Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune

2 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Prosjektperiode: Mars juni 2012 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Bjørn Brastad Bjørn Brastad, Tore Neset og Erle Holstad Wright På oppdrag fra Nore og Uvdal kommunen har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen viser at næringslivet i Nore og Uvdal er preget av lav lønnsomhet, liten vekst og lav etableringsfrekvens. Det betyr imidlertid ikke at den offentlige innsatsen er uten betydning. Næringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Den støtten som har blitt gitt til enkeltbedrifter har også hatt stor betydning for utviklingen av dem, men det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. Generelt er en for mye opptatt av aktiviteter og for lite opptatt av resultater. Dersom en skal få mer ut av de ressursene som er tilgjengelig for næringsutvikling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategi for næringsutviklingsarbeidet. Det er bred enighet om dagens strategi er for diffus. Det er behov for en grundig diskusjon om hva kommunen ønsker å oppnå og hvordan en skal oppnå det. Evalueringen viser det er for mange aktører involvert i næringsutviklingsarbeidet og at det er vanskelig for bedriftene og finne frem. Det er store uklarheter i grenseflatene mellom de ulike aktørene, og et sterkt behov for å tydeliggjøre de ulike rollene. Oxford Research AS 3

4 Forord På oppdrag fra Nore og Uvdal kommune har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen har både fokusert på muligheten for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. På et mer overordnet nivå har evalueringen blitt lagt opp som en strategisk analyse. Det innebærer at vi har fokusert på å avdekke styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal samt hvilke muligheter og trusler en står over for med tanke på nå de overordnede målsetningene. En slik tilnærming gir et godt fundament for å videreutvikle næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Arbeidet med evalueringen ble gjennomført i perioden mars juni 2012, og har blitt utført av et team bestående av senioranalytiker og prosjektleder Bjørn Brastad, senioranalytiker Tore Neset og analytiker Erle Holstad Wright. Underveis i evalueringen har vi hatt en god dialog med rådmann Frank Pedersen og næringskonsulent Terje Halland. Vi takker for et svært godt samarbeid og for all hjelp i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av oppdraget. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på det utsendte spørreskjemaet. Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt med informasjon og synspunkter som evalueringen sammen med dokumentstudier bygger på. Kristiansand, juni 2012 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Innhold 5 Kapittel 1. Sammendrag Evalueringens fokus Evalueringens hovedfunn Resultater av næringsutviklingsarbeidet Tydelig strategi Organisering og rollefordeling...8 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunn og formål Problemstillinger Overordnet tilnærming Ansvarsfordeling og mulighet for samordning Oppnådde resultater Tillit i næringslivet Behov for ulike aktører...12 Kapittel 3. Metodisk opplegg Evalueringsdesign Evalueringens datakilder og verktøy Dokumentstudie Intervjuer med sentrale aktører Registerdata Spørreundersøkelse til aktører i næringslivet Strategisk analyse Strategiseminar...16 Kapittel 4. Hvordan har næringsutviklingen vært og hva har virkemiddelaktørene bidratt med? Næringsutviklingen i kommunen Utviklingen i folketall Sysselsetting og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse Samlet vurdering Hva har kommunen bidratt med? Hva synes bedriftene? Utløsende effekt Hvilke resultater er oppnådd?...26 Oxford Research AS 5

6 Kapittel 5. Hvordan fungerer de ulike næringsutviklingsaktørene? Kjennskap til virkemiddelaktørene Bruk av aktørene Tilfredshet med virkemiddelaktørenes tilbud Nore og Uvdal Næringsselskap Hva sier intervjuene? Nore og Uvdal kommune Innovasjon Norge Barrierer for videre utvikling Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet Kapittel 6. Utfordringer i næringsutviklingsarbeidet Strategi for næringsutviklingsarbeidet Tydelig strategi Kommunikasjon Satsing på mange eller noen få? Organisering og rollefordeling blant næringsutviklingsaktørene Roller og arbeidsdeling Forholdet mellom reiseliv og næring Proaktivitet og involvering Kompetanse Næringslivets forutsetninger Mer ambisiøse bedrifter For lite samarbeid mellom bedriftene Næringslivets bidrag Kapittel 7. Oppsummerende funn og anbefalinger Resultater av næringsutviklingsarbeidet Hva har næringsutviklingsaktørene bidratt med? Tydelig strategi Organisering og rollefordeling Mulige modeller Anbefalinger Kraftsamling og profesjonalisering Oxford Research AS

7 Kapittel 1. Sammendrag 1.1 Evalueringens fokus På oppdrag fra Nore og Uvdal kommunen har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen har både fokusert på muligheten for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet, og en vurdering av behovet for ulike aktører. Gjennom evalueringen har følgende aktører/tiltak blitt belyst spesielt: Nore og Uvdal Næringsselskap BA herunder Numedal Næringshage AS Næringskonsulent og kommunens øvrige rådgivningsapparat (landbruk, skogbruk, utmark) Numedalsutvikling Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen For å få et mest mulig helhetlig bilde av næringsutviklingsarbeidet i kommunen, har vi brukt et bredt spekter av datakilder. Vi har både gjennomført et dokumentstudium, analysert registerdata, gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer med sentrale aktører, gjennomført en spørreundersøkelse blant bedriftene i Nore og Uvdal og avholdt et strategiseminar med oppdragsgiver og interessenter. Alle de ulike datakildene trekker i samme retning, noe som gjør at evalueringens funn og anbefalinger blir mer robuste. 1.2 Evalueringens hovedfunn Resultater av næringsutviklingsarbeidet Hovedformålet med næringsutviklingsarbeidet er å bidra til en positiv utvikling i næringslivet og skape et mer robust næringsliv. Våre data viser at næringslivet i Nore og Uvdal har både lav lønnsomhet, lite vekst og en lav etableringsfrekvens. Dette gjør det vanskelig å komme inn i en positiv spiral, noe som forsterkes av at mange av bedriftene er svært små og begrenset evne og vilje til vekst. Utviklingen kunne ha vært enda dårlige dersom det offentlige tilbudet ikke hadde eksistert. Det store flertallet av bedrifter er enige i at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvikle næringslivet, men de mener en kunne oppnådd bedre resultater dersom en hadde satset på andre typer tiltak. Kun i overkant av 20 prosent mener at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene. Hva har næringsutviklingsaktørene bidratt med? Næringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Dette gjelder både i forhold til finansiering, rådgivning og brede infrastrukturtiltak. Nore og Uvdal kommune har bidratt regulering og utvikling av 5 områder til næringsvirksomhet. All tilrettelegging, kjøp av arealet og selve reguleringsarbeidet er utført av kommunen. Kommunen har også finansiert og bygd Nore og Uvdal Næringspark, og den eier og drifter to andre næringsbygg der det tilbys en rimelig husleie. Den støtten som gis og de aktivitetene som gjennomføres er ikke noe poeng i seg selv, men skal bidra til å realisere noen resultater i bedriftene og næringslivet samlet. De dybdeintervjuene som har blitt gjennomført avdekker at den støtten som har blitt gitt til utvikling av enkeltbedrifter har hatt stor betydning for utviklingen av dem, men at det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. Generelt er de ulike aktørene for opptatt av å gjennomføre forskjellige aktiviteter og for lite opptatt av resultater og effekter. Næringsutviklingsaktørene må i større grad sannsynliggjøre at det er en sammenheng mellom de aktivitetene som skal gjennomføres og det en ønsker å oppnå på et overordnet nivå. I tillegg må en også bli mer presis i forhold til å konkretisere hva som må til for at en skal nå målene og hva som er hovedutfordringene for og nå dem. Selv om næringslivet i kommunen gjør det dårlig i forhold til en del sentrale karakteristika, betyr ikke at det at næringsutviklingsarbeidet ikke har betydning. Oxford Research AS 7

8 1.2.2 Tydelig strategi Dersom en skal få mer ut av de ressursene som er tilgjengelig for næringsutvikling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategi for næringsutviklingsarbeidet. Det hjelper ikke å organisere tilbudet på en god måte dersom en klar på hva en ønsker å oppnå. Det er bred enighet om dagens strategi er for diffus. Det er behov for en grundig diskusjon om hva kommunen ønsker å oppnå gjennom næringsutviklingsarbeidet og hvordan en skal oppnå det. I den forbindelse er det flere momenter som en må ta stilling til: Satsing på mange eller få Behovet i næringslivet og ulike næringer Prioritering av noen næringer? Om en strategi skal fungere, er den avhengig av forankring blant dem den er ment å gjelde for. Næringslivet i stort må være enige om målene i strategien, og det må skapes en gjensidig forståelse av hvilke utfordringer og muligheter strategien åpner for. Evaluators inntrykk er at det i dag er en noe tilfeldig kommunikasjon mellom virkemiddelapparatet og bedriftene. Det er behov for å skape gode og effektive møteplasser, og prosesser for involvering av alle parter. Spesielt gjelder dette i arbeidet med utforming av den grunnleggende næringsutviklingsstrategien Organisering og rollefordeling Denne evalueringen viser at mange i dag opplever at det er for mange aktører involvert i næringsutviklingsarbeidet, og at det er vanskelig for bedriftene og finne frem til rette vedkommende. Det er store uklarheter om grenseflatene mellom de ulike aktørene, og et sterkt behov for å tydeliggjøre de ulike rollene. Oxford Research anbefaler at ressursene samles i et mer robust næringsselskap. Vi peker på en del suksessfaktorer som vil påvirke mulighetene til å lykkes med en styrking og profesjonalisering av næringsarbeidet. Det handler dels om at næringslivet selv må forplikte seg og dels om at innsatsen må styres etter strategiske veivalg. Vi mener at kommunen, med sine ressurser, bør ha et profesjonelt næringsarbeid, som styres etter og oppnår mål. 8 Oxford Research AS

9 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger 2.1 Bakgrunn og formål Nore og Uvdal kommunen bruker årlig rundt 12 millioner kroner på samfunns- og næringsutviklingsarbeid, men politikerne er usikre på om pengene brukes på en best mulig måte med tanke på hvilke resultater som skapes. Kommunestyret i Nore Uvdal besluttet derfor å gjennomføre en samlet evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Hovedformålet med evalueringen har vært å belyse Nore og Uvdal kommunes samlede næringsutviklingsarbeid med vekt på mulighet for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. Gjennom evalueringen har kommunestyret ønsket at følgende aktører/tiltak skal belyses spesielt: Nore og Uvdal Næringsselskap BA herunder Numedal Næringshage AS Næringskonsulent og kommunens øvrige rådgivningsapparat (landbruk, skogbruk, utmark) Numedalsutvikling Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 2.2 Problemstillinger For å ivareta evalueringens formål på en god måte, har vi gjennomført evalueringen i et strategisk perspektiv. Det innebærer at vi på et aggregert nivå har lagt vekt på å kartlegge hva som er styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet i kommunen samt å vurdere hva som er muligheter og trusler i forhold til å oppnå de overordnede målsetningene framover. En slik tilnærming har både gjort oss i stand til å gi relevante råd og bidra til diskusjon om hvordan en kan organisere, utvikle og målrette næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal på en mest mulig hensiktsmessig måte. Hva bør forkastes, fornyes og forsterkes? Overordnet tilnærming For å kunne drøfte og analysere strategier, tiltak, arbeidsmåter og resultater knyttet til næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal på en mest mulig systematisk måte, er det nødvendig å ha en teoretisk forståelse av hvordan utviklingsarbeidet kan bidra til utviklingen av næringslivet og samfunnet førøvrig, det vil si hvilke resultater som oppnås. Dette er utfordrende i og med at det arbeidet som gjøres har til hensikt å påvirke utviklingen i kommunen på et bredt spekter av områder 1. Næringsutviklingsarbeidet skal både bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling og til en positiv utvikling av det lokale næringslivet. Dette innebærer at det er mange forhold som det kan være aktuelt å belyse. For å være i stand til å håndtere bredden i målsetningene på en god måte i denne evalueringen, har vi tatt utgangspunkt i den tilnærmingen og forståelsen som anvendes ved gjennomføring av programstatusvurderinger og sluttevalueringer av Regionale omstillingsprosjekter 2. Her tar en både hensyn til strategiene og tiltakene, selve arbeidsprosessene, samt hvordan disse påvirker de resultatene som oppnås. Vi har benyttet denne brede forståelsen som et utgangspunkt for vårt arbeid, men har hatt en nær diskusjon med kommunen slik at evalueringen har fokusert på de elementene som vurderes å være særlig sentrale i Nore og Uvdal. Systemet for programstatusvurderinger består av 6 prosessindikatorer og 6 resultatindikatorer. Gjennom å ta utgangspunkt i de ulike prosessdimensjonene, har vi forsøkt å kaste lys over i hvilken grad det er noen former for organisering, arbeidsprosesser, strategier og tiltak som synes å ha gitt gode resultater for de ulike aktørene som jobber med næringsutvikling og for systemet som helhet. I figur 1 gis det en oversikt over de ulike prosess- og resultatdimensjonene 3. Noen av resultatdimensjonene kan både betraktes som prosess og resultatindikatorer. Dette gjelder særlig for kompetanse- og samhandlingsdimensjonene. Disse er ikke et mål i seg selv, men kun virkemidler for å oppnå noen andre mer overordnede målsetninger. 1 Jmf. Næringsplan for Nore og Uvdal kommune , høringsutkast pr. 1. juli Dette er et virkemiddel som Innovasjon Norge står bak, men hvor også fylkeskommunene er involvert. Se aspx for mer informasjon. 3 Programstatusvurdering Vågsøy Kommune, Oxford Research AS 9

10 I og med at denne evalueringen skal ha hovedfokus på næringsutviklingsarbeidet, har vi først og fremst fokusert på prosessdimensjonene og hva de bidrar med i forhold til de resultatene som oppnås. Vi har lagt vekt på å diskutere resultatene ut fra de ressursmessige forutsetningene som næringsutviklingsaktørene har og de ressursene som næringslivet har. Hva ville ha skjedd med næringsutviklingen i kommunen dersom virkemiddelaktørene ikke hadde eksistert? hovedformålet med evalueringen. For å gjøre dette på en mest mulig hensiktsmessig måte, har vi formulert ett sett av mer detaljerte spørsmål knyttet til mulighet for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. I det videre ser vi mer inngående på disse. I det videre vil vi se nærmere på de mest sentrale dimensjonene som inngår i figur 1 sett i forhold til Figur 1: Prosess- og resultatdimensjoner knyttet til utviklingsarbeidet. Kilde: Innovasjon Norge Ansvarsfordeling og mulighet for samordning Det er flere aktører som jobber med næringsutvikling i Nore og Uvdal. Med tanke på å levere et best mulig tjenestetilbud til næringslivet, er det flere spørsmål knyttet til ansvarsfordeling og muligheter for samordning som vi har sett nærmere på: I hvilken grad er det enighet om de overordnede målsettingene for næringsutviklingsarbeidet og organiseringen av det mellom de sentrale interessentene (næringslivet, politikere og administrativt ansatte)? Hvor går eventuelt konfliktdimensjonene? Hvilke arbeidsformer og arbeidsprosesser tar aktørene i bruk i næringsutviklingsarbeidet? Hvilken rolleforståelse har kommunen og de øvrige aktørene? Hvor befinner de seg på en skala fra å se på seg selv som aktive utviklingsaktører og pådrivere for nærings- og samfunnsutvikling, til det å være en forvalter av offentlig myndighet i tråd med forventningene nasjonalt og regionalt hold? 10 Oxford Research AS

11 I hvilken grad er det en klar ansvarfordeling mellom de ulike aktørene som jobber med næringsutvikling? Er det slik at de ulike aktørene tråkker i hverandres bedd eller er det en klar rollefordeling? Hvordan jobber de ulike næringsutviklingsaktørene for å koordinere innsatsen og finne en fornuftig deling av arbeidet? Støtter ulike aktørtyper (næringsliv, kommunen, virkemiddelapparatet på regionalt nivå etc.) opp om hverandre? I hvilken grad finnes det gode møteplasser? Hvordan er samarbeidet mellom det politiske og administrative nivået i kommunen? I hvilken grad har de ulike aktørene tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å være effektive virkemiddelaktører og kunne gjennomføre et bredt spekter av tiltak for å møte næringslivets behov? Hva er de sterke og svake sidene til de ulike aktørene? Har de ulike aktørene en tilstrekkelig kritisk masse, og i hvilken grad klarer en å få til en god utnyttelse av den samlede kompetansen som de ulike besitter? I hvilken grad lykkes en med å koble arbeidet til kommunens generelle utviklingsarbeid? Har de personene som jobber med næringsutvikling relevante kompetanse i forhold til bedriftsutvikling? Har de praktisk erfaring fra næringsdrift? Hvilken relevant formell kompetanse har de? Hvilken type kompetanse oppfattes som særlig nyttig i arbeidet? Hvor viktig er enkeltpersoner i innsatsen og hva skjer hvis en mister nøkkelpersonell? I hvor stor grad klarer de ulike aktørene å hente inn nødvendig kompetanse utenfra? I forhold til arbeidet med næringsutvikling står Nore og Uvdal i utgangspunktet ovenfor et bredt spekter av alternativer. Kommunen og de øvrige aktørene kan gi støtte til utvikling av eksisterende bedrifter, støtte til etablerere, bidra til utvikling av kompetansemiljøer, gi kapitaltilskudd og hjelp og veiledning knyttet til hvordan en kan skaffe kapital fra andre kilder, for eksempel Innovasjon Norge. Videre kan kommunen legge til rette for og investere i utviklingen av infrastrukturen. Dette handler både om den fysiske transportinfrastrukturen, tilrettelegging og utvikling av næringsareal samt fasiliteringen og tilrettelegging for samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor, etc. I forhold til organiseringen og utviklingen næringsutviklingsarbeidet, er det nødvendig med en gjennomgang av i hvilke grad de ulike aktørene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å gjennomføre de ulike tiltakene, om det er en klar rollefordeling mellom aktørene knyttet til hvem av dem som gjør hva, og ikke minst om en har en fornuftig miks i forhold til hvilke tiltak og arbeidsmåter en prioriterer? Oppnådde resultater Ved en vurdering av hvilke resultater som er oppnådd gjennom næringsutviklingsarbeidet, er det nødvendig at en både tar hensyn til kontekstuelle forhold som ressursgrunnlag og rammebetingelser (i vid forstand) for kommunen. Hvilke stedsspesifikke materielle og immaterielle ressurser har en? Hva gjør en for å utnytte disse samt supplere ressursgrunnlaget som en selv ikke besitter? Her er det særlig interessant å se på den menneskelige kompetansen samt i hvilken grad en har sosiale forhold/ressurser som bidrar til å støtte opp om næringsutviklingen og bidra til mobilisering. For å kunne kartlegge hvilke resultater som oppnås gjennom næringsutviklingsarbeidet, er det nødvendig med en todelt tilnærming. Vi vil: Gi en oversikt over hvilke resultater som har blitt oppnådd på sentrale områder Påvise/sannsynliggjøre hvor stor andel av de oppnådde resultatene som skyldes næringsutviklingsarbeidet. Hvor er det næringsutviklingsarbeidet utgjør en forskjell? Resultater på sentrale områder Som en del av evalueringen vil beskrivelse av hva som har skjedd på en del sentrale områder når det gjelder næringsutvikling. Blant annet vil vi belyse utviklingen i: Folketall Antall sysselsatte og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse I hvilken grad har det skjedd en positiv utvikling på disse områdene og hvordan gjør Nore og Uvdal det sammenlignet med andre kommuner i Kongsbergregionen og Buskerud? Oxford Research AS 11

12 Hva har næringsutviklingsarbeidet bidratt med? For å kunne si noe om hvilken betydning næringsutviklingsarbeidet har hatt for de resultatene som oppnås, er det nødvendig å kartlegge den isolerte effekten av innsatsen til næringsutviklingsaktørene. Hva ville blitt oppnådd også uten innsatsen fra disse? Hvilken type aktivitet og innsats er det som gir en merverdi og virkelig gjør en forskjell? Det er svært utfordrende å belyse dette, men det er essensielt å ta hensyn til for å kunne si noe om hva som er god praksis og hva som fungerer. Dette er ikke nødvendigvis knyttet til den objektive utviklingen i kommunen, men til hvor stor andelen av den som næringsutviklingsaktørene kan krediteres for. Det blir dermed svært sentralt og forsøke å avdekke dette med tanke på å få et mest mulig effektivt og hensiktsmessig næringsutviklingsapparat. Gjennom evalueringen har vi tatt i bruk ulike datakilder og metodiske teknikker for å tilnærme oss dette, og gjennom det har det vært mulig å komme et stykke på veien. Vi er imidlertid ikke i stand til å si at noe virker med 100% sikkerhet, men har kommet et stykke på veien i forhold til å sannsynliggjøre det. Et annet moment som det er interessant å belyse i forhold til hvilken effekt de ulike næringsutviklingsaktørene har, er i hvilken grad de bidrar til å mobilisere og utløse midler, aktiviteter og prosjekter (fra næringsliv, organisasjoner og offentlige instanser) som ellers ikke ville ha blitt realisert. Dersom næringsutviklingsaktørene lykkes med dette, har den offentlige innsatsen en merverdi. Samtidig er det viktig å ta hensyn til at det ikke er et poeng å realisere prosjekter som i stor grad er avhengig av offentlig støtte dersom de ikke bidrar til å skape noen resultater på et overordnet nivå. Dette innebærer at næringsutviklingsaktørene i kommunen og regionen må finne en fornuftig balanse mellom hvilke resultater prosjektene fører til og hvilken risiko de tar Tillit i næringslivet For å få næringsutviklingsarbeidet til å fungere på en god måte, er en avhengig av at næringsutviklingsaktørene er i stand til å forstå hvilke behov næringslivet har og legge til rette for å gjennomføre tiltak slik at disse kan bli løst. For å vurdere hvordan næringslivet ser på næringsutviklingsarbeidet, har vi blant annet sett nærmere på følgende spørsmål: Hvilke hovedutfordringer står bedriftene overfor? I hvilken grad har bedriftene benyttet seg av de ulike utviklingsaktørene? Hvor tilfredse er de med dem? I hvilken grad ivaretar aktørene de viktigste behovene som bedriftene har? Er det slik at aktørene prioriterer de riktige tiltakene? I hvilken grad har de ulike næringsutviklingsaktørene tilfredsstillende kompetanse og ressurser? Er det en god rollefordeling mellom dem? Hvor stor betydning har næringsutviklingsarbeidet og aktørene knyttet til det for de resultatene som bedriftene oppnår? Hva ville ha skjedd hvis de offentlige aktørene ikke hadde involvert seg. Blir næringslivet hørt i tilstrekkelig grad når det gjelder hva næringsutviklingsaktørene bør jobbe med og prioritere? Behov for ulike aktører Basert på en samlet vurdering av de foregående problemstillingene, har vi til slutt foretatt en vurdering av hvilke aktører det er behov for og hvordan næringsutviklingsarbeidet bør innrettes i Nore og Uvdal. Basert på en kartlegging av som er styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet samt hvilke muligheter og trusler en står over for med tanke på å oppnå målsetningene, har vi lagt vekt på å gi konkrete råd og bidra til diskusjon om hvordan en kan organisere, utvikle og målrettet næringsutviklingsarbeidet på en mest mulig hensiktsmessig måte. 12 Oxford Research AS

13 Kapittel 3. Metodisk opplegg I dette kapittelet gjør vi rede for det evalueringsdesignet og de konkrete datakildene som vi har benyttet oss av for å svare på problemstillingene. at de konklusjonene og anbefalingene som vi kommer fram til blir mer robuste og at de gjelder for den brede delen av næringslivet i Nore og Uvdal. Figuren nedenfor illustrer vårt metodiske design for evalueringen. 3.1 Evalueringsdesign For å få et mest mulig helhetlig bilde av situasjonen i Nore og Uvdal, har vi vi i evalueringen benyttet oss av et bredt spekter av metodiske verktøy. Dette gjør Figur 2: Evalueringsdesign og metodisk opplegg Kilde: Oxford Research AS 3.2 Evalueringens datakilder og verktøy De ulike datakildene og verktøyene som har vært benyttet i denne evalueringen er: Dokumentstudium Analyse av registerdata Semistrukturerte dybdeintervjuer med sentrale aktører Fokusgruppeintervjuer Spørreundersøkelse blant aktørene i næringslivet Strategiseminar med oppdragsgiver og interessenter I det videre gir vi en mer detaljert beskrivelse av hver av dem. Gjennom dette synliggjør vi på hvilket grunnlag vi trekker våre konklusjoner og anbefalinger Dokumentstudie For å få en god innsikt i næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal, startet vi med en kartlegging og studie av aktuelle dokumenter. Dette gav god innsikt i aktuell bakgrunnsinformasjon for evalueringen. Dokumentene har blitt identifisert gjennom studier fra evaluators side, og i dialog med oppdragsgiver. De dokumentene som har blitt gjennomgått spesielt er: Næringsplan for Nore og Uvdal kommune Høringsutkast pr. 1. juli 2011 Oxford Research AS 13

14 Strategisk Næringsplan for Nore og Uvdal kommune ( ) Retningslinjer for bruken av Næringsfondet i Nore og Uvdal kommune (Jfr. kommunestyresak73/10) Evaluering av bruken av Næringsfondet i Nore og Uvdal kommune (2010) NæringsNM fra Telemarksforskning (2011) Kommuneplanens samfunnsdel. Vekst og trivsel i Nore og Uvdal ( ) Strategiplan for Nore og Uvdal Næringsselskap ( ) Handlingsplan for næringsarbeid i 2010, NMKsak 26/10 Skriv om tilskudd til Numedal næringshage fra Buskerud fylkeskommune (2011) Plandokumenter relatert til næringsutviklingsarbeidet fra Nore og Uvdal kommune. Gjennomgangen gav oss et solid rammeverk for den videre datainnsamlingen og for å sikre kvalitet i evalueringen. Den innledende fasen ble også brukt som fundament for utviklingen av intervjuguider og spørreundersøkelsen til bedriftene Intervjuer med sentrale aktører En kvalitativ tilnærming er spesielt verdifullt for å avdekke hvordan næringsutviklingsarbeidet til Nore og Uvdal kommune fungerer sett i lys av aktørenes egne erfaringer og refleksjoner. Intervjuer med sentrale aktører har derfor vært en viktig del av denne evalueringen. Intervjuene har bidratt til å fordype, forklare, nyansere og berike det bildet som vi får som et resultat av dokumentstudiene, gjennom å samle inn kunnskap, erfaringer og ideer som ligger hos de som er koblet til næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Det har både blitt benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. At intervjuene har vært semistrukturerte viser til at de har blitt gjennomført etter forhåndsdefinerte intervjuguider, samtidig som det i intervjuet har vært rom for å utdype visse elementer sterkere enn andre, eller å ta inn elementer som ikke på forhånd har blitt eksplisitt definert. Semistrukturerte dybdeintervju Dybdeintervjuer med nøkkelinformanter har utgjort en viktig datakilde i arbeidet med evalueringen. Alle intervjuene har blitt gjennomført på bakgrunn av en semistrukturert intervjuguide. Guiden tok utgangspunkt i samtlige evalueringsspørsmål, men ble tilpasset den enkelte informant i forhold til deres kunnskaper og kjennskap til kommunens næringsutviklingsarbeid, samt hva som var relevant ut ifra typen organisasjon som vedkommende representerer. Med unntak av ett intervju ble alle intervjuene gjennomført ansikt til ansikt. I tabellen nedenfor gis det en detaljert oversikt over hvilke aktører som vi har snakket med. Fokusgruppeintervjuer Som en del av evalueringen har vi også gjennomført fokusgruppeintervjuer. Fokusgruppeintervjuer gjennomføres for å sikre et balansert bilde av et gitt tema/fenomen etc. Oxford Research har svært god erfaring med slike intervjuer fra tidligere evalueringer. Intervjuformen sikrer at langt flere respondenter blir hørt enn hva som er tilfelle dersom man kun baserer seg på individuelle dybdeintervjuer. Ved at flere respondenter blir hørt sikrer man også en klarere forankring av evalueringen. Fokusgruppene har bestått av 2 til 7 aktører og har pågått i rundt 2 timer. Gjennom intervjuene ble deltakerne bedt om å reflektere og diskutere ulike temaer som evaluator tok opp og presenterte. På grunn av at intervjutypen er tidkrevende, var det et begrenset antall tema som ble dekket i hvert intervju. Tematikken varierte noe ut fra hvilke informanter som deltok, men generelt var det de overordnete evalueringsspørsmålene som ble berørt. I tabellen nedenfor gir en oversikt over de semistrukturerte dybdeintervjuene og de fokusgruppeintervjuene som har blitt gjennomført i forbindelse med evalueringen. 14 Oxford Research AS

15 Tabell 1: Gjennomførte intervjuer Navn Organisasjon/bedrift Dato Type intervju Arve Flatin Uvdal Maskin Fabrikk Individuelt Bernt Weydal Daglig leder NUS Individuelt Halvor Strømmen Kiwi Individuelt Nils Reidar Haugen Nore Plast Individuelt Frank Pedersen Rådmann Individuelt Tuva Thorson Langedrag Individuelt Linda Johansson Jordbrukssjef Individuelt Kristin Helgerud Turistsjef / Numedal Næringshage Individuelt Hans Jørgen Jahren Styreleder i både NS og NH Individuelt J. E. Innvær KBG regionen Individuelt Tore Nilsen Bonde, Spekeburet Individuelt Magne Pedersen Numedalsutvikling Individuelt Oddvar Nørstebø Nørstebø og sønn FG 1 Svein Reiersen Miljøringen Heis FG 1 Øyvind Brandsgard Tømrertrioen FG 1 Knut Heiberg Skogeierlaget FG 1 Gro Sevle Sevletunet FG 1 Lars Helge Bergan Nes Prestegjelds Sparebank FG 1 Terje Halland Næringskonsulent FG 2 Oddbjørn Fønnebø Etatsjef FG 2 Tore Vrenne Fjordgløtt Camping FG 3 Reino Skjøtskift Torsetlia FG 3 Nils Helge Tufto Imingfjell Turistheim FG 3 Gro Sevle Sevletunet FG 3 Michael Madsen Uvdal Skisport FG 3 Oddmund Deimbol Medlem i formannskapet FG 4 Elin Hovd Prestegården Ordfører FG 4 Hans Beltesbrekke Medlem i formannskapet FG 4 Nils Halvor Loftsgård Medlem i formannskapet FG 4 Kirsten Gjestemo Hovda Medlem i formannskapet FG 4 Kilde: Oxford Research AS Registerdata For å belyse hva som har skjedd med næringsutviklingen i kommunen, finnes det flere registerdatakilder som kan brukes. Vi har tatt i bruk tallmaterialet fra de relevante delene av Nærings-NM rapporten fra Telemarksforskning samt høringsutkastet til Næringsplan for Nore og Uvdal kommune. I sistnevnte finnes det materiale som blant annet konkretiserer demografiske kjennetegn og sentrale trekk ved næringsutviklingen for Kongsbergregionen generelt og for Nore og Uvdal spesielt Spørreundersøkelse til aktører i næringslivet For å få et representativt inntrykk av hvordan aktørene i næringslivet ser på næringsarbeidet i Nore og Uvdal, har vi gjennomført en survey blant så mange bedrifter i kommunen som mulig og da særlig de som har vært i kontakt med de ulike næringsutviklingsaktørene og benyttet tjenester fra dem. Hovedformålet med denne spørreundersøkelsen har vært å kartlegge bedriftenes tilfredshet med det kommunale næringsutviklingsarbeidet samt hva som er deres behov. For å kunne gjennomføre den elektroniske undersøkelsen på e best mulig måte, er en avhengig av å identifisere epost-adresser til så mange bedrifter i kommunen som mulig. For å klare dette innen for den korte tidsrammen som har vært tilgjengelig for evalueringen, har vi vært avhengig av å benytte oss av hjelp fra kommunen og Næringsselskapet. Disse har gitt oss tilgang på alle de epost adressene de har til bedriftene i kommunen. Totalt fikk vi tilgang på 145 unike adresser, og av disse har 55 svart på undersøkelsen. Selv om det hadde vært ønskelig med svar fra flere, gir dette oss et rimelig godt grunnlag for å kunne si noe om hvordan næringslivet i kommunen ser på de ulike virkemiddelaktørene. Det er imidlertid viktig å være klar over at de som har svart på undersøkelsen har en høyere gjennomsnittsstørrelse enn de som vi ikke har fått svar på. Det innebærer at vi får dekket de største bedriftene på en god måte, men får et svakere bilde knyttet til de Oxford Research AS 15

16 minste. Basert på de kvalitative intervjuene som vi har gjennomført er det imidlertid ingen grunn til å tro at det er vesentlige forskjeller i synspunktene til bedrifter av ulik størrelse Strategisk analyse Med utgangspunkt i alle data som har blitt samlet inn gjennom dokumentstudier, intervjuer og survey, har vi gjennomført en oppsummerende strategisk analyse. Dette sikrer at vi gjennom evalueringen kommer frem til praktisk anvendbar informasjon som kan legges til grunn for arbeidet med videreutvikling av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Den oppsummerende analysen kan benyttes som et strategisk verktøy for diskusjon av styrker og svakheter rundt dagens organisering av næringsutviklingsarbeidet. I tillegg vil den også inneholde en diskusjon av viktige implikasjoner for videre utvikling av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune samt bidra til å gi klare anbefalinger for hvordan næringsutviklingsarbeidet kan forbedres Strategiseminar For å skape en bedre forståelse og forankring hos oppdragsgiver og tilrettelegge implementeringen av kunnskapen i praksis, viser vår erfaring at det er en fordel å involvere oppdragsgiver og enkelte interessenter i diskusjoner om funn og mulig utviklingspotensial for næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. For å følge opp dette, organiserte vi et åpent strategiseminar i Nore og Uvdal næringspark den 24. mai. Her presenterte og diskutere vi evaluerings funn med et bredt spekter av interessenter. Et utkast til rapport ble sendt ut i forkant av seminaret slik at deltakerne hadde anledning til å forberede spørsmål og innspill. Strategiseminaret ble lagt opp som en diskusjon mellom evaluator og deltakerne. Dette bidro til å sikre funnenes relevans, og evalueringsrapportens forankring. Samtidig var det evaluators bidrag for å starte de interne prosessene med hvordan evalueringen skal kunne benyttes som et verktøy i kommunens næringsutviklingsarbeid. 16 Oxford Research AS

17 Kapittel 4. Hvordan har næringsutviklingen vært og hva har virkemiddelaktørene bidratt med? Hovedformålet med næringsutviklingsarbeidet er å bidra til en positiv utvikling i næringslivet og skape et mer robust næringsliv. I dette kapittelet ser vi først på hvordan næringsutviklingen har vært i Nore og Uvdal når det gjelder enn del sentrale indikatorer. Deretter forsøker vi å belyse hva de ulike virkemiddelaktørene har bidratt med i forhold til næringsutvikling. Hva har vært effekten av næringsutviklingsarbeidet? 4.1 Næringsutviklingen i kommunen For å belyse næringsutviklingen i Nore og Uvdal, har vi kartlagt hvordan utviklingen har vært når det gjelder følgende sentrale faktorer: Folketall Antall sysselsatte og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse For hver av faktorene har vi også sett nærmere på hvordan Nore og Uvdal gjør det sammenlignet med andre kommuner i Kongsbergregionen og Buskerud. Dette er med på å belyse hvilke relative styrker og svakheter næringslivet i kommunen har sammenlignet med andre Utviklingen i folketall Folketallsutviklingen er svært sentral i forhold til hva som er mulig når det gjelder næringsutvikling, og vi har derfor sett på hvordan befolkningsutviklingen i Nore og Uvdal kommune har utviklet seg, Kongsbergregionen under ett og sammenlignet med andre regioner i Buskerud. Når det gjelder folketallsutviklingen i Nore og Uvdal, har det vært positiv vekst fra 2009 til Veksten i denne perioden var på 0.4 % for begge årene, og per 1.januar 2012 var folketallet på Denne positive veksten i folketall kommer etter flere år med negativ befolkningsvekst i kommunen. Gjennom store deler av 2000 tallet hadde kommunen en negativ befolkningsutvikling. Dette er illustrert i figuren under: Figur 3: Folketallet i Nore og Uvdal kommune Kilde: Nore og Uvdal kommune Oxford Research AS 17

18 Det er også interessant å se hvordan Kongsbergregionen kommer ut når det gjelder folketallsutvikling og hvordan den gjør det sammenlignet med andre regioner i fylket. Som figur 4 viser, er det store forskjeller i befolkningsutvikling mellom regionene. Kongsbergregionen har hatt en beskjeden befolkningsutvikling i perioden med en relativ økning på 3 %. I samme periode hadde Drammensregionen en vekst på 12 %, mens Hallingdal hadde en nedgang på 2 3 %. Dette kan tyde på at sentralisering stadig er en pågående prosess og man har ikke klart å oppnå samme nivå som i 2000, men de siste årene kan det se ut til at trenden har snudd og man har opplevd en positiv vekst både i Nore og Uvdal og regionen som helhet. Figur 4: Befolkningsvekst på regionsnivå Kilde: Nore og Uvdal kommune Sysselsetting og arbeidsledighet De siste 10 årene har Nore og Uvdal kommune hatt en relativ lav arbeidsledighet, men det endret seg under finanskrisen. Man opplevde nærmest en dobling av arbeidsledige fra , gjennomsnittlig arbeidsledighet økte fra 1.0 % til 1.9 %. Sammenliknet med liknende kommuner er dette allikevel en relativ lav arbeidsledighet, og de fleste kommunene i Buskerud opplevde en økning i arbeidsledighet i denne perioden. Når det gjelder sysselsatte i Nore og Uvdal kommune, var det som illustrert i figur 5 en økning i antall sysselsatte i perioden med 2.3 %. Vi ser også at kommunen opplevde en økning på 0,5 % under finanskrisen i Dette står i motsetning til mange andre kommuner som fikk en redusert tilgang på arbeidsplasser under finanskrisen. Ser vi på Rollag mistet denne kommunen 7.5 % av sine arbeidsplasser i 2009, noe som er desidert mest i Buskerud i denne perioden. 18 Oxford Research AS

19 Figur 5: Årlig vekst i antall sysselsatte Kilde: Nore og Uvdal kommune Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse I dette delkapittelet kartlegger hvordan næringslivet i Nore og Uvdal gjør det i forhold til nyetableringer, lønnsomhet, næringslivets størrelse og vekst. Dette er alle svært sentrale parametere for å kunne si noe næringslivets robusthet og hvilket fundament en har for videre utvikling. Alle tallene i dette delkapittelet er basert på Telemarksforskning sitt nærings-nm. Nyetableringer Som det illustreres i figur 6 kommer Nore og Uvdal når det gjelder nyetableringer. Kommunen havner på 405 plass av 430 kommuner. Også andre kommuner i fylket har liten nyetablering i perioden, men Rollag kommer godt ut og havner på 32 plass. Ser vi på Nore og Uvdal kommune i løpet av en 5 års periode, havner kommunen på en 288 plass på denne indikatoren. Det innebærer at kommunen har klare utfordringer når det gjelder å øke etableringsraten. I denne sammenhengen er behov for å jobbe bevist med å utvikle etableringskulturen i kommunen. For å gripe dette an på en mest mulig hensiktsmessig måte, kan det være en god ide å se nærmere på den forståelsen av entreprenørskapsprosessen som legges til grunn i kartleggings og forskningsprosjektet «Global Entrepreneuership Monitor» Oxford Research AS 19

20 Figur 6: Nyetableringer i Buskerud Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Lønnsomhet Lønnsomhet beskriver andelen foretak i kommunen med positivt resultat før skatt. Som det framgår av figur 7 er Nore og Uvdal den kommunen i Buskerud som scorer dårligst på denne indikatoren. Kommunen havner på en 419 plass på rangeringen, og dersom en ser på utviklingen over en 5 årsperiode ligger kommunen på en 246 plass. Bedriftene i Nore og Uvdal sliter også når det gjelder egenkapitalandelen. Her en ligger en på en 415. plass blant landets kommuner. Ser en dette under ett, er det hovedutfordring for bedriftene i kommunen å øke lønnsomheten. Dersom en ikke klarer dette, vil en få store utfordringer i forhold til å akkumulere tilstrekkelig egenkapital som kan brukes på å videreutvikle bedriftene. 20 Oxford Research AS

21 Figur 7: Lønnsomhet i Buskerud Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Størrelse Størrelse indikerer antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. På denne indikatoren viser figur 8 at Nore og Uvdal havner på en 109 plass, noe som er et betydelig hopp i forhold til plasseringene på de andre indikatorene. Kommunen gjør det også relativt bra på denne indikatoren sammenlignet med andre kommuner i fylket. Ser vi på tall fra 2011, kommer Kongsberg og Numedalsregionen godt ut på denne indikatoren og havner på en andre plass bak Oslo. Vi kan se av figur 8 at i Nore og Uvdal tilsvarer antall arbeidsplasser i næringslivet 33 % av folketallet. Oxford Research AS 21

22 Figur 8: Størrelse i Buskerud Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Vekst Vekst er målt ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med realvekst. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regionene. Den siste indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene Også på vekst-indikatoren havner Nore og Uvdal langt nede på rangeringen. Kommunen befinner seg på enn 366 plass. Vi ser også at de fleste andre kommuner i Buskerud fylke har hatt relativ liten vekst sammenlignet med resten av Norge. Dette er visst i figur 9 under sammen med en oppsummering av de overnevnte indikatorene. Også Kongsbergregionen som helhet har lav score på denne indikatoren og havnet på enn 79 plass i 2011 av 83 regioner. 22 Oxford Research AS

23 Figur 9: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse i 2009 Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Samlet vurdering Registerdataene viser at næringslivet i Nore og Uvdal har både en lav lønnsomhet, lite vekst og en lav etableringsfrekvens. Dette gjør det vanskelig å komme inn i en positiv spiral. Mange av bedriftene i kommunen er svært små og de har en begrenset evne og vilje til vekst. Dersom en skal få til flere store bedrifter, er det nødvendig med en langsiktig og fokusert innsats. Slik vi ser det vil det også være fornuftig og i større grad satse på de som har vist at de får det til og ønsker å vokse. Entreprenørskapsforskningen viser at disse oppnår bedre resultater. Samtidig som en satser på de som har vist at de får det til, må en imidlertid ikke glemme bort de nye gründerne som har gode ideer og som ønsker Oxford Research AS 23

24 å prøve seg. Noen av disse vil bli de framtidige vekstbedriftene. 4.2 Hva har kommunen bidratt med? Samlet bruker Nore og Uvdal kommune rundt 12 millioner kroner på samfunns- og næringsutviklingstiltak i året. Av disse går ca 6 millioner kroner til samfunnsutviklingstiltak i bred forstand, mens 6 millioner kroner brukes til næringsutviklingstiltak. Av de midlene som benyttes på næringsutvikling, brukes 2 millioner kroner i året på Nore og Uvdal Næringsselskap, kroner på Numedalsutvikling, kroner til løyper og stier, 1,5 millioner kroner til rentefrie lån og resten til ulike mindre tilskudd. For å kunne si noe om hvilken betydning næringsutviklingsarbeidet har hatt for bedriftene og de overordnede resultatene som oppnås, er det nødvendig å kartlegge den isolerte effekten av innsatsen til næringsutviklingsaktørene. Hva ville blitt oppnådd også uten innsatsen fra disse? Hvilken type aktivitet og innsats er det som gir en merverdi og virkelig gjør en forskjell? Det er svært utfordrende å belyse dette, men det er fundamentalt å ta hensyn til for å kunne si noe om hva som er god praksis og hva som fungerer. Selv om næringslivet i kommunen gjør det dårlig i forhold til en del sentrale karakteristika, betyr ikke at det at næringsutviklingsarbeidet ikke har betydning. Utviklingen kunne ha vært enda dårlige dersom det offentlige tilbudet hadde eksistert. I dette delkapittelet vil vi derfor forsøke å belyse hva næringsutviklingsaktørene kan krediteres for og hva de har bidratt med over for bedriftene som de ellers ikke villa ha oppnådd Hva synes bedriftene? I undersøkelsen som er gjennomført blant bedriftene er de spurt om noen mer overordnede synspunkter på næringsutviklingsarbeidet. Det store flertallet av virksomhetene (84 prosent) er i enige om at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvikle næringslivet. Det er noe mer delte meninger blant dem om hvor avgjørende de kommunale midlene og tiltakene er for næringslivet. Likevel påpeker såpass mange som halvparten at næringslivet i kommunen vil sett ulikt ut uten det kommunale tilbudet. Det innebærer at mange av næringsaktørene synes det kommunale næringsutviklingsarbeidet har en effekt. Det store flertallet av bedriftene mener imidlertid at en kunne oppnådd bedre resultater dersom en hadde satset på andre typer tiltak. Kun 22 prosent av virksomheten mener at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene i næringsutviklingsarbeidet. Det gjør det nødvendig å ha en tett dialog med næringslivet knyttet til hva som bør prioriteres sterkere. Denne evalueringen kan ses på som kommunens første steg når det gjelder å få fram næringslivets synspunkter og jobbe med en videreutvikling av det kommunale tilbudet og organiseringen av det Utløsende effekt Et annet moment som det er interessant å belyse i forhold til hvilken effekt de ulike næringsutviklingsaktørene har, er i hvilken grad de bidrar til å mobilisere og utløse midler, aktiviteter og prosjekter (fra næringsliv, organisasjoner og offentlige instanser) som ellers ikke ville ha blitt realisert. Det er klart at de ulike æringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Dette gjelder både i forhold til finansiering, rådgivning og brede infrastrukturtiltak. Nore og Uvdal kommune har spilt en viktig rolle i forbindelse med realisering av fysisk infrastruktur. Det finnes 5 områder som er regulert til næringsvirksomhet i kommunen og to til er under planlegging. All tilrettelegging, kjøp av arealet og selve reguleringsarbeidet er utført av kommunen. I tillegg selges tomtene ut til lave priser, noe som gjør at bedriftene som kjøper de får et en bedre økonomisk plattform for videre utvikling. Kommunen har også finansiert og bygd Nore og Uvdal Næringspark. Denne inneholder 2300 m2 utleielokaler, kantine, møterom etc. Kommunen eier og drifter også to andre næringsbygg der det tilbys en rimelig husleie. Ingen av de tre byggene ville ha blitt realisert uten kommunen. Numedalutvikling har bidratt til å skaffe ekstern finansiering til en rekke prosjekter. For de andre aktørene vil det være fornuftig å se nærmere på hva Numedalutvikling gjør for å få dette til eller i større grad benytte seg av den kompetansen de har på dette området og deres nettverk. 24 Oxford Research AS

25 4.2.3 Hvilke resultater er oppnådd? Den støtten som gis og de aktivitetene som gjennomføres er ikke noe poeng i seg selv, men skal bidra til å realisere noen resultater. Dybdeintervjuene med bedriftene avdekker at den støtten som har blitt gitt til utvikling av enkeltbedrifter har hatt stor betydning for utviklingen av dem, men det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at det er vanskeligere å påvise at fellesrettede og tilretteleggende tiltak virker. Disse er mer komplekse og sammensatte, og det er i større grad snakk om å tro at de virker snarere enn å kunne påvise det. Dette er det viktig å ta hensyn til når det gjelder den strategiske innretningen på virkemiddelbruken. Dersom en ser hele porteføljen av tiltak under ett, er det vanskelig å påvise noen klar sammenheng mellom resultatene på et overordnet nivå og hva de lokale virkemiddelaktørene har gjort. En hovedutfordring i denne sammenhengen er at de ulike aktørene er for opptatt av å gjennomføre forskjellige aktiviteter og for lite opptatt av resultater og effekter. Det er behov for en vesentlig større bevissthet når det gjelder forholdet mellom aktiviteter, resultater og effekter. En må i større grad sannsynliggjøre at det er en sammenheng mellom de aktivitetene som skal gjennomføres og det en ønsker å oppnå på et overordnet nivå. I tillegg må en også bli mer presis i forhold til å operasjonalisere hva som må til for at en skal nå resultat- og effektmålene. Hva er det som er hovedutfordringene med tanke på å nå målsetningene. oversikt over sammenhengen mellom årsak og virkning. Dette vil gjøre at en får et bedre grunnlag for å ta stilling til hva en kan oppnå ved ulike tiltak og hvilke prosjekter som bør få midler. I praksis vil dette kreve at en i større grad følger opp bedriftene og prosjektene. Dette krever at det etableres bedre rutiner for oppfølging enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil igjen sikre bedre læring for kommunen knyttet til hva som fungerer og ikke. Et viktig poeng i forbindelse med virkemiddelbruken er at en må ta hensyn til at ulike næringer og bedrifter i forskjellige utviklingsfaser har ulike behov. Med tanke på en mest mulig effektivt virkemiddelbruk, er det nødvendig å gjøre en systematisk gjennomgang av hvilke ressurser det er et særlig behov for i de ulike næringene og utviklingsfasene. Hvordan kan de ulike næringsutviklingsaktørene best komplementere bedriftenes ressursgrunnlag og bidra til at de får en mest mulig solid plattform for sin utvikling? Dette perspektivet utdypes i boka «Innovasjonspolitikkens scenografi: nye perspektiver på næringsutvikling» 5. Et viktig virkemiddel for å bli bedre på disse punktene er en mer solid og bevisst teoretisk forankring av prosjektene. Ut fra vår vurdering er det nødvendig å i større grad utvikle effektkjeder som synliggjør sammenhengen mellom aktivitetene, resultatene og effektene. Dette kan kanskje høres komplisert ut, men det handler om både om å frambringe en oversikt over hva aktivitetene forventes å føre til samt å kontrollere for andre forhold som kan ha en betydning for i hvilken grad en vil oppnå resultatene. En slik systematisk tenkning gjør at en vil få en mer robust og fyllestgjørende 5 Peter Arbo og Hallgeir Gammelsæter (red.), Innovasjonspolitikkens scenografi: nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir akademisk forlag, Trondheim. Oxford Research AS 25

26 Kapittel 5. Hvordan fungerer de ulike næringsutviklingsaktørene? I dette kapittelet vil kort gå inn på mest sentrale aktørene i kommunens næringsutviklingsarbeid, og trekke opp noen linjer rundt dem. I hvilken grad har de blitt benyttet og hvordan fungerer de? I det neste kapittelet vil vi gå dypere inn i dette og diskutere hovedfunnene mer inngående. 5.1 Kjennskap til virkemiddelaktørene For å få til et velfungerende virkemiddelapparat, er en grunnleggende forutsetning at bedriftene har god kjennskap til de sentrale virkemiddelaktørene. For å avdekke om dette er tilfelle, har bedriftene i Nore og Uvdal blitt spurt om deres kjennskap til de ulike aktørene. Virksomhetenes kjennskap er kartlagt ved hjelp av en femdel skala. I figuren under vises det hvor stor andel av virksomhetene som kjenner lite til (skår 1 og 2), kjenner noe til (skår 3) og kjenner godt til (skår 4 og 5) de ulike aktørene. Resultatene fra undersøkelsen viser at bedriftene kjenner svært godt til kommunen og Næringsselskapet, mens de har svært liten kjennskap til Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen. Også når det gjelder kjennskapen til Næringshagen er det mye å gå på. Bare 35 prosent kjenner godt til denne. Det er dermed behov for å bli mye mer tydelig på hva en driver med og få dette budskapet ut til bedriftene. Dette bekreftes av funnene fra dybdeintervjuene. I figuren under vises bedriftenes skår for de ulike aktørene. Figur 4: Bedriftenes kjennskap til de sentrale virkemiddelaktørene (n=55) Kilde: Oxford Research AS 5.2 Bruk av aktørene Selv om bedriftene kjenner til de sentrale virkemiddelaktørene, betyr ikke det at de benytter seg av dem. I figuren under har vi sett nærmere på i hvilken grad aktørene blir benyttet eller ikke. Det er store forskjeller mellom de ulike aktørene når det gjelder bruken av dem. Kommunen er den aktøren som klart flest har brukt (73 prosent), mens Nore og Uvdal Næringsselskap (51 prosent) og Innovasjon Norge (46 prosent) følger deretter. Det er svært interessant å merke seg at ikke flere enn halvparten 26 Oxford Research AS

27 av virksomhetene har benyttet seg av Næringsselskapet. Dette viser at dette ikke oppfattes som relevant for mange av bedriftene i kommunen, og at det er behov for å gjøre noe med driften av det. Dette bekreftes av de kvalitative intervjuene, og vi belyser det mer i detalj under. Når det gjelder de resterende virkemiddelaktørene, er det svært få bedrifter som har brukt både Numedalsutvikling, Næringshagen og Samordna næringsapparat for Kongsbergregionen. Hvordan de ulike aktørene skårer, framgår i figuren under. Figur 5: Bedriftenes bruk av de ulike virkemiddelaktørene (n=55) Kilde: Oxford Research AS 5.3 Tilfredshet med virkemiddelaktørenes tilbud Både for Numedalsutvikling, Næringshagen og Samordna næringsapparat for Kongsbergregionen er det for få respondenter som har benyttet seg av dem til det er mulig å si noe om hvor tilfredse bedriftene er på et metodisk robust grunnlag. Når det det gjelder kommunen, Nore og Uvdal Næringsselskap og Innovasjon Norge har vi imidlertid et tallmateriale som gjør det mulig å belyse tilfredsheten. For hver av disse virkmiddelaktørene, er de virksomhetene som har benyttet seg av tilbudet fra dem spurt om hvor tilfreds de er med: Medarbeiderne har god kompetanse Jeg/min bedrift fikk god veiledning og oppfølging Gjennom tilbudet/støtten fikk jeg/min bedrift god oversikt over annen offentlig støtte Jeg/min bedrift vil anbefale andre å benytte tilbudet/støtten Alle virksomhetene har blitt bedt om vurdere dette ved hjelp av en femdelt skala, der 1 og 2 tilsvarer i liten grad, 3 i noen grad og 4 og 5 i stor grad. I det videre ser vi først på hvor fornøyde bedriftene er med Nore og Uvdal Næringsselskap. Tilbudet/støtten var lett tilgjengelig Mine/min bedrifts henvendelse(r) ble møtt med interesse Jeg/min bedrift fikk rask respons på forespørsel Medarbeiderne forstår mine/min bedrifts utfordringer 5.4 Nore og Uvdal Næringsselskap Næringsselskapet i Nore og Uvdal kommune ble etablert som andelslag 15. august 2007 for utvikling, fellesskap og optimisme i kommunen. Virksomheten er finansiert av Nore og Uvdal kommune, offentlige Oxford Research AS 27

28 etater og næringslivet i kommunen. Næringsselskapet har en tosidig oppgave. Den er for det første å initiere og delta i samfunnsutvikling i nært samarbeid med kommunen, herunder å markedsføre reisemålet Uvdal - og for det andre, å bistå eksisterende og nye bedrifter innen bedriftsutvikling, rådgivning og opplæring. (kilde: Om Næringsselskapet) 2. Formål Nore og Uvdal Næringsselskap BA skal arbeide for en positiv og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Videre skal selskapet være et støtteapparat som skal bistå sine medlemmer til å utvikle konkurransedyktige og lønnsomme virksomheter. Kilde: Vedtekter for Næringsselskapet Undersøkelsen blant bedriftene viser at det er færre virksomheter som har benyttet seg av tilbudet fra Nore og Uvdal næringsselskap enn hva som er tilfelle for tilbudet fra kommunen, men det overordnede bildet er at de som har benyttet seg av det er godt tilfreds. Næringsselskapet skårer aller høyest når det gjelder at hendelsene ble møtt med interesse og at medarbeiderne forstår bedriftenes utfordringer (begge 61 prosent). Også når det gjelder at tilbudet/støtten var lett tilgjengelig, at bedriften fikk rask respons på henvendelsene samt at medarbeiderne har god kompetanse er det halvparten eller flere av virksomhetene som i stor grad er enige i. De to områdene hvor Næringsselskapet skårer dårligst er å gi god oppfølging og veiledning samt gi en oversikt over andre offentlige støttemuligheter. 39 prosent synes at de i stor grad bidrar til det det førstnevnte, mens det tilsvarende tallet for det sistnevnte ligger på 32 prosent. Den største utfordringen til Næringsselskapet er dermed å klare å lage et tilbud som oppfattes som relevant for flere bedrifter. De som faktisk har benyttet seg av tilbudet er førnøyde, men det er ikke mer enn halvparten av virksomhetene som har benyttet seg av tilbudet. Dette indikerer at det er nødvendig å se nærmere på hvordan tilbudet kan bli enda mer relevant for det brede spekteret av bedrifter i kommunene. Her bidrar intervjuene med verdifulle innspill og vi vil se nærmere på disse i det videre. Figur 6: Figur 7: Bedriftenes tilfredshet med Nore og Uvdal Næringsselskap (n=28) Kilde: Oxford Research AS 28 Oxford Research AS

29 5.4.1 Hva sier intervjuene? Gjennom intervjuene har det tegnet seg et bilde av at Næringsselskapet (NUSBA) ikke har klart å ta den sterke og tydelige posisjonen som næringslivets samlende aktør. Det er flere grunner til dette, og det er i begynnelsen viktig å poengtere at selskapet den siste perioden har vært utsatt for en rekke uheldige omstendigheter. Etter at både den tidligere daglige lederen av NUSBA og en annen fast ansatt sa opp sine stillinger, ble tidligere styremedlem Bent Weydal konstituert i en 40 prosent stilling fra juni 2011, frem til ansettelse av ny daglig leder. I tillegg til han var det i NS ansatt en turistsjef samt en medarbeider ved turistkontoret, begge i 100 prosent stillinger. Det ble videre besluttet at styreleder skulle ta et utvidet ansvar frem til ny daglig leder var kommet på plass. Høsten 2011 bestod altså Næringsselskapet av 2,4 årsverk i tillegg til styreleders utvidede ansvar. En 40 prosent stilling som daglig leder gav lite rom for annet enn administrativt arbeid, spesielt da det også var behov for å rydde i de økonomiske og skattemessige forholdene mellom Næringshagen og Næringsselskapet som også inkluderer turistkontoret og Destinasjonsselskapet. Dessverre ble konstituert daglig leder satt ut av spill en periode grunnet sykdom. Dette medførte at Næringsselskapet en periode stod helt uten noen daglig leder. Turistsjefen stod dermed alene i driften av hele NS, samtidig som hun etter tidligere adm. dir. sin avgang også har sittet som adm. dir. i Næringshagen. Gjennom en slik periode er det forståelig at den daglige driften krever det meste av ressurser, mens utviklingsprosjekter blir utsatt. I evalueringssammenheng mener vi dette er viktig å være klar over fordi det poengterer at den siste perioden heller må ses på som en unntakstilstand, enn som normaltilstand for Næringsselskapet. Like fullt er det mange som er kritiske til Næringsselskapets posisjon, fokus, mandat og rolle. Uklart arbeidsområde Gjennom intervjuene er det flere som påpeker at de er usikre på hva Næringsselskapet egentlig arbeider med. Det oppleves ikke som at Næringsselskapet evner å tydelig kommunisere ut hva som er deres mandat er eller hva de arbeider med. Det fremheves også av fler at de mener fokuset på turisme oppleves som å overskygge fokuset på næringsutvikling. Dette samtidig som det er en klar forståelse blant de fleste av respondentene i intervjuene at turisme i stort er en sentral del av næringslivet i kommunen både direkte og indirekte. Det som er synlig er turistdelen, det har nok gjort at de har mistet en del tillitt fra næringslivet (kilde: intervju) At næringsselskapet oppleves som turistkontor av flere av bedriftene trekkes frem som faktor for at bedriftene ikke ser hensikten med å engasjere seg i selskapet, og nevnes som en faktor for at det ikke er ønskelig å bidra økonomisk inn i selskapet. Flere av bedriftene i Nore og Uvdal er også små, driftsorientert og står uten noe særlig overskudd å legge inn i selskapet. Kort oppsummert viser dette til at Næringsselskapet har kommet inn i en vond sirkel. Ressursene har ikke strukket til for markedsføring ovenfor bedriftene, samtidig som bedriftenes tillitt til selskapet svekkes fordi de opplever en stadig større avstand. Samtidig viser resultatene fra spørreundersøkelsen (over) at de bedriftene som har benyttet seg av Næringsselskapets tilbud eller tjenester har vært relativt fornøyd Nore og Uvdal kommune Det generelle bildet i fra spørreundersøkelsen er at bedriftene er lite tilfredse med den jobben som Nore og Uvdal kommune gjør. Sammenligner en resultatene med Nore og Uvdal Næringsselskap og Innovasjon Norge, er skåren gjennomgående lavere for kommunen. Forskjellen er aller størst når det gjelder at henvendelsene blir møtt med interesse, at medarbeiderne forstår de utfordringene bedriften står over for samt kompetansenivået til medarbeiderne. Kommunen kommer relativt sett dårlig ut på alle disse, og særlig er kompetansenivået kritisk. Kun 20 prosent av virksomhetene synes at kommunen besitter en god kunnskap. Også når det gjelder de øvrige aspektene ved næringsutviklingsarbeidet kommer kommunen dårlig ut. Det er få virksomheter (23 prosent) som er fornøyd med veiledningen og oppfølgingen fra kommunen, og de påpeker også at de i liten grad har fått oversikt over andre offentlige støttemuligheter gjennom tilbudet fra kommunen. Ikke mer enn rundt 30 prosent av bedriftene synes at kommunens til- Oxford Research AS 29

30 bud/støtte er lett tilgjengelig samt at de får rask respons på sine henvendelser. Figur 8: Bedriftenes tilfredshet med Nore og Uvdal kommune (n=40) Kilde: Oxford Research AS Gjennom intervjuene har flere vektlagt en opplevelse av at ting tar tid i kommunen. Spesielt har det blitt trukket frem at det tar lang tid før en i det hele tatt får en bekreftelse på mottatt søknad/henvendelse eller noe informasjon om prosessen videre. Dette oppleves som frustrerende for bedriftene og/eller individene det gjelder, spesielt fordi det oppleves vanskelig å forstå hvorfor alt må ta så lang tid. Byggesaker trekkes frem som noe som fungerer tålig greit, samtidig som det poengteres at det er mye før en kommer så langt som ikke fungerer. Den store kommuneadministrasjonen (sett i forhold til kommunens størrelse) underbygger frustrasjonen over at mye oppleves som å ta veldig lang tid. Størrelsen på kommuneansatte her ifht antall som bor her er helt vilt! Dette er også medvirkende til at enkelte spør seg selv om kommunen har rett kompetanse på rett plass. I tillegg sitter flere med en opplevelse at det er noen systemer som ikke fungerer like godt. Det henvises til at enkelte i kommunen har for store ansvarsområder, noe som kan oppleves som ( ) en propp i systemet ( ) fordi veldig mye skal innom enkelte aktører. Et annet moment som har blitt trukket frem gjennom intervjuene er kommunens romslige økonomi. Det har blitt poengtert kommunen som en kraftkommune har ressurser til å sette inn ønskede virkemidler. Mens det er flere som stiller seg kritiske til om kommunen i dag evner å benytte de økonomiske fordelene på en best mulig måte. Flere understreker også at det generelt er for dårlig oppfølging. Flere som har fått tildelt lån eller midler, eller som kjenner til andre som har fått det, sier at det er så svak oppfølging fra kommunens side at de ikke opplever at kommunen kan ha kontroll med hva midlene faktisk benyttes til. Det uttrykkes også et ønske om at kommunen blir mer frempå ovenfor politikerne. Behovet for langsiktighet i næringsutviklingsarbeidet fremholdes som et kriterium for suksess, og det ønsker derfor at kommunen arbeiderer for å få politikerne til å sette langsiktig næringsutvikling på dagsorden. Flere viser også til at de mener det er vanskelig å finne frem blant næringsutviklingsaktørene i kommunen. Det er usikkerhet knyttet til hvem som er 30 Oxford Research AS

31 satt til å løse hvilke oppgaver, og for fler er det vanskelig å vite hvem en skal kontakte. At næringskonsulenten sitter i kommunen, mens Næringsselskapet ligger utenfor oppleves av fler som forvirrende. Det fremheves som utydelig hvilke oppgaver næringskonsulenten skal løse, og hvilke oppgaver Næringsselskapet skal ta seg av. Enkelte mener også at hele avdelingen der næringskonsulenten nå sitter er uhensiktsmessig organisert med en næringskonsulent, en jordbrukssjef, en utmarkskonsulent og en skogbrukssjef. Summerer en opp alt dette, er det tydelig at det er nødvendig å gjøre noe grunnleggende grep i kommunens næringsutviklingsarbeid. Det er både nødvendig å heve kompetansenivået, å få en bedre forståelse av hvilke utfordringer bedriftene har samt gjøre noe med servicenivået og saksbehandlinger Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal støtte opp om bedrifter i hele fylket, og for å få et best mulig inntrykk av det samlede virkemiddelapparatet har vi også spurt de bedriftene i Nore og Uvdal som har benyttet seg av organisasjon om hvor tilfredse de er med dens tilbud. Det overordnede bildet er at virksomhetene er rimelig godt førnøyde. Særlig er de tilfredse med at deres henvendelser ble møtt med interesse (56 prosent i stor grad) og at medarbeiderne har en god kompetanse (60 prosent). Det finnes imidlertid også noen sider å ta tak i. Det er få av bedriftene som synes de har fått god veiledning og rådgivning og de har også i liten grad fått en oversikt over hvilke andre offentlige støttemuligheter som finnes. I og med at det krever mer langsiktig jobbing, er det særlig behov for at Innovasjon Norge fokuserer mer på hvordan organisasjonen kan bli bedre på veiledning og oppfølging. Dette handler i stor grad om at en må jobbe med å endre kulturen fra det å være en saksbehandler til også å bli en proaktiv medspiller. Dette vil kreve et langsiktig arbeid, og det er også noe som organisasjonen kanskje må legge mer vekt på ved eventuelle nyansettelser. Figur 9: Bedriftenes tilfredshet med Innovasjon Norge. Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 31

32 5.5 Barrierer for videre utvikling I forhold til hva det er fornuftig at de ulike virkemiddelaktørene fokuserer på, er det vesentlig å få innspill knyttet til hva bedriftene opplever som sine viktigste barrierer i forhold til videre utvikling. Gjennom undersøkelsen har vi både kartlagt en del bedriftsinterne forhold og en del eksterne forhold. Bedriftene er svært optimistiske i sin vurdering. Det er få forhold som oppleves som barrierer for deres videreutvikling. De barrierene som flest mener er en hindring er tilgang på kapital (47 prosent) og et komplekst og uoversiktlig offentlig regelverk (49 prosent). I tillegg til disse er det bare tre andre aspekter som framheves som barrierer i stor grad av mer enn 30 prosent av virksomhetene. Dette er mangel på ressurser til å drive markedsføring, at de operer i en bransje med manglende inntektsmuligheter og at de har manglende evne til å utnytte markedsmuligheter. Dette er alle forhold som det er mulig for det offentlige å bidra. Slik vi ser det er det særlig behov for at næringsutviklingsaktørene legger vekt på å styrke evnen til å utnytte evnen til å utnytte markedsmuligheter samt bidrar i forhold til salg/markedsføring. Det sistnevnte er særlig knyttet til reiselivsnæringen. Når det gjelder bedriftenes vurderinger av hvilke hindre de står over for når det gjelder videre utvikling, er det grunn til å påpeke at deres vurderinger synes å være på den optimistiske siden dersom en sammenligner næringslivet i Nore og Uvdal med andre kommuner. Som beskrevet i kapittelet foran, er Nore og Uvdal en av de kommunene i landet som kommer dårligst ut i Telemarksforskning sitt nærings-nm både når det gjelder lønnsomhet og nyetableringer. Dette gjør at det etter vår vurdering er nødvendig å jobbe langsiktig med en del av de forholdene som er nevnt under samt å få bedriftene til å få et høyere ambisjonsnivå. Hvis ikke blir det svært utfordrende å opprettholde folketallet på sikt. Per i dag er det for få bedrifter av viss størrelse. 32 Oxford Research AS

33 Figur 10: Barrierer for videre utvikling av bedriftene (n=55) Kilde: Oxford Research AS 5.6 Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet Bedriftene har et mer realistisk bilde av næringslivet i Nore og Uvdal når de ikke kun tar utgangspunkt i egen bedrift, men vurderer det samlet. Det er ikke mer enn 20 prosent av bedriftene som i stor grad synes at næringslivet i Nore og Uvdal er inne i en god utvikling. Dette er svært bekymringsfullt i forhold til den videre framtidige utviklingen av kommunen. Oxford Research AS 33

34 Det store flertallet av bedriftene (84 prosent) er enige om at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvikle næringslivet og om lag halvparten av virksomhetene påpeker at det har en effekt for hvordan næringslivet ser ut. Selv om bedriftene synes at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig, er de svært kritiske til hvordan det er organisert i dag: Kun 9 prosent synes det i stor grad er en god rollefordeling mellom de offentlige støttespillerne Kun 15 prosent mener at næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal er fornuftig organisert 22 prosent synes at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene i sitt næringsutviklingsarbeid Figur 11: Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal (n=55) Kilde: Oxford Research AS 34 Oxford Research AS