Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais Tema: Årsoppgjør SFK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK"

Transkript

1 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais Tema: Årsoppgjør SFK

2 FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer godt vommiljø og stabil mage Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola / Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Annonsesalg Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist CharolaisNytt 3/2009: 15. september 2009 Styret Leder Erling Gresseth / Veistad, 7520 Hegra Nestleder Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Styremedlem Tore Kydland / 4389 Vikeså Avlsutvalg Runar Bakke / Elvehøy, 3330 Skotselv Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Forsidebilde: Foto: Per Øivin Sola TYR tråkker til med et skikkelig show i Kongsvinger-hallen til høsten. Miniseminar og kvigeauksjon på alle raser med diverse støtteaktiviteter går av stabelen helgen 20. og 21. november. Dette kan bli en skikkelig happening, akkurat som okseauksjonen på Staur har blitt det. Vi tror på konseptet og som Øyvind Utgården skriver i sin artikkel i dette bladet; «der det er dyr, der er det folk!» I Norsk Charolais har det vært en del diskusjon om vi skulle være med på dette eller om vi skal kjøre videre med vårt eget. Vi har funnet en god resept på gjennomføring, nesten uten risiko. Dette har med at arrangementet har vært oversiktlig og lite ressurskrevende for foreningen. Vi har likevel kommet til at vi som en del av TYR, bør være med å dra lasset. Vi har blitt bedt om å være med å bidra med den erfaring vi har. Jeg tror det kan være viktig, samtidig blir det spennende å se hvor de andre raselagene legger seg blant annet i forhold til antall kviger. En auksjon blir sjelden vellykket dersom det er større tilbud enn etterspørsel. Det er avgjørende at en ikke går for høyt på banen det første året. Det som er en meget god tanke med «den nye kvigeauksjonen» er at det går over to dager. Dette var ikke noen mulighet i de lokalene vi har benyttet til nå. Dette gjør at det blir nok tid til å se på dyr, prate med kolleger og det er en morsom vri å kåre rasevis dagen før auksjonen. Dette vil skape mye diskusjon, engasjement og ikke minst større fokus på å sende de beste dyrene på auksjon. Det jeg tror blir den største utfordringen for TYR vil være å få lokalene til å fungere. Kvigene på et slikt arrangement er ikke nødvendigvis leietamme og det finnes ikke fast innredning der. Underlaget må også tilpasses for helgen, noe som vil kreve mye av arrangøren. Vi ønsker TYR lykke til med arrangementet og vil bidra så godt vi kan! Til slutt vil jeg minne om at det i år er det tid for sommertreff igjen. Opplegget ser meget lovende ut og jeg vil benytte anledningen til å takke Odd Grundt for at han stiller gården og setra til disposisjon. Vi håper mange har anledning til å ta en tur til Imsroa i sommer. Det skal bli fint med en helg i fjellet med kusnakk og konkurranser for hele familien! Jeg kan si så mye som at jeg stiller med eget volleyballag fra Hegra! God sommer! Erling Gresseth Erling Gresseth Leder i NCH Leder Kvigeauksjonen i ny drakt! Charolais-medlem i «Jakten på kjærligheten» Kjøttfebonde og Charolais-medlem Clas Ståle Kvisler er med i årets utgave av «Jakten på kjærligheten». De som så på TV2 søndag 10. mai fikk med seg den sindige karen i Norsk Charolais sitt profileringstøy på fôrbrettet hjemme i Skiptvet. Nå gjelder det at Clas får flest mulig frierbrev, slik at han blir med i programmene utover høsten. Charolaisredaksjonen ønsker lykke til; vi heier på deg, Clas! 2 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

3 Den svenske oksen Alaska ble årets Charolaisnavn på Staur. Her ser vi sønnen og testvinneren hos Charolais; Dacapo av Lenna. Dette er den ellevte testomgangen det gjennomføres fenotypetest av Charolais på Staur. Ved å se på gjennomsnittstall for Charolais de ulike testomgangene ser vi at årets tall ikke er til å skjemmes av. Bare to tidligere testomganger har høyere gjennomsnittlig tilvekst for Charolais enn årets, nemlig fjorårets testomgang og den aller første testomgangen på Staur. Det må bemerkes at resultatene fra de ulike testomgangene ikke kan sammenlignes da blant annet grovfôrkvaliteten varierer fra år til år, kraftfôrnivået varierer mellom år og at i et kaldfjøs vil klimaet de ulike vintrene gjøre at det er forskjellige forutsetninger fra årgang til årgang. Litt historikk Som nevnt kan man altså ikke sammenligne testomgangene direkte med hverandre. Det er likevel gledelig å se at årets prestasjoner er av de bedre for Charolais på Staur. Tabell: Gjennomsnittlig tilvekst for Charolais i testomgangene på Staur. Fargebokssystemet fungerer FOTO: V. URSET Den første testomgangen var kraftfôrnivået høyt. Dette vistes også på grovfôropptaket. I den første testomgangen var grovfôropptaket på bare 2,2 FEm/dag, mens det i år var oppe på 4,8 FEm per dag. De siste syv årene har vi registreringer som gjør at vi kan beregne kraftfôrprosenten hos de ulike dyrene. Det er interessant å se at årets testomgang er den årgangen med lavest kraftfôrprosent av de testomgangene med registreringer og at det samtidig er testomgangen med nest høyest gjennomsnittlig tilvekst blant Charolaisoksene. Testomgangen denne vinteren ga oss fire nye seminokser som forhåpentligvis vil løfte norsk Charolais opp til å bli enda bedre i neste generasjon enn dagens Charolais. Hos Charolais har vi de siste årene brukt fargesystem for å prioritere oksekalver inn til Staur. Blant de fire seminoksene har tre okser far i grønn boks, mens den fjerde har far i gul boks. Vegard Urset, Avlssjef, TYR Fargebokssystemet Siden det bare er 20 testplasser til rådighet for Charolais og bare fire av disse oksene skal tas ut til semin, er det viktig å utnytte testplassene så godt som mulig. For å vite om det er miljøet, genene eller rett og slett tilfeldigheter som er årsaken til et dyrs prestasjoner, ønsker vi å teste ut flere søsken av de fedrene vi ønsker å ha med oss genene videre av. I fenotypetesten på Staur registrer vi en del egenskaper som er viktige for å få lønnsomme dyr. Dyrene blir rangert etter disse egenskapene. Det er imidlertid flere egenskaper som er viktig for å få et best 2002 / / / / / / / ,0 57,0 51,0 56,6 51,1 59,5 50,0 Tabell: Prosent av totalt opptatt FEm som kommer fra kraftfôr (kraftfôrprosenten). Gjennomsnittstall for Charolais de syv siste testomgangene. mulig dyr, men ikke alle egenskaper kan registreres på Staur. For eksempel er det ikke mulig å registrere på Staur om en okse gir mye kalvingsvansker eller om han gir døtre med bra mjølkeproduksjon. Disse egenskapene må det stilles krav om før oksene kommer inn til Staur ved å se på hvordan foreldrene og øvrige slektninger har prestert eller etter at oksen er ferdig på Staur ved å se på hvordan avkommene presterer. For å ta hensyn til dette har Norsk Charolais etablert fargebokssystemet der en plasserer aktuelle fedre i såkalt grønn, gul og rød boks. Det kan med andre ord være okser som kunne ha 1998 / / / / / / / / / / / levert bedre resultater på Staur enn de som har blitt tatt inn, men disse hadde kanskje ikke vært gode nok på andre egenskaper som er viktige for et best mulig Charolaisdyr. Oksene som havner i grønn boks skal ha levert tilfredsstillende tall på kalvingsvansker som far til kalven. Okser som havner i gul boks stilles det strengere krav til for å være aktuell for Staur. Dette kan være fordi det ved inseminasjonstidspunktet er for lite informasjon om oksen eller at han har enkelte svakheter. «Grønn boks»-kalver presterer bra Tolv av de 20 oksene i årets test er søn ner etter okser som ble plassert i «grønn boks» insemineringssesongen 2007, mens seks var etter sønner i gul boks og to kom fra «rød boks». Ved å se på gjennomsnittstall for ok sene med fedre i «grønn boks» og oksene med fedre i «gul boks», ser vi at de i «grønn boks» har sønner med høyere rangtall, høyere tilvekst, høyere arealmål av ryggmuskel, bedre helhetskarakter i lineærkåringen, har bedre fôrutnytting og høyere grovfôropptakskapasitet. Alaska presterer bra Årets «far» på Staur når vi snakker om Charolais er helt klart den svenske oksen Alaska. Gjennomsnittlig Rangtall for de fire sønnene til Alaska ble på hele 108. Det er særlig tilvekst, fôrutnytting og eksteriør disse sønnene scorer høyt på. Når det gjelder Antall okser tilvekst så har disse sønnene en gjennomsnittlig tilvekst på 1966 gram per dag, noe som er over 180 gram per dag mer enn snittet for testomgangen. Ellers har sønnene utmerket seg med svært trygge bein. De ser imidlertid ut til å være store okser og de kan gi litt høye fødselsvekter på avkommene. Derfor ble bare en sønn tatt ut til semin for å ikke ta ut for mange seminokser med risiko for høye fødselsvekter på avkommene. Rangtall Tilvekst Grovfôropptak (FEm/dag) Fôrforbruk per kg tilvekst Arealmål av ryggmuskel (cm 2 ) Helhetskarakter lineærkåring Grønn ,9 3, Gul ,4 3, Tabell: Gjennomsnittstall for sønner etter okser plassert i grønn og gul boks. Rangtall Tilvekst GFO FUP Nasjonalitet Vi kan grovt sett dele fedrene til årets testokser i tre grupper når det gjelder nasjonalitet på far. Den svenske oksen Alaska og gårdsoksen Atari av Oppegård har canadiske aner. Sønner etter Alaska og Atari har derfor blitt slått sammen med de canadiske oksene. Arealmål av ryggmuskel Helhetskarakter, kåring Norsk ,7 3, Svensk-canadisk ,1 3, Fransk ,4 3, Tabell: gjennomsnittstall for testokser etter nasjonalitet på fedre. Det er gledelig å se at i snitt oppnår sønner etter de norske seminoksene det høyeste Rangtallet. Det har blitt snakket mye om fransk og canadisk type av Charolais og om kollet og hornet type. Vi har som målsetning at den norske Charolaisen skal få med seg det beste fra de ulike typene. Som tabellen viser er ikke sønnene etter de norske oksene best på verken tilvekst, grovfôropptak eller arealmål av ryggmuskel, men de er en god nummer to. Som ventet er de svensk-canadiske sønnene best på tilvekst og grovfôropptak. Det har vi sett tidligere testomganger også. Dyr som ofte blir karakterisert som canadisk type henger nok litt etter på kjøttsettingen. Det ser vi igjen i test på arealmål av ryggmuskel. Her er det de franske oksene som scorer høyest. Hvis vi klarer å ta med oss det beste fra begge typene og lage en norsk type som får med seg «alt», ja da har vi gjort jobben vår riktig! Dagbjørn av Berg er sønn etter den norske seminoksen Tayler av Oppegård som var plassert i grønn boks. Her hjemme på beite hos oppdretter Hallvard O. Berg. FOTO: HALLVARD O. BERG 4 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

4 Bunnsolid okseauksjon for Charolais 3 på auksjonen Vegard Urset og resten av arrangørene skal ha ros for et plettfritt arrangement. Morten Halle fi kk tilslaget på Dacapo av Lenna Matheas Amb måtte bla opp for Dennis av Oppegård Pål Kirkeby gjorde dagens kupp med kjøpet av Dagbjørn av Berg Årets Staur-auksjon gikk rolig overraskelser for Charolais sitt vedkommende. Dette til tross; gjennomsnittsprisen på de 14 oksene som gikk under hammeren lå like etter fjorårets toppnotering. Av Ole Bjørner Flittie og Per Øivin Sola, NCH Før auksjonsstart fikk Anne og Harald Graarud sin velfortjente oppmerksomhet av TYR for beste Charolais-okse med Dacapo av Lenna. Deretter braket det løs med Charolais som første rase. Årgangen har vært svært jevn i vinter, det var derfor ikke noe som tydet på at enkeltokser skulle stikke seg spesielt ut prismessig. Slik gikk det heller ikke. Seminoksene ble som vanlig bydd frem først, her var det faktisk andre rangerte Dennis av Oppegård som gikk for høyeste pris. Disse oksene er som kjent ikke tilgjenge lige for kjøper før etter semin - tjeneste, vanligvis senhøstes. Når det gjelder salgsoksene ble disse bydd frem etter synkende rangtall fra test, man ville derfor forvente synkende priser utover i auksjonen. Dette er ikke alltid tilfelle, tabellen over viser hvilke okser som var «hetest» i markedet. Prisforskjellene skyldes både avstamnings- og eksteriørmessige forhold, hornstatus ser også ut til å ha en viss innvirkning på prisene. Okseauksjonen på Staur har definitivt etablert seg som festdagen i ammekumiljøet. Stadig flere tar turen til Stange for å få med seg dette som vi må kunne kalle vårens vakreste eventyr. Det er svært gledelig at ikke bare Charolais, men alle raser opplever stabile og gode priser på det som skal være Djuk av Bakke Morten Storeng, 2500 Tynset Runar Bakke Dacapo av Bø Terje Heggeli, 9514 Alta Martin Bøe Doffen av Lenna Terje Arnstad, 7525 Flornes Harald Graarud Donsjoang av Bakke Einar Toverud, 2280 Gjesåsen Runar Bakke Figur: Oversikt over kjøpere og priser på Staur-auksjonen de beste avlsdyrene innen årgangen. For Charolais sitt vedkommende, viste årets auksjon at vi ikke lenger trenger en «sensa - sjons- okse» for å ligge i toppen i gjennomsnittspris. Med en charolais-okse som besetningsokse får man mest tilbake på bunnlinja, derfor er folk villig til å gå litt høyere. Til slutt må det nevnes at den fine rammen Gjennomsnitt Anne og Harald Graarud fi kk en oppmerksomhet for beste okse innen rase med Dacapo av Lenna. rundt arrangementet også har gjort sitt til at dette blir en super dag. Her har TYR gjort en kjempejobb, med god hjelp av sponsorene på Staur. Halvor Nordli og Kristian Heggelund er en uslåelig kombinasjon, men «edderkoppen» som trekker i trådene og syr det hele sammen er Vegard Urset. De skal alle ha ros! Peder fra Charolais Junior var på plass for å påse at alt gikk skikkelig for seg Morten Halle fra Stjørdal fikk tilslag på høyest rangerte Dacapo av Lenna for kr Morten har en stor charolaisbesetning sammen med broren Trond. De driver også et stort entreprenørfirma sammen. Derfor har de verken tid eller mulighet til å følge opp med inseminering. Morten er imidlertid klar på at det er viktig å ha en skikkelig avlsokse. Derfor hadde han allerede DaCapo i kikkerten før han dro til Staur. Dacapo er en interessant okse for oss rent avstamningsmessig. Vi har lite Alaska og Impair blod i besetningen fra før, forteller Morten. Dessuten ville de ha en okse med mye kjøtt og som var sterk på bein. Morten legger ikke skjul på at han har store forventninger til oksen. Matheas Amb kjøpte andre rangerte Dennis av Oppegård, som ble dyrest av charolaisoksene på årets auksjon. Han fikk tilslaget på kr Matheas sier til Charolais-Nytt at han var bestemt på at han skulle ha oksen, og klemte til med det siste og avgjørende budet, godt over nest siste bud. Matehas har også tidligere kjøpt okse på Staur, nemlig seminoksen Balalaika av Veistad. Han hadde god erfaring med den, og mener det er en stor fordel og sikkerhet, at oksens sædkvalitet er godkjent. Matheas som har 80 kal vinger i året hadde også planer om å kjøpe en charolaisokse til på Staur. Han var lenge med i kampen om Djuk av Bakke, men når det ble over for han også, syntest Matheas det ble i meste laget. Derfor ble han sittende igjen med en limousinokse til kun kr Vår besetning ligger nå på rundt 50 renrasede mordyr. De senere årene har vi benyttet ca. 40 % semin, resten bedekkes med norske seminokser. Dette har gitt en fin fremgang i besetningen. Lette kalvinger, godt lynne, sterke og sunne dyr har hele veien ligget i bunnen i avlsarbeidet på Stang Gård. Besøkende er alltid velkomne etter avtale. Kontakt oss ta en tur på gårdsbesøk og opplev dyrene på nært hold! Stang Gård v/dagfin og Yvonne Henriksen Romsveien Åsgårdstrand Tlf Faks: Mobil: e-post: Pål Kirkeby fra Brumunddal handlet seg også seminokse på Staur, og gjorde det noen vil kalle dagens kupp. For kr sikret han seg Dagbjørn av Berg. Dagbjørn var en av de aktuelle på blokka til Pål, og siden de to første oksene gikk i en betydlig høyere prisklasse, var Pål fornøyd med at en fikk en seminokse til kr. Han handlet i fjor oksen Colombus av Lauvstad på Staur. Denne blir brukt frem til Dagbjørn er ferdig med sædtapping ved nyttår. Pål mener det sunt for miljøet at det er en viss prisvariasjon på oksene, slik at flere ser det som mulig å få en testa okse, til en ålreit pris. 6 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

5 Storfekjøttkontrollens årsoppgjør 2008: Flere mordyr og bedre slakte tilvekst men fremdeles for mye kalvedødelighet og kalvingsvansker ANTALL MORDYR Det mest gledelig ved årsoppgjøret for Charolais er den positive utviklingen i økningen i antall mordyr. Slaktetilvekst har også vist en jevn stigning de siste årene for rasen og Charolais er nå den rasen med høyest slaktetilvekst. Statistikken viser imidlertid at resultatene varierer mye mellom de beste og de dårligste. Av Cecilie Ausland og Grethe Ringdal, Animalia og Per Øivin Sola, NCH Det mest negative for Charolais ved dette årsoppgjøret er at det dessverre veies altfor få dyr, både ved avvenning og ved ett års alder. Det er rart at ikke flere finner det nyttig å veie dyrene underveis. Norsk Charolais må fortsette å jobbe med å få ned tallene for kalvedødelighet og kalvingsvansker. Resultatene for disse egenskapene er fremdeles for høye i forhold til de mål raselaget har satt seg. Storfekjøttkontrollen er et viktig hjelpemiddel for å se hvordan utviklingen har vært for de ulike egenskapene. Norsk Charolais har en avlsplan hvor man har satt seg klare mål fram mot I denne artikkelen ser vi på en del nøkkeltall fra Storfekjøttkontrollens årsmelding for 2008 i forhold til avlsplanen. Antall mordyr har økt Charolais har igjen hatt en relativt bra økning i antall mordyr. Økningen var på 10 % Hereford Charolais Aberdeen Angus Limousin Simmental Krysning Andre raser Figur 1. Utviklingen av antall mordyr av de ulike rasene. sammenlignet med året før. Antall mordyr av Charolais ved årsskiftet var mordyr, det vil si 11,2 % av mordyrene i kontrollen. Imidlertid var det i 2008 registrert kalving på bare 84 % av disse mordyrene. Denne lave andelen kan delvis skyldes at det er etterslep i registreringene, dvs. at medlemmene registrerer inn kalvingene en tid etter at selve kalvingen har skjedd. Dette er negativt både fordi man ikke får riktige tall ved årsoppgjøret og at den offentlige fristen for innrapportering (7 dager etter merking) ikke overholdes. Hvis den lave andelen kalvingsregistreringer skyldes at resten av kyrne ikke har kalvet i 2008, er dette selvsagt et dårlig tall for rasens fruktbarhet. Stadig kortere framfôringstid I avlsplanen står det at foreningen ønsker å få framfôringstiden ned, uten at slaktevektene går ned. Alder ved slakt har gått jevnt nedover for Charolais de siste årene. I 2008 lå den på det samme som i 2007 på 17,2 mnd Slaktevekt, kg Slaktevekt for Ung okse av Charolais. I 2008 var gjennomsnittlig slaktevekt for Charolais på 345 kg for Ung okse. Det gledelige er at slaktetilveksten per dag blir stadig høyere og Charolais troner nå øverst på listen over slaktetilvekst med hele 628 g/dag, snittet i kontrollen ligger på 532 g/dag. Gjennomsnittlig slakteklasse ligger stabilt på R+. Hvis man deler slakt av Ung okse i tre grupper etter slaktetilvekst, ser man at det er stor forskjell på gruppen av dyr med høyest slaktetilvekst og de med lavest slaktetilvekst. De med høyest tilvekst har 754 gram slaktetilvekst per dag, mens gruppen med lavest tilvekst har 500 gram per dag. Det gledelige er at det er en økning både hos de beste og de dårligste. Gjennomsnittlig slakte tilvekst for alle slakt av Charolais av Ung okse har økt fra 616 til 628 gram per dag fra 2007 til Slaktealder Mål 2010 Figur 2. Utviklingen av slaktevekt og slaktealder for Charolais fra 2000 til 2008 og målene som er satt i avlsplanen for , , , ,5 16 Slaktealder, mnd % av kalvinger Rase Slaktetilvekst (g/dag) Slaktevekt (kg) Klasse Fettgruppe Alder v/slakt (mnd) Hereford Høyeste 1/ O+ (6,9) 3 (7,7) 15,8 Midtre 1/ O+ (6,2) 3 (7) 18,0 Laveste 1/ O (5,3) 2 (5,9) 19,8 Charolais Høyeste 1/ U (10) 2 (5,9) 15,5 Midtre 1/ R+ (9,2) 2 (5,4) 16,9 Laveste 1/ R (8,2) 2 (4,8) 19,2 Aberdeen Angus Høyeste 1/ R (7,2) 3 (7,4) 15,5 Midtre 1/ O+ (6,6) 2+ (6,9) 17,2 Laveste 1/ O (5,7) 2 (5,7) 20,0 NRF Høyeste 1/ O (5,6) 2+ (6,3) 16,9 Midtre 1/ O (5,2) 2+ (6) 18,5 Laveste 1/ O (4,7) 2 (5,2) 20,4 Tabell 1. Slakt av Ung okse gruppert etter slaktetilvekst. Dyrene er gruppert etter slaktetilvekst. Tabellen viser gjennomsnittlig slaktevekt, klasse, fettgruppe og slaktealder i de ulike gruppene. Noe kalvingsvansker Store kalvingsvansker Hereford Charolais Aberdeen Angus Limousin Simmental Krysninger NRF Figur 3. Kalvingsvansker i prosent av antall kalvinger. For å gjøre de riktige valgene, bør kalvene veies jevnlig. Bildet er tatt hos Runar Bakke, Skotselv. Mye kalvingsvansker For kalvingsegenskaper er arvegraden forholdsvis lav. Det vil si at miljøpåvirkningen er forholdsvis stor. Andel kalvinger med kalvingsvansker hos Charolais er redusert noe fra 2007 til Kalvinger med «Noe vansker» har gått ned med 0,4 %, mens «Store vansker» ligger likt som i fjor. Total andel kalvinger med «Noe» eller «Store» kalvingsvansker ligger på 8,6 % for rasen. Fødselsvektene ligger nå litt under nivået for året før. Charolais er for øvrig den rasen som har høyest andel kalvingsvansker. Raseforeningen har satt seg som mål at andel kalvinger med kalvingsvansker skal være maks 3 % i Kalvedødelighet Utregningsmetoden for andelen dødfødte og kreperte kalver er endret i 2007 i forhold til tidligere år. Andel dødfødte regnes nå i prosent av antall fødte kalver, mens andel kreperte kalver regnes i prosent av antall levende fødte kalver. Man kan derfor ikke sammenligne resultatene fra 2007 og 2008 med tidligere år direkte. Man kan allikevel se at Charolais har hatt en forholdsvis stor negativ utvikling i forhold til dødfødte kalver og kalver krepert før 180 dager. I 2008 var 5,0 % av kalvene dødfødte mens 3,9 % av kalvene kreperte før 180 dager. Disse tallene gjør at Charolais topper statistikken for dødfødte kalver i negativ forstand, og ligger nest høyest på andel kreperte kalver før 180 dager, sammenlignet med de andre rasene i kontrollen. Raseforeningen har satt seg som mål at andel dødfødte skal være maks 3 % i Det er enda et godt stykke igjen til dette målet. Det er også viktig å få ned tallet på kalver som dør før avvenning. Alt for få veiier Veiing av dyr er et av de viktigste tiltak man kan gjøre, både i egen besetning og for fellesskapet. Registrering av vekter har stor betydning for å øke sikkerheten på avlsverdiene. I 2008 ble 74 % av Charolais-kalvene registrert i Storfekjøttkontrollen med fødselsvekt, sammenlignet med 72 % i Bare 28 % av dyrene hadde 200-dagers vekt og 17 % 365-dagers vekt. Selv om Charo- 8 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

6 ANIMALIA: STORFEKJØTTKONTROLLEN Gode resultater bygger på god oversikt! Storfekjøttkontrollen gir deg den kunnskapen du trenger om: fruktbarhetsresultater helsestatus tilvekst slaktekvalitet lais er av de beste rasene når det gjelder andel vektregistreringer, så burde disse andelene vært mye større. Dette er noe Norsk Charolais bør ta tak i og vise medlemmene sine hvilken nytteverdi vektregistreringen har, både i egen besetning og for avlsfremgang for rasen i sin helhet. Fokus på kalvedødelighet og vektregistreringer Norsk Charolais bør fortsette å jobbe for å få ned andel dødfødte og kreperte kalver. En levende kalv er selve grunnlaget for hele produksjonen. Foreningen bør vektlegge dette enda mer i avlsarbeidet, men også sette mer fokus på driftsforhold ute i besetningene; fôring før kalving og stell og miljø for mor og kalv etter kalving. Medlemmer av kontrollen anbefales å bruke kontrollen aktivt og ta en titt på egne tall på årsoppgjøret og andre rap porter i Storfekjøttkontrollen for disse egenskapene. Hvis tallene er høye over flere år, bør det vurderes en gjennomgang av be setningen. Ta kontakt med rådgivningsapparatet for dette. Dødfødte i % av antall fødte Prosent 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Dødfødte Hereford Charolais Aberdeen Angus Limousin Simmental Krysninger NRK Fødselsvekt Kreperte før 180 dager 200-d vekt 365-d vekt Riktig fôring og godt miljø øker muligheten for å få redusert antall dødfødte. Bildet er tatt hos Anne og Harald Graarud i Østfold. Figur 4: Dødfødte kalver i prosent av antall fødte kalver og kreperte kalver før 180 dager i prosent av antall levende fødte kalver. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kreperte før 180 dager i % av antall levendefødte Dette gjør at du kan planlegge for bedre resultater. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy. Tlf: I 1996 ble det startet med charolais på Søndre Kvisler. Min far kjøpte de første dyrene Hermod Brumoen i Gausdal; to kuer og en okse. Besetningen består i dag av 25 renrasede mordyr av charolais. Kalvingsperioden er fra januar til april Vi har 48 ungdyr, 8 krysningskviger og 7 renrasede charolaiskviger. De 15 kvigene skal kalve sensommeren Sommeren 2006 startet jeg med ny bygget som skal stå ferdig sommeren Bygget har kapasitet til 80 mordyr pluss påsett. 0 Hereford Charolais Aberdeen Angus Limousin Simmental Krysninger Målet er å komme opp i 150 til 200 dyr totalt. Figur 5. Andel dyr med vektregistreringer 10 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

7 Minimum testikkelomkrets ved ulik alder for avlsokser Alder (mnd) <15 >15, <18 >18, <21 >21, <24 >24 Testikkel-omkrets (cm) Oksen Jeg er alltid sjokkert og overraset over hvor lite oppmerksomhet som vies oksen. Selvfølgelig fôrer du oksen hver dag og av og til tar du noen skritt tilbake og beundrer ham. Av og til, når det kommer en kalv som blir hengende på hoftene, så forbanner du ham. Kanskje, mens oksen er nyinnkjøpt eller vokser veldig fort, så viser du ham fram til dine venner. Men det er som regel også alt. Av Adam Martin, NVH Som ivrige Charolaisavlere er dere selvfølgelig veldig klar over at oksen representerer 50 % av genmaterialet i flokken. Med mindre du har blitt overbevist om fordelene med inseminering og embryooverføring. Men hvor mye tid bruker du på oksen når det gjelder å forsikre seg om at den er i stand til å gjøre jobben sin? Når det kommer til stykket har vi oksen på gården hele året for at han skal kunne jobbe i omtrent 2,5 mnd. Hvis han ikke oppfyller forventningene går det ut over driftsresultatet. Veterinærer er ofte enda større syndere i å være uoppmerksomme på oksens helse og velvære. Vi ønsker rett og slett ikke å involvere oss i dette. Han er altfor stor og farlig å gjøre noe med, så vi nøyer oss med å beundre ham på avstand. Kanskje mumler vi litt om fôring og skynder oss tilbake til bilen før du rekker å stille for mange spørsmål, i det minste før du rekker å be oss undersøke ham! Imidlertid, sannheten er at vi alle skulle vie ham adskillig oppmerksomhet før paringssesongen. Hvis han ikke kan jobbe blir det ingen kalver. En normal og frisk voksen (eldre enn 3 år) okse bør klare å bedekke 45 av 50 friske kuer som er i brunstsyklus innenfor en 9-ukers bedekningsperiode, hvorav 30 bør bli drektige i løpet av de første 3 ukene. Imidlertid er det foretatt undersøkelser av bedekningsevnen til avlsokser over hele verden som entydig viser at bare 2 av tre okser er i stand til å oppfylle dette kravet. Den siste tredjedelen av oksene har nedsatt bedekningsevne. Det er viktig å være klar over at slike okser også kan befrukte kyr, men kapasiteten vil altså være dårligere. Dessverre er det er antallet kyr som be dek - kes og i hvilket tempo som i hovedsak avgjør driftsresultatet. En full undersøkelse av oksen inkluderer uttak og undersøkelse av en sædprøve under mikroskop. Dessverre er det vanskelig for den alminnelige veterinær å gjøre dette på et vanlig gårdsbruk. Imidlertid kan flere prob - lemer avdekkes av eieren eller en veteri nær dersom dyret undersøkes grundig. Faktorene som påvirker oksens fruktbarhet kan grovt sett deles inn i 5 grupper: Fysikk og bevegelighet Kan oksen ta seg bort til kua og bedekke henne? Mange okser har ulike grader av lammelser som gjør dem uvillige til å oppsøke kyrne og enda vanskeligere for dem å stå på bakbena under en bedekning. Vi må forsikre oss om at kløvene ikke er forvokst og at bakbena har riktig vinkel. Kløvskjæring kan være nødvendig. Når vi først studerer bena kan vi like godt vurdere hele oksen med det samme. Er oksen normalt skapt? Hvis den ikke er det bør den nok uansett ikke brukes i bedekning. Se også om oksen beveger seg fritt og ledig. Oksen helsestatus bør også vurderes. Spermiene bruker 60 dager på utviklingen. Dersom oksen har vært syk i løpet av de to siste måneden, feber er spesielt uheldig, er det mulig at det kan ha gått ut over sædkvaliteten. Dersom det bare er snakk om forbigående småting vil det sjelden være noe problem. Men hvis oksen har vært syke en uke, er det sannsynlig at sædkvaliteten vil være redusert de neste to månedene! Funksjonaliteten til kjønnsorganene For testiklene gjelder regelen: Jo større, jo bedre. Okser med stor omkrets på pungen produserer mer sæd av bedre kvalitet. Dette er også sterkt arvbart, okser med gode testik ler avler sønner med gode testikler og bedre sædproduksjon. Men det er flere fordeler med store testikler. Det er en positiv sammenheng mellom pungens omkrets og fruktbarhet i hunndyr og en negativ sammenheng med alder ved kjønnsmodning. Sagt med andre ord: Døtre av okser med stor omkrets på pungen når kjønnsmodning tidligere og har bedre sjanse for å bli drektige. Okser bør ikke brukes i avlen dersom pungens omkrets er under et minstemål målt der omkretsen er størst. Anbefalte minimumsverdier framgår av tabellen nedenfor. Av og til kan en okse se normal ut og den bedekker normalt, men den klarer ikke å få ut penis eller finne vagina. Det er derfor å anbefale at man forsøker å observere at penis virkelig trenger inn i vagina i allefall én gang ved paringssesongens begynnelse. Sædkvalitet Denne er det vanskelig å bestemme på gården fordi det fordrer spesialutstyr og spesialkunnskap. Men noen enkle triks kan være til hjelp. Når man måler pungens omkrets bør man og så kjenne på testiklene og forsikre seg om at de er like store, ikke har klumper og at de kjennes faste (for eksempel som modne plommer). Dersom det er skader i skinnet på pungen, for eksempel solbrenthet eller fortykninger, kan dette redusere sædledernes kapasitet. Fôrplan Fete okser er late. De ser imponerende ut, men de er late. De er også mer utsatt for lammelser og de kan lettere skade unge kviger under paring. Oksen bør ligge på 2,5 holdpoeng i paringsperioden. Men hvis oksen din er for fet og det er like før paringen begynner, er det allikevel ikke riktig å sette ham på en slankekur. Sulte fôring vil påvirke sædkvaliteten negativt (både nå og de neste to månedene). Hvis vekttapet derimot skjer gradvis, vil ikke sædkvaliteten bli skadelidende. Å gi mineraltilskudd er også fornuftig, noen mineraler er helt nødvendige for produksjon av friske spermier. Libido Den egenskapen hos oksen som er vanskeligst å vurdere er libido. Libido påvikres av flere faktorer, tilstedeværelsen av andre okser, oksens tidligere erfaringer ( har han falt av kua og slått ryggen?), ernæring, kjedsomhet og sykdom. Dersom du tror at han kan problemer bør du først veie oksen og dernest forsikre deg om at han har full førlighet. Dersom du ikke blir noe klokere av dette, er det mulig å teste libido. Til dette trengs sannsynligvis konsultasjon av en veterinær. Husk at ting forandrer seg, så fordi om oksen gjorde jobben i fjor betyr ikke det nødvendigvis at den vil gjøre jobben i år! Selv om de enkle undersøkelsene jeg har beskrevet her ikke vil avsløre nedsatt bedekningsevne i alle filfeller, så vil det gjøre deg i stand til å avsløre flertallet av dem. De samme undersøkelsene ( spesielt måling av pungens omkrets og en undersøkelse av testiklene), bør også gjøres før man kjøper en okse. Hvis du ikke stoler nok på din egen dømmekraft, vil jeg på det sterkeste anbefale at du får en veterninær til å gjøre jobben for deg. Det være seg før paringsesongen eller før du betaler for oksen. Adam Martin utdannet seg til veterinær ved Uni ver - sity of Liverpool og var ferdig uteksami nert i Han gikk umid delbart ut i praksis med store dyr i Wales. Etter fem år i praksis begynte Adam å arbeide ved Norges veterinærhøgskole hvor han underviser og forsker på reproduksjon og helse på drøvtyggere. I tillegg til veterinærtittelen har Adam utdannet seg videre innen storfehelse, produksjon og reproduksjon. Han har blant annet Diplom i Storfe reproduksjon og Mastergrad i Storfehelse og produksjon. Bakke Charolais Baltasar av Bakke 95 % semin har resultert i fem seminokser, og tre av disse har blitt eliteokser. Kjøttfulle dyr med både hornede og kollede linjer. Aktiv avlsbesetning i seks år. Bakke Charolais v/runar og Nina Bakke Elverhøy Gård 3330 Skotselv Tlf Mobil Mobil Charolais-Nytt Charolais-Nytt

8 AVLSUTVALGET INFORMERER: Testen Påmelding og besiktigelse TYR vil nå etter fristens utløp sortere oksene og hente ut all tilgjengelig informasjon om disse. Vi minner om at dersom du har aktuelle kandidater etter ny utenlandsk genetikk (embryoavkom eller avkom etter egen sædimport), må du selv bidra med å skaffe informasjon om foreldrenes prestasjoner i hjemlandet. Avlsutvalget får listene utsendt med tidsfrister fra TYR for når de ulike oksene skal være besiktiget i forhold til fødselsdato. Avlsutvalget starter straks med å gjøre en grovsortering i forhold til fargebokssystemet vårt og legger en plan for besiktigelse. Vi forsøker å ta kontakt med alle som har meldt på okser, men av hensyn til ressursbruk vil det være besetninger som melder på okser etter fedre som er annonsert i fargebokssystemet som i første rekke vil få besøk. Besiktigelse vil skje fra juni og utover sommeren avhengig av alder på oksene. De mest aktuelle oksefedrene De norske eliteoksenes avkom har gjort det utrolig bra på test og de fleste har selv sønner i semin. Dette gjør at vi bare har én norsk eliteokse i grønn gruppe for kommende sesong og det er Uno av Hamremoen. Det stilles store forventninger til oksen som antagelig er tidenes mest profilerte okse i media. Når det gjelder de norske ungoksene (gul gruppe) har vi i år 4 sterke kandidater i Bon pair av Halmrast, Balalaika av Veistad, NORSK Uno av Hamremoen Grønn boks (førsteprioritet) IMPORT Ross Saumur Blendon av Dillerud og Baltasar av Bakke. Oksene har avlsverdier som skulle tilsi at de greit går igjennom på kravet for kalvingsvansker som for fedre er 110. Men den endelige avgjørelsen på disse oksene faller i juni når vi får tallene fra avkomsgranskingen. Dette vil avgjøre hvilke okser fra B-årgangen det er aktuelt å ta inn sønner etter. Vi håper på stor påmelding etter disse oksene. I tillegg har vi eliteoksen og kvigebedekkeren Ullvang av Bakke i gul gruppe. Tayler av Oppegård var opprinnelig også i gul gruppe, den har i mellomtiden fått en sønn i semin i Dagbjørn av Berg og er derfor mindre aktuell som far for kommende testomgang. Tabell: De mest aktuelle oksefedrene for testen presentert i fargebokser. Allerede 7. mai 2009 gikk fristen for påmelding til testomgangen ut. Avlsutvalget vil kort repetere litt om gangen i uttaket og minne om hvilke okser vi spesielt ønsker sønner etter. Ullvang av Bakke NORSK Ullvang av Bakke Bonpair av Halmrast Balalaika av Veistad Blendon av Dillerud Baltasar av Bakke Gul boks (andreprioritet) IMPORT Best Av utenlandske okser i grønn boks har vi for kommende sesong den svenske oksen Ross og franske Saumur. Ross er en kvigebedekker og en eksteriørmessig sterk okse. Ross gikk greit igjennom april-kjøringen med en avlsverdi fødsel på 97. Franske Saumur fikk ikke norske avlsverdier beregnet i kjøringen, den vil derfor bli undersøkt nærmere av avlsutvalget. I gul gruppe hadde vi opprinnelig tre importokser. Canadiske Hercules og franske Suedois går dessverre ut med henholdsvis 114 og 117 i avlsverdi for fødselsvekt. Da står vi kun igjen med svenske Best. Mye tyder på at han gjør det bra på kalving, men det foreligger ikke avlsverdier på han fra NORSK Norske høyindeksokser Rød boks (tredjeprioritet) IMPORT Privat import av sæd/embyro Uno av Hamremoen april-kjøringen, så her må Avlsutvalget gjøre videre undersøkelser før han kvalifiserer. Avlsutvalget har et mål om å sette av 20 25% av testplassene til «nye» blodlinjer. Det er her norske høyindeksokser, avkom etter egen sæd-/embryoimport og så videre kommer inn. Det er også interessant å se på avkom etter tidligere testokser som har gjort Justeringer i krav og gjeldende krav i forbindelse med test 1. Maksgrense på 107 i avlsverdi for fødselsvekt: Maksgrensen for påmeldte kalver justeres ned fra 110 til 107 i avlsverdi for fødselsvekt. Tiltaket iverksettes for å få ned seminoksenes statistikk for kalvingsvansker i avkomsgransking. Foreldre til påmeldte kalver kan fortsatt ha Meld på alle aktuelle kandidater: Avlsutvalget vil minne om at det stilles strengere krav til at kalver som skal inn på test må være påmeldt innen gjeldene frister. Det er bedre å melde på for mange kalver og heller gi tilbakemelding på hvilke som er aktuelle når besiktigelse nærmer seg. Vegard Urset, Avlssjef det bra ute i besetningene og som er forholdsvis ubeslektet med seminoksene som er nevnt over. Tarzan, Sattahoochee og Rapsody er også nevnt i rød gruppe for kommende testomgang. Disse har alle hatt sønner i semin tidligere og vil derfor ha lavere prioritet. 3. A og B-krav for 200 dagers vekt: 320 kilos grensen ble innført for noen år siden for å få en jevnere gruppe på test. Vi minner om at det fortsatt finnes en B-grense på 300 kg. I de tilfeller hvor besetningsmidlet er lavt kan denne benyttes, det samme gjelder dersom mordyrene er unge og interessante. 4. Justering i vektlegging ved beregning av R-tall: Tilvekst blir vektlagt forholdsvis mye i beregning av Rangtallet på Staur. Både tilvekstresultatet og FUP-tallet (fôrutnyttingstallet) bidrar sterkt i summeringen. Avlsutvalget vil se på vektleggingen i revideringen av avlsplanen. Blåtunge og testen på Staur At det har blitt påvist blåtunge på Sørlandet har ført til at det har blitt opprettet en sperresone og en risikosone. Opprettelsen av disse sonene har ført til restriksjoner på forflytning av dyr ut av sonene. Dette vil få konsekvenser for neste testomgang på Staur. I skrivende stund vet vi ikke eksakt hvilke konsekvenser dette vil få, bare at dette vil påvirke kommende høsts inntak til Staur. Følg med på for oppdatert informasjon ut over sommeren. Full versjon Regnskap: kr 3000,- Overgang fra Duett: kr 990,- Årlig brukeravgift: kr 1000,- Prisene er eks. mva. 14 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

9 STORSATSING FRA TYR: Kvigeauksjon og kjøttfetreff på Kongsvinger! Av Øyvind Utgården, leder i auksjonskomitéen Kvigeauksjon på Kongsvinger november 2009 Fredag 20. november og lørdag 21. november 2009 arrangeres auksjon på åringskviger av TYR i samarbeid med alle raselagene. Arrangementet går av stabelen i Kongsvingerhallen på Kongsvinger, østover på riksvei 2 mot Sverige. Det er kort vei fra Gardermoen og Lillestrøm. Gode forbindelser med TimeEkspressen og tog fra Oslo. Arrangøren TYR regner med at mellom kviger skal under hammeren denne dagen. Halvor Nordli stiller som auksjonarius og Kristian Heggelund innleder om kvigene. Nortura stiller med grillmat og raselagene med egne kremmerboder/stand! Det blir utstilling for bedrifter som har nær tilknytning til produksjonen, det kan nevnes BB Agro. Auksjonen er åpen for alle kjøttfeinteresserte og vi håper dette kan være et tilbud til hele familien! Etter modell fra NCH TYR har fulgt NCHs kvigeauksjon med interesse de siste par årene. Det er ingen tvil om at der det er dyr, der er det folk! TYR har derfor vært i dialog med NCH om kvigeauksjonen for å forsikre seg om at dette ikke skal være en konkurrerende arrangement. Snarere tvert imot mener jeg det er viktig for TYR å ha med NCH på laget for å trekke på de erfaringene som er gjort på Rudshøgda tidligere. TYR har derfor fått med Runar Bakke og Per Øivin Sola fra NCH i arrangementskomiteen nettopp av denne grunn. I tillegg sitter undertegnede og leder i TYR, Erlend Røhnebæk, i komitéen. Selve auksjonen og det praktiske rundt denne vil bli svært lik det man er vandt til i NCH. Utvidet arrangement Målet til TYR er at denne helgen skal by på noe for alle. Dyrene vil stå i hallen begge dager, med hovedattraksjonen, auksjonen, som siste aktivitet på lørdag. På fredagen vil det blant annet bli miniseminar og kåring av de beste kvigene innen rase. I tillegg vil det bli fest og underholdning fredag kveld. Det er gode muligheter for overnatting i Kongsvinger, så vi håper på topp oppmøte! Mer informasjon om arrangementet, program og påmeldingsskjema blir å finne i TYR Magasinet utover sommeren og i høstnummeret av Charolais-Nytt! Uno av Hamremoen er slaktet! For de som leser aviser er vel ikke dette noe nyhet kanskje, for maken til oppmerksomhet har vel ingen enkeltokse fått før. Det var den store «snakkisen» en periode i vinter, til og med VG kjørte en sak på Uno. Det som tydeligvis gjorde mest inntrykk var slaktevekten på 815 kg. Dette ble først annonsert som ny norsk rekord, senere har det vel dukket opp flere okser som har vært oppe på denne vekten. For oss i NCH er det vel andre ting vi husker best med Uno. Han var sønn av daværende rekordholder i tilvekst, Nikodemus av Stang, og var tett på å slå sin far. Uno sto først som en hornet okse, men så viste det seg at den ga kollede avkom. Etter en nærmere analyse fant man en feil i stamtavlen hans, det var nemlig ikke Leon av Grini, men den kollede Leon av Finsrud som var hans morfar. Der kom det kollede genet fra. Senere har Uno gjennom solide resultater både i reinavl og i bruksdyrkrysning blitt eliteokse. Han er nå høyaktuell som far til neste pulje med Staur-okser, da han står i grønn gruppe før kommende testomgang. Uno er ikke blant oss lenger, men han er i aller høyeste grad med oss videre i avlsarbeidet. Uno av Hamremoen på beite hos sin nære venn og eier gjennom mange år, Petter Simonsen. Myrberg CHAROLAIS Nye medlemmer i NCH Vi ønsker følgende nye medlemmer velkommen i NCH: Hans Amund Braastad, Fåvang Jonas Stangjordet Bøverbru Halvor Gjerdingen, Gran Kjell Arne Waage, Tysværvåg Kjetil Øvereng, Skage I Namdalen Rolf A. Lunde, Austre Åmøy Truls Ødegård, Vikersund Arnstein Granlund, Oppdal Martin Snemyr, Hægeland Einar Arne Hov, Halden Ole Peter Tinglum, Namdalseid Jon Arne Johansen, Ramfjordbotn Tore Harveland, Tjelta Brede Nilsen, Brumunddal Ole Kittil Næss, Hokksund Håken Telgardsenget, Tynset Jan Ove Weum, Skjeberg Raymond Langvik, Skjeberg Kolstad Samdrift, Lesja Svein Erik Hansen, Rakkestad Jonny Linn, Follebu Hans Einar Brattberg, Brumunddal Ørjan Kolstad, Slidre Kåre Kindsbekken, Meisingset Tore Mogset, Rindal Gro Kjellnes Løvik, Aukra Odd Arne Lien, Frei Asbjørn Dahlen, Osmarka Arild Konrad Mittet, Vistdal Alf Kristian Granberg, Hernes Ønsker du å bli medlem av Norsk Charolais? Ta kontakt med TYR på telefon Ask av Myrberget Umpair av Myrberget På Myrberget drives det kombinert med ammeku og melk. De to første charolaiskvigene kom til gårds i 1997, siden har både besetningen og interessen økt. Høy andel semin og målrettet avl har blant annet ført til to seminokser i Umpair og Ask. Er du i Rendalen, ta gjerne kontakt for en charolaisprat og en kaffekopp! Anne May og Jon Mathis Myrberg Myrberget 2485 Rendalen Charolais-Nytt Charolais-Nytt

10 RESULTATER AV SÆDBESTILLINGEN; Norske okser tilbake på toppen Vedlikeholdsfrie gjerder til hage, park og innhegninger for hest og storfe raskt og enkelt å montere værbestandig komplette løsninger For første gang er det fint å se at de norske oksene topper listene for bestilling av sæd. Med de to sterke oksene Vegas av Stang som har blitt utnevnt til tidenes eliteokse og ung Vegas (NOR) Cantus (NOR) Rouky (FRA) Viril (SWE) Uranus (SWE) Unico (FRA) Snoopy (FRA) Unibloc (FRA) Antall bestilte doser over de mest populære oksene i For mer informasjon om produkter og priser; eller kontakt BOVINE direkte på I år er det morsomt å se at listene blir toppet av to norske okser for første gang! Med to sterke okser i Vegas av Stang og Cantus av Langmo. Men ikke mange hestehoder etter finner vi de utenlandske oksene. Der Frankrike med oksene Rouky, Unico og Snoopy igjen har utlignet forspranget svenskene fikk i fjor. Av Runar Bakke, leder i NCHs avlsutvalg oksen Cantus av Langmo som var den suverene vinner av fjordårets test. Vegas som har positive tall på alle hold og som topper det hele med en kjøttindeks på 119 blir slått med noen få doser av ungoksen Cantus som mange har fått ett øye opp for. Cantus som lå i toppen på alle egenskaper i testen, og i tillegg har en fødselsindeks helt nede på 90 som vi håper han beholder etter han har fått egne avkom. Fra i fjor der de svenske oksene dominerte med okser som Ross og Best, har i år franskmennene svart med nye okser som kan være interessante for oss. Med en veldig jevn fordeling av doser er det den franske allsidige oksen Rouky som topper listen. I Frankrike er han regnet som en lettkalver, men ut i fra de tallene avlssjef Vegard Urset viste oss på årsmøtet bør han brukes kun på velutviklede kviger og kuer. De to andre franske oksen Unico og Snoopy er to okser som er veldig ulike. Unico regnes som en kvigebedekker, mens Snoopy er mer en okse som er veldig god på tilvekst og har gode maternale egenskaper og anbefales kun å brukes på kuer. Viril er den svenske oksen det er bestilt flest doser av. Oksen har imponerende avlsverdier for avkommenes tilvekst og slakteresultater, og døtrene ser ut til å kalve lett. Uranus er en svensk kollet okse med høye avlsverdier. Oksens avkom forventer å oppnå høy slakteklasse. Avlsutvalget har valgt å ta inn kun avkomsgranskede okser noe som gir større sikkerhet i avlsarbeidet. Dette ser det ut som medlemmene også setter pris på, da de har spredd valget sitt på mange forskjellige okser. Jeg ønsker alle lykke til med insiminasjonssensongen og håper på mange fine kombinasjoner for neste års test! Vegard Urset, avlssjef, TYR Inseminørene har som instruks å sjekke nummeret på strået ved inseminering, så mange har nok oppdaget glippen her. Likevel ber vi folk å ta avstamningskontroll tid lig av kalver etter som de har tenkt å sette i avl. Gjelder én sædrute Det er én «boks» som har vært feilmerket. En boks med gobletter inneholder 930 sædstrå. Det har med andre ord ikke vært en konsekvent ombytting. Det ser ut til at det kun er sædruta med utgangspunkt fra Store Feilmerking av Tarzan av Lenna Geno melder om at det har blitt foretatt en feilmerking av merkespilene på noen av beholderne med sædstrå av Tarzan av Lenna. Det står riktig nummer på strået, men på merkelappen på beholderne med sædstrå har det stått (som er seminnummeret til Ullvang av Bakke). Ree som har hatt sæd fra denne boksen. Dette er ei sædrute som har gått på deler av Østlandet, samt nordre del av Sogn og Fjordane og søndre del av Møre og Romsdal. Ganske like okser Det har blitt sagt at «feilinseminering» med Tarzan av Lenna når man har trodd at det er Ullvang av Bakke vil gi mye kalvingsvansker. Dette stemmer nok ikke. Riktignok har Tarzan gitt litt mer kalvingsvansker enn Ullvang, men det er ikke veldig stor forskjell på disse to. I kryssing med NRF har Tarzan gitt 91,4 % ingen kalvingsvansker mens Ullvang har gitt 92,0 % kalvingsvansker. Det er med andre ord ingen dramatiske konsekvenser av feilmerkingen, men det er viktig at rutinene skjerpes inn slik at det ikke skjer feilmerkinger i framtiden med mer dramatiske konsekvenser. Testoksekandidater Har du fått en sønn etter Ullvang av Bakke som du mener kan være aktuell for fenotypetesten på Staur, ber vi om at du tar avstamningskontroll ganske snart slik at vi kan få avklart om det er Ullvang av Bakke som er faren eller om det er Tarzan av Lenna. 18 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

11 UTENRIKS Sommertreff Påmelding til 09 Sommertreffet 2009 arrangeres i år hos Odd Grundt i Imsroa i Stor-Elvdal kommune 18. og 19. juli. Gården ligger kun et par hundre meter fra riksvei 3, midt i mellom Elverum og Tynset. Vi åpner sommertreffet med frokost på langbord midt på tunet til Odd kl lørdag. Etter frokost blir det omvisning på gården med nybygget som hovedattraksjon. Odd vil i juli være midt i en byggeprosess hvor del to av fjøset er under oppføring. Den første delen av fjøset sto ferdig i høst og er allerede tatt i bruk. Fjøset skal etter planen ha en kapasitet på 162 liggebåser. Når fjøset står ferdig blir bygget på 2070 kvm. Påmelding til Sommertreffet 09 Dette skal være en familiehelg, så etter omvisningen blir det valgfritt om man vil se flere nyfjøs i umiddelbar nærhet eller om man vil reise rett til seters hvor arrangementet skal foregå resten av helgen. På setra Gåla vil det være flere tilbud, blant annet natursti, volleyballturnering og guidet fjelltur. For de virkelige avlsinteresserte vil det også bli mulig å diskutere «veien videre» i en fagseanse før middag. Utpå ettermiddagen møtes vi alle til grilling og sosialt samvær. Det vil også bli premieutdeling fra dagens aktiviteter. Søndag regner vi med at alle vil ut å bevege seg litt i de fantastiske omgivelsene helt sør i Rondane før lunsj og hjemtur. Når det gjelder overnatting er det begrensede muligheter på fasiliteter fra lørdag til søndag. Vi anbefaler telt eller campingvogn, da det er en halvtimes kjøring ned til bygda igjen. De som melder seg på vil få mer informasjon om dette, samt detaljert program. Dersom du har spørsmål til arrangementet kan Odd kontaktes på tlf Ta med gode sko og klær, samt sporty innstilling og godt humør! Vel møtt til store og små! Navn:... Adr.:... Postnr. / Sted... Tlf.:.... e-post:... Antall voksne:.... Antall barn:... Det bes om at alle felter fylles ut. Påmeldingsskjema sendes til Odd Grundt, Imsroa, 2480 Koppang, eventuelt innen 1. juni Av Ole Bjørner Flittie, NCH Frankrike Økt brukt av charolaissæd. Seminstatistikken til Charolais Optimal viser stadig økende bruk av kunstig sædoverføring. I 1993 ble det utført insemineringer på charolaiskyr, mens det i 2007 har vært en markant økning med insemineringer. I 2007 var man dermed oppe i insemineringer per år. God kalvingsindex. Tall fra Frankrike viser at oksene Virgil SC og Vizir SC er på toppen når det gjelder kalving. På den siste gransking får Virgil 110 og Vizir 107 når det gjelder kalvingssindeks, de er dermed anbefalt brukt til kviger der. Oksene scorer også godt når det gjelder tilvekst og muskel ved avvenning. Vizir og Virgil har begge Le Rebel som far og Helsinki som morfar. Virgil har allerede fått sønnen Diplom av Hamremoen i semin her i Norge. Skottland/Tyskland Eksport. Charolaisoksen Swalesmoore Comet ble nylig den første oksen som ble eksportert fra Skottland til Tyskland. Comet er en 21 måneders Dingle Hofmeister-sønn fra Swalesmoor Charolais. Comet er en okse som ligger i toppen på de fleste egenskaper, samtidig som han har slektninger med gode utstillingsresultater. Blant annet vant broren Cannon den ene klassen på The Royal Highland Show sist sommer. Reidmann familien i Tyskland som kjøpte oksen valgte han først og fremst for godt eksteriør og utmerket familie historie. Canada 2008 B.O.S.S Show Bull. HBSF Specialist 108U ble i 2008 den oksen som scoret flest poeng totalt i den canadiske utstillingsringen med sine 100 poeng. B.O.S.S programmet er en effektiv metode for å finne hvilke okser og kyr som er mest populære gjennom alle utstillinger i løpet av året. Samtidig lages en Hall of Fame-liste om går fra 1984 for de okser som har samlet mer en 250 poeng. SVY Freedom ble i år som i fjor kåret som B.O.S.S Show Sire (far). Sverige Auksjon på Gismestad. På årets auksjon på Gismestad i Sverige oppnådde som vanlig charolaisoksene en god pris. På 30 okser ble det et salgs gjennomsnitt på over Det ble seminoksen Chivas av Strömsnäs som ble solgt for høyest pris i år. For kroner sikret den solide Sonarp-besetningen fjorårets testvinner. Av årets fenotypatesta okser ble det oksen Dunder av Backagärden,helbror til Best av Backagärden, som gikk for høyest pris med sine svenske kroner. Det var Skalltorp Charolais som ble ved denne eksteriørmessige toppoksen. Det er tydlig at det er de tunge rasene Charolais og Simmental som er de mest populære rasene i Sverige om dagen etter auksjonsresultatet å dømme. Danmark Etterlyser testkandidater. Dansk charolaisforening har problemer å få sine medlemmer til å melde okser på test, og oppfordrer nå medlemmene sine til å melde på gode kandidater foran neste års testomgang på Ålestrup. De viser blant annet til hvilke betydning dette har for det nasjonale avlsarbeidet. Det vises blant annet til Sverige som eksempel der Gismestad-testen har hatt meget positiv virkning på det svenske avlsarbeidet. De argumenterer også for hvilke priser de svenske oppdretterene har oppnådd på auksjon. Så gjenstår det å se om danskene gir respons. Det rette valg! Innredning for løsdrift: «Den lydløse fanghekken» Liggebåser Madrasser 100 mm tykke Matter 30 mm tykke Fleksible bingeskiller/porter Fra 0,40 m til 7,00 m Kraftforautomat for kalv Rundballehekker HUSDYRTEKNIKK Brunsby Østre, 1735 Varteig Telefon Telefax Salgsrepresentater. Dombås: Ove Killi, tlf: Trøndelag: Erling Gresseth, tlf: Charolais-Nytt Charolais-Nytt

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis

P-Bevis. Produksjonsbevis Individ 18280232/0379-70076 Opprinnelsesmerke: 18280232/0379 (2009) Fødseldato: 17/01/09 Tvilling: Nei Bruksmerke: 0171 Kjønn: Okse Hornstatus: Hornet Stamboknr: 70076 Kategori: Avlsdyr Nasjonalitet: Norge

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37 312 / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt 918 05 850 / ogrundt@online.no Imsroa,

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Tema: Endringer i avlsverdiberegningene FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 TEMA: Hunndyrene i fokus Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 TeMa: Beite Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige.

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Reisebrev fra Norrlansveckan 2012. Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Det er noe hustrig og kaldt hjemme skal bli fint og komme til litt varme, vi har fikset litt

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer 1. Avlstall Avlstall beregnes for egenskapene hoftekvalitet, viltfinnerevne og jaktlyst.. Avlstallet sier noe om hvordan hunden vil avle med hensyn på den

Detaljer

Oksekatalogen. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser

Oksekatalogen. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser Oksekatalogen for kjøttfe 2015 Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser Bestillingsrutiner Priser BIFF NATUR & BIFF AXX Anbefalte seminokser til krysningsbesetninger i selvrekrutterenede storfekjøttproduksjon

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Landstreffet på Hafjell 2011

Landstreffet på Hafjell 2011 Landstreffet på Hafjell 2011 Her kommer litt informasjon om hvordan helgen utspant seg. Til tross for de siste dagers hendelser med vrange værguder og masse vann fra fjell og daler ble dette ingen demper

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall Julehilsen 2015 Så er det jul igjen og et nytt år banker på døren. Som vanlig går tankene nå tilbake på året som er gått, og TAKKNEMLIGHET står med STORE bokstaver over kapitlet 2015. Julehilsen 2015 Så

Detaljer

OKSEKATALOGEN. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser

OKSEKATALOGEN. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser OKSEKATALOGEN for kjøttfe 2016 Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser Bestillingsrutiner Priser BIFF NATUR & BIFF MAXX Anbefalte seminokser til krysningsbesetninger i selvrekrutterenede storfekjøttproduksjon

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 Program for årsmøtet 2011 Lørdag 12.11.11 Kl. 11.00 Fremmøte og innsjekking

Detaljer

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 VELKOMMEN! Velkommen! På vegne av NMLK er det en stor glede å ønske alle deltakere VELKOMMEN til årets sommer-samling på Toftemo, Dovre! Sommersamlingen 2014

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Stambokregister. Kriterie. Utskriftsdato: 27/05/15

Stambokregister. Kriterie. Utskriftsdato: 27/05/15 Kriterie Med avlsverdier: Ja Fødselsår: Ikke valgt Nasjonalitet: Utenlandsk Seminokse: Ja Tilgjengelig semin: Nei Kjønn: Ikke valgt Stamboknr/Seminnr: Ikke valgt Navn: Rase: Charolais Innmeldt: Nei Avstamning

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Seminnr. Avlsverdi

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Seminnr. Avlsverdi 5 Rangering Lette fødsler Slakteklasse Avlsverdi, Kvige Avlsverdi Mjølk Fettgruppe www.norskangus.no Avlsverdi Avlsverdi Prioriterte fedre til testen 2013 2014 Norske eliteokser: Nye importokser: Førsteprioritet

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12 Lårdal Desse møtte: Styret, varamedlemmar og avlsutvalet var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Celina Lindeborg, Tom Tengesdal og Finn

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Trøndelag 2014

Årsmøteinnkalling BMW CCN Trøndelag 2014 Årsmøteinnkalling BMW CCN Trøndelag 2014 Lørdag 01. Februar klokken 15.00 Sted: Clarion Hotel & Congress Trondheim Middag på hotellet 19.00 Innkommende saker må være styret i hende senest en uke før møtets

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden: 25. årgang Mars 2014 Medlemsmøte Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Nytt fra valgkomiteen 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt 6. Lions internasjonale aktiviteter Klubbavis

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 2-0 4. 1 1. 2 0 0 9 Fredag er det endelig klart for en ny, internasjonal skøytesesong. Sportforum i Berlin er i helgen åsted for

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Herefordforening

Medlemsblad for Norsk Herefordforening Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening 1 2013 71026 Benjamin av Skjatvet 71059 Gard av Kleivi norsk hereford SeMInoKSer 71022 Anton av Søndre Mo 71058 Gullars av Kleivi Innhold Sommertreff

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene Til væreringene v/kontaktperson Kopi: Regionutvalgene (alle medlemmene) Avlsrådet for sau NSG Sauekontrollen www.nsg.no Saksbehandler: Thor Blichfeldt Telefon: 901 99 560 E-post: tb@nsg.no Vår referanse:

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Oppland Sau og Geit Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Sau på sommerbeite 2013. Foto: Rasmus Kjorstad Ledermøter 2014 Dokka 15/1 2014 og Kvam 16/1 2014 Årsmøte og seminar Beitostølen

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008 Klasse A 1 Holmbro Magne 1060384 Høland JSK 150(22) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 2 Bråthen Thomas 955411 Høland JSK 148(19) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/4=23 5/5=25 5/5=25 2 Fosshaug Anders 1529609

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 Det møtte 25 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2.

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer