E18 Elvestad-Vinterbro --- Verdi- og sårbarhetsanalyse LANDBRUK

Transkript

1 Rambøll Norge AS E18 Elvestad-Vinterbro --- Statens vegvesen, region øst Verdi- og sårbarhetsanalyse LANDBRUK

2 E18 Elvestad-Vinterbro Verdi- og sårbarhetsanalyse LANDBRUK Oppdragsnr.: B Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Østfold Oppdragsgivers repr.: Thorbjørn Hansen Oppdragsleder Rambøll: Yngvar Karlsson Rev. 0 Dato Utarb. Lars Syrstad Kontroll Godkjent Antall sider: Rapport 22 Vedlegg Rambøll Norge AS PB 427 Skøyen 0213 OSLO

3 Forord Rambøll Norge bistår Statens vegvesen med å utarbeide kommunedelplan og konsekvensutredning for ny firefelts E18 mellom Elvestad i Østfold og Vinterbro i Akershus. Innledningsvis i arbeidet er det gjennomført verdi- og sårbarhetsanalyser på flere tema som er viktige for fastlegging av vegtraseer. Denne rapporten dokumenterer verdi- og sårbarhetsanalysen for temaet landbruk. Arbeidet med rapporten er utført i perioden juni-august 2005 av Lars Syrstad. Til rapporten hører et verdikart og et sårbarhetskart for tema landbruk. Rambøll Norge AS Skøyen, august Yngvar Karlsson oppdragsleder 3

4 Innhold 1. Innledning Avgrensning Mål Hensikten med utredningen Metode Arealis Verdi- og sårbarhetsanalyse Begreper og definisjoner Kilder Registrering Avgrensning Markslagsdata Jordsmonndata (DJD) Overordnede karakteristiske trekk Gjennomgang av de enkelte områdene Riissletta (1) Melbyskogen (2) Holstadmarka / Kjølstadskogen (3) Sneis (4) Egget (5) Slørstad (6) Haugerud (7) Achjemskogen (8) Bølstadbekken (9) Østensjø (10) Hagalund (11) Hauger (12) Frogner / Kråkstad prestegård (13) Skuterud (14) Gryteland (15) Prestegårdsskogen (16) Vålskogen (17) Glenne (18) Kroer (19) Myrvoll (20) Sandbakken (21) Harestad (22) Asper (23) Frestadskogen (24) Audenbøl (25) Holt (26) Jarskogen (27) Bjerke (28) Hallingen (29) Asperud (30) Sørumskogen (31) Asperud 2 (32) Skotbu (33) Asperud 3 (34) Asperud 4 (35) Hanekropp (36)

5 4.37 Mørk (37) Karlsmyr (38) Gusrud (39) Ambjørnrød (40) Pegstad (41) Elvestad (42) Hobølelva (43)

6 1. Innledning 1.1 Avgrensning 1.2 Mål Tema for denne utredningen er landbruk. I verdi- og sårbarhetsanalysen for landbruket fokuseres det på produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruksnæringen. Avgjørende for å sikre landbruksproduksjon i framtida er å unngå utbygging av de arealer som gir de beste naturgitte forutsetninger. Hvilke driftsformer som opptrer, hvordan eiendomsforholdene framstår og hvor aktivt produksjonsmiljøet er i dag er også viktig for landbruksproduksjonen. Imidlertid hører ikke dette med til de naturgitte forhold. Slikt er bl a følger av gjeldende landbrukspolitikk og vil endres over tid. Dette er derfor ikke med i verdi- og sårbarhetsanalysen. I ny håndbok 140 om konsekvensanalyser (Vegdirektoratet 2005) inngår landbruk i temaet naturressurser. Landbruk vil derfor ikke være et selvstendig tema i den etterfølgende konsekvensanalysen. I miljøvernpolitikken er det et nasjonalt resultatmål at dyrket og dyrkbar jord blir disponert med hensyn på framtidige generasjoners behov. Hovedmål for landbruks- og matpolitikken er å gi grunnlag for økt verdiskapning og livskvalitet bygd på en bærekraftig forvaltning av landbruket. Dyrket og dyrkbar mark er den grunnleggende ressursen for å sikre matforsyning på kort og lang sikt. I Norge er bare tre prosent av arealet dyrket mark. Årlig blir over dekar dyrket og dyrkbart jordbruksareal omdisponert. Sett på bakgrunn av den knappe jordbruksressursen landet har er denne omdisponeringen bekymringsfull. Det er derfor et mål i landbrukspolitikken å halvere omdisponeringen av verdifulle jordbruksareal innen Hensikten med utredningen Hensikten med utredningen er å dokumentere landbrukets verdi og sårbarhet innenfor planområdet. Ut fra vurderingene i rapporten kan korridorer/traseer karakteriseres etter sin konflikt med langsiktig forvaltning av landbrukets produksjonsgrunnlag. Sammen med de andre fagutredningene skal utredningen tjene til en best mulig avveining mellom ulike interesser ved lokalisering av veianlegget E18. 6

7 2. Metode 2.1 Arealis De siste årene har sentrale myndigheter satset betydelige ressurser på det såkalte "arealdokumentasjonsprogrammet". En stor del av satsingen har vært prosjektet "AREALIS" hvor hensikten har vært å formidle informasjon om arealverdier til kommuner og fylkesetater, særlig til planleggere og politikere. Målet er at det felles beslutningsunderlaget som datasettene i systemet utgjør, skal føre til en bedre arealdisponering og bærekraftig arealforvaltning. AREALIS baserer seg i stor utstrekning på erfaringene fra Vestfoldprosjektet hvor sentrale institusjoner, Statens kartverk, fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen, og kommunene samarbeidet. Prosjektet tok for seg innsamling, forvaltning, analyse og distribusjon av arealdata. Arbeidet ble delt opp i ni faglig avgrensede tema, hvor landbruk var ett (andre tema var natur, kulturminner, friluftsliv m.v.). I AREALIS er det blant annet utviklet en metode for arealklassifisering, knyttet til tema landbruk, som ble prøvd ut i kommunene i Vestfold. Utgangspunktet er bruk av data som verdsetter jorda og skogen etter produksjonsevne, med markslagskart og jordsmonnkart som de sentrale kildene. Denne metoden er i AREALIS-prosjektet satt opp som en nasjonal standard, men den har foreløpig ingen stor utbredelse. 2.2 Verdi- og sårbarhetsanalyse Metoden som er benyttet bygger både på AREALIS og på Vegdirektoratets håndbok 140 (Vegdirektoratet 2005). Målet med metoden er, på en tydelig anvendbar måte for den senere planprosessen, å presentere faglige vurderinger i form av avgrensning og kartfesting av verdifulle og sårbare områder innenfor influensområdet. På den måten sikres at temaet er med på å legge premisser for hvilke alternative løsninger som blir valgt i den videre planprosessen. Verdiklassifiseringen tar utgangspunkt i landbruksarealenes biologiske produksjonsevne og dessuten størrelse og form. Kriteriene for klassifiseringen er fastsatt etter gjeldende nasjonale retningslinjer for forvaltning av landbruksarealene. Verdiklassifiseringen gir en inndeling i A-områder (svært verdifulle landbruksområder), B- områder (verdifulle landbruksområder) og C-områder (mindre verdifulle landbruksområder). I alt 43 områder er vurdert for temaet LANDBRUK. Avgrensning av områdene er gjort med tanke på å danne mest mulig homogene områder, men likevel slik at antallet områder ikke blir så stort at man mister oversikten. 2.3 Begreper og definisjoner Begrepet landbruk består av skogbruk og jordbruk, som er en hovedinndeling etter produksjonsform. Jordbruksarealet er områder hvor det produseres mat for mennesker og dyr. Det skilles mellom fulldyrket og overflatedyrket jord, og beite. Jorda kan være lettbrukt eller tungbrukt. 7

8 Skogarealet er områder hvor det produseres trevirke for senere foredling til papir, bygningsmaterialer og brensel. Skogen vokser på skogsmark av varierende bonitet eller produksjonsevne; høy, middels eller lav. 2.4 Kilder Verdi- og sårbarhetsanalysen bygger på tilgjengelige kartdata for de berørte kommuner. Markslagskartet er benyttet for å verdivurdere skogen og jordsmonnkartet er brukt for å verdivurdere jordbruksarealene. Disse to kartdatasettene er presentert nedenfor. I første fase har selv de minste jordlapper og skogteiger inngått i analysen. Får å gi et mer oversiktlig bilde er disse slått sammen til større områder. I dette arbeidet har landbrukskontoret i Follo bistått. 8

9 3. Registrering 3.1 Avgrensning Analysen tar utgangspunkt i de alternative veitraseer som ligger til grunn for fastsatt utredningsprogram. Ut fra dette er det definert et planområde som strekker seg 300m ut fra ytterste korridor. På tema landbruk går mange av de vurderte områdene utenfor planområdet. Dette skyldes at store sammenhengende landbruksområder delvis ligger innenfor, dels utenfor, planområdet. Hensikten med å vise disse områdene er å indikere at et inngrep i et område i planområdet også kan forringe den delen som ligger utenfor planområdet. 3.2 Markslagsdata Markslagskartet viser arealtilstand og arealkvalitet for jordbruk og skogbruk, og er en viktig del av økonomisk kartverk. Kartet viser hvor lettbrukt jorden er og hvilket vekstpotensiale de ulike skogarealer har. Det er ment som et grunnlagskart for bruk i oversiktskartlegging i kommunen. Informasjonen i markslagskartet er knyttet til homogene geografiske områder eller figurer, av varierende størrelse og form. Digitalt markslagskart (DMK) inneholder markslagsfigurer med digitale grenser og egenskapsdata knyttet til den enkelte markslagsfiguren. For hver markslagsfigur er disse egenskapene vurdert/registrert: arealtilstand (myr, barskog, fulldyrka), skogbonitet (lav, middels, høy eller H40-klasser) tilleggsopplysninger om skog (vassjuk skogsmark, bartreslag) impedimentprosent i skog (fra 10 til 90 %) jordklassifikasjon (lettbrukt, blokkrik eller tørkesvak jord) myrklassifikasjon (vegetasjonstype, myrdybde og omdanningsgrad i torvlaget) bebygd areal Informasjon om markslaget er samlet inn ved hjelp av feltarbeid i kombinasjon med flybildestudie. Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) eier og ajourfører dataene. Innholdet i digitalt markslagskart (DMK) kan grupperes og redigeres for ulike formål for å produsere tematiske kart, for eksempel bonitetskart og landskapskart. I verdi- og sårbarhetsanalysen er data om arealtilstand og dyrkningspotensiale brukt for å verdsette skogarealene. De skogarealene som kan dyrkes opp og etter oppdyrkingen vil bli fulldyrket lettbrukt jord, har aller størst verdi. Middels verdi gis skogarealer som oppfyller ett av disse to kravene: Skogareal som kan dyrkes opp og etter oppdyrking vil bli fulldyrket, mindre lettbrukt jord Skogareal på høy eller svært høy bonitet skogsmark De skogarealer som ikke oppfyller noen av disse kravene er gitt laveste verdiklasse. 3.3 Jordsmonndata (DJD) Klima, berggrunn, terreng, planter, dyr og mennesker har påvirket jorda og gitt ulike typer jordsmonn. Jordsmonnkartet viser utbredelse av et sett egenskaper som til sammen beskriver ulike jordtyper på dyrket mark. Dataene representerer en viktig 9

10 informasjonsbase både når det gjelder jordas agronomiske egenskaper og mulige miljømessige konsekvenser ved ulike driftsformer. Eksempler på egenskapsdata er: Jordtype Hellningsforhold Blokkinnhold Fjell i dagen Klima Forskjellige kombinasjoner av disse egenskapene gir ulike betingelser for dyrking av jorda. I digitalt jordsmonnkart (DJD) summeres disse betingelsene opp i hvordan arealene er egnet for korn-, potet- eller grasdyrking. Dyrkningsklassedataene viser 5 egnethetsklasser, fra "svært godt egnet" til "uegnet", areal med svært store begrensninger. Kartleggingen er en standardisert innsamling av grunnleggende jordparametre som er stabile over tid. Grunnleggende jord- og terrengegenskaper er bestemt ved feltkontroll eller ved fysiske og kjemiske analyser. NIJOS har ansvar for kartlegging, etablering, vedlikehold, oppdatering og lagring av data. I verdi- og sårbarhetsanalysen er registrert egnethet for dyrking av korn brukt for å verdsette jordbruksarealene. Et jordbruksareal må være svært godt egnet eller godt egnet eller egnet for korndyrking for å få høyeste verdi. Dersom det er dårlig egnet til korndyrking får jordbruksarealet middels verdi. Laveste verdi gis et jordbruksareal som er uegnet til korndyrking. 3.4 Overordnede karakteristiske trekk Planområdet utgjør et svært verdifullt jord- og skogområde. Store deler av skogarealene har høy bonitet og mesteparten av jordbruksarealene er godt egnet til kornproduksjon. Tildels dannes store sammenhengende arealer med rasjonelle driftsenheter. Grovt sett er dette av landets beste landbruksarealer. 10

11 4. Gjennomgang av de enkelte områdene Nedenfor gjennomgås resultatene for hver enkelt av de 43 vurderte områdene. Et område består av mange registrerte små jord- og skogteiger som tilsammen utgjør et mer eller mindre ensartet areal. En samlet vurdering av egenskapene til alle de små jordog skogteigene har gitt et område sin verdi. Verdivurderingen fokuserer særlig på egenskapene til skog og jord, uavhengig av størrelse. Sårbarhetsvurderingen bygger på verdivurderingen, men inneholder i tillegg dimensjonen arrondering. I denne omgang er det vektlagt hvorvidt området utgjør en stor sammenhengende enhet. Bak dette ligger en forutsetning om at store enheter jordeller skogareal er mer sårbare for inngrep og blir forringet av et tiltak som deler opp området, slik en motorvei vil gjøre. Områdene er vist med nummer slik det framgår av verdi- og sårbarhetskartene. Områdenavnene er stort sett gårdsnavn som er hentet fra grunnkartet, men representerer ofte bare en del av det vurderte området. 4.1 Riissletta (1) Området er på 800 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (83%). Halvparten av arealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi, men middels sårbarhet pga arealets størrelse. 4.2 Melbyskogen (2) Området er på 190 daa og består for det meste av skogsmark av høy bonitet (63%). To tredeler av skogarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha middels verdi, men liten sårbarhet pga arealets størrelse. 11

12 4.3 Holstadmarka / Kjølstadskogen (3) Området er på 1800 daa og består for det meste av skogsmark av høy bonitet (74%). Mer enn 2/3 av skogarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet. 4.4 Sneis (4) Området er på 2200 daa og består av av fulldyrket, lettbrukt jord (85%). Det aller meste av jordbruksarealet er godt egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet. 4.5 Egget (5) Området er på 470 daa og består for det meste av skogsmark av høy bonitet (53%), med en mindre del fulldyrket, lettbrukt jord (27%). Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet. 4.6 Slørstad (6) Området er på 700 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (70%). Mer enn 2/3 av arealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor til middels verdi, men middels sårbarhet pga arealets størrelse. 12

13 4.7 Haugerud (7) Området er på 135 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (75%). Halvparten av arealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi, men middels sårbarhet pga arealets størrelse. 4.8 Achjemskogen (8) Området er på 520 daa og består for det meste av skogsmark av høy bonitet (61%), samt noe middels bonitet skog. Noe under halve skogarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet. 4.9 Bølstadbekken (9) Området er på 190 daa. Litt over halvparten av arealet er fulldyrket, lettbrukt jord (56%). Vurderes å ha stor til middels verdi, men middels sårbarhet pga arealets størrelse Østensjø (10) Området er på 3180 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (82%). Det aller meste av dette er godt egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet. 13

14 4.11 Hagalund (11) Området er på 700 daa og består for det meste av skogsmark av høy bonitet (64%). Noe er middels bonitet. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Hauger (12) Området er på 420 daa og består for det meste av skogsmark av høy bonitet (90%). Nærmest alt skogarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha stor til middels verdi, men middels sårbarhet pga arealets størrelse Frogner / Kråkstad prestegård (13) Området er på 3200 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (80%). Nærmest alt arealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet Skuterud (14) Området er på 5200 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (71%). Nesten hele dette arealet er egnet til korndyrking. Over 1100 daa skog kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet. 14

15 4.15 Gryteland (15) Området er på 293 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (77%). Vurderes å ha stor til middels verdi, men middels sårbarhet pga størrelsen Prestegårdsskogen (16) Området er på 1200 daa og består for det meste av høy bonitet skog (86%). Nesten hele skogsarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Vålskogen (17) Området er på 1000 daa og består for det meste av høy bonitet skog (72%). Nesten hele skogsarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Glenne (18) Området er på 3700 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (80%). Mesteparten av arealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet. 15

16 4.19 Kroer (19) Området er på 1700 daa. Halvparten av arealet er høy bonitet skog og ytterligere 20% har middels bonitet. En liten del av skogen er egnet til oppdyrking. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Myrvoll (20) Området er på 1000 daa. Mesteparten av arealet er høy bonitet skog og ytterligere 20% har middels bonitet. Halvparten av skogen er egnet til oppdyrking. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Sandbakken (21) Området er på 870 daa. Halvparten av arealet er middels bonitet skog og ytterligere 35% har høy bonitet. En liten del av skogen er egnet til oppdyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet Harestad (22) Området er på 260 daa og består for det meste av høy bonitet skog (57%), men lite er egnet for oppdyrking. Fjerdedelen av arealet er fulldyrket, lettbrukt jord, men lite av dette er egnet til korndyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet. 16

17 4.23 Asper (23) Området er på 320 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (80%). Mesteparten av arealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi, men middels sårbarhet pga størrelsen Frestadskogen (24) Området er på 710 daa og består for det meste av høy bonitet skog (51%), men lite av dette er egnet for oppdyrking. Fjerdedelen av arealet er fulldyrket, lettbrukt jord, og en stor del av dette er egnet til korndyrking. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Audenbøl (25) Området er på 6500 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (74%). Tre fjerdedeler av arealet er egnet til korndyrking. I tillegg er det noe høy bonitet skogsmark som kan dyrkes opp. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet Holt (26) Området er på 420 daa og består for det meste av høy bonitet skog (74%), som stort sett er egnet for oppdyrking. Resten av arealet er fulldyrket, lettbrukt jord som er egnet til korndyrking. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet. 17

18 4.27 Jarskogen (27) Området er på 670 daa og består bl a av høy bonitet skog (30%) og fulldyrket, lettbrukt jord (47%). Jorda er egnet til korndyrking, men lite av skogen er egnet til oppdyrking. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Bjerke (28) Området er på 1140 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (86%). Hele jordbruksarealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet Hallingen (29) Området er på 1130 daa og består for det meste av høy bonitet skog (60%). Bare en liten del av dette skogsarealet er egnet til oppdyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet Asperud (30) Området er på 930 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (82%). Alt dette jordbruksarealet er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi, men middels sårbarhet pga størrelsen. 18

19 4.31 Sørumskogen (31) Området er på 1670 daa og består av skog av høy (39%), middels (13%) og lav bonitet (38%). Skogen er lite egnet til oppdyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet Asperud 2 (32) Området er på 120 daa og består for det meste av lav bonitet skog (53%). Skogen er lite egnet til oppdyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet Skotbu (33) Området er på 1900 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (57%) som er egnet til korndyrking. En del av området er høy bonitet skog, men bare deler av denne er egnet for oppdyrking. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Asperud 3 (34) Området er på 520 daa og består for det meste av høy bonitet skog (69%). Bare en liten del av dette skogsarealet er egnet til oppdyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet. 19

20 4.35 Asperud 4 (35) Området er på 160 daa og består for det meste av høy bonitet skog (86%). Nesten hele skogsarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha stor til middels verdi, men middels sårbarhet pga størrelsen Hanekropp (36) Området er på 3440 daa og består av skog av høy (51%), middels (19%) og lav bonitet (18%). Skogen er lite egnet til oppdyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet Mørk (37) Området er på 760 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (83%) som er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi, men middels sårbarhet pga størrelsen Karlsmyr (38) Området er på 220 daa og består av høy bonitet skog (49%) og fulldyrket, lettbrukt jord (39%). Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet. 20

21 4.39 Gusrud (39) Området er på 1880 daa og består av skog av høy (57%), middels (15%) og lav bonitet (13%). Skogen er lite egnet til oppdyrking. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet Ambjørnrød (40) Området er på 900 daa og består for det meste av høy bonitet skog (71%). Nær halvparten av skogsarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha middels verdi og middels sårbarhet Pegstad (41) Området er på 980 daa og består for det meste av høy bonitet skog (74%). Bare en liten del av skogsarealet kan dyrkes opp til fulldyrket lettbrukt jord. Vurderes å ha liten verdi og liten sårbarhet Elvestad (42) Området er på 1210 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (76%) som er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet. 21

22 4.43 Hobølelva (43) Området er på 1840 daa og består for det meste av fulldyrket, lettbrukt jord (75%) som er egnet til korndyrking. Vurderes å ha stor verdi og stor sårbarhet. 22