EKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)

Transkript

1 EKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK) NIJOS-dokument nr 2b/2003 Versjon 10 (bokmål) NIJOS 1

2 FORORD Denne eksempelsamlingen inneholder praktiske eksempler på aktuelle ajourføringssituasjoner for manusarbeid og eksempler på tolking av markslag fra ortofoto Samlingen er tenkt som et vedlegg til publikasjonen Veileder i administrativt ajourhold av DMK, NIJOSdokument 1/2003 Samlingen skal gjennom visualisering gjøre det lettere å ta stilling til reelle ajourføringssituasjoner for de som har ansvaret for administrativt ajourhold i kommunene Siden det stadig vil dukke opp nye problemstillinger på dette området, ikke minst nå etter at kommunene skal dras mer aktivt inn i denne delen av vedlikeholdet av marskslaget, vil denne publikasjonen være under stadig påbygging og revisjon Eksempelsamlingen er lagt ut på Internett under adressen: < Det er her du vil finne den mest oppdaterte versjonen til en hver tid NIJOS 3

3 INNHOLD 1 EKSEMPELSAMLING, ANALOGT KARTMANUS (PAPIRMANUS) 7 11 Nedbygging 7 12 Oppdyrking av skog til fulldyrka jord 8 13 Gjengroing av blandingsskog på tidligere innmarksbeite 9 14 Annen naturbasert virksomhet som påvirker markslaget Område med mye endringer Avgrensing mot veg Avgrensing mot jernbane Gjengroing Dyrking Impedimentareal Bebygd areal 17 2 EKSEMPELSAMLING, DIGITALT KARTMANUS18 21 Avgrensing mot veg Avgrensing mot jernbane Gjengroing av lettbrukt, fulldyrka jord Gjengroing av fulldyrka jord på torvmark Gjengroing av innmarksbeite Gjengroing av innmarksbeite på grunnlendt mark Dyrking av myr Dyrking av fastmark og torvmark Dyrking av grunnlendt mark Dyrking av vannsjuk mark Avgrensing av impedimentareal Avgrensing av bebygd areal 29 NIJOS 5

4 3 EKSEMPELSAMLING, FLYFOTO-/ORTOFOTOTOLKING Gjengroing Endringer i arealtilstand Feil i grunnlagsdata Lokalisering av endringer ved hjelp av ortofoto Endringer i infrastruktur (veg, jernbane mm) Avgrensing av bebygd areal Avgrensing av grunnlendt areal Klassifikasjon av kirkegård, gravplass Klassifikasjon av idrettsanlegg og alpinanlegg Uttak av impedimentareal inne i jordbruksareal 48 6 NIJOS

5 1 EKSEMPELSAMLING, ANALOGT KARTMANUS (PAPIRMANUS) 11 Nedbygging Ajourføring av bebygd areal skjer ved at eiendommene som er fradelt blir skravert med fiolett farge, og slik at avgrensingen blir markert med den fargekoden som svarer til kvaliteten på registreringen Man kan benytte eiendomsgrensa som støtte dersom dette er den faktiske grensen mot annet markslag Eksemplet nedenfor viser at NIJOS har lagt en blå/usikker grense rundt det bebygde arealet Legg også merke til N-ene som markerer hvilke markslagsgrenser som skal slettes Det kan være formålstjenlig å markere start- og endepunkt for slike endringer med tverrstrek, vinkelrett på linjen som skal bort Figur 1 Markering av nedbygd areal skjer med skravur Legg merke til bruken av farger, og den vesle skogteigen med G17-bonitet vest for boligfeltet som blir inkludert i arealet med G 20 - bonitet på grunn av regelverket for minsteareal Legg også merke til at det er påført dato for endringen NIJOS 7

6 12 Oppdyrking av skog til fulldyrka jord Figuren viser et eksempel på hvordan barskog av særs høy bonitet som er fulldyrka til lettbrukt jord (=A) skal registreres Avgrensingen er gjort med blå farge (NIJOS: usikker grense), mens inntegnet klassifikasjonen har grønn farge (NIJOS: sikker signatur) Figur 2 Oppdyrking av skog Flytting av signatur er markert med pil 8 NIJOS

7 13 Gjengroing av blandingsskog på tidligere innmarksbeite Innmarksbeite som ikke lenger er i aktivt bruk eller mangler vedlikehold, vil med tida gro igjen med lauv- og/eller barskog, eller det kan aktivt plantes til Figur 3 Gjengroing av innmarksbeite NIJOS 9

8 14 Annen naturbasert virksomhet som påvirker markslaget Drift av grustak, steinbrudd eller annen naturbasert virksomhet vil naturlig nok øke den geografiske avgrensingen av inngrepet over tid Eksemplet viser et grustak som først er registrert på manus, men siden er haket ut med N-er for å få med en senere utvidelse på manus Linjene er tegnet inn av kommunen med blå farge (usikker), mens klassifikasjonen (symbolene) har grønn farge (sikker) Figur 4 Det er mange typer arealtilstandsendringer som påvirker markslaget, her uttak av grusressurser 10 NIJOS

9 15 Område med mye endringer Eksemplet er hentet fra et område i Bergen der kommunen har registrert mange endringer i markslaget på et lite område Figur 5 Eksempel på område med mange endringer, og der det var stort behov for oppdatering NIJOS 11

10 16 Avgrensing mot veg Figur 6 Figuren illustrerer et typisk eksempel på avgrensing av markslag langs veg, og bruken av fargekoder på linjeelementa Grensa langs vegen er inntegnet som usikker (blå farge) Det tyder på at man ikke har hatt gode nok holdepunkter for å tegne den inn helt eksakt Det er med andre ord ikke gitt at markslagsgrense skal følge eiendomsgrensa langs veg 12 NIJOS

11 17 Avgrensing mot jernbane M = B o)ma = A = B M Figur 7 Figuren illustrerer et typisk eksempel på avgrensing av markslag langs jernbanetrasé Her er det benyttet grønn farge (sikker markslagsgrense) på avgrensingen langs jernbane Det tyder at man under tolkinga i flybilde har hatt sikre holdepunkter for hvor grensa går i terrenget, og i dette tilfellet følger markslagsgrensa tilnærmet eiendomsgrensa NIJOS 13

12 18 Gjengroing Fulldyrka jord Torvmark =A H =AV HA Gjengroing M L Innmarksbeite på grunnlendt mark Innmarksbeite på grunnlendt mark Figur 8 Noen vanlige situasjoner med hensyn til gjengroing, og hvordan dette skal markeres på manus Når det gjelder valg av myrkost ser vi i eksemplet øverst til høyre at det er valgt grunn myr med sterk omdanning (øvre lag) Det er naturlig å velge grunn myr med sterk omdanning siden dette er en myr som er fulldyrka og der man må regne med at omdanningsprosessene har virket over tid Noen eksempler på gjengroing: Arealkategori Gammel signatur Ny signatur = A H A Fulldyrka jord = B H B Torvmark = A V HA 14 NIJOS

13 19 Dyrking Myr M Fastmark og torvmark A H HA HA Dyrking L L H A H Grunnlendt mark Vannsyk skogsmark Figur 9 Noen vanlige situasjoner med hensyn til dyrking, og hvordan dette skal markeres på manus Tilleggsklassifikasjon (steinprikk, vannsyk skogsmark) blir ikke med i signaturer for fulldyrka areal Noen eksempler på dyrking: Arealkategori Gammel signatur Ny signatur Myr A =AV Fastmark H A = A Torvmark H A =AV Vannsyk skogsmark H A = A NIJOS 15

14 110 Impedimentareal =A =A 32/3 =A 32/2 =A Figur 10 Avgrensing av impedimentareal på dyrka jord I dette eksemplet har man benyttet kode for både sikre og usikre linjeelementer alt etter hvor sikkert man har klart å tolke og fastsette markslagsgrensa Det er viktig å skille ut slike kantareal som er vist her fra dyrka areal Langs eiendomsgrenser er det ofte smale striper av lauvskog som også skal ut av jordbruksarealet dersom de er store nok 16 NIJOS

15 111 Bebygd areal M o)h M o)m Figur 11 Avgrensing av bebygd areal (lilla skravur) Vi ser at en del av det arealet som er regulert til bebygd areal (og som følger eiendomsgrensa) ennå ikke er fysisk nedbygd Derfor er deler av figuren fremdeles klassifisert som barskog av middels bonitet I dette tilfellet følger markslagsgrensa eiendomsgrensa, men for å få frem at det er to grenser med identisk plassering, er strekene tegnet inn med litt avvik NIJOS 17

16 2 EKSEMPELSAMLING, DIGITALT KARTMANUS Med digitalt kartmanus mener vi her endringer lagt inn i fil 21 Avgrensing mot veg PUNKT 511 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET E PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 27 NØ x P y P LINJE 513 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET E PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n PUNKT 512 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET E PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 26 NØ x P y P LINJE 514 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET E PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n Figur 12 Figuren illustrerer et typisk eksempel på avgrensing av markslag langs veg, bruken av kvalitetskoder på linjeelementene og tilhørende SOSI-koding 18 NIJOS

17 22 Avgrensing mot jernbane PUNKT 515 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET E PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 27 NØ x P y P LINJE 517 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET E PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n PUNKT 516 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET E PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 27 NØ x P y P Figur 13 Figuren illustrerer et typisk eksempel på avgrensing av markslag langs en jernbanetrasé, bruken av fargekoder på linjeelementa og tilhørende kvalitetskoding NIJOS 19

18 23 Gjengroing av lettbrukt, fulldyrka jord PUNKT 521 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 24 ASKOG 14 JORD 31 NØ x P y P LINJE 522 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 Figur 14 Eksempel på gjengroing av lettbrukt, fulldyrka jord, hvordan dette skal markeres på manus med tilhørende SOSI-koding 20 NIJOS

19 24 Gjengroing av fulldyrka jord på torvmark PUNKT 523 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 * 3 ATIL 24 ASKOG 14 JORD 31 MYR 35 NØ x P y P LINJE 524 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 Figur 15 Eksempel på gjengroing av fulldyrka jord på torvmark, hvordan dette skal markeres på manus og tilhørende SOSI-koding NIJOS 21

20 25 Gjengroing av innmarksbeite LINJE 526 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 PUNKT 525 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 24 ASKOG 13 TSKOG 13 NØ x P y P LINJE 527 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x 4 y 4 Figur 16 Eksempel på gjengroing av innmarksbeite, hvordan dette skal markeres på manus og tilhørende SOSI-koding 22 NIJOS

21 26 Gjengroing av innmarksbeite på grunnlendt mark LINJE 529 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 PUNKT 528 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 * 3 ATIL 24 ASKOG 12 TSKOG 13 NØ x P y P Figur 17 Eksempel på gjengroing av innmarksbeite, hvordan dette skal markeres på manus og tilhørende SOSI-koding NIJOS 23

22 27 Dyrking av myr PUNKT 531 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 DATO PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 12 JORD 31 MYR 35 NØ x P y P LINJE 533 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 PUNKT 532 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 * 3 ATIL 21 JORD 34 NØ x P y P LINJE 534 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n Figur 18 Eksempel på dyrking av myr, hvordan dette skal markeres på manus og tilhørende SOSI-koding 24 NIJOS

23 28 Dyrking av fastmark og torvmark PUNKT 535 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 * 3 ATIL 21 JORD 31 NØ x P y P LINJE 537 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 LINJE 538 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n PUNKT 536 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 * 3 ATIL 21 JORD 34 NØ x P y P Figur 19 Eksempel på dyrking av fastmark og torvmark, hvordan dette skal markeres på manus og tilhørende SOSI-koding NIJOS 25

24 29 Dyrking av grunnlendt mark PUNKT 539 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 22 TSKOG 13 NØ x P y P LINJE 541 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 LINJE 542 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n PUNKT 540 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 24 ASKOG 12 TSKOG 13 NØ x P y P Figur 20 Eksempel på dyrking av grunnlendt mark, hvordan dette skal markeres på manus og tilhørende SOSI-koding 26 NIJOS

25 210 Dyrking av vannsjuk mark PUNKT 543 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 * 3 ATIL 21 JORD 31 NØ x P y P LINJE 544 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 Slettemerke LINJE OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET S PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x 4 y 4 LINJE 545 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n LINJE 546 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 DATO PRODUSENT NIJOS KVALITET 81 ENDRET S NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n Alternativ til alle slettemerkene er å kopiere inn aktuell linje som skal fjernes fra gammelt datasett, og legge til egenskapen ENDRET S på denne linja Figur 21 Eksempel på dyrking av vannsyk mark, hvordan dette skal markeres på manus og tilhørende SOSI-koding NIJOS 27

26 211 Avgrensing av impedimentareal PUNKT 551 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 26 NØ x P y P PUNKT 556 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 26 NØ x P y P PUNKT 552 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 27 NØ x P y P LINJE 553 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n LINJE 555 OBJTYPE MarkslagGrense LTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n PUNKT 554 OBJTYPE Markslag PTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 ATIL 26 NØ x P y P Figur 22 Avgrensing av impedimentareal på dyrka jord I dette eksemplet har man benyttet fargekode for både sikre og usikre linjeelementer, samt tilhørende SOSI-koding 28 NIJOS

27 212 Avgrensing av bebygd areal PUNKT 561 OBJTYPE Bebygd PTEMA 5200 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET 81 NØ x P y P Yttergrense for bygd areal M o)h M o)m LINJE 562 OBJTYPE MarkslagGrenseBebygd LTEMA 4201 ENDRET N PRODUSENT 0101 KVALITET NØ x 1 y 1 x 2 y 2 x 3 y 3 x n y n Figur 23 Avgrensing av bebygd areal (lilla skravur) med tilhørende SOSI-koding NIJOS 29

28 3 EKSEMPELSAMLING, FLYFOTO-/ORTOFOTOTOLKING 31 Gjengroing Figur 24 Gjengroing på fulldyrka jord (rød prikk) med overgang til Anna jorddekt fastmark Tidligere fulldyrka jord som gror igjen vil få med seg opplysninger om at det er dyrkingsjord ( HA) 30 NIJOS

29 Figur 25 Gjengroing Fulldyrka jord ( ) kan gro igjen via Innmarksbeite, se neste figur NIJOS 31

30 Figur 26 Gjengroing Fulldyrka jord som delvis er grodd igjen til Innmarksbeite ( A), og delvis til skog (o)ha) Legg merke til at du i slike tilfeller drar med deg opplysninger om tidligere klassifikasjonen (=A) i den nye signaturen ( A) At avgrensingen ikke er helt identisk til den tidligere fulldyrka jorda i dette tilfellet har vi ikke noen fullgod forklaring på, men vanligvis vil dette være tilfelle En kort vertikal strek bak en signatur (feks o) ) er måten impedimentopplysningen blir tegnet ut på i en slik fil 32 NIJOS

31 32 Endringer i arealtilstand Figur 27 Bruk av raster fra det gamle markslaget kan være til god hjelp for å oppdage feil og som støtte for tolking av endringer i markslaget, se de to neste plansjene NIJOS 33

32 Figur 28 Endringer i arealtilstand Dette er uttolkingen som er gjort uten støtte fra rasteret av den gamle markslagssituasjonen Vi ser at tolkeren har mistet opplysninger om tidligere myr/torvmark, og at klassifikasjonen av disse arealene dermed ikke er fullstendig 34 NIJOS

33 Figur 29 Dette er uttolkingen som er gjort med støtte fra raster av den gamle markslagssituasjonen Vi ser at tolkeren her har fått med seg opplysningene om tidligere myr/torvmark (o)m og =B ), og at klassifikasjonen dermed blir komplett NIJOS 35

34 33 Feil i grunnlagsdata Figur 30 Her er det feil i ortofotoet som gjør at kart og terreng ikke stemmer (se feks vegtrase) I slike tilfeller må man avgrense den delen som er god nok (her: grønn strek), og benytte andre kilder for ev oppdatering i området utenfor avgrensingen Dersom feilen er graverende bør man i slike tilfeller vurdere enten å klage på produktet, en fullstendig kartkontroll eller be om nytt produkt 36 NIJOS

35 Figur 31 Samme problemstilling som i figur 30 NIJOS 37

36 Eksempelsamling til veileder i administrativt ajourhold av DMK 34 Lokalisering av endringer ved hjelp av ortofoto Figur 32 Utsnitt fra Ski kommune, Akershus med ny DMK på nytt ortofoto Det er lett å lokalisere endringer på denne måten Figuren med rød prikk (=A ) var tidligere skog 38 NIJOS

37 Figur 33 Utsnitt fra Ski kommune, Akershus med oppdatert DMK på nytt ortofoto Markslagsgrensene blir svært nøyaktige ved bruk av ortofoto En del av vegsystemet er som vi kan se kommet etter fotografering, slik at man ikke har kunnet oppdatere alle endringer i markslaget, se feks området i nærheten av rød prikk NIJOS 39

38 35 Endringer i infrastruktur (veg, jernbane mm) Figur 34 Utsnitt fra Ski kommune, Akershus med oppdaterte veger på DMK og gammelt ortofoto Det oppstår vanligvis en del problemer med småfigurer ( skalker ) i slike tilfeller der det er endringer i kommunikasjonsstrukturen (veg, jernbane) som her 40 NIJOS

39 Figur 35 Avgrensing av bebygd areal I noen tilfeller kan man komme i tvil om hvor vidt en skal klassifisere markslaget innenfor bebygd areal, se røde prikker Overstiger slike markslagsareal kravet til minstefigurareal for vedkommende markslag, skiller man normalt ut markslagsfigurer selv inne i bebygd areal NIJOS 41

40 36 Avgrensing av bebygd areal Figur 36 Figuren viser et eksempel på avgrensing av bebygd areal Gul stjerne ( ) indikerer her bebygd areal 42 NIJOS

41 221/33 =A 221/32 * 221/31 Figur 37 På ortofotoet kan det se ut som om tomtegrensa går helt ut til jordbruksarealet, men eiendomsgrensa ( ) viser at det er en stripe med markslag mellom disse Siden arealet av figuren er såpass stort, vil det i et slikt tilfelle være mest korrekt å legge inn en smal figur med markslaget Anna jorddekt fastmark ( ) mellom bebygd areal og dyrka mark (=A) På et analogt manus vil man legge inn en ny, sikker markslagsgrense ( ) på eiendomsgrensa Lilla skravur indikerer bebygd areal på analogt manus, lilla stjerne representerer symbol for bebygd areal Man skal ta utgangspunkt i arealtilstanden, uavhengig av eiendomsgrenser når man klassifiserer markslaget, og i alle tilfelle må man vurdere kvaliteten på DEK dersom man bruker den som støtte for innlegging av markslagsgrenser NIJOS 43

42 37 Avgrensing av grunnlendt areal Figur 37 Avgrensing av grunnlendt areal i områder der det har skjedd endringer i arealtilstand Det er ikke noen høyt prioritert oppgave å justere slike marginale markslag annet enn i tilfelle der slike grenser blir påvirket av ulike endringsprosesser (feks nedbygging) Som oftest vil en kunne tolke slike endringer med stor grad av sikkerhet, og dermed blir ikke arbeidsomfanget så stort 44 NIJOS

43 38 Klassifikasjon av kirkegård, gravplass Figur 38 Kirkegård har hittil ofte blitt klassifisert som Anna jorddekt fastmark som vist her Fra og med 2003 har man endret regelen slik at dette nå er bebygd areal NIJOS 45

44 39 Klassifikasjon av idrettsanlegg og alpinanlegg Figur 39 Idrettsanlegg blir vanligvis klassifisert som Anna jorddekt fastmark, impediment slik som her ( ) 46 NIJOS

45 Figur 40 Alpinanlegg Vi ser her hvordan man normalt bruker boniteten fra omliggende areal til å sette boniteten på det arealet som ikke er skogkledd NIJOS 47

46 310 Uttak av impedimentareal inne i jordbruksareal Figur 41 Åkerholmer I markslagsinstruksen heter det at man skal skille ut figurer med ikkejordbruksareal inne på jordbruksareal ned til ca 0,5 dekar Med tilgang på ortofoto med høy oppløsning er det i dag blitt svært lettvindt å ta ut og avgrense slike figurer, og dette er med på å høyne kvaliteten på opplysningene om jordbruksareal Dette er viktig ma i forbindelse med tilskuddsforvaltningen i jordbruket Selv om det er mulig å gå svært langt ned i størrelse, bør man likevel ta kartografiske hensyn slik at kartet ikke blir overlesset med detaljer om slike marginale arealer Praksisen på dette området har dermed variert noe over tid 48 NIJOS

47 2 1 Figur 42 Åkerholmer (1, 2) I (2) har man omgått problemet med å ta ut små enkeltfigurer ved å slå sammen flere mindre figurer (under minstegrensa) til én større figur ved å trekke en smal korridor mellom de to figurene NIJOS 49