Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010"

Transkript

1 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais TEMA: Hunndyrene i fokus

2 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi

3 Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola / Jahren gård, 3070 Sande Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Annonsesalg Fredrik Solberg / Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist Charolaisnytt 1/2011: 15. januar 2011 Styret Leder Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Nestleder Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Hans Terje Hamremoen / Hamremoen gård, 3535 Krøderen Styremedlem Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Fredrik Solberg / Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Avlsutvalg Runar Bakke / Elvehøy, 3330 Skotselv Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Forsidebilde: Per Øivin Sola Den 27. og 28. oktober var ledere for rase- og fylkeslag samlet til ledersamling i Tyr. Et av hovedtemaene var ny mål- og strategiplan. Planen har tre hovedmål; ammekuøkonomi, medlemstall og sædsalg. Som det største raselaget er NCH en viktig aktør for å nå disse målene. Slik jeg ser det, er det målet om økt medlemstall og økt sædsalg vi som raselag kan bidra mest på. Sædsalget vil i så måte være den største inntektskilden for Tyr. Målet for 2020 er doser, dvs. en femdobling av dagens nivå. Skal vi opprettholde vår markedsandel vil det si at vi samme år må selge bortimot doser. Økt sædsalg er også en forutsetning for å opprettholde et nasjonalt avlsarbeid på kjøttferasene i Norge. En vet aldri hvor lenge de offentlige tilskuddene opprettholdes, Tyr sin «opptrappingsplan» kommer derfor som en nødvendighet. Slik sett er det også i stor interesse for raselagene at Tyr lykkes med sitt mål. Dersom den nye teknologien som Sperm-Vital og kjønnsseparert sæd blir en suksess, gir det et godt grunnlag for å øke sædsalget både nasjonalt og gjennom eksport. Like viktig er det at det fortsatt drives et godt avlsarbeid på besetningsnivå. Som raselag kan vi komme i en vanskelig situasjon her. Vi vil selvsagt bidra til å jobbe for økt sædsalg, men vi er også en organisasjon for avlsbesetningene. En slik økning i seminsalget vil komme i konkurranse med de som i dag driver avl og selger livdyr, særlig salg av avlsokser til andre kjøttfebesetninger. For at disse besetningene fortsatt skal ha noe igjen for arbeidet, må de tas med i betraktning når inntektene fra sædsalg skal fordeles og det i langt større grad enn i dag. For et dårlig avlsarbeid på besetningsnivå vil gi dårlig sædsalg på sikt. Et annet høyaktuelt tema i disse dager er kviger og fremfôring av våre fremtidige produksjonsdyr. Nå etter at kalvene er avvent, legges grunnlaget for fremtidens mordyr gjennom fôring og stell. Vi har også tidligere hatt dette som tema i Charolais-Nytt, men vi mener det er så essensielt for å få god økonomi i driftsformen vår at vi prøver igjen. Tall fra Staur, hvor man langt på vei klarer å ta ut vekstpotensialet i de ulike rasene, viser at Charolais og Simmental er i en egen klasse når det gjelder tilvekst. Derfor kan vi ikke slå oss til ro med at tall fra Storfekjøttkontrollen viser langt mindre forskjeller mellom rasene enn det man skulle forvente. De svakere tallene fra Storfekjøttkontrollen betyr bare at mange Charolaisbesetninger kan fôre langt sterkere enn idag. Selv om vi her snakker om hunndyr er det svært viktig at det fôres godt i de periodene hvor dyrene tåler slik fôring. Dette vil gi robuste mordyr som vil produsere godt, samtidig som man vil forebygge kalvingsvansker. Det går også fort til kvigeauksjonen på Kongsvinger 26. og 27. november. Det ser ut til at i alt 18 Charolaiskviger er godkjent for auksjon. Auksjonen i fjor var en stor suksess for Charolais og med mange bra kviger og godt oppmøte fra interesserte, håper vi det gjentar seg i år. Til slutt vil jeg på veiene av Norsk Charolais ønske alle deltagerne til Texas en riktig god tur! Vi gleder oss til å lese reisebrevet i neste utgave av Charolais-Nytt! Ha en fortsatt fin høst! Øystein Finsrud Øystein Finsrud Leder i NCH Leder Spenstig «opptrappingsplan» 3 Charolais-Nytt

4 Full fokus på hunndyrene Hovedfokuset i enhver ammekubesetning bør være å produsere gode mordyr. Det er hunndyrene som er motoren i besetningen og som skal forsørge deg i frem tiden. Full fokus på hunndyrene fra fødsel og frem til kalven betyr rasjonell og økonomisk rekruttering, optimal produksjon, forebygging av kalvingsvansker og full valuta av pengene du har lagt ned i avlsarbeidet. Av Per Øivin Sola, NCH Ammeperioden Den første perioden i kalvens liv er viktig. Det handler om å gi den en god start med nok råmelk, tørr og trekkfri liggeplass og minst mulig smittepress. For å være på den sikre siden kan det anbefales å gi ekstra råmelk til kalver etter førstegangskalvere for de som har tilgang til dette. Spesielt ungkuene bør være avstengt med kalven noen dager for å sikre skikkelig binding mellom mor og kalv. Uansett må en være helt sikker på at kalven suger skikkelig før en lar ku og kalv slippe tilbake i flokken. I større besetninger kan smittepresset bli stort utover i kalvingssesongen, en bør derfor være nøye med renhold og eventuell hyppig utkjøring av talle, spesielt i kalvingsbingene. Tilsyn med kalvene flere ganger om dagen er å foretrekke slik at behandling mot blant annet diarè kan starte tidlig. En sterkt dehydrert kalv kan faktisk bli preget av dette for resten av oppdrettet. Lytt etter hoste når du går runden i fjøset, lungebetennelse kan også sette kalvene tilbake. De som har mulighet til å gi tilskuddsfôring fra kalvestadiet bør gjøre dette. Her er det om å gjøre å trøkke i kalvene så mye som mulig fra første stund. Det sies også at kraftfôr skal bidra til å utvikle vomfunksjonene tidligere. Dette kan være nyttig da de fleste kalvene som blir født i Norge er relativt små når de kommer på næringsrike vårbeiter. På vår- og sommerbeite bør tilskuddsfôring være unødvendig. For de som har vinter- og vårkalving skal man likevel være klar over at beitene de fleste steder i Norge forringes allerede fra august måned. På dette tidspunktet vil en god del av næringsinntaket til kalven være gras. En utnytter derfor ikke potensialet i kalven dersom en truer for lenge utover høsten på dårlige beiter. Tilskuddsfôring til kalvene kan være en mulig- het, en annen er tidligere avvenning for å opprettholde tilvekst på de unge dyrene. Her vil det også være variasjoner fra år til år. Husk at når kalven passerer syv måneders alder har ikke kua så mye mer å bidra med. Det er derfor ikke noe økonomisk godt alternativ å fôre kua med kraftfôr for å opprettholde melkemengden etter at kalven kommer i denne alderen. Da er det bedre å sette kuene på vedlikeholdsfôring og gi det beste fôret og kraftfôret til kalvene. Storfe er også svært lette å prege mens de er små, det er derfor viktig at de omgås folk så mye som mulig fra de er nyfødt. For mye kosing og klemming kan gi slitsomme dyr senere, men det å ta tilsynsrundene inne i bingene i stedet for på fôrbrettet er et enkelt og effektivt virkemiddel for å få tillitsfulle dyr. Manuell strøing med gaffel har også sine fordeler. Kalvene er nyskjerrige av natur og de litt større kalvene møter opp når det skal strøs. Det å bruke litt ekstra tid på kalvene vil en ha mye igjen for senere, spesielt med tanke på kvigekalver som en skal jobbe med daglig i kanskje ti år fremover. Avvenning Tiden fra avvenning til innkalvingsferdig kvige kan oppsummeres med at kvigen skal gis mulighet til å vokse så mye som mulig, på en så rasjonell og økonomisk måte som mulig. Det betyr at en fra avvenning bør gi kvigene fri tilgang på godt grovfôr og kontrollerte mengder kraftfôr. Minimum 1 kg kraftfôr om dagen, helst to. Charolais tåler denne fôring til de er bortimot året. Etter dette kan kraftfôrnivået gradvis reduseres, da potensialet for tilvekst begynner å avta. Nå går kvigene inn i en annen fase hvor for sterk fôring kan føre til feite dyr, og det er dårlig fôringsøkonomi. Det snakkes også om at avleiring av fett i jurvevet kan føre til redusert melkeproduksjon senere i livet. Uansett er det viktig at kvigene fortsatt får fri tilgang på førsteklasses grovfôr og glem ikke at kviger i sterk vekst bør ha god tilgang til mineralnæring, spesielt når kraftfôrnivået reduseres. Tilgang på salt er også viktig og skal være med på å gi økt appetitt på grovfôr, noe som igjen betyr at god tilvekst opprettholdes. Bedekningssesongen Innkalvingsalder ved 24 måneder betyr at kvigen ideelt sett skal bedekkes/insemineres ved måneders alder. Med riktig oppfølging og fôring skal en Charolaiskvige på dette tidspunkt veie rundt 450 kg. I en kvigegruppe vil det være en viss variasjon både i vekt og alder. For å unngå for tidlig drektighet på enkelte dyr i gruppa kan det derfor være aktuelt å sortere unna kviger som ikke er klare for bedekking ved bruk av okse. Et meget godt alternativ er å inseminere noe i starten av sesongen. Ved god brunstkontroll vil en ha god oversikt over kvigene på dette tidspunkt. Kviger er svært aktive ved brunst og de fleste vil antagelig ha vist brunst i flere uker allerede. Ved å vente med å slippe til oksen og heller inseminere de best utviklede kvigene slipper man uønskede drektigheter. På denne måten kan man forebygge kalvingsvansker. En annen fordel med semin er at en også kan benytte sikre kvigebedekkere på kviger som er tvilsomme på vekta. Andre beitesesongen I den andre beitesesongen bør kvigene ha tilgang på gårdens beste beiter. Igjen er det viktig at kvigene gis mulighet til å utvikle seg og vokse. Det er fortsatt langt igjen til kvigene har optimal innkalvingsvekt. Reine kvigebeiter er ikke å anbefale, denne sommeren skal kvigene lære god beiteoppførsel. Det vil derfor være en fordel å ha med seg noen eldre kuer. 4 Charolais-Nytt

5 Kalven er lett å prege. Einar Raastad i lett pasiar med kalv nr foto: raastad Også nå vil beitetilgangen være avgjørende for innsett. Kvigene må ikke gå på dårlige høstbeiter å tape vekt mot slutten av sesongen. Da er det bedre å få kvigene hjem på jevn og god næringstilgang (jfr. kvigeforsøket på side 8). En tommelfingerregel er at en bør prøve å unngå vekst i rykk og napp gjennom hele oppdrettet. Tiden mot innkalving Igjen er det de drektige kvigene som bør få det beste grovfôret. Kvigene er fortsatt i vekst og fosteret begynner å kreve mer energi. Det er nå en billig forsikring å gi nok mineralnæring slik at både kvigen og fosteret kan utvikle seg normalt. En skal være svært forsiktig med å kompensere dårlig grovfôr med kraftfôr i denne fasen. Dette er ikke tidspunktet for å forsøke å oppnå en høyere innkalvingsvekt, grunnlaget skal være lagt tidligere. Enkelte produsenter velger å fôre kvigene veldig forsiktig mot slutten av drektighetsperioden for å hindre for store kalver ved fødsel. Dersom en har lagt forholdene til rette tidligere skal ikke dette være nød vendig. Kalving og melking er en stor påkjenning for kvigene. Hvis de er i dårlig kondisjon ved kalving kan en konsekvens være nedsatt produksjon av melk, en annen at det tar lang tid før de kommer i brunst igjen. Mellom 1. og 2. kalv Førstegangskalvere som kalver ved to års alder, skal vokse enda et par år til. Som nevnt er det en stor påkjenning å gå med kalv og ei god ku kanaliserer det meste av energien til melkeproduksjon. Konsekvensen er at den unge kua ikke vokser stort denne sommeren. God fôring etter kalving, gode beiter og tidlig avvenning av den første kalven vil lette påkjenningen på dyret. Dersom en har mulighet til det bør førstegangskalverne gå i en egen gruppe etter kalving med ekstra god fôring. Etter avvenning kan de gjerne gå i gruppe med de drektige kvigene fra årgangen under. Det vil føre til at de får høy rang, samtidig som de igjen får bedre fôring en gjeldkuene. Dersom en setter i sammen en slik gruppe ser en tydelig hvor lite kuene vokser det første året med kalv; de drektige kvigene fra året etter vil ikke ligge langt bak på vekta på dette tidspunktet. Utover vinteren får en vurdere kuene individuelt. Har man plass i bingen sammen med de drektige kvigene har de ikke vondt av å gå der, eventuelt i en egen binge. Det viktigste nå er at de har fri tilgang på grovfôr og at de kan spise når de vil. Har man problemer med plassen kan enkelte av første gangskalverne etter hvert tåle å prøve seg i gjeldkuavdelingen. Unngå å flytte dyr mellom gruppene for nært kalving. Etter 2. kalven For første gang på tre år kan du slippe grepet noe og ta øynene fra kua når kalven er godt i gang med å suge. Du vil nå vite hvilke av andregangskalverne som trenger litt ekstra oppfølging, men de fleste bør klare seg mer eller mindre selv heretter. Husk at også denne sesongen skal kua ha noe næring til vekst i tillegg til melkeproduksjon og etter hvert ny fostervekst. Også denne beite - se songen bør derfor årgangen ha prioritet ved beiteslipp. 5 Charolais-Nytt

6 SJEKKLISTE oppdrett produksjonsdyr Sørg for at kvigekalven får en god start med nok råmelk, tørr liggeplass, lavt smittepress og hyppig ettersyn for tidlig behandling mot diaré, lungebetennelse osv. Få kalven hjem når beitene forringes. Kalver som er over sju måneder fôres mer effektivt direkte som avvent kalv, enn å gi kraftfôret gjennom moren. Gi kvigekalven 1 2 kg kraftfôr fra avvenning til de nærmer seg året. Fri tilgang på godt grovfôr er en forutsetning. Snyltebehandling ved innsett. Fri tilgang på førsteklasses grovfôr, mineraler og salt gir optimal vekst og kvigene vil vise god brunst. Andre beitesesong skal de drektige kvigene ha tilgang på gårdens beste beiter. Beitetilgangen avgjør lengden på beitesesongen. Ikke tillat kvigene å tape vekt! I tiden fra innsett og mot første kalving skal kvigene ha fri tilgang på godt grovfôr, mineraler og salt. Vær forsiktig med kraftfôr. Førstegangskalverne bør gå i en egen binge etter kalving med god fôring for best mulig produksjon og tidlig brunst. Tilleggsfôring av kalvene. Sørg for at førstegangskalverne har tilgang på skikkelige beiter. Ta ifra dem kalven tidligere enn normalt, de er fortsatt i vekst selv. Gi førstegangskalverne god fôring også i tiden etter avvenning og frem mot andre kalving. La dem gå i egen gruppe eller med drektige kviger så de får høy rang. Hjelp henne i gang med andre kalven før du endelig kan slippe henne fri! Følg sjekklisten og du vil legge grunnlaget for å få frem gode produksjonsdyr, samt forebygge kalvingsvansker underveis! Kvigene bør ha tilgang til gårdens beste beiter for å opprettholde god vekst. foto: per øivin sola Seleksjon av kviger til påsett Første runde med seleksjon av kviger til påsett skjer ved avvenning. Utvelgelsen bør gjøres på bakgrunn av tilvekst, lynne og foreldrenes prestasjoner. I tiden fra avvenning til kvigene er bedekningsklare, skjer det store omrangeringer i gruppen. Noen klarer seg bedre enn andre uten mors bidrag. Det vil derfor være sterkt å anbefale en ny seleksjonsrunde før en slipper til oksen eller begynner å inseminere. For å sikre seg nok rekrutteringskviger bør en derfor holde igjen en god del flere kviger om høsten enn det en tenker å bedekke. Avlsfremgangen i besetningen vil bli langt større dersom man kjører en slik andre seleksjonsrunde etter at kvigene har klart seg en stund på egenhånd. Av gruppen man sitter igjen med til slutt gjør man et hederlig forsøk på å få de i produksjon. Utgangspunktet skal da være bra, men det vil likevel være enkelte av disse som utrangeres tidlig. Det kan være fruktbarhetsproblemer, kalvingsproblemer, mangel på moregenskaper eller avvikende lynne som gjør at kvigene får en kort karriere i besetningen. Snyltebehandling av unge dyr Benytter man de samme innmarksbeitene år etter år, vil det etter hvert være fare for at beitene blir infisert med snyltere. Kalvene reagerer individuelt på smittepresset, men snyltebehandling av kalv før beiteslipp med kapsel, Ivomec eller lignende bør vurderes. På denne måten elimineres faren for redusert tilvekst på grunn av snyltere enkelt. Etter avvenning bør alle ungdyr behandles med Ivomec eller lignende ved innsett. En ammekuprodusent bruker store ressurser på å rekruttere nye produksjonsdyr, da er i hvert fall snytlebehandling et godt bidrag for å nå målet om et jevn tilvekst gjennom hele oppdrettet. 6 Charolais-Nytt

7 God tur til TEXAS! Den 12. november gikk startskuddet for Norsk Charolais sin medlemstur til Texas! Gjengen på 50 personer vil få en uforglemmelig reise med høy «Vill Vest-faktor». Rodeo, hesteridning, museer, severdigheter, kuer og besetningsbesøk, steakhouse- og saloonbesøk! De som ønsker opp datering på hva som skjer «over there», kan følge med på Trolig markedets kraftigste beitpusser Hammerslagere på 1,9 kg tar opp til 10 cm. Svært konkurransedyktige priser. Full versjon Regnskap: kr 3000,- Overgang fra Duett: kr 990,- Årlig brukeravgift: kr 1000,- Prisene er eks. mva. Espen Hestvik Johansen 8854 Austbø Tlf Charolais-Nytt

8 Sørg for at ikke de drektige kvigene avtar i vekt mot slutten av beitesesongen. Fødselsvekt ved 1. gangs kalving Her refereres det fra en undersøkelse som ble gjennomført ved Scottish Agriculturel College (SAC). Undersøkelsen viser ganske overraskende at det er en sterk sammenheng mellom kvigers tilvekst under svangerskapet og kalvens fødselsvekt. Av Odd Grundt, NCH I Storbritannia er det svært vanlig at ammekubønder driver med krysningsskyr som de bedekker med en charolaisokse. Alt avkom blir slaktet. Den britiske charolaisforeningen ville starte en forsøksbesetning for å se om renrasede charolaiskyr kan måle seg med krysningskyr med tanke på å produsere kalver for framfôring til slakt. Dette gjøres jo med hell i Frankrike, hvor anslagsvis 2 millioner charolaiskyr brukes i kjøttproduksjon. Det ville derfor være interessant å finne ut om den franske modellen kunne egne seg i Storbritannia. I samarbeid med SAC ble det derfor kjøpt inn 30 renrasede charolaiskviger (uten stambok) fra 12 forskjellige besetninger. Alle kvigene ble inseminert med den franske oksen Laurel (Laurel har også vært importert til Norge, men er nå utsolgt fra Charolais Optimal). At valget falt på Laurel skyldes at den er kjent for å være sterk på maternale egenskaper samtidig som den forventes å gi lette kalvinger. Alle kvigene var født vinteren 2000/2001, ankom SAC , og fikk eget beite som skulle fungere som en slags karantene. Etter 2 uker begynte et synkroniseringsprogram fram mot inseminering. Ved inseminering var de anslagsvis 1,5 år gamle. De drektige kvigene ble tatt inn den og satt i samme binge. De ble gitt en daglig rasjon grønnfôrsilo av hvete og en kg mel av rapsfrø, samt vitaminer og mineraler. I tillegg hadde de fri tilgang på halm. Ved veiing og holdvurdering den ble de også vaksinert mot Leptospirosis. Det som var mest iøynefallende den 21. januar, var hvor mye jevnere gruppa var blitt, både i hold og i vekt. Den var forskjellen mellom største og minste Tabell 1: Tilvekst og kondisjon Dato Gjennomsnitt (kg) Laveste vekt (kg) Høyeste vekt (kg) Holdvurdering (fra 1 til 5) Holdvurdering (fra 1 til 5) Sum tilvekst Daglig tilvekst 520 2, , ,43 Tabell 3 Kalvingsscore 1: Ingen hjelp Kalvingsscore 2: Lett hjelp for hånd Kalvingsscore 3: Hjelp med tau eller jekk Kalvingsscore 4: Veterinær nødvendig, ikke kirurgisk inngrep Kalvingsscore 5: Keisersnitt kvige 260 kg, nå var denne forskjellen redusert til 56 kg på 8 måneder. Forskjellen i hold-faktor var redusert til bare 1 enhet. Denne kompensasjonstilveksten medførte at de minste og tynneste kvigene vokste over 1 kg pr. dag i perioden, sammenlignet med 60 gram pr. dag for de kvigene som var størst og fetest ved ankomst. Da kvigene kalvet var det en betydelig forskjell både i kalvens fødelsvekt og i fødselsforløp, se tabell 2. Kvigene som hadde vokst mest under drektigheten hadde de tyngste kalvene og naturlig nok også de hardeste kalvingene. Den gjennomsnittlige kalvingsscoren for disse kvigene var 2,7 dvs. at flere av disse kalvene måtte tas med jekk. For hver 100. kg vektøkning på kvigene, 380 1, , , , , ,05 Tabell 2: Tilvekst i alt (kg) Tilvekst (kg) pr. dag Fødselsvekt (kg) Kalvingscore (se tabell 3) 10 0, , , , , , ,7 økte kalvens gjennomsnittlige fødselsvekt med 5 kg og kalvingsscoren økte med 0,6 enheter. De kvigene som var tunge og i godt hold ved ankomst, hadde overraskende nok de letteste kalvene, og de trengte heller ingen hjelp under kalvingen. Konklusjoner. Det virker som om hovedårsaken til høye fødselsvekter og medfølgende kalvingsvanskeligheter, er den høye tilveksten (eller kompensasjonsveksten) under paring og de første 5 6 månedene for disse kvigene. Kvigene med den høyeste tilveksten og kondisjonsøkningen må ha spist mest, og derfor har mer næring vært tilgjengelig for den ufødte kalven. Resultatet understreker betydningen av at kvigene er i godt hold og er tilstrekkelig utvokst før paring. Britene fikk illustrert denne effekten for første gang, og de var ikke kjent med at den hadde vært undersøkt tidligere. I undersøkelsen understreker de at dette vil bli tatt inn i rådgivingen i framtiden. 8 Charolais-Nytt

9 Kommentarer på skotsk undersøkelse om fødselvekt ved 1. gangs kalving Interessant, men mange tilfeldigheter Etter min oppfatning er dette en meget interessant artikkel, men den har flere svakheter som gjør at resultatet må tas med forbehold, ikke minst fordi vi ikke får se dataene selv! Jeg skal ta for meg et par av problemene ved undersøkelsen: Adam Martin veterinær, nvh For det første er undersøkelsen veldig liten, idet den bare omfatter 30 kviger. Det er sannsynlig at det bare er et fåtall kviger som la på seg 300 kg, likeledes er det sannsynligvis få som la på seg så lite som 10 kg. Konklusjonen i artikkelen baserer seg derfor kanskje bare på et par dyr på hver ytterkant. Dermed er det en stor sjanse for at resultatet er påvirket av tilfeldigheter. Jeg skal bruke et litt tåpelig eksempel for å illustere poenget mitt: Du har 14 kviger, to født på hver ukedag. Da de kalvet, var det nødvendig å ta keisersnitt (kalvingsscore 5) på en av de to kvigene som var født på en søndag, men de som var født mandag til lørdag fødte uten hjelp (kalvingsscore 1). Kvigene som er født på en søndag har derfor en gjennomsnittlig kalvingsscore på 3, og det bør ikke avles videre på dem! Selvfølgelig er dette latterlig sett på en måte, mens det sett på en annen måte er det helt logisk! Et annet forhold som må vurderes er at kviger som er 640 kg ved 1,5 års alder har vokst veldig fort. Dette kan tolkes som om høy tilvekst opp til 1,5 år øker sannsynlig heten for lav fødselsvekt på kalven. På motsatt side kan man anta at de kvigene som vokste saktest kanskje har vært syke. Dette er fortolkninger som forfatteren har sett helt bort fra. En tredje ting er at det blir ikke tatt hensyn til kvigenes ulike alder (kviger som er født i oktober og november 2000 blir sammenlignet med dem født i mars 2001). Men som alle vet, gjør 6 måneders ekstra alder ganske stor forskjell på ei kvige. Til slutt, hvis disse dataene var robuste etter at det var korrigert for alle disse forholdene, ville de ha blitt publisert i et vitenskapelig fagblad. Det er vanskelig å påstå at så ikke er tilfelle, siden vi ikke har navnet på forfatteren. Men siden det ikke er gitt noen referanse til noen slik publisering er det usannsynlig at det er gjort. Med alle disse forbeholdene, det som slås fast i artikkelen kan godt være et riktig bilde av hva som skjer i biologien. Det er også veldig interessant, men uten mer informasjon er det nesten umulig å skille den fra historien om kvigen som kalvet på en søndag. Kun en indikasjon Kristian Heggelund. rådgiver storfe, nortura Denne artikkelen er meget interessant, og gir et bilde av at god foring før bedekning, er meget viktig. Hvor stor lit vi skal sette til tallene, er jeg litt usikker på. For det første er 30 kviger innkjøpt fra totalt forskjellige besetninger, en noe liten gruppe for å gi noe eksakt svar. Det er også for liten gruppe til å si noe om morfareffekten på kvigene. Artikkelen sier ingenting om hvor mange morfedre og hvor godt dokumenterte disse er. Men artikkelen antyder at ingen hadde stambok, altså udokumenterte linjer. Dette ødelegger en del. De kunne med fordel holdt seg til en to til tre morfedre som var godt dokumenterte. En må også anta at når kvigene er født i så mange som 12 forskjellige besetninger, vil foringa og dermed størrelsen ha variert mye før de ble kjøpt inn. Det står i artikkelen at de født om vinteren, det vil si at alderen kan variere så mye som med 4 måneder. Dette gir også forsøket et usikkerhetsmoment. Dette i sum sier meg at vi må ta de eksakte tallene forsøket kommer fram til med en klype salt. MEN: Artikkelen gir oss en indikasjon på at god tilvekst i drektighetsperioden kan være en årsak til høgere fødselsvekt hos kviger. Dette burde gi grunnlag for at noen internasjonalt kan gjøre et større forsøk på dette. Og læresetningen må være at man må ha god tilvekst på kviga FØR bedekking! Viktig å være stor nok ved bedekning Forsøket fra SAC er interessant og underbygger en del antagelser vi har hatt tidligere, samtidig som det kommer med noen overraskende resultater. Vegard Urset avlssjef, tyr Resultatene er interessante, men forsøket er nok litt for lite omfattende til å kunne konkludere for bastant. Kun tretti kviger i forsøket åpner opp for at tilfeldigheter ved enkeltdyr påvirker resultatene mye. Størrelse viktigere enn alder Erfaringer fra praksis i Norge har antydet at det er veldig viktig at kviga er stor nok ved inseminering/paring, og at dette er viktigere enn kvigas alder. Dette forsøket under- bygger denne erfaringen. Kvigene bør med andre ord være tilstrekkelig utvokste når de skal insemineres/bedekkes. Forsøket underbygger det vi har sett i praksis at det ikke er lurt å fôre kviger som ikke er utvokst nok ved inseminering/paring. Kompensasjonsvekst for å få ei stor nok kvige ved førstegangs kalving ser nok en gang ikke ut til å være lurt. Fødselsvekt og fødselsvansker Resultatene viser at det var en stor sammenheng mellom kalvenes fødselsvekt og kvigas kalvingsvansker. Økte fødselsvekter på kalvene ga mer kalvingsvansker. Dette underbygger tidligere resultater. At kviger som var små ved inseminering klarte å nå igjen de større kvigene i vekt ved to års alder klarer jeg ikke forklare på noen god måte, ei heller at de kvigene som var små ved inseminering får de tyngste kalvene ved fødsel selv om disse kvigene var like tunge som de tyngste kvigene ved kalving. Dette har jeg ingen god forklaring på, men hvis det er flere resultater som underbygger indikasjonene fra dette begrensede forsøket, så er dette interessante resultater og som er viktig å ha med seg videre. 9 Charolais-Nytt

10 Lus på storfé De fleste veterinærer som arbeider med produksjonsdyr i Norge vil ha en relativt rolig periode om høsten. Men så snart dyrene kommer i hus, blir det mer å gjøre! Kombinasjonen av å sette relativt mange dyr inn på et lite område, som kanskje ikke har optimalt klima, gjør at sykdom spres lettere. Et problem som dukker opp år etter år er at dyra blir befengt med lus. Lus gir ubehag for dyrene. foto: per øivin sola Av Adam Martin, NVH oversatt av odd grundt, nch Det er to hovedarter av lus som lever på storfé i Norge. Det er blodlus (Linognathus vituli) og pelslus (Damalinia bovis). Blodlus har et smalt hode som kan stikkes gjennom skinn for å suge blod. De finnes vanligvis rundt hodet og på halsen, og i stort antall kan de medføre betydelig tap av blod, spesielt på ungdyr. Pelslus lever av håravfall, blod og flass. Det ville være naturlig å anta at blodlus er det største problemet ettersom den er stikkende, men det er ikke tilfellet. Den 2 mm lange, rødbrune pelslusa ser ut til å irritere dyra mye mer. Den finnes på hodet, halsen og skuldrene, men også ofte over ryggen og bakparten på dyret. I praksis er det liten forskjell på artene, men noen medikamenter virker ikke på pelslus. Begge arter irriterer huden, noe som fører til at dyret biter seg, klør seg og gnir seg mot innredningen, av til så sterkt at huden skades. Ofte kan dårlige gjerder og hus bli ødelagt ved at dyr gnir seg mot dem. Så i tillegg til at bygningene kan bli skadet, kan også huden bli skadet slik at den ikke lenger oppnår topp pris. Når luseinfeksjonen er kraftig, kan vekttap, blodmangel og redusert tilvekst bli konsekvensen. Lus, det gjelder begge arter, formerer seg veldig fort. Hver hun kan legge flere hundre egg. Eggene kan vanligvis sees der de sitter klistret til hårstrå i kanten på de hårløse flekke der dyra har klødd seg. Eggene trenger bare noen få dager på å klekke. Unge lus må gå gjennom tre utviklingsstadier før de kan formere seg. Til tross for det blir de kjønnsmodne allerede etter tre uker! Lus er ganske ømfintlige og kan ikke leve lenge borte fra vertsdyret. Dette er viktig, fordi det betyr at det er mulig å utrydde lus fra flokken din for godt hvis det er ønskelig. At dyr står tett sammen i kombinasjon med tykt hårlag om vinteren hjelper lus å formere seg. Problemer med lus forsvinner nesten umiddelbart etter beiteslipp fordi lus ikke liker sterkt lys. Det blir derfor raskt mindre lus når dyra slippes ut og hårlaget blir tynnere. Dette er også noe av årsaken til at klipping reduserer kløe forårsaket av lus. Bekjempelse av lus er enkelt. Unge og voksen lus er sensitive overfor mange insekt midler. Blodlus kan bekjempes med noen ormekurer fordi de ernærer seg på blod som inneholder ormemidlet. Imidlertid, behandling med ormemiddel dreper ikke pelslus, så før du starter behandling bør du rådføre deg med din veterinær. Et annet problem som ofte dukker opp er luseeggene. De er resistente mot alle midler vi har. Det betyr at etter en behandling vil eggene klekke og infisere dyret på nytt. Tidspunktet for behandling er viktig. Vanligvis vil behandling sent om høsten eller tidlig om vinteren gi tilstrekkelig effekt for hele vinteren. Hvis det er målet, er det viktig at alle dyrene behandles samtidig. Hvis ikke, vil ubehandlete dyr fungere som et parasittreservoar og smitte de dyrene som er behandlet! Hvis det ikke er mulig å behandle alle dyrene på samme dag, bør behandlede og ubehandlede dyr holdes atskilt til alle er behandlet. Et annet viktig poeng er å bruke riktig dose. Hvis vi bruker for lave doser, er det sannsynlig at lusene etter hvert vil bli immune, en situasjon ingen ønsker! Den enkleste måten å unngå underdosering på er å gi alle dyra i flokken samme dose som det tyngste dyret. En undersøkelse som ble gjennomført i Norge viser at det er mulig å utrydde lus fra flokken fullstendig. Undersøkelsen ble gjennomført på 33 gårder gjennom èn vinter. Alle gårdene hadde lus da undersøkelsen begynte. Alt storfé på gårdene ble behandlet to ganger, enten med Coopersect eller Bayticol vet på dag 1 og dag 21. Samme dag ble fjøset sprayet med en 0,4 % løsning med Ragadan vet. Alle dyr som deretter kom til 10 Charolais-Nytt

11 Lusa trives i varme mørke fjøs. Klipping og lusbehandling måtte til her. foto: per øivin sola gården måtte stå i karantene i 21 dager mens de fikk lusebehandling, før de slapp inn til de andre dyra. Dessuten måtte alle besøkende bruke gårdens eget overtrekkstøy. Virkningen av tiltakene var veldig god, 28 av 33 gårder hadde ikke lus 3 6 måneder etter siste lusebehandling. Av de som fortsatt hadde lus, innrømmet 3 at de bare hadde behandlet én gang. For storfé med lett eller moderat lusesmitte kan ikke behandling forsvares bare Illustrasjonen er hentet fra Bayer Animal Health. ut fra hensynet til lønnsomhet. Utvilsomt representerer lus et velferdsproblem, og dette er grunn god nok i selv til å gjennomføre behandling. Dessuten, velger du å la være å behandle dyra dine, vil de gjøre sitt aller beste for å rive ned fjøset ditt, fordi de kommer til å klø seg på alt de kommer til! Adam Martin utdannet seg til veterinær ved Uni ver - sity of Liverpool og var ferdig uteksami nert i Han gikk umid delbart ut i praksis med store dyr i Wales. Etter fem år i praksis begynte Adam å arbeide ved Norges veterinærhøgskole hvor han underviser og forsker på reproduksjon og helse på drøvtyggere. I tillegg til veterinærtittelen har Adam utdannet seg videre innen storfehelse, produk sjon og reproduksjon. Han har blant annet Diplom i Storfe reproduksjon og Mastergrad i Storfehelse og produk sjon. Austbø Charolais Besetningen er på 55 renrasede mordyr hvor det benyttes 100 % semin. Kjøttfulle, funksjonelle dyr med godt lynne. Austbø Charolais v/ Espen Johansen og Hilde Langskjær 8854 Austbø tlf / Charolais-Nytt

12 Ny mål- og strategi - plan for TYr Styret i TYR har vedtatt en ny mål- og strategiplan for TYR. Tre hovedmål er satt, og veien vi må gå for å nå målene er beskrevet. Av Halvor Nordli, daglig leder TYr Mål Ammekuøkonomi: Norske ammekuprodusenter skal ha ei inntekt som ligger på landbrukets gjennomsnittsnivå (innen 2015) Antall medlemmer: TYR skal ha medlemmer (innen 2018) Sædsalg: TYR skal selge doser norsk kjøttfesæd (innen 2020) Arbeidsområder TYR skal ha fokus på spesielt tre arbeidsområder. De er: «Butikken», «Medlemsnytten» og «Organisasjonen». Når det gjelder «butikken», så ligger hovedfokus på at TYRs salg av produkter og tjenester skal bygge opp en robust økonomi. TYR skal tilby et allsidig, sikkert og attraktivt produkt av norske seminokser til alle deler av totalmarkedet. Videre skal det satses på ny sæd-teknologi (kjønnsseparering og langtidsholdbar sæd), kommersialisering av arrangementer i TYR-regi, økt og forbedret tjenesteproduksjon (herunder avstammingskontroll og stambokføring), økning i TYRs markedsverdi og økning i tilskudd og offentlige overføringer. Ny sædteknologi Langtidsholdbar sæd. Geno har utviklet et nytt sædprodukt kalt SpermVital (eller såkalt langtidsholdbar sæd). Forsøk utført av Geno viser en klar tendens til at SpermVital-sæd som er inseminert en dag tidligere enn normalt gir like gode drektighetsresultater som den ordinære sæden inseminert til ordinær tid. Forsøkene med SpermVital-sæd er så langt utført i NRF-rasen. Høsten 2010 er det produsert kjøttfesæd med SpermVital-teknologi. Sæden skal benyttes i et kontrollert forsøk i Dersom forsøket blir vellykket, fortsetter produksjonen av SpermVital-kjøttfesæd i 2011 slik at dette kan lanseres som et kommersielt produkt. TYR har store forhåpninger til at SpermVital-teknologien kan innebære et løft for bruken av kjøttfesemin både hjemme og ute. Kjønnsseparert sæd. Teknologien innebærer at sæden kan sorteres i enten hanndyrsædceller eller hunndyr-sædceller. Sæd sortert på hanndyr er mest aktuelt i krysnings- og mjølkebesetninger som ønsker seg mer kjøtt. Sæd sortert på hunndyr er mest aktuelt i reinavlsbesetninger med tanke på rekruttering av mordyr, eventuelt også til bruk på førstegangskalvere i både reinavls- og krysningsbesetninger. Høsten 2010 skal det, hvis alt går etter planen, for første gang produseres kjøttfesæd sortert på hanndyr. Sæden skal i første omgang testes ut i mar kedet i et begrenset omfang. Responsen i markedet vil bestemme videre produksjon av kjønns separert sæd fra kjøttfe i 2011 og framover. For «medlemsnytten» så er ledestjernen at det skal være en helt opplagt sak å være medlem av TYR når du driver med storfekjøttproduksjon. TYR skal være synlige og tydelige, samt aktivt bygge og benytte allianser innad i landbruket, mot organisasjoner og bedrifter med sammenfallende mål, mot det offentlige og mot det politiske miljø. Det er avgjørende viktig at dette arbeidet resulterer i at ammekuas anseelse heves mange hakk fra dagens nivå. TYR skal være ledende på informasjon retta mot ammekuprodusenter, både på papir og på nett. TYR skal satse på kompetanse- og kunnskapsoppbygging hos medlemmer, tillitsvalgte og ansatte, og TYR skal vurdere å etablere medlemsfordeler knytta til pris på sæd og andre produkter (for eksempel ammekuforsikring). «Organisasjonen» TYR skal ha en enkel, kostnadseffektiv og fleksibel oppbygning, og alle skal vite hvilke mål som er satt og ansvars- og arbeidsoppgavene skal være tydelig fordelt. TYR skal styrke tjenesteproduksjonen og ressurstilførselen til rase- og fylkeslagene, for derigjennom å kunne tilrettelegge for blant annet mersalg, medlemsverving og informasjonsretta tiltak. TYR skal fortsette og videreutvikle samarbeidet med dagens samarbeidspartnere, og TYR skal fortsatt være en del av Norsk Landbrukssamvirke Tar Norsk Charolais utfordringen? Det er svært spenstige mål som er satt for TYR de nærmeste årene. Ingen av målene kan nås uten målrettet og helhjertet innsats i hele TYR-organisasjonen. Som et stort raselag er Norsk Charolais en svært viktig aktør dersom målene skal nås, kanskje ikke minst når det gjelder sædsalg (herunder eksport til krysnings- og reinavlsmarkedet) og medlemsvekst. Hvordan kan TYR legge best mulig til rette for at Norsk Charolais oppnår fortsatt suksess? Hva kan TYR og Norsk Charolais greie hver for seg, og hva kan vi oppnå sammen? Dette blir viktige tema framover når detaljplanene skal legges. Om jeg tror Norsk Charolais tar utfordringen? Svaret er enkelt: Ja. 12 Charolais-Nytt

13 Ut i verden! Tidligere leder i Norsk Charolais, Erling Gresseth, som nå sitter i styret i TYR, har fått som arbeidsfelt å jobbe mot å nå målet om solgte i Charolais-Nytt tok kontakt med Gresseth for å høre hvordan han tenker at vi skal nå disse målene. Men først ville vi vite hvorfor sædsalget i 2010 ligger omtrent på samme nivå som i år 2000, tross raselagenes iherdige innsats for å selge mer sæd. Jeg tror den sterke nedgangen i mordyrtallet på melkeku siden årtusenskiftet er mye av årsaken til at det har vært vanskelig å øke salget av kjøttfesæd. I tillegg til at det har blitt færre dyr, har melkebonden blitt stimulert til spesialisering og økt ytelse. Kjøttproduksjonen har fått et lavere fokus, mener Gresseth. Han innrømmer også at budskapet vårt ikke har kommet godt nok frem verken i melkebesetninger eller krysningsbesetninger. Den eneste besetningsgruppen som har hatt en klar økning i seminbruk er renrasebesetningene og en del krysningsbesetninger på ammeku. For enkelte raser står disse nå for halvparten av forbruket av kjøttfesæd, slik var det ikke for ti år siden. TYR har satt seg ambisiøse mål, hvordan skal vi klare å snu trenden og femdoble salget på 10 år? For det første skal vi gjøre en bedre jobb, slik at de aktuelle markedene forstår hvor mye mer de har igjen for bruke semin. Vi må også være langt mer offensive på eksportsiden, TYR har et klart ønske om å eksportere mer sæd. I tillegg er det viktige ting på gang. Både kjønnsseparert sæd og langtidsholdbar sæd vil snart bli avgjørende for å få dette til. Hvem vil benytte seg av denne sæden tror du? Jeg tror dette vil revolusjonere alle markeder. Melkeprodusentene vil rekruttere etter de beste mordyrene med hunndyrsæd av melkerase og hanndyrsæd av kjøttfe på resten av kuene. Det samme vil produsenter innenfor spesialisert kjøttfeproduksjon gjøre. Hunndyrsæd på de beste kuene for å få frem flere slike, mens de dårligste kuene bør produsere oksekalv. For en rase som Charolais vil sikkert også mange ønske å få kvigekalv på førstegangskalverne. Jeg tror også at langtidsholdbar sæd vil bli ønsket velkommen av mange ammekuprodusenter av praktiske årsaker. Det kan også være at hunndyrsæden vil bli populær i oppkrysningsfasen i en besetning, for eksempel vil du muligens ønske kvigekalv etter kuer som er 7/8 renraset. I enkelte reinrasebesetninger vil også hanndyrsæd være interessant med tanke på målrettet produksjon av avlsokser eller testokser. Vil dette også være interessant for utlandet? Absolutt. Jeg tror de vil tenke på akkurat samme måte som oss. Langtidsholdbar- og kjønnsseparert sæd gir de samme mulighetene ute som her. Det vil være noe forskjellige ønsker om kjønn i de ulike landene, da deres hjemmemarked vil etterspørre ulike varer. Norsk Charolais har som mål å opprettholde dagens markedsandel, det vil si at vi bør selge ca doser i Vi må justere kraftig i målsetningene våre, men hvem skal gjøre jobben? Innenlands må raselagene selv stå for markedsføring og fortelle kundene hvorfor de bør foretrekkes. For å nå målsetningene våre må vi eksportere en del sæd, dette må bli TYR sin jobb. Det må jobbes målrettet og kontinuerlig. Her må det tenkes fellesskap og man må ta høyde for prøving og feiling. GENO Global har gått opp løypa for oss og det er ikke utenkelig at vi må organisere oss på en lignende måte. Det aller viktigste Norsk Charolais kan bidra med fremover er å levere gode seminokser som markedet etterspør! KVIGA 2010 Da nærmer det seg årets kvigeauksjon! Fredag 26. november og lørdag 27. november 2010 arrangeres auksjon på åringskviger av TYR i samarbeid med raselagene. Arrangementet går av stabelen i Kongsvingerhallen. Auksjonen er nå fylt opp med kviger av god kvalitet, seminarene blir interessante og lærerike. Og på kvelden nyter vi et godt grillmåltid og musikk det svinger av! Dette blir moro! Ikke glem å meld deg på seminar og fest! Utstillingen og auksjonen er åpen for alle kjøttfeinteresserte! Håper vi ser deg! VELKOMMEN! Mer info? Gå inn på eller ring Astrid på Charolais-Nytt

14 Digitalisering av stambøkene Av Vegard Urset, avlsjef TYr Innen utgangen av 2010 skal stambøkene for kjøttfe finnes tilgjengelig i Storfekjøttkontrollen. Det vil fortsatt være mulig å bestille stambokbevis i papirversjon for de som måtte ønske det, men dette vil da bli en ekstratjeneste for de som ønsker å betale dette. Årsaken til at de nå gjøres tilgjengelige i Storfekjøttkontrollen er tredelt: 1. Ta med ikke-statiske opplysninger I dagens stambokbevis står bare de opplysningene som var innrapportert ved stambokføring. Ved digitale stambøker kan vi få med opplysninger som kommer til i ettertid, for eksempel opp daterte avlsverdier. Dette gjør stambokbeviset til et mye mer interessant dokument. 2. Samle alt på ett sted Digitale stamtavler gjør at vi kan samle alle opplysninger om kjøttfe på ett sted; nemlig i Storfekjøttkontrollen. Dette gjør det mye enklere å holde oversikten og en slipper å samle stambøkene i permer som tar opp plass. 3. Ressursbesparende TYR bruker i dag mye ressurser på å utstede og sende ut stambokbevis i papirversjon. Ved å digitalisere stambokføringen kan vi automatisere mange tjenester og dermed kunne bruke tiden som før har vært brukt på å utstede stambøker til noe annet. TYRs mål- og strategiplan viser at vi har nok å bruke tiden på. Samtidig som vi legger om til digitale stambøker, automatiserer vi også alt som har med stambokføringsprosessen å gjøre. Bestilling av avstamningskontroll og av stambokføring skal heretter skje i Storfekjøttkontrollen. Det samme gjelder beskjeder dersom det er feil eller mangler i forbindelse med avstamningskontrollen. Alle beskjeder vil bli gitt i Storfekjøttkontrollen. De som ikke har tilgang til Storfekjøttkontrollen må derfor benytte seg av sin rådgiver. Vi håper dette blir en mye mer ryddig og strømlinjeformet arbeidsmåte enn dagens stambokføring. Avstamningskontroll ved stambokføring av hunndyr Det er innført at hunndyr født etter skal avstamningskontrolleres før stambokføring. For raser med åpen stambok, som Charolais, betyr det at et hunndyr født etter nyttår er stambokførbar hvis far er stambokført og at kviga er minst 15/16 raserein. Videre må det finnes biologisk materiale, som hårprøve, DNA-kort eller blodprøve av kviga selv og av mor og far. For okser gjelder samme regel som før; mor og far må være stambokført og oksens DNA må avstamningskontrolleres mot mor og fars DNA. foto: vegard Urset Bestilling av sæd for sesongen 2011 Avlsutvalget jobber nå med å finne ny importsæd for kommende inseminasjonssesong. Samtidig skal det innstilles eliteokser fra B-årgangen, de får kjørt sine avlsverdier den midt i november. av Per Øivin, NCH Nye importokser Det har vært gjort sonderinger både i Storbritannia, Sverige, Frankrike og Canada etter nytt materiell som kan passe inn i vårt avlsopplegg. Per i dag ser det ut til at det er de franske og canadiske oksene som ser mest aktuelle ut denne gangen. Vi venter nå på avkomsgranskingsresultater fra Frankrike, disse vil være ferdig i midten av november, etter dette vil en endelig avgjørelse tas Nye eliteokser Her hjemme skal resultatene fra avkomsgranskingen på B-årgangen vurderes etter ny indekskjøring. Samtidig som vi får resultatene fra bruksdyrkrysning på NRF med kalvingsforløp, dødfødsler og slakteresultater, får vi avlsverdikjøringen fra Storfekjøttkontrollen. Dette skjer rundt den 20. november. Etter dette vil det bli avklart om nye okser innstilles som eliteokser og om eldre okser skal få sin eliteoksestatus forlenget. Bestillingsskjema I slutten av november vil altså nye importer og eventuelt eliteokser være klare for bestilling. Medlemmene vil da motta all nødvendig informasjon om oksene, samt bestillingsskjema i posten. Rabatt på norske eliteokser Husk at alle medlemmer av Norsk Charolais får rabatt på norske eliteokser! 14 Charolais-Nytt

15 UTENrIKS Av Ole Bjørner Flittie, NCH Sverige Testen på Gunnarp. Testomgangen 2010 har nå startet på den nye testingstasjonen på Gunnarp. Det er i år 75 charolais-okser i test. Som vanlig er det svenske fedre som dominerer. Det er de to seminoksene, Best av Backa gården og Chivas av Strømsnæs, som har flest sønner på test i år. De har henholdsvis seks og ni sønner. Foreløpig er det Fleetwood Mac av Simontorp som leder ann i den første gruppen, med en tilvekst på 2310 gram for dagen. Dette er en sønn av Veteran av Simontorp, oksen som ble kåret til «Årets tjur» i I gruppe to, er det oksen Frej av Råby som ligger høyes med en tilvekst på 2500 gram per dag. Han er sønn av Bugatti av Råby, som igjen er etter seminoksen Opel av Dalabro. Utenriks følger opp testomgangen i Sverige i neste nummer. Kvigeauksjon. Årets eliteauksjon 2010 ble avholdt på Sonarp, lørdag 16. oktober. I år ble samtlige 29 kviger solgt. Det var fire drektige kviger med, den dyreste av dem ble E.Tamise av Simontorp. Den gikk for Dette er en Bestdatter med en svært god indeksrekke og en samlet avlsverdi på +16. Blant de yngre kvigene ble F.Ecuyere av Strømsnes den dyreste da den gikk for Den var det tre nordmenn som gikk sammen og kjøpte. Hun er datter av Daybreaker av Sonarp og har UB 40 av Simontorp som morfar. Det var bra med publikum på den svenske auksjonen, som ble gjennomført på en god måte. Storbritannia Den britiske charolaisforeningen har hatt en undersøkelse hvor de har spurt tilfeldige ammekuprodsenter hva som skulle til for at de skulle velge charolais som far på sin krysningsbesetning. Her ble størrelse og godt eksteriør med en god bakende de egenskapene som ble satt høyest. I England har de nå tatt i bruk et dataprogram som heter Breedplan data. Dette programmet har blitt et viktig hjelpemiddel for å selektere hvilke okse som passer best på hver enkelt ku, spesielt når det gjelder kalvingsegenskaper. Britiske storfekjøttprodusenter ser også på dette som en mulighet til å avle på egenskaper med lavere arvbarhetsgrad, som for eksempel fruktbarhet. Ved å bruke dette programmet ønsker de å systematisere avlsarbeidet og dermed oppnå en økonomisk gevinst. Canada Oksesalg. Vårens oksesalg i Canada ga bra priser, til tross for en liten nedgang fra fjorårets toppår. Gjennomsnittspriser på 1597 charolaisåringsokser i Canada ble på norske kroner. Som vanlig var det Sparrows Farm som hadde okser med høyest gjennomsnittspris, de oppnådde et snitt på norske kroner for sine 40 okser. Mens det var Rawes Ranches som solgte okser for en høyest pris totalt, da de fikk kroner for sine okser. Årets dyreste okse i Canada i 2010 ble JWX Silver Bullet 524W fra Wilgenbush Charolais som ble solgt for hele norske kroner til Perrot-Martin Charolais. Dette er en Bar J Silverado sønn etter en Montana Silver datter. Den nest dyreste oksen ble Sparrows Seminole som ble solgt til Steppler Charolais for kroner. Dette er en ABC Latoro sønn med en Sparrows Alliance mor. En okse som kombinerer lav fødselsvekt med svært høy tilvekst. Sparrow hadde også et par okser til som gikk for rundt kroner, nemlig Sparrows Mohican etter Sparrows Sanchez og Sparrows Chitek etter ABC Latoro. foto: steven nesbitt Optimal på handeltur i England Charolais Optimal har tydeligvis falt for denne vakre kviga, Alwent Eugenie, som eies av Steven Nesbitt på Alwent Hall like sør for Newcastle. På bildet er hun 12 måneder. Hun er etter kua Alwent Beatrice og faren er den kollete, franske oksen Unico SC. Franskmennene likt kviga så godt at de like godt bestilte 20 embryo av henne for import til Frankrike! Og hvilken okse skal hun insemineres med før skylling? Den gode, gamle svenskeoksen Viking har fått æren! Dermed får franskmennene tatt hjem både litt britisk og litt svensk blod på en gang 15 Charolais-Nytt

16 Presentasjon av testomgangen /2011 Årets testomgang er i gang og den har startet meget oppløftende. Vi er spent på denne sesongen, ikke minst ettersom det er gjort en rekke utbedringer på Staur. Under blir hver enkelt okse presentert, du har mulighet til å se oksene 20. februar 2011 i forbindelse med Norsk Charolais sitt årsmøte. Av Ole Bjørner Flittie, NCH Hele fjorten av de tjuetre uttatte oksene er etter fedre i grønn boks. Vi merker at fargebokssystemet hos Charolais har begynt å bli innarbeidet hos medlemmene. Seks okser er sønner av fedre i gul boks og tre okser er sønner etter fedre i rød boks. I grønn boks har vi fire sønner etter fjorårets nye eliteokse Vegas av Stang, fem sønner etter Rouky, fire sønner etter Viril og en sønn etter Uranus. I gul boks finner vi sønner etter ungoksen Cantus av Langmo og to sønner etter den franske oksen Unibloc. I rød boks er det tatt ut en sønn etter Ross som var i grønn boks året før men som ikke fikk noen sønner i semin og to sønner etter den canadiske oksen BXB Dateline Son. Dette er to embryokalver som også har canadisk (men forskjellige) morsider. Også Charolais har en gruppe okser som styrer unna høye avlsverdier for forventet fødselsvekt; høyeste avlsverdi er på 104. Alle kalver er avkom etter enten fedre med dokumentasjon på fødselsforløp på avkom Fritjof av Hamremoen (Uranus x Viking) Fritjof av Hamremoen er eneste sønn til den svenske eliteoksen Uranus på årets test. Fritjof har også en svensk morside, da moren C A Randi er etter Viking av Simontorp. Uranus er på topp når det gjelder slakteklasse blant seminoksene i Sverige, i tillegg er han av de bedre på lette kalvinger og mjølk. Morfaren Viking er en okse som først og fremst er sterk på eksteriør, men som også gir brukbart med melk i døtrene. Viking vant den store MILAutstillingen i Sverige i 2009 på tvers av alle raser, og det er til og med eksportert doser til Frankrike av ham. Bak Fritjof finner vi også den solide eliteoksen Lukkas av Bjørkelund. Fritjof har spesielt høye indekser på vekstegenskaper. Fredrik av Høyfjell (Viril x HFCC PLD Chrome) Fredrik av Høyfjell er etter en svensk/canadisk kombinasjon, som far finner vi Viril. Vi finner den canadiske oksen HFCC PLD Chrome som far til moren Alexis som er et produkt av en ET-skylling. Chrome er en okse med fin indeksrekke, og kombinerer lav fødselsindeks med høy tilvekst. Bak Chrome finner vi blant annet okser som HTA Thundra og den gamle matadoren White Hot. Mormoren SVY Hip Hop er en av de mest solide kulinjer i den fantastiske Voegli besetningen. BGC Fenris (Rouky x Tarzan) BGC Fenris er et spennende produkt mellom den franske oksen Rouky og en Tarzan-datter. Tarzan som i sin tid hadde eliteoksestatus, er en okse som viser mange sterke resultater både som morfar og farfar om dagen. Blant annet på slakteegenskaper, men Tarzan er først og fremst en allroundokse som fikk en sønn i semin sist år, nemlig By/Lunds Elegant. Marvin av Bjørkelund er også å finne lenger bak i slekten til Fenris. Fenris har gode muligheter til å bli en ny kvigebedekker, indeksene er i hvert fall lovende. Frost av Gjølstad (Cantus x Ask) Frost av Gjølstad er en okse etter norske Cantus av Langmo, sønn av britiske Pentervin Universe. Moren KB Blenda 464 ble innkjøpt til Gjølstad på kvigeauksjon i Hun er igjen en datter av ei Stangku, etter den store Blendafamilien. Som far har vi seminoksen Ask av Myrberget som hadde en svært høy tilvekst gjennom testperioden med 1917 g/ dag, samtidig som han hadde et svært tilfredsstillende eksteriør. Vi finner også seminoksen Ordiego av Raanaas etter franske Diego bak Frost. Frost har da også en høy slaktvektindeks med 108, og bør ha et stort tilvekstpotensial i seg. Falk av Skuldberg (Viril x Tayler) Falk av Skuldberg er også en sønn etter den svenske eliteoksen Viril. Viril har allerede en sønn i semin i Sverige, nemlig Eastwood fra Sandby som blir brukt som ungokse der om dagen. Viril har en interessant morside med CS PLD Junction som morfar, en okse som lenge toppet EPD listene i Canada. Falk har derimot den norske eliteoksen Tayler av Oppegård som morfar. Tayler er en god produksjonsokse, men den er også bra på moregenskaper. Mora Dolly av Lenna har også en halvbror med i testen, da Ferdinand av Lenna er etter den samme mora Olava. Finn av Hamremoen (Rouky x Ullvang) Finn av Hamremoen er en av fem sønner til Rouky som er med på årets test. Finn er etter en Ullvang-datter. Ullvang er en okse som har gitt lite kalvingsvansker, samtidig som han er god på moregenskaper. En okse som på mange måter er lik Rouky. Derfor finner vi også en ganske lik avlsverdiprofil på Finn, med en spesielt lav fødselsindeks. Bak Ullvang igjen finner vi blant annet gamle ringrever som Rapsody av Bakke, Lukkas av Bjørkelund, Icaros av Okkelberg ET, Apollo Ecco og Lord av Ørkeljunga. Filbrikt av Bakke (Rouky x Pinay) Filbrikt av Bakke er også etter en helfransk kombinasjon med Rouky som far og Pinay som morfar. Pinay er sammen med Presley de to oksene som har best resultat av Impair sine sønner i Frankrike. Pinay er en komplett toppokse, og den mest brukte charolaisoksen i Frankrike de siste årene. Pinays mor Mary er fortsatt i live, og produserer embryo i stor stil. Filbrikt har også sterke norske gener i sin avstamning da vi finner Martin av Lenna som mormorfar, noe som også er med å gi Filbrikt fine indekser på moregenskaper. 16 Charolais-Nytt

17 17. november er det åpen dag på Staur mer info på Frisk av Nes (Viril x Lorsini) Frisk av Nes er en svensk/fransk kombinasjon med Viril som far og Lorsini som morfar. Mora C A Elenore av Hamremoen ble kjøpt på kvigeauksjon i Faren Lorsini etter Agronome, er en okse som tross høy alder, fortsatt blir brukt en del i Frankrike. Dette på grunn av sine egenskaper på lette kalvinger og stor melkekapasitet. Med okser som Viril, Terminator og Neto i sin avstamning bør Frisk ha gode muligheter for å henge med på tilvekst på Staur, samtidig som han også bør kunne gi bra med melk i eventuelle døtre. Felix av Finsrud (Uniblock x Vinter) Felix av Finsrud har franske Uniblock som far. Uniblock som nærmest blir betegnet som en perfekt okse i Frankrike, nedstammer fra den kjente Abricot-linjen, som gir mye tilvekst i sine avkom. Uniblock er samtidig god på slakteklasse og maternale kvaliteter, samtidig som han gir lette kalvinger direkte. På mor siden til Felix finner vi Vinter av Dillerud som morfar, sønn av eliteoksen Onassis av Bakke. En okse som ga lette kalvinger og avkom med høy slakteklasse. Mormor til Felix, Jasmin av L:A Harrie kom til Gausdal fra Sverige i sin tid. Frikar av Langmo (Cantus x Impair) Frikar av Langmo er et fullstendig Langmoprodukt. Som far finner vi nemlig Cantus av Langmo. Frikar er etter ei Impairdatter, den franske matadoren, som nettopp kommer mye igjen som morfar i flere gode okser. Både Cantus og Impair er okser med sterkt ekteriør. Cantus har den norske eliteoksen Sattahooche av Veistad, et ET-produkt fra Canada som morfar, en okse som har gitt mange gode resultater i norsk charolaisavl. Bak Frikar finner vi også Karuso av Ørkeljunga, så her har vi altså et produkt som springer ut av mye sterk internasjonal genetikk. Fifty ways av Sørbraate (Ross x Uno) Fifty ways av Sørbraate er sønn etter den svenske eliteoksen Ross av Grønnekulla. Ross er en okse med en meget komplett indeksrekke og han har en samlet avlsindeks på +15 i Sverige. Ross er nest best på kalving direkte, blant seminoksene i Sverige, og i tillegg 116 indeks på morregenskaper og 108 på slaktekroppstilvekst. Her er han brukt på Carmencita, en datter av Uno av Hamremoen, som først og fremst er en tilvekstnedarver, noe som burde passe bra sammen med Ross. Den franske eliteoksen Exclusif ligger også i genene til Fifty ways. Frikk av Bjerkeli (Rouky x Sattahooche) Frikk av Bjerkeli er en kollet sønn etter den franske eliteoksen Rouky. Rouky er en av de oksene i Frankrike som best kombinerer en lav fødselsindeks med en høy tilvekst på sine avkom. Døtrene er veldig kjøttsatte og har gode maternale kvaliteter, spesielt på melkeproduksjon. Frikks mor er en middels stor Sattahoochedatter, men vi finner også flere canadiske gener i Frikk siden seminoksen Nestor av Dillerud, etter den canadiske oksen Lightning Tundra, ligger bak på morsiden. Nestor var først og fremst en tilvekstokse som oppnådde 2030 g/dag på Staur. Figo av Lenna (Uniblock x Habit) Figo av Lenna er sønn etter franske Uniblock, men har også en fransk morside da Habit er morfar til Figo. Uniblock er en okse det er store forventninger til i Frankrike, og han er ekstremt sterk på de fleste egenskaper i Vinlandet. Ohio, som er far til Uniblock, var allerede i 2004 den første eliteoksen etter Igloo.Mic, men har i ettertid også fått opp elite sønner som Saumur, Sidney og Sylvaner. Uniblock har selveste Impair som morfar. Figos morfar Habit er en okse som ble mye brukt i Frankrike først og fremst for å få fram gode mordyr. Derfor bør Figo absolutt ha gode muligheter for å kjempe i toppen i norsk charolaisavl. Ferdinand av Lenna (Vegas x av Jorkjenn) Ferdinand av Lenna er sønn av den norske eliteoksen Vegas av Stang. Vegas har fire sønner med på test i år, og det bør være håp om å få en framtidig toppokse etter han. Ferdinands indeksrekke er, som sin far, svært sterk og etter papirene å dømme en komplett okse. Mora til Ferdinand er en eldre ku etter en Jorkjennokse og nedstammer fra ei Ekerødku. Altså en okse som for det meste har norsk/svensk genetikk med en dash av fransk, siden Indiania er Vegas farfar. By/Lunds Framifrå (Cantus x av Veistad) By/Lunds Framifrå er en kollet sønn etter Cantus av Langmo. Norges nest dyreste charolaisokse (kr ) har fire sønner med på årets test. Cantus satte norsk tilvekstrekord for Charolais med 2116 g/dag, samtidig som han hadde gode tall for eksteriør og gode indekser for de fleste egenskaper. Framifrå har gode okser som Kauruso av Ørkeljunga og Joker av Veistad bak seg på morsiden. Joker som i sin tid var eliteokse, er etter danske Hellehøj Fandango ET og har Lunnablod på morsiden. Kauruso var blant annet far til eliteoksen Ringo av Oppegård, og morfar til eliteoksen Tayler av Oppegård. Fat Lane av Veistad ET (BXB Dateline son x CS Mango) Fat Lane av Veistad ET er en embryosønn etter den canadiske oksen BXB Dateline son 65R. Dateline er en okse som er svært populær i Canada om dagen. Dette er en okse som avler mye kjøtt på sine avkom, samtidig som han gir lette kalvinger. Moren Ms Mango, datter etter CS Mango, en okse som igjen er etter Curtis Wallace. Han har dominert i canadisk charolaisavl gjennom flere år. Dette er en av to embryosønner etter Dateline på årets test, en okse som er ganske så ubeslektet i Norge. Ferguson av Høyfjell ET (BXB Datelin son x Mine Green Light) Ferguson av Høyfjell ET er også en sønn etter den canadiske oksen BXB Dateline son. BXB Dateline er en homozygot kollet okse med flere gode resultater, blant annet på utstillinger. Han ble da også Triple Crown Junior Champion Bull i Han har etter hvert fått mange avkom som gjør det bra på utstillinger og døtre med bra melkeproduksjon. Fergusons mor Miss Express er etter Mine Green Light, en okse som har hatt stor betydning for JMBbesetningen. Fendi av Oppegård (Rouky x Nelson) Fendi av Oppegård er en okse med fransk far og fransk morfar. Både Rouky og Nelson er okser som gir lette kalvingsforløp. Det er også okser som gir avkom med høy slakteklasse, og Fendi har 111 i indeks på slakteklasse. Rouky har en indeks på 114 i Frankrike når det gjelder tilvekst på avkommene direkte. Rouky nedstammer fra den kjente Trepident-linjen der vi blant annet finner okser som Novotel, Laurel og farfaren Concile. Morfaren Nelson har i senere tid fått gode resultater i sønnnene Ulysse, Picaflor og Toledo. Mormoren kommer fra den tidligere kjente Jorkjennbesetningen. Future av Grøtholm (Vegas x Rapsody) Future av Grøtholm er et sterkt eliteokseprodukt med Vegas av Stang som far og Rapsody av Bakke som morfar. To okser som er og blir dominerende i norsk charolaisavl. Future er en okse som ser ut til å nedarve spesielt gode egenskaper på slakteklasse og slaktevekt. Futures mor Camilla av Grøtholm nedstammer etter ei Halmrastku med Lunnablod i seg. Gode moregenskaper bør bli godt ivaretatt i døtre etter Future, siden indeksene viser hele 110 på denne egenskapen. 17 Charolais-Nytt

18 foto: vegard Urset Flemming av Stærkeby (Vegas x Martin) Flemming av Stærkeby er et Vegas-avkom, med også en norsk morside. Martin av Lenna er morfar, en okse som har hatt stor betydning i Bakke-besetningen. Flemming sine indekser er absolutt på topp, ikke så rart siden faren Vegas er en komplett okse som er god på kjøttproduksjon, moregenskaper og eksteriør. Bak Vegas finner vi matadoren Farot av Høgtorp. Stærkeby er en av to debutantbesetninger på Staur i år som bør ha gode forutsetninger til å lykkes. Felix av Myrberget (Cantus x Nelson) Felix av Myrberget er sønn av Cantus av Langmo som igjen er etter den britiske importen Pentervin Universe. Pentervinsønnene, med Cantus i spissen, vant testomgangen Felix har den franske eliteoksen Nelson som morfar. Nelson ble tatt inn til Norge først og fremst for sine lette kvalvinger, men var også en okse med gode avlsverdier på moregenskaper og slakteklasse. Felixs mor Bettina er etter Lydia av Svartåsen, som også er mor til seminoksen Ask av Myrberget, Thunderball-sønnen som gjorde det så godt på Staur i Felix er en okse som fore løpig har gode tall på slakteegenskaper. Finale av Nergaard (Viril x Stepp) Finale av Nergaard er etter den svenske eliteoksen Viril, som igjen er etter Terminator ET av Nynæs, en okse som i 2007 ble kåret til «årets tjur» i Sverige. Fra samme embryoskylling som Terminator kom dessuten moren til seminoksen til Viking. Viril er likhet som sin far en sterk tilvekstnedarver og har 109 som produksjonsindeks i Sverige. Viril ligger også høyt oppe på slakteklasse med 111 indeks. Finale har mye Dillerudblod på morsiden, og morfaren Stepp av Dillerud er etter den finske oksen Lappalan Flip som ble importert i raselags regi sist på 90-tallet. Farao av Stai (Vegas x Lorsini) Farao av Stai er en kollet sønn etter elite oksen Vegas. Morfar er den franske kvigebedekkeren Lorsini, som også er en okse som er meget positiv på moregenskaper. Mora Celina av Flittie ble kjøpt inn til Stai Charolais på kvigeauksjonen til Norsk Charolais i Det kollete elementet til Farao kommer fra Celinas morfar den svenske eliteoksen Orlando av Simontorp. Orlando er en okse som kombinerer lette fødsler med høy tilvekst på avkom, samtidig som han også har en morindeks på 107 i Sverige. TESTNR. ØRENR. NAVN FØDT OPPDRETTER FAR MORFAR Fridtjof av Hamremoen Hamremoen, Hans Terje NOR70502 Uranus NOR70037 Viking BGC Fenris Berg, Hallvard Olai NOR70061 Rouky NOR70012 Tarzan av Lenna Fredrik av Høyfjell Solberg, Rannveig og Tore NOR70503 Viril CAN PMC25 HFCC PLD Chrom Frost av Gjølstad Røhnebæk, Guri og Erlend NOR70056 Cantus av Langmo NOR70038 Ask av Myrberget Falk av Skulberg Graarud, Hans-Martin NOR70503 Viril NOR70010 Tayler av Oppegård Finn av Hamremoen Hamremoen, Hans Terje NOR70061 Rouky NOR70021 Ullvang av Bakke Filbrikt av Bakke Bakke, Runar NOR70061 Rouky NOR70033 Pinay Frisk av Nes Nes, Bjarte NOR70503 Viril NOR80197 Lorsini Felix av Finsrud Finsrud, Øystein NOR70063 Unibloc NOR54213 Vinter av Dillerud Fifty ways av Sørbraate Grønlien, Ole Marius NOR70028 Ross NOR70020 Uno av Hamremoen Frikk av Bjerkeli Bjerkeli, Stein Ivar NOR70061 Rouky NOR70000 Sattahoochee av Veistad Figo av Lenna Graarud, Anne og Harald NOR70063 Unibloc NOR70006 Habit Ferdinand av Lenna Graarud, Anne og Harald NOR70029 Vegas av Stang NOR7050 av Jorkjenn Frikar av Langmo Langmo, Bodil og John A. NOR70056 Cantus av Langmo NOR9676 Impair By/Lund s Framifrå Helland, Asbjørn NOR70056 Cantus av Langmo NOR Ferguson av Høyfjell Solberg, Rannveig og Tore CAN PMC BXB Dateline son CAN PEMC2 Mine Green Light Fat Lane av Veistad Gresseth, Erling CAN PMC BXB Dateline son CAN PMC26 CS Mango Fendi av Oppegård Lillevik, Marlen og Geir NOR70061 Rouky NOR70005 Nelson Future av Grøtholm Lie, Olav NOR70029 Vegas av Stang NOR9670 Rapsody av Bakke Felix av Myrberget Myrberg, Jon Mathis NOR70056 Cantus av Langmo NOR70005 Nelson Flemming av Stærkeby Kopland, Bjørnar NOR70029 Vegas av Stang NOR50971 Martin av Lenna Finale av Nergaard Hansen, Inge NOR70503 Viril NOR52913 Stepp av Dillerud Farao av Stai Grundt, Odd NOR70029 Vegas av Stang NOR80197 Lorsini 18 Charolais-Nytt

19 Dillerud Charolais 27 år med charolais. Startet med svensk, norsk og fransk semin. Tok inn embryo fra Canada i 1995 med kollede gener. Seminokser: Isak, Kvikk, Matti, Nestor, Valter og Blendon av Dillerud, med de to første som eliteokser. Mødrene til seminoksene Tarzan av Lenna og Astrix av Gallis er født på Dillerud. Målsetting: Funksjonelle, kjøttfulle dyr uten horn, med godt lynne. Aktiv avlsbesetning fra starten. Årets kalver er etter Manolito av Örkelljunga, Ross, Ballalaika, Blendon, Alaska, Best, Saumur, Uno, Herkules og Brandon. Har vanligvis kuer, kviger og okser til salgs. Dillerud Charolais v / Knut Otto Espeseth Fjellskarveien SANDE Tlf e-post: 19 Charolais-Nytt

20 Tettere samarbeid med Storfekjøttkontrollen! Norsk Charolais ønsker å bruke databasen i Storfekjøtt - kontrollen (SFK) på en mer kommersiell måte. Vi vil lage «hitlister» over de beste kuene, kvigene, seminoksene, gårdsoksene og testoksene. Vi vil analysere Charolais-populasjonen opp, ned og i mente, og presentere høytidlige og uhøytidlige statistikker, figurer og tabeller. Det er bare fantasien (og Datatilsynet) som setter grenser for hva den enorme databasen kan brukes til. Flere registreringer og flere medlemmer Et tettere samarbeid mellom Norsk Charolais og Storfekjøttkontrollen har selvsagt også som mål at flere av våre medlemmer melder seg inn i kontrollen. Vi vil belyse nytten av å registrere opplysninger på kuene gjennom artikler i bladet. Ikke bare vil brukeren av SFK ha nytte av dette selv, flere registreringer i kontrollen gir også Norsk Charolais muligheten til å drive et mer effektivt avlsarbeid på rasen i Norge. Av Per Øivin Sola, NCH Fast spalte i Charolais-Nytt I dag benyttes Storfekjøttkontrollen (SFK), i tillegg til å være et viktig verktøy for brukeren selv, til å lage rapporter til Årsmeldingen som alle medlemmer får tilsendt. Animalia som drifter SFK skriver også om tips og råd i TYR Magasinet, om hvordan en kan bruke programmet, samt at årsmeldingen kommenteres av Animalia i vårt eget Charolais-Nytt. Det vi ønsker nå er å lage en fast spalte i hvert nummer hvor nyttige og unyttige statistikker presenteres. Det er mange måter å bruke dataene på. I samarbeid med Animalia vil Norsk Charolais utvikle et sett med statistikker som vi kan presentere i bladet vårt. Hitlister Animalia og Norsk Charolais vil sammen utvikle disse statistikkene. Datatilsynet har strenge regler når det er snakk om å offentliggjøre personlige opplysninger som går på besetningsnivå. Slike ting må avklares med hver enkelt. Likevel vil det være interessant å endelig få en liste over for eksempel de 10 beste kuene i Norge, de 10 beste seminoksene eller gårdsoksene. Det vil også være interessant å gjøre intervjuer av de produsenter som havner på listen. Før vi får lagd «hitlister» må vi ha samlede avlsverdier fra TYR, vi kommer tilbake til dette i et senere nummer. Gi oss tips! Ideen er helt på tenkestadiet, men vi ønsker å se på hvilke sammenstillinger som kan være interessante. Spørsmålet er hva annet det kan være artig å leke med. Vi ønsker innspill fra medlemmene på hva det kan være. Vi kan for moro skyld sortere dyr etter beste avlsverdi for slakteklasse, beste avlsverdi for tilvekst osv., men vi kan også se på hvilke produsenter som er best på rapportering av vekter, inseminering, innkalvingsalder, fremfôringstid, ja alt! Lister som viser besetningsnavn må godkjennes av vedkommende før publisering. Det blir mest artig hvis vi klarer å lage det hele konkurransepreget, slik at det faktisk er litt stas å komme på listene. Da vil det også være større sjanse for at publisering godkjennes av produsentene. Har du forslag eller ønsker om innhold i en «Topp 10-liste»? Gå inn på klikk på «Kontakt oss» i menyen til venstre og send inn ditt forslag! Bli medlem av Storfekjøttkontrollen! Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Animalia har verktøyet som gir deg mulighet til å planlegge for bedre resultater. Ønsker du bedre økonomi i produksjonen, bør du bli medlem av Storfekjøttkontrollen. Du trenger ikke lenger å dobbeltføre data, slipper papir og opplysningene registreres rett inn i Husdyrregisteret. Det er opp til deg selv hvor mye du får ut av programmet. Jo mer du registrerer, jo flere muligheter får du. Av Grethe ringdal, Animalia Hva er Storfekjøttkontrollen? Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontroll for kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr. Som medlem får du tilgang til å registrere opplysningene direkte inn via Internett, ulike rapporter for egen besetning og automatisk oppdatering av Husdyrregisteret. Dette gir deg bedre oversikt, økt lønnsomhet og spart arbeidstid. Kontrollen er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Medlemskapet organiseres via slakteriene, mens Animalia har den sentrale administrasjonen. Hvis du ikke ønsker å registrere selv har slakteriet dyktige rådgivere som gjør jobben for deg. Demoversjonen viser mulighetene Du kan lese mer om Storfekjøttkontrollen på Her finner du også en demoversjon, hvor du kan se i detalj hva Storfekjøttkontrollen inneholder. Har du lyst til å bli med? Ta kontakt med ditt lokale slakteri. Har du spørsmål kan du også kontakte brukerstøtten hos Animalia på e-post: eller på telefon Ikke glem vervekampanjen Vi minner om vervekampanjen «Verv en kollega». Denne varer ut hele 2010, og muligheten for å vinne flotte premier er fortsatt til stede. Les mer på: storfekjottkontrollen 20 Charolais-Nytt

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37 312 / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt 918 05 850 / ogrundt@online.no Imsroa,

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009 Tema: Årsoppgjør SFK FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Tema: Endringer i avlsverdiberegningene FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 TeMa: Beite Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis

P-Bevis. Produksjonsbevis Individ 18280232/0379-70076 Opprinnelsesmerke: 18280232/0379 (2009) Fødseldato: 17/01/09 Tvilling: Nei Bruksmerke: 0171 Kjønn: Okse Hornstatus: Hornet Stamboknr: 70076 Kategori: Avlsdyr Nasjonalitet: Norge

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010 Til stede: Forfall: Møtested: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Øyvind Utgården (ordfører), Vegard Urset,

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Protokoll styremøte. 15.mars 2016

Protokoll styremøte. 15.mars 2016 Protokoll styremøte 15.mars 2016 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola (kom noe senere), Inger Johanne Bligaard (fra

Detaljer

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager

Detaljer

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Herefordforening

Medlemsblad for Norsk Herefordforening Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening 1 2013 71026 Benjamin av Skjatvet 71059 Gard av Kleivi norsk hereford SeMInoKSer 71022 Anton av Søndre Mo 71058 Gullars av Kleivi Innhold Sommertreff

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer