Byutvikling

Transkript

1 Byutvikling

2 Byutvikling: Arealplanlegging, samferdselsplanlegging og byggesaksbehandling Kommunale byggeprosjekter, og samarbeidsprosjekter Kommunale veier Idrett, parker, naturforvaltning, friluftsliv Vann og avløp

3 Plan og bygningsloven gi føringer for den kommunale plan-/byggesaksbehandlingen Kommuneplan Samfunnsdel (Bystrategi) Arealdel Kommunedelplaner Overordnet rammeverk, med retning for bysamfunnet. Overordnet rammeverk for arealbruk Planer med samme status som arealdel for et avgrenset område Reguleringsplan Utbyggingsavtaler Områdereguleringsplan Detaljreguleringsplan Reguleringsplaner er mer detaljerte planer for bruk og utforming av arealer, i medhold av kommuneplan. Kommunen står for områderegulering, private kan fremme detaljregulering. Avtaler om finansiering og bygging av offentlig infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre en plan. Byggesak Byggesaksbehandling Godkjenning av foretaks ansvarsrett Tilsyn Ulovlighetsoppfølging Statlige føringer legges til grunn for behandling (teknisk forskrift etc.) i tillegg til lokalt vedtatte planer (arealdel, reguleringsplaner)

4 Bystrategi for Drammen (Samfunnsdel) Hovedmål innen Byutvikling : Drammen skal mestre veksten og skape et bedre bymiljø. Bydelene skal gi innbyggerne trygghet, tilhørighet og gode nærmiljøer. Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder. Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann.

5 Kommuneplanens arealdel

6 Kommuneplanens arealdel Foruten arealkartet består arealdelen av: Overordnede bestemmelser og retningslinjer for Plankrav, rekkefølgekrav Bebyggelsens kvalitet og utforming Transport, parkering og annen infrastruktur Miljøkrav (støy, luftforurensning) og samfunnssikkerhet Sykkelstrategi Grøntstrategi Støysonekart Luftsonekart Flomsone- og kvikkleirekart Overvannskart Kulturminneregistrering

7 Buskerudbyen Areal- og transportsamarbeid 5 kommuner (Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiler, Lier og Drammen) Buskerud fylkeskommune Staten v/statens vegvesen, Jernbaneverket, Fylkesmannen Bedre og mer miljøvennlige transportløsninger og mer helhetlig arealbruk Konsensusbasert samarbeid Definerte hovedoppgaver: Felles areal- og transportplan for byområdet (vedtatt) Fordele midler fra den statlige belønningsordningen Utforme ny transportpakke for byområdet Lier Hokksund; Buskerudbypakke 2

8

9 Enighet om at det meste av veksten bør komme i fem regionale knutepunkter

10 Drammen: En rekke planprosesser på ulike stadier pågår Lierdiagonalen Travbanen/Berskaug Fortetting Rv 23 Linnes- E18 Sørlandsbanen Gulskogen Vest Gulskogen Nord Sundland Brakerøya/Lierstranda Sykehus BUSKERUDBYENTilfartsveg vest Strømsåstunnel Marienlyst Vestfoldbanen Holmen Tangen Glassverket Konnerud sentrum Skalstadskogen Drammen kommune har rolle som koordinator Svelvikvegen

11 Planprosessen medvirkning (forenklet fremstilling, prosessen varierer noe avhengig av plantype og planens kompleksitet) Prosess 3. part Planoppstart Forslag til planprogram 1 gangs behandles (Formannskap) Planprogram fastsettes. (Bystyret) Planforslag til politisk 1. gangs behandling (Formannskap) Planforslag revideres hvis nødvendig. Planvedtak gjennom politisk 2.gangs behandling (Bystyret) Kunngjøring planoppstart Høring av planprogram Merknader Høring av planforslag Merknader, innsigelser (myndigheter) (Kunngjøring av plan) (klagemulighet) 3. part (naboer, myndigheter, andre interessenter)

12 Vei Hovedplan for vei og trafikk Hovedgrep: Innhenting av etterslep Vedlikehold og rehabilitering av veinettet må holdes på et nivå som opprettholder veistandard og avverger akselererende forfall. Gang sykkelveier og fortau prioriteres Sikre høy driftstandard i sentrum Differensiert standard på sentrumsgater og mindre trafikkerte veier.

13 Fokusområder, vei Knutepunkter for kollektivtrafikk og kollektivtraseene skal ha høy funksjonalitet for brukerne. Gang- og sykkelveier skal være brukervennlige. Sentrumsområdet skal ha god framkommelighet og estetisk kvalitet Vedlikeholde veiene for å hindre forfall på kort og lang sikt

14 Idrett og friluftsliv

15 Idrett og friluftsliv Fra bystrategien: Hovedmål Økt bruk av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder Langsiktige mål Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse Innbyggerne gis gode muligheter til å utøve idrett Bysamfunnet og bymarka skal invitere til aktivt friluftsliv

16 Idrett og friluftsliv Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fokusområder: Innbyggerne gis mulighet til å utøve idrett og friluftsliv i et livsløpsperspektiv Rekkruttering til aktivitet i nærheten der folk bor og i tilknytning til skolene og i idrettslag med særlig vekt på barn og unge

17 Den norske idrettsmodellen

18 Kontaktmønster med idretten (For skisprinten) Øvrige klubber og idrettslag

19

20 Idrettsløftet Nye idrettsanlegg vedtatt i økonomiplan : Kunstgress/kunstis Konnerud og Øren Flerbrukshaller Øren, Brandenga og Fjell skoler Multihall Marienlyst og friidrettsanlegg Berskaug (ikke bykassefinansiert) Fotballhall vurderes etter 2018 Ishall utredes som en del av Campus Marienlyst Satsing på nærmiljøanlegg ved skoler Nye kunstgressdekker på eksisterende baner (1 nytt pr. år.)

21 Samarbeid med frivilligheten - idrett Eksempler: Samarbeid med Konnerud IL om drifting av skianlegget på Konnerud. Kommunen planlegger også på drift av isbaner med egne ressurser i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Marienlyst Utvikling AS er etablert, og skal skaffe midler til multifunksjonshall og nytt friidrettsanlegg. OPS-samarbeid. (OFS=Offentlig/frivillig samarbeid) (OPS= Offentlig/privat samarbeid) 21

22 Friluftsliv Relevante mål fra bystrategien: Skolene skal være aktivitetssentre for bydelene sine. Trygge skoleveier skal innby til å gå og sykle hele Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse.

23 Friluftsliv Myndighetsutøvelse innen området natur innen: Jord og skog Vilt og fisk Friluftsliv og motorferdsel i utmark Naturvern/naturmangfold

24 Friluftsliv Samarbeid med frivilligheten Bynært friluftsliv Samarbeid med DNT Drammen Skilting, opparbeiding, tilrettelegging for friluftsliv i byen Samarbeid med Drammen sportsfiskere

25 Vann og avløp 25

26 Vann- og avløp Fra Bystrategien: Hovedmål: Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann. Langsiktig mål: Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv. Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer. Vann- og avløpssystemet skal takle en byvekst på innbyggere, gjennom intensivert vedlikehold og utvikling av ledningsnettet, før det utløses behov for å ta i bruk nye vannkilder eller utvidelse av renseanlegg 26

27 Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning. Planens hovedgrep Redusere vann på avveie Tilgangen til rent drikkevann Jordvanningsinteresser Badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser

28 Vann og avløp Brukerfinansiert gjennom vann- og avløpsgebyrer Selvkostprinsippet ligger til grunn VA-gebyrene skal dekke: Investeringer, vedlikehold og drift av: Vannledninger Avløpsledninger Renseanlegg Kjøp av vann fra Glitrevannverket IKS Utskifting av ledningsnett er programområdets største utfordring, og største langsiktige kostnadselement

29 Redusere fremmedvannmengden på avløpsnettet Samfunnsøkonomisk Renser store mengder med rent vann Oppmot 3,5 ganger mer enn nødvendig Miljømessig Overløpsdrift Dårligere rensegrad på avløpsanlegg Klimautviklingen forverrer dagens situasjon Figur oppdatert med 2014 tall

30 m 3 /år Status vannforbruk Nødvendig vannproduksjon for Drammen med befolkningsøkning på 1000 per år fra 2015 Rød linje: nivå Historiske tall Prognose Forutsetning : Befolkningsøkning : 1000 personer/år Vannforbruk: Som dagens gjennomsnitt, 45 m3 per person per år Ingen endring i lekkasjemengde, næringsforbruk, annet forbruk Denne framskrivingen er et høy-alternativ som ikke tar hensyn til det fallet i vannforbruk som blant annet utskifting av gamle vann- og avløpsinstallasjoner fører til. Befolkningsøkningen i Drammen har vært på ca mennesker siden 2004 og dette har som figuren viser ikke ført til behov for mer vann.