Y KURS. ÅRSBERETNING 2004 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

Transkript

1 Y KURS ÅRSBERETNING 2004 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

2 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > De 10 største bidragsyterne til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse Color Line AS Fjord Line AS Eidesvik AS Solstad Shipping AS Simon Møkster Shipping AS Knutsen OAS Shipping AS OSM Ship Management AS Trico Supply ASA Farstad Shipping ASA Bourbon Offshore Norway AS Rederiene betalte i 2004 kr. 470 pr. ansatt pr. mnd. til stiftelsen. FORSIDEBILDE Rederilogo i luen kommer fra Det Stavangerske Dampskibsselskab

3 Årsberetning 2004 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE Kompass for opplæring og rekruttering Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble opprettet i 2003, og har som formål å øke rekrutteringen av norske sjøfolk. Stiftelsen gir også bidrag til kompetanseheving og HMS-tiltak. Godt bidrag til en stor og viktig snuoperasjon Den viktigste jobben for Norsk Maritim Kompetanse er å bidra til at det opprettes flere opplæringsstillinger om bord på norske fartøy. Etter første driftsår kan stiftelsen vise til gode resultater. Ypperlig for rederiene Solstad Shipping AS er blant rederiene som har flest opplæringsstillinger på sine fartøy. Dette er en svært god ordning, vi får mange flinke folk om bord, sier administrerende direktør Lars Peder Solstad. Fordelaktig med maritim utdanning Det er flere veier å gå for å ta maritim utdanning, enten det nå gjelder i maskin eller på dekk. Studenter som tar maritim høyskoleutdanning, stiller ekstra sterkt. Stort behov for maritim kompetanse på land Det finnes mange muligheter for videre karriere i landbaserte yrker når tiden til sjøs er over. Behovet for folk med høy maritim kompetanse er stort, sier sjøfartsdirektør Rune Teisrud. Mange bidrag til spennende prosjekter Hovedmålet for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse er å bidra til flere opplæringsstillinger om bord, men stiftelsen gir også penger til tiltak innen HMS og økt rekruttering. Styrets beretning Regnskap Revisors beretning

4 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 4

5 Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse KOMPASS FOR OPPLÆRING OG REKRUTTERING Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble etablert 23. oktober 2003 etter vedtak i Stortinget. Stiftelsen forvalter et fond til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt rettet mot opplæring til sjøs. ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 5 Stiftelsen gir tilskudd til opplæringsstillinger for norske lærlinger, norske kadetter under opplæring til sertifikatklasse 4 eller 3 og norske junioroffiserer under opplæring til sertifikatklasse 2. For å få tilskudd til lærlinger og kadetter er det en forutsetning at det etableres opplæringsplasser som gir kvalifisert opplæring til henholdsvis fagbrev og sertifikater. I alt ble det bevilget kroner til opplæringsstillinger i I tillegg til tilskudd til opplæringsstillinger er også en del av stiftelsens budsjett øremerket til aktiviteter og tiltak som kan øke rekrutteringen til yrket, og til tiltak som fremmer helse, miljø og sikkerhet. For 2004 ble det bevilget i alt kroner til disse formålene. Stiftelsen krever inn og forvalter et bestemt beløp pr. ansatt i de rederier som er omfattet av nettolønnsordningene for passasjerferger registrert i NOR og nettolønnsordningene for offshorefartøy og bøyelastere i NOR. Beløpet for 2004 var satt til kr. 470,- pr. ansatt pr. måned. Også rederier som ikke er omfattet av nettolønnsordningene, kan søke om støtte fra Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. STORTINGSVEDTAKET FOR OPPRETTELSEN AV STIFTELSEN Stortingsvedtaket som lå til grunn for opprettelsen av stiftelsen, lyder som følger: Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga. Stortinget ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga. I 2004 forvaltet stiftelsen tilsammen kroner. Nettolønnsordningene Nettolønnsordningene går ut på at rederiene får tilbakebetalt skattetrekk, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for visse grupper sjøfolk. Ordningene er innført for å øke rederienes motivasjon til å ansette norske sjøfolk. Tildelingskriterier Alle rederier som har opplæringsstillinger som gir rett til tilskudd, har rett til å søke om tilskudd fra stiftelsen. Det gis kun tilskudd til opplæring som skjer om bord. Tilskudd tildeles hvert halvår, og søknadsfristen er henholdsvis 1. august for første halvår, og 1. februar for annet halvår. Det må benyttes eget søknadsskjema for å søke om tilskudd. Stiftelsen har utarbeidet en plan for hvem som kan få tilskudd. Mer informasjon om dette fås ved henvendelse til stiftelsens sekretariat i Norges Rederiforbund.

6 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 6 ANTALLET LÆRLINGER OG KADETTER ble redusert fra 2001 til 2003, men viser en markant økning fra 2003 til Lærlinger Kadetter

7 Styrelederen GODT BIDRAG TIL EN STOR OG VIKTIG SNUOPERASJON Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse kan se tilbake på det første driftsåret med en god porsjon optimisme. Vi ser at våre tiltak hjelper. Resultatene viser at det faktisk er flere nå enn tidligere som benytter vår ordning til opplæringsstillinger om bord. Det er viktig for at Norge fortsatt skal være en skipsfartsnasjon, sier stiftelsens styreleder Roald Mørkesdal. ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 7 Den aller viktigste jobben for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse er å få rederiene til å opprette flere opplæringsstillinger om bord på norske fartøy. Etter at vi har vært i drift i ett år, viser tallene en positiv utvikling. Vi registrerer at stadig flere oppretter opplæringsstillinger. I 2004 ble det opprettet praksisplasser om bord i norske skip for 425 lærlinger og 301 kadetter. Det er en økning på henholdsvis 13 og 23 prosent. Dette viser at stiftelsen fungerer etter sin hensikt, sier Mørkesdal. Han er også glad for at stiftelsen gir tilskudd til norske junioroffiserer under opplæring. Dette vil føre til at disse blir mer konkurransedyktige, sier han. STORT BEHOV Styrelederen understreker behovet for at det opprettes mange slike opplæringsplasser. Fortsatt får prosent av dem som tar maritim utdanning, ikke praksisplass. Hvis de skal komme videre i karrieren sin, må de ha praksis. Det er faktisk avgjørende for norsk maritim utdanning at rederiene er seg sitt ansvar bevisst og bidrar til at flere får en opplæringsstilling om bord, sier Mørkesdal. Han understreker hvor viktig det er å kunne utnytte kunnskapen som ligger i vår kultur som sjøfartsnasjon mens det fortsatt er ungdommer som ønsker å gå i sine forfedres fotspor. IVARETAR MILJØET Mørkesdal mener rederiene selv bør ha interesse av å opprette slike stillinger. Dette er en god ordning for rederier og sjøfolk, både sosialt og økonomisk. All erfaring viser at folk blir værende i det rederiet der de får sin opplæring. Rederiet klarer dermed å sikre seg god og stabil arbeidskraft. Folk blir flasket opp med rederiets holdninger og kultur, og dette har stor verdi for alle parter. Dessuten er disse opplæringsstillingene et tillegg til grunnbemanningen. Dermed kan arbeidsbyrden bli mindre på den faste staben, i alle fall etter hvert, sier Mørkesdal. LANGSIKTIGHET ER NØDVENDIG Næringen er opptatt av at politikerne sørger for langsiktighet og forutsigbarhet, og at rammebetingelsene er til å leve med. Opprettelsen av Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse er et viktig skritt i riktig retning. Med dette har politikerne gitt ett av de siste årenes få konkrete og håndfaste signaler om at de ønsker å satse på norsk maritim kompetanse. Det handler jo ikke bare om norske skip, det handler også om dem som skal arbeide i den landbaserte maritime næringen i fremtiden. Norge er en betydelig aktør når det gjelder kompetanseintensive leveranser, som for eksempel navigasjonssystemer, fortøyningsutstyr og annet utstyr for skipsfartsindustrien, avslutter Mørkesdal. Kort tid etter at dette intervjuet ble gjennomført, døde styreleder Roald Mørkesdal. Han visste at han led av en alvorlig sykdom, men ønsket at dette intervjuet skulle trykkes. Roald Mørkesdal gikk bort 1. april Praksisplasser Mangel på praksisplasser til sjøs har vært et problem for kandidater som ønsker å gjøre en karriere til sjøs. For å imøtekomme dette behovet ble Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse opprettet i Stiftelsens formål er å stimulere opplæring og rekruttering. Stiftelsens inntekter utgjør et beløp på kr. 470,- pr. ansatt pr. mnd. Beløpet innbetales til rederier som er omfattet av nettolønnsordningene for offshorefartøyer og bøyelastere i NOR-registeret, samt passasjerskip i NOR i utenriksfart.

8 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 8 JOBB SOM PASSER FOR MEG! Som kadett følger Otto Leidland matrosenes arbeid om bord på dekk. I stille perioder er han på brua og lærer om navigering. Jeg har fått oppfylt mine forventninger så langt, og har en veldig interessant jobb. Dessuten får jeg reist rundt i verden og sett meg omkring. Dette er en jobb som passer for meg, sier Leidland. Han har utdannelse fra Høgskolen Stord-Haugesund, der han tok bachelorgraden i nautikk våren I sommerferiene jobbet jeg hos Solstad Shipping, der jeg også har hatt opplæringsstillingen. Nå har jeg inne en søknad om sertifisering hos Sjøfartsdirektoratet, og jeg håper å mønstre på som styrmann når den er i orden, sier Leidland. Solstad Shipping AS har mange opplæringsstillinger. De er vant til å tilrettelegge praksisplasser for sånne som oss. Vi blir tatt godt imot, og det var kjekt å komme om bord, sier Otto Leidland.

9 Rederi og kadett YPPERLIG FOR REDERIENE! Ordningen med tilskudd til opplæringsplasser om bord er veldig bra! Vi betaler inn vårt bidrag med glede, sier administrerende direktør Lars Peder Solstad i Solstad Shipping AS. ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 9 Rederiet har 57 opplæringsstillinger fordelt på sine 32 båter. Av et mannskap på 830 er 640 nordmenn. Vi synes det er verdifullt å ha mange nordmenn om bord. Det handler om å beholde en kultur og videreføre en god tradisjon for vårt rederi, sier Solstad. VIKTIG FOR NYREKRUTTERING Han mener at alle rederier har et ansvar for å sørge for nyrekruttering av norske folk til sjømannsyrket. Det er ikke viktig bare for bemanningen om bord, men også for rekrutteringen til landbaserte stillinger. Det er behov for maritim kompetanse i stillinger både hos Sjøfartsdirektøren, i losvesenet og hos virksomheter som leverer utstyr til vår næring. Vår opplæring kommer dermed hele næringen til gode, og vi som driver rederiene, har et spesielt ansvar her, mener Solstad. ALLE FÅR JOBB Hvert år tar Solstad Shipping inn 16 reform-94-lærlinger, i tillegg til 8 10 kadetter, og har drøyt 50 lærlinger om bord i sine skip til enhver tid. Rederiet gir også sommerjobb til 8 høyskolestudenter og 8 fagskolestudenter. Lærlingene, som enten jobber i maskin eller på dekk, blir rekruttert gjennom det maritime opplæringskontoret. I et karriereløp til sjøs har fagbrev som matros eller motormann også en verdi i seg selv. FLINKE FOLK Opplæringskontoret gjør en grundig vurdering av alle søkere. Vi får hyggelige og flinke folk om bord, og har stor glede av ordningen. Selvfølgelig må vi bruke ressurser på å legge forholdene til rette slik at vi etablerer gode opplæringsstillinger. Men vi får til gjengjeld mange flinke folk som absolutt bidrar om bord. Dette er en styrke og svært nyttig for oss, understreker Solstad. Han forteller at alle lærlinger får fast jobb om bord etter endt læretid. ETABLERT I 1964 Solstad Shipping ble etablert av kaptein Johannes Solstad i Skudeneshavn i I løpet av de første 10 driftsårene kjøpte og driftet rederiet 14 skip. I dag består flåten av 32 skip, og blir utvidet med ytterligere 7 skip i løpet av Vi driver all vår virksomhet innen offshore, der vi har 40 prosent av aktiviteten i norske farvann. Ellers opererer vi blant annet i Middelhavet, i Mexicogolfen og i Vest-Afrika, forteller Solstad. Opplæringsstillinger I 2004 bevilget Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse totalt kroner til opplæringsstillinger. I alt fikk 92 rederier støtte til opplæringsstillinger i første halvår og 110 i annet halvår. I første halvår fordelte tilskuddene seg på 654 lærlinger, 220 kadetter og 126 junioroffiserer. I annet halvår fordelte tilskuddene seg på 832 lærlinger, 279 kadetter og 237 junioroffiserer. Utfordring å finne praksisplasser Det er en rekke næringer med behov for maritim kompetanse med sertifikater. Det er imidlertid en utfordring å finne praksisplasser for kadetter, og det uteksamineres ikke nok kandidater i forhold til måltallene eller samfunnets behov for maritim kompetanse. (Fra St.meld. nr. 31)

10 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 10

11 Maritim utdanning FORDELAKTIG MED MARITIM HØYSKOLEUTDANNING Studenter med maritim høyskoleutdanning har gode muligheter til å få jobb i landbaserte maritime virksomheter når de har seilt noen år. Mange vil naturlig nok slå seg til ro på land når de har stiftet familie. Med akademisk bakgrunn stiller de sterkt i konkurransen om de landbaserte jobbene, sier dekan Harald Westhagen ved Høgskolen i Vestfold. ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 11 Høgskolen i Vestfold er en av fire institusjoner for maritim høyskoleutdanning her i landet. Skolen har tre studieretninger innen maritime fag: bachelor i skipsfart og logistikk, bachelor i nautikk og bachelor i marinteknisk drift. For å komme inn på studiene stilles det krav til full studiekompetanse, som man får enten ved å ta treårig allmennfaglig studieretning på videregående skole, eller ved å ta fagskoleutdanning og tilleggskurs i matematikk og fysikk. FAGSKOLEUTDANNING Studentene kan enten ta videregående skole med allmenne fag og så gå videre på høyskole, eller de kan ta grunnkurs, videregående kurs og fagskolen. Vi har grunnkurs innen henholdsvis elektrofag og mekaniske fag. Studentene kan gå videre innen sjøfartsfag eller skipsteknisk drift før de får lærlingtid ombord. Deretter kan de komme tilbake til oss og gå 2 år på fagskolen, og så kan de gå videre på høyskolen, forklarer rektor Jan Erik Sørensen ved Tønsberg Maritime Fagskole. OPPLÆRINGSPLASSER ER MANGELVARE Studenter som tar bachelor i nautikk eller marinteknisk drift ved en av de maritime høyskolene, kan gå videre i opplæringsstillinger som kadett på dekk eller i maskin. Imidlertid er det mange som ikke får praksisplasser etter endt utdanning. Det er et stort minus, fordi studentene må ha praksisplasser for å få sine sertifikater og dermed kunne stige i gradene. Jeg skulle ønske rederiene kunne etablere langt flere slike praksisplasser. Det er svært viktig, slik at den maritime sektoren får den arbeidskraften det er behov for, sier dekan Harald Westhagen på Høgskolen i Vestfold. Han håper etableringen av Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse vil resultere i en betydelig økning av praksisplasser. NYTT STUDIETILBUD Høgskolen i Vestfold har imidlertid også studietilbud til folk som ikke har ambisjoner om en arbeidsplass til sjøs. Vi har utviklet et bachelorstudium i skipsfart og logistikk som utdanner folk til landbaserte yrker. Logistikk, eller læren om effektive materialstrømmer, blir mer og mer viktig. Vi knytter det sammen med økonomi i maritim sammenheng. Det er en god kombinasjon som etterspørres i mange rederier, meglerhus, hos havneopeatører og andre aktører i de landbaserte næringene, forklarer Westhagen. Det maritime utdanningstilbudet i Norge Det finnes to utdanningsveier å gå i Norge for dem som vil gjøre en karriere til sjøs. Den praktisk rettede veien går gjennom fagskolen, og den mer teoretisk rettede går gjennom høyskolen. "Fagskolemodellen" er den mest benyttede blant unge i dag. Kandidatene har normalt bakgrunn fra yrkesrettet videregående skole, og søker seg gjerne inn i fagskolen etter å ha oppnådd fagbrev som matros/motormann. "Høyskolemodellen" tilbys normalt kandidater som har treårig allmennfaglig studieretning fra videregående skole. En fagskolekandidat kan bli høyskolekandidat ved å ta spesialtilpassede tilleggskurser. For mer informasjon om de forskjellige maritime utdanningsmuligheter vises til informasjon fra utdanningsmyndighetene, det maritime skoleverket og de maritime opplæringskontorene.

12 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 12

13 STORT BEHOV FOR MARITIM KOMPETANSE PÅ LAND En stor del av dem som jobber i Sjøfartsdirektoratet, har fartstid fra norske fartøy. Mange av våre arbeidsoppgaver krever en type kompetanse man opparbeider seg om bord. Det gjelder for eksempel arbeid med sertifisering og godkjenning, sier sjøfartsdirektør Rune Teisrud. ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 13 Sjøfartsdirektøren mener det er viktig å etablere ordninger som Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Ordningen er med på å bidra til økt rekruttering av norske sjøfolk, også til landbaserte næringer. Innen enkelte landbaserte maritime næringer er det viktig å ha maritim erfaringskunnskap i bunnen, forklarer Teisrud. REKRUTTERER MANGE Sjøfartsdirektoratets mål er å bidra til å sikre sjøfolks kompetanse og velferd, og medvirke til å trygge liv, helse og fartøy. I tillegg skal direktoratet bidra til at skipsfarten er en miljøvennlig transportform, og det skal også være en pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og ivareta kontroll og tilsyn. Dette er omfattende oppgaver som i stor grad krever spesialkunnskap man bare kan tilegne seg om bord på skip. Vi rekrutterer et betydelig antall fagpersoner fra rederiene, sier sjøfartsdirektøren, som selv har lang fartstid til sjøs. ARBEID PÅ LAND Sjøfartsdirektøren påpeker at det finnes gode muligheter for arbeid på land, når karrieren til sjøs er over. Det bør ungdom være klar over. Det er jo slik at de fleste etter hvert ønsker å få seg en jobb på land, i alle fall når de stifter familie og får barn. Derfor er det viktig at de kjenner til at det finnes gode muligheter for jobb med den utdanning og erfaring de kan opparbeide seg i den maritime næringen. Både vi her i Sjøfartsdirektoratet, i sjøforsikringsselskapene, i klasseselskapene, i lostjenesten og i teknologimiljøene har behov for folk med høy maritim kompetanse, sier Teisrud. TILSYN, KONTROLL OG SERTIFISERING Hvert år utfører Sjøfartsdirektoratet bl.a. i underkant av 3000 sertifikatbesiktelser og rundt 500 uanmeldte tilsyn, i tillegg til en rekke revisjoner i rederiorganisasjoner og om bord på skipene, og det foretas revisjoner hos klasseselskapene. I tillegg behandles mer enn saker i forbindelse med personlige sertifikater til seilende offiserer. Dessuten fører direktoratet tilsyn med den maritime utdanning, både i Norge og i utlandet, hvor norske redere henter offiserer. For oss er det viktig å rekruttere norske sjøfolk til disse jobbene. De har kjennskap til systemene og kulturen. Maritim kunnskap og erfaring er også viktig i tilknytning til både internasjonalt og nasjonalt arbeid med utvikling av et tidsriktig maritimt regelverk for å bidra til økt sikkerhet, understreker Teisrud. Han oppfordrer rederiene til å benytte alle de mulighetene som finnes for å rekruttere norske offiserer og mannskap. Dette har stor betydning for hele den landbaserte norske maritime næringen, sier sjøfartsdirektør Rune Teisrud. Sysselsetting i maritime næringer I alt er ca personer direkte sysselsatt i maritime næringer. En stor del av disse virksomhetene er lokalisert i distriktene. Dette er bedrifter som verft og utstyrsindustri, og virksomheter innen maritim tjenesteyting, som for eksempel megling og losvesen. Norsk kompetanse viktig I alle europeiske skipsfartsland er det en økende bekymring for den fremtidige tilgang på kvalifiserte offiserer om bord på båtene. For å lykkes i den maritime konkurranse er det derfor viktig å videreutvikle kompetansen i det maritime Norge. (Fra St.meld. nr 31)

14 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 14

15 Øvrige bidrag MANGE BIDRAG TIL SPENNENDE PROSJEKTER Stiftelsens hovedoppgave er å bidra til at antallet opplæringsplasser om bord øker. I tillegg er en del av stiftelsens budsjett øremerket til andre tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Totalt bevilget stiftelsen millioner kroner til slike prosjekter i ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 15 Det er viktig å arbeide målbevisst med rekrutteringsaktiviteter, og stiftelsen har derfor gitt økonomisk støtte til skoleskipene Sjøkurs og Gann, og til de maritime opplæringskontorene. Disse kontorene koordinerer praksisplasser for lærlinger og kadetter. Det er videre gitt bidrag til Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordaland og til koordineringsgruppa for Stavanger Offshore og Maritime Forums informasjonsarbeid overfor skoler. Informasjonstiltakene når fram til mange aktuelle skoler og rådgivere, og dette er viktig for rekrutteringen til både maritime og petroleumstekniske stillinger. Stiftelsen har også gitt bidrag til arrangementet Grimstad og havet, som gjennomføres av Grimstad Næringsråd i samarbeid med lokale maritime krefter. Hensikten med arrangementet var å vise hvilken betydning havet har for utviklingen av næringslivet i Grimstad og regionen. Det er videre gitt bidrag til den maritime trainee-ordningen som gjennomføres av Norges Rederiforbund. Denne ordningen har som formål å utdanne nøkkelpersoner som skal gjøre karriere innenfor den maritime næringen, og å styrke næringens renommé blant studenter og i samfunnet forøvrig. Målet er blant annet å legge til rette for karrieremuligheter innen den maritime klyngen. HMS-PROSJEKTER Ved siden av å gi bidrag til aktiviteter som kan øke rekrutteringen, har stiftelsen også gitt bistand til prosjekter med fokus på helse, miljø og sikkerhet. Stiftelsen har blant annet fullfinansiert prosjektet Personskadeopplysning til sjøs, som utføres av SINTEF på vegne av Sjøfartsdirektoratet og den maritime næringen. Prosjektet går ut på å skaffe sikrere tallmateriale for å utarbeide gode statistikker. Målet er å lage et verktøy som er enkelt å bruke både for kontoransatte på rederikontorer i land og blant mannskap om bord på skip. En god statistikk er viktig fordi næringen og alle involverte kan bruke analysene til å forebygge ulykker, slik at sikkerheten til sjøs blir bedre. Videre er det gitt bidrag til en informasjonsfilm for å spre kunnskap om hensikt og gjennomføring av risikovurderinger om bord. Det er også gitt tilskudd til videreutvikling av verneombudsordningen. Skoleskipene Skoleskipene Sjøkurs og Gann, som har tilhold ved henholdsvis Kristiansand og ved Hundvåg utenfor Stavanger, fikk til sammen kroner til rekrutteringstiltak i Pengene kom godt med, og vi kan faktisk dokumentere at det har bidratt til flere søkere på våre utdanningstilbud, sier rektor Tor Egil Fjelde på skoleskipet Gann. Hvert år mønstrer 175 elever på de to skoleskipene og får et skoleår preget av både teoretisk og praktisk opplæring til sjøs. Våre kurstilbud er meget populære. Vi drar på tre utenlandsturer hvert år. I snitt har vi mellom 200 og 250 søkere fra hele landet. Med tilskuddet fra Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse kan vi informere om tilbudene våre til langt flere elevgrupper enn tidligere, sier en fornøyd rektor. Opplæringskontorene Det finnes fire maritime opplæringskontorer i Norge, lokalisert i henholdsvis Tromsø, Ålesund, Haugesund og Tønsberg. Kontorene skal blant annet sikre fremtidig rekruttering til næringen og markedsføre næringen overfor skoler, ungdom og foreldre.

16 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 16 STYRETS BERETNING FOR 2004 Stiftelsens virksomhet i 2004 Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble opprettet i oktober 2003 av Norges Rederiforbund, Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund som en oppfølging av Stortingets vedtak i revidert statsbudsjett for Stiftelsens hovedfunksjon er å foreta innkreving og forvaltning av det beløp norske rederier skal betale pr. ansatt pr. måned på skip som er omfattet av nettolønnsordningene for offshore fartøyer i NOR og passasjerskip i NOR i utenriksfart. Midlene skal benyttes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. Når det gjelder innkreving av beløpet rederiene skal betale til stiftelsen, er det etablert et samarbeide med Sjøfartsdirektoratet som sikrer at det er fullt samsvar mellom antall ansatte som er omfattet av nettolønnsordningene og innbetalingen til stiftelsen. Ved innkreving følger stiftelsen de terminoppgaver som er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet. Stiftelsen har for 2004 innkrevet om lag 34 mill. kr., og dette er helt i samsvar med de beregninger som ble gjort i forbindelse med Stortingets vedtak i Det ble i 2004 også foretatt innkreving for 2. halvår 2003 idet Stortinget besluttet at innbetalingene skulle skje med virkning fra 1. juli Midlene som er innkrevet for 2003, er avsatt til en bufferkapital for å sikre en viss langsiktighet i tildeling av midler, for eksempel hvis man får reduksjon på inntektssiden. Etter stiftelsens vedtekter skal det for hvert kalenderår utarbeides en plan for hvilke kompetansehevnings- og rekrutteringstiltak som gir rett til bidrag. I tråd med Stortingets intensjoner ble det for 2004 besluttet at en vesentlig del av midlene skal benyttes som tilskudd til opplæringsstillinger. Etter planen har rederier som har opplæringsstillinger, rett til et fast beløp pr. dag for hhv. lærlinger om bord som gir kvalifisert opplæring til fagbrev, kadetter om bord som gir kvalifisert opplæring til maritimt sertifikat, og for junioroffiserer under opplæring. Formålet med tilskuddet er å motivere rederiene til å etablere opplæringsstillinger for norske sjøfolk om bord på skipene. Siden ordningen bare har vart i ett år, har det vært knyttet usikkerhet til antall søknader og utbetalingenes omfang. For styret har det vært et overordnet hensyn å sikre at rederiene kan motta det beløp for hver dag som fremgår av planen. Det ble for 2004 også besluttet at det skulle avsettes 2,5 mill. kr. som etter søknad utdeles til andre rekrutterings- og opplæringsaktviteter, HMS-tiltak mv. Etter styrets oppfatning er det vanskelig å måle noen umiddelbar effekt når det gjelder betydningen av tildelingen av støtte til opplæringsstillinger, siden ordningen er så ny. Først når ordningen har pågått over noe tid vil, man kunne foreta en nærmere vurdering av dette spørsmålet. For rederiene er det viktig at det skapes sikkerhet for at ordningen opprettholdes over tid. Dette fordi satsing på utdanning av norsk maritim kompetanse forutsetter at rederiene er villige til å påta seg en forpliktelse over flere år. Styret er imidlertid så langt meget tilfreds med interessen for å søke om tilskudd til opplæringsstillinger. Det samme gjelder søknader om støtte til særskilte HMS-prosjekter mv. Styret har besluttet at nivåene for tilskudd til opplæringsstillinger økes med 20 prosent i 2005, og at beløpet som avsettes til utdeling til HMS-prosjekter mv., økes fra 2,5 mill. kr. i 2004 til 7,5 mill. kr. for ORGANISASJON Stiftelsen skal ha et styre bestående av 7 personer. Styret har i 2004 bestått av leder Roald Mørkesdal (Norsk Sjøoffisersforbund), Jørgen Vatne (Norges Rederiforbund), Trond Kleivdal (Color Line AS), Jan Diderik Lorentz (Odfjell ASA), Kjell Berg (Norsk Sjømannsforbund), Arnljot Muren (Det norske maskinistforbund) og Bjørn Lødøen (Sjøfartsdirektoratet). SEKRETARIAT Norges Rederiforbund er stiftelsens sekretariat. Viggo Bondi i Norges Rederiforbund er daglig leder i stiftelsen. LIKESTILLING I sekretariatet er det 1 kvinne og 1 mann som arbeider med løpende saksbehandling for stiftelsen. FORRETNINGSSTED Stiftelsen drives fra Norges Rederiforbunds lokaler i Rådhusgaten 25 i Oslo. MILJØ Det er ingen kjente forhold ved virksomheten som kan medføre noen påvirkning av det ytre miljø. ØKONOMI Stiftelsens regnskap for 2004 viser et overskudd på kroner, som er tilført stiftelsens egenkapital. Økonomien er god og gir grunnlag for videre drift. REVISJON Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanses revisor har i 2004 vært statsautorisert revisor Kjell Storeide fra Dybwad Revisjon DA.

17 Resultatregnskap Driftsinntekter note 2004 Bidrag Sum driftsinntekter Driftskostnader Tilskudd til opplæringsstillinger Kjøp av tjenester Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Noter NOTE 1 Termin 4/ Termin 5/ Termin 6/ Termin 1/ Termin 2/ Termin 3/ Termin 4/ Termin 5/2004 (Fakturert 2005) Termin 6/2004 (Estimat) ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 17 Finansinntekter Renter Sum finansinntekter Årsresultat Balanse EIENDELER Pengemarkedsfond Utestående krav Bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Grunnkapital Annen egenkapital Gjeld Kortsikig gjeld Sum egenkapital og gjeld OSLO 30. MARS 2005 Jørgen Vatne Bjørn Lødøen Kjell Berg Trond Kleivdal Roald Mørkesdal Arnljot Muren Jan Didrik Lorentz NOTE 2 Lærlinger Utenfor nettolønn 1. halvår Innenfor nettolønn 1. halvår Kadetter Utenfor nettolønn 1. halvår Innenfor nettolønn 1. halvår Junioroffiserer Utenfor nettolønn 1. halvår Innenfor nettolønn 1. halvår Lærlinger Utenfor nettolønn 2. halvår Innenfor nettolønn 2. halvår Kadetter Utenfor nettolønn 2. halvår Innenfor nettolønn 2. halvår Junioroffiserer Utenfor nettolønn 2. halvår Innenfor nettolønn 2. halvår Totalt NOTE 3 Kostnad til sekreteriatsfunksjonen som ivaretas av Norges Rederiforbund. NOTE 4 Tilskudd til skoleskip Infofilm Rekrutteringsaktviteter Andre rekrutterings- og opplæringsprosjekter NOTE 5 Plassert i fondet DnB NOR likviditet 20. NOTE 6 Omfatter påløpte fordringer for 5. og 6. termin 2004, jfr. note 1. NOTE 7 Omfatter påløpte forpliktelser for 2. termin 2004 som blir utbetalt i mars 2005, samt bevilgede ikke utbetalte bidrag til andre rekrutteringsog opplæringsprosjekter.

18 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE > SIDE 18 REVISORS BERETNING

19 Design Dinamo PR Foto Erik Thallaug

20 ÅRSBERETNING 2004 > STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE c/o Norges Rederiforbund PB 1452 Vika, 0116 Oslo Tlf Fax E-post: