Kompetanseutfordringer i maritim næring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseutfordringer i maritim næring"

Transkript

1 Kompetanseutfordringer i maritim næring Kritisk masse og gratispassasjerproblemer Erik W. Jakobsen, Menon 31. mai 2004 Innhold: 1. Innledning 2 2. Tilbud og etterspørsel etter maritim driftskompetanse 3 4. Den maritime næringens kompetanseutfordringer 9 5. Sjømannskap som kompetansemessig økosystem Kritisk masse i maritim utdanning Gratispassasjerproblemet i overgangen fra utdanning til skip Sammendrag og konklusjon 18 Kilder 21 1

2 1. Innledning Shipping er Norges eneste globale 1 kompetansenæring 2. Det er ikke den eneste globale næringen; gjødsel, metall og treforedling er andre eksempler. Det er heller ikke den eneste kompetansebaserte; det gjelder også næringer som IKT, petroleum og finans. Men det er ingen andre næringer i Norge som er både globale og kompetansebaserte. Siden kompetanse er den viktigste innsatsfaktor (ressurs) for mange maritime bedrifter, og siden individene som besitter kompetansen er lite mobile, er bedriftene avhengige av å drive virksomheten fra land hvor maritim kompetanse er tilgjengelig til en konkurransedyktig pris. Det innebærer at tilgangen på relevant kompetanse av høy kvalitet også i fremtiden er nødvendig for at Norge skal fortsette å være et attraktivt vertsland for maritime bedrifter. Med bakgrunn i at Regjeringen har som ambisjon at Norge fortsatt skal ha ene ledende rolle innen kvalitetsskipsfart internasjonalt, er det av nasjonal interesse å sørge for at maritim kunnskap utvikles og spres i et tilstrekkelig omfang. Formålet med prosjektet er å analysere utfordringer i systemet for sjømannskompetanse i den maritime næringsklyngen. Mer spesifikt er formålet å drøfte hvor viktig denne kompetansen er, om det finnes en kritisk masse av norske sjøfolk som er nødvendig for å tilføre den maritime næringen tilstrekkelig med driftskompetanse fra skip og flyttbare innretninger, og om det finnes andre mekanismer som kan skape svikt i kompetansesystemet. Rapporten er organisert på følgende måte: I første kapittel presenteres utvikling og status for tilbud av og etterspørsel etter sjøfolk på globalt, europeisk og nasjonalt nivå. Tre faser i kompetansesystemet vektlegges; rekruttering til maritim utdannelse, overgangen fra skole til skip, og til sist overgangen fra skip til landbaserte jobber. Deretter benyttes data fra tidligere gjennomførte forskningsprosjekter til å belyse hvilke 1 Med global menes her at markedet er integrert på verdensbasis. Den normale indikatoren på markedsintegrasjon er at prisen er tilnærmet lik over hele verden og at en prisendring ett sted vil føre til prisendringer andre steder også. Dette gjelder for flere av shipping-segmentene og langt på vei for maritime tjenesteytere som meglere, banker og forsikringsselskaper og klasseselskaper. Det er imidlertid også viktige unntak. For Norges del er sannsynligvis offshore det viktigste unntaket. 2 Med kompetansebasert mener vi at kompetanse (kunnskap, ferdigheter og holdninger) er den viktigste innsatsfaktor i bedriftenes aktiviteter. Viktighet kan gis to tolkninger. Den strategi-faglige tolkningen er at en innsatsfaktor er viktigere jo mer den påvirker bedriftens kostnader og inntekter. En mer pragmatisk og målbar definisjon er at viktighet måles som innsatsfaktorens andel av totale kostnader. 2

3 kompetansemessige utfordringer den maritime næringen i Norge står overfor. I neste kapittel drøfter jeg hvilken betydning driftskompetanse fra skip har for den landbaserte delen av den maritime næringen. To begreper står sentralt; økosystem og kritisk masse. I det avsluttende kapitlet diskuterer jeg hvorvidt det er grunn til å tro at det er en form for systemsvikt som gjør at tilbudet av sjøfolk blir mindre enn hva som er optimalt for næringen som helhet. 2. Tilbud og etterspørsel etter maritim driftskompetanse Det globale bildet I 2000 ble det beregnet at total etterspørsel etter sjøfolk på verdensbasis var i overkant av 1,2 millioner, hvorav offiserer. (BIMCO/ISF 2000) Underskudd av offiserer tilsvarte i 2000 ca. 4 prosent av den totale arbeidsstyrken, mens for andre kategorier ble det identifisert et overskudd tilsvarende 27 prosent av arbeidsstyrken. Mangelen på offiserer ble anslått å øke til 12 prosent, tilsvarende , frem til Det er med andre ord god tilgang på ufaglærte sjøfolk, mens tilgangen på yrkes- og høyskoleutdannede er mindre. Dette kommer jeg tilbake til i neste kapittel. fig. 1. Økende underskudd av offiserskompetanse globalt Offiserer Estimert avvik mellom tilbud og etterspørsel globalt Andre sjøfolk (50 000) Avvik 2000 Avvik 2010 ( ) 3

4 Det europeiske bildet De siste 20 årene har både EU-flåten og antall sjøfolk med statsborgerskap i EU vært i nedgang. Antall sjøfolk med EU-statsborgerskap som arbeider om bord på EU-flaggede skip utgjør om lag , en nedgang på 40 prosent sammenlignet med 1985 (St.meld.nr. 31). I 2001 la Europakommisjonen frem et dokument omhandlende utdanning og rekruttering av sjøfolk som adresserte dette. Arbeidet viste at også tilgangen på sjøoffiserer har vært klart synkende. EU har i allerede i dag underskudd av offiserer, og det blir anslått at dette vil øke til allerede i (St.meld. nr. 31) I EU trekkes det et klart skille mellom offiserer og resten av besetningen. EUs oppfatning er at til tross for lønnsforskjeller mellom EU-borgere og andre, er rederiene tilsynelatende mer innstilt på å ansette EU-offiserer av flere årsaker som omfatter sikkerhetshensyn, type skip og tekniske standarder om bord og kulturelle forhold (St.meld.nr. 31). EU mener at mangelen på sjøfolk med statsborgerskap i EU kan få dramatiske konsekvenser. Velutdannede sjøfolk betyr sikker navigasjon, effektiv drift, godt vedlikehold av skipene og et redusert antall ulykker og havforurensing. Spesielt på bakgrunn av hensynet til miljø og sikkerhet er EU bekymret over nedgangen i antall høyt utdannende sjøfolk. EU ser også nedgangen som en trussel mot den landbaserte industrien med behov for praktisk sjømannskunnskap (St. meld. nr. 31). Det ser med andre ord ut til at utfordringene oppleves relativt likt i Norge som i de andre EUlandene. 3 For å styrke sysselsettingen i sektoren og stimulere rekrutteringen, har kommisjonen fremmet forslag til ulike tiltak (Bulletin EU ). Det anbefales å styrke opplæringstilbudet, bedre arbeids- og levevilkårene om bord, øke støtte til forskning og bruk av opplysningskampanjer. I tillegg oppmuntres medlemslandene til å utnytte mulighetene for redusert skattlegging og sosiale avgifter slik EUs støtteregler åpner for. En anbefaling om utarbeiding av et bemanningsdirektiv er foreløpig ikke blitt fulgt opp (St.meld.nr. 31). 3 Utvidelsen av EU 1. mai i år har til en viss grad endret situasjonen. Polen og de baltiske landene er blant de lavtlønnsland som rederier i vesteuropeiske land har rekruttert sjøfolk fra. Når disse nå er en del av EU, har tilgangen på billig arbeidskraft innenfor EU blitt større. Dette reiser imidlertid nye utfordringer, som lønnsdiskriminering og forsikrings- og trygderettigheter. 4

5 EU ser på maritim utdanning som nøkkel til å forbedre konkurransedyktig og bidra til høyere sikkerhets- og miljøstandarder til sjøs. EU ser det som nødvendig at de nasjonale utdanningssystemene reviderer sine undervisningsprogrammer og at de eksisterende nasjonale maritime utdanningssystemer i større grad harmoniseres. Det blir også pekt på konsentrasjon om færre læresteder for derved å oppnå bedre ressursutnyttelse og økt kvalitet i utdanningen. EU vil også gjøre en innsats for å lette adgangen til offisersstillinger i handelsflåten for personer som allerede forut er kvalifisert, dvs offiserer på fiskefartøy og tidligere flåteoffiserer. (St.meld.nr. 31). EU s State aid guidelines har i følgende Sjöfartens analys institut research (2003) styrket rekrutteringen til skipsfart. For eksempel har hollandske sjøfolk økt med 33,8% fra 1996 til 2001 (Sjöfartens analys institut research, 2003). Det norske bildet Det er tre hovedaktører i det sivile maritime utdanningssystemet; videregående utdanningsinstitusjoner, tekniske fagskoler og høyskoler. I tillegg har Forsvaret en sertifikatgivende utdanning på sjøkrigsskolen. Det er i dag 24 skoler som tilbyr videregående opplæring og/eller teknisk fagskole med maritime linjer, hvorav 14 tekniske fagskoler har linjer for maritime fag og fiskerifag. Maritime sertifikat kan oppnås enten yrkesfaglig eller gjennom allmennfaglig vei. Yrkesfaglig utdanning består av to år videregående skole, to år som lærling og to år teknisk fagskole. Etter lærlingeperioden får kandidatene fagbrev, mens man blir uteksaminert som kadett etter avsluttet teknisk fagskole. Allmennfaglig retning består av studiekompetanse etterfulgt av maritim høyskole og praksis. De maritime utdanningsveien beskrives i figur 2. For yrkesfaglig utdanning ( år) viser Maritimt Forum til at ca 30 prosent av inntaket i VK I forsvinner ut av utdanningsløpet frem til bestått fagprøve. Hovedårsaken er at en ikke blir kvalifisert til læreplass eller at en slutter VKI før skoleslutt (ca 25 prosent). Av de som får utstett fagbrev, er det ca 80 prosent som søker videre til maritim teknisk fagskole (MTF). Frafallsprosenten i MTF har vært høy (ca 40 prosent), men blir redusert til ca 15 prosent ved at kandidater tar ny eksamen på senere tidspunkt. Totalt sett vil dermed ca 50 prosent av de som starter på videregående utdanning uteksamineres som kadetter fra tekniske fagskoler. 5

6 fig. 2. Maritime utdanningsveier Kilde: Opplæringskontoret for maritime fag Nord I 1999 analyserte Maritimt Forum behov for sjømannskompetanse. Det ble pekt på at en offisersstab med høy gjennomsnittsalder kombinert med et forestående generasjonsskifte på landsiden, ville øke etterspørsel etter kompetanse fra sjø, og dermed øke behovet for nyutdannede. Det ble anslått at hvis næringen i perioden tok inn ca 1100 lærlinger og kadetter årlig frem til 2005 ville en kunne klare nødvendig fornyelse av den norske offisersstammen innen år 2008 (Maritimt Forum). Med utgangspunkt i situasjonen i 1999 med en markert økning i rekruttering hadde Maritimt Forum positive utsikter for dette. Rekrutteringen har derimot utviklet seg negativt etter Figur tre viser utviklingen i antall lærlinger tilknyttet de fire maritime opplæringskontorene. Maritimt opplæringskontor Sør/Vest Norge, som står for halvparten av læreplassene, kan melde om en fortsatt nedgang for 2003 og en utflating for (Auestad, 2004). I følge Odd 6

7 Magne Skei i Norges Rederiforbund er nedgangen fra 1999 og frem til i dag næringsdrevet i den forstand at den er tilpasset det antall læreplasser næringen til enhver tid kan tilby. fig. 3. Antall lærlinger tilknyttet de fire maritime opplæringskontorene synker Lærlinger Basert på prognosene for rekrutteringsbehov fra Maritimt Forum og statistikk over lærlinger fra opplæringskontorene er det mulig å se nærmere på dagens situasjon. Som vist over er frafallsprosenten fra inntak i læreperioden til uteksaminert kadett ca 35 prosent. Det vil dermed uteksamineres ca 310 kadetter i Inntaket av lærlinger for 2004 antas å ligge på ca 350. Dermed vil sum lærlinger og kadetter for 2004 være ca 660. fig. 4. Yrkesfaglig utdanning 7

8 Videregående VK1 + VK2 Lærling 2 år Teknisk Fagskole 2 år 100% 75% 70% 56% 48% Bestått fagprøve Kadett Antallet over er relativt langt unna behovet beskrevet i Maritimt Forums analyse fra 1999 referert over. Det er dermed et spørsmål om det er nok tilstrømming til maritim utdanning for å dekke behovet på sjøen og i landbasert virksomhet. Som påpekt ovenfor mener Odd Magne Skei i Norges Rederiforbund at det ikke er evnen til å tiltrekke seg elever og studenter som er problemet, men antall tilgjengelige læreplasser, med andre ord at det er rederiene selv som representerer flaskehalsen. Årsakene til dette drøftes i kapittel 6. Et viktig tiltak for å møte næringens kompetanseutfordring er Stiftelsen Norsk Maritim Kompense (kompetansefondet) som ble etablert i I revidert statsbudsjett for 2003 ble det, med virkning fra 1. juli 2003, vedtatt at de rederier som er omfattet av nettolønnsordningen for passasjerferger i NOR og den nye nettolønnsordningen for offshorefartøyer og bøyelastere i NOR skal innbetale et beløp på kr. 470,- pr. ansatt pr. måned til fondet. Fondet skal arbeide for kompetansehevings- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. I statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt at ordningene skal videreføres også i (Norges Rederiforbund, 2004) I maritim høgskole har søkerantallet og den generelle kvaliteten gått ned år for år. En er nå nede på et årlig inntak på litt i overkant av 100 studenter hvorav kun 5 prosent på maskinteknisk utdanning (Høgskolen i Tønsberg er den eneste som i dag tilbyr maskinteknisk maritim utdanning på høyskolenivå). De usikre mulighetene for kadettplass og begrensede karrieremuligheter i næringen er sannsynlige årsaker til denne utviklingen. 8

9 4. Den maritime næringens kompetanseutfordringer Kompetanseinnholdet i den maritime næring er bredt og omfattende; sjørett, forsikring, finans, økonomi, skipsteknologi, IT, navigasjon, logistikk, organisering og politikk er alt sammen relevante fagfelt. Allikevel oppfattes fremdeles driftskompetanse fra skip, det vil si sjømannskap, som en form for kjernekompetanse for næringen som helhet. I den norske næringen er det vanlig å skille mellom erfaring fra tre områder; utenriksfart, innenriksfart og offshore. Skip i utenriksfarten er kjennetegnet ved en relativt liten andel underordnede nordmenn, men relativt høy andel norske offiserer. Skip som går langs norskekysten har i hovedsak norske ansatte, også i underordnede stillinger. 4 Mange av disse forblir i underordnede stillinger i hele yrkeskarrieren, fordi opprykksmulighetene er begrensede. For at bedriftene i den norske maritime næring skal være internasjonalt konkurransedyktige, er de avhengige av relevant kompetanse til konkurransedyktig pris. Dette krever at bedriftene er i stand til å rekruttere motiverte medarbeidere, at disse har relevant utdannelse, at individene anvendes på områder og i bedrifter hvor de er mest produktive og at kompetansen videreutvikles gjennom hele karrieren. I prosjektet European Maritime Benchmark ble det dokumentert at den norske næringen henger etter land som Nederland og Tyskland på flere områder relatert til kompetanse. (Jakobsen et al, 2003). For eksempel bruker norske bedrifter mindre av sin omsetning på kompetanseutvikling, og de tilbyr i mindre grad interne kurs og støtte til etterutdanning. Bedriftene i den norske næringen er derimot mer tilbøyelige enn hollandske og tyske bedrifter til å rekruttere ansatte fra konkurrenter. Dessuten ansetter de i høy grad nyutdannede for å styrke sin egen kompetanse. Prosjektet dokumenterte også at den kanskje største styrken ved den norske næringen er koblingen og dynamikken bedriftene i mellom. Kunnskap utvikles og spres raskt på tvers av bransje- og bedriftsgrenser, noe som fører til en oppgradering av kompetansenivået i hele næringen. Allikevel er det liten tvil om at den maritime næringen i Norge har et rekrutteringsproblem. Det kom også godt til syne i prosjektet Det regionale maritime Norge som ble gjennomført i I prosjektet ble 730 maritime bedrifter intervjuet om kompetansesituasjonen i næringen. fig. 5. Kompetansegap i den maritime næringen i Norge 4 Skip innen offshore på norsk sokkel har i hovedsak både norske offiserer og underordnet mannskap og utgjør den største gruppe skip med norsk bemanning. 9

10 Viktighet av og tilgang på faglært og høyt utdannet arbeidskraft i den maritime næringen Høyt utdannet arbeidskraft Skipsdesignere Verft Maritime tjenester God tilgang Svært viktig Utstyrsleverandører Rederier Faglært arbeidskraft Maritime tjenester Skipsdesignere Rederier Utstyrsleverandører Verft 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Datagrunnlag: Det regionale maritime Norge (se Hervik og Jakobsen, 2002) Figur 5 viser at bedriftene i næringen opplever et betydelig gap mellom tilgang på- og viktighet av maritim fagkompetanse. Figuren viser hvor stor andel av bedriftene innenfor ulike deler av næringen som mener at henholdsvis faglært og høyt utdannet arbeidskraft er svært viktig og hvor mange prosent som mener at tilgangen på disse former for kompetanse er god. 5 Det er interessant at det er verft som i størst grad vektlegger faglært kompetanse, mens rederiene legger størst vekt på høyt utdannet arbeidskraft. Det er også blant verftene at gapet mellom tilgang og viktighet på faglært kompetanse er aller størst. Mens mer enn 80 prosent mener at denne type kompetanse er viktig, er det kun 3 prosent som oppfatter tilgangen på faglærte som god. Det er imidlertid viktig å påpeke at dataene ble samlet inn i 2002, i en situasjon hvor arbeidsledigheten var lav og hvor de fleste verft fremdeles hadde skip i produksjon. Dataene skiller heller ikke mellom ulike former for maritim fagkompetanse. Med andre ord er sveisere, maskinister og styrmenn i samme gruppe. Utstyrsprodusenter opplever også et betydelig gap, mens rederier, 5 Det er problematisk å bruke en slik skala til å vurdere om det er reelt underskudd av kompetanse. Til det kreves en annen metodikk, for eksempel å undersøke ledige stillinger, arbeidsledighetsdata og nyrekruttering. Imidlertid gir undersøkelsen av opplevd tilgang og viktighet interessant innsikt om relative forskjeller, både mellom bransjer i næringen og mellom regioner. 10

11 skipsdesignere og maritime tjenesteytere ser ut til å ha bedre samsvar mellom behov og tilgang. fig. 6. Tilgangen på arbeidskraft i maritim næring Andelen av maritime bedrifter som mener at tilgangen på høyt utdannet, faglig og ufaglært arbeidskraft er god 30 % Høyt utdannet Faglært Ufaglært 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Rederier Utstyrsleverandører Maritime tjenester Verft Skipsdesignere Datagrunnlag: DRMN, 2002 (541 respondenter) Tilgangen på ufaglært arbeidskraft ser ikke ut til å være noe problem. For alle maritime sektorer er det færre bedrifter som mener at ufaglært arbeidskraft er svært viktig enn at tilgangen er god med andre ord motsatt av situasjonen for faglært arbeidskraft. Figur 6 viser hvordan maritime bedrifter vurderer tilgangen på høyt utdannet, faglært og ufaglært arbeidskraft. Alle de maritime bransjene mener at det er bedre tilgang på ufaglært arbeidskraft enn på høyt utdannet og faglært. Skipsdesignerne skiller seg spesielt ut. Kun 5 prosent av dem mener at tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft er god, mens nesten ¼ av dem mener at tilgangen på ufaglært arbeidskraft er god. Kun 9 prosent av skipsdesignerne uttrykker at tilgangen på ufaglært arbeidskraft er liten. Også for rederier og maritime tjenesteytere Verftene er minst fornøyd med tilgang på arbeidskraft generelt, men også blant disse bedriftene oppfattes tilgangen på ufaglært arbeidskraft som langt bedre enn for faglært og høyt utdannet. Hovedinntrykket er dermed at det er maritim-faglig kompetanse som er mangelvare i næringen, både fordi den oppfattes som viktigst og fordi tilgangen er dårligst. fig. 7. Forskjeller i kompetansebehov mellom regionale maritime næringer 11

12 Hvor viktig ulike typer arbeidskraft er i utvalgte regioner Vestf/Busk/Telem Oslo/Akershus Viktighet av høyt utdannet arbeidskraft Viktighet av faglært arbeidskraft Møre og Romsdal Viktighet av ufaglært arbeidskraft Nord-Norge 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 Arbeidskraft er relativt lite mobil. Det betyr at tilbud og etterspørsel etter ulike typer kompetanse bør balansere i ulike deler av landet. Figur 7 viser at det er store regionale forskjeller med hensyn til hvor viktig ulike typer arbeidskraft er. I figuren har jeg trukket frem fire regioner som representerer ytterpunktene med hensyn til kompetansebehov. Oslo/Akershus og Vestfold/Buskerud/Telemark fremstår som akademiske regioner, hvor høyt utdannet arbeidskraft vurderes som viktigst. Disse regionene domineres av utenriksrederier, avanserte tjenesteytere og teknologibasert utstyrsproduksjon. Møre og Romsdal, en skipsindustriell klynge, er mer fagbasert. Det er for øvrig også bedrifter i Møre og Romsdal som opplever det største gapet mellom viktighet og tilgang på maritim-faglig kompetanse. I Nord-Norge er også faglært arbeidskraft viktig, men denne regionen skiller seg ut fra de andre ved å tillegge ufaglært arbeidskraft stor betydning. En naturlig implikasjon som kan trekkes av dette er at utdanningstilbudet bør differensieres, lokaliseres og tilpasses behovene i de enkelte regionene. Dette gjelder både nautisk fagutdanning og annen maritimt orientert fagutdanning. I prosjektet European Maritime Benchmark (Jakobsen et al, 2003) ble viktighet, tilgang og kvalitet på maritim kompetanse i Norge sammenlignet med tilsvarende i Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Figur 5 viser svært få forskjeller mellom landene i vurderingen av hvor viktig faglært og høyt utdannet arbeidskraft er for maritime bedrifter. 6 Forskjellene er betydelig større med henblikk på tilgang. Bedriftene i 6 Spørsmålene i de to prosjektene, Det regionale maritime Norge og European maritime Benchmark, var svært like, og skalaen gikk fra 1 til 4 i begge. Den tilsynelatende forskjellen i vurderingen av tilgang på arbeidskraft skyldes at i sistnevnte prosjekt ble svaralternativene 3 og 4 12

13 Nederland er minst fornøyd med tilgangen på både faglært og høyt utdannet arbeidskraft. Den norske næringen kommer bedre ut, særlig med tanke på tilgang på høyt utdannet arbeidskraft til tjenestebedrifter (rederier og maritime tjenesteytere). Dette stemmer godt med resultatene fra Det regionale maritime Norge (figur 3). fig. 8. Sammenligning av viktighet og tilgang på kompetent arbeidskraft i fem europeiske maritime næringer The Netherlands United Kingdom Availability and importance of skilled labour for manufacturing companies Norway Germany Denmark 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Good availability High importance Availability and importance of highly educated labour for service companies The Netherlands United Kingdom Denmark Norway Germany 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Good availability High importance Datagrunnlag: European Maritime Benchmark. Figurer fra Attracting the winners (Jakobsen et al, 2003). 5. Sjømannskap som kompetansemessig økosystem Kunnskap utvikles og spres i et komplekst samspill innad i- og mellom bedrifter og andre aktører i næringsmiljøer. Med maritim kompetanse tenker man først og fremst på sjømannskap driftskompetanse på skip selv om andre typer kompetanse også er viktig for næringen. Rederiene forsyner resten av det maritime miljøet med skipsfartskompetanse i form av sjøfolk og sjøoffiserer som går på land senere i karrieren. Strømmene av individer fra skolebenk og studiesteder, via drift om bord på skip og tilbake til landbaserte jobber kan beskrives som et kompetansemessig økosystem: Sjøfolk utdannes på maritime yrkesskoler, fagskoler og høyskoler og får lære- og kadettplasser på norske skip. Etter en del år på skip tar de med seg kompetansen til andre jobber, for eksempel verft, rederihovedkontorer, skipskonsulenter, bank/forsikring, forskning slått sammen til god tilgang, mens i Det regionale maritime Norge, er kun svaralternativ 4 referert til som god tilgang. 13

14 Losvesenet og Sjøfartsdirektoratet. På den måten tilfører de kunnskap og erfaringer som ellers ikke ville tilflytt det maritime miljøet. For at økosystemet skal fungere kreves det at det faktisk er strømmer av sjøfolk og sjøoffiserer som velger å forlate skipene for å ta jobber i land. Disse behøver ikke nødvendigvis å være norske, men det er mindre sannsynlig at for eksempel portugisere og filippinere vil velge å bosette seg i Norge enn at nordmenn vil gjøre det. Det er vanskelig å si hvor mange personer det må dreie seg om per år for at det kompetansemessige økosystemet skal virke over tid, men Maritimt Forum anslår at det i et normalår de siste årene har vært ca 200 sjøfolk som har gått over til landbasert virksomhet. Viktige spørsmål for det kompetansemessige økosystemet er: 1) Finnes det en nedre grense en kritisk masse for omfanget av sjøfolk for at økosystemet skal fungere? Hvilke mekanismer er det i så fall som skaper denne nedre grensen, og er Norge over eller under denne i dag? 2) Eksisterer det andre former for systemsvikt som gjør at kvaliteten eller omfanget av økosystemet ikke blir effektiv? Disse to spørsmålene drøftes i det påfølgende. 6. Kritisk masse i maritim utdanning En problemstilling som ofte reises i diskusjoner om kunnskapsutfordringen i den maritime næring er om strømmen av ungdom fra utdanning til skip og tilbake igjen på land i ferd med å falle under et kritisk nivå. For å kunne svare på dette spørsmålet må man ha klart for seg hva man mener med kritisk masse. I en teknisk forstand dreier begrepet kritisk masse seg om at et fenomen må være av en viss størrelse for å kunne opprettholdes. For eksempel må en flyplass eller en bro ha en kritisk masse av brukere for at den skal være lønnsom. Store udelbare kostnader gir typisk opphav til kritisk masse-problemer. Martimt Forum (Vekst med vilje, 2004) definerer kritisk masse på følgende måte: Kritisk masse beskrives som den nedre grense for å kunne opprettholde en forsvarlig norsk maritim utdanning gjennom yrkesfaglig løp (teknisk fagskole) og allmennfaglig løp (høgskole) samt å tilføre det norske maritime kluster nødvendig fremtidig maritim kompetanse til fortsatt å kunne betrakte Norge som en sjøfartsnasjon. Av sitatet fremgår det at Maritimt Forum både knytter ideen om kritsk masse i maritim kompetanse til utdanningsinstitusjonene og til kompetansebehovet i den maritime 14

15 næringen. Etter min mening er begrepet mest fruktbart med henblikk på utdanningsfasen i kompetansesystemet. Kritisk masse-begrepet er fruktbart med henblikk på utdanning fordi det er store faste kostnader knyttet til utdanning; i kjøp av utstyr, i utdannelse av lærere og i fagmiljøene på utdanningsinstitusjonene. Det betyr at hvis elev-/studentgrunnlaget blir for lavt, vil det ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i nytt utstyr og i lærere. Dermed blir det vanskelig å opprettholde fagmiljøer av kritisk størrelse. Det er imidlertid viktig å merke seg at kritisk masse kan ligge på svært forskjellig nivå på kort og lang sikt. På kort sikt er nivået for kritisk masse gitt av eksisterende organisering av maritim utdanning. Med 14 tekniske fagskoler og tre maritime høyskoler er det grunn til at omfanget av elever og studenter allerede har falt under kritisk nivå. I Skipsfartsmeldingen (Stortingsmelding nr 31, 2004) foreslår Regjeringen en kraftig konsolidering av maritime utdanningsinstitusjoner. Dette vil føre til at kritisk masse i maritim utdanning blir redusert i takt med nedskaleringen og integreringen. Hvis det kreves større grad av spesialisering mellom utdanningsinstitusjonene, vil det også bidra til å redusere kritisk masse. I motsatt retning trekker den teknologiske utviklingen. Fordi teknologien blir stadig mer avansert og spesialisert, vil det bli behov for større investeringer i utstyr, mer spesialiserte lærere og større fagmiljøer. På en del områder er det sannsynligvis fornuftig med europeisk samarbeid og spesialisering for å oppnå kritisk masse. Etter min mening er det vanskeligere å se relevansen av kritisk masse-begrepet i senere ledd i det kompetansemessige økosystemet i overgangen fra utdanning til skip og fra skip til land. Tvert i mot virker det mer sannsynlig at kompetansegevinsten gradvis avtar med antall sjøfolk som går i land. 7 Imidlertid mener jeg at overgangen fra utdanning til skip er kjennetegnet ved et gratispassasjerproblem. 7. Gratispassasjerproblemet i overgangen fra utdanning til skip Ovenfor har jeg argumentert for at det er grunn til å tro at det kan være fruktbart å tenke på strømmen av ungdommer som går inn i maritim utdanning, jobber på skip og senere finner landbaserte jobber innenfor maritim sektor kan forstås som et kompetansemessig økosystem. Dette systemet har et svakt ledd i overgangen fra teknisk fagskole/maritim høyskole til kadett. Til tross for det lave antall høyskoleutdannede har kadetter hatt (og har fremdeles) problemer med å få sertifikatgivende fartstid for å løse laveste sertifikat (1-6 måneder). Mens man for lærlingene har kommet noenlunde i mål med læreplasser 7 Uttrykt mer presist er det sannsynlig at marginalgevinsten av sjøfolk som går i land er positiv, men fallende. 15

16 (ca /år) så har ikke næringen hatt samme interesse for kadettene som etter 2 års offisersutdanning har de teoretiske kunnskaper til høyeste sertifikat. Dette problemet kom tydelig til syne på Høyskolen i Vestfolds maritime konferanse 29. april Både ansatte og studenter på høyskolen uttrykte stor bekymring om muligheten for å få kadettplasser etter endt studietid. Det kan være flere årsaker til at læreplassene er lettere å fylle enn kadettplassene. Karoline Vinsrygg i Norges Rederiforbund mener at noe av forskjellen kan tilskrives at læreplasser har eksistert i mange år og er godt innarbeidet i næringen. Kadettsystemet er av nyere dato og ble innført etter Reform 94. Noe av forklaringen kan derfor være knyttet til mangel på informasjon og tradisjon. Vinsrygg fremhever også at det oppfattes som mer forpliktende å engasjere kadetter enn lærlinger. Lærlingene skal tilbake på land, mens de fleste kadettene trolig ønsker fast jobb på skipene de jobber. En tredje årsak er at læreplassene er betydelig subsidiert av myndighetene. Både den opplevde forpliktelsen og manglende subsidiering er relevante gratispassasjerproblemet som diskuteres i dette kapittelet. I tillegg til at mangelen på kadettplasser selvfølgelig er et problem for dem det gjelder, er også mangelen uheldig for næringen som helhet, siden kadettplasser er nødvendig for å utvikle de fremtidige norske offiserene som den norske maritime klyngen vil være avhengig av for å kunne videreføre en konkurransedyktig maritim klynge med basis i Norge. En viktig årsak til mangelen på kadettplasser er at overgangen representerer et gratispassasjerproblem 8 : Rederiene, som skal betale for kadettene, vil i utgangspunktet kun ta hensyn til sine egne kostnader og gevinster når de skal vurdere å engasjere kadettene. Deres alternativ er å ansette kadetter eller ferdig utdannede sjøoffiserer fra andre land eller å kapre offiserer fra konkurrentenes skip. Dette blir normalt billigere, og det er liten 8 En gratispassasjer er en aktør som bruker et gode uten å betale for det. Folk som sniker på trikken er bokstavelig talt gratispassasjerer, men de innebærer sjelden noe gratispassasjerproblem. At noen er gratispassasjerer er bare et problem hvis det fører til at et gode ikke blir produsert eller at det blir produsert i for liten mengde. Det ville være tilfelle hvis inntektene fra bruken av godet var for små til å dekke produksjonskostnadene. En mer presis formulering av et gratispassasjerproblem er som følger: En situasjon er kjennetegnet ved et gratispassasjerproblem hvis handlinger som er individuelt rasjonelt å velge, leder til utfall som ikke er kollektivt optimale. Sagt på en annen måte innebærer et gratispassasjerproblem at enkeltindivider mangler insentiver til å gjøre det som er best for «gruppen» totalt sett. Med gruppen menes to eller flere aktører som har felles interesser i et gode eller en ressurs. 16

17 grunn til å tro at resultatet blir dårligere. Den positive gevinsten som kadettene i fremtiden vil representere for hele det maritime miljøet blir sannsynligvis ikke tatt med i rederienes vurdering. Den næringsøkonomiske gevinsten (og sannsynligvis nasjonaløkonomiske gevinsten) av kadettene er med andre ord større enn den bedriftsøkonomiske. Hvis dette resonnementet er riktig, eksisterer det en form for markedssvikt som næringen og myndighetene bør forsøke å rette opp. Det eksisterer i dag flere offentlige virkemidler for å opprettholde en betydelig mengde sjøfolk. Nettolønn og refusjonsordninger for sjøoffiserer er virkemidler som åpenbart gjør det mer attraktivt å rekruttere norske kadetter. Det er også mulig å subsidiere kadettplassene direkte, noe som for eksempel gjøres gjennom høyere refusjonssatser. Det nylig opprettede kompetansefondet som er beskrevet tidligere i rapporten, er ment å ha en slik rolle. 17

18 8. Sammendrag og konklusjon I denne rapporten har jeg drøftet hvilke utfordringer maritim næring står overfor knyttet til det kompetansemessige økosystemet som sjøfolk representerer. Systemet består av tre hovedledd; i) utdanning (videregående, teknisk fagskole og høyskole); ii) arbeid på skip (læreplass, kadettplass, underordnet stilling og offisersstilling); og iii) arbeid på land (i rederier, verft, utstyrsprodusenter, maritime tjenesteytere, los- og kystvesen og direktorat). For å sikre tilstrekkelig med driftskompetanse fra skip til landbasert maritim virksomhet, er næringen avhengig av et tilstrekkelig antall sjøfolk, som igjen forutsetter et visst antall elever/studenter under utdanning. Siden det er frafall i alle stegene i systemet (utfordring 2 i figuren; se også figur 3 ovenfor), er det behov for å rekruttere et langt større antall elever og studenter enn det antall som er nødvendig for å opprettholde et tilstrekkelig omfang av driftskompetanse i den landbaserte næringen. I dag opplever maritim næring i de fleste europeiske land at det er vanskelig å rekruttere ambisiøse og flinke ungdommer til næringen (utfordring 1 i figuren). Dette kan ha mange årsaker, men to kilder til rekrutteringsproblem er ganske sikkert at maritim næring sliter med et imageproblem som en solnedgangsnæring og at karrieremulighetene i næringen ikke er tilstrekkelig attraktive. Kampanjen som i våres (2004) har pågått i regi av Maritim Næring vil forhåpentligvis styrke kunnskapen og oppmerksomheten om maritim næring, og det planlagte trainee-programmet i regi av Norges Rederiforbund bør også kunne øke næringens attraktivitet for nyutdannede. fig. 9. Utfordringer i det maritime kompetansesystemet 1) Utfordringer i rekruttering av elever/studenter som følge av svakt image og begrensede karrieremuligheter 2) Frafall/avgang i alle ledd og overganger Utdanning Skip Jobb på land Potensiell systemsvikt: 3) Kritisk masse i utstyr, fagmiljøer og lærerutdanning Potensiell systemsvikt: 4) Gratispassasjerproblem i finansiering av kadettplasser 18

19 De beskrevne utfordringene knyttet til rekruttering og frafall kan være alvorlig nok, men representerer ikke noe systemsvikt. De er snarere uttrykk for konkurranse i næringens faktormarkeder og viktige bidrag til dynamikk og fleksibilitet i næringslivet. Det finnes imidlertid to andre utfordringer som har karakter av markedssvikt. Begge kan potensielt føre til at antall sjøfolk i den maritime næringen i Norge blir lavere enn hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den ene formen for systemsvikt (utfordring 3 i figuren) dreier seg om at det finnes kritisk-nivåer på utdanningsstedene og at det ikke vil være økonomisk forsvarlig å opprettholde fagmiljøer og investere i moderne teknologisk utstyr når elev-/student-antallet kommer under et visst nivå. Imidlertid kan dette kritisk masse-problemet reduseres betraktelig ved å redusere antall utdanningssteder og øke spesialiseringen mellom de gjenværende. På spesielt avanserte området hvor den kritiske massen ligger svært høyt, vil et europeisk utdannings- og forskningssamarbeid være naturlig. Den andre potensielle systemsvikten ligger i overgangen mellom utdanning og arbeid på skip. Fordi den viktigste gevinsten av å utvikle norske sjøoffiserer er deres kompetansebidrag i land-baserte jobber, har rederiene begrensede incentiver til å finansiere kadettplasser; rederiene bærer kostnadene, men oppnår bare en liten del av gevinsten. Sagt på en annen måte er landbaserte maritime bedrifter og offentlige etater gratispassasjerer på opplæringen av sjøoffiserer. Dette er prinsipielt sett samme problem som man står overfor i hele utdanningssektoren og er en viktig årsak til at utdanning normalt finansieres av det offentlige. Spørsmålet er hva slags grep som er best egnet til å løse gratispassasjerproblemet. Nettolønn og refusjonsordninger for sjøoffiserer er virkemidler som åpenbart gjør det mer attraktivt å rekruttere norske kadetter, men det er også mulig å subsidiere kadettplassene direkte. Det nylig opprettede kompetansefondet som er beskrevet tidligere i rapporten, er ment å ha en slik rolle. Utfordringene i kompetansesystemet henger sammen. Hvis gratispassasjerproblemet ikke løses, vil det bli vanskelig for nyutdannede å få kadettplasser og sertifikater. Det vil trolig øke frafallet både under og etter studier. Hvis det vedvarer, vil det også svekke rekrutteringsgrunnlaget til tekniske fagskoler og høyskoler, fordi karrieremulighetene i næringen blir mer usikre. Dette vil på sin side svekke muligheten til å oppnå kritisk masse på utdanningsstedene og føre til forvitring eller nedskalering av disse. Det er derfor viktig at næringen og myndighetene i fellesskap diskuterer totaliteten i kompetanseutfordringene og leter etter helhetlige løsninger. Av de fire beskrevne utfordringene er det kun kritisk masse- og gratispassasjerproblemet som gir effektivitetsmessige argumenter for offentlig støtte. Avslutningsvis vil jeg imidlertid presisere at myndighetene også kan ha andre begrunnelser for å gi gunstigere rammevilkår for næringsvirksomhet. Distriktshensyn er det mest åpenbare av disse. Innenriksfarten i Norge foregår langs hele kysten og bidrar til å opprettholde 19

20 infrastruktur og sysselsetting i mange lokalsamfunn. Nettolønn eller andre former for arbeidssubsidiering kan være virkemidler for at dette bidraget skal fortsette. 20

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs

Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Deres ref. Arkiv / Saksnr. Oslo BCC / 26. april 2012 Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs Det vises til Nærings-

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN For å kunne være verdens ledende maritime nasjon skal norsk maritim næring til enhver tid ha medarbeidere på sjø og land med optimal kompetanse og til konkurransedyktig kostnad.

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS MARITIMTFORUM Statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo 11. april 2012 Deres ref. 201200268 FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS Vi takker for invitasjonen, datert 15. februar

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet?

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Håkon Høst 21.09.2011 Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Den norske pleie- og omsorgssektoren som case Kompetansestudien Økt kunnskap og erfaringsutveksling om sammenhengen mellom

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Y KURS. ÅRSBERETNING 2004 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

Y KURS. ÅRSBERETNING 2004 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse Y KURS ÅRSBERETNING 2004 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > De 10 største bidragsyterne til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse Color Line

Detaljer

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Tilknytning til maritim utdanning/maritime yrker 1. Kryss av ved det faget du har tatt utdanning i: 1. Matros 53% 2. Motormann 46% 3. Skipselektriker

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland På kompetansejakt i Europa? Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy for å fremme mobiliteten i Europa Et praktisk nettverk: Informasjon

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Fagskolen som kvalifiseringsform «Teknisk fagskole er ikke i første rekke en skolebygning

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7.

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. mars Foredragets grunnlag Forskning på utdanning og rekruttering til

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Mandat: Med bakgrunn i drøfting av status og dagens kompetansetilbud i regionen og sett i forhold til forventet utvikling i regionens

Detaljer

We power the world of work

We power the world of work We power the world of work The Human Age gir utfordringer Fokusér på din kjernevirksomhet.så skal vi fokusere på vår! Mia Holmaas, Regiondirektør Manpower Vest Helge Tvedt, Regionsjef Experis Engineering

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor. MARKOM2020 «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.» St. prop 1S 2013, 1.3.3 Gjennom MARKOM2020 er utviklingen av høyere

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Med GANN mot nye mål

Med GANN mot nye mål Med GANN mot nye mål Vårt mål er å være den fremste faglige utdanningen nasjonalt for unge som velger en framtid innen maritim virksomhet Historien... 1947 - Unge Sjømenns Kristelige Forening (USKF) stiftes.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Maritim strategi Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Arve Kambe Stortingsrepresentant, Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen HAUGESUNDSKONFERANSE N

Detaljer