Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010"

Transkript

1 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais

2 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi

3 Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Per Øivin Sola / Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Annonsesalg Fredrik Solberg / Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist CharolaisNytt 2/2010: 5. april 2010 Styret Leder Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Nestleder Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Hans Terje Hamremoen / Hamremoen gård, 3535 Krøderen Styremedlem Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Fredrik Solberg / Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Avlsutvalg Runar Bakke / Elvehøy, 3330 Skotselv Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Fokus på seminbruk og medlemspleie Det er en stor og ansvarsfull oppgave jeg nå går igang med som ny leder for Norsk Charolais. En organisasjon som har vokst fra 148 medlemmer i 1999 til ca. 350 i 2010 og som med det er Norges største organisasjon for kjøttferasene. At jeg tar over etter Erling Gresseth, som i 12 år har ledet NCH til det nivå vi er på i dag, gjør ikke jobben enklere. Det skal mye til å overgå Erlings glødende engasjement og hans utrettelige jobb for å fronte både Charolais og organisasjonen. Jeg vil takke Erling for den innsats han har gjort for Norsk Charolais gjennom alle disse årene. For at en organisasjon skal lykkes, er en avhengig av tillitsvalgte som er engasjerte og som er villige til å yte det som trengs. Norsk Charolais har gjennom tidene hatt mange slike personer i styret. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til å skape den solide organisasjonen vi har i dag. Det som er oppnådd i NCH til nå, skal på ingen måte bli noen sovepute, men et godt grunnlag å bygge videre på. Arbeidsplanen for 2010 som ble vedtatt på årsmøtet, viser at det skal satses også i år. Vi prioriterer også i 2010 økt seminsalg øverst på lista. Seminbruken for oktober og november har økt med 11 prosent så det er grunn til å tro at både mjølke produsenter og krysningsbesetninger inseminerer mer med Charolais. Etter vår satsing med to utgivelser av Charolaisinfo i 2009, hvorav det siste nummeret gikk til alle som mottar bladet Buskap, har vi stor tro på at seminsalget for Charolais i år skal nå nye høgder. Medlemsverving og pleie av eksisterende medlemmer er også noe vi setter høyt på arbeidsprogrammet. Norsk Charolais hadde en økning på 37 medlemmer i 2009 og vi ser stort potensiale når det gjelder å verve flere. Som medlem i NCH skal en føle at en har igjen noe for medlemskapet og vi fortsetter med Charolaisnytt, samt utenlandstur og sommertreff annet hvert år. Vi vil også forsøke og gjøre hjemmesiden vår til et bedre produkt. For å oppnå målene med seminbruk og flere medlemmer, er arbeidet med avlen det viktigste. Vi skal i år revidere og justere avlsmålene med tanke på å gjøre Charolais som rase om mulig enda bedre. Når det gjelder avl er det også mye hver enkelt medlem kan gjøre. Det er viktig at så mange som mulig er medlem og registrerer alle opplysninger i Storfekjøttkontrollen. Blant annet er vektregistrering noe av det viktigste for å få sikre tall bak avls indeksene. Jeg vil oppfordre alle til å bidra med det de kan på dette området. Til slutt vil jeg på vegne av styret takke for tilliten vi er vist. Jeg ser fram til et godt samarbeid med styret og ikke minst medlemmene i året som kommer. Det er tross alt dere vi er valgt av og for deres interesser vil skal jobbe. Med ønske om nok et fremgangsrikt år for Norsk Charolais! Øystein Finsrud Øystein Finsrud Leder i NCH Leder Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Forsidebilde: Tegning: Oddmund Mikkelsen 3 Charolais-Nytt

4 Kalvingsvansker tas på alvor i avlsarbeidet Vinteren var det mye diskusjon i Charolaismiljøet om kalvingsvansker med bruk av Charolais. Dette må tas på alvor og er også blitt tatt på alvor av raselaget, avlsutvalget i raselaget og av TYR. Samtidig er det viktig å understreke at mange tiltak er allerede satt i verk, men som vi ikke har fått effekten av ennå. Vegard Urset, Avlssjef, TYR Mange i norsk landbruk har hatt en oppfatning om at kjøttfe gir mye kalvingsvansker. Dette er et renommé vi vil kvitte oss med. Det er til dels korrekt at ved bruk av kjøttfe øker risikoen for kalvingsvansker. Dette skyldes at kjøttfe er avlet for kjøttproduksjon og dermed indirekte for tilvekst. Det er en genetisk sammenheng mellom økt tilvekst og høyere fødselsvekter. Vi vet videre at økte fødselsvekter øker risikoen for fødselsproblemer da dette gir en større kalv som skal gjennom moras fødselsveier. Samtidig er det flere tiltak som kan settes inn for å redusere faren for kalvingsvansker i den enkelte besetning. Det første og mest effektive tiltaket er riktig fôring i forkant av kalving. Sterk fôring av kua rett før kalving gir økt fostervekst. Videre er det viktig å være bevisste på hva slags mordyr en har. En skal for eksempel ikke bruke kjøttfe på små kyr av små mjølkeraser. Sist men ikke minst er valg av kjøttfeokse veldig viktig. Okser med avlsverdier som tyder på at avkommene får høye fødselsvekter eller som har gitt mye kalvingsvansker bør ikke brukes hvis en ønsker å unngå kalvingsvansker. Det handler med andre ord å være bevisst på hva en gjør hele tiden! Tilbakemeldinger og utvikling Det hevdes at enkelte mjølkeprodusenter ikke inseminerer med Charolais av frykt for kalvingsvansker. Har man fått dårlig erfaring én gang, kan dette gjøre at man unngår Charolais for all framtid, kanskje til og med kjøttfeokser også for all framtid. Dersom Norsk Charolais ønsker å være en attraktiv rase i krysning med mjølkeku også i framtida, må kalvingsvansker i krysning med NRF være med i avlsmålet. Videre er det blitt hevdet at selv om Charo lais kan gi kalvingsvansker i krysning med NRF, så fungerer det greit i renavl. I så fall er det seminoksene som er problemet og det er da kriteriene for å ta ut til Staur eller etter endt test på Staur som kan være feil. Ting tar tid Det var høsten 2008 at det kom tilbakemeldinger på at enkelte mjølkeprodusenter var misfornøyde med kalvingsvansker med Charolaisokser som fedre til kalver. Oksene som var foreldre til kalvene født dette året var den såkalte A årgangen. Det er viktig å huske på at det tar lang tid før en ser effekten av mange tiltak i avlsarbeidet på kjøttfe. For å se hvorfor akkurat disse oksene ble tatt ut til semin det året, må vi tilbake til vedtak fattet i 2003: Mye har skjedd Det er viktig å understreke at det har blitt satt i verk mange tiltak siden 2003 og som forhåpentligvis skal ha snudd trenden. Det viktigste tiltaket har vært å flytte fokus over fra de nyeste oksene fra Staur til de nyeste «godkjente» avkomsgranska oksene (elite oksene). Disse har tross alt bevist at de ikke gir mye kalvingsvansker, noe som er viktig for å unngå at en avler videre på okser som gir økt fare for kalvingsvansker. Første gang dette skjedde var høsten De første avkommene etter innføringen av dette tiltaket ble født i 2008 og var ferdige på test i 2009 og kunne dermed vært ungokser nå i Sønnen etter den da nye eliteoksen Tayler av Oppegård ble imidlertid ikke godkjent for sædkvalitet, slik at det ble ikke noe effekt av dette tiltaket det første året. Dette grepet som ble satt i verk i 2006 ville vi med andre ord først få se effekter av i 2011 da avkom etter okser født i 2007 ville bli født. Høsten 2003 Prioriteringsskjema for anbefalte fedre til Staur ble sendt ut for insemineringssesongen Våren 2004 De anbefalte fedrene ble brukt. Våren 2005 Kalvene etter de anbefalte fedrene blir født (A-årgangen) A-årgangen står på Staur. Høsten 2006 A-årgangen står i semintjeneste Sæd etter A-årgangen tilgjengelig som ungokser. Våren 2008 Kalvene etter A-årgangen fødes. Forsommer 2008 Foreløpig kalvingsstatistikk på A-årgangen blir tilgjengelig (Ask og Asterix legges på vent) Sønnene etter A-årgangen slaktes. November 2009 A-årgangen tas opp til vurdering som eliteokser. Tiltak satt i verk foran årets insemineringssesong vil vi først se effekten av i 2014 når det gjelder krysnings kalver født i mjølkekubesetningene. 4 Charolais-Nytt

5 Levende og livskraftige kalver er helt avgjørende for en lønnsom ammekuproduksjon. Videre har det vært en dreining i kriterier for utplukk av importokser. Vi ønsker ikke lenger å rekruttere sønner av importokser uten sikre tall på kalvingsvansker. Det har også blitt stilt strengere krav til hvilke okser vi importerer av fra Frankrike. En sammenligning av hvordan franske seminokser har gjort det i Frankrike og i Norge viser at en okse har mindre kalvingsvansker i Frank rike enn i Norge. Dette tyder på at mordyrene i Frankrike antakeligvis er noe større enn i Norge, en antakelse vi for så vidt også har hatt etter besøk i Frankrike. Vi har derfor valgt å stille enda strengere krav til en okses avlsverdier for fødselsforløp enn vi gjorde tidligere. Oppsummering av nye tiltak satt i verk de siste årene i forbindelse med inntak til Staur Norske fedre 1. Kun nye eliteokser havner i «grønn boks». 2. Ungokser, eliteokser som ikke er ny av året og eliteokser med spesielle anbefalinger havner i gul boks. EnDRingER Utenlandske fedre 1. Kun avkomsgranska okser havner i «grønn boks». 2. Avkomsgranska okser med enkelte uønskede egenskaper havner i «gul boks» og bør brukes i spesielle kombinasjoner. 3. Ikke avkomsgranska okser havner i «gul boks». 4. Fra Sverige tas kun inn avkomsgranska okser. Endring i kriterier etter endt test på Staur Fram til testomgangen ble T tallet lagt til grunn for rangering etter endt test. T tallet tok hensyn til fødselsvekt, 200 dagersvekt og tilvekst i testen. Fra testomgangen overtok Rangtallet som grunnlag for rangering etter endt test. Rangtallet tar kun hensyn til registreringer gjort på Staur (noe som er hele vitsen med en fenotypetest), samtidig vektlegges andre egenskaper enn bare tilvekst (til sammen fem egenskaper). Oksene født i 2002 var de siste med T tall. Dette var et viktig signal om at Staur ikke bare er en tilvekstkonkurranse. Avlsforsker Marte Holtsmark skriver i TYRmagasinet at vektregistrering av alle dyr i felt og bruk av avlsverdiene ved utvalg av avlsdyr på den enkelte gård gir større avlsframgang for tilvekst enn den framgangen fenotypetesten kan gi på tilvekst. På Staur har en muligheter for å avle på egenskaper som ikke er mulig å registrere ute i felt, mens tilvekst kan det avles på begge steder. Egenskap Vektlegging i Rangtallet Tilvekst 40 Grovfôropptak 15 Fôrforbruk per kg tilvekst 25 (korr. for vedlikeholdsbehov) Lineær kåring 10 Arealmål av ryggmuskel 10 Rangtallet er i dag vektlagt slik: To mastergradsoppgaver i Husdyravl viser at det er en stor genetisk sammenheng mellom tilvekst og grovfôropptak. Tilvekst blir derfor indirekte vektlagt mer enn de førti prosentene som står oppgitt over. Siden det er muligheter for å oppnå større avls messig framgang for tilvekst ved mer veiing i felt og bruk av avlsverdier ved seleksjon i felt, bør vektleggingen for tilvekst i Rangtallet reduseres til fordel for egenskaper som det ikke går an å avle for i felt. Er det bare et problem i kryssing med NRF? Det er blitt antydet at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom kalvingsvansker i kryssing med NRF og på ammeku. Mjølkeprodusentene fôrer ofte hardere før kalving for å få kua opp i høy mjølkeproduksjon, mens ammekua fôrer svakt for å unngå stor fostervekst på slutten av drektigheten. V årgangen er blitt brukt som eksempel av mange på denne forskjellen. Det sies at det har vært lange og slanke avkom som kommer lett til verden i ammekubesetningene. Tall fra Storfekjøttkontrollen støtter imidlertid ikke opp under disse antagelsene. Alle de fire V oksene har gitt mer kalvingsvansker brukt på ammeku enn snittet for rasen. 5 Charolais-Nytt

6 KUKoNtRollEN StoRfEKjøttKoNtRollEN % ingen kalvingsvansker % dødfødsler Antall % ingen kalvingsvansker % dødfødsler Antall Vegas av Stang 91,9 0, ,7 1, Valter av Dillerud 88,8 2, ,6 5, Franz av Søndre Årø 85,9 1, ,4 2, Veiga av Stang 87,3 3, ,1 8,3 44 Snitt for rasen 90,3 2,1 91,0 3,9 3,9 Tall for seminoksene viser at det er en sammenheng på 0,69 for kalvingsvansker i krysning med NRF og avlsverdien for fødselsvekt. Med andre ord så vil oksene som gir mest kalvingsvansker i kryssing med NRF rangere seg som de som gir høyest fødselsvekter i renrasepopulasjonen i 70 prosent av tilfellene. NB! Oksene og har få avkom i Storfekjøttkontrollen. Tallene her bør derfor ikke tillegges stor vekt. Genetiske trender Våren 2009 avsluttet Erik Stavseth sin mastergradsavhandling ved UMB på Ås. Han så på genetiske trender (avlsmessig framgang, eventuelt tilbakegang) for kjøttferasene i perioden Fødselsvekt (kg) 200-dagersvekt (kg) 365-dagersvekt (kg) Charolais 0,01 * 0,46 1,11 Tabell: Genetiske trender (utvikling i kg/år) * = Usikre verdier som ikke bør tillegges særlig vekt. Som tabellen viser har Charolais klart å få til en genetisk framgang på 200 dagersvekt med nesten en halv kilo i økning per år og over en kilo i økning per år på 365 dagersvekt samtidig som fødselsvektene er holdt stabile. Dette er godt gjort når en vet hvor mye tilvekst er vektlagt i avlsmålet. Konklusjon Utviklingen i kalvingsvansker for Charolais skyldes nok mye hvilke okser som er tatt ut til semin. Da det i fenotypetesten ikke blir registrert noen egenskaper som kan knyttes til kalvingsvansker, er det hvilke kriterier som settes for inntak til Staur som er avgjørende for seminoksenes egenskaper for kalvingsvansker. De få kriteriene som ble satt for inntak til Staur de første årene må ses i sammenheng med oppslutningen om Staur. Dette har nok gjort at noen okser har sluppet i gjennom systemet, men som nok ikke burde vært kommet så langt. Det har hele tiden vært stor oppmerksomhet rundt Staur. De ferskeste oksene herfra har ofte vært de «hotteste», noe som har ført til at disse har blitt mer brukt enn de avkoms granska oksene. En dreining fra å prioritere ungokser til å prioritere de avkomsgranska oksene var helt nødvendig. Dreiningen burde imidlertid komme noen år tidligere. Videre har det vært en endring i hvilke okser som har blitt importert. Samtidig er det ikke å legge skjul på at utålmodigheten blant medlemmene etter kjappe endringer og higen etter suksess for egne dyr er en stor utfordring for en stabil avlsframgang i et robust avlsarbeid. En trang etter å ha noe nytt og unikt som ingen andre har kan gi stor suksess, men det er også knyttet mye mer usikkerhet rundt en slik strategi. Det har blitt gjort mye de siste årene for å få mindre kalvingsvansker. Likevel kan det vurderes flere nye tiltak: Skru ned maksgrensen på avlsverdi for fødselsvekt ved inntak til Staur ytterligere. Innføre registrering av livskraft i Storfekjøttkontrollen og inkludere egenskapen i avlsarbeidet. Mer bevisst seleksjon på morfarsiden inn til Staur når det gjelder fare for kalvingsvansker. Endring i vektlegging i Rangtallet. Bente Nyheim, Indre Nærøy, med noen av sine kalver sommeren Charolais-Nytt

7 Charolaisforum på nettet Fra Jakob Olav Holsing i Snåsa kom det forleden et godt forslag. Han ønsket seg et diskusjonsforum på nettet, hvor folk kan diskutere alt som har med charolais å gjøre. Selv er han midt i kalvingsesongen. Han forteller at kalvene etter Cantus, Champion Viking, Viril og Clotho kommer lett. Derimot har han hatt problemer med kalvene etter Uranus. Han etterlyser et forum hvor han kan utveksle erfaringer med andre avlere. Redaksjonen likte forslaget og har tatt kontakt med vår nettleverandør. Vi håper å komme tilbake med et tilbud etter hvert! Mail-liste På årsmøtet ble det etterlyst mer informasjon på mail. Siden TYR ikke har noe register som inneholder epost-adresser, må vi lage et slikt register selv. De som ønsker å stå på foreningens mail-liste kan sende en epost til trolig markedets kraftigste beitpusser Hammerslagere på 1,9 kg tar opp til 10 cm. Svært konkurransedyktige priser. Full versjon Regnskap: kr 3000,- Overgang fra Duett: kr 990,- Årlig brukeravgift: kr 1000,- Prisene er eks. mva. Espen Hestvik johansen 8854 Austbø tlf Charolais-Nytt

8 Best i landet på ROS-analyse I enden av Engabreen, en brearm av Svartisen ved Holandsfjorden i Meløy kommune, ligger gården til Steinar og Karin Johansen. Gården ligger isolert fra alt annet storfehold, men kom virkelig på kartet i 2008 med bestenotering på 9,9 poeng i Norturas ROS-analyse. Med denne poengsummen var de beste besetning i hele landet uavhengig av rase! Av Per øivin Sola, NCH Det var denne gården Steinar dro hjem til etter endt landbruksskole på Tomb i Foreldrene drev med sau og melkeproduksjon, noe Steinar videreførte. På slutten av 70 tallet kuttet han ut melka, men beholdt en del kuer som han inseminerte med kjøttfe. Gården disponerer store utmarksbeiter, og sammen med kona fant han ut at forholdene lå godt til rette for å kombinere saueholdet med selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. I tillegg til eget påsett kjøpte de derfor inn et par Hereford kviger og en oksekalv i Det ble litt prøving og feiling de første årene, men i 1984 bygde de et eget fjøs for ammekua. I løpet av årene har de vært innom de fleste kjøttferaser. Besetningen består i dag av ca. 20 mordyr, det meste renraset Charolais, i tillegg er det fortsatt ca. 100 vinterfôret sau på gården. De disponerer ca. 240 daa med dyrket mark, noe eget og noe innleid fra nabogårder. I tillegg kjøper de inn noe fôr fra en nabo. Alt dyrket areal ligger i eng, det vil si at all beiting foregår i utmarka. Vi har fantastiske utmarksbeiter rett ved gården her. Rundt den 20. mai åpner vi grinda og slipper dyrene opp i skråningen som går fra 0 til 400 meter over havet. De bruker hele sommeren på å ta seg opp lia, noe som gjør at de hele tiden har tilgang på friskt og næringsrikt gras, forteller Steinar. De har funnet ut at det er gunstig å ha tidlig kalving slik at også kalven kan utnytte de næringsrike beitene utover sommeren. I tillegg har de lagt opp til et ekstensivt driftsopplegg slik at oksekalvene får to beitesesonger. Alle dyr som kommer i brunst før beiteslipp blir inseminert, resten bedekkes med egne okser som altså slippes i samme flokken på utmarksbeite. Vi er helt alene om ha storfe her og kan derfor slippe kjønnsmodne okser sammen med kuene. Oksene fra fjoråret er da rundt halvannet år og tar seg av omløp og eventuelle bedekkinger utover sommeren. Det har aldri vært noe problem at hele okse og kuflokken går på det samme beitet. De holder seg stort sett sammen og ordner seg selv. Ettersom vi bruker mye semin er innavlsproblematikken minimal. Fra innsett rundt 1. oktober etter den andre beitesesongen får oksene 6 7 kg kraftfôr frem til slakting. De seneste årene har de stort sett holdt igjen oksene til over nyttår og de slaktes rundt 24 måneders alder. Okseslaktene har ligget på et gjennomsnitt på 450 kg. For oss har det vært god økonomi å ta ut mest mulig billige fôrenheter av utmarksbeitet. Vi vet at driftsopplegget er utradisjonelt, men her har det fungert veldig bra. Charolais er en utrolig fleksibel rase, til tross for lang fremfôringstid og høye slaktevekter er det svært sjelden vi får fettrekk. Snarere tvert i mot mener jeg vi utnytter vekstpotensialet i rasen maksimalt ved å gjøre det på denne måten. Med silo som eneste stråfôr og med de tilleggene vi har på kilosprisen i sone 5, er tung rase det eneste fornuftige valg her, avslutter Steinar. 8 Charolais-Nytt

9 Seminbruken på vei oppover igjen Vegard Urset, Avlssjef, TYR 8000 Antall insemineringer med Charolais Etter en stor nedgang i antall insemineringer i er omfanget av insemineringer med Charolaisokser på god vei oppover igjen. Seminåret ble det foretatt nesten åtte tusen insemineringer med Charo laissæd (7973 insemineringer). Året etter raste antallet ned til Forrige seminår ga oss en økning på fire prosent sammnelignet med året før og vi er nå oppe på over 7500 insemineringer (7506). Charolais er fortsatt desidert største rase av kjøttferasene når en ser på antall insemineringer. Hele 37 % av insemineringene med kjøttfesæd i seminåret var med Charolais. Limousin er nest største rase med 5290 insemineringer. Seminåret starter 1. oktober. De to første månedene av det nye seminåret har gitt en økning på 11 prosent for Charolais sammenlignet med Seminår tilsvarende måneder året før. Hvis det blir like stor prosentvis økning resten av året vil antall Charolaisinsemineringer passere åtte tusen, med andre ord mer enn i toppåret Austbø Charolais Besetningen er på 55 renrasede mordyr hvor det benyttes 100 % semin. Kjøttfulle, funksjonelle dyr med godt lynne. Austbø Charolais v/ Espen Johansen og Hilde Langskjær 8854 Austbø tlf / Charolais-Nytt

10 årsmøte i NORSK CHAROlAiS Det nyvalgte styret takker for tilliten og lover innsats. Multimediashow Lørdag 23. januar ble årsmøte på Hamar avholdt. Dagen begynte med multimediashow av Håkon Marius Kvæken. Som vanlig fikk vi høre en engasjert Kvæken, med flere morsomme historier fra Canada turen han og Gresseth var på i høst. Kvæken sitt bildeshow fikk myket opp lattermuskelene til de rundt 40 frammøtte, og dermed var grunnlaget for et vellykket møte satt. interessante fagforedrag Tjerand Lunde etterfulgte med et fagforedrag om ultralyd av drektighet hos storfe, dette var et interessant tema. Noe som gir oss en ny mulighet for drektighetstesting av storfe på et tidligere tidspunkt, og en sikrere metode for å bekrefte drektighet. Lunde snakket også litt om embryo og fruktbarhet. Etter dette var det Tyrs avlssjef Vegard Urset som skulle i ilden. Han berettet om det nye indekssystemet og forklarte også om det nye stjernesystemet som skal si noe om sikkerheten på avlsverdiene. Avlssjefen stilte også spørsmål til fôringsregime Norsk Charolais har på Staur. Etter hans mening burde man heller utnytte Staurs fortrinn som testingsstasjon, som er måling av grovforopptak og forutnytting. Han mente at en lavere kraftforprosent i en større grad vil synliggjøre hvilke okser som er gode på disse to egenskapene. Tilvekst som til nå har vært den egenskap som har hatt mest betydning på fenotypetesten hos Charolais, mente Urset var lett å avle på ute i felten. Derfor mente han det ville være riktigere og legge mer vekt på forutnytting og grovforopptak på Staur. årsmøte Etter Ursets foredrag var det klart for årsmøte. Avtroppende leder Erling Gresseth loste som vanlig gjennom årsmøte i vante spor. Årsmeldingen viste at laget hadde hatt en meget høy aktivitet gjennom året, og det var dermed gledlig å se et såpass bra regnskap, som viser at Norsk Charolais har bra kontroll på økonomien. Likevel understreket leder Gresseth viktigheten av den jobben raselagene gjør for å få nye medlemmer til Tyr, han mente det er viktig at raselagene får igjen en større del av det de bidrar inn med i Tyr, for å fortsatt kunne gjøre en god jobb. Gresseth mente at Charolaisnytt er en av de viktigste virkemidlene for å holde en god medlemskontakt. Han mente også kvigeauksjon har blitt en viktig begivenhet for charolaisfolket, som må utvikles videre sammen med Tyr. Ellers er en fortsatt stigning i medlemstallet og økning i seminbruk viktige arbeidsområder for Norsk Charolais fremover. På arbeidsprogrammet for 2010 er også medlemstur til Texas, noe som det også må jobbes med fremover. Valg Etter hvert ble det valg og det var tid for utskifting av vår mangeårige leder Erling Gresseth, som hadde takket nei til gjenvalg. 10 Charolais-Nytt

11 «Presidenten» smiler og takker, men de som var til stede kunne merke at han var litt rørt. Øystein Finsrud, som kom inn i styret i fjor, var innstilt som ny leder av valgkomiten og ble valgt som ny leder. Tore Kydland takket også av i styret, mens Hans Terje Hamremoen og Fredrik Solberg kom inn som nye i styret. Geir Lillevik og Odd Grundt fortsetter og gir god kontinuitet. Festmiddag med et snev av vemod Etter at årsmøte var vel gjennomført, var det tid for å pynte seg og spise en bedre middag. Med Håkon Marius Kvæken som toastmaster ble det raskt en veldig god stemning. Flere gode historier og vitser ble servert, deriblant av æresmedlem Eirik P. Håland. Likevel var det nok en noe spesiell årsmøtemiddag, siden vår engasjerte leder gjennom 13 år, Erling Gresseth, skulle takke av. Erling kunne fortelle at Norsk Charolais hadde vært en meget viktig del av hans liv. Mange spesielle opplevelser hadde han hatt siden han begynte med charolais i Han hadde blitt kjent med mange personer og personligheter, som han syntes var med på å krydre kjøttfemiljøet til noe spesielt. Selv om han takket av som leder med et visst vemod, lovet Erling at han også videre kom til å være en del av miljøet. Per Øivin Sola holdt tale der han personlig og på vegne av Norsk Charolais, takket Erling for den enorme jobben han har gjort. Per Øivin mente at Erling skulle ha en stor del av æren av at Norsk Charolais er kjøttferase nummer 1 i Norge, både på antall solgte sæddoser og antall medlemmer, men også den positive utviklingen Norsk Charolais opplever om dagen. Erling har vært en viktig drivkraft for medlemsbladet, samtidig som han har vært en aktiv pådriver for kvigeauksjon. Han har alltid vært engasjert og skapt entusiasme for charolaisrasen, mente Per Øivin. Det ble utdelt en avskjedsgave til Erling med et portrett av han selv i et horn, som et symbol på at han nok også videre vil være med å trekke i trådene til Norsk Charolais, som en syvende far i huset. Påtroppende leder Øystein Finsrud takket for tilliten og lovet å gjøre sitt for at Norsk Charolais også fremover skulle være landets ledende kjøttferase. Det ble etter hvert også utdeling av avlsdiplomer til de fire oppdretterene som fikk seminokser siste år. Det var Anne og Harald Graarud for oksen Da Capo av Lenna, Dagfinn Henriksen for oksen Damir av Stang, Hans Terje Hamremoen for oksen Diplom av Hamremoen og Marlen og Geir Lillevik for oksen Dennis av Oppegård som fikk velfortente diplomer. Årets bilde ble også kåret, og det ble Mariann Totlund sitt flotte actionbilde av ei charolaisku i strandkanten som vant den konkurransen. Ole Bjørner Flittie takket så for maten som var lammestek og en fortreffelig dessert. Håkon Marius Kvæken må takkes for god underholdning og innsats gjennom middagen! Den nye lederen er ung, men så varer han kanskje desto lenger. Fornøyde og stolte avlere med diplomer for sine seminokser 11 Charolais-Nytt

12 Drektighetsundersøkelse Denne artikkelen om drektighetsundersøkelse står også i TYRs nye hefte, «Kalv i ammekua med semin». Imidlertid har forfatterens gitt sin velvillige tillatelse til å trykke den også i Charolaisnytt. Av Adam Martin, NVH Den største enkeltfaktoren som påvirker produktiviteten i en ammekubesetning er reproduksjonseffektivitet. Derfor er det vesentlig at besetningen måles på dette området så snart som mulig etter bedekningssesongens slutt. Mange røktere benytter mangel på observert brunst som tegn på drektighet. Dessverre er denne metoden svært upålitelig, og den vil generelt sett føre til en overvurdering av drektighetsresultatet i en besetning. Dermed beholdes tomme kyr i besetningen, noe som koster svært mye. Det er flere årsaker til at mangel på observert brunst er et dårlig mål på drektighet. Først og fremst er brunstsymptomer alltid sterkere når mer enn ett dyr i gruppa er i eller rundt brunst. Derfor vil det å oppdage ett ikkedrektig dyr i en ellers drektig flokk kreve svært gode brunstkunnskaper og investering av mye tid. Mange vil etter endt bedekningssesong flytte kyrne vekk fra hjemmebeitene, og dermed blir brunstkontroll i praksis umulig. I tillegg er det flere patologiske tilstander som hindrer ikkedrektige kyr i å ha normal brunstsyklus, eller som hindrer kyr i normal brunstsyklus i å vise brunst. Dessuten vil omtrent 5 % av alle drektige kyr også vise ståbrunst, og enda flere vise andre brunstsymptomer, i løpet av drektigheten. Dette betyr med andre ord at du ikke engang kan være sikker på at dyr som viser brunst, er tomme! Flere forskjellige teknikker finnes for drektighetsundersøkelse, men det som brukes i praksis er rektalundersøkelse med manuell palpasjon eller ultralydscanning. Palpasjon er vanligst, og denne metoden kan man stole på omtrent 6 uker (42 dager) etter bedekning. Noen veterinærer vil kunne utføre dette med sikkerhet noe tidligere, noen er mer komfortable litt seinere. Det viktigste er ikke hvor tidlig drektighet kan oppdages, det viktigste er hvor tidlig veterinæren kan «garantere» at en ku er tom. Forskjellen er svært viktig, fordi drektighetsundersøkelse utføres for å finne ikke drektige dyr. Ultralydscanning gir eksakte resultater litt tidligere, fra 4 uker (28 dager) etter bedekning. I tillegg gir ultralydscanning flere muligheter, som konstatering av levende kalv gjennom påvist hjerteaktivitet på fosteret og påvisning av tvillinger. Når drektighetsundersøkelsen først utføres, skal man ikke bare finne drektige og ikkedrektige dyr, men også benytte anledningen til å aldersbestemme fosteret. Dette gjør at en bedre kan planlegge kalvingssesongen. Aldersbestemmelse av fosteret kan gjøres med en ukes nøyaktighet mellom uke 5 og 10 i drektigheten. Mellom uke 10 og 16 i drektigheten vil det være 2 ukers nøyaktighet, og senere ikke nærmere enn en måned. Derfor har man mye mer igjen for tid og penger om man er tidlig ute med drektighetsundersøkelsen. Drektighetsundersøkelse kan planlegges på flere måter. Det vanligste er å undersøke hele besetningen 6 uker etter endt bedekningssesong. Dette systemet passer best dersom man bruker naturlig bedekning og oksen har gått sammen med kyrne hele bedekningssesongen. Dersom bedekningsdato Adam Martin utdannet seg til veterinær ved Uni ver sity of Liverpool og var ferdig uteksami nert i Han gikk umid delbart ut i praksis med store dyr i Wales. Etter fem år i praksis begynte Adam å arbeide ved Norges veterinærhøgskole hvor han underviser og forsker på reproduksjon og helse på drøvtyggere. I tillegg til veterinærtittelen har Adam utdannet seg videre innen storfehelse, produk sjon og reproduksjon. Han har blant annet Diplom i Storfe reproduksjon og Mastergrad i Storfehelse og produk sjon. er kjent, for eksempel etter inseminasjon, kan kyrne undersøkes seks uker etter siste bedekning. Dette er særlig aktuelt dersom en gruppe dyr er blitt synkronisert for å bedekkes tidlig i bedekningssesongen, fordi om de ikke er drektige rekker de fortsatt å bedekkes av oksen før sesongens slutt. Sistnevnte system er åpenbart mer tidkrevende og koster mer, men det gir bedre kontroll og mulighet for høyere drektighetsresultater etter endt bedekningssesong. Fordeler med drektighetsundersøkelse Konstatering av drektighet og ikkedrektighet. Muliggjør gruppering av dyr i forhold til kalvingsdato (for fôring osv.). Muliggjør evaluering av bedekningss esongen. Årsaker til ikkedrektighet kan oppdages. Letter utvelgelsen av kviger til rekruttering. Letter utrangering. Letter brunstkontrollen fordi man vet hvilke dyr man må følge med på. 12 Charolais-Nytt

13 Betydning av god okse Charolais-Nytt har tidligere skrevet om viktigheten av å bruke gode okser i besetningen, også på de britiske øyer er det stort fokus på dette. I dette intervjuet kan du lese om Gwynant og Meinir Roberts erfaringer. Oversatt av Odd Grundt, NCH Investeringen i en høy indeks charolaisokse har potensial til å gi skikkelig avkastning for Gwynant og Meinir Roberts, som har en flokk på 70 ammekyr i Maenllwyd, Pencaene wydd, Pwllheli i Wales. Den første årgangen med kalver etter Balthayock Adolp hus, som befinner seg blant den beste 1 prosenten på 400 dagers vekt og dybde på ryggmuskelen, veide i gjennomsnitt 310 kg ved 180 dager. Det tilsvarer en daglig tilvekst på 1,45 kg, som ble oppnådd uten tilskudd av kraftôr. De hadde også bedre kjøttfylde, forteller Mr. Roberts på en «åpen dag» i Bryncir. «Vi har aldri hatt kalver som har vokst så fort, de har bra med muskler og er brede Gwynant Roberts sammen med noen av sine 6 måneder gamle krysningskalver. over ryggen, kalvingen gikk rimelig greit og jeg kan ikke helt komme over at hele denne forbedringen skyldes valg av okse. Vi har brukt charolaisokser i besetningen i over 20 år, rett og slett på grunn av kalvenes uslåelige tilvekst og fordi de som regel havner i den øverste 5 prosenten i auksjonsringen i Bryncir. Imidlertid, ved å delta i fagsamlingene som arrangeres av «Walisisk Biffkvalitet Forbedringsprosjekt», som har fokus på å velge okser med riktige avlsverdier, skjønte jeg at ved valg av okse skal man ikke bare se på det ytre. Vi lærte å tolke data som følger indeksene til oksene i salgskatalogen. Dette har større betydning enn eksteriøret. Jeg dro til auksjonen i Perth, jeg hadde merket ut de oksene med de beste tallene, jeg fulgte rådene vi fikk på fagsamlingene og det var det. Å få fram slike kalver betyr at vi kan se på muligheten for å fôre dem opp hjemme, eller vi kan oppnå en god pris for dem på auksjonen ved lavere alder. Og allikevel kan vi være sikre på at kjøperne vil få dem fram til slaktemodenhet fortere og mer effektivt.» Dillerud Charolais 27 år med charolais. Startet med svensk, norsk og fransk semin. Tok inn embryo fra Canada i 1995 med kollede gener. Seminokser: Isak, Kvikk, Matti, Nestor, Valter og Blendon av Dillerud, med de to første som eliteokser. Mødrene til seminoksene Tarzan av Lenna og Astrix av Gallis er født på Dillerud. Målsetting: Funksjonelle, kjøttfulle dyr uten horn, med godt lynne. Aktiv avlsbesetning fra starten. Årets kalver er etter Manolito av Örkelljunga, Ross, Ballalaika, Blendon, Alaska, Best, Saumur, Uno, Herkules og Brandon. Har vanligvis kuer, kviger og okser til salgs. Dillerud Charolais v / Knut Otto Espeseth Fjellskarveien SANDE Tlf e-post: 13 Charolais-Nytt

14 Rolige kviger venter på sine nye eiere Kviga 2009 Under TYRs arrangement på Kongsvinger november, var NCH tungt til stede med stor stand og 19 flotte kviger som skulle under hammeren og auksjoneres bort. Til tross for at frammøtet ikke var overveldende, skulle det vise deg at arrangementet ble en fest for Norsk Charolais av det slaget vi sjelden opplever! Av Odd Grundt, NCH Vår stand, for øvrig under påpasselig ledelse av Geir Lillevik, var godt besøkt. Besøkende fikk nystekte vafler og kaffe, det sørget en blid og lettvint Øystein Finsrud for. Per Øivin Sola hadde laget et flott lysbildeshow med hovedpunktene fra siste Charolaisinfo som rullet og gikk på en stor flatskjerm. Effektene våre gikk unna og to nye medlemmer ble vervet. Men det var auksjonen som skulle vise seg å bli høydepunktet. De 19 kvigene var preparert slik at de tok seg best mulig ut. Første kvige i ringen var ei Virgil datter fra Bakke Charolais. Auksjonarius Halvor Nordli behøvde ikke å vente på budene, og kroner var raskt passert. Da Matheas Amb til slutt fikk tilslaget på kr ,, ante vi at dette kom til å bli moro. Og det ble det, neste kvige gikk for og slik fortsatte det. Ei kvige, katalognummer 44, Uno datter fra Sørbraate Charolais, tangerte til og med rekord noteringen fra den første kvigeauksjon i 2007 med en pris på kroner! Det var Kjell Bredholt som sikret seg en flott tilvekst til etter hvert velkjente KB Charolais. To andre dyr som oppnådde kjempepriser var emryo kviga etter Rosso Zephyr 27N fra Veistad Charolais og ei Balalaika datter fra Flittie Charolais, som begge gikk for Alle våre 19 kviger ble solgt og det til en gjennomsnittspris på kr ,58! Til slutt må vi fortelle at da Kristian Heggelund dessverre måtte melde forfall, klatret like godt vår egen Ole Bjørner Flittie opp på podiet og orienterte om våre auksjonsobjekter i beste Heggelund stil. Det er godt gjort på så kort varsel. BB Agro hadde laget et praktisk og fint binge og drivgangsystem med sine lettgrinder, noe som gjorde sitt til at hele auksjonen forløp uten uhell av noe slag. 14 Charolais-Nytt

15 Ole M. Grønlien oppnådde gode priser for sine kviger, han stilte med flotte og rolige dyr. Ole Bjørner Flittie steppet inn på kort varsel da Kristian Heggelund meldte forfall, men det var ikke noe problem for Lesja-bonden. KAtAlogNR. KVigE SElgER KjøpER pris 34 E Tamise av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Matheas S. Amb E Ulvira av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Ragnvald Jahr d Ulvi av Hamremoen Hans Terje Hamremoen, 3535 Krøderen Espen Hestvik Johansen Dollar Babe Erling Gresseth, 7520 Hegra Espen Hestvik Johansen Donna Diesel av Veistad Erling Gresseth, 7520 Hegra Vidar Espenes Evita av Veistad Erling Gresseth, 7520 Hegra Per Øivin Sola Ester av Myrmo Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen Erlend Røhnebæk e Vesla av Hamremoen Hans Terje Hamremoen, 3535 Krøderen Geir Lillevik Elvira av Sørbraate Ole Marius Grønlien, 1860 Trøgstad Kjell Bredholt e b 478 av Hamremoen Hans Terje Hamremoen, 3535 Krøderen Toril B./Terje Wandsvik E Gøril av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Espen Hestvik Johansen Emmanuelle av Sørbraate Ole Marius Grønlien, 1860 Trøgstad Kjell Bredholt Estelle av Sørbraate Ole Marius Grønlien, 1860 Trøgstad Ragnvald Jahr E Nora av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Espen Hestvik Johansen Eva Cirkeline 4162 av Bø Martin Bøe, 1389 Heggedal Kjell Bredholt Elsi Epong 4131 av Bø Martin Bøe, 1389 Heggedal Espen Hestvik Johansen Elenor Rosso Erling Gresseth, 7520 Hegra Per Øivin Sola Elisabeth av Myrmo Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen Bente Elin Orten Evanda av Flittie Trond Olaf Flittie, 2666 Lora Erlend Røhnebæk SUM Charolais-Nytt

16 Hvordan gikk det med charolaisbarometeret? Av Odd Grundt, NCH For ett år siden sendte styret ut et spørreskjema til alle medlemmene, hvor de ble oppfordret til å svare på spørsmål om driftsomfang og framtidsplaner. Dessverre var ikke responsen så god, men 15 svar kom inn. Noen profilerte avlere og tillitsvalge var blant de som svarte, så utvalget representerer antagelig ikke tverrsnittet av foreningen. Likevel bringer vi en oversikt over de innkomne svarene. Hva kan vi si om de som har svart? For det første at de er stabile, folk har stort sett tenkt å fortsette på samme måte, og de har tenkt å øke omfanget av sin produksjon. Videre er de lojale til rasen, og de fleste vil fortsette å bedekke både kyr og kviger med charolais, mange vil stambokføre sine kyr. Det er de minste besetningene som ser ut til å være mest tilbakeholdne med å bedekke alle dyr med charolais. Er det mulig å trekke noen konklusjoner av dette? Egentlig ikke, til det er grunnlaget for spinkelt. Men det er likevel fristende å peke på tendensen til at charolais er en morrase i ammekuproduksjon, ikke bare en farrase. Kanskje er det riktig å holde fokus på de maternale kvalitetene til rasen i avlen framover. Dessuten må vi si at det er hyggelig å se lojalitet og optimisme hos medlemmene. Det lover godt både for rasen og for foreningen! Blir charolais i større og større grad en morrase? SpøRSMål i år 2008 i år 2013 Er hovedproduksjonen avvente kalver? 7 Ja 6 Nei 7 Ja 5 Nei Er hovedproduksjonen kalving og full framfôring? 10 Ja 4 Nei 10 Ja 3 Nei Er hovedproduksjonen oppfôring av innkjøpt kalv? 2 Ja 12 Nei 13 Nei Hvor mange ammekyr finnes på bruket? Hvor mange av disse er stambokført charolais? Hvor mange okseslakt leveres fra bruket? Hvor mange kvigeslakt leveres fra bruket? 5 12 Slakteri 12 Nortura, 2 andre 12 Nortura, 2 andre Hvor stor andel av kyrne bedekkes med charolais? 87 % svarte alle 93 % svarte alle Hvor stor andel av kvigene bedekkes med charolais? 67 % svarte alle 73 % svarte alle Tabellen viser hvordan de innkomne svarene fordeler seg. 16 Charolais-Nytt

17 17 Charolais-Nytt

18 Alle kvigene skiftet eier på kvigeauksjonen. Pål Kirkeby kjøpte seminokse. Limousinforeningens leder, Helge Bj ug s ta d, g r at ule re er Ch a r ol ai s- foreningens leder, Erling Gresseth, med en svært vellykket kvigeauksjon. Glimt fra 2009 Avlsjef Vegard Urset orienterer om «spillereglene» på okseauksjonen. Runar Bakke hadde ansvaret for dyreflyten på kvigeauksjonen. Østerdalslunsj hos Odd Grundt på sommertreffet. Kjell Bredholt takker for handelen. Han måtte ut med kroner for kvigen til Ole Marius Grønlien. God stemning fra auksjonsringen i Kongsvingerhallen. 18 Charolais-Nytt

19 Matteas Amb kjøpte seminokse. Peder Storevold-Sola koste seg i godværet på Staur-auksjonen. Morten Halle kjøpte seminokse. Kristian Heggelund fikk blomst for trofast innsats for Tyr. Harald og Anne Graarud fikk en oppmerksomhet for beste Charolaisokse i testomgangen 2008/09. Stemningsbilde fra 40-årsjubileet til Norsk Charolais. Lagtevlingene fikk frem konkurranseinstinktet på sætra til Odd. 19 Charolais-Nytt

20 20 Charolais-Nytt

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37 312 / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt 918 05 850 / ogrundt@online.no Imsroa,

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009 Tema: Årsoppgjør SFK FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Tema: Endringer i avlsverdiberegningene FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 TEMA: Hunndyrene i fokus Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis

P-Bevis. Produksjonsbevis Individ 18280232/0379-70076 Opprinnelsesmerke: 18280232/0379 (2009) Fødseldato: 17/01/09 Tvilling: Nei Bruksmerke: 0171 Kjønn: Okse Hornstatus: Hornet Stamboknr: 70076 Kategori: Avlsdyr Nasjonalitet: Norge

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

ÅRSMØTE I RING 41/AVLSUTVALGET 18/2-2011 PÅ QUALITY HOTELL, ØYER.

ÅRSMØTE I RING 41/AVLSUTVALGET 18/2-2011 PÅ QUALITY HOTELL, ØYER. ÅRSMØTE I RING 41/AVLSUTVALGET 18/2-2011 PÅ QUALITY HOTELL, ØYER. Det møtte 30 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Årsmelding

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer/sekretær Styremedlem Styremedlem Ove Valan/Wenche Næsvold Arnstein Bekkavik Jonny Tørriseng Wenche Næsvold Jonny Tørriseng/Adelsten

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 TeMa: Beite Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 Det møtte 25 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2.

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Herefordforening

Medlemsblad for Norsk Herefordforening Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening 1 2013 71026 Benjamin av Skjatvet 71059 Gard av Kleivi norsk hereford SeMInoKSer 71022 Anton av Søndre Mo 71058 Gullars av Kleivi Innhold Sommertreff

Detaljer

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Oppland Sau og Geit Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Sau på sommerbeite 2013. Foto: Rasmus Kjorstad Ledermøter 2014 Dokka 15/1 2014 og Kvam 16/1 2014 Årsmøte og seminar Beitostølen

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2 Referat Møte nr 3/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 28. september kl 19:00 21:15 Sted: Deltakere: Telefonmøte Bjørn Høyland, leder Eirik Larsen, region Nord Kent Berg, region Midt Audun Nedrebø, region

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Møtested: Lagskontoret i Parkveien 71, Oslo. Landsrådets faste medlemmer møtte på onsdag etter kl 16:00 i Parkveien 71 for diskusjoner. Deltakere:

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Sandefjord Pistolklubb

Sandefjord Pistolklubb Sandefjord Resultatliste for Feltskyting, stevne nr. 88 Vårstevne 4.4.4 Plass Navn Klubb Poeng Fin A Einar Høksnes Sandefjord Serier: 9 Tor Amundsen 8 Serier: 6 9 Jørn Kristiansen Larvik 8 Rangering: 8

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

ÅRSMELDING FOR LIER SAU OG GEIT 2011

ÅRSMELDING FOR LIER SAU OG GEIT 2011 ÅRSMELDING FOR LIER SAU OG GEIT 2011 Værmønstring på Ål vgs. Avdeling Lien. 27. oktober. Hans Hjelstuen og Jon R. Aas var dommere. 1. Tillitsvalgte 2011 Styret: Knut Birkeland (formann) Henrik Trømborg

Detaljer

Resultatliste 08.09.2007

Resultatliste 08.09.2007 N åpen (uten tid) Even Sveheim Odal OL 0 Andreas Bjørgen Vallset/Stange, OL 0 Ingeborg Fallbakken Berge Løten OL 0 Anna Austad-Sveen Raumar OL 0 Sverre Narum Vallset/Stange, OL 0 Påmeldte: 5 Startende:

Detaljer

ELGHUNDNYTT NR 3 2010

ELGHUNDNYTT NR 3 2010 ELGHUNDNYTT NR 3 2010 INNHOLD: Lederen har ordet Innspill til valgkomiteen Årsmøtet Lotteriet 2010 Referater Utstillinga 2011 Jaktprøveresultater Styret vil benytte anledningen til å ønske alle ei God

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn Plass Bredde Eier Adr Tlf Mail 1 280 Svein Løvli Engstad 740 95731 sveinml@online.no. 416 33865 2 370 Svein Helge Falstad Falstadberget18 932 02224 falstad2@yahoo.com 3 481 Pål Austeen Falstadberget 24

Detaljer

Kretsting 2011. Tynset, 7. mai 2011 ÅRSBERETNING 2010 A) RAPPORT FRA STYRET

Kretsting 2011. Tynset, 7. mai 2011 ÅRSBERETNING 2010 A) RAPPORT FRA STYRET Kretsting 2011 Tynset, 7. mai 2011 ÅRSBERETNING 2010 A) RAPPORT FRA STYRET Styrets sammensetning Leder: Svenn Erik Ødegaard, Sand IF Nestleder: Lillian Arnesen, Storhamar Kunstløp Sekretær: Gunnar Nygård,

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer