere tjenesteproduksjon enn alt Alternativ 2 er tilpasset de alle fleste brukeres behov med tanke på lokalisering. Innstilling: Kommunestyret vedtar at kommunal drift av Strømmen barnehage opphører fra august Barn som er tildelt plass i Strømmen barnehage fra og med august 2009, og har en lovfestet rett til dette, tilbys plass i annen kommunal barnehage i Alvdal. Avtale med Strømmen kretslag om leie av lokaler til barnehage, sies opp med virkning fra Side 8 av 23

9 Sak 16/09 Møtebok for Formannskapet Sak 16/09 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/09 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I INVITASJON TIL MØTE VEDRØRENDE INTEGRERING AV FLYKTNINGER I ALVDAL Melding om vedtak sendes til IMDI Pb GJØVIK Saksopplysninger: 28 august 2008, mottok Alvdal kommune en henvendelse av Itegrerings og Mangfoldsdirektoratet, IMDI, om bosetting av flyktninger. I henvendelsen anmodes det om bosetting av totalt 30 personer i Alvdal i perioden 2009 til Det bes om at kommunen gir et svar på henvendelsen. I 2009 vil det være 8200 flyktninger som vil ha et behov for bosetting og integrering i Norske kommuner. Dette behovet er basert på: Antall personer som har oppholdstillatelse og som bor i mottak. Antall overføringsflyktninger som Norge forplikter å ta imot. Antall asylsøkere som forventes å få tillatelser som danner grunnlag for bosettinger med offentlig hjelp (jf prognoser fra UDI) I tillegg kommer familiegjenforeninger. Henvendelsen baseres på nedfelt samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids og inkluderingsdepartementet. Status så langt viser at 7 av 10 flyktninger er selvhjulpne etter fullendt introduksjonsprogram. IMDI tilbyr i tillegg dialog med kommunene for å sikre informasjon om bla tilskudd, introduksjonsprogram og norskopplæring. I etterkant av henvendelsen har det i tillegg til fortløpende dialog, vært avholdt møte mellom kommunene i Nord-Østerdal og IMDI. Møtet ble holdt på Tynset 6 oktober I dette Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 23

10 Sak 16/09 møtet ble det gitt nærmere informasjon om hvem som har behov for bosetting. Her ble det vist til at over 70% av flyktningene er enslige. Antallet enslige under 18 år er sterkt stigende og vil for 2009 passere 500 personer på landsbasis. Videre ble introduksjonsprogrammet trukket fram som nøkkelen til suksess for integreringen. Introduksjonsprogrammet består av følgende hovedpunkter: Kartlegging og kvalifisering Gi grunnleggende ferdigheter i norsk, samt innsikt i norsk samfunnsliv. Forbereder deltakerne på et aktivt yrkesliv eller motivere til utdanning. Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar lønn i form av introduksjonsstønad. Målsetting: 5 av 10 deltakere i jobb etter endt program. 7 av 10 deltakere økonomisk selvhjulpne etter endt introduksjonsprogram. Fra IMDI informeres det om følgende tilskuddsordninger for bosetting av flyktninger: Integreringstilskudd Tilskudd til norskopplæring Særskilt tilskudd for enslige mindreårige. Stimuleringstilskudd. Prosjekttilskudd Integreringstilskuddet er pr dags dato kr pr person. Dette tilskuddet skal dekke utgifter til livsopphold de 5 første årene for de bosatte. Med dette så menes kostnader knyttet til bolig, livsopphold og oppbygging / drift av kommunalt apparat tilknyttet bosettingene. Livsoppholdet dekkes gjennom introduksjonsstønad til den enkelte. Dette blir utbetalt som godtgjørelse / lønn ved deltakelse på introduksjonsprogrammet. Introduksjonsstønaden skal dekkes av integreringstilskuddet. Tilskudd for norskopplæring gis jf beskrivelse i tabell: Tilskuddsår Lav sats Høy sats År År År År År Sum Tabellen viser tilskudd til norskopplæring. Høy sats for flyktninger fra Afrika, Asia, Oseania, Øst-Europa, Sør og mellom-amerika. Lav sats sats gjelder Vest-Europa, Nord Amerika, Australia og New Zealand Kilde: Rundskriv 05/09 IMDI I tillegg gis det engangstilskudd i tillegg til integreringstilskuddet for følgende kategorier: Grunnlag Nivå Form Personer over 60 år Kr Engangstilskudd i bosettingsåret Personer med funksjonshemming Fra i bosettingsår til kr pr år i 5 år avh av grad av funk. Hemming. Side 10 av 23

11 Sak 16/09 Enslige mindreårige Kr Pr år til personen fyller 20 år Skoletilskudd Kr I tillegg til midler for ordinær minoritetsopplæring Kilde: Notat fra IMDI, møte Tynset Fra husbanken opplyses og oppfordres det til bruk av deres støtteordninger som omfatter boligtilskudd til utleieboliger, bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering, prosjekteringstilskudd samt andre tilskudd. For kommunalt ansatte som er involverte i arbeidet med bosetting og integrering, tilbyr IMDI utdanningstilbud i form av etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Hedmark. I tillegg holdes det ulike typer konferanser. Saksvurdering: Alvdal kommune har ikke hatt bosetting av flytninger siden 1994 / 95. Alt kommunalt arbeid med integrering av disse er for lengst avsluttet. Av de kommunalt ansatte som den gang var involvert i dette arbeidet, er det få som nå er ansatte i kommunen, og som kan trekke videre erfaringer og kompetanse fra den gang. Dette innbærer at hvis Alvdal kommune nå velger å si ja til bosetting av flyktninger, betinger dette at mye arbeid må gjøres fra bunnen av. Allikevel vil det være viktig å ta vare på de erfaringer og den kompetanse som finnes hos de ansatte i kommunen og hos befolkningen for øvrig. Siden det nå er gått lang tid siden forrige bosetting av flyktninger i Alvdal, er rådmannen av den klare oppfatning at det må gjøres et meget grundig arbeid for at eventuell bosetting skal lykkes. Derfor er det blitt avholdt et felles møte med nabokommuner for å synliggjøre de muligheter og utfordringer som ligger i dette. Møtet ble holdt for både politikere og administrasjon. Dette med tanke på å få en felles forståelse for det arbeidet som må til for å oppnå en vellykket integrering. I møtet ble det påpekt en rekke faktorer som er viktige for å lykkes med integreringsarbeidet. I dette møtet fikk Alvdal kommune en invitasjon til å samarbeide og dra nytte av den kompetanse som allerede finnes i nabokommuner. På bakgrunn av de foreløpige erfaringer er rådmannen overbevisst om at et integreringsarbeid i Alvdal kommune vil være krevende, men tas utfordringene på alvor, vil vi ha alle forutsetninger for å kunne lykkes. På bakgrunn av at det ikke eksisterer et operativt mottaksapparat i Alvdal, bør det gjøres visse betingelser knyttet til bosettinger av flyktninger i Alvdal. Blant annet bør bosettingen omfatte familiegrupper. Dette er grupper som til sammen vil ha flere kontaktpunkter i samfunnslivet, og således en større forutsetning for å kunne integreres. Her kan nevnes kontaktpunkter gjennom barnehage, skole, lek mellom jevnaldrede barn i tillegg til de kontakter de voksne måtte opprette gjennom språkopplæring og andre aktiviteter. For enslig vil disse kontaktpunktene totalt sett være færre enn hos en familie. Dette perspektivet på bosetting er også en klart uttrykt holdning fra IMDI, og er basert på deres erfaringer knyttet til bosettinger i landets kommuner. Til tross for at en slik holdning vil sette klare begrensinger hvem vi velger å ta imot, vil dette være et viktig prinsipp å holde ved. Det er bedre å lykkes fullt med noen få enn delvis med mange. Når det gjelder mottak av enslige, bør dette kanaliseres til kommuner der det allerede finnes befolkning av samme nasjonalitet eller som snakker samme språk. Dette vil i stor grad kunne lette integreringen av de enslige. Noe av det samme vil gjelde for enslige mindreårige. Dette Side 11 av 23

12 Sak 16/09 er svært ofte personer med en svært traumatisk bakgrunn, og en integrering av disse vil kreve et kommunalt støtteapparat som det vil være svært ressurskrevende å bygge opp. De økonomiske forhold knyttet til bosetting av flyktninger skal være basert på at de faktiske utgifter for kommunen skal dekkes gjennom statlige tilskudd. Som med all annen kommunal tjenesteproduksjon, vil det være avhengig av hvor godt kommunen klarer å utnytte tilgjengelige ressurser. De økonomiske forhold vil også knyttes til hvor stort kommunalt mottaksapparat som bygges opp i forhold til hvor mange flyktninger som bosettes. I denne sammenheng er det blitt fremmet interessante muligheter om samarbeid eller kjøp av tjenester fra Folldal kommune. Dette vil kunne være positivt med tanke på førstehånds kompetanse. I tillegg vil man unngå å bruke for store ressurser i en oppstartsfase. Det ligger da også i sakens natur at hvis vi velger vi å bosette flyktninger, bør vi bestrebe og bosette minimum 2 3 familier av samme nasjonalitet forholdsvis raskt. Uansett så bør det ikke forventes at bosetting av flyktninger skal være overskuddstiltak. Mottak og bosetting av flyktninger må være basert på en tanke om å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon, samt å legge forholdene til rette at disse menneskene kan få utvikle seg å bli en framtidig ressurs i kommunen. Et positivt vedtak om bosetting av flyktninger, vil være et vedtak som forplikter alle i Alvdal kommune, kommunalt ansatte og innbyggere for øvrig. Vi forplikter oss til å ta imot mennesker med ulike forutsetninger men med de samme rettigheter til et meningsfylt liv der de gis muligheter til personlig utfoldelse og utvikling på linje med andre innbyggere. Skal vi lykkes med det, innbærer dette en bred forankring og involvering av alle personer som vil møte disse menneskene i hverdagen. Innstilling: Kommunestyret stiller seg positiv til henvendelsen fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet, datert , og velger å bosette inntil 30 flyktninger i perioden Det forutsettes at bosetting skal være av familiegrupper. Rådmannen iverksetter arbeidet knyttet til bosetting av flyktninger. Dette arbeidet innbefatter: Sikre nødvendig kompetanse i kommunens virksomhet. Utrede økonomiske konsekvenser og innarbeide disse i kommunens budsjett. Opprette dialog med kommunens innbyggere, lag og foreninger, med tanke på involvering fra disse i det kommende integreringsarbeidet. Side 12 av 23

13 Sak 17/09 Møtebok for Formannskapet Sak 17/09 SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - LANGLEITE GNR. 12 BNR GARD 12/104 - LANGLEITE I ALVDAL, SØKER ELIN STRYPET. Arkiv: GID 12/104 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser parsell 1, M=1: Kartutsnitt som viser parsell 2, M=1: Oversiktskart som viser belligenhet, M=1:50000 Andre dokumenter i saken: REKVISISJON AV KARTFORRETNING - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GARD 12/104 - LANGLEITE Melding om vedtak sendes til Elin Strypet 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Elin Strypet søkte 29. desember 2008 om deling av sin landbrukseiendom, Langleite, gnr. 12 bnr. 104 i Alvdal. Det er ikke foretatt befaring i forbindelse med delingssøknaden, saksbehandler/administrasjonen har derimot befart eiendommen flere ganger i senere tid og mener seg godt kjent på eiendommen. Fradeling av: Setervang m/bebyggelse (Urstrømsetra) Mindre overflatedyrket parsell Ønsker å beholde seter til fritidsformål og mindre parsell overflate dyrka jord som eget forsøksfelt. Ønsker primært å selge hele resterende landbrukseiendom som en helhet. 5,5 dekar 5,5 dekar Arealoppgave over driftsenheten i dekar Bruket Parsell Parsell 1 2 Fulldyrka jord 85,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 9 5,5 Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 23

14 Sak 17/09 Produktiv skog/plantemark 450,0 Bebygd areal 10,0 5,5 Areal i alt 554,0 Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid X Bruket ligger i et område med: Gode X middels dårlige jordbruksforhold Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting Boligformål Hytte/fritidsformål X Tilleggsskog Tilleggsjord kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål X * * Elin Strypet ønsker å dele fra setereiendommen til eget fritidsbruk samt en mindre parsell på 5,5 dekar overflate dyrka jord til forsøksdyrking etc i forbindelse med gartneridrift, produksjon av eteriske oljer etc. Rest eiendommen inkludert driftssenter med bebyggelse ønskes solgt som en enhet. Elin Strypet ervervet landbrukseiendommen Langleite den 23. desember 2004 fra sin far. Formannskapet i Alvdal ga i sitt møte den 14. februar 2007 Strypet 5 års utsettelse med boplikten. Frist for oppfyllelse av boplikt ble dermed satt til 14. februar Strypet har nå fremmet søknad om deling av eiendommen, som innebærer delvis bruksrasjonalisering. Strypet er etablert med familie og bor i enebolig på Steia i Alvdal. Driveplikten anses oppfylt gjennom egen drift og bortleie. Strypet søker om å få beholde hele parsellen som utgjør setervollen som fritidseiendom. Parsellen er bevokst med skog og bærer i mindre grad preg av tidligere dyrking, men har nok vært delvis overflatedyrket tidligere. I tillegg ønsker søker å beholde en mindre parsell på 5,5 dekar overflate dyrka jord ved driftssenteret. Parsellen fremstår i dag som en egen parsell da denne er delt fra selve hovedeiendommen fysisk med riksveg 3. Omsøkte parsell ligger øst for riksveg 3. Eiendommen Langleite har vært drevet av eierne både med drift av dyrka mark og skog, dyrka marka har i tillegg delvis vært leid bort. Bebyggelsen på gårdstunet er i svært dårlig forfatning. Våningshuset på garden er slik det står ikke å anse som beboelig. Annen bebyggelse er heller ikke i slik forfatning at de er en ressurs som kan utnyttes i tradisjonell landbruksdrift. Planstatus for området der eiendommen og setra ligger er LNF (landbruks-, natur- og frilufts)- område. I dette området er spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse uten tilknytning til stedbundet næring ikke er tillatt, det samme gjelder fritidsbebyggelse. I forslaget til ny arealplan legges det ikke til grunn noen endring i formål for disse områdene. Side 14 av 23

15 Sak 17/09 Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget Jordlovens 9, omdisponering, lyder; Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Om eiendommen Eiendommen Langleite ligger mellom riksveg 3 og jernbanen ca. 1,5 kilometer nord for Langodden. Eiendommen har et relativt normalt arealgrunnlag for tradisjonelle landbrukseiendommer i området. Eiendommen har en slik størrelse at den kan egne seg som deltidsbruk, og dermed være attraktiv som bosted. Eiendommen ligger i et område hvor det kun er spredte enheter. De fleste eiendommer er bebodd. Eiendommen Langleite har ikke vært bebodd på svært lang tid, og bygningsmassen bærer preg av dette. I realiteten må det gjennomføres full restaurering eller nybygg før eiendommen kan bebos. Dersom en oppnår et salg av eiendommen som følge av slik deling, kan dette styrke bosettingen i området. En kan også se på salg av slik eiendom som tillegg til eksisterende eiendommer i drift som et grunnlag for å styrke eksisterende bosetting. Alternativet med å selge bruket som tilleggsjord Side 15 av 23

16 Sak 17/09 til bruk i aktiv drift kan være ønskelig. I og med at jorda hele tiden har vært i drift eller bortleid, så er behovet for tilleggsareal å betrakte som til stede. En er kjent med at det er ønskelig med tilgang på mer dyrka jord til bruk i drift i området. Blant annet gjennomføres det bruksutbygging og nydyrking som sannsynliggjør et slikt behov. Ut fra dette mener rådmannen at den omsøkte delingen kan ses på som et innspill også for å imøtekomme landbrukets behov for tilleggsarealer. Eller at deling gir grunnlag for nyetablering på eiendommen og fast bosetting. Om setervangen til fritidsformål Fradeling av setra vil føre til etablering av fritidseiendom i et område med spesielle interesser. Dette kan i sin tur medføre interessekonflikter både i forhold til omliggende landbrukseiendommer og tradisjonell bruk av området. Det aktuelle området er imidlertid i dag ikke i bruk til aktiv setring med mjølkeproduksjon og storfedrift. Dette kan tale i retning av fradeling av eksisterende seterbebyggelse til fritidsformål da deling ikke vil endre bruken av området i forhold til dagens bruk. I tilsvarende saker har det vært praksis der delingssamtykke er gitt, å legge til grunn nødvendig grunn til bebyggelse. Seterbebyggelsen kan innlemmes i ei tomt på 2,0 dekar som normalt må anses som ei romslig tomt til fritidsformål. Slik eiendommene i området er utformet mener en likevel at det i dette tilfellet kan være uproblematisk å benytte eiendomsgrensene slik de foreligger. I følge eiendomskart er det også usikkerhet ved de grenser som foreligger. I en eventuell deling må en legge til grunn at dette ryddes opp i. Overflatedyrket parsell. Fradeling av denne for å beholde denne til eget formål utenom tradisjonell landbruksdrift anses ikke å være i tråd med intensjonen i jordloven. Søker driver i dag ikke egen virksomhet knyttet til gartneri eller annen liknende virksomhet. Derimot er det nære familiemedlemmer som driver slik aktivitet og som sannsynliggjør et behov. Rådmannen mener disse behovene kan dekkes gjennom leie uavhengig av hvem som eier. Det vil ikke være i tråd med jordloven eller handlingsplan for landbruket i Alvdal å dele fra landbruksarealer til noe annet formål enn styrking av eksisterende landbrukseiendommer i drift i området. I Alvdal foregår det i dag også en relativt stor aktivitet innen nydyrking av jord. Dette tilsier at det er behov for, og etterspørsel etter dyrka jord i landbruket i kommunen. Det vil derfor ikke være riktig, ut fra hensynet til landbruksnæringen i området, å dele fra bolig- og/eller fritidseiendommer med et betydelig landbruksareal. For å oppnå at landbruksarealer kommer på salg kan det imidlertid være en løsning å tillate fradeling av gardstun og/eller seter til bolig eller fritidsformål. Dette innebærer i praksis at noen landbruksarealer blir omdisponert til andre formål i forbindelse med utforming av tomter ved fradeling av bebyggelse. En bør, som i andre tilsvarende saker, vurdere hva som er nødvendig tomt ut fra det som bebyggelsen krever. Rådmannen mener at en tomtestørrelse på inntil 5,5 dekar er mye, men kan forsvares ut fra de arronderingsmessige forhold samt at det ikke er annen dyrka mark eller aktiv drift av jordbruksarealer i nærområdet. Rådmannen konklusjon Siden søker ikke ser seg i stand til å tilflytte eiendommen for bosetting og drift er den omsøkte delingen et godt alternativ. Delingen vil enten bidra til styrking av gardsbruk i aktiv drift, eller sikre nyetablering for bosetting i området. Det er rådmannens mening at den omsøkte tomtestørrelsen til fritidsformål bør imøtekommes. Rådmannen mener derimot at fradeling av parsell med overflatedyrka jord ikke bør tillates. Side 16 av 23

17 Sak 17/09 Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Elin Strypet samtykke til fradeling av setervang ved Urstrømsetra på ca. 5,5 dekar fra landbrukseiendommen Langleite gnr. 12 bnr. 104 i Alvdal, til fritidsformål. 2. Alvdal kommune, formannskapet, gir ikke Elin Strypet samtykke til fradeling av parsell med overflatedyrka jord på ca. 5,5 dekar fra landbrukseiendommen Langleite gnr. 12 bnr. 104 i Alvdal, beliggende øst for riksveg 3 ved driftssenteret. 3. Det er et vilkår for delingen at resterende av eiendommens bebyggelse, jord-, skog- og utmarksarealer samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området, eller samlet som en selvstendig driftsenhet. Salget skal gi driftsmessig gode løsninger. Salg skal være gjennomført innen 1. juni Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med samfunnsinteresser i forbindelse med bosetting, og eventuell styrking av landbruksnæringa med tilleggsareal. Side 17 av 23

18 Sak 18/09 Møtebok for Formannskapet Sak 18/09 ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Arne Hoelset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/09 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: KS- Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Administrative og Tekniske bestemmelser. Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: KS - Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er utgitt av Kommuneforlaget på vegne av KS i 2008 og har to formål: Fastsette hvilke vilkår kommunen, som eier av offentlig vann- og avløpsanlegg og leverandør av tjenestene, stiller for tilknytning og bruk av anleggene. Stille krav til aktørene (rørleggere og entreprenører) for å sikre betryggende utførelse av private vann- og avløpsanlegg som tilknyttes offentlig nett. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er en videreføring av det tidligere Normalreglement for sanitæranlegg. Kommunenes Sentralforbund (KS) har i et brev av , undertegnet av administrerende direktør Olav Ullern, oppfordret kommunene til å vedta de nye abonnementsvilkårene. Kommunene i Nord-Østerdal har tidligere samarbeidet om bestemmelser innenfor vann og avløp. Dette har resultert i felles utgangspunkt for kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer og like bestemmelser for utførelse av kommunale vann- og avløpsanlegg (VA-norm) i Alvdal, Folldal, Tynset, Rendalen, Tolga og Os. Samarbeid med sikte på like abonnementsvilkår for vann og avløp er en videreføring dette samarbeidet. De nye, sentrale standardvilkår i regi av Kommuneforlaget og KS kom derfor på et beleilig tidspunkt. Prosjektgruppen for VA-samarbeid i Nord-Østerdal har foretatt en gjennomgang av Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, med sikte på å foreslå at disse tas i bruk i de respektive kommuner med de lokale tilpasninger som anses nødvendige. Gruppen har bestått av følgende personer: Arne Hoelset, Alvdal kommune Ola Løken, Rendalen kommune Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 23

19 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Per John Valle, Tynset kommune Hallvard Urset, Tolga kommune Kjell Erik Bangen, Tynset kommune Inge Ryen, Os kommune Ole Håkon Flatøy, Folldal kommune Egil Krog, Engerdal kommune Rådgiver og sekretær for gruppen har vært Terje Wikstrøm, Driftsassistansen i Hedmark Saksvurdering: Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Standard abonnementsvilkår for vann og avløp består av 2 hefter, Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser. Administrative bestemmelser tar for seg de juridiske og forvaltningsmessige forhold mellom kommunen, den enkelte abonnent og utførende rørlegger/entreprenør. Del 1 tar for seg hjemmel og virkeområde, definisjoner og overtredelse/håndhevelse. Del 2 omhandler rutiner ved søknad og godkjenning av tilknytning, mens del 3 beskriver plikter og ansvarsforhold når tilknytningen er etablert og i drift. Tekniske bestemmelser fastlegger krav til teknisk utførelse av private vann- og avløpsanlegg som tilknyttes offentlig nett. Bestemmelsene ivaretar og utfyller/konkretiserer kravene til sanitæranlegg og vann- og avløpsanlegg i plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. En slik konkretisering anses nødvendig for å ivareta kommunens interesser som eier av hovedanleggene for vann og avløp. Lokale bestemmelser: Prosjektgruppen for VA-samarbeid i Nord-Østerdal har vurdert behovet for egne lokale tilpasninger av bestemmelsene for Nord-Østerdal. En har kommet frem til at dette behovet er minimalt og at det er en stor fordel om kommunene vedtar standard abonnementsvilkår med minst mulig lokale avvik og tilpasninger. For noen av kommunene er det aktuelt med et avvik når det gjelder definisjon av grensesnittet mellom privat og offentlig del av VA-anlegget. Alvdal kommune har i sin gjeldende Forskrift om vann og avløpsgebyrer fastsatt grensesnittet mellom kommunal ledning og privat ledning: Kommunen er ansvarlig for sitt hovednett for vann og avløp, for alle kummer på hovednettet og for alt utstyr i kummer inklusive avgreninger / stoppekran for privat stikkledning. Dette avviker fra grensesnitt i KS standard abonnementsvilkår. Alvdal kommune har imidlertid svært god erfaring med eget fastsatte grensesnitt som medfører god kontroll på alle tilknytningspunkter på kommunens ledningsnett og at utstyr / kraner har god nok kvalitet. (Svært mange vannlekkasjer på nettet finnes på avgreninger og kraner til private stikkledninger) Det anbefales derfor at forskriftens grensesnitt også gjøres gjeldende for abonnementsvilkårene. Hjemmelsgrunnlag for abonnementsvilkårene: Abonnementsvilkår for vann og avløp er ikke forskrift eller bestemmelser kommunen fastsetter som myndighetsutøver. Abonnementsvilkårene er derimot bestemmelser kommunen gir i egenskap av eier av hovedanlegg og distribusjonsnett for vann og avløp, og er derfor mer å betrakte som leveringsbestemmelser. Abonnementsvilkårene vil være en del av avtaleforholdet mellom kommunen og den enkelte vann- og/eller avløpsabonnent. Saker i henhold til reglementet behandles i henhold til dette, og er for eksempel ikke underlagt forvaltningslovens bestemmelser for saksbehandling. Side 19 av 23

20 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek I denne forbindelse vises til Norsk Vanns database VA-jus, skrevet av advokatfirma Haavind Vislie AS, side 449: I utgangspunktet foreligger det en viss adgang, både i kraft av eier av det ledningsnett som forsyner abonnentene med vann og borttransporterer deres avløp, og i kraft av leverandør av de samme varer og tjenester, til å sette vilkår for bruken av disse varene og tjenestene, selv om man er i en monopolstilling. Generelt har norske domstoler erkjent det praktiske behov for at standardvilkår i en del tilfelle kan bli en del av partenes avtale på en enkel måte, og har inntatt en pragmatisk holdning til spørsmålet om slike vilkår er vedtatt eller ikke. Det er ikke nødvendig at abonnenten uttrykkelig har vedtatt vilkårene ved å underskrive erklæring eller bestillingskort, men han bør gjøres oppmerksom på at det finnes slike vilkår og hvor de i så fall er å få tak i. Domstolene kan sette urimelige vilkår til side etter avtaleloven 36. Virkeområdet: Abonnementsvilkårene vil gjelde kun for de som er tilknyttet kommunale vann- og/eller avløpsanlegg. De vil ikke gjelde for de som er tilknyttet private anlegg. Vilkårene vil gjelde i sin helhet for alle framtidige abonnenter. For eksisterende abonnenter på vedtakelsestidspunktet er det noen begrensninger på gyldigheten av vilkårene: De administrative bestemmelser vil gjelde fullt ut med unntak av søknadsplikt (pkt. 2.2) når det gjelder nåværende anlegg der det ikke foretas vesentlige endringer, og krav om avstand på 4 meter fra kommunal ledning til bygning (pkt. 3.4) når det gjelder nåværende bebyggelse. De tekniske bestemmelser knyttet til oppføring av anlegg vil gjelde bare for følgende punkter: Krav til overhøyde på 90 cm mellom topp kommunal ledning i tilknytningspunktet og laveste innvendige avløpsåpning (for eksempel kjellersluk). Hvis overhøyden er mindre enn 90 cm må det installeres sikring mot tilbakeslag, f.eks. pumpe. Krav om tilbakeslagssikring for å hindre tilbakesug av forurenset væske via privat vannforsyningsledning til kommunalt ledningsnett. Dette kan f.eks. omfatte melkeanlegg og drikkevannsanlegg for dyr. For disse punkter har bestemmelsene dermed tilbakevirkende kraft. De tekniske bestemmelsers krav knyttet til drift og vedlikehold av anleggene vil gjelde fullt ut så langt de passer. Kommunens ansvar som anleggseier: Med klimaendringer og hyppigere ekstremvær blir det mer aktuelt å fordele risiko og ansvar ved tilbakeslag og oversvømmelser på grunn av store vannmengder i avløpssystemet. Dette er tydeliggjort i de nye standard abonnementsvilkårene. I tråd med senere dommer, bl.a. i høyesterett, er det lagt opp til at kommunen fraskriver seg objektivt ansvar (ansvar uavhengig av skyld) i slike tilfeller, og tar på seg ansvar kun hvis det fra kommunens side er utvist uaktsomhet. Fordeler med felles abonnementsvilkår: Forslaget innebærer tilnærmet likelydende abonnementsvilkår for kommunene i Nord-Østerdal, basert på sentrale standardvilkår fra KS. Dette gir flere fordeler for de ulike aktører innenfor området: Side 20 av 23

21 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek VA-sektoren vil stå fram som mer enhetlig med likelydende abonnementsbetingelser. Abonnenter og utførende firmaer (rørleggere og entreprenører) vil lettere kjenne seg igjen i de ulike kommuner, og bestemmelsene vil være lettere å forsvare. Oppdaterte og likelydende abonnementsvilkår for hele regionen vil gi mer riktig kvalitet på de private, tekniske installasjoner og på tjenestene generelt. Mer rasjonell saksbehandling og utførelse, noe som gir billigere anlegg og tjenester. Bedre muligheter for utveksling av kompetanse og erfaring mellom kommunene. Informasjon til abonnenter, rørleggere og entreprenører: Det er informert om forslaget i lokalpressen, og forslaget har vært lagt ut på kommunens servicekontor i perioden Abonnenter, rørleggere og entreprenører er gjennom denne informasjonen oppfordret til å gi kommentarer og synspunkter på til forslaget. Det har ikke kommet inn kommentarer innen satte frist. Det planlegges et informasjonsmøte for rørleggere og entreprenører når abonnementsvilkårene er vedtatt. Det planlegges også en informasjonsbrosjyre om VA-tjenestene til abonnentene, og her vil det bli informert nye bestemmelsene. Saken er forelagt rådmannen som ikke har noen anmerkninger. Innstilling: 1. Alvdal kommunestyre vedtar KS - Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, administrative og tekniske bestemmelser, som gjeldende i Alvdal kommune. 2. Alvdal kommunestyre vedtar følgende avvik fra standard abonnementsvilkår. Grensesnittet mellom kommunal ledning og privat stikkledning følger samme definisjon som vedtatt i gjeldende Forskrift om vann og avløpsgebyrer under kapitel Rådmannen gis fullmakt til å gi dispensasjon fra abonnementsvilkårene når særlige grunner taler for det (jf pkt. 1.7 i de administrative bestemmelsene). 4. Abonnementsvilkårene trer i kraft fra Fra samme dato oppheves tidligere leveringsvilkår/sanitærreglement. Side 21 av 23

22 Sak 19/09 Møtebok for Formannskapet Sak 19/09 TRYGT HJEM FOR EN 50-LAPP Arkiv: C14 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: KOMMUNALT BIDRAG TIL "TRYGT HJEM FOR EN 50-LAPP" Melding om vedtak sendes til Hedmark fylkeskommune, Fylkeshuset, 2300 HAMAR Saksopplysninger: Alvdal kommune mottok 12. november 2008 brev fra Hedmark fylkeskommune med anmodning å bidra med en andel på kr til ordningen Trygt hjem for en 50-lapp. Trygt hjem for en 50-lapp er en ordning initiert av Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Ungdom i aldersgruppa betaler en egenandel på kr 50 for drosje-/busstransport hjem etter arrangementer og lignende. Ordningen bekostes for øvrig av Hedmark fylkeskommune. Alle kommunene i fylket er med på ordningen fra Ordningen ble først innført i Fjellregionen. I følge Hedmark fylkeskommune er ordningen på grunn av økende popularitet også blitt mer kostbar. Dersom ordningen skal kunne bestå på samme nivå som på slutten av 2008, må derfor også kommunene bidra. Anmodning om å bidra med kr er derfor sendt alle kommunene i fylket. Søknaden ble for Alvdal kommunes del behandlet i budsjett Det ble ikke innvilget støtte til ordningen i den sammenheng. I ettertid har saken blitt behandlet av de andre kommunene i Hedmark, og disse har vedtatt støtte til ordningen med unntak av Folldal kommune. Saksvurdering: Anmodingen om bidrag til ordningen Trygt hjem for en 50-lapp, ble i Alvdal behandlet i budsjett Saken ble imidlertid ikke gjenstand for debatt, og det ble heller ikke satt av midler til ordningen i budsjett Det har vært ønske om en nærmere drøfting av saken i regionrådets arbeidsutvalg med sikte på å avklare praksis i fjellregionen med evt fellesbevilgning, nivå på kommunebevilgninger Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 23

23 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek etc. Dette lot seg ikke gjøre før budsjettbehandlingen i kommunene. Rådmannen i Folldal har i eget brev til Hedmark fylkeskommune 24. desember 2008 tatt opp spørsmålet om i hvilken grad merutgiftene skal fordeles på kommunene og hvorvidt kostnadene skal fordeles flatt uavhengig av faktisk bruk, folketall etc. Etter ny drøfting i regionrådets arbeidsutvalg, er en enig om at kommunene nå hver for seg må ta stilling til anmodningen slik den foreligger. Så langt undertegnede har oversikt, har ingen av kommunene i regionen lagt beløpet det er anmodet om inn i sitt budsjett. Med unntak av Folldal, har imidlertid kommunene i etterkant bevilget kr til ordningen. Saken vil imidlertid bli drøftet i regionrådet senere ut fra intensjon om en fellesholdning fra regionen. Fra vår region er det også fremsatt ønske om at hjemtransport fra Røros må inngå i ordningen. Rådmannen ser det som uheldig at Alvdal kommune ikke bidrar til støtte i saken. Ordningen er i seg selv å betrakte som meget god, ikke minst i et forebyggende perspektiv. Innstilling: Formannskapet bevilger kr som kommunal egenandel i ordningen Trygt hjem for en 50-lapp i Bevilgningen innarbeides i budsjettjustering 1. Side 23 av 23