Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda

Transkript

1 Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Ingunn Bårtvedt Skjerdal, Siri Wølneberg Bøthun Rapport

2

3 Tittel: Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda Forfattarar: Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Ingunn Bårtvedt Skjerdal, Siri Wølneberg Bøthun Rapportnr: Dato: Referanse: Lykkja, H., Clemetsen, M., Skjerdal, I. B., Bøthun, S. W Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda Aurland Naturverkstad rapport 10/2010 Oppdragsgjevar: Buskerud Fylkeskommune Kontaktperson oppdragsgjevar: Ellen Korvald Referat: Det er gjort ei vurdering av Regional plan for Hardangervidda, , slik planen låg føre i drøftingsutkast datert , dvs. før endeleg handsaming i Styringsgruppa for regional planen. Det er gjort ein analyse av i kva grad løysingane i planforslaget svarar på Fylkeskommunane sitt oppdrag og fyller målsettingane slik Miljøverndepartementet har formulert det i oppdragsbrevet datert I tillegg er det vurdert i kva grad planprosjektet sine eigne delmål knytt til villrein, lokalsamfunns- og næringsutvikling, friluftsliv og naturbasert næringsliv er handsama på ein tenleg måte i planen. Hovudkonklusjonen er at framlegget til regional plan har sett av eit tilstrekkeleg stort område for å sikre leveområde for villrein, og inneheld føringar og retningsliner som er eigna til å ivareta langsiktige, gode livsvilkår for villrein. Tema friluftsliv, naturbasert næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling er mindre synlege i planen, men planen set rammer der desse kan få ei vidare utvikling i eigne kommunale prosessar. Det har vore ein omfattande planprosess med stor grad av medverknad frå dei involverte kommunane. Planen er ein førstegenerasjonsplan. For å oppnå alle framsette mål vil ein trenge vidareutvikling og rullering på bakgrunn av auka kunnskap om området og dei ulike forvaltningstema sine ynskje og behov. Framsidebilde: Villreinsimle med kalv. Foto: Magnus Øydvind Emneord: Villreinforvaltning Friluftsliv og naturbasert reiseliv Utmarksnæringar Lokalsamfunnsutvikling Næringsutvikling Regional plan Produsert av: Aurland Naturverkstad AS Postboks Aurland Tlf , Fax: e - post: post@naturverkstad.no Aurland Naturverkstad Rapport side i

4 Aurland Naturverkstad Rapport side ii

5 Forord Det ligg no føre eit framlegg til Regional plan for Hardangervidda Hardangervidda er eit nasjonalt villreinområde som huser Nord-Europa si største villreinstamme. Planen skal leggje til rette for ei heilskapleg forvaltning av fjellområdet som tek omsyn til friluftsliv, naturbasert næringsliv og utvikling av lokalsamfunna kring Hardangervidda, samstundes som villreinen sitt leveområde og livsgrunnlag skal takast vare på. Som ein del av planprosessen vart det lyst ut eit oppdrag for å få gjort ei konsekvensutgreiing av regional planen av ekstern konsulent. Rapporten er gjennomført av Aurland Naturverkstad AS på oppdrag for Buskerud fylkeskommune. Vurderingane er gjort i høve til planutkast som er sendt på intern høyring til involverte partar. Dette utkastet skal, saman med konsekvensvurderinga, leggjast fram i referanseforum for regional plan for Hardangervidda i forkant av styringsgruppa for regional planen sitt siste møte. Målet for arbeidet har vore å gje eit konstruktivt innspel til planen som kan vere til støtte for å få ein best mogleg plan etter styringsgruppa sitt avsluttande møte. Prosjektleiar hjå Aurland Naturverkstad har vore ressursgeograf Hanne Lykkja. Dr. scient. Landskapsarkitekt Morten Clemetsen har vore ansvarleg for utvikling av metode, arealplanleggar Ingunn Bårtvedt Skjerdal har vore planfagleg ansvarleg og biolog Siri Wølneberg Bøthun har vore villreinfagleg ansvarleg. Det har vore god dialog undervegs med prosjektleiar hjå Buskerud Fylkeskommune, Ellen Korvald. Aurland, Hanne Lykkja Aurland Naturverkstad Rapport side iii

6 Aurland Naturverkstad Rapport side iv

7 Samandrag I denne rapporten har vi vurdert om utkast til Regional plan for Hardangervidda ivaretek nasjonale mål for forvaltning av villrein og villreinfjella. Fjellområda skal forvaltast som landskap der kultur- og naturressursane, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikrast og gjensidig utfyller kvarandre. Vi har vurdert overordna strategiske føringar som planen gjev i forhold til kommunane si oppfølging og vidareføring av planen og sett nærmare på planprosessen og det arbeidet som er lagt ned for å få til medverknad og forankring av planen. Fokus på plantema og planprosess Planprogrammet la opp til ein brei og open planprosess, der ivaretaking av leveområda for villrein, høve for næringsutvikling og tilrettelegging for friluftslivsinteresser skulle sidestillast. Deltaking og medverknad i planprosessen har vore eit mål for å kvalitetssikre innhaldet i planen, og eit middel for å forankre målet med planen og dermed sikre gjennomføring av den. Differensiert forvaltning (i og utanfor verneområde og til ulike årstider) blir viktige tiltak for å få til ei berekraftig utvikling som tek omsyn til både natur, lokalsamfunn og næringsutvikling. Det er framkome betydeleg kunnskapen om villrein og villreinområda, men det er framleis behov for meir kunnskap om lokal arealbruk, trekkruter og kor sårbar reinen er for ferdsel. Vurdering av planomtale, plankart og retningsliner Ein gjennomgang av plankartet viser at det er teke omsyn til ulike brukarinteresser, men at ein i tilstrekkeleg grad har teke omsyn til viktige område for villreinen. Føringane i planen vil truleg redusere arealpresset på og ferdsla inn i villreinområdet vesentleg samanlikna med ei vidareføring av dagens utvikling. Det er ikkje gjennomført ressursanalysar for lokalsamfunnsutvikling, næringsliv, reiseliv og friluftsliv. Planen har handsama tilgjengeleg datagrunnlag frå grunnlagsundersøkingane (delrapportane) og underbygd strategiane for arealbruk på ein god og balansert måte. I dei områda ein har konkurrerande arealbruk er det og argumentert greitt for dei ulike behova ut frå dagens situasjon. Gjennom prosjektet er det lagt ned eit stor og interessant arbeid for å finne fram til soner innanfor LNF-områda (landbruk/ natur/friluftsliv) bygd på undersøkingar av utmarksnæringar og arealbehov frå Nore og Uvdal kommune. Desse kan tilpassast andre kommunar som kan ha andre behov. Dersom planen blir godkjend, har prosjektet klart å få aksept for differensiert forvaltning av LNFområda som opnar for ei meir dynamisk planlegging og forvaltning av utmarka. Dette er ei nyvinning som mange kommunar har etterspurt i lang tid. I utgreiingane som ligg til grunn for Regional plan for Hardangervidda, er landskapstemaet handsama relativt kort og summarisk, basert på eksisterande kunnskap. Den regionale planen skal implementerast i kvar kommune gjennom eigne planprosessar. I den samanheng kan det vere tenleg å legge opp til å gjennomføre landskapsanalysar med fokus på natur- og kulturressursar. Desse kan nyttast til verdiskaping og næringsutvikling i dei einskilde lokalsamfunna som er knytt opp til Hardangervidda, innanfor dei rammene som vert lagt i den regionale planen. Framlegg til vidare oppfølging Dei føreslegne ressursanalysane bør kunne bygge vidare på dei til dels omfattande lokale mobiliseringsprosessane som vart gjennomført i samband med prosjektet. Prinsippa for oppfølging av verdiskapingsmåla for planområdet gjennom oppfylgjande landskapsressursanalysar, bør innarbeidast i handlingsdelen i plandokumentet. Aurland Naturverkstad Rapport side v

8 Aurland Naturverkstad Rapport side vi

9 Innhald Forord...iii Samandrag...v Innhald...vii 1 Innleiing Oppdrag Konsekvensvurdering av regionale planer Målformulering, rammer og avgrensingar Heilskapleg forvaltning av fjellområde - vern og verdiskaping Mulighetenes plan Implementering av Den europeiske landskapskonvensjonen i planlegging og forvaltning Berekraftig og brei verdiskaping Mobilisering og medverknad i regionale og lokale planprosessar Metode for konsekvensvurderinga Vurdering av plandokument og planprosess Vurdering av medverknad i planprosessen Grunnlag for samla vurdering av verknadar av planarbeidet Vurdering av plandokumentet Formelle krav til regional plan Generell vurdering av planen Villrein i plandokumentet Nasjonale og overordna mål for villrein i planen Om tema villrein i plankartet Om tema villrein i retningslinjene Lokalsamfunn, næringsliv, reiseliv og friluftsliv og i plandokumentet Nasjonale, regionale og lokale målsetjingar i planen Lokalsamfunn, næringsliv og friluftsliv i plankartet Lokalsamfunn, næringsliv og friluftsliv i retningslinjene Måloppnåing for lokalsamfunn, næringsliv og friluftsliv Vurdering av planprosessen Medverknad i planprosessen Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlag om villrein Kunnskapsgrunnlag om lokalsamfunn, næringsliv og friluftsliv Handlingsdel og oppfølging Mål med handlingsdelen Villrein i handlingsdelen Lokalsamfunn, næringsliv og friluftsliv i handlingsdelen Drøfting Heilskapleg forvaltning vern og verdiskaping Måloppnåing Plandokumentet Villreinfaglege kommentarar Forslag til endringar Planprosessen Forslag til vidareføring...33 Referansar...34 Aurland Naturverkstad Rapport side vii

10 Aurland Naturverkstad Rapport side viii

11 1 Innleiing 1.1 Oppdrag Miljøverndepartementet gav i brev datert 12.april 2007 fylkeskommunane i oppdrag å utarbeide fylkesdelplanar for bruk og vern av prioriterte fjellområde og fastsetjing av nasjonale villreinområde. Brevet opnar med å slå fast at det er ei overordna målsetjing at dei ulike fjellandskapa i Norge skal takast vare på som leveområde for sårbare artar, regionale og nasjonale rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag for levande bygder. Villreinen skal ha ein sentral plass i norsk fjellfauna også i framtida, og det er eit nasjonalt mål å sikre leveområda til villreinen. Dette skal skje gjennom regionale planar. Planane skal sameine mål om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om heilskapleg forvaltning av fjellområda og sikring av villreinen sine område for framtida. Planane skal og fastsetje grenser for nasjonale villreinområde. Aurland Naturverkstad AS fekk den i oppdrag å utarbeide ei konsekvensvurdering av forslag til Regional plan for Hardangervidda, slik den er presentert i drøftingsutgåva datert og plankartet datert For Fylkes(dels)planar med retningsliner for utbygging, skal det etter Plan og bygningslova utarbeidast konsekvensutgreiingar (Jf. Forskrift om konsekvensutgreiingar, 2). Fylkesdelplanar er no kalla regionale planar, og lova gjeld også for desse regionale planane. I planutkastet som er sendt ut på høyring, har ein vurdert kva for konsekvensar planen vil få for villrein og samfunn. Styringsgruppa for planarbeidet har vedteke at dei i tillegg ynskjer ei ekstern vurdering av konsekvensar av det planforslaget som no ligg føre. Aurland naturverkstad har diskuterte framgangsmåtar for å løyse oppgåva med prosjektleiar Ellen Korvald på oppstartsmøte og justert metodisk tilnærming på dialogmøte med henne den Vi har etter dette vald å konsentrere vurderingane om overordna strategiske føringar som planen gjev i forhold til kommunane si oppfølging og vidareføring av planen. Vi har og vurdert planprosessen og det arbeidet som er lagt ned for å få til medverknad og forankring av planen. Vurderinga skal kaste lys over i kva grad løysingane i planforslaget svarar på oppdraget og oppfyller målsetjinga slik Miljøverndepartementet har formulert det i oppdragsbrevet. I tillegg skal vi vurdere i kva grad planprosjektet sine eigne målsetjingar knytt til villrein, lokal samfunnsutvikling og friluftsliv/ naturbasert næringsliv er handsama på ein tenleg måte i planen. Konsekvensvurderinga skal presenterast på referanseforumet (ope drøftingsmøte) Konsekvensvurderinga skal vere ei kvalitetssikring av planutkastet og eit innspel til møte i styringsgruppa Konsekvensvurdering av regionale planer Det er lite erfaring med konsekvensutgreiing av planframlegg på regionalt nivå, og det er usikkert korleis ein bør byggje opp slikt arbeid. Prosjektleiarane for dei regionale villreinplanane har gjennom sitt nettverk teke dette opp med Miljøverndepartementet. Ein kom der fram til at planar på overordna nivå, der ein legg strategiar framfor konkrete planar, ikkje har grunnlag for å utarbeide detaljerte konsekvensanalysar. Her er ein ute etter ei vurdering av i kva grad mål og meining med planen bli oppfylt, kvalitetssikring av planprosessane og gjennomføring (implementering) av sjølve planen. Oppdragsgjevar kallar det difor ei konsekvensvurdering. Aurland Naturverkstad Rapport side 1

12 Lovgrunnlag Regional plan er heimla i plan- og bygningslova kap til 8-4. Kravet til konsekvensvurdering er heimla i 8-3, tredje ledd: Regionale planer med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planen virkninger for miljø og samfunn jf. 4-2 andre ledd. 4-2, andre ledd lyder slik: For regionale planer og kommuneplaner med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensvurderinga skal utarbeidast på grunnlag av fastsett planprogram og gje ei skildring og vurdering av konsekvensane planen har for relevante miljø- og samfunnstema. 1.3 Målformulering, rammer og avgrensingar Gjennom ein lang og open planprosess med stor grad av medverknad frå kommunane kring Hardangervidda har ein kome fram til ei avgrensing av planområdet. Det er og utarbeidd framlegg til arealsoner med tilhøyrande retningsliner. Bruk og vern av Hardangervidda nasjonalpark og andre verneområde er fastsett i eigne forskrifter og forvaltningsplanar, og inngår ifølgje styringsgruppa for regional planen, ikkje i vurderingsområdet til denne planen. Styringsgruppa har gjennom planprosessen vedteke at det skal gjennomførast ei vurdering av konsekvensar av det planforslaget som ligg føre. I oppdragsbrevet (datert ) står følgjande: Vurderingen skal belyse i hvilken grad planforslaget ivaretar miljøverndepartementets oppdrag (jf. oppdragsbrevet datert ) og planprosjektets egne målsetjingar knyttet til Villrein Lokalsamfunnsutvikling Friluftsliv og naturbasert næringsliv (jf. målformuleringene i planprogrammet og utkast til planrapport). Ordlyden for målsetjing og definisjon av ulike omgrep er litt ulikt formulert i oppdragsbrevet frå prosjektet, Miljøverndepartementet, planprogrammet og planrapporten. Det er difor viktig å avklare kva vi har lagt i dei ulike omgrepa. Miljøvernedepartementet bed fylkeskommunane utarbeide fylkesdelplanar for fjellområde som er spesielt viktige for villreinen si framtid i Norge. Planane skal fastsetje langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for dei aktuelle fjellområda med influensområde. Fjellområda skal forvaltast som landskap der kultur- og naturressursane, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikrast og gjensidig utfyller kvarandre. (Miljøverndepartementet ) I oppdragsbrevet frå prosjektet datert , står det at hovudformålet med regional plan for Hardangervidda er å koma fram til ein langsiktig og heilskapleg strategi som balanserer bruk og vern av fjellområde som er viktige leveområde for villrein eller påverkar leveområda til villrein. Særleg sentralt vil det vere å Sikre villreinen tilstrekkelege leveområde og langsiktige gode livsvilkår Sikre lokalsamfunna kring Hardangervidda gode høve for nærings- og bygdeutvikling Leggje til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv Aurland Naturverkstad Rapport side 2

13 I planprogrammet står det at ein både skal leggje til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv (Kap. 1, Fylkesplanens formål) og seinare at ein skal sikre friluftsinteresser og andre brukarinteresser (Kap 6. Planfaglege rammer for prosjektet) ( våre understrekingar). Det er og uklart om omgrep som naturbasert næringsliv, utmarksnæringar og naturbasert reiseliv er det same. Etter samråd med prosjektleiar har vi kome fram til at ein med naturbasert næringsliv i all hovudsak meiner naturbasert reiseliv. Andre former for reiseliv høyrer inn under næringsutvikling. Andre formuleringar blir og nytta. Vi har difor samanfatta målsetjingane slik: Mål for berekraftige leveområde for villrein Mål for berekraftig lokalsamfunnsutvikling og næringsutvikling Mål for berekraftig bruk av området til friluftsliv og naturbasert reiseliv Vi har organisert målsetjingar, planfaglege innspel og vurdert verknadane av planen innanfor dei same tre plantema. Vi har teke ein gjennomgang av bakanforliggjande dokument for å vurdere om ein har hatt tilfredsstillande fagleg grunnlag for utvikling av strategiane og dei utviklingsmåla ein har sett for dei ulike områda (jf. liste i oppdragsskildringa). Desse grunnlagsdokumenta er vidare nytta når vi har drøfta korleis dei overordna måla for villrein, lokalsamfunns- og næringsutvikling og friluftsliv/naturbasert reiseliv er handsama i utkast til regional plan. Arbeidet skal i følgje oppdraget halde seg på eit overordna nivå. Vi har halde oss til dei fagtema som er nytta inn i planprosessen, og nytte kunnskap som allereie er tilgjengeleg. Det vil ikkje verte gjennomført nye analysar eller ny kartlegging i samband med dette arbeidet. Fokus på plantema og planprosess Planprogrammet la opp til ein brei og open planprosess, der ivaretaking av leveområda for villrein, høve for næringsutvikling og tilrettelegging for friluftslivsinteresser skulle sidestillast. Deltaking og medverknad i planprosessen har vore eit mål for å kvalitetssikre innhaldet i planen, og eit middel for å forankre målet med planen og dermed sikre gjennomføring av den. Planprosessen er difor ein viktig del av vurderinga. Aurland Naturverkstad Rapport side 3

14 2 Heilskapleg forvaltning av fjellområde - vern og verdiskaping 2.1 Mulighetenes plan I Miljøverndepartement si bestilling heiter det i innleiinga; Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Her har ein integrert perspektiva for bruk og vern, der fjellandskapet blir felles ramme for tiltaka. Styringsgruppa for Regional plan for Hardangervidda har tolka dei fleirsidige og krevjande målsetjingane i oppdraget og lansert omgrepet Mulighetenes plan. Med dette ynskjer ein å signalisere at dette ikkje skal vere ein einsidig plan for å sikre leveområda til villreinen, men og en plan som gir lokalsamfunna rundt Hardangervidda mulegheiter for bo- og virkelyst.. (Utkast til planrapport s.6). Dette inneber eit fokus på både sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping. Med utgangspunkt i den kompleksiteten av ulike mål som denne type regionale planer er sett til å løyse, har vi vald å kort drøfte forholdet mellom bruk og vern i et berekraftperspektiv. 2.2 Implementering av Den europeiske landskapskonvensjonen i planlegging og forvaltning Den regionale planen for Hardangervidda opererer med fleire innfallsvinklar til å forstå det aktuelle planområdet som territorium. For villreinforvaltninga er det snakk om ei arealmessig avgrensing av leveområdet for Hardangervidda-reinen. For lokalsamfunn og friluftsinteresser vert det same arealet oppfatta som kvardagslandskap eller rekreasjonslandskap. Forståing av planområdet som landskap slik folk opplever det - vil vere ein sentral faktor i gjennomføring av utgreiingar og planprosessar som inngår i prosjektet. I den samanheng er det relevant å trekke inn Den europeiske landskapskonvensjonen i vurderinga. (Landskapskonvensjonen tok til å gjelda i 2004). Landskap er i konvensjonen definert på fylgjande måte: Landskap betyr eit område, slik folk oppfatte det, kor særpreg er eit resultat av påverknad frå og samspel mellom naturlege og/ eller menneskelege faktorar Oppfatninga av landskap bygger på opplevinga av det, der både fysisk utforming og innhald, kulturelle tilhøve og individuelle relasjonar spelar inn. Landskapet er og i fylgje konvensjonen både ein verdi som skal forvaltast, men også ein ressurs som kan utviklast og gje grunnlag for ny verdiskaping. Landskapet kan sjåast på som eit fellesgode som alle har lik tilgang til og høve til å gjere til sitt; både den fastbuande, turisten og den næringsdrivande. Planlegging og forvaltning av landskap krev difor mobilisering og gode medverknadsprosessar der mange aktørgrupper bør ha høve til å delta. 2.3 Berekraftig og brei verdiskaping I tilknyting til evaluering av verdiskapingsprogrammet for kulturarv, har Telemarksforsking utvikla ein modell for brei verdiskaping. Modellen bygger på ei forståing av omgrepe t som inkluderer både sosiale og kulturelle verdiar, i tillegg til de økonomiske (jf. Stortingsmelding nr 16, ). Dette er så vidareutvikla til også å inkludere miljømessig verdiskaping, der blant anna bevaring av naturfaglige verdiar, skjøtsel og grad av konfliktnivå mellom bruk og vern blir brukt som indikatorar (sjå figur nedanfor). Aurland Naturverkstad Rapport side 4

15 Figur 1 Skjematisk oppsett over indikatorar for vurdering av potensialet for berekraftig verdiskaping (Haukeland og Brandtszæg 2009). For å kunne oppnå ei heilskapleg og berekraftig utvikling, slik Miljøverndepartementet legg opp til, må det vere eit dynamisk samspel mellom de fire verdiskapingssegmenta. I praksis betyr det at tiltak som skal bidra til å fremje bedriftsutvikling og økonomisk verdiskaping, også må vurderast opp mot mulegheitene til å styrke sosial, kulturell og økologisk verdiskaping. Stølsdrift og beitebruk i fjellet er eit velkjent eksempel i så måte; Stølskulturen har ofte sterk forankring i lokal identitetskjensle, samstundes som slike område ofte har en høg grad av kulturbetinga biodiversitet som best blir teke vare på gjennom eit tradisjonelt driftsopplegg. I sum gjer det at aktive stølslandskap er attraktive for opplevingsnæringar. Set vi villreinen inn som nøkkelfaktor i ein slik berekraftsmodell for brei verdiskaping, vil det innebere at for å kunne utnytte villreinen som næringsressurs (mat og oppleving) må jakt og annen opplevingsbasert aktivitet i villreinområdet vere tilpassa økologiske krav til villreinen sitt livsmiljø. Med så store areal som det her er snakk om, vil forvaltninga i stor grad vere avhengig av at lokalsamfunna kring villreinområdet tek ei aktiv forvaltarrolle. Denne rolla kan stimulerast gjennom oppretthalding og utvikling av dei kulturelle og sosiale verdiskapingsfelta ( kulturell verdiskaping har med kunnskap, identitet og tilhøyre, medan sosial verdiskaping har med mobilisering, engasjement og nettverk å gjere). Aurland Naturverkstad Rapport side 5

16 Figur 2 Det berekraftige utviklingshjulet (Haukeland og Brandtsæg 2009) Landskap som arena for brei verdiskaping Miljøverndepartementet legg til grunn at den regionale planen for Hardangervidda skal sikre ei heilskapleg arealforvaltning som både tek vare på villreinen sine interesser og balanserer bruk og verneperspektivet i forhold til lokalsamfunn, næringsutvikling og friluftsliv. Det heiter at - fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre.. Landskap skil seg frå areal som omgrep ved at det i tillegg til dei fysiske forholda også rommar opplevings- og identitetsaspektet ved ein stad eller eit område. Landskapet vil vere både ein arena for samhandling mellom aktørar, og ein felles ressurs for verdiskaping. I fjellområde er difor landskap eit hensiktsmessig omgrep å ha som utgangspunkt for å greie ut om berekraftig, brei verdiskaping (Haukeland et al, 2010). Det er ei aukande interesse for landskap som ramme for regional og lokal utvikling og verdiskaping. Peak District National Park har med utgangspunkt i heildekkande landskapsanalysar utvikla strategiar og tiltak for forvaltning og utvikling basert på særpreg og identitet (Peak District National park Authority, 2009). Eit anna aktuelt døme er prosjektet Telemarkskanalen som regionalpark (Telemark fylkeskommune, 2010). Her vart det gjennomført ein integrert prosess for medverknad i 6 kommunar med identifisering og avgrensing av landskapsområde knytt til lokalsamfunna langs Telemarkskanalen. For kvart område vart det gjort greie for landskapet sitt innhald og karakter. På grunnlag av dette vart det gjort greie for viktige verdiar og kva potensial landskapet har for oppleving, verdiskaping og identitet. Med utgangspunkt i at Regional plan for Hardangervidda vert omtala som ein mulegheitsplan, kan ei vidareføring av planarbeidet omfatte ein landskapsressursanalyse som vert gjennomført på kommunenivå. Dette er nærare omtala i kapittel 6. Aurland Naturverkstad Rapport side 6

17 2.4 Mobilisering og medverknad i regionale og lokale planprosessar Mobilisering og lokalt engasjement er ein viktig føresetnad for å oppnå ei reell brei og berekraftig verdiskaping i eit gitt område. I ein regional plan, vil planområdet ha stor utstrekning, og omfatte ei rekkje større og mindre lokalsamfunn. Reell medverknad og engasjement for å realisere ein plan, er avhengig av nærheit til det aktuelle området som planen skal gjelde for. For planområdet vil det truleg vere nasjonale interesseorganisasjonar som vil engasjere seg. For befolkninga i området vil ein på dette nivået truleg ha eit meir generelt og prinsipielt engasjement til for eksempel ressursutnytting av fjellet gjennom jakt, fangst og fiske. For befolkninga i dei enkelte bygdene kring Hardangervidda, vil mobilisering og engasjement gjennom medverknad auke di meir ein nærmar seg ein skala som samsvarer med stadstilknyting og identitet. Medverknadsaspektet vert soleis meir aktuelt i lokalsamfunna når den regionale planen for Hardangervidda skal fylgjast opp i den einskilde kommune gjennom kommuneplanen. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren (2010) har under utvikling metodikk og rettleiarar for korleis landskap skal handsamast i kommuneplanprosessar. Aurland Naturverkstad Rapport side 7

18 3 Metode for konsekvensvurderinga 3.1 Vurdering av plandokument og planprosess Vi har vald å gruppere hovudmål og delmål i utkastet til regional planen i to kategoriar: Mål for planområdet nedfelt i planomtale, kart og føringar til dei ulike delområda og Mål med planprosessen. Desse har vi delt inn vidare og utarbeidd kriterium for å kunne vurdere om planen har handsama plantema likt i forskjellig område, og korleis eller i kva grad viktige interesser er handsama gjennom heile prosessen og nedfelt i det føreslegne plankartet. Generelle kriterium for å vurdere måloppnåing og verknadar av planen Vi har sett på korleis villrein, lokalsamfunn-/næringsutvikling og friluftsliv/naturbasert reiseliv er handtert i prosessen, frå førebuing til planprogram, gjennom utarbeidinga av planen og i det føreslegne planutkastet. Vi har og sett på korleis planutkastet foreslår vidareføring av arbeid/tiltak innanfor kvart tema for å sikre implementering og vidareføring av prosessane. Planen skal vedtakast av dei tre fylkestinga. Den parten som har vore mest involvert og engasjert i dette planarbeidet er kommunane. Vi har difor også vald å vurdere kor vidt kommunane er høyrt i planprosessen. Generelle avklaringsspørsmål for tre overordna måla som gjeld plankart og føringar er opplista nedanfor. I tillegg har vi teke tak i planmåla opplista i planen for dei ulike delmåla (opplista i kap 2 og kap 5) og sett opp nokre vurderingskriterium for å vurdere verknaden av desse. Vurdering av plandokumentet (planomtale, plankart og retningsliner) Som vi alt har diskutert i kap 1, vil vi sjå nærmare på måloppnåing og verknadar av planen for følgjande plantema: Mål for berekraftige leveområde for villrein Mål for berekraftig lokalsamfunnsutvikling og næringsutvikling Mål for berekraftig bruk av området til friluftsliv og naturbasert reiseliv Følgjande punkt er lagt til grunn: Oppfyller planen nasjonale føringar? Svarar planen på bestillinga frå Miljøverndepartementet? Er planen gjennomført i samsvar med planprogrammet vedteke av fylkesutvala i dei tre fylka? Er kommunane sine interesser (konkrete innspel til arealbruk) ivaretekne i planen? Sterke og svake sider ved planforslaga og framlegg til vidare oppfølging Desse hovudspørsmåla er delt opp i meir konkrete delspørsmål. Døme: Er retningslinene grunngjeve på ein presis og forståeleg måte? Er konkrete retningsliner ( rammer ) realistiske og relevante? Vil retningslinene til delområda kunne implementerast (iverksetjast) likt i alle kommunane? Vurdering av planprosessen Brei forankring i alle miljø som planen vedkjem er i fylgje planprogrammet særs viktig for planarbeidet, og difor må ansvaret for å utvikle løysingar plasserast lokalt. I tillegg må ein gjennom planarbeidet finne fram til forpliktande samarbeidsformer og oppfølging av planen. Planprogrammet skisserer kva for aktørar som må med og at ein her legg opp til ein solid planprosess med stor grad av medverknad i planarbeidet (Kap 5 i planprogrammet). Aurland Naturverkstad Rapport side 8

19 Viktige spørsmål for å vurdere korleis planprosessen har vore: I tillegg til å undersøke om planprosessen fylgjer nasjonale retningsliner og svarar på bestillinga frå Miljøverndepartementet, må vi også her sjå på om planen er gjennomført i samsvar med planprogrammet frå Styringsgruppa. Vi har difor teke med nokre tilleggspørsmål som gjeld brukarmedverknad. Lista blir dermed sjåande slik ut: Oppfyller planen nasjonale føringar for utarbeiding av regionale planar? Er planprosessen utført i samsvar med bestillinga frå Miljøverndepartementet? Er planen gjennomført i samsvar med planprogrammet frå Styringsgruppa? Kva for medverknad har funne stad, når i prosessen, - og i kor stor grad? Kor godt er kommunane sine innspel og næringspolitiske vedtak tekne vare på i planen? Korleis vil ein innarbeide og iverksetje tiltaka for å oppnå måla (handlingsplan)? 3.2 Vurdering av medverknad i planprosessen Det er mange måtar å drive medverknad i ein planprosess på. Loven skisserar eit minimum av medverknad. Medverknad omfattar eigentleg to ulike rollar i ein planleggingsprosess; a) bidra med kunnskap og b) påverke prosessen gjennom interesser ein representerer. Den siste er det nedfelt formelle prosedyrar for i til dømes planlovgjevinga. Medverknad i ein planprosess har ulike mål og omfang. Arnesen (2000) har på bakgrunn av studiar av naturvernprosessar, gradert medverknad frå passiv mottaking av informasjon til interaktiv deltaking gjennom heile prosessen, inkludert fastsetjing av mål og framdriftsplan: Passiv deltaking: Informantrolle: Konsultasjon: Ta i mot informasjon om det som skal skje, eller alt har skjedd. Folk deltek gjennom å svare på spørsmål/spørjeskjema utarbeidd av eksterne konsulentar Folk vert oppsøkt direkte for å kunne gje informasjon og fremje synspunkt i ei sak Informasjonsinnsamling: Folk deltek gjennom å skaffe fram informasjon, bakgrunnsmateriale og annan kunnskap som er relevant for planarbeidet Funksjonell deltaking: Interaktiv deltaking: Eigenmobilisering: Deltaking gjennom å danne lokale arbeidsgrupper som kan bidra med kunnskap og råd inn i planprosessen. Folk deltek aktivt i heile planprosessen i samarbeid med oppdragsgjevar og konsulent. Befolkninga tek sjølv initiativ til å definere mål og skaffe ressursar til å få gjennomført analysar for eit område, som grunnlag for vidare planlegging. Medverknad frå passiv deltaking til samhandling og eigenmobilisering (etter Arnesen 2000) Aurland Naturverkstad Rapport side 9

20 Medverknad i planprosessen 1. Skikkeleg deltaking tek tid, start tidleg 2. Dyrk og del ein oppfatning av eigarskap til planområdet 3. Arbeid for å etablere og vedlikehalde tillit mellom deltakarane 4. Kartlegg interessehavarar/organisasjonar og kva desse interessene består av 5. Å lære av feil er like viktig som å lære av suksess 6. Å lytte er like viktig som å tale 7. Ver engasjert for saka, engasjement overtaler 8. Samarbeid og etabler ein felles visjon for planområdet m.a. for å setje forvaltningsplanen inn i ein større heilskap 9. Ingen kan gjere alt åleine. Eit verkeleg partnarskap leier til felles ansvar og avgjerder som føreset felles handling 10. Der tradisjonar og haldningar er ulike, bli einige om hovudmål/nøkkelmål og tilpass haldningane til desse 10 prinsipp for medverknad dei såkalla Bolton-prinsippa vart utarbeidd for vassforvaltning (omarbeidd etter Edvardsen 2007). Desse prinsippa for medverknad som i utgangspunktet vart utarbeidd for vassdragsforvaltning kan ha overføringsverdi til andre prosessar kor ein ønskjer medverknad. Vi meiner at dei er like relevante i samband med utarbeiding av regionale planar med andre forvaltningstema, som til dømes villrein. 3.3 Grunnlag for samla vurdering av verknadar av planarbeidet Ved å samanstille kva for tema som er handsama i dei ulike planfasane og korleis dei er handsama, kan vi gjere ei samla vurdering av sterke og svake sider ved planen, sett i forhold til dei tre plantema (villrein, lokalsamfunns- og næringsutvikling og friluftsliv/naturbasert reiseliv) og prosessmåla om lokal forankring og medverknad ( Mulighetenes plan ). Korleis er dei tre plantema handsama i plandokumentet? (planomtale, plankart og retningsliner) Korleis er dei tre plantema handsama i planprosessen og i oppfølginga av planen? (planprogram, kunnskapsgrunnlag og handlingsdel) Samla vurdering av planprosessane korleis er lokal forankring, medverknad i planprosessen og samordning mellom dei tre delmåla gjennomført? Korleis tilfredstiller plandokumentet og planprosessen krava til regionale planar? Aurland Naturverkstad Rapport side 10

21 4 Vurdering av plandokumentet Regional plan for Hardangervidda består av ein planomtale, plankart og retningsliner. Her vurderer vi utkastet til den regionale planen opp mot hovudmåla for villrein, næringsutvikling og friluftsliv, og presenterer funn frå gjennomgangen. Villrein er svært utførleg dokumentert og diskutert, og analysane for villrein er detaljerte. I den samla vurderinga av regional planen (kap 5) hentar vi eksempel på funn frå denne gjennomgangen, for å illustrere sterke og svake sider ved planen og planprosessen. 4.1 Formelle krav til regional plan Formelle planprosedyrar Kart- og planforskrifta definerar at ein arealplan skal bestå av plankart, planføresegner og planomtale. Krav til regional plan for Hardangervidda, jf plan- og bygningslova (PBL) og forskrift for konsekvensutgreiing: Plan- og bygningslova 8-3 set krav til planprosessen knytt til regionale planar: Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet. Forslag til regional plan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regionale planer med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. Plankart: Miljøverndepartementet har utarbeidd ein nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det vert stilt særskilte krav til framstilling av plankartet, sjå nedanfor. (Vi har omsett til nynorsk). Det er ikkje utarbeidd spesielle krav knytt til korleis ein regional arealplan skal framstillast. Plankartet: Plankart skal vise innhald og rettslege verknadar på ein klar og eintydig måte, og med tilstrekkelig nøyaktig stadfesting tilpassa formålet med planen. Plankartet skal på ein tydeleg måte skilje mellom plandata og basiskart. Arealplan skal nytte SOSI kodeverk (SOSI er ein nasjonal standard = Samordna Opplegg for Stadfesta Informasjon), fargelegging og skravering i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (sjå spesifikasjonens del 2 for informasjon om teiknereglar for kommuneplan og reguleringsplan). Basiskartet skal utformast som strekkart utan fylte eller skraverte flater og framstillast i gråtonar. (Ortofoto kan ikkje nyttast som basiskart.) Plankartet må korkje underslå relevant informasjon eller framheve bestemt informasjon på ein slik måte at det gir mottakaren eit urett bilde av det underliggjande informasjonsmaterialet. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (Miljøverndepartementet) 2010 Aurland Naturverkstad Rapport side 11

22 I den gjeldande spesifikasjonen er det vist til at arealbruksformåla i 11-7 og omsynssonene i 11-8 bør nyttast så langt dei passar. Formål aktuelle for regional planen for Hardangervidda er: - busetnad og anlegg - landbruks-, natur- og friluftsformål med føresegner om spreidd utbygging I tillegg kan ein nytte omsynssonene definert i 11-8, aktuelle formål er: - c) sone med særlege omsyn til landbruk, reindrift friluftsliv, grønstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med opplysning om interesse. - d) sone for bandlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningslova eller andre lover, eller som er bandlagt etter slikt rettsgrunnlag, med opplysning om formålet Retningsliner Det er ingen formelle krav til utforming av retningslinene til ein regional arealplan. 4.2 Generell vurdering av planen Planomtale/planrapporten Planomtalen gjer greie for planprosessen. Planoppdraget vert presentert og det er beskrivingar av planen og området. Rapporten gjer greie mål for planarbeidet, prinsipp og strategiar som er lagt til grunn i planarbeidet. Den har ei konsekvensvurdering og ein handlingsdel. I planomtalen vert planen presentert skriftleg. Ein del omgrep vert nytta utan at dei er definert. Det er definert mål for planarbeidet både i kap 2 og kap 5. I kap 2 går det fram av overskrifta at dette er mål for planen, i kap 5 går det ikkje fram av overskrifta. Plankartet Plankartet for regional planen vert framstilt i ein målestokk på 1: Prosessen har definert at det er stort behov for formål som gjev rom for ytterlegare spesifikasjon gjennom dei kommunale arealplanane, jf planprogrammet kap 8.4. I drøftingsframlegget er det utarbeidd arealsoner som er fleirfunksjonelle. Målet med arealsonene er å avklare dei store linjene utan å ta stilling til detaljerte lokaliseringsspørsmål som berre er av lokalinteresse. I planframstillinga for regional planen har ein vald å ikkje nytte føremål som er definert i 11-7 og 11-8 for kommuneplanar. Føremåla i plankartet er definert som fleirfunksjonelle arealsoner. Dei fleirfunksjonelle arealsonene gjev hovudrammer for framtidig arealbruk. Til kvar sone er det utarbeidd retningsliner og det er sett rammer for den vidare kommunale planlegginga. Det er og peika på kva for arealformål som er mest aktuelle ved vidare planlegging i kommunane, jf tabell under. I planprogrammet er det peika på at regional planen bør utformast med tanke på at det kan leggjast inn omsynssoner. Omsynssoner er ikkje omtala i planframlegget og det er ikkje grunngjeve kvifor ein har vald å gå vekk i frå dei. Om ikkje anna kunne omsynssonene vore trekt inn i tabellen kor det er vurdert kva for arealkategori som er aktuelle i kommunane si vidare planlegging. Inndelinga i arealsoner slik det er gjort i kartframlegget gjer kartet lett å lese. Arealsonene verkar hensiktsmessige. Ut i frå kartet er det lett å sjå kva for arealsone dei ulike areala er knytt til. Aurland Naturverkstad Rapport side 12

23 Arealsone i framlegg til regional plan: Mest aktuelle arealkategoriar ved vidare planlegging i kommunane Arealformål aktuelle for regional plan, jf PBL 11-7 Omsynssoner aktuelle for regional plan, jf PBL 11-8 A. Nasjonalparken og andre verna område LNF B. Nasjonalt villreinområde C. Fjell og anna utmark LNF med landbruk LNF spreidd næring LNF landbruk LNF -spreidd fritid LNF spreidd næring 5200 LNF spreidd bustad, fritid eller næringsbusetnad 5200 LNF spreidd bustad, fritid eller næringsbusetnad 720 bandlegging etter lov om naturvern 580 randområde til nasjonalpark/ landskapsvernområde D. Stølsdalar og anna utmark (med muligheit for ny stadtilpassa busetnad) fritidsbusetnad LNF landbruk LNF-spreidd fritid LNF spreidd næring 5200 LNF spreidd bustad, fritid eller næringsbusetnad E. Fjell og fjordbygder (med fast busetting og muligheit for ny busetnad) bustad LNF med landbruk LNF -spreidd bustad LNF -spreidd fritid LNF spreidd næring 5200 LNF spreidd bustad, fritid eller næringsbusetnad F. Hyttesone fritidsbebygg fritid og turist LNF 1120 fritidsbygg G. Reiselivssone bustad fritidsbebygg fritid og turist næringsbygg idrett (alpin) uteopphaldsareal LNF 1170 fritid og turist I tabellen har vi gjort eit forsøk på å setje opp arealformål med tilhøyrande fargakodar etter Plan- og bygningslova. Dette gjev eit kart som ikkje er så lett å lesa då dei fleste areala ligg innanfor LNFformålet. Ved å utarbeide kartet med eigendefinerte arealformål vert det ikkje framstilt i SOSI standard, det vil då bli ei utfordring for kommunane å innarbeide dei i sine digitale planregister. Ei slik oversikt vil lette dette arbeidet. Aurland Naturverkstad Rapport side 13

24 Planavgrensinga Grensa for regional planen for Hardangervidda er sett ut i frå tre hovudprinsipp: 1. Alle leveområde til villreinen skal vere innanfor 2. Området skal dessutan inkludere ein sone utanfor, når topografien er slik at arealbruken her kan påverke villreinen sine leveområde. 3. Grensa skal møte andre regionale planar og andre villreinområde for å unngå glipp mellom desse. Der ein vel å bryte med prinsippa er dette delvis omtala ulike plassar i planrapporten. - Vurderingane knytt til punkt 1, leveområde for villrein, er i stor grad omtala i kap 10 i planrapporten. - Vurderingane knytt til punkt 2, buffersoner, er i liten grad omtala i planrapporten. Dette gjeld til dømes planavgrensinga i Rollag kommune ved Veggli, der ein vik frå dette prinsippet. - Vurderingane knytt til 3. punkt er ikkje omtala i planen. Planavgrensinga i nord og vest føreset at ein del område må handsamast i regional plan for Nordfjella. Mot Granvin, Voss og delvis Aurland kommune fylgjer planavgrensinga dei administrative grensene. Finse er ikkje med i planområdet og bør av den grunn innlemmast i regional plan for Nordfjella. Planen bør ha med eit oversyn over avvik frå prinsippa for avgrensing, og vise til korleis desse areala skal handterast vidare i andre planar. (T.d. kommuneplanar eller andre regionale planar, slik som eksempla ovanfor viser). Retningsliner Det er utarbeidd retningsliner til plankartet. Retningslinene til planen og arealsonene gjer greie for verknadane av planen og korleis ulike tiltak skal handterast i vidare planlegging og sakshandsaming. Retningslinene er utarbeidd slik at dei inneheld mykje forklaring innimellom retningslinene. Retningslinene forklarar på ein god måte kva for bruk og tiltak som kan tillatast innanfor dei ulike arealsonene, men ein må lese mykje tekst for å få oversyn over kva som er retningsline og korleis dei skal tolkast. Er plankartet og retningslinene eintydige? Det er viktig at det er samsvar mellom informasjon på plankartet og tilhøyrande retningsliner. Nedanfor viser vi eksempel på dette. Lista gjeld ulike plantema og er ikkje uttømande. I plankartet vert nasjonalt villreinområde definert som arealsone B. Etter vår oppfatning omfattar nasjonalt villreinområde arealsone B + delar av arealsone A, dvs. Hardangervidda nasjonalpark, Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Møsvatn Austfjell landskapsvernområde. Dette bør gå fram av plankartet og retningslinene. dette vil og føre til ein del endringar i teksten i planrapporten. Plankartet nytter ein eigen fargeskala som er heilt frigjort i frå arealformål og farger i nasjonalproduktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det er ikkje definert sosikoder og fargeskala for regional plan i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Kommunane er gjennom kart- og planforskrift forplikta til å innarbeide den regionale planen i sitt digitale planregister, jf. 12 a) i kart- og planforskrifta. Dette kan vanskeleg la seg gjere når den ikkje nytter seg av definerte SOSI-koder. Retningslinene nytter stadnamn som ikkje står på plankartet. Stadnamn nytta i retningslinene må stå på kartet. Dei må og vere lette å finne på kartet. Føringar på arealbruk som står skriftleg i retningslinene bør synleggjerast i kartet, t.d. punkt 3.7. Vågslid i Vinje: Øvre del av reiselivssona ligger i areal Norsk villreinsenter definerer som potensielt leveområde for villrein. Ved eventuell rullering av detaljplanar i dette området Aurland Naturverkstad Rapport side 14

25 forutsettes det at det ikke legges ny busetnad i villreinens potensielle leveområde. Grensa for leveområde er ikkje synleg på kartet. Retningslinjene bruker omgrep som t.d. særleg viktig villreinområde, sårbare villreinområde. Dette er omgrep som gjev rom for tolking. Dersom omgrepa skal nyttast i retningslinene må dei og definerast. I punkt 2.3 retningslinje for vegar er det døme på at det er teke inn tekst som syner diskusjon i planprosessen. Denne teksten må takast ut av retningslinene og ev. plasserast ein annan stad i dokumentet. 4.3 Villrein i plandokumentet Nasjonale og overordna mål for villrein i planen Bestillinga frå Miljøverndepartementet oppfyller dei nasjonale retningslinene slik dei kjem fram i St. meld. 21 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Eit svar på bestillinga vil samstundes fylgje opp dei nasjonale retningslinene innanfor kva som er mogleg i ein regional plan. Hovudmålsetninga er at villreinen sitt leveområde skal sikrast (St. meld. 21 ( ): Nasjonalt resultatmål for regional planlegging, målsetning nr. 3: Villreinens leveområder skal sikres ). Konklusjonar og tilrådingar framkomme gjennom det store tverrfaglege prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa rapporten) frå 2004 ligg til grunn for nasjonale tiltak og føringar. Prosjektet og prosjektrapporten har fått stor anerkjenning, og prinsipp og tilrådingar i denne vil i stor grad kunne oppfylle regjeringa sitt ynskje om å ivareta villreinen som art og sikre reinen sine leveområde. Nedanfor er deira tilråding til forvaltning av norske villreinfjell (vår omsetjing til nynorsk). 5 pilarar for forvaltning av norske villreinfjell: Løfte villrein frå særinteresse til samfunnsinteresse Sterkare fokus på arealforvaltninga Slutt på bit for bit forvaltninga Større samanhengande leveområde for villrein Leggje til rette for berekraftig verdiskaping Hovudmål spesifikt knytt til villrein i planprogrammet, er å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og gode langsiktige livsvilkår Gjennom en plan som skal... komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Oppfylging av planen sitt hovudmål vil dermed samstundes fylgje opp målsettinga i planprogrammet. Dei planfaglege rammene framsett i planprogrammet (kap. 6) peiker ut viktig kunnskapsgrunnlag som lyt innhentast og utarbeidast. Dei peiker ut viktige strategiske grep som t.d. meir langsiktig planlegging ( Sikre villrein på lang sikt som eit grep i avklaringa av viktige arealstrategiar). Å bidra til å sikre arealmessig samanheng med tilgrensande villreinområde er eit anna strategisk grep. Vidare peiker rammene på dei ulike arealavgrensingane som vil vere naudsynte og kva for tema som fordrar retningsliner og rammer. Her vert det m.a. trekt fram at ein skal avgrense areal der villreinens behov har førsteprioritet. Avklaring av vegspørsmål, særleg når det gjeld vinterbrøyting og tiltak som kan redusere vegane sin barriereeffekt er eit anna punkt der ein skal utarbeide tydelege retningsliner. Aurland Naturverkstad Rapport side 15

26 4.3.2 Om tema villrein i plankartet Omsyn til villrein har vore grunnleggande i planarbeidet. Under er det kort gjort greie for korleis ein har avgrensa villreinområdet og korleis dette kjem konkret fram i plankartet. Dersom det er spesielle avvik eller arealgrenser som er uheldige for villrein er desse kommentert. Avgrensinga av villreinområdet er gjennomført jamt over etter like prinsipp, men litt avhengig av lokalt engasjement og ev. lokale planar. Hovudsakleg er grensa trekt etter Norsk villreinsenter (NVS) si avgrensing av biologisk leveområde for villrein. Avgrensinga av villreinområdet fylgjer anten avslutning av naturlig habitat for villrein (avgrensa til fjellområde) eller store barrierar som reinen sjeldan kryssar (trafikkert veg, jernbane eller tett bygde område med bustad, hytter, og høg menneskeleg ferdsle). Raudafjelli: Unntak frå prinsippa for avgrensing er langs Ulvik sine vestlege og nordvestlege grenser mot Raudafjelli. Mellom Ulvik og Aurland, Voss og Granvin fylgjer avgrensinga ei kommunegrense (og fylkesgrense mellom Ulvik og Aurland). Denne avgrensinga fylgjer (nesten) den administrative grensa for Hardangervidda villreinområde, og har lege til grunn også for yttergrense av prosjektet med kartfesting av villreinen sitt biologiske villreinområde. Areal utanfor grensa er høgfjell, og dette er nyleg teke i bruk av villrein att etter ei lengre periode utan dyr. Funksjonen som beitereserve i periodar med stor stamme og elles tilfeldig bruk av området med dyr som trekk inn i området og blir verande i periodar, kan samanliknast med funksjonen til dei austlege tangane. Vinterbeiteressursane i området skal vere høvesvis gode (Håland 1994). Medan tangane i aust har fått stor merksemd i planprosessen, inklusive eigen fagutgreiing som m.a. tek føre seg historisk bruk og kva som utgjer dei viktigaste barrierane i dag, har denne nordlege tangen ikkje fått merksemd i det heile. Dagalitangen og Lufsjåtangen Problematikken kring Dagalitangen og Lufsjåtangen er gjeve ein omfattande drøfting i bakgrunnsdokumentasjonen for arbeidet med planen. Det er skreve ein eigen fagrapport kring historisk og nyare tids bruk av og trekkvegar inn på desse tangane. Diskusjonen og dei faglege vurderingane i denne rapporten er gjennomarbeidde. Det er ikkje trong for vidare utgreiingar for å påpeike forventa konsekvens av ulike tiltak. Rapporten syner at det ut på Dagalitangen er så store trekkbarrierar at området i realiteten kan reknast som tapt som viktig villreinområde. Lufsjåtangen er derimot avsperra i mykje mindre grad. Dei viktigaste trekkbarrierane er eit vassmagasin ( Sønstevatn), Fylkesveg 124 over Imingfjell og ein del hytter som ligg langs denne vegen. Regional planen gjev retningsliner om å halde vegen vinterstengd frå november og ut mars (ev. til påske). Retningslinene er moderate i forhold til fagrapporten sine forslag til tiltak for å betre villreinen sin tilgang på området. Arealsone A Hardangervidda nasjonalpark og andre verneområde I plankartet vert nasjonalt villreinområde definert som arealsone B. Etter vår oppfatning omfattar nasjonalt villreinområde arealsone B + delar av arealsone A, dvs. Hardangervidda nasjonalpark, Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Møsvatn Austfjell landskapsvernområde. Dette bør gå fram av plankartet og retningslinene. Dette vil og føre til ein del endringar i teksten i planrapporten. Aurland Naturverkstad Rapport side 16