Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge"

Transkript

1 Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge

2 Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola / Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Annonsesalg Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist CharolaisNytt 2/2009: 17. april 2009 Styret Leder Erling Gresseth / Veistad, 7520 Hegra Nestleder Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Styremedlem Tore Kydland / 4389 Vikeså Avlsutvalg Runar Bakke / Elvehøy, 3330 Skotselv Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Forsidebilde: Foto: Mariann Totlund 40 år og like blid! Norsk Charolais markerte sitt 40-årsjubileum under årsmøtemiddagen den 21. februar 2009 på Quality Hotell i Sarpsborg. Det ble en flott ramme rundt markeringen med levende musikk, flotte taler, god mat og hyggelige gjester. Daglig leder i TYR, Halvor Nordli, sydde det hele sammen i en lun og humoristisk tone som toastmaster. Inne i bladet står det å lese mer om årsmøtet og 40-årsmarkeringen. Å bygge opp et raselag er en møysommelig prosess, det har både vi og de før oss erfart. Mye tid og krefter er brukt på å komme dit vi er i dag. Det har altså tatt Norsk Charolais 40 år å få sin første ansatt (!). Når vi nå tar steget er jeg veldig glad for at det er nettopp Per Øivin Sola vi har fått med oss på laget. Hans ideer og engasjement har smittet hele styret til å yte maksimalt. I løpet av de fem årene han har sittet i styret i NCH er medlemstallet doblet, det er ikke tilfeldig! Dette gjør at vi har store forventninger til tiden som kommer, samtidig føler vi ikke at vi gjør noe overilt. Per Øivin kjenner foreningen godt og vi er trygge på at han vil forvalte stillingen til medlemmenes beste. I det nye arbeidsprogrammet (se egen rammesak) som årsmøtet vedtok ligger seminsalg som en klar førsteprioritering. Dette har sammenheng med at det plutselig er en positiv tendens i etter spørselen etter kjøttfesæd. Etter mange år med nedslakting av melkeku har det vært tungt å holde seminbruken oppe for TYR og raselagene. Seminkampanjer og annonsering har ikke klart å motvirke den negative trenden. Mye tyder på at melkeprodusentene nå svarer på ordningen som ble innført ved siste jordbruksoppgjør om at det kan tas ut to tilskudd på melkebruk som driver kombinert med ammeku. Min påstand er at de 8 % i økt salg av kjøttfesæd vi ser de første månedene av inneværende seminår sier noe om omfanget av planlagt påsett i disse besetningene. Charolais har vært det naturlige førstevalget som farrase, nå gjelder det å overbevise bonden om at charolais også er det beste alternativet som morrase. Norsk Charolais vil videre arbeide for å verve flere medlemmer. Ser en på antallet bønder som søker tilskudd på ammeku, i tillegg til melkeprodusenter som i fremtiden vil gjøre det, er potensialet stort. TYR har i dag noe over 1500 medlemmer, ca søker tilskudd på ammeku, dvs. at det går 3500 potensielle medlemmer der ute. Ikke bare er de potensielle medlemmer, de er også «gratispassasjerer» når TYR arbeider for å bedre rammebetingelsene for ammekua. Vi vil derfor arbeide for at TYR skal fokusere sterkere på to hovedområder; rammebetingelser og avl. Vi må gjøre TYR tydeligere, på denne måten kan «gratispassasjerene» bli TYR-medlemmer, noe vi ønsker å bidra til. Vi må ikke glemme allerede eksisterende medlemmer oppe i alle planene våre. Resten av punktene i arbeidsprogrammet går derfor på medlemspleie og tilbud til disse. Vi håper på stort oppmøte på sommertreff og kvigeauksjon, så håper vi hjemmesiden og medlemsbladene vil være til glede og nytte i mellomtiden! I anledning vårt jubileum, er det besluttet å sende ut årets første nummer av Charolais-Nytt til alle TYRs medlemmer. Vi håper bladet kan være til glede for dere alle! Lykke til videre med kalvingssesongen! Erling Gresseth Erling Gresseth Leder i NCH Leder Ønsker du å bli medlem i Norsk Charolais gå inn på og kontakt oss eller ring TYR på telefon Medlemsfordel: tre nummer av Charolaisnytt, Charolaisinfo, fagheftet «Kjøttfe i praksis», rabatt på eliteoksesæd, medlemsturer m.m

3 Norsk Charolais 40 år Av Halvor Nordli, TYR Den spede begynnelse Norsk Charolais feirer i år sitt 40-årsjubileum. Men, Charolais sin historie i Norge strekker seg enda syv år lengre tilbake i tid. For i 1962, etter mye om og men, kom den første Charolaisoksen til Norge. Oksen het «Bibbi av Revsager» og ble importert fra Danmark av Inger Henhaug fra Vormsund i Akershus. De neste dyrene som kom var oksen «Amdi av Hess» fra Sverige og to kviger fra Danmark. Dette skjedde i 1966, og igjen var det Inger Henhaug som sto for importen. Deretter fulgte Henrik Edland opp med å importere oksen «Valiant av Stora Mölla» fra Sverige i «Ebert» av Haltbrekken» og Lars Moan fikk etter hvert god erfaring med deltakelse på utstillinger. Her slapper begge to av under Trøndersk Landbruk i Ebert hadde også en karriere som seminokse. FOTO: EIC Serinius Trohdal sammen med formannen, Erling Gresseth beundrer «Fyrrig av Veistad». FOTO: EIC Gjennom diverse bekjentskaper og koblinger økte interessen for Charolais-rasen i Norge, og navn som Erling Rognerud, Ole Johannes Randem, Otto Thoresen, Mathias Sørhaug, Arne Blystad og John Dullerud dukker opp på Charolais-scenen. Interessen for Charolais førte til at flere ønsket å importere dyr til Norge, og det kan se ut som at vurderingen den gang var at dette lettere kunne gjøres i et større fellesskap. På denne bakgrunn ble det tatt initiativ til å danne «Avlslaget for Charolaisfé i Norge» i Avlslaget for Charolaisfé i Norge / Norsk Charolais Laget ble stiftet 28. februar 1969 og lagets første leder ble Henrik Edland. Som styremedlemmer ble Otto Thoresen, Ole J. Ran dem, Bjørn Næss, Inger Henhaug og Ola Westby valgt. I 1969 hadde laget 16 medlemmer, ved utgangen av 2008 var tallet kommet opp i 298. Henrik Edland satt som formann til 1973 da Otto Thoresen overtok fram til Der etter satt Erling Rognerud som formann til 1991, Helene Øveraasen til 1993, Hans Rognerud til 1994, Lars Moan til 1997, Erland Raastad hadde så ledervervet en kort periode fram til han døde sommeren 1997, og fra da og fram til nå har Erling Gresseth vært leder av laget. «Avlslaget for Charolaisfé i Norge» skiftet navn til Norsk Charolais i Heretter vil Norsk Charolais benyttes som navn i omtale av lagets historie også før Serinius Trodahl var æresmedlem av Norsk Charolais fram til sin død i august Eirik P. Håland og Leiv Bryne ble utnevnt som æresmedlemmer i Lagets første oppgaver Import av dyr dominerte aktiviteten de første årene. Dette gjaldt både innkjøp av dyr og karantenering. Dessuten ble det inngått avtaler med Geno (NRF) om sæduttak av norske Charolais-okser og økonomisk kompensasjon for dette. Dette var god butikk både for foreningen og de enkelte avlerne. Avlsarbeid i form av stambokføring, kåring, semin og import sto også sentralt, og utover 80- og 90-tallet ble deltakelse på utstillinger en viktig del av lagets arbeidsfelt. Som ringer i vannet Etter hvert etablerer Charolais seg i større og mindre lommer i Rogaland, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. I dag er Charolais spredt utover det ganske land, og per 2008 er det registrert mordyr av Charolais i Storfekjøttkontrollen. Avlsarbeidet på Charolais i Norge Norsk Charolais var tidlig ute med å sette regler for stambokføring og kåring av dyr. Deretter ble uttak og testing av seminokser viktigere og viktigere, sammen med import av Charolaissæd fra utlandet. I dag drives avlsarbeidet på Charolais i samarbeid med TYR og består av følgende tiltak: Beregning Æresmedlemmene Leiv Bryne (t.v.) og Eirik P. Håland med sine koner; Ragnhild Bryne og Astrid Håland. FOTO: PER ØIVIN SOLA Bodil og John A. Langmo satte auksjonsrekord med Cantus. Kjøper var Høyfjell Charolais, her representert ved Fredrik Solberg (i midten). FOTO: PER ØIVIN SOLA og bruk av avlsverdier, testen på Staur, norsk semin, avkomsgransking og importsæd. Avlsarbeidet skjer i henhold til Norsk Charolais avlsplan vedtatt i Charolais-semin Bruken av kjøttfesæd på NRF (såkalt bruksdyrkrysning) har de siste årene gått vesentlig ned og ligger nå på 1,5 %. I 2008 var Charolais sin markedsandel i bruksdyrkrysning 39 %. Bruken av kjøttfesæd på kjøttfe har imidlertid gått vesentlig opp, og i 2008 var nærmere 40 % av alle avkom på reinrasa Charolais etter en seminokse. Begge disse markedene bidrar sterkt til at Charolais kan drive et effektivt nasjonalt avlsarbeid, samtidig som mye seminbruk kvalifiserer for mange testokser på Staur og økte inntekter for laget. Charolais og testen på Staur Charolais har deltatt i testen på Staur alle årganger fra teststasjonen var ny i Populariteten og prestisjen knyttet til deltakelsen på Staur har utvilsomt ført til økt avlsinteresse blant Charolaisavlerne. Diskusjonen om fedre, avstamming, type, eksteriør, svakheter og skavanker har til tider gått høyt blant oppdrettere og i Avlsutvalget. Norsk rekord i tilvekst Under den første testomgangen som ble gjennomført på Staur (1998/1999), satte Teststasjonen på Staur. Charolaisoksen Nicodemus av Stang (oppdretter Dagfin Henriksen) norsk tilvekstrekord med gram pr dag. Den norske tilvekstrekorden innehas nå av Simmental, men Nicodemus Charolaisrekord ble stående helt til Cantus av Langmo (oppdretter Bodil og John Langmo) slo til med gram pr dag i testen 2007/2008. Auksjon på Staur I 2008 satte oksen Cantus av Langmo ny auksjonsrekord i Norge med en pris på kr ,-. Kjøper av oksen var Høyfjell Charolais v / Rannveig og Tore Solberg, Fredrikstad. I 2005 hadde imidlertid Valter av Dillerud tangert auksjonsrekorden (satt av Hereford i 2001), da den ble solgt for kr ,-. Valter kom fra Knut O. Espeseths besetning i Sande i Vestfold og kjøper var Høyfjell Charolais v / Rannveig og Tore Solberg. Eksport av norsk Charolais-sæd I 2002 ble det eksportert doser Charolaissæd til Thailand (fra oksene Sylvester av Lenna, Solan av Flittie, Silverado av Høyfjell og Sattahoochee Veistad ET). I 2005 ble 39 doser av United av Høyfjell eksportert til Sverige. I 2007 ble doser av Silverado av Høyfjell eksportert til Albania. I 2008 ble.532 doser norsk Charolaissæd eksportert til Albania (fra oksene Nicodemus av Stang, Ordiego av Raanaas, Olympiade av Veistad, Turdeltakere samlet utenfor whiskey-destilleriet «The Famous Grousse Experience» i Skottland FOTO: VEGARD URSET FOTO: VEGARD URSET Ringo av Oppegaard, Solan av Flittie, Sylvester av Lenna og Trigger av Bakke). De seneste årenes lagsog medlems aktivitet Produksjonen av Charolaisnytt startet opp på nytt igjen i 2004 etter å ha vært borte noen år. I januar de siste årene er det også utarbeidet et Charolais-info. Dette er først og fremst laget for ikke-medlemmer og inneholder generell informasjon om ammeku/ kjøttfe generelt og Charolais spesielt. I 2007 ble heftet «Kjøttfe i praksis» utarbeidet. Heftet har målgruppe dem som vil starte opp med spesialisert storfekjøttproduksjon eller de som vil optimalisere eksisterende drift. Norsk Charolais var tidlig ute med egen hjemmeside på internett. Siden 2004 har Norsk Charolais hatt hjemmesider knyttet opp mot samme plattform som hjemmesiden til TYR. Adressen er Norsk Charolais har arrangert turer til England, Skåne i Sverige, Frankrike, Canada og Skottland. Felles for turene har vært god deltakelse, godt program og godt samhold. I tillegg er det arrangert sommertreff i Buske rud og Rogaland. I november 2007 arrangerte Norsk Charolais kvigeauksjon for første gang. Arrangementet ble så vellykket at det ble gjentatt i november Auksjonene blir arrangert i samarbeid med Nortura og anlegget på Rudshøgda. Jubileumsskrift Til Norsk Charolais 40-årsjubileum er det utarbeidet et jubileumsskrift som gir en langt mer grundig gjennomgang av lagets historie. De første 30 årenes historie ble skrevet i 1999 av Sjur Erik Kvåle. De seneste årene har Norsk Charolais skrevet i samarbeid med TYR. Jubileums skriftet kan kjøpes hos NCH for kr 0,-. Se bestillingsskjema side 29. Norsk Charolais 40 år Jubileumsberetning for Norsk Charolais

4 Det nye styret, fra venstre; Odd Grundt, Geir Lillevik, Erling Gresseth, Tore Kydland og Øystein Finsrud. 40-årsmarkering på årsmøtet Foreningens 40-årsjubileum ble markert med brask og bram under årets årsmøte som ble avholdt på Quality Hotell, Sarpsborg helgen februar Med de beste foredragsholderne som er å oppdrive innenfor sine felt og med 90 feststemte personer påmeldt til middagen, skulle det bli en minneverdig feiring og en skikkelig festdag! Av Per Øivin Sola, NCH Multimediashow og fagforedrag Før fagforedragene skulle begynne var det lagt inn et mulitmediashow fra Skottlandturen som Norsk Charolais arrangerte i sommer. De fleste som var med på turen fikk gjennomgå i en eller annen sammenheng i Erling Gresseths halvtimes innslag. Charolaisavlen i Sverige Per Mårtensson var første foredragsholder og tok for seg organiseringen av avlsarbeidet på Charolais i Sverige. Mårtensson var blant annet innom seleksjon av okser til test, uttak av seminokser og avlsverdisystemet i Sverige. Kristian Heggelund og Vegard Urset. Testens historie og charolaisrasens utvikling i Norge Kristian Heggelund hadde fått i oppgave å fortelle om testens historie og charolaisrasens utvikling. Heggelund har en unik kompetanse på akkurat dette temaet, siden han har vært med siden 80-tallet i testsammenheng. Dette litt særegne temaet for foredraget hadde selvsagt med 40-årsjubileet å gjøre, men det virket som om de fleste syntes det var interessant å få denne historien så grundig repetert. Langsiktig avlsarbeid Vegard Urset holdt det siste fagforedraget. Han fikk en rimelig fri rolle innenfor utfordringene som vil komme fremover, blant annet med Charolais som tung rase i et stadig mer bredspektret marked. Charolais må kunne serve både ammekubesetninger med Charolais og krysninger av lettere raser, samt melkekubesetninger som krysser seg fra NRF i tiden fremover. Urset la vekt på å få frem hvor langsiktig avlsarbeidet er, blant annet sa han at det vi vedtar i dag har virkning i Norsk Charolais med i overskudd Selve årsmøtet gikk i vante spor. Det var med en viss stolthet formannen la frem et historisk overskudd på drøyt kr Diverse nye tiltak som ble satt i gang i løpet av arbeidsåret var kasserer Odd Grundts forklaring på det gode resultatet, samt kvigeauksjonen og bra annonsesalg i lagets medlemsblader. Videre gikk formannen gjennom arbeidsprogrammet for 2008 og presenterte regionskontaktene, samt lagets nye ansatte Per Øivin Sola. Sola skal fungere i en 20 % stilling i 2009 med muligheter for forlenget kontrakt. Vedtektsendringer Valgkomiteen hadde kommet med enkelte forslag til endringer i vedtektene. Årsmøtet gikk for en løsning hvor man igjen er tre i avlsutvalget, at ett av medlemmene samtidig sitter i styret og at leder velges fritt blant de tre av årsmøtet. Ellers var det kun justeringer blant annet ettersom Norsk Kjøttfeavlslag har byttet navn til TYR siden forrige årsmøte. Det hadde også kommet to innkomne forslag som gikk på vedtektsendringer. Det ene forslaget gikk på å flytte årsmøte til høsten. Dette fikk en viss støtte, men årsmøtet gikk inn for å beholde dagens ordning. Det andre forslaget gikk på at valgkomiteen må komme med forslag på motkandidat dersom en tillitsvalgt har sittet sammenhengende i fire år eller mer. Forslaget ble blankt avvist av årsmøtet. Utskiftninger i styret Årsmøtet brukte mest tid på valg og vedtektsendringer. Valget fordi Sola går ut av styret midt i perioden på grunn av stillingen han har blitt tilbudt. Tore Kydland kom derfor inn som ny kun for ett år. Ellers hadde Tore Solberg gitt beskjed om at han nå trekker seg. Øystein Finsrud kommer dermed inn for Solberg og er valgt inn for to år. Det er ellers verdt å merke seg at Erling Gresseth for første gang i historien ikke fikk en eneste blank stemme (!). I avlsutvalget gikk også Sola ut ettersom han skal fungere som sekretær. De tre gjenværende medlemmene fortsetter som før med Runar Bakke som leder. Styret: Erling Gresseth leder Geir Lillevik nestleder Odd Grundt kasserer Øystein Finsrud medlem/pr Tore Kydland medlem Dagfin Henriksen 1. vara Fredrik Solberg 2. vara Avlsutvalg: Runar Bakke leder Geir Lillevik medlem Ole Bjørner Flittie medlem Festmiddag I forbindelse med lagets 40-årsjubileum var det innbudt en rekke gjester til årsmøtemiddagen. Raselagslederne, representanter fra TYR, GENO og Nortura, tidligere ledere i foreningen og personer som har betydd mye for laget i løpet av alle disse årene. Ikke alle kunne stille, men mange var der for å hylle jubilanten. BB Agro og Nortura var for øvrig sponsorer for arrangementet og var representert ved henholdsvis Per Brenne, som også holdt takk-for-maten-tale, og Kristian Heggelund. Halvor Nordli var toastmaster og hadde forberedt seg godt. Det var mange som ønsket og si noen ord, spesielt blant gjestene. Våre svenske venner Per Mårtensson og Krister Carlberg gratulerte foreningen med dagen og var åpenbart imponert over arbeidet som er gjort i Norsk Charolais. De overrakte laget en stort fat som styret skulle Krister Carlberg (t.v.) og Per Mårtensson var våre svenske gjester under jubileet. Erling Gressseth takker Tore Solberg for flott innsats for Norsk Charolais. TYR nyter godt av konkurransen som pågår mellom limousin og charolais, spøkte Erlend Røhnebæk. finne en verdig vinner til. Kravet deres var at det skulle ha noe med test å gjøre. Raselagslederne var alle fremme og gratulerte Norsk Charolais med dagen og den veksten laget har hatt, spesielt de siste årene. Både Herefordforeningens representant, Nils Oddvar Valle og Simmentalforeningens Bjarte Nes mente Norsk Charolais var et forbilde for de andre raselagene i TYR. Limousinforeningens leder, Helge Bjugstad, var spesielt sjenerøs i sin tale og forlangte stående applaus for resultatene styret hadde oppnådd i Han var også imponert over målsettingen som var satt for kommende år. Styreleder i TYR, Erlend Røhnebæk, holdt også en varmende tale og spøkte med at TYR nøt godt av konkurransen som pågår mellom Limousin og Charolais for å verve flest medlemmer og selge mest sæd. I den forbindelse fikk Erling Gresseth utdelt et startnummer med tallet «1» på. Dette skulle symbolisere at Charolais innehar plassen, men han mente vi måtte passe oss i tiden fremover. Avlsutvalgets Ole Bjørner Flittie hadde også tegnet seg på talelisten. Han ønsket å gi foreningen ros for den mottakelsen han hadde fått da han som 16-åring deltok på sin første medlemstur. Han nevnte også at det var svært inspirerende å være med i et lag som til de grader var gjennomsyret av positive mennesker med tro på fremtiden. Det er ikke i alle landbruksorganisasjoner det er slik for tiden, mente han.

5 40-årsmarkering på årsmøtet ANIMALIA: STORFEKJØTTKONTROLLEN Gode resultater bygger på god oversikt! Storfekjøttkontrollen gir deg den kunnskapen du trenger om: fruktbarhetsresultater helsestatus tilvekst slaktekvalitet Leder i Norsk Limousin, Helge Bjugstad og Erling Gresseth venner og konkurrenter. Leder i Norsk Charolais, Erling Gresseth, tok ordet mot slutten av middagen for å takke gjestene for de fine talene. Han benyttet også anledningen til å takke Tore Solberg for den fantastiske jobben han har gjort for laget de årene han har sittet i styret. Solbergs annonsesalg har gjort det mulig å satse med eget medlemsblad og diverse produksjoner, noe som helt klart er hovedårsaken til at foreningen har doblet medlemstallet sitt på få år. Gresseth delte også ut de tradisjonelle diplomene til innsetterne av siste runde med seminokser. Denne gangen var det Bodil og John A. Langmo for Cantus av Langmo, Festmåltidet ble avsluttet med kaffe avec og denne flotte marsinpankaken. Geir og Marlen Lillevik for Ceylon av Oppe gård, Kjell Joar Dybdal for Champion Viking av Bolstad og Dagfin Henriksen for Clotho av Stang. Til slutt skulle årets bilde avdukes. Meget fortjent gikk det i år Grethe Ringdal. Dette gjør at du kan planlegge for bedre resultater. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy. Tlf: Arbeidsprogram 2009 Utvikle hjemmesiden Det er vanskelig å holde en hjemmesiden oppdatert til enhver tid. Vi må bare innse at dette ikke har fått nok prioritet i Norsk Charolais. Dette skal det nå bli endringer på, vi lover. Sæddoser 000 Medlemmer 350 Utvikle hjemmesiden Kvigeauksjonen Avl evaluering av avlsplanen Sommertreff 2009 Imsdalen Effektsalg Sæddoser Styret ønsker å kjøre opp seminbruk som den store saken i arbeidsåret Målsetningen om 000 doser forteller at dette blir tatt på alvor (dagens salg av charolais-doser er 7700 doser). Motivasjonen for å bruke kjøttfesemin har «eksplodert» i starten av dette seminåret. Økningen skjer på melkebruket og det er foreløpig Angus, Hereford og Limousin som ser ut til å stå for økningen. Norsk Charolais kan ikke sitte stille å se på dette. Tiltakene som skal iverksettes vil nok ikke få full virkning i inneværende seminår, men vi vil i hvert fall så spiren i arbeidsåret 2009 som kan gjøre at målsetningen kan nås på sikt. Medlemstall Medlemstallet har økt jevnt og trutt de senere årene. Styret ønsker nå å rette opp merksomheten mot nye markeder. Limousin-foreningen har hatt stor suksess med å henvende seg til ammekuprodusenter som ikke er medlem i TYR, noe begge lag har tjent på. I tillegg til dette markedet er selvsagt melkebønder som nå vurderer en parallellproduksjon med ammeku et stort potensial som nye medlemmer. Sommertreff 2009 Odd Grundt fra Koppang inviterer til sommertreff i år. Odd bygger liggebåsfjøs til drøyt 160 kuer, den første halvdelen er ferdig og tatt i bruk. Vi får komme på besøk midt i byggeprosessens andre trinn. Selve trekkplasteret er likevel sætra hans som ligger oppe sør i Rondane, en kort kjøretur fra gården. Vi tror dette kan bli et kjempeopplegg og håper på stort oppmøte med store og små. Her er det utmerket turterreng og supre lekemuligheter for alle. Avl revidering av avlsplanen Avlsplanen skal revideres i løpet av året. Dette vil bli gjort i sammenheng med at TYR skal revidere sin og avlsverdiene skal friskes på. Kvigeauksjonen TYR har ønske om å bygge opp et arrangement etter modell av kvigeauksjonen til Norsk Charolais. Norsk Charolais har sagt at de er positive til å støtte opp om dette. Effektsalg Effektsalget har blitt tatt hånd om på en utmerket måte så lenge Tore Solberg har sittet i styret. Nå blir det en prioritert oppgave for styret å finne en ny person som er motivert for å ta jobben og utvikle konseptet videre. Vår besetning ligger nå på rundt 50 renrasede mordyr. De senere årene har vi benyttet ca. 40 % semin, resten bedekkes med norske seminokser. Dette har gitt en fin fremgang i besetningen. Lette kalvinger, godt lynne, sterke og sunne dyr har hele veien ligget i bunnen i avlsarbeidet på Stang Gård. Besøkende er alltid velkomne etter avtale. Kontakt oss ta en tur på gårdsbesøk og opplev dyrene på nært hold! Stang Gård v/dagfin og Yvonne Henriksen Romsveien Åsgårdstrand Tlf Faks: Mobil: e-post:

6 Dillerud Charolais Norsk Charolais har fokus på kalvingsvansker. Raselaget har som målsetning at Charolais skal være en attraktiv rase både som reinrasa og som innslag i krysning i ammekube setninger samtidig som den skal være en attraktiv rase for mjølkeprodusenter. Rasen oppnår bra resul tater når det gjelder slakteoppgjør, men har litt mer å hente når det gjelder fødsels forløp og kalvingsvansker. Lettere kalvinger hos Norsk Charolais Vegard Urset, avlssjef, TYR Kalvingsvansker er derfor et viktig moment når raselaget nå i 2009 skal jobbe fram en ny avlsplan som skal foreslås vedtatt på årsmøtet i 20. Langsiktig jobbing De yngste seminoksene som var fedre til fjorårets fødte kalver er den såkalte A-årgangen. Disse seminoksene ble født i En må derfor til vedtak fattet i 2003 for å finne årsaken til disse oksenes prestasjoner. Det var nemlig da en sendte ut prioriteringsskjema for inntak til test for insemineringssesongen Kalvene etter de prioriterte fedrene for 2004 ble født våren 2005 og de beste ble tatt ut til Staur for testomgangen I 2007 ble sæd fra disse tilgjengelig som ungokser og kalvene ble altså født i Hvis en synes at Charolais har hatt en negativ utvikling de siste årene, er det viktig å være klar over at det har blitt gjort en del grep siden 2003 for å bedre seminoksenes egenskaper for å gi lette kalvinger. Tiltak Siden 2003 har følgende grep blitt gjort: Norske fedre 1) Kun eliteokser havner i «grønn boks». 2) Ungokser, eliteokser som ikke er ny av året og eliteokser med spesielle anbefalinger havner i gul boks. ENDRINGER Utenlandske fedre 1) Kun avkomsgranska okser havner i «grønn boks». 2) Avkomsgranska okser med enkelte uønskede egenskaper havner i «gul boks». 3) Ikke avkomsgranska okser havner i «gul boks». 4) Fra Sverige tas kun inn avkomsgranska okser. Øvrige endringer: Strengere krav til de franske oksenes avlsverdi for kalvingsvansker dersom de skal være aktuelle for import. Innføring av øvre grense for avlsverdi for avkommets fødselsvekt for å være aktuell for Staur. Innføring av Rang-tall i stedet for T-tall i fenotypetesten. T-tallet baserte seg på dyrets fødselsvekt, 200-dagersvekt og sluttvekt, mens Rangtallet baserer seg på flere egenskaper enn bare vekter. Dette kan ha ført til en dreining i typen okser som blir tatt ut til semin. Ved å prioritere avkom etter avkomsgranska okser, har en muligheter til å selektere hardere på kalvingsvansker inn til Staur. Når oksene først har kommet til Staur er det for seint å gjøre utvelgelser på denne egenskapen. Her konkurrerer de på like vilkår kun på de egenskapene som registreres på Staur. Jobben videre Fram til neste årsmøte skal avlsutvalget jobbe med et forslag til ny avlsplan. En del av denne jobben blir da å se på om det skal settes i verk ytterligere tiltak. Dette kan være om en bør stille krav på morfarsiden inn til Staur, om det bør stilles strengere krav til avlsverdien til avkommenes fødsels vekt, for å nevne noe. Dillerud Charolais 27 år med charolais. Startet med svensk, norsk og fransk semin. Tok inn embryo fra Canada i 1995 med kollede gener. Seminokser: Isak, Kvikk, Matti, Nestor, Valter og Blendon av Dillerud, med de to første som eliteokser. Mødrene til seminoksene Tarzan av Lenna og Astrix av Gallis er født på Dillerud. Målsetting: Funksjonelle, kjøttfulle dyr uten horn, med godt lynne. Aktiv avlsbesetning fra starten. Årets kalver er etter Manolito av Örkelljunga, Ross, Ballalaika, Blendon, Alaska, Best, Saumur, Uno, Herkules og Brandon. Har vanligvis kuer, kviger og okser til salgs. Kvisler Charolais I 1996 ble det startet med charolais på Søndre Kvisler. Min far kjøpte de første dyrene Hermod Brumoen i Gausdal; to kuer og en okse. Besetningen består i dag av 25 renrasede mordyr av charolais. Kalvingsperioden er fra januar til april Vi har 48 ungdyr, 8 krysningskviger og 7 renrasede charolaiskviger. De 15 kvigene skal kalve sensommeren Sommeren 2006 startet jeg med ny bygget som skal stå ferdig sommeren Bygget har kapasitet til 80 mordyr pluss påsett. Målet er å komme opp i 150 til 200 dyr totalt. Kvisler Charolais v/clas Kvisler Kvislerveien Skiptvet Mobil

7 Staur-okser Av Odd Grundt, NCH Hvem kjøpte seminoksene på Staur i vår? Hva slags planer har de nye eierne for oksene? Nå har oksene kommet til sine nye eiere og Charolaisnytt har tatt en ringerunde for å få svar på dette. Cantus av Langmo Høyfjell Charolais har for andre gang kjøpt en testvinner og for andre gang har et bud fra Høyfjell Charolais satt prisrekord på Staur. Det har ikke tatt mer enn tre år, forrige gang var det Valter av Dillerud som ble kjøpt for kr Denne gangen var det odelsgutten Fredrik som på vegne av familien smalt til med et bud på for toppoksen Cantus. Riktignok med far til stede på telefonen, etter hva vi har skjønt. Dere er ikke redde for å by når det er noe dere har lyst på, Tore? I våre øyne er Cantus så spesiell at her var det bare å klemme til. Vi har ikke noe mål om å ha en stor besetning, vår stategi er å satse på kvalitet, det har vært vårt mål helt fra den tiden championoksen Indigo av Bjørnestad gikk i bedekning her på bruket. Samtidig som Tore snakker om egen målsetting og kvaliteten på besetningen, er han påpasselig med å framheve at han hadde en svært god læremester i Sverre Risnes da han startet med charolais. Tore, du har jo markert deg som en tilhenger av lette kalvinger, og nå har du kjøp et avkom etter engelsk okse. Engelsk charolais er ikke akkurat kjent for lette kalvinger? Mye av det engelske er ganske ekstremt når det gjelder størrelse og kjøttfylde, men Cantus skiller seg så klart ut i positiv retning at jeg tror ikke det vil bli noe problem. Her har vi en okse som passer rett inn i avlsmålene våre, mener Tore. Indeksene hans tilsier at vi har med en lettkalver å gjøre. Tore planlegger likevel å bruke Cantus over de fleste av de voksne kyrne.unntaket er kyrne han har etter Sattahoochee, de skal bedekkes med en embryokse etter den canadiske oksen Smokester. Kvigene skal insemineres med den nye, kollete franske oksen Unico. Det tror jeg er en fin okse og den bør gi lette kalvinger. Vi har noen flotte kviger her etter United og har forventninger til denne kombinasjonen. Solberg har tidligere hatt seminoksene Sattahochee av Veistad og Valter av Dillerud i fjøset, spesielt fornøyd var han med Sattahoochee. Denne oksen kjøpte han i sin tid fra Brian Raastad få dager etter den ble solgt på auksjon. I ettertid har nettopp Sattahoochee blitt en matador i norsk charolaisavl, er det blitt sagt. Ellers er Tore kjent som en tilhenger av canadisk, kollet genetikk, og han skryter uhemmet av livskraften til de kalvene han har fått etter de embryooksene han har hatt på bruket. Om den norske avlsplanen sier Tore at han synes avlsmålene er bra, men at mange av testkandidatene ser ut til å være i grenseland på kalvingsegenskaper. Tore er jo en gammel ringrev når det gjelder å handle med livdyr, og han er klar i sin mening: Nå vil folk ha kollete, men samtidig kjøttfulle dyr. Hvordan ser du på reklameeffekten av å kjøpe en testvinner? Jeg ser ikke bort fra at den kan være positiv. Men vi har tross alt hatt fem okser herfra i semin, hvorav to har blitt eliteokser. Dette er kanskje like viktig for besetningens omdømme, avslutter Tore. Cantus av Langmo. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Ceylon av Oppegård Trond Mogens Ruud Olsen i Romedal gjorde etter manges mening årets kupp da han fikk kjøpt årets nest høyest rangerte testokse for bare kroner. Trond forteller han fikk følelsen av at budgivningen liksom stoppet opp, det var som folk ikke hadde landet helt etter prisrekorden som akkurat var satt. Men Trond er en entrepenør og gründer og vant til å tenke fort. Derfor passet han på å legge inn et bud og før han visste ordet av det hadde han fått tilslaget. Han er svært fornøyd med å ha fått en seminokse til en så lav pris og hadde vel egentlig trodd han skulle komme til å kjøpe en okse litt lenger ned på lista. De pengene han måtte legge ut for Ceylon regner han langt på vei med å få igjen når oksen en dag skal selges videre. Trond driver med 1 mordyr og full framfôring i et isolert nybygg på 3000 kvadratmeter. Fjøset har vært i bruk i ett år og fungerer som planlagt. Det er tre liggebåsrekker på hver side av fôrbrettet. Innetemperaturen ligger helt ideelt på mellom 8 og grader, ifølge Trond. Dyra holder seg så rene at det overgår forventningene. I 2009 skal Ceylon brukes på ca. 40 kyr. Kyrne i besetningen er mellom 50 % og 75 % charolais. Kvigene bedekkes med hereford. Trond synes at det er viktig å bruke gode okser, at han for sin del ser at det gir stor framgang. Han er forundret over at så mange tilsynelatende er så lite opptatt av hva slags okse de bruker i besetningene sine og at folk ikke ser at de sparer seg til fant når de velger en dårlig okse. Trond har ikke ambisjoner om å bygge opp en renraset besetning, men vil fortsette å krysse. Hovedvekten vil nok ligge på charolais med et innslag av simmentaler. Charolais er sterk på tilvekst og slakteklasse og simmentaler skal sikre nok mjølk i mordyra. Dette med mjøk kommer han til å Ceylon av Oppegård. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Champion Viking av Bolstad. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Clotho av Stang. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN ha spesielt fokus på framover, en ammekubesetning der dyra ikke mjølker er dårlige greier. Han mener det er litt for lett å finne eksempler på dette rundt omkring. Ellers er Trond opptatt av å bruke tung rase med de prisene som oppnås på slakt og eventuelt ved salg av kalv. Selv om de krever noe bedre fôring er han ikke i tvil om at dette er betaler seg. Champion Viking av Bolstad Martin Bøe, du klemte til og kjøpte en flott okse! Du som inseminerer så mye, å bruke på okse er nesten råflott? Ha, ha, det er nesten så jeg ikke har noe godt svar. Jeg syntes det begynte å bli dyrt etter hvert som budene kom, men Heggelund hadde sagt at oksen var så snill, det økte betalingsviljen. Oksen virker da også veldig godlynt, det betyr veldig mye for Gro og Martin, alt går lettere da. Lynne er også arvelig, så dette er en investering i framtiden. De har ingen betenkeligheter med å leie oksen ut av fjøset for fotografering, til ære for Charolaisnytt. Champion Viking er den tredje seminoksen vi har, etter Sylvester av Lenna og V- Frans av Søndre Årø. Nå har vi tenkt å bruke nyervervelsen i to år, så får vi se om noen er interessert i å kjøpe den. Med mindre vi får et kjempebud på oksen til neste år da, smiler Martin. Gro og Martin fylte opp et nytt liggebåsfjøs høsten Det har 93 kubåser og et flatt gulv som kan disponeres etter behov, eks. kalvingsbinger og kalvegjømmer. I besetningen har de 20 stambokførte mordyr som kalver i år, både Gro og Martin er sterkt avlsinteressert, så dette tallet vil helt sikkert øke. Dette skal skje pent og forsiktig, økning skal skje også i kvalitet, ikke bare i kvantitet. Martin gikk eierinsemineringskurs i januar 2007, og er godt fornøyd med å kunne inseminere selv. Den friheten det gir gjør det letter å få inseminert, mener han % tilslag er Martin fornøyd med. I år skal kanskje dyr insemineres, deriblant alle kvigene. De prøver å velge seminokser som gir gode døtre og moderate fødselsvekter, men kjøttet må også beholdes. De velger sikre lettkalvere på kvigene, selvfølgelig. Nå har de bestilt mange doser av Cantus, noen av Ullvang og endel av de franske importene. Noen doser av Ross ligger igjen på dunken fra i fjor. De setter opp en detaljert plan på forhånd, synes det er det enkleste. Clotho av Stang Clotho av Stang gikk til Engavågen samdrift ved Gunvald Jonassen, som ønsket seg en kjøttsatt seminokse. Da Cantus ble for dyr falt valget på Clotho, som ble deres for Og han er en grei kar, ifølge Gunvald, rolig og snill. Tiden vil vise om den fungerer. Den er ingen typisk lettkalver og vil bli brukt på samdriftas voksne charolaiskyr i ett eller to år før de ser seg om etter en ny kjøper til oksen. Kvigene skal insemineres og muligens blir det en angusokse som får ta seg av omløpet. Gunvald ser praktisk på akkurat det, det er tross alt bedre med en anguskrysning enn ingenting. Samdrifta er omfattende med 50 kalvinger på charolais og 300 tonn i melkekvote. Av charolaisbesetningen er halvparten stambokført og noen er stambokførbare men ikke stambokført ennå. Alt skal stambokføres etter hvert, er målet. Husk auksjon på Staur testingsstasjon lørdag 25. april Sponsorer og raselag stiller på stand mens Felleskjøpet og Nortura sørger for mat og drikke, i tillegg blir det loddet ut flotte premier! Åpent fjøs fra.00 til Auksjonen starter klokka Auksjonsrekkefølge: Charolais Simmental Limousin Aberdeen Angus Hereford. Av livdyrsalg har en endel krysningskyr blitt solgt unna og det selges årlig 5 6 stam bokførte okser til avl i nærområdet. Oksene blir også kåret, Gunvald er sterkt uenig med dem som synes dette er unødvendig. Det betyr mye å få inn et nøytralt blikk når kåringsskjemaet skal fylles ut. Til å begynne med ble det avlet på litt av hvert, de la fort merke til at de hornete linjene klasset seg bedre. I dag satser de både på kollete og hornete linjer. Kalvingsvanskeligheter har de ikke, drar praktisk talt ikke i en eneste kalv. Morsegenskapene er veldig bra, charolaisdyra er rolige mødre. Det er lett å hjelpe kalven til å suge, noen av de eldste kyrne får kanskje litt nedsunkne jur. Kløvproblemer eksisterer ikke lenger. Til årets insemineringer har de kjøpt inn litt av hvert, det er godt å ha litt å velge blant når det kommer til stykket. Dosene holder seg jo til året etter når man har egen dunk, så det gjør ingenting om det blir noen doser til overs. Men etter beiteslipp får oksen ta over. På spørsmål om han har lyst til å komme med litt ros eller ris nå som anledningen byr seg, svarer Gunvald at han er fornøyd med status på charolais om dagen og han berømmer avlsutvalget som han synes gjør en god jobb. Det var hyggelig å høre det, Gunvald! Okseauksjonen på Staur 25. april Møt opp på ammekuas festdag i hyggelige omgivelser ved Mjøsas bredd!

8 Kalvens overlevelse Effektiv og lønnsom kjøttproduksjon på ammeku avhenger ikke bare av at kyrne blir drektige, men også av at kalvingen lykkes og at kalven overlever. Når en tenker etter er det jo faktisk slik at om kalven dør ved kalving hadde det vært billigere for oss om kua ikke ble drektig i det hele tatt! Av Adam Martin, NVH blir fjernet etter fødselen, er det uungåelig at det blir noe igjen. Derfor er det mange som løfter kalven etter bakbena med samme kalven er født for å lette drenasjen. Hvis dette gjøres, er det viktig at det ikke varer for lenge fordi det er vanskeligere for kalven å få åndedrettet i gang når den henger slik. Det er kanskje verdt å merke seg at kalver som blir født med hodet først kan begynne å puste så snart brystkassa har kommet fri. Dersom kalven skulle bli sittende fast mens den er halvveis ute, vil en kunne redde kalvens liv ved å sørge for åpne luftveier. Når kalven er født bør den ligge «oppreist», den bør ikke få ligge på siden. Det kan gjøres ved å støtte opp kalven med et eller annet til den blir sterk nok til å ligge oppreist på egen hånd. Kalver som får ligge på denne måten puster lettere og de vil ha mer oksygen i blodet det første døgnet, noe som bedrer overlevelsesmulighetene. Generelt kan man si at kalver bør begynne å puste omtrent 30 sekunder etter fødsel. Mange ulike teknikker har blitt prøvd i forsøk på å stimulere pusten. Dessverre finnes lite data som grunnlag for å si hva som virker og ikke. Mange kiler kalven i nesa med et halmstrå for å stimulere gisperefleksen. Det samme forsøker andre å oppnå med å helle en bøtte kaldt vann over hodet på kalven. At det siste virker er forøvrig nylig vitenskapelig bevist. Å massere brystet er også vanlig, tanken er å stimulere nerven som kontrollerer åndedrettet. Til tross for mangelen på bevis, når kalven først ligger der og nekter å puste, er det på sin plass å prøve en eller flere av de nevnte teknikkene. Munn-mot-munn eller munn-til-nese gjenoppliving er ofte prøvd til tross for at det er lite grunnlag for å si at dette har noen effekt når det gelder å få igang et regelmessig åndedrett. Grunnen til at dette har tvilsom effekt skyldes kanskje at det er så vanskelig å få til en forbindelse med kalvens nese eller munn uten noen luftlekkasjer, eller at luften forsvinner ned i spiserøret. Imidlertid er det en ikke ubetydelig fare for sykdomssmitte som gjør at dette ikke bør praktiseres på kalver. Så snart kalver som har vært igjennom en vanskelig fødsel er født, er det viktig at de plasseres varmt og skjermet fordi slike kalver er ekstra utsatt for nedkjøling. Videre er det større risiko for at de får i seg for lite råmelk og derved for overført for lite av morens antistoffer. Det betyr at alle slike kalver bør få minimum 2, aller helst 3 eller 4 liter råmelk via sonde eller flaske så snart de er i stand til å løfte hodet. Forhåpentligvis, ved å bruke riktig genetikk, passe på kyrnes hold og å ha gode rutiner for stell av kalver, vil kalvingsperioden forløpe smertefritt både for deg selv og dine kalver. Dette bør øke ikke bare lønnsomheten, men også avlsframgangen, idet man får en større gruppe ungdyr å velge blant når påsettet skal plukkes ut. Adam Martin utdannet seg til veterinær ved Univer sity of Liverpool og var ferdig uteksami nert i Han gikk umid delbart ut i praksis med store dyr i Wales. Etter fem år i praksis begynte Adam å arbeide ved Norges veterinærhøgskole hvor han underviser og forsker på reproduksjon og helse på drøvtyggere. I tillegg til veterinærtittelen har Adam utdannet seg videre innen storfehelse, produksjon og reproduksjon. Han har blant annet Diplom i Storfe reproduksjon og Mastergrad i Storfehelse og produksjon. Det rapporteres at omtrent 5 % av alle kalver som fødes i Norge dør innen 24 timer etter fødsel. Dette innebærer et tap på over 12 millioner kroner for produsentene. En må regne med at mange gårdbrukere ikke rapporterer om døde kalver, slik at denne kostnaden sannsynligvis er enda større. Videre kan man anta at om 5% er gjennomsnittet, må det være mange gårder der mer enn én av ti kalver dør rundt fødsel. Det er anslått at 6 av kalver som dør ved fødsel er dødfødte, og at av de som dør de første 24 timene dør 75 % i løpet av den første timen. De kalvene med størst sjanse for å dø er de som har vært gjennom en hard fødsel, og den vanligste årsaken er misforhold mellom størrelsen på ku og kalv, noe som blir resultatet om en kalv er for stor og/eller kua er lita. Arbeidet med å forebygge kalvingsproblemer bør ideelt sett begynne når kua pares. Dette er spesielt viktig for charolais som har et rykte for å kunne gi vanskelige kalvinger. Imidlertid, når kvigene pares ved riktig størrelse og man er nøye med å bedekke med lettkalvings-genetikk både på kviger og kyr, vil man med sikkerhet få mindre kalvingsproblemer. Det er verdt å merke seg at innen rasene som er kjent for kalvingsvanskeligheter, finnes det flere okser som skiller seg ut og som faktisk gir mindre kalvingsproblemer enn gjennomsnittet for lettkalvingsrasene. Å kunne plukke ut disse lettkalvingsoksene avhenger av korrekt rapportering fra besetningene og er en av hovedgrunnene til at jeg vil oppmuntre alle produsenter til å slutte opp om Storfekjøttkontrollen. Registrering av fødeslsvekter er imidlertid ikke nok. Det er viktig at vi bruker all tilgjengelig informasjon slik som avlsverdier når vi plukker ut en okse. Fôringen gjennom drektigheten kan også påvirke graden av kalvingsvanskeligheter dramatisk. Interessant nok viser vitenskapelige undersøkelser at fôrstyrken i drektighetsperioden ikke påvirker fødselsvektene, unntatt i ekstreme filfeller. Derimot vil overfete kyr mer sannsynlig ha kalvingsproblemer enn tynne kyr fordi de har mer fett på innsiden av bekkenet, noe som gjør fødselskanalen trangere. Dette er kanskje grunnen til at vi alle har lett for å tro at for sterk fôring under drektigheten kan gi tunge kalver med tilhørende problemer! For å oppnå riktig kondisjonsfaktor ved kalving, bør kyrne holdvurderes hver 2. måned gjennom året, fordi forsøk på å endre holdet enten ved ekstra sterk eller ekstra svak fôring i tiden rundt kalving er i seg selv medvirkende til en høyere frekvens av sykdommer som melkefeber og ketose. Vårkalvende kyr bør kalve med kondisjonsfaktor mellom 2 og 2,5 (1 = veldig tynn og 5 =overfet). Hvis de får god fôring etter kalving bør de ligge nærmere 2 og nærmere 2,5 hvis fôringen ikke er riktig så god. Hvis kyrne er tynnere enn faktor 2 er det sannsynlig at det vil bli vanskelig å få dem til å ta seg igjen i rett tid, så det er ikke så lurt å sulte kyrne bare for å unngå kalvingsproblemer! Generelt mener man at høstkalvene kyr bør være i litt bedre hold, rundt faktor 3 ved kalving, for å veie opp for at vinterfôret kan være noe dårligere enn sommerbeitet. Idet vi har valgt en sikker okse og kua er flott, men ikke fet, kan vi begynne å konsentrere oss om kalvens ve og vel. Miljøet i kalvingsområdet er svært viktig og det må være tørt, rent og trekkfritt. Dette påvirker ikke bar kalvens umiddelbare overlevelse men også dens tilvekst og livskraft på lengre sikt. Men siden så mange kalver dør innen en time etter fødsel, er det viktig å ha gode rutiner for hvordan man får svake kalver i gang. Det viktigste her er å åpne luftveier, få pusten i gang og at hjertet slår slik at blodet sirkulerer. Når det gjelder det siste punktet, sirkulasjonen, er det først og fremst for tidlig-fødte kalver som har svak puls og disse lever sjelden opp uansett. Derfor står vi igjen med at man sjekker at luftveiene er åpne og stimulere åndedrettet som det viktigste. Når man har forsikret seg om disse to tingene, må vi sørge for at kalven ikke får for lite råmelk og at den ikke nedkjøles. Dette er to ting som svakfødte kalver er svært utsatte for. Umiddelbart etter fødsel bør kalvens munn og nese renses for hinner og slim. Men om det meste av væsken i luftveiene Bakke Charolais Baltasar av Bakke 95 % semin har resultert i fem seminokser, og tre av disse har blitt eliteokser. Kjøttfulle dyr med både hornede og kollede linjer. Aktiv avlsbesetning i seks år. Bakke Charolais v/runar og Nina Bakke Elverhøy Gård 3330 Skotselv Tlf Mobil Mobil

9 Det «nye» markedet Etter flere år med nedgang i bruken av kjøttfesæd på melkebruket er nå trenden i ferd med å snu. Dette skyldes i liten grad raselagenes markedsføring eller TYRs fokus på fordeler med bruksdyrkrysning. Årsaken er at melkebøndene gjennom siste jordbruksoppgjør får mulighet til å ta ut to driftstilskudd; ett på melkekua og ett på ammekua. Et nytt marked har åpnet seg, nå må kjøttfe-norge være våkne! Av Per Øivin Sola, NCH Den viktigste årsaken til Charolais sin suksess i Norge er at rasen innehar de kvaliteter som markedet til nå har etterspurt. Dette gjelder både i ammekubesetninger og på melkebruk. Motivasjonen for å benytte kjøttfesæd på melkebruket har til nå vært å øke slakteutbytte og dermed dekningsbidraget på kuer det ikke skal rekrutteres etter. Til dette formålet har Charolais, som har markedsført seg som en typisk farrase, vært et naturlig valg. Rasen har solgt dobbelt så mange sæddoser som nest største kjøttferase de siste årene. Slik er det fremdeles, men seminstatistikken for de første fire månedene for seminåret 2008/2009 viser at noe er på gang. Studerer vi seminstatistikken nøye ser vi at Limousin fortsetter sin fine fremgang. Det som er mer overraskende er at Hereford og Angus plutselig selger mer sæd enn tidligere. Ikke noe er bedre enn det, men dette er altså raser som i flere år har slitt i et marked hvor fokus har vært oksekalv, tilvekst og slakteutbytte. Disse rasene har kvaliteter som forbindes mer med en morrase og de ser nå ut til å få betalt for dette. Det som nå skjer er trolig derfor at melkebonden er i ferd med å produsere mordyr. Effekten av vårens jordbruksoppgjør med to driftstilskudd til melkebruket ser vi nå konturene av. Det insemineres med kjøttfesæd på NRF-kua med tanke på at avkommene skal bli første generasjon med ammeku. Simmental og Charolais som betraktes som de tyngste rasene ser ikke ut til å ha fått noe effekt av dette foreløpig. På sikt vil helt sikkert de tunge rasene også nyte godt av det nye markedet i melkekubesetningene. Etter hvert som «ammeku-linjene» bygges opp på melkebruket vil innslag av tyngre raser komme. Melkebonden vil oppleve den samme hverdagen som rene ammekubesetninger har gjort i årevis, nemlig at systemene våre premierer tunge slakt. Norsk Charolais vil ikke vente i to år på at melkebonden skal levere de første slaktene fra ammekubesetningen sin, før han forstår at slaktet er det eneste produktet i denne produksjonen. Vi vil derfor bruke alle våre ressurser for å få melkebonden til å innse at det vil være lønnsomt å få inn tung rase så fort som mulig i oppkrysningsfasen. Ikke minst budskapet om at en halvkrysning eller trekvart krysning Charolais x NRF antagelig er den optimale ammekua under norske forhold. I dette nye markedet ligger det mange muligheter for Norsk Charolais og de Antall insemineringer Aberdeen Angus Charolais Hereford Limousin Simmental andre raselagene. Det er helt opplagt at økt sædsalg er ett av dem. For melkebonden er det helt naturlig å bruke semin fremfor okse. Brunstkontroll er noe de kan fra før og i følge GENO kan det heller ikke forsvares økonomisk å kjøpe okse. Denne tankegangen er de innprentet med. Antagelig vil krysningsbesetningene på melkebruket stå for store deler av seminsalget i årene som kommer. Det nye markedet gir også et kjempepotensial for medlemsverving. Norsk Charolais må kvesse blyanten og produsere informasjon som aldri før. Spesialisert storfekjøttproduksjon er noe ganske annet enn melkeproduksjon. Dette vil melkebonden raskt oppdage og han vi søke informasjon der det finnes. Vi tar utfordringen! Antall insemineringer År Figur 2: Utvikling i seminbruk for de ulike rasene siste fem år. KILDE: TYR Ammeku på melkebruket! Etter at de nye tilskuddsordningene trådte i kraft ved nyttår, ble det mulig å få tilskudd for ammeku produksjon på melkebruka. Vi i Charolaisnytt tok en prat med styre leder i Geno Asbjørn Helland, for å høre hans betraktninger omkring de nye tilskuddsordningene. Av Ole Bjørner Flittie, NCH Dette er jo en ordning som er ment for å stimulere til økt kjøttproduksjon på melkebruket. De som tidligere har hatt ammeku i kombinasjon med melk, har ikke fått noe tilskudd for de ammekyrne de har hatt utenom melkekua, så dette er en ordning som er veldig velkommen. Ettersom vi i Norge er kommet i en situasjon der det er et betydlig underskudd på storfekjøtt, er det viktig at alle virkemidler som stimulerer til en økt produksjon blir iverksatt,sier Helland. På melkebruka er det flere ressurser som kan utnyttes for at dette kan skje. Blant annet med kunnskap på storfe, ledig arbeidskapasitet, ledig plass i fjøs, grovfôrressurser, beiteresursser og dyrematerial. Gjennom de siste årene har vi også sett betydlige strukturendringer i norsk landbruk. Vi har fått større samdriftsfjøs, der ofte 4 5 bruk har gått sammen for å samle den arbeidskrevende melkeprodusjon på en plass. Slik har en fått betre muligheter for blant annet ferie og fritid. En god del av fjøsa som disse tidligere hadde er godt utslitt, og kanskje ikke i slik stand at det lenger er mulighet for å ha dyr i. Men også en god del av fjøsa er i såpass god forfatning at det er fullt mulig for videre produksjon f.eks med ammeku. For noen blir dette mer interessant etter at tilskuddsordningene kom på plass fra nyttår. Ellers er en del av disse fjøsene bygget på tomt uten beitearealer, derfor kan beiter som tidligere ble utnyttet av melkekua være aktuelle for ammeku. For å pleie og utnytte kulturlandskapet er ammekua en stor ressurs. Noen har kanskje også fått ledig arbeidskapasitet etter at de gikk inn i samdrift eller har det på enkeltbruket. Det bør være gode muligheter for å bedre totaløkonomien både i samdrifter og på enkeltbruk med den nye ordningen. Helland mener likevel at ordningen bør bli enda romsligere, han er svært skeptisk til at de definerte melkerasene, ikke kommer inn i ordningen. Ordningen må være raseuavhengig. Raser som Melkesimmental, Tiroler Grauvieh og NRF har også potensial som amme kyr. F.eks. at en kan utnytte kyr som er i slutten av karrieren eller kyr med høyt celle tal til ammeku, men da må en gå aktivt inn i Kukontrollen eller Storfekjøttkontrollen for å føre disse kyrne over til ammeku. Er kua først overført til ammeku må den stå som det livet ut. Det er nok nødvendig slik at en unngår triksing med dette. Målet må være å produsere mest mulig kjøtt. Han ser like vel positivt på økt bruk av kjøttfesæd på NRF for å produsere mer kjøtt. I de fleste besetninger med NRF er det ikke noe problem med egen rekruttering til buskapen. Derfor bør det være rom for i en del besetninger å bruke kjøttfesemin på de dårligste kulinjene, for så videre å få faset disse ut av buskapen som melkekyr. Dette er jo også heldig for GENO for å betre den totale NRF-avlen. Geno har merket økt salg av kjøttfesemin i den senere tiden, så det er nok tydelig at de nye ordningene allerede har ført til interesse blant bønder, tror styreleder i Geno, Asbjørn Helland. Full versjon Regnskap: kr 3000,- Overgang fra Duett: kr 990,- Årlig brukeravgift: kr 00,- Prisene er eks. mva.

10 m nd m nd m nd m nd 7-12 m nd 4-6 m nd 0-3 m nd m nd m nd m nd m nd 7-12 m nd 4-6 m nd 0-3 m nd jan feb m ar apr m ai jun jul aug s ep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1: Maksimalt 71 ungdyr ved 40 kalvinger fordelt på to hovedpuljer. Figur 2: Maksimalt 81 ungdyr ved 40 kalvinger i en hovedpulje. Planlegging av fjøs til kjøttfe og bedekking for å nevne noe. Kombinert produksjon med kalving, framfôring og rekruttering stiller de strengeste kravene til husets planløsning, planlegging og ikke minst arbeidskapasitet. Enkelte perioder vil kreve ekstra plass, mens det i andre perioder vil være overskudd på plass. Dette kommer av at de årsgamle kalvene ennå ikke vil være slaktet i den perioden hvor hovedtyngden av kalvingen foregår. Denne overlappingen vil og medføre et økt smittepress med tilsvarende behov for renhold og ettersyn. Det er flere måter å løse denne plassproblematikken på. For dem som ønsker å kombinere melkekua med ammeku vil et godt alternativ være å tenke puljedrift med 6 mnd intervall. Ved for eksempel 40 kalvinger fordelt på to hovedpuljer, 16 mnd framforingstid og 24 mnd innkalvingsalder vil en få en dyreflyt fordeling på ungdyrene som vist i figur 1. I figur 2 ser en til sammenligning hvordan behovet for antall ungdyrplasser øker ved å ha 40 kalvinger konsentrert i en pulje i året. Sammenligner man ammekuproduksjon og melkeproduksjon vil behovet for gode fleksible fødebinger være likt. Altfor mange nye fjøs er underdimensjonert med hensyn til nettopp dette, som i neste omgang vil få stor betydning for framtidige storfegenerasjoners tilvekst og helse. I forhold til kalvingen kan det være viktig å stille seg selv spørsmål om behovet for antall fødebinger samsvarer med graden av konsentrert kalving, og om det planlagte opplegget er riktig for denne besetningsstørrelsen. For besetninger med ammekyr vil det for eksempel være hensiktsmessig å velge et opplegg med konsentrert kalving, mens flere besetninger med relativt mange ammekyr (mer enn 60) vurderer å ha kalving i flere perioder gjennom året. Årsaken er bedre utnyttelse av fødeavdelingen i fjøset, redusert arbeidspress og mulighet til økt pris på slakteleveranser i perioder hvor det tradisjonelt er mindre leveranser av kjøttfe. Som en skjønner ovenfor er det mange ting å tenke på, og mange planløsninger og driftsopplegg å velge i. Så bare husk opp i det hele at det sist men ikke minst er kunnskapen og interessen for dyra som skal avgjøre utfallet av planleggingsfasen Før en setter spaden i jorden og begynner å grave for å bygge nytt fjøs er det mange ting en skal ha tenkt igjennom på forhånd. Fjøsets utforming og planløsning må være bestemt ut fra planlagt produksjonsform og omfang, som igjen må stå i forhold til ressursgrunnlaget på den enkelte gård og arbeidskapasiteten tilgjengelig. Og som om forholdene hjemme på gården ikke er nok, vil de ytre rammebetingelsene som tilskuddssone, pris på slakt, tilgang på livdyr osv være med å avgjøre det økonomiske resultatet, og dermed også utfallet av planleggingsfasen. En fase der rådgiverne i Nortura gjerne stiller seg behjelpelig med sin kunnskap og erfaring. Av Cathinka Jerkø spesialrådgiver Det er i planleggingsfasen pengene kan spares og valgene skal taes Kostnadene ved bygging av fjøs i dag er høye, noe som krever god planlegging, gode avtaler og høy egeninnsats. Planleggingsfasen er sentral, da det er nettopp her du har muligheten til å påvirke prisen på bygget, og ikke minst få til en gjennomtenkt løsning som sikrer god dyrevelferd, er i tråd med gjeldende regelverk og er praktisk tilrettelagt for bonden, med tanke på egen sikkerhet, helse og trivsel. På bakgrunn av dette anbefaler derfor vi i Nortura produsentene å reise ut og se på flest mulig fjøs før de bygger. Betydningen av å bygge et fjøs med en fleksibel planløsning der mulighetene for å endre produksjonsform er tilstede, står og sentralt hos enkelte i forhold til å sikre seg mot en uforutsigbar framtid. I forhold til planløsningen inne i fjøset er tilgangen på strø av betydning. Litt avhengig av den geografiske beliggenheten ser vi at de fleste som bygger i dag velger å bygge med liggebåser, eller talle med muligheter til å sette inn liggebåser senere ved behov. Fordelen med et liggebåsfjøs er at du ikke er avhengig av tilgangen på halm og at arbeidet med renhold blir noe mindre. Bakdelen er de høye innredningskostnadene, som gjør nettopp talle til en god oppstartsløsning. Dagens prisnivå på kunstgjødsel spiller imidlertid og her inn i forhold til verdien av bløtgjødsla, og at utnyttelsesgraden av husdyrgjødsla kan ha stor betydning for totalregnskapet. Talle er allikevel ikke minst et godt alternativ for mindre besetninger med 15 dyr, og der en har tilgjengelig bygninger som kan brukes uten for store ombygginger. Talle er også meget godt egnet i forbindelse med kalvingsbinger og i arealer der det er behov for stor fleksibilitet i forhold til dyregrupper av ulik alder, størrelse og antall. En ser i denne sammenheng at det i flere store planlagte liggebåsfjøs til både kombinert og spesialisert produksjon nå legges til rette for en mindre talleavdeling. Dyreflyt og logistikk Under planleggingsfasen, er det viktig å tidlig kunne se for seg logistikken i fjøset gjennom året. Planløsningen må være tilrettelagt i forhold til kalvingstidspunkt (-er?), slaktetidspunkt (-er?), innkjøp og salg av dyr, beiteslipp, avvenning, inntak fra beite Pavestad Charolais Kollete linjer fra Frankrike, Norge, Sverige og Canada! Økologisk godkjent besetning. Okser etter bl.a. eliteoksen Uno av Hamremoen (NOR), Ross (SWE) og Rio Blanco (CAN) for salg; bedekningssesongen Petter Simonsen Nordre Pavestad Gård 1970 Hemnes Tlf. mobil: Mail adr: Eliteoksen Uno av Hamremoen på sommerbeite hos Petter Simonsen!

11 Bovin progressiv ataksi er en sykdom som påvirker nevrologisk sykdom som angriper hjerne og ryggmarg. Sykdommen antas å være arvelig og opptrer kun hos Charolais og krysninger med innslag av Charolais. Vegard Urset, Avlssjef, TYR Valter av Dillerud Mulig arvelig sykdom Insemineringssesongen nærmer seg raskt og avlsutvalget vil minne om hvilke okser som er aktuelle som fedre for testomgangen 20/2011. AVLSUTVALGET INFORMERER: Aktuelle insemineringsokser Forklaring: Grønn boks inneholder norske og utenlandske okser som er avkomsgransket med akseptabel kalvingsstatistikk. Avkom etter disse oksene har førsteprioritet inn på test dersom de blir benyttet på de rette kuene i besetningen. Med det menes indeks-kuer med interessant genetikk. Oksene i gul boks vil vi få mer informasjon om før avkommene skal inn på test, blant annet vil vi få kalvingsstatistikk fra Tabell. Oppsettet viser fargeboksinndelingen som ble sendt ut med bestillingsskjemaene i høst. avkomsgranskingen på de norske oksene. Det er sannsynlig at noen av disse vil bli uaktuell på grunn av dette. Når det gjelder Unibloc er den ferdig avkomsgransket i høst, mens Unico er noe svak på tilvekst og ramme. Den bør i så fall benyttes på store kuer med gode avlsverdier for tilvekst for å komme i betraktning. I rød boks kommer blant annet «ny» genetikk inn. Dersom medlemmer kan tilby interessante okser med tilstrekkelig dokumentasjon, kan det settes av noen testplasser til dette. NORSK IMPORT NORSK IMPORT NORSK IMPORT Våren 2008 fikk vi inn bekymringsmeldinger fra en ammekuprodusent som hadde måttet nødslakte ei ni måneder gammel Charolaiskvige. Denne kviga hadde bevegelsesproblemer, særlig i bakparten. Kviga hadde problemer med å reise seg og å legge seg. Da ei kvige med samme far en stund senere viste de samme sykdomstegnene kom antagelsene om at de hadde en arvelig sykdom. Bovin progressiv ataksi Den andre syke kviga ble sendt til Veterinærinstituttet til Oslo hvor den ble avlivet og obdusert. Forandringene som ble påvist i hvit substans i hjernen til den obduserte kviga er karakteristiske funn ved bovin progressiv ataksi. Kvigene hadde samme far mens de ikke var i nær slekt på morsiden. Bovin progressiv ataksi er en sykdom som vanligvis viser seg på hunndyr når de kommer opp i ett til to års alder, men har blitt påvist helt ned til seks måneders alder. Litteraturen viser også at sykdommen i ett tilfelle er påvist hos ett hanndyr. Sykdommen antas å være arvelig, men at det er mulig at den «slår ut» under spesielle miljøforhold. Et lignende eksempel er gult fett hos sau som er arvelig, men som også er fôringsrelatert. Sykdommen antas å være recessiv, noe som innebærer at den slår ut kun hvis et dyr har Charolaisgener både på far- og morsiden. Det finnes ingen behandling for sykdommen. Symptomer Som nevnt tidligere slår sykdommen som regel ut ved ett til to års alder. I følge Helene Ween ved Norges Veterinærhøgskole er de typiske symptomene stivhet, ustøhet og sjangling i bakpart. Noen får problemer med å stille seg opp for urinering, slik at en får støtvis urinering. I starten har dyrene normal almenntilstand og har vanlig matlyst. Sykdommen vil alltid forverres over tid og dyret vil etter hvert få problemer med å reise seg. Vegas av Stang Grønn boks (førsteprioritet) Viril Uranus Rouky Snoopy Cantus av Langmo Ceylon av Oppegård Champion Viking av Bolstad Clotho av Stang Gul boks (andreprioritet) Unibloc Unico Norske høyindeksokser Rød boks (tredjeprioritet) Privat import av sæd/embyro Vedlikeholdsfrie gjerder til hage, park og innhegninger for hest og storfe raskt og enkelt å montere værbestandig komplette løsninger For mer informasjon om produkter og priser; eller kontakt BOVINE direkte på Tiltak Siden vi ikke vet helt sikkert om dette er en arvelig sykdom går vi ikke til drastiske tiltak men anser det likevel som riktig å handle etter «føre var»-prinsippet. Kvigene var døtre etter seminoksen Valter av Dillerud. Oksen er derfor tatt ut av distribusjonssystemet til Geno. Vi ønsker ikke å ta ut oksekalver til test dersom de har denne oksen som far eller morfar. Kartlegging Siden sykdommen ser ut til å være en arve - lig recessiv sykdom, kan det være dyr i den norske Charolaispopulasjonen som er bærere men som ikke er syk selv. For å kartlegge omfanget ber vi om tilbakemelding dersom noen har dyr med symptomer som kan tyde på at de har sykdommen. Tilbakemelding kan gis til artikkelforfatteren på e-post: eller telefonnummer

12 UTENRIKS Velkommen til sommertreff! Odd Grundt inviterer i år til sommertreff helgen 18. og 19. juli Gården ligger i Imsroa i Stor-Elvdal kommune. Kun et par hundre meter fra riksvei 3, midt i mellom Elverum og Tynset. Odd vil i juli være midt i en byggeprosess hvor del to av fjøset er under oppføring. Den første delen av fjøset sto ferdig i høst og er allerede tatt i bruk. Fjøset skal etter planen ha en kapasitet på 162 ligge- ye medlemmer i orsk harolais i ønsker følgende nye medlemmer velkommen i : im nutsen, lesberg dd enning ilhelmsen, einli l ørgen uel, rammen avid jørnstad, eiring er esmoen ognstad, ynset ndreas einhardt ork, jørke tle lintegrd, mot ristin ilde, oppang båser, fordelt på 3 rekker. Når det står ferdig er bygget på 2070 kvm. I tillegg er det flere byggeprosjekter i bygda, så her blir det mye å se for de som er interessert. For de som ikke vil bruke hele dagen på fjøstitting, blir det mulig å reise i forveien til sætra Gåla sør i Rondane. Dette er kun en liten kjøretur fra gården og det er her resten av programmet vil foregå. Deltakerne vil få tilbud om guidet fjelltur og andre aktiviteter. Blant annet blir det et bredt utvalg av konkurranser for store og små på sætra gjennom helgen. Påmeldingsskjema kommer i mainummeret av Charolais-Nytt. Sett av helgen allerede nå! Det rette valg! Innredning for løsdrift: «Den lydløse fanghekken» Liggebåser Madrasser 0 mm tykke Matter 30 mm tykke Fleksible bingeskiller/porter Fra 0,40 m til 7,00 m Kraftforautomat for kalv Rundballehekker HUSDYRTEKNIKK Brunsby Østre, 1735 Varteig Telefon Telefax Salgsrepresentater. Dombås: Ove Killi, tlf: Trøndelag: Erling Gresseth, tlf: Av Ole Bjørner Flittie, NCH Sverige Gismestad Testomgangen for er allerede ferdig i Sverige. På grunn av bluetounge situasjonen, kom den i gang tidligere en vanlig. I denne testomgangen kom kun to okser over 2 kg i daglig tilvekst. Det ble Dacke av Saxhusa som oppnådde høyest T-tall med 116. Han er sønn av Viggen av Knutsa, mens Mar Katz er morfar. Vi kommer tilbake med mer info når seminokser og auksjonsresultater er avgjort. Mila På den store Mila utstillingen i Sverige ble se min - oksen Viking av Simontorp ET «Best in Show». Oksen som nå er 5 år, danket ut samtlige raser med sitt imponer ende eksteriør. Viking er etter Mar Katz x Neto, og har meget sterke indekser på tilvekst. Ungarn,Tjekkia og Slovakia Verdenskongressen Disse tre landene samarbeidet om å arrangere verdenskongressen. Her ble det også avholdt en større utstilling. Det ble kåret vinnere i 4 klasser i tillegg til en Grande Champion. I klassen ung okse ble en Superieur-sønn med Paladin som morfar vinner, mens det i klassen ung kvige ble ei kvige etter den franske toppoksen Pinay som far og Hecrivin som morfar som ble best. I klassen drektig kviger ble ei Impair-datter vinner, hun hadde Ask av Myrberget Umpair av Myrberget Hordubal som morfar. Denne klassen dømte for øvrig Anna Nergaard Rathe fra Melhus. Mens det i klassen for kyr ble ei Ibob-datter med Cardinal som morfar som vant. Hun stakk også av med tittelen Grande Champion. Frankrike Champion. Le Rebell-sønnen Toulou ble Champion på moregenskaper i Frankrike sist år. Han er svært god på døtrenes kalvingsegenskaper og fruktbarhet. Han har hele 113 på fruktbarhet, mens faren Le Rebel bare hadde 80. Så her må det ha skjedd noe positivt fra morsiden. Det var oksen Snoopy som stakk av med selve Championtittelen hos Optimal i år. Dette er en veldig komplett okse som er gårdstestet, den nye testmodellen som franskmennene etterhvert går helt over til. Rouky ble årets kvigechampion, men som også bidrar til litt annerledes genetikk, med Lannion som far. Kjønnseparert sæd. Charolais Optimal har også nå tilgjenglig kjønnseparert sæd. Denne første oksen som det er separert sæd etter er oksen Realiste. Han er sønn av Iroy og har Casor som morfar. Realiste er en okse med svært god maternale kvaliteter. Han har gir døtre som kalver svært lett og i tillegg gir plenty med melk. Oksen skal i 9 av til feller gi kukalv, og dermed helt ypperlig for å rekruttere nye gode mordyr etter, reklamerer franskmennene. Myrberg På Myrberget drives det kombinert med ammeku og melk. De to første charolaiskvigene kom til gårds i 1997, siden har både besetningen og interessen økt. Høy andel semin og målrettet avl har blant annet ført til to seminokser i Umpair og Ask. Er du i Rendalen, ta gjerne kontakt for en charolaisprat og en kaffekopp! Anne May og Jon Mathis Myrberg Myrberget 2485 Rendalen CHAROLAIS

13 Reisebrev fra Frankrike Boris Kasatkin og Odd. Odd og Hans Terje, verdensvante bønder på ku-tur. Innspurt på medlemskampanje 2009 Melder du deg inn innen 1. april får du gratis medlemskap hele Tre stykker fra NCH reiste til Frankrike for å lære mer om det nye, kollete avlsmaterialet Charolais Optimal nå tilbyr. Runar Bakke, Hans Terje Hamremoen og Odd Grundt dro ned på lyntur i november, fløy til Geneve og leide bil, og kjørte inn i Frankrike. Hele turen var unnagjort på tre dager. To-årige kviger som går med okse beundres og kommenteres. Fra venstre Boris, Odd og Hans Terje. Hva gjør vi når nye, spennende ting dukker opp i katalogen og på hjemmesidene til Charolais Optimal? Det eneste fornuftige er å dra på tur for å se selv, selvfølgelig. Vi fant tid innimellom alle slags gjøremål og kom oss av gårde. På forhånd var det gjort avtale med Boris Kasatkin, internasjonal markedssjef i Charolais Optimal. Vi skulle få se både kollete avlsokser og kollete avkom på franske gårder. Boris var hjelpsomheten selv, booket hotell og ble med oss på rundtur en hel dag. Først gikk turen til en seminstasjon, der de kollete oksene «Unico», «Virgil» og «Ufano» stod striglet og klargjort foran glassvinduet i besøksrommet. Dette er kollete ungokser under avkomstgransking. Etter Le Rebel-sønnen Virgil spesielt, er det eksportert mange doser, også til Norge som kjent. Etter at disse var vist, ble Paladin-sønnen «Arin» leid fram. Til slutt fikk vi på oppfordring se den nye avkomstgranskede og hornede, toppaktuelle stjernen Snoopy. Den siste oksen var nok den flotteste, men også den eldste. Blant de kollete var det «Virgil» som utmerket seg, men en okse bør vel først og fremst bedømmes på avkommene. De skulle vi få se senere på dagen. Etter en halvtimes kjøring ble vi påspandert en flott lunsj. Ikke av de letteste, men så er jo heller ingen av oss tre så lette at det gjør noe, heller. Etter hele fire retter ventet gårdsbesøk. På den første gården fikk vi først se en flokk med kviger som nylig var avvendt. Det var ikke så lett å få dem på nært hold, men et par Virgil-kviger var veldig fine, det kunne vi se. Ifølge eieren var den ene av dem den flotteste i hele flokken. Vi tok hans ord for det, selv om det også var mange andre kviger der vi nok kunne tenkt oss å hatt i våre egne besetninger. Etterpå ble vi vist en flokk med 2-årige kviger som gikk med okse. Den kollete Ufano-kviga som var med her var nok blant de svakeste i denne gjengen. En Paladinkvige var helt grei, og andre kollete dyr var det ikke her. Det som framsto som det mest imponerende vi fikk se på hele turen var de fire Jumper-kvigene i denne flokken. De skilte seg ut fra de andre men bredde og flott eksteriør for øvrig. Bare en Populair-kvige kunne måle seg mot disse fire. På turens siste stopp ble vi vist en besetning som var tatt inn for kalving. Selv om kalvingen nylig var ferdig, kunne vi gå fritt i bingene uten problemer. Dyra var rolige og tydelig vant til å bli stelt med. Her var det ikke mange kollete avkom å se, bortsett fra noen ganske små kalver etter Unico. Kalvene hadde vært små ved fødsel, noe som stemmer bra med farens kalvingsindeks på 9. På turen tilbake til hotellet haglet spørsmålene over Boris, som kunne fortelle at i dette området utgjorde de kollete dyra ca 1 prosent av de stambokførte kyrne. Grunnen til at mange er tilbakeholdne med å bruke kollet sæd er flere. Ingen av de kollete oksene har fullstendig indeks ennå. Dermed er det også begrenset hvor mange doser en gård - bruker har lov til å benytte, da det er et krav i det franske avlsopplegget at de aller fleste insemineringene skal være etter avkomstgranskete okser. Det er heller ikke tillatt å vise kollete dyr på utstillinger. Derimot trodde Boris at den dagen de hadde en fullt ferdig avkomstgransket okse, med maternale indekser på høyde med de andre franske oksene, ville trenden snu. De fleste franske bøndene avhorner jo mer eller mindre, så de praktiske fordelene er man klar over. Ellers kunne Boris fortelle at Charolais Optimal har kjøpt rettighetene til den ungarske, kollete oksen «Zart Szalò». 500 kyr er inseminert med denne oksen i Frankrike for kalving til neste år. Man venter ca 125 okseklaver og av disse vil 5 eller 6 bli tatt inn på test. Dosene er lagt inn på kyr med sterke maternale kvaliteter (samlet Avvente kviger. indeks for morsevne på ). «Zart» har meget sterkt eksteriør ifølge Boris, men de maternale sidene er foreløpig ukjente. Oksen er full french i 5 ledd, i 6. ledd finnes canadisk blod. Dette er godt nok til at oksen er registrert i den franske stamboka. Doser fra «Zart» er også tilgjengelig for eksport, dersom noen skulle ønske det. Noen doser skal vissnok være levert til Norge allerede. Videre nevnte han at de har en kollet sønn etter «Major» inne på test. Det var nytt for oss at denne utstillingskjempen også blir brukt i avlsbesetninger med tanke på produksjon og reproduksjon. Kalvingsstati- Jumper-kvigene (midt i bildet til høyre) skiller seg alltid klart ut. stikken til Major skulle langt fra være avskrekkende ifølge Boris, men noen kvige bedekker kan han vel uansett ikke sies å være. Av bakgrunn var Boris veterinær, med reproduksjon på storfé som spesialitet, viste det seg. I 7 år hadde han drevet med embryoskyllinger. Dermed spurte og grov vi enda mer, for å få noen praktiske tips med på veien hjem. Tilbake på hotellet etter en lang og vellykket dag, bestilte vi turens fjerde biffmiddag. Runar rakk også en femte på flyplassen dagen etter. Rumpene på avvente kviger. Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst og slaktekvalitet? Storfekjøttkontrollen gir deg den oversikten du trenger, med kontroll på produksjonsresultatene. Som medlem får du tilgang på Storfekjøttkontrollen Web, med mange nyttige rapporter og oversikter. Du får tilgang til ulike noteringslister, i tillegg til å få oppsummert årsresultatene i flere rapporter. Meld deg inn nå og få tilgang til våre verktøy! Pris på medlemskap varierer noe mellom slakteri og avhenger av besetningsstørrelse og hvordan du velger å rapportere data. Gjør du registrering av data selv gjennom Storfekjøttkontrollen Web ligger prisen rundt 850 kroner i året. Har du spørsmål om Storfekjøttkontrollen? Ta kontakt med slakteri rådgiver eller Storfekjøttkontrollen direkte på telefon eller e-post: Gå inn på Storfekjøttkontrollen trykk på «Klikk her for innmelding» da kan du bestille tilgangen til programmet her.

14 Mange folk og god stemning på kvigeauksjon til Norsk Charolais. Her på Nortura sitt anlegg på Rudshøgda. Glimt fra 2008 Radarparet Kristian Heggelund og Halvor Nordli i full sving på auksjonen n på Staur. Medlemstur til Skottland. Hele gjengen samlet på Edinburgh Castle. Per Øivin Sola ansatt i 20% stilling Norsk Charolais (NCH) har inngått en avtale med Per Øivin Sola om en 20% stilling i foreningen. Han kjenner vi godt fra før, både i TYR- og NCH-sammenheng.Per Øivin er gift med Annika, sammen har de sønnen Peder (1,5 år). Han driver en ammekubesetning med 160 kalvinger i Sande i Vestfold sammen med sin far, Øivin. De driver også med sau og kornproduksjon. Per Øivin Sola har inngått avtale om 20% stilling i Norsk Charolais. Her skrives kontrakt med leder Erling Gresseth. Per Øivin Sola var ferdig utdannet på Norges Landbrukshøgskole i Etter ett år på Fagsenteret for kjøtt, jobbet han som avlssjef i TYR fra 1998 til Siden 2004 har han vært bonde og styremedlem i NCH. Sola har fungert som sekretær i styret og har blant annet hatt ansvaret for NCHs produksjoner (Charolais-Nytt, Charolais-Info, Kjøttfe i praksis og Jubileumsberetning). I tillegg til styreverv i NCH har Sola vært styremedlem og nestleder i TYR. Han fratrer nå alle tillitsverv for å rendyrke stillingen i NCH. Per Øivin Sola vil fortsatt ha ansvaret for medlemsbladet og Charolais-Info. I tillegg vil han fungere som sekretær i styre og avlsutvalg. Utover dette vil hovedoppgaven bli å få større kontinuitet i oppfølgingen av arbeidsprogrammet. En av de viktigste arbeidsoppgavene i tiden fremover blir derfor å gjøre charolais enda mer attraktiv for melkebønder som vurderer å starte opp med ammeku. Det vil også bli en prioritert oppgave å få flere medlemmer til laget. Videre vil Sola få en sentral rolle i revidering av avlsplanen. Dette arbeidet er allerede startet opp og skal være på plass til neste årsmøte. Styret ønsker Per Øivin lykke til med stillingen og forventer avkastning på investeringen! Det første måltidet er viktig En ammekubonde fikk en gang, slik som det av og til skjer, en kalv som han gjerne skulle gitt litt ekstra råmelk for å få den i gang. Men ekstra råmelk fantes ikke på bruket, han ringte derfor til sin hjelpsomme nabo som drev med melkeproduksjon. Jo da, råmelk skulle det bli en råd med. Naboen dukket ned i fryseren og fant 3 knallharde og rimete melke kar tonger. Vår bonde satte glad og fornøyd kartongene til tining. Etter en stund spredte det seg en liflig duft i huset. Bonden tenkte ikke mer over saken før han skulle fylle melka på flaske. Da kom forklaringen, to av kartongene inneholdt god gammeldags ertesuppe med salt skinkeknoke og det hele. Neste gang han møtte melkebonden, fortalte han at nå skjønte han hvorfor de hadde så fine kalver der på bruket. Det var jo ikke noe rart når kalvene fikk ertesuppe som starten på livet! Elise og Aasne griller hamburgere til sultne charolaisbønder. Charolais vant interbreed-konkurransen på Royal Highland Show. Johannes og Aleksander sto for underholdningen i Skottland. «Årets bilde» gikk til Grethe Ringdal for dette motivet.

15 Bolstad charolais Vi satser på rolige dyr med godt lynne. Ved aktiv bruk av semin ønsker vi å oppnå mer kollede avkom med topp eksteriør. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Bestilling av Charolais-effekter Prisliste på Charolais-effekter pr. 1. mars 2009 Effekt Pris Størrelse Antall Bukse kr 250,- Jakke kr 350,- Bukse og jakke i sett kr 500,- Seminoksen Champion Viking av Bolstad Bolstad Charolais v/kjell Joar Dybdal Bolstad 2337 Tangen Mobil Kjeledress, str kr 450,- T-skjorte kr 150,- Caps kr 50,- Caps 3 stk. for 0,- kr 0,- Krus kr 140,- Fleecejakke blå m/fôr kr 400,- Fleecejakke lys blå uten fôr kr 280,- Genser kr 200,- Skjorte kr 200,- I vår besetning satser vi på godt lynne, lette kalvinger, god tilvekst, bra eksteriør og sunne kjøttfulle dyr. Det brukes ca. 75% semin på kuer og kviger. Alle dyr er renraset og stambokførte. Hornede og kollede linjer. Okser benyttet bedeknings sesong 2008 er Ross, Best og Hercules. Vi har følgende livdyr til salgs: Drektige kviger - Kvigekalver - Avlsokser Alle er hjertelig velkommen til Istre Gård etter avtale. Istre Charolais v/alexander Myhre Istre Gård 3280 Tjodalyng Telefon Mobil E-post: Rødvinsglass fra Magnor i serien «Rim» pr. stk. kr 400,- Ryggsekk kr 200,- Jubileumsberetning Norsk Charolais 40 år kr 0,- Alle priser er eks. mva. Porto kommer i tillegg. Bestilling kan sendes til: Marlen Johansen, Oppegård, 8700 Nesna, tlf eller e-post: Navn:... Adr.:... Postnr. / Sted... Tlf. / e-post:...

16 Høyfjell Charolais AS Kjøttfulle og rolige dyr Høy andel seminbruk og bevisst oksebruk gjennom flere år har blant annet resultert i fem seminokser og to eliteokser fra Høyfjell Charolais så langt. Fotograf er Jan Arve Kristiansen, Geno Rekordoksen Cantus av Langmo bedekker nå hos Høyfjell Charolais. De siste årene har vi også satset tungt på embryo. Høyfjell Charolais satser på kollede linjer og har følg ende grupper av livdyr til salgs: bedekningsklare okser, drektige kviger og bedekningsklare kviger. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til gårdsbesøk. Rannveig og Tore Solberg Tlf / e-post: VitaMineral Beite og MicroFeeder - for økt tilvekst og bedre helse! VitaMineral Beite er et tilskuddsfôr sammensatt spesielt for bruk i beiteperioden. Brukt sammen med MicroFeeder fôringsautomat har praktiske forsøk vist inntil 30% større tilvekst hos kviger og ungdyr. Kjøp! vår beitepakke - få en sekk VitaMineral Beite GRATIS! Beitepakke: kg VitaMineral Beite og MicroFeeder fôringsautomat. Forhandles av: Norgesfôr, Fiskå Mølle og andre. MicroFeeder forhandles også av Felleskjøpet. STORFE Stålbygg til alle formål Sandwichselementer Stålplater Komplette løsninger Stålkonstruksjoner LANDTEK stål & mur as Postboks Larvik Bestilling av effekter Marlen Johansen er vår nye kontakt når du skal bestille Charolais-effekter. På side 29 finne du telefonnummer og e-postadresse. Alt-i-ett-boksen fra BB agro Vekt Klovpleie Alle muligheter Alt-i-ett-boksen gir deg alle muligheter når det gjelder behandling av storfe. Vesteuropeisk kvalitetsprodukt fra forhandler med bransjekunnskap HUSDYRTEKNIKK Brunsby, 1735 Varteig T Skånsom og regulerbar halsklemme. Transport

17 STAI CHAROLAIS LOFOTEN CHAROLAIS FINSRUD CHAROLAIS OPPEGÅRD CHAROLAIS HALMRAST CHAROLAIS FOUGNER CHAROLAIS Odd Grundt Imsroa, 2480 Koppang Rino Ellingsen Bergsdalsvn. 93, 8370 Leknes Øystein Finsrud 2653 Vestre Gausdal / Marlen & Geir Lillevik Oppegård, 8700 Nesna / Helene Øveraasen & Andreas Halmrast Halmrast gaard, 2864 Fall / Kristian Fougner Nordre Fougner, 2656 Follebu LANGMO CHAROLAIS BAKKESLETT CHAROLAIS BJERKELI CHAROLAIS DRØVDAL CHAROLAIS K-B CHAROLAIS LENNA John Langmo Langmo Indre, 75 Stadsbygg / Terje Heggeli 9514 Alta / Stein Ivar Bjerkeli 6364 Vistdal Einar Raastad Drøvdal, 2760 Brandbu vkjell Bredholt Rørkollveien 31, 3160 Stokke Anne & Harald Graarud Lenna, 1890 Rakkestad / NESVIK CHAROLAIS SVELA CHAROLAIS LAUVSTAD CHAROLAIS HAMREMOEN CHAROLAIS ENGAVÅGEN CHAROLAIS HALLE CHAROLAIS Else og Per Jostein Nesvik Topdal, 4363 Brusand / Tore Kydland 4389 Vikeså / Kjetil og Ellen Hamre Bergan Lauvstad, 3753 Tørdal / Hans Terje Hamremoen Hamremoen gård, 3535 Krøderen Turid og Gunvald Jonassen 8170 Engavågen / Bang, 7500 Stjørdal Trond: Morten: OKKELBERG CHAROLAIS Lillian og Jon Krislok Okkelberg vestre, 7520 Hegra / / AUSTBØ CHAROLAIS Hilde Langskjær og Espen Johansen 8854 Austbø VESLE-IHLE CHAROLAIS Kristian Huse Ihle, 2320 Furnes / HØGA HÅLAND CHAROLAIS Marianne og Per Ivar Håland Høga Håland, 4330 Ålgård / SØRBRAATE CHAROLAIS Ole Marius Grønlien 1860 Trøgstad / AHB CHAROLAIS Andreas Hansen Brandvold 6600 Sunndalsøra GUDBRANDSDALEN CHAROLAIS Øyvind Nordrum 2630 Ringebu GALLIS CHAROLAIS Magnar Jacobsen 3158 Andebu / FLITTIE CHAROLAIS Tronn Flittie 2665 Lesja Regionskontakter Ønsker du å vite mer om Norsk Charolais eller trenger du hjelp til lokale fagarrangement? Ta kontakt med en av våre regionskontakter: Nord-Norge Gunvald Jonassen, Engavågen, tlf Geir Lillevik, Nesna, tlf , e-post: Trøndelag Andreas Søraker, Bjugn, tlf Erling Gresseth, Hegra, tlf , e-post: Nord-Vestlandet Andreas Hansen Brandvold, Sunndalsøra, tlf , e-post: Sør-Vestlandet Tore Kydland, Vikeså, tlf , e-post: Livar Høyland, Bryne, tlf Nord-Østlandet Ole Bjørner Flittie, Lesja, tlf , e-post: Odd Grundt, tlf , e-post: Østlandet Øystein Finsrud, Vestre Gausdal, tlf e-post: Per Øivin Sola, Drammen, tlf , e-post: Kommer i neste nummer Analyse av testomgangen 2008/2009 Resultater og intervjuer fra auksjonen Charolaisrasens utvikling og testens historie Melkebonde med byggeplaner for ammeku Charolais-stafetten til Alta Sambeiting med sau Charolais skogens konge Påmelding til sommertreff Plukk fra Storfekjøttkontrollens årsoppgjør Og mye, mye mer

18 I hvert nummer av Charolais-Nytt blir et bruk utfordret til å presentere gården og driften. Utfordreren må skrive ord om drifta si og helst ta et bilde av gården, dyra eller seg selv. Charolais-stafetten Charolais-stafetten Godt nyttår til alle charolais-eiere! Fjellstad gård ligger på solsiden i Øyer 550 moh. Vi har panoramautsikt over hele Øyerbygda. Hafjell alpinanlegg er vår nærmeste nabo i nord, og begge guttene i familien er aktive i alpinbakken om vinteren. Familien vår i Fjellstad består av Per Marius (13) Jens Harald (14) May Britt og Arvid. May Britt er tannhelsesekretær og har jobb utenom garden. Jeg arbeider på garden og driver med leiekjøring. Jeg tok over garden etter mine foreldre i 1985, og da drev jeg med sau fram til jeg kjøpte mine første ammekyr i Etter hvert gikk antall sau ned, og amme kyrbestanden økte. Slik som driften var da, solgte jeg oksekalvene mine til en nabo og satte på alle kukalvene. Etter hvert som tiden gikk bestemte jeg meg for å avvikle saueholdet og satse fullt og helt på ammekyr og framfôring av kalver. Etter råd fra en produksjonsrådgiver i Hed-Opp ble det bestemt at vi skulle satse for fullt på amme kyr. I 1998 var det slutt på saueholdet. I dag har vi ca. 35 kalvinger i året og framfôring av alle kalver til slakt og påsett. Stambokført okse har vært brukt på de voksne kyrne i alle år. Kvigene har vi bedekt med angus, dette for å få lettere kalvinger. Senere har vi gått over til limousin. De voksne dyrene er i et uisolert tallefjøs med fri tilgang på grovfôr og mulighet for å gå ut i friluft. Kvigene og kalvene står inne på isolert fjøs med spaltebinger. Oksene fôres opp til slaktevekt på kg og det oppnås relativt god klassifisering med lite fett. Kalvingen starter i månedsskifte februar mars og vi har konsentrert kalving og er stort sett ferdige i løpet av en sju ukers tid. Dyrene slippes på vårbeite ca. 25. mai og vi har bra med vårbeite. Dyrene beiter i Hafjell alpinanleggs traseer. Dyrene slippes på felles fjellbeite i Åstadalen i Øyerfjellet rundt 25. Juni der vi har god tilvekst på kalvene ca gram per dag noe som viser at charolais rasen gjør seg godt nytte av utmarksbeite. Hele produksjonen er tufta på beite og utmarksbeite og på denne måten høster vi billig godt fòr i utmarka. Vil med dette be moderorganisasjon TYR utøve betydelig press på faglagene under årets jordruksforhandlinger for og få økt satsene til beitetilskudd. Dette for å opprettholde dagens kulturlandskap og hindre enda mer gjengroing av fjellet og andre beitearealer. Ved sanking settes kalvene rett inn på spaltebinger og fôres intensivt fram til slakting. Alt fôret som produseres presses til rundballer, en god del av grovfôr arealet ligger på setra som er 940 moh. som ligger ca. 6 kilometer i fra garden. Der driver vi for øvrig og nydyrker 30 daa til som vi håper vi skal ha sådd til sommeren. I tillegg til eget areal ca. 80 daa og 150 daa innmarksbeite leier vi ca. 90 daa jord. Dette var litt om driften her på garden og vi ønsker andre charolaiseiere lykke til med den kommende kalvesessongen. Jeg vil sende stafettpinnen videre til Terje Heggeli, Alta ahrengard J charolais Jahrengard Charolais (JGC) har nå klar for levering: AVLSOKSER: JGC AJ Jr. ET (JBJ AJ x RGP Eureka) født febr. 05. Canadisk, kollet embryookse, som har tjenestegjort i tre se songer på Jahrengard og fått over 0 avkom så langt hos oss. En kjempeokse som gir lette kalvinger, god tilvekst og meget funksjonelle avkom. Mellomtype. ÅRINGSOKSER: Åringsokser etter Alaska, Cederdale Rebell, United, Viking, Valter, JGC AJ Jr. ET, JGC Alex ET og JGC Birk til salgs. HUNNDYR: Drektige kuer og drektige kviger til konkurransedyktige priser. Kalving fra tidlig Avvendte kviger bedekningsklare fra april Vi tar gjerne imot besøk fra gamle og nye kunder! For spørsmål eller besøk, kontakt: JGC v/per Øivin Sola Jahren Søndre 3070 Sande JgC Tlf e-post:

19 B Returadresse: TYR Postboks Hamar PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P. NORGE / NOREG Foto: Grethe Ringdal Full pakke! En bondeid samvirkeorganisasjon med landets desidert mest kjente varemerke på kjøtt gir deg trygghet for leveranse. I tillegg har vi som kjent et mål om å være best på produsentpris. Men din økonomi er også avhengig av gårdens driftsresultater. Med landets beste fagkompetanse på storfekjøttproduksjon er Nortura med på å trygge din økonomi ved å bidra til en effektiv og lønnsom drift. Vi tilbyr rådgivning på høyt faglig nivå innen fagområdene fôring, driftsopplegg, husløsninger og forebyggende dyrehelse. Rådgivningsgaranti Ved å delta i rådgivningstilbudet til Team Storfe lover vi at produksjonsresultatene bedres. Om ikke resultatforbedringen har en verdi på minst 3 ganger kostnaden på tilbudet, blir de fakturerte kostnader til rådgivningen refundert. Dette betinger selvsagt at de råd som gis følges opp av produsenten. Mer informasjon om våre tilbud finner du på

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009 Tema: Årsoppgjør SFK FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Tema: Endringer i avlsverdiberegningene FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 TEMA: Hunndyrene i fokus Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12 Lårdal Desse møtte: Styret, varamedlemmar og avlsutvalet var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Celina Lindeborg, Tom Tengesdal og Finn

Detaljer

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 Program for årsmøtet 2011 Lørdag 12.11.11 Kl. 11.00 Fremmøte og innsjekking

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer

Protokoll styremøte. 15.mars 2016

Protokoll styremøte. 15.mars 2016 Protokoll styremøte 15.mars 2016 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola (kom noe senere), Inger Johanne Bligaard (fra

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

ÅRSTING. Norsk Hesteeierforbund Lørdag 18. april Kl 09.00 Sted: Hestesportens Hus Peisestua, Bjerke

ÅRSTING. Norsk Hesteeierforbund Lørdag 18. april Kl 09.00 Sted: Hestesportens Hus Peisestua, Bjerke Sted er endret ÅRSTING Norsk Hesteeierforbund Lørdag 18. april Kl 09.00 Sted: Hestesportens Hus Peisestua, Bjerke Middag fredag kveld 17. april kl 1900 og overnatting på Thon Hotel Linne Statsråds Mathiesens

Detaljer

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Trøndelag 2014

Årsmøteinnkalling BMW CCN Trøndelag 2014 Årsmøteinnkalling BMW CCN Trøndelag 2014 Lørdag 01. Februar klokken 15.00 Sted: Clarion Hotel & Congress Trondheim Middag på hotellet 19.00 Innkommende saker må være styret i hende senest en uke før møtets

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen, John Skogmo, Torill Helgerud

Detaljer

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 Program for årsmøtet 2011 Lørdag 12.11.11 Kl. 11.00 Fremmøte og innsjekking

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Oppland Sau og Geit Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Sau på sommerbeite 2013. Foto: Rasmus Kjorstad Ledermøter 2014 Dokka 15/1 2014 og Kvam 16/1 2014 Årsmøte og seminar Beitostølen

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Organisasjonsnummer 970 142 223

Organisasjonsnummer 970 142 223 ÅRSmelding 2008 Organisasjonsnummer 970 142 223 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2009 SIDE SAKSLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2008... 4 2. REGNSKAP 2008... 12 3. RAPPORT FRA KONTROLLUTVALGET I

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis

P-Bevis. Produksjonsbevis Individ 18280232/0379-70076 Opprinnelsesmerke: 18280232/0379 (2009) Fødseldato: 17/01/09 Tvilling: Nei Bruksmerke: 0171 Kjønn: Okse Hornstatus: Hornet Stamboknr: 70076 Kategori: Avlsdyr Nasjonalitet: Norge

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

6. ØKTE OVERFØRINGER FRA TYR TIL RASE- OG FYLKES- LAGENE

6. ØKTE OVERFØRINGER FRA TYR TIL RASE- OG FYLKES- LAGENE INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2010 SAKLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2009 2. REGNSKAP 2009, REVISJONSBERETNING 3. ORGANISASJON 4. AKTUELLE SAKER, STATISTIKKER M.M. 5. VEDTEKTSENDRING 6. ØKTE OVERFØRINGER

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall Julehilsen 2015 Så er det jul igjen og et nytt år banker på døren. Som vanlig går tankene nå tilbake på året som er gått, og TAKKNEMLIGHET står med STORE bokstaver over kapitlet 2015. Julehilsen 2015 Så

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer