Sluttrapport. Medikamentskrin og LCP i Hallingdal implementert i sykehjem/bo- og behandlingssenter og hjemmejenesten.

Transkript

1 Sluttrapport Medikamentskrin og LCP i Hallingdal implementert i sykehjem/bo- og behandlingssenter og hjemmejenesten i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud Ål Bu og behandlingssenter, Hol kommune, Nedre Eiker kommune, USHT Sandefjord - Vestfold og ressurssykepleiernettverk palliativ enhet Drammen Vestre Viken. 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Målgruppe... 4 Prosjektmodell... 4 Prosjektmål... 4 Samarbeidspartnere... 5 Mål samfunnsnivå... 5 Mål individnivå... 5 Framdriftsplan Organisering av prosjektet... 8 Implementering og framdrift av prosjektet og metode... 8 Omfang av prosjektet... 8 Tverrfaglege tiltak... 9 Informasjon til leger... 9 Tiltak for gjennomføring av implementering av LCP og metodehandbok i lindring... 9 Kvalitetssikring Nettverkssamarbeid med andre kommuner Utarbeiding av materiell Oppsummering og dokumentasjon av resultat Regnskap Konklusjon Referanser

3 Bakgrunn Ål kommune fikk i 2012 tilskuddsmidler på kr ,-, til lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. Midlene kom fra statsbudsjettet kapittel , og de ble brukt til å utarbeide en plan for medikamentskrin. Se tidligere innsendte rapport medikamentskrin. Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud, søkte om midler til å etablere LCP som en videreføring av medikamentskrin som tidligere var innført i Hallingdal. Det ble tildelt kr Utviklingssenteret valgte å kjøre en pilot i Hol kommune for å prøve ut modell og ideer for å styrke kompetanse og systematisere behandlingstilbudet til palliative pasienter. Prosjektleder, Rita O. Nestegard, ble tilsatt i 20 % stilling og har vært engasjert i Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud, Ål bu og behandlingssenter siden Hun har også jobbet som kreftkoordinator i Hol Kommune og har dermed hatt god kjennskap til palliativt arbeid i Hallingdal. Ved utgang av 2014 stod det igjen kr , fordi Hol kommune valgte å finansiere en større del av hennes lønn i prosjektperioden. Prosjektarbeidet med Håndbøker, kompetanseheving og implementering av kunnskap hadde på det tidspunktet vist seg å bli mer omfattende enn antatt. Dette ble drøftet med Fylkesmannen i Vest-Agder, og det ble oppfordret til ny søknad om videreføring av midler, - noe som også ble innvilget. Sammen med denne fikk man også en invitasjon til å presentere produktet og prosjektet på samlingen for tilskuddsmottakere i okt Dette ble svært viktig for det videre arbeid. Det viste seg at kompetansepakken med Håndbøkene for helsepersonell og leger var noe flere kommuner og Utviklingssenter var interessert i. Det ble derfor knyttet en del kontakter for formidling av kompetanseheftet/håndboken og flere faglige samarbeidspartnere har blitt etablert. Det ble også mer interessant for nabokommunene som ikke tidligere hatt sett behovet for denne kompetansepakken selv om de var med i prosessen om utviklingen av den. Samarbeid med nasjonal nettverkskoordinator for LCP, «Kompetansesenter i lindrende behandling», Helseregion Vest var en viktig bidragsyter og støttespiller i prosessen. Hol Kommune har omfattende helsetjenester som er godt tilpasset de behov som kommunens innbyggere har. Alle avdelingene har god kompetanse innen lindring og terminalpleie og andre fagområder. De har også gode fagpersoner med mye god erfaringskompetanse og gode fagpersoner med videreutdanning. Gode og etablerte prosedyrer, men ingen av disse er systematiske eller like, eller resultat av tidligere prosjekter fra USHT. Bo og behandlingssentrene har egne prosedyrer for palliasjon og terminalpleie, mens hjemmetjenesten ikke har etablerte prosedyrer. Men de håndterer situasjonene godt med den kompetansen de har og uten nedfelte rutiner. Gode tjeneste tilbud er laget ut fra gode og lange erfaringer, men tilfeldig håndtert. Dette har årsak i at det er forskjellige sykepleiere og leger som må håndtere kunnskapen. Det er flere tilsynsleger ved de forskjellige intuisjonene, mens hjemmetjenesten forholder seg til fastlegene. Dette fører til ulik praksis. Ved å innføre like rutiner over hele kommunen, var målet å trygge personalet som jobber der, - lik kunnskap og rutiner gir personalet trygghet. For å endre og etablere nye rutiner for palliasjon og terminalpleie må det forankres i ledelse. 3

4 Derfor ble alle avdelingsledere i Pleie og omsorg informert om pilotprosjektet og hensikten med prosjektet før det ble igangsatt. Prosjektet startet med en innføring i LCP/Livets siste dager og hvorfor dette ville være nyttig. Det var stor enighet om at dette ville være et løft for den palliative ivaretagelse de ønsker å yte i Hol Kommune, og at dette skal være en standard for Hol. Hovedgrunnlaget i LCP, er at det skal oppleves som en hel tjeneste og ivareta både pasient og pårørende. Samhandling er en utfordring både lokalt og sentralt, derfor har det gått med en del tid til å få oversikt over hver avdeling sine rutiner og ressurser. Vi gjør oppmerksom på at LCP har endret navn til Livets siste dager- plan for lindring i sluttfase, men velger i denne rapporten å bruke LCP.. Målgruppe Personell som jobber med alvorlig syke og døende. USH ønsket å nå ut til helsepersonell for å øke kunnskap om dokumentasjon av livets siste fase og oppfølging til pårørende etter dødsfall. Prosjektmodell Modellen har hatt som intensjon å styrke kvalitet på tilbud som gis til pasienter i palliativ fase og i livets sluttfase, og den omhandler både pasient og deres pårørende. Det var ønske om å utarbeide ett verktøy for systematisk oppfølging for helsepersonell. LCP skal kun brukes til døende pasienter i de aller siste levedager og -timer. Vurderingen om å starte opp LCP skal tas i tverrfaglig team, - i praksis av lege og sykepleier. Før oppstart av LCP skal alle andre reversible årsaker til pasientens tilstand være vurdert. Prosjektmål Hovedmålet med å videreføre prosjektet var et ønske om å implementere LCP i alle nivå ved forventede dødsfall i Buskerud. Denne planens intensjon var å sikre pasient og pårørende, slik at de opplever en helhetlig omsorg og en sammenhengende behandling i den palliative og terminale fase. Opplevelse av trygghet og forutsigbarhet ved definert ansvar i planen ville kunne sikre gode observasjoner og lindring av plagsomme symptom, samt ivaretagelse av mellom menneskelige aspekt i livets sluttfase. Tiltaksplanen var å regne som en individuell plan som ivaretar både pasient og pårørende. Målsettingen var å bidra til kompetansebygging av helsepersonell innen lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase. Det er naturlig å se dette i sammenheng med nasjonal kreftstrategi, og den kompetanseutvikling som skal styrke tjenestetilbudet til pasienter i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Dette ses i sammenheng med USH i Buskerud. Det var ønskelig med et samarbeid mellom flere kommuner og et samarbeid med frivillige organisasjoner. USH ønsker å dele kunnskap erfaringer man har fra pilotprosjektet, og spre håndbøkene. Prosjektet antas å ha nasjonal overføringsverdi. 4

5 Samarbeidspartnere Prosjektleder fra Hol kommune ved kreftkoordinator. Prosjektet skal se til erfaringer fra implementering av LCP i Nedre Eiker kommune, og modellerfaringer for implementering av LCP i et helt fylke, jf. USHT i Sandefjord Vestfoldkommunene. Erfaringer og prosedyrer fra ressurssykepleiernettverk i regi av Palliativ enhet Drammen Sykehus Vestre Viken HF er også viktig. Det kan være aktuelt å opprette kontakt med frivillige organisasjoner, f.eks Frivilligsentral og lokale interessegrupper i Hallingdal. TERMIK Hallingdal er viktig samarbeidspart. Mål samfunnsnivå Prosjektet skulle bidra til å styrke kvaliteten i det palliative tilbudet, og bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene. Prosjektet er sett i sammenheng med gjeldende nasjonal kreftstrategi, og kompetanseutvikling for å følge opp pasienter i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Prosjektet skulle også sees i sammenheng med aktivitetene i Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i Buskerud. Mål individnivå Prosjektet har vært en viktig videreføring av arbeidet med innføring av medikamentskrin og symptomlindring ved livets slutt. Liverpool Care Pathway for døende pasienter sikrer at: Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende. Det er vurdert å avslutte uhensiktsmessig behandling Optimal lindring av plagsomme symptomer Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt (Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Helsedirektoratet) Framdriftsplan En videreføring av tidligere prosjekt forutsatte at man opprettet kontakt med tidligere bidragsytere samt knyttet bånd til andre samarbeidspartnere som var naturlig å knytte til seg, og andre kommuner som har implementert LCP. Framdriftsplan for prosjektet er satt opp under: 5

6 Tilnærming til tema og problemstilling Tema tilnærming, forskning og kontakt kommune i eget fylke for innspill og dialog Oppsett prosjektplan og skisse - forarbeid Økt kunnskap og tilnærming fagstoff om LPC Prosjektskisse oppsett sammen med USH koordinator og USH leder kl Prosjektskisse, søknad på registrering innan LCP Oppdatere/sette seg inn i forarbeid gjort iht dette i tidligere prosjekt og departementets føringer iht midler avsatt for denne perioden Kontakt koordinator i Nedre Eiker, Ann Karin Johannesen for avtale Innarbeides i skisse og oppsett - forarbeid Lese, notat og søk forskning Infoskriv til nettverk, dato for nettverksmøte Besøke Nedre LCP info fra andre Eiker kl Videre arbeid med Oppsummering prosjektskisse fra møte Heimekontor Hol Hol eller Ål kl Prosjektskisse gjøres klar for godkjenning. Møte med kommunelege Hol 27, 28, 29 Planlegging av innvolvering av Geilotun, Høgehaug og heimetenesta Ål Hol, heimekontor kl Stoda pr. dag, 6 vegen vidare. Torpomoen kl Oppsummering av prosjektet Ål så langt, Gjennomgang av

7 prosjektplan Jobbe med søknad Hol Møte med Sandefjord Drammen kommune, USHT Vestfold kl Samarbeidsmøte med USH Ål Buskerud og Berit Kilde Jobber i egen kommune Hol kl Orientering på Hol avdelingsledermøte i Hol kommune Jobber i egen kommune Jobber i egen kommune Hol kl Samarbeidsmøte med USH Ål Buskerud Jobber i egen kommune Hol Jobber i egen kommune Hol Jobbe med personale i avdelingene i Hol kommune, samarbeid med Berit Kilde og USH Buskerud. Jobbe med sluttrapport Skriving og ferdigstilling av ÅL håndbok for helsepersonell og leger Oktober - Deltagelse foredrag på Sundvollen 15 Januar- juni Februar Mars 2016 Mars 2016 April- juni 2016 palliativ nettverkskonferanse Implementering av håndbok i Hol kommune/ oppfriskning medikamentskrin Samarbeidsmøte med Nes kommune om medikamentskrin og implementering av LCP. Informasjonsformidling om prosjekt og håndboka til USHT nettverk region sør. Aust- Agder, Vest- Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Trykking av håndbøkene/ Publisering Implementeirng I Hol kommune, bistand til oppstart i Nes kommune. Hol Nes Langesund 7

8 Organisering av prosjektet Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud har fått midler fra Helsedirektoratet til videreføring av arbeidet med innføring av medikamentskrin og symptomlindring ved livets slutt. Gjennom dette prosjektet mener USH å kunne bedre kvalitet på lindrende behandling og omsorg. Metoden har i hovedsak blitt utprøvd i pleie og omsorgssektoren i Hol kommune, men har stor overføringsverdi til andre kommuner. Prosjektleder har hatt tett kontakt til Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud og har også nyttet seg av erfaringer fra Nedre Eiker kommune og USHT Vestfold. I tillegg er det samarbeidet tett med nettverk for ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg i Hallingdal. Implementering og framdrift av prosjektet og metode Det ble laget en framdriftsplan for gjennomføring av prosjektet. En tilnærming av tema og problemstilling ble satt opp med utgangspunkt i forarbeidet som var knyttet til medikamentskrinet. Det ble også tatt kontakt med andre kommunar som hadde innført LCP for erfaringsutveksling. En tilnærming til kunnskap om LCP ble utvida hos prosjektleder, både av forhistorie og erfaringer gjort hos andre. Forarbeid til prosjektplan og skisse ble utført. Søknad om godkjenning frå nasjonalt kompetansesenter i Helseregion Vest Kompetansesenter i lindrande behandling ble sendt. Dialogmøter ble gjennomført med kommuneoverlege, avdelingsledere i bo og behandlingssentrene og hjemmetjeneste. Det ble laget en plan for implementering og nødvendig kompetansetiltak. Det ble også opprettet samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Buskerud, Drammen for erfaringsutveksling og råd om etisk refleksjon. Omfang av prosjektet Prosjektet fikk tidlig større i omfang enn tenkt. En avdeling hadde tidligere etablert gode rutiner og implementert medikamentskrinets intensjon og kunnskap om medikament i rutine og handbok i lindring. Denne var moden for faglig oppdatering, og med en tydeligere forankring hos ledelsen. Det ble derfor nødvendig å etablere en større kompetansepakke der LCP sammen med medikamentskrin ble knyttet opp til «Handbok i lindring i Hol, «Etiske refleksjoner knyttet opp til LCP», brosjyre «Når livet går mot slutten» og pårørendekonvolutt. Dette arbeidet tok lenger tid enn antatt, men det opplevdes som faglig nødvendig. 8

9 Tverrfaglege tiltak Ved å bruke LCP som et verktøy og som plan vil alle aspekt ved livets siste fase bli vurdert. For å nå målet, er det viktig med tverrfaglig tilnærming for å ivareta pasienten og deres pårørende best mulig. LCP ressurspersoner vil ha ansvar for å informere involverte parter om hva implementering av LCP som metode vil innebære for andre fagpersoner. Alle nivå i helsetjenestene som kan være aktuelle samarbeidspartnere vil være aktuell i å bistå i planen, -slik som lege, sjelesørgere og prester. Det er viktig at de er innforstått med og har fått informasjon om planen. Informasjon til leger For å kunne ta i bruk en slik kompetansepakke og tiltaksplan er det nødvendig at legene har god kjennskap til prosedyre for medikamentell behandling som kan lindre plagsomme symptom i livets sluttfase. Disse medikamentanbefalingane er utarbeida av «Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest» og «Sunniva senter for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale sjukehus» i Bergen. Disse anbefalingene er kun veiledende, det er pasientens lege som må forordne medikament og dose tilpasset den enkelte pasient. Det kan være utfordrende å nå alle legene som er involvert. I denne kommunen har vi 2 legekontor og ca. 10 leger. Tilsynslegerollen på bo og behandlingssentrene er fordelt på 3 stk. og kan variere. Den ene institusjonen har same tilsynslege og har hatt den i mange år. Det er gitt informasjon og kunnskap til kommuneoverlege og til noen av tilsynslegene. Man antar at det vil være lettere å få implementert dette når det er forankra i den kommunale helseledelse og hos kommuneoverlege. Tiltak for gjennomføring av implementering av LCP og metodehåndbok i lindring Etter at prosessen landet på hva kompetansepakken skulle inneholde, ble det valgt ut ressurspersoner som skulle ivareta og hjelpe til med undervisning og implementering av LCP i avdelingene. Det er valgt 3 stk., en i hver avdeling. Disse har alle kompetanse innen lindring og livets sluttfase. Metodehåndboka er ført i pennen av prosjektleder. Det er tatt utgangspunkt i Lindring i Nord, Metodehåndbok i lindring fra Kongsberg og Medikamentskrin handbok i Hol kommune knytt sammen med lovverk og bilder. 9

10 Hensikten er å få et lett oversiktlig verktøy som ivaretatt både pasient, pårørende og helsepersonell som skal ivareta denne gruppa. Kvalitetssikring LCP er en vel utprøvd retningslinje for behandling og pleie ved livets slutt, men den vil aldri være bedre enn helsepersonellet som bruker planen. Det er derfor av stor betydning å ha jevnlig oppfølging og refleksjonssamtaler rundt palliativ behandling og omsorg med personalet. Hovedfokus må alltid være at den helhetlige omsorgen vektlegger den enkelte pasient og familiens ønsker. Nettverkssamarbeid med andre kommuner Nedre Eiker har tidligere innført LCP, så det var nærliggende å få innsyn i deres erfaringer. De var svært imøtekommende med informasjon og opplæringsmateriell. Det ble gjennomført nettverksmøte innen Ressurssykepleirrnettverket i Palliasjon og Kreftomsorg interkommunalt i Hallingdal, der man presenterte prosjektet LCP. Det ble også formidlet via fagnytt innen samme nettverksgruppe. Senere ble prosjektet presentert på nettverkssamling for resurssykepleiere i Buskerud / palliasjon og kreft høsten Utarbeiding av materiell Medikamentskrin Ideen er henta frå England, USA og Danmark før den kom til Norge ved Kompetansesenter for lindrande behandling, Helseregion Vest, i samarbeid med Sunniva klinikk (Kompetansesenter i lindrande behandling, 2008). Skrinet bygger på prinsipp i Liverpool Care Pathway (LCP) og omhandler retningslinjer for den døende pasient. Det skal sikre god omsorg og symptomlindring i terminalfasen. Skrinet er ikke en forutsetting for å benytte prosedyrene og prinsippene, men et hjelpemiddel for å håndtere det i hjemmet. Prosedyrene og prinsippene kan benyttes likeverdig på sykehjem. Medikamentskrinet er primært tenkt for pasienter som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Målet med skrinet er å sikre at pasienter får en optimal symptomlindring i livets sluttfase. Medikamentene blir ordinert etter gjeldende prosedyrer og blir forordnet av lege. Før Medikamentskrinet 10

11 tas i bruk er det viktig å ha et møte med pasienten og deres pårørende for å avklare forventninger og legge en plan for videre forløp. Dette gir ro og trygghet. Lege eller ansvarlig sykepleier tar initiativ til møtet og sammen gjøres en felles vurdering etter pasientens ønske og behov. Dette vil være retningsgivende for behandlingen som gis videre. Innhold i skrinet; nødvendig utstyr for administrering av medikament subkutant(sc). En perm som inneholder «Retningslinjene for bruk av medikamentskrin». Det inneholder medikamenta; Morfin, Haldol, Midazolam og Robinul. Disse medikamentene blir lagt i skrinet etter rekvirering fra lege til den enkelte pasient. Hensikten er best mulig lindring ved livets slutt og gode rutiner som tar vare på pasienten når de er i livets sluttfase. Metodehåndbok Er et verktøy som skal være et oppslagsverk for personalet som jobber med alvorlig syke og døende. Det skal hjelpe til med å gi god symptomlindring i livets sluttfase, og skal være en standard i hele kommunen. Metodehåndboken har som mål å gi økt kunnskap om omsorg, pleie og behandling ved livets slutt til t helsepersonell som arbeider i sykehjem og i hjemmetjeneste. Den er ment å være en hjelp ved alminnelige, normale forløp i terminal fase. Den skal være med å sikre et helhetlig og kvalitetssikret forløp i hele kommunen. Den skal regnes som en standard i palliasjon sammen med innhold av medikamentskrin, refleksjon og pårørendekonvolutt i tillegg til LCP. Standarden er godkjent å kommuneoverlegen. Pårørandekonvolutt Når døden er en realitet er det godt å ha noe håndfast å gi fra seg. En pårørendekonvolutt er estetisk utformet og gir korrekt informasjon om det å være sørgende og pårørende. Konvolutten gjør samtalen i etterkant lettere, ettersom den inneholder nyttig informasjon og ord som kan trøste. Malen for konvolutten er laget etter et prosjekt via Verdighetssenteret i Bergen med prosjekt «Lære for å Lære vidare» i 2009/2010. Prosjektet ble gjennomført av 3 sykepleiere med videreutdanning i Hol Kommune. Prosjektet ble forankret hos ledelsen. Konvolutten inneholder et brev med informasjon om det å bli «etterlatt». Den inneholder et dikt om det samme med bilde fra Hallingskarvet(et fjell med lokal tilknytting), forslag til 2 valg angående begravelsesbyrå, og brosjyre «Når ein av våre nærmaste dør» frå 11

12 Helsedirektoratet. Konvoluttens intensjon er også å gi omtanke og vise empati i egenskap av at det ligg arbeid bak konvolutten. Innholdet er opplysende og gir trøst. «Når livet går mot slutten» som gis ut av Kirkens Bymisjon, har vist seg å være et godt verktøy som gir god og konkret informasjon til pårørende om kva de kan forvente, og hva som er naturlig når livet er i ferd med å ebbe ut. Dette hefte er ikke i stedet for samtale men ett supplement. Etisk refleksjon Det å jobbe med alvorlig syke og døende påvirker oss. Erfaringer viser at etisk refleksjon i refleksjonsgrupper er en nyttig og god måte å reflektere, minnes og avslutte tilknyttingen til den døde. Det er også en god måte å reflektere over hva som var bra og hva som kan gjøres bedre neste gang, og heve kompetanse. Det lå føringer for etisk refleksjon som en del av verktøyet i tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold/Sandefjord kommune har etablert dette og har en veiledende rolle for andre som skal etablere Liverpool Care Pathway, samt refleksjonsgrupper for helsepersonell som jobber med alvorlig syke og døende. De hadde erfaringer og god kunnskap på området og ville svært gjerne dele. I deres rapport frå om «innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold» kan man ta del i deres erfaringer. Dette ble overført til Hol kommune. Gjennom refleksjonssamtaler og evaluering av pleie som metode, opplever man større åpenhet rundt døden, både hos pasient, pårørende og helsepersonel, og kunnskap heves. Oppsummering og dokumentasjon av resultat 1. I denne siste fasen av implementering av medikamentskrin og LCP er det utarbeidet metodehåndbok for både helsepersonell og leger i Hol kommune. Håndbøkene har vært et samarbeid med kommuneoverlegen og er nå godkjent av han som standardmetode i Hol. 2. Metodehåndbøkene er trykket og delt ut til helsepersonell i Hol kommune. 3. Personalet får kjennskap til innholdet i Håndbøkene med fokus på implementering gjennom refleksjonssamlinger og oppfølging av prosjektleder. 4. Håndbøkene spres til andre kommuner og palliative nettverk. 12

13 5. Erfaringsspredning på ulike kurs og konferanser til kommuner i Buskerud fylke. Regnskap Tilskot vidareføring Lønnsutgifter 20 % i 2015 tom. juni ,- Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser tilført fra annen post Konsulenttjenester 0 Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og Distribusjonskostnader ,- Driftsutgifter, forbruksmateriell og kontortjenester 0 Sum forbruk mars Konklusjon Erfaringene i Hol er som elles i landet, det å implementer nye prosedyrer tar tid, og det fordrer til engasjement både hos personalet og ledere. Det må bli løftet frem og repetert fra leder si side med jevne mellomrom for å holde kunnskap oppdatert. Metodehåndboka i lindring har man erfaring med fra en enklere utgave i Hol som hadde sitt utspring i medikamentskrinet. Den nye Håndboka er mer omfattende og inkluderer ny og oppdatert kunnskap sammen med LCP, etisk refleksjon og pårørende konvolutt som ei hel pakke. Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud håper at vi gjennom prosjektet har løftet faget palliasjon og interessen for dette. Målet med prosjektet har vært å samle dette gode i en felles kompetansepakke som er godkjent av ledere og kommuneoverlege. Det er ikke tatt i bruk LCP i Hallingdal tidligere slik at pilotprosjektet i Hol Kommune, med et delt og omfattende tjenestetilbud, byr på utfordringer når det gjelder implementering, -men har og vekt interesse hos de som skal bruke det. LCP er ikke tenkt som erstatning for kompetanse eller nærvær. Planen blir ikke betre en de som brukar den, men kan være ei god hjelp i arbeidet med å legge til rette for god palliasjon og retten til en verdig død. Vi vil også takke for tilskuddsordningen som har gjort det mulig å gjennomføre dette arbeidet. alle som har vært lydhøre for at dette er et godt redskap som kan brukes i avdelingene i pleie og omsorg., Vi vil arbeide videre med å modellen til andre kommuner. Det er grunnlag for å heve kompetansen innen palliasjon i bo og behandlingssentra og i hjemmetjenesten med å innføre LCP som metode og verktøy. Vi avslutter med et sitat fra Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen; 13

14 «Vil pasientene i palliativ fase tas hånd om på alle nivåer av helsevesenet, må grunnleggende palliasjon beherskes av alt helsepersonell som deltar i dette arbeidet. De fleste pasienter i en palliativ situasjon har et ønske om å kunne tilbringe mest mulig tid hjemme. Fastlege og hjemmesykepleie spiller en meget viktig rolle i den hjemmebaserte omsorgen for disse pasientene. I de aller fleste helseforetaksområdene er det dessuten etablert nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og palliasjon med spesielt fokus på kompetanse og samhandling. Hver kommune bør ha en slik ressursperson som kan bistå med råd og veiledning». (3/2015).. Ål, April 2016 Rita O. Nestegard Prosjektleiar Borghild Ulshagen Prosjektansvarleg 14

15 Referanser Bøckmann, K og Kjellevold, A (2010).Pårørande i Helsetjenesten En klinisk og juridisk innføring. Bergen. Fagbokforlaget European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon, WHO Glåmseter, E. Lærings- og mestringssenteret v/oslo Universitetssykehus Handbok i palliasjon medikamentskrin for Hol Kommune V/ Rita O. Nestegard Haukeland universitetssjukehus Kompetansesentret i lindrande behandling,helseregion Vest. Helsedirektoratet, (2012). Nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo: Sosial og helsedirektoratet Nordøy, T., Svensen, R. Johansen, M.J,. Buitink, M., Evol, B., Aasebø, U., Magnussen, K. og Boge, J. (2015). Håndbok i lindrende behandling. Kompetansesenter Lindring i Nord, (LiN), Tromsø Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen mot kreft. Nasjonale kreftstrategi (2013). «Lære for å lære vidare», 2009/2010 Prosjekt Hol Kommune v/ H. P. Haugo, G. Eggen & R O. Nestegard Lov 2 juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v (Helsepersonelloven). Meld. St. 10 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. God kvalitet - - trygge tjenester Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. 3/2015 Helsebibiloteket.no NOU 1999: 2. Livshjelp: Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Oslo : Statens forvaltningstjeneste. Norsk formeining for palliativ medisin, Standard for palliasjon. Den norske legeforening. 1.pdf Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV

16 Prosjektbeskrivelse «LCP Hallingdal implementert i sjukeheim/bo og behandlingssenter og heimetjenesten. (2014). Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud/ Ål Kommune, Hol Kommune Rapport «Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold ». USHT-V Rapport for prosjekt: Symptomlindring innan lindrande omsorg om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Samhandlingsreformen (Helse og omsorgsdepartementet, 2009 Søderstrøm, U (2014) Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Oslo. «Når livet går mot slutten». Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere