Møteinnkalling. Det vil bli satt av tid til eventuell informasjon fra administrasjonen i etterkant av saksbehandlingen.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: Tidspunkt: 09:30 13:00 Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg OBS: Merk tiden. Møtet avholdes etter møtet i administrasjonsutvalget. Det vil bli satt av tid til eventuell informasjon fra administrasjonen i etterkant av saksbehandlingen. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 55/18 Sakstittel Evaluering og organisering av det framtidige næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal - plan for gjennomføring. Tilsyn med og innføring av avgift ved salg av tobakksvarer PS 56/18 PS 57/18 Overføring av bevilgning fra 2018 til 2019 PS 58/18 Handlingsprogram med økonomiplan , årsbudsjett 2019 Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2018/1281 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Evaluering og organisering av det framtidige næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal - plan for gjennomføring. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Partnerskapsavtalen med Nore og Uvdal næringsselskap (NUS) evaluering av effekter og plan for vurdering av oppgaver, organisering og finansiering av kommunens næringsutviklingsarbeid. Fakta: Kommunen har siden 2008 hatt treårige partnerskapsavtaler med NUS innenfor vertskapstjeneste, destinasjons-, samfunns- og næringsutvikling. Gjeldene avtale ble inngått og løper fram til Formannskapet fattet følgende vedtak : «Gjeldende partnerskapsavtale med Nore og Uvdal næringsselskap SA forlenges med ett år og utløper Dette i tråd med avtalens punkt 6 som åpner for forlengelse av avtalen. Dette gir administrasjonen og politikerne tid til å gjennomføre en god prosess knyttet til hvilke aktiviteter og fokusområder som skal vektlegges i ny partnerskapsavtale. Forlengelsen gir også rom for å gjennomføre en god anbudsprosess med tanke på inngåelse av ny avtale med NUS eller annen tilbyder.»

4 Rådmannen fikk i oppdrag av formannskapet å legge fram en plan for å evaluere det arbeidet NUS gjør i forhold til inngått partnerskapsavtale og foreslå en framtidig organisering av næringsutviklingsarbeidet i god tid før avtalen med NUS utløper. Rådmannens vurdering: Evalueringen av næringsutviklingsarbeidet ble sist gjort i Oxford Research konkluderte da med et behov for kraftsamling og å gjøre næringsselskapet mere robust, samle kompetansen og arbeide etter en tydelig strategi, jf. vedlegg til saken. Næringsselskapet halvårlige statusrapporter viser stor aktivitet innenfor samfunnsnærings og destinasjonsutvikling. Det gjennomføres månedlige statusmøter med kommunen for gjensidige informasjon, oppfølging av pågående- og igangsetting av nye tiltak og prosjekter. I tillegg er det hyppig kontakt mellom Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk og NUS. NUS og Buskerud Næringshage bistår med veiledning/rådgivning til eksisterende og nye bedrifter, herunder bistand til forretningsplaner og søknad om offentlig finansiering m.v. og de har opparbeidet et bredt kontaktnett med Innovasjon Norge, Siva nettverket, Forskningsrådet og Buskerud fylkeskommune. NUS sitt eierskap i Buskerud Næringshage har resultert i en samling av medarbeidere med bred kompetanse på Rødberg, som næringslivet kan gjøre bruk av. I denne sammenhengen er det også viktig å ha med seg at Buskerud Næringshage er en av næringshagene i landet som leverer best resultater. Rådmannen oppfatter samarbeidet som godt og at bedrifter som ber om bistand blir tatt hånd om på en god måte. På bakgrunn av drøftingene i formannskapet , foreslår rådmannen at det gjøres en evalueringen av kommunens samlede innsats i næringsutviklingsarbeidet med særlig fokus på samspillet mellom kommunen, næringsselskapet og næringslivet. Rådmannen forslår at evalueringen gjøres av ekstern part for å sikre nødvendig avstand og tillit til leveransen. Dybdeintervju med næringsaktører, eventuelt i kombinasjon med en enklere brukerundersøkelse, bør være en del av analysen. Et slik arbeid, som bygger videre på den situasjonsanalysen forsker Knut Vareide fra Telemarksforsking presenterte under oppstart av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, er anslått å kunne gjennomføres for om lag kr Med bakgrunn i drøftingene med formannskapet foreslår rådmannen at det etableres en arbeidsgruppe sammensatt av 3 folkevalgte og 4 representanter fra næringslivet. Sekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av kommuneadministrasjonen. Konklusjonene i analysen og resultater fra dybdeintervjuer/brukerundersøkelse danner grunnlag for arbeidsgruppes arbeid. Rådmannen foreslår at arbeidsgruppa gis i oppdrag å evaluere kommunens næringsutviklingsarbeid samt fremme forslag til fremtidige oppgaver, organisering og finansiering av arbeidet. Arbeidsgruppas rapport med anbefaleringer legges frem for formannskapet, som fremmer innstilling overfor kommunestyret.

5 Forslag til framdriftsplan: Sak til formannskapet med forslag til etablering av en arbeidsgruppe for evaluering av kommunens næringsutviklingsarbeid samt plan for fremdrift Kommunestyret beslutter etablering av en arbeidsgruppe for evaluering av kommunens næringsutviklingsarbeid Analyse av og eventuell spørreundersøkelse om kommunens næringsutviklingsarbeid er gjennomført Arbeidsgruppa legger frem sin anbefaling Behandling av arbeidsgruppas rapport i formannskapet Behandling av arbeidsgruppas rapport i kommunestyret Eventuell anbudskonkurranse for valg av fremtidig ekstern samarbeidspartner er gjennomført Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det gjennomføres en evaluering av Nore og Uvdal kommunes samlede innsats i næringsutviklingsarbeidet med særlig fokus på samspillet mellom kommunen, næringsselskapet og næringslivet. 2. Til å gjennomføre arbeidet etableres en arbeidsgruppe bestående av tre folkevalgte og fire fra næringslivet. 3. Til arbeidsgruppa velges følgende tre folkevalgte: Rådmann i samråd med ordfører får i oppdrag å utpeke fire representanter for næringslivet. 5. Arbeidsgruppas mandat er å evaluere kommunens næringsutviklingsarbeid samt fremme forslag til fremtidige oppgaver, organisering og finansiering av arbeidet. 6. Arbeidsgruppas rapport med anbefaleringer legges frem for formannskapet med endelig behandling i kommunestyret Det bevilges kr ved bruk av næringsfondet til gjennomføring av analyse av kommunens næringsvirksomhet og bistand til brukerundersøkelse. Vedlegg: 1 Oxford Research sin evaluering av næringsutviklingsarbeidet i 2012.

6

7 Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune

8 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

9 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Prosjektperiode: Mars juni 2012 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Bjørn Brastad Bjørn Brastad, Tore Neset og Erle Holstad Wright På oppdrag fra Nore og Uvdal kommunen har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen viser at næringslivet i Nore og Uvdal er preget av lav lønnsomhet, liten vekst og lav etableringsfrekvens. Det betyr imidlertid ikke at den offentlige innsatsen er uten betydning. Næringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Den støtten som har blitt gitt til enkeltbedrifter har også hatt stor betydning for utviklingen av dem, men det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. Generelt er en for mye opptatt av aktiviteter og for lite opptatt av resultater. Dersom en skal få mer ut av de ressursene som er tilgjengelig for næringsutvikling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategi for næringsutviklingsarbeidet. Det er bred enighet om dagens strategi er for diffus. Det er behov for en grundig diskusjon om hva kommunen ønsker å oppnå og hvordan en skal oppnå det. Evalueringen viser det er for mange aktører involvert i næringsutviklingsarbeidet og at det er vanskelig for bedriftene og finne frem. Det er store uklarheter i grenseflatene mellom de ulike aktørene, og et sterkt behov for å tydeliggjøre de ulike rollene. Oxford Research AS 3

10 Forord På oppdrag fra Nore og Uvdal kommune har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen har både fokusert på muligheten for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. På et mer overordnet nivå har evalueringen blitt lagt opp som en strategisk analyse. Det innebærer at vi har fokusert på å avdekke styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal samt hvilke muligheter og trusler en står over for med tanke på nå de overordnede målsetningene. En slik tilnærming gir et godt fundament for å videreutvikle næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Arbeidet med evalueringen ble gjennomført i perioden mars juni 2012, og har blitt utført av et team bestående av senioranalytiker og prosjektleder Bjørn Brastad, senioranalytiker Tore Neset og analytiker Erle Holstad Wright. Underveis i evalueringen har vi hatt en god dialog med rådmann Frank Pedersen og næringskonsulent Terje Halland. Vi takker for et svært godt samarbeid og for all hjelp i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av oppdraget. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på det utsendte spørreskjemaet. Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt med informasjon og synspunkter som evalueringen sammen med dokumentstudier bygger på. Kristiansand, juni 2012 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

11 Innhold Innhold 5 Kapittel 1. Sammendrag Evalueringens fokus Evalueringens hovedfunn Resultater av næringsutviklingsarbeidet Tydelig strategi Organisering og rollefordeling...8 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunn og formål Problemstillinger Overordnet tilnærming Ansvarsfordeling og mulighet for samordning Oppnådde resultater Tillit i næringslivet Behov for ulike aktører...12 Kapittel 3. Metodisk opplegg Evalueringsdesign Evalueringens datakilder og verktøy Dokumentstudie Intervjuer med sentrale aktører Registerdata Spørreundersøkelse til aktører i næringslivet Strategisk analyse Strategiseminar...16 Kapittel 4. Hvordan har næringsutviklingen vært og hva har virkemiddelaktørene bidratt med? Næringsutviklingen i kommunen Utviklingen i folketall Sysselsetting og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse Samlet vurdering Hva har kommunen bidratt med? Hva synes bedriftene? Utløsende effekt Hvilke resultater er oppnådd?...26 Oxford Research AS 5

12 Kapittel 5. Hvordan fungerer de ulike næringsutviklingsaktørene? Kjennskap til virkemiddelaktørene Bruk av aktørene Tilfredshet med virkemiddelaktørenes tilbud Nore og Uvdal Næringsselskap Hva sier intervjuene? Nore og Uvdal kommune Innovasjon Norge Barrierer for videre utvikling Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet Kapittel 6. Utfordringer i næringsutviklingsarbeidet Strategi for næringsutviklingsarbeidet Tydelig strategi Kommunikasjon Satsing på mange eller noen få? Organisering og rollefordeling blant næringsutviklingsaktørene Roller og arbeidsdeling Forholdet mellom reiseliv og næring Proaktivitet og involvering Kompetanse Næringslivets forutsetninger Mer ambisiøse bedrifter For lite samarbeid mellom bedriftene Næringslivets bidrag Kapittel 7. Oppsummerende funn og anbefalinger Resultater av næringsutviklingsarbeidet Hva har næringsutviklingsaktørene bidratt med? Tydelig strategi Organisering og rollefordeling Mulige modeller Anbefalinger Kraftsamling og profesjonalisering Oxford Research AS

13 Kapittel 1. Sammendrag 1.1 Evalueringens fokus På oppdrag fra Nore og Uvdal kommunen har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen har både fokusert på muligheten for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet, og en vurdering av behovet for ulike aktører. Gjennom evalueringen har følgende aktører/tiltak blitt belyst spesielt: Nore og Uvdal Næringsselskap BA herunder Numedal Næringshage AS Næringskonsulent og kommunens øvrige rådgivningsapparat (landbruk, skogbruk, utmark) Numedalsutvikling Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen For å få et mest mulig helhetlig bilde av næringsutviklingsarbeidet i kommunen, har vi brukt et bredt spekter av datakilder. Vi har både gjennomført et dokumentstudium, analysert registerdata, gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer med sentrale aktører, gjennomført en spørreundersøkelse blant bedriftene i Nore og Uvdal og avholdt et strategiseminar med oppdragsgiver og interessenter. Alle de ulike datakildene trekker i samme retning, noe som gjør at evalueringens funn og anbefalinger blir mer robuste. 1.2 Evalueringens hovedfunn Resultater av næringsutviklingsarbeidet Hovedformålet med næringsutviklingsarbeidet er å bidra til en positiv utvikling i næringslivet og skape et mer robust næringsliv. Våre data viser at næringslivet i Nore og Uvdal har både lav lønnsomhet, lite vekst og en lav etableringsfrekvens. Dette gjør det vanskelig å komme inn i en positiv spiral, noe som forsterkes av at mange av bedriftene er svært små og begrenset evne og vilje til vekst. Utviklingen kunne ha vært enda dårlige dersom det offentlige tilbudet ikke hadde eksistert. Det store flertallet av bedrifter er enige i at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvikle næringslivet, men de mener en kunne oppnådd bedre resultater dersom en hadde satset på andre typer tiltak. Kun i overkant av 20 prosent mener at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene. Hva har næringsutviklingsaktørene bidratt med? Næringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Dette gjelder både i forhold til finansiering, rådgivning og brede infrastrukturtiltak. Nore og Uvdal kommune har bidratt regulering og utvikling av 5 områder til næringsvirksomhet. All tilrettelegging, kjøp av arealet og selve reguleringsarbeidet er utført av kommunen. Kommunen har også finansiert og bygd Nore og Uvdal Næringspark, og den eier og drifter to andre næringsbygg der det tilbys en rimelig husleie. Den støtten som gis og de aktivitetene som gjennomføres er ikke noe poeng i seg selv, men skal bidra til å realisere noen resultater i bedriftene og næringslivet samlet. De dybdeintervjuene som har blitt gjennomført avdekker at den støtten som har blitt gitt til utvikling av enkeltbedrifter har hatt stor betydning for utviklingen av dem, men at det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. Generelt er de ulike aktørene for opptatt av å gjennomføre forskjellige aktiviteter og for lite opptatt av resultater og effekter. Næringsutviklingsaktørene må i større grad sannsynliggjøre at det er en sammenheng mellom de aktivitetene som skal gjennomføres og det en ønsker å oppnå på et overordnet nivå. I tillegg må en også bli mer presis i forhold til å konkretisere hva som må til for at en skal nå målene og hva som er hovedutfordringene for og nå dem. Selv om næringslivet i kommunen gjør det dårlig i forhold til en del sentrale karakteristika, betyr ikke at det at næringsutviklingsarbeidet ikke har betydning. Oxford Research AS 7

14 1.2.2 Tydelig strategi Dersom en skal få mer ut av de ressursene som er tilgjengelig for næringsutvikling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategi for næringsutviklingsarbeidet. Det hjelper ikke å organisere tilbudet på en god måte dersom en klar på hva en ønsker å oppnå. Det er bred enighet om dagens strategi er for diffus. Det er behov for en grundig diskusjon om hva kommunen ønsker å oppnå gjennom næringsutviklingsarbeidet og hvordan en skal oppnå det. I den forbindelse er det flere momenter som en må ta stilling til: Satsing på mange eller få Behovet i næringslivet og ulike næringer Prioritering av noen næringer? Om en strategi skal fungere, er den avhengig av forankring blant dem den er ment å gjelde for. Næringslivet i stort må være enige om målene i strategien, og det må skapes en gjensidig forståelse av hvilke utfordringer og muligheter strategien åpner for. Evaluators inntrykk er at det i dag er en noe tilfeldig kommunikasjon mellom virkemiddelapparatet og bedriftene. Det er behov for å skape gode og effektive møteplasser, og prosesser for involvering av alle parter. Spesielt gjelder dette i arbeidet med utforming av den grunnleggende næringsutviklingsstrategien Organisering og rollefordeling Denne evalueringen viser at mange i dag opplever at det er for mange aktører involvert i næringsutviklingsarbeidet, og at det er vanskelig for bedriftene og finne frem til rette vedkommende. Det er store uklarheter om grenseflatene mellom de ulike aktørene, og et sterkt behov for å tydeliggjøre de ulike rollene. Oxford Research anbefaler at ressursene samles i et mer robust næringsselskap. Vi peker på en del suksessfaktorer som vil påvirke mulighetene til å lykkes med en styrking og profesjonalisering av næringsarbeidet. Det handler dels om at næringslivet selv må forplikte seg og dels om at innsatsen må styres etter strategiske veivalg. Vi mener at kommunen, med sine ressurser, bør ha et profesjonelt næringsarbeid, som styres etter og oppnår mål. 8 Oxford Research AS

15 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger 2.1 Bakgrunn og formål Nore og Uvdal kommunen bruker årlig rundt 12 millioner kroner på samfunns- og næringsutviklingsarbeid, men politikerne er usikre på om pengene brukes på en best mulig måte med tanke på hvilke resultater som skapes. Kommunestyret i Nore Uvdal besluttet derfor å gjennomføre en samlet evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Hovedformålet med evalueringen har vært å belyse Nore og Uvdal kommunes samlede næringsutviklingsarbeid med vekt på mulighet for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. Gjennom evalueringen har kommunestyret ønsket at følgende aktører/tiltak skal belyses spesielt: Nore og Uvdal Næringsselskap BA herunder Numedal Næringshage AS Næringskonsulent og kommunens øvrige rådgivningsapparat (landbruk, skogbruk, utmark) Numedalsutvikling Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 2.2 Problemstillinger For å ivareta evalueringens formål på en god måte, har vi gjennomført evalueringen i et strategisk perspektiv. Det innebærer at vi på et aggregert nivå har lagt vekt på å kartlegge hva som er styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet i kommunen samt å vurdere hva som er muligheter og trusler i forhold til å oppnå de overordnede målsetningene framover. En slik tilnærming har både gjort oss i stand til å gi relevante råd og bidra til diskusjon om hvordan en kan organisere, utvikle og målrette næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal på en mest mulig hensiktsmessig måte. Hva bør forkastes, fornyes og forsterkes? Overordnet tilnærming For å kunne drøfte og analysere strategier, tiltak, arbeidsmåter og resultater knyttet til næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal på en mest mulig systematisk måte, er det nødvendig å ha en teoretisk forståelse av hvordan utviklingsarbeidet kan bidra til utviklingen av næringslivet og samfunnet førøvrig, det vil si hvilke resultater som oppnås. Dette er utfordrende i og med at det arbeidet som gjøres har til hensikt å påvirke utviklingen i kommunen på et bredt spekter av områder 1. Næringsutviklingsarbeidet skal både bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling og til en positiv utvikling av det lokale næringslivet. Dette innebærer at det er mange forhold som det kan være aktuelt å belyse. For å være i stand til å håndtere bredden i målsetningene på en god måte i denne evalueringen, har vi tatt utgangspunkt i den tilnærmingen og forståelsen som anvendes ved gjennomføring av programstatusvurderinger og sluttevalueringer av Regionale omstillingsprosjekter 2. Her tar en både hensyn til strategiene og tiltakene, selve arbeidsprosessene, samt hvordan disse påvirker de resultatene som oppnås. Vi har benyttet denne brede forståelsen som et utgangspunkt for vårt arbeid, men har hatt en nær diskusjon med kommunen slik at evalueringen har fokusert på de elementene som vurderes å være særlig sentrale i Nore og Uvdal. Systemet for programstatusvurderinger består av 6 prosessindikatorer og 6 resultatindikatorer. Gjennom å ta utgangspunkt i de ulike prosessdimensjonene, har vi forsøkt å kaste lys over i hvilken grad det er noen former for organisering, arbeidsprosesser, strategier og tiltak som synes å ha gitt gode resultater for de ulike aktørene som jobber med næringsutvikling og for systemet som helhet. I figur 1 gis det en oversikt over de ulike prosess- og resultatdimensjonene 3. Noen av resultatdimensjonene kan både betraktes som prosess og resultatindikatorer. Dette gjelder særlig for kompetanse- og samhandlingsdimensjonene. Disse er ikke et mål i seg selv, men kun virkemidler for å oppnå noen andre mer overordnede målsetninger. 1 Jmf. Næringsplan for Nore og Uvdal kommune , høringsutkast pr. 1. juli Dette er et virkemiddel som Innovasjon Norge står bak, men hvor også fylkeskommunene er involvert. Se aspx for mer informasjon. 3 Programstatusvurdering Vågsøy Kommune, Oxford Research AS 9

16 I og med at denne evalueringen skal ha hovedfokus på næringsutviklingsarbeidet, har vi først og fremst fokusert på prosessdimensjonene og hva de bidrar med i forhold til de resultatene som oppnås. Vi har lagt vekt på å diskutere resultatene ut fra de ressursmessige forutsetningene som næringsutviklingsaktørene har og de ressursene som næringslivet har. Hva ville ha skjedd med næringsutviklingen i kommunen dersom virkemiddelaktørene ikke hadde eksistert? hovedformålet med evalueringen. For å gjøre dette på en mest mulig hensiktsmessig måte, har vi formulert ett sett av mer detaljerte spørsmål knyttet til mulighet for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. I det videre ser vi mer inngående på disse. I det videre vil vi se nærmere på de mest sentrale dimensjonene som inngår i figur 1 sett i forhold til Figur 1: Prosess- og resultatdimensjoner knyttet til utviklingsarbeidet. Kilde: Innovasjon Norge Ansvarsfordeling og mulighet for samordning Det er flere aktører som jobber med næringsutvikling i Nore og Uvdal. Med tanke på å levere et best mulig tjenestetilbud til næringslivet, er det flere spørsmål knyttet til ansvarsfordeling og muligheter for samordning som vi har sett nærmere på: I hvilken grad er det enighet om de overordnede målsettingene for næringsutviklingsarbeidet og organiseringen av det mellom de sentrale interessentene (næringslivet, politikere og administrativt ansatte)? Hvor går eventuelt konfliktdimensjonene? Hvilke arbeidsformer og arbeidsprosesser tar aktørene i bruk i næringsutviklingsarbeidet? Hvilken rolleforståelse har kommunen og de øvrige aktørene? Hvor befinner de seg på en skala fra å se på seg selv som aktive utviklingsaktører og pådrivere for nærings- og samfunnsutvikling, til det å være en forvalter av offentlig myndighet i tråd med forventningene nasjonalt og regionalt hold? 10 Oxford Research AS

17 I hvilken grad er det en klar ansvarfordeling mellom de ulike aktørene som jobber med næringsutvikling? Er det slik at de ulike aktørene tråkker i hverandres bedd eller er det en klar rollefordeling? Hvordan jobber de ulike næringsutviklingsaktørene for å koordinere innsatsen og finne en fornuftig deling av arbeidet? Støtter ulike aktørtyper (næringsliv, kommunen, virkemiddelapparatet på regionalt nivå etc.) opp om hverandre? I hvilken grad finnes det gode møteplasser? Hvordan er samarbeidet mellom det politiske og administrative nivået i kommunen? I hvilken grad har de ulike aktørene tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å være effektive virkemiddelaktører og kunne gjennomføre et bredt spekter av tiltak for å møte næringslivets behov? Hva er de sterke og svake sidene til de ulike aktørene? Har de ulike aktørene en tilstrekkelig kritisk masse, og i hvilken grad klarer en å få til en god utnyttelse av den samlede kompetansen som de ulike besitter? I hvilken grad lykkes en med å koble arbeidet til kommunens generelle utviklingsarbeid? Har de personene som jobber med næringsutvikling relevante kompetanse i forhold til bedriftsutvikling? Har de praktisk erfaring fra næringsdrift? Hvilken relevant formell kompetanse har de? Hvilken type kompetanse oppfattes som særlig nyttig i arbeidet? Hvor viktig er enkeltpersoner i innsatsen og hva skjer hvis en mister nøkkelpersonell? I hvor stor grad klarer de ulike aktørene å hente inn nødvendig kompetanse utenfra? I forhold til arbeidet med næringsutvikling står Nore og Uvdal i utgangspunktet ovenfor et bredt spekter av alternativer. Kommunen og de øvrige aktørene kan gi støtte til utvikling av eksisterende bedrifter, støtte til etablerere, bidra til utvikling av kompetansemiljøer, gi kapitaltilskudd og hjelp og veiledning knyttet til hvordan en kan skaffe kapital fra andre kilder, for eksempel Innovasjon Norge. Videre kan kommunen legge til rette for og investere i utviklingen av infrastrukturen. Dette handler både om den fysiske transportinfrastrukturen, tilrettelegging og utvikling av næringsareal samt fasiliteringen og tilrettelegging for samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor, etc. I forhold til organiseringen og utviklingen næringsutviklingsarbeidet, er det nødvendig med en gjennomgang av i hvilke grad de ulike aktørene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å gjennomføre de ulike tiltakene, om det er en klar rollefordeling mellom aktørene knyttet til hvem av dem som gjør hva, og ikke minst om en har en fornuftig miks i forhold til hvilke tiltak og arbeidsmåter en prioriterer? Oppnådde resultater Ved en vurdering av hvilke resultater som er oppnådd gjennom næringsutviklingsarbeidet, er det nødvendig at en både tar hensyn til kontekstuelle forhold som ressursgrunnlag og rammebetingelser (i vid forstand) for kommunen. Hvilke stedsspesifikke materielle og immaterielle ressurser har en? Hva gjør en for å utnytte disse samt supplere ressursgrunnlaget som en selv ikke besitter? Her er det særlig interessant å se på den menneskelige kompetansen samt i hvilken grad en har sosiale forhold/ressurser som bidrar til å støtte opp om næringsutviklingen og bidra til mobilisering. For å kunne kartlegge hvilke resultater som oppnås gjennom næringsutviklingsarbeidet, er det nødvendig med en todelt tilnærming. Vi vil: Gi en oversikt over hvilke resultater som har blitt oppnådd på sentrale områder Påvise/sannsynliggjøre hvor stor andel av de oppnådde resultatene som skyldes næringsutviklingsarbeidet. Hvor er det næringsutviklingsarbeidet utgjør en forskjell? Resultater på sentrale områder Som en del av evalueringen vil beskrivelse av hva som har skjedd på en del sentrale områder når det gjelder næringsutvikling. Blant annet vil vi belyse utviklingen i: Folketall Antall sysselsatte og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse I hvilken grad har det skjedd en positiv utvikling på disse områdene og hvordan gjør Nore og Uvdal det sammenlignet med andre kommuner i Kongsbergregionen og Buskerud? Oxford Research AS 11

18 Hva har næringsutviklingsarbeidet bidratt med? For å kunne si noe om hvilken betydning næringsutviklingsarbeidet har hatt for de resultatene som oppnås, er det nødvendig å kartlegge den isolerte effekten av innsatsen til næringsutviklingsaktørene. Hva ville blitt oppnådd også uten innsatsen fra disse? Hvilken type aktivitet og innsats er det som gir en merverdi og virkelig gjør en forskjell? Det er svært utfordrende å belyse dette, men det er essensielt å ta hensyn til for å kunne si noe om hva som er god praksis og hva som fungerer. Dette er ikke nødvendigvis knyttet til den objektive utviklingen i kommunen, men til hvor stor andelen av den som næringsutviklingsaktørene kan krediteres for. Det blir dermed svært sentralt og forsøke å avdekke dette med tanke på å få et mest mulig effektivt og hensiktsmessig næringsutviklingsapparat. Gjennom evalueringen har vi tatt i bruk ulike datakilder og metodiske teknikker for å tilnærme oss dette, og gjennom det har det vært mulig å komme et stykke på veien. Vi er imidlertid ikke i stand til å si at noe virker med 100% sikkerhet, men har kommet et stykke på veien i forhold til å sannsynliggjøre det. Et annet moment som det er interessant å belyse i forhold til hvilken effekt de ulike næringsutviklingsaktørene har, er i hvilken grad de bidrar til å mobilisere og utløse midler, aktiviteter og prosjekter (fra næringsliv, organisasjoner og offentlige instanser) som ellers ikke ville ha blitt realisert. Dersom næringsutviklingsaktørene lykkes med dette, har den offentlige innsatsen en merverdi. Samtidig er det viktig å ta hensyn til at det ikke er et poeng å realisere prosjekter som i stor grad er avhengig av offentlig støtte dersom de ikke bidrar til å skape noen resultater på et overordnet nivå. Dette innebærer at næringsutviklingsaktørene i kommunen og regionen må finne en fornuftig balanse mellom hvilke resultater prosjektene fører til og hvilken risiko de tar Tillit i næringslivet For å få næringsutviklingsarbeidet til å fungere på en god måte, er en avhengig av at næringsutviklingsaktørene er i stand til å forstå hvilke behov næringslivet har og legge til rette for å gjennomføre tiltak slik at disse kan bli løst. For å vurdere hvordan næringslivet ser på næringsutviklingsarbeidet, har vi blant annet sett nærmere på følgende spørsmål: Hvilke hovedutfordringer står bedriftene overfor? I hvilken grad har bedriftene benyttet seg av de ulike utviklingsaktørene? Hvor tilfredse er de med dem? I hvilken grad ivaretar aktørene de viktigste behovene som bedriftene har? Er det slik at aktørene prioriterer de riktige tiltakene? I hvilken grad har de ulike næringsutviklingsaktørene tilfredsstillende kompetanse og ressurser? Er det en god rollefordeling mellom dem? Hvor stor betydning har næringsutviklingsarbeidet og aktørene knyttet til det for de resultatene som bedriftene oppnår? Hva ville ha skjedd hvis de offentlige aktørene ikke hadde involvert seg. Blir næringslivet hørt i tilstrekkelig grad når det gjelder hva næringsutviklingsaktørene bør jobbe med og prioritere? Behov for ulike aktører Basert på en samlet vurdering av de foregående problemstillingene, har vi til slutt foretatt en vurdering av hvilke aktører det er behov for og hvordan næringsutviklingsarbeidet bør innrettes i Nore og Uvdal. Basert på en kartlegging av som er styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet samt hvilke muligheter og trusler en står over for med tanke på å oppnå målsetningene, har vi lagt vekt på å gi konkrete råd og bidra til diskusjon om hvordan en kan organisere, utvikle og målrettet næringsutviklingsarbeidet på en mest mulig hensiktsmessig måte. 12 Oxford Research AS

19 Kapittel 3. Metodisk opplegg I dette kapittelet gjør vi rede for det evalueringsdesignet og de konkrete datakildene som vi har benyttet oss av for å svare på problemstillingene. at de konklusjonene og anbefalingene som vi kommer fram til blir mer robuste og at de gjelder for den brede delen av næringslivet i Nore og Uvdal. Figuren nedenfor illustrer vårt metodiske design for evalueringen. 3.1 Evalueringsdesign For å få et mest mulig helhetlig bilde av situasjonen i Nore og Uvdal, har vi vi i evalueringen benyttet oss av et bredt spekter av metodiske verktøy. Dette gjør Figur 2: Evalueringsdesign og metodisk opplegg Kilde: Oxford Research AS 3.2 Evalueringens datakilder og verktøy De ulike datakildene og verktøyene som har vært benyttet i denne evalueringen er: Dokumentstudium Analyse av registerdata Semistrukturerte dybdeintervjuer med sentrale aktører Fokusgruppeintervjuer Spørreundersøkelse blant aktørene i næringslivet Strategiseminar med oppdragsgiver og interessenter I det videre gir vi en mer detaljert beskrivelse av hver av dem. Gjennom dette synliggjør vi på hvilket grunnlag vi trekker våre konklusjoner og anbefalinger Dokumentstudie For å få en god innsikt i næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal, startet vi med en kartlegging og studie av aktuelle dokumenter. Dette gav god innsikt i aktuell bakgrunnsinformasjon for evalueringen. Dokumentene har blitt identifisert gjennom studier fra evaluators side, og i dialog med oppdragsgiver. De dokumentene som har blitt gjennomgått spesielt er: Næringsplan for Nore og Uvdal kommune Høringsutkast pr. 1. juli 2011 Oxford Research AS 13

20 Strategisk Næringsplan for Nore og Uvdal kommune ( ) Retningslinjer for bruken av Næringsfondet i Nore og Uvdal kommune (Jfr. kommunestyresak73/10) Evaluering av bruken av Næringsfondet i Nore og Uvdal kommune (2010) NæringsNM fra Telemarksforskning (2011) Kommuneplanens samfunnsdel. Vekst og trivsel i Nore og Uvdal ( ) Strategiplan for Nore og Uvdal Næringsselskap ( ) Handlingsplan for næringsarbeid i 2010, NMKsak 26/10 Skriv om tilskudd til Numedal næringshage fra Buskerud fylkeskommune (2011) Plandokumenter relatert til næringsutviklingsarbeidet fra Nore og Uvdal kommune. Gjennomgangen gav oss et solid rammeverk for den videre datainnsamlingen og for å sikre kvalitet i evalueringen. Den innledende fasen ble også brukt som fundament for utviklingen av intervjuguider og spørreundersøkelsen til bedriftene Intervjuer med sentrale aktører En kvalitativ tilnærming er spesielt verdifullt for å avdekke hvordan næringsutviklingsarbeidet til Nore og Uvdal kommune fungerer sett i lys av aktørenes egne erfaringer og refleksjoner. Intervjuer med sentrale aktører har derfor vært en viktig del av denne evalueringen. Intervjuene har bidratt til å fordype, forklare, nyansere og berike det bildet som vi får som et resultat av dokumentstudiene, gjennom å samle inn kunnskap, erfaringer og ideer som ligger hos de som er koblet til næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Det har både blitt benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. At intervjuene har vært semistrukturerte viser til at de har blitt gjennomført etter forhåndsdefinerte intervjuguider, samtidig som det i intervjuet har vært rom for å utdype visse elementer sterkere enn andre, eller å ta inn elementer som ikke på forhånd har blitt eksplisitt definert. Semistrukturerte dybdeintervju Dybdeintervjuer med nøkkelinformanter har utgjort en viktig datakilde i arbeidet med evalueringen. Alle intervjuene har blitt gjennomført på bakgrunn av en semistrukturert intervjuguide. Guiden tok utgangspunkt i samtlige evalueringsspørsmål, men ble tilpasset den enkelte informant i forhold til deres kunnskaper og kjennskap til kommunens næringsutviklingsarbeid, samt hva som var relevant ut ifra typen organisasjon som vedkommende representerer. Med unntak av ett intervju ble alle intervjuene gjennomført ansikt til ansikt. I tabellen nedenfor gis det en detaljert oversikt over hvilke aktører som vi har snakket med. Fokusgruppeintervjuer Som en del av evalueringen har vi også gjennomført fokusgruppeintervjuer. Fokusgruppeintervjuer gjennomføres for å sikre et balansert bilde av et gitt tema/fenomen etc. Oxford Research har svært god erfaring med slike intervjuer fra tidligere evalueringer. Intervjuformen sikrer at langt flere respondenter blir hørt enn hva som er tilfelle dersom man kun baserer seg på individuelle dybdeintervjuer. Ved at flere respondenter blir hørt sikrer man også en klarere forankring av evalueringen. Fokusgruppene har bestått av 2 til 7 aktører og har pågått i rundt 2 timer. Gjennom intervjuene ble deltakerne bedt om å reflektere og diskutere ulike temaer som evaluator tok opp og presenterte. På grunn av at intervjutypen er tidkrevende, var det et begrenset antall tema som ble dekket i hvert intervju. Tematikken varierte noe ut fra hvilke informanter som deltok, men generelt var det de overordnete evalueringsspørsmålene som ble berørt. I tabellen nedenfor gir en oversikt over de semistrukturerte dybdeintervjuene og de fokusgruppeintervjuene som har blitt gjennomført i forbindelse med evalueringen. 14 Oxford Research AS

21 Tabell 1: Gjennomførte intervjuer Navn Organisasjon/bedrift Dato Type intervju Arve Flatin Uvdal Maskin Fabrikk Individuelt Bernt Weydal Daglig leder NUS Individuelt Halvor Strømmen Kiwi Individuelt Nils Reidar Haugen Nore Plast Individuelt Frank Pedersen Rådmann Individuelt Tuva Thorson Langedrag Individuelt Linda Johansson Jordbrukssjef Individuelt Kristin Helgerud Turistsjef / Numedal Næringshage Individuelt Hans Jørgen Jahren Styreleder i både NS og NH Individuelt J. E. Innvær KBG regionen Individuelt Tore Nilsen Bonde, Spekeburet Individuelt Magne Pedersen Numedalsutvikling Individuelt Oddvar Nørstebø Nørstebø og sønn FG 1 Svein Reiersen Miljøringen Heis FG 1 Øyvind Brandsgard Tømrertrioen FG 1 Knut Heiberg Skogeierlaget FG 1 Gro Sevle Sevletunet FG 1 Lars Helge Bergan Nes Prestegjelds Sparebank FG 1 Terje Halland Næringskonsulent FG 2 Oddbjørn Fønnebø Etatsjef FG 2 Tore Vrenne Fjordgløtt Camping FG 3 Reino Skjøtskift Torsetlia FG 3 Nils Helge Tufto Imingfjell Turistheim FG 3 Gro Sevle Sevletunet FG 3 Michael Madsen Uvdal Skisport FG 3 Oddmund Deimbol Medlem i formannskapet FG 4 Elin Hovd Prestegården Ordfører FG 4 Hans Beltesbrekke Medlem i formannskapet FG 4 Nils Halvor Loftsgård Medlem i formannskapet FG 4 Kirsten Gjestemo Hovda Medlem i formannskapet FG 4 Kilde: Oxford Research AS Registerdata For å belyse hva som har skjedd med næringsutviklingen i kommunen, finnes det flere registerdatakilder som kan brukes. Vi har tatt i bruk tallmaterialet fra de relevante delene av Nærings-NM rapporten fra Telemarksforskning samt høringsutkastet til Næringsplan for Nore og Uvdal kommune. I sistnevnte finnes det materiale som blant annet konkretiserer demografiske kjennetegn og sentrale trekk ved næringsutviklingen for Kongsbergregionen generelt og for Nore og Uvdal spesielt Spørreundersøkelse til aktører i næringslivet For å få et representativt inntrykk av hvordan aktørene i næringslivet ser på næringsarbeidet i Nore og Uvdal, har vi gjennomført en survey blant så mange bedrifter i kommunen som mulig og da særlig de som har vært i kontakt med de ulike næringsutviklingsaktørene og benyttet tjenester fra dem. Hovedformålet med denne spørreundersøkelsen har vært å kartlegge bedriftenes tilfredshet med det kommunale næringsutviklingsarbeidet samt hva som er deres behov. For å kunne gjennomføre den elektroniske undersøkelsen på e best mulig måte, er en avhengig av å identifisere epost-adresser til så mange bedrifter i kommunen som mulig. For å klare dette innen for den korte tidsrammen som har vært tilgjengelig for evalueringen, har vi vært avhengig av å benytte oss av hjelp fra kommunen og Næringsselskapet. Disse har gitt oss tilgang på alle de epost adressene de har til bedriftene i kommunen. Totalt fikk vi tilgang på 145 unike adresser, og av disse har 55 svart på undersøkelsen. Selv om det hadde vært ønskelig med svar fra flere, gir dette oss et rimelig godt grunnlag for å kunne si noe om hvordan næringslivet i kommunen ser på de ulike virkemiddelaktørene. Det er imidlertid viktig å være klar over at de som har svart på undersøkelsen har en høyere gjennomsnittsstørrelse enn de som vi ikke har fått svar på. Det innebærer at vi får dekket de største bedriftene på en god måte, men får et svakere bilde knyttet til de Oxford Research AS 15

22 minste. Basert på de kvalitative intervjuene som vi har gjennomført er det imidlertid ingen grunn til å tro at det er vesentlige forskjeller i synspunktene til bedrifter av ulik størrelse Strategisk analyse Med utgangspunkt i alle data som har blitt samlet inn gjennom dokumentstudier, intervjuer og survey, har vi gjennomført en oppsummerende strategisk analyse. Dette sikrer at vi gjennom evalueringen kommer frem til praktisk anvendbar informasjon som kan legges til grunn for arbeidet med videreutvikling av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Den oppsummerende analysen kan benyttes som et strategisk verktøy for diskusjon av styrker og svakheter rundt dagens organisering av næringsutviklingsarbeidet. I tillegg vil den også inneholde en diskusjon av viktige implikasjoner for videre utvikling av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune samt bidra til å gi klare anbefalinger for hvordan næringsutviklingsarbeidet kan forbedres Strategiseminar For å skape en bedre forståelse og forankring hos oppdragsgiver og tilrettelegge implementeringen av kunnskapen i praksis, viser vår erfaring at det er en fordel å involvere oppdragsgiver og enkelte interessenter i diskusjoner om funn og mulig utviklingspotensial for næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. For å følge opp dette, organiserte vi et åpent strategiseminar i Nore og Uvdal næringspark den 24. mai. Her presenterte og diskutere vi evaluerings funn med et bredt spekter av interessenter. Et utkast til rapport ble sendt ut i forkant av seminaret slik at deltakerne hadde anledning til å forberede spørsmål og innspill. Strategiseminaret ble lagt opp som en diskusjon mellom evaluator og deltakerne. Dette bidro til å sikre funnenes relevans, og evalueringsrapportens forankring. Samtidig var det evaluators bidrag for å starte de interne prosessene med hvordan evalueringen skal kunne benyttes som et verktøy i kommunens næringsutviklingsarbeid. 16 Oxford Research AS

23 Kapittel 4. Hvordan har næringsutviklingen vært og hva har virkemiddelaktørene bidratt med? Hovedformålet med næringsutviklingsarbeidet er å bidra til en positiv utvikling i næringslivet og skape et mer robust næringsliv. I dette kapittelet ser vi først på hvordan næringsutviklingen har vært i Nore og Uvdal når det gjelder enn del sentrale indikatorer. Deretter forsøker vi å belyse hva de ulike virkemiddelaktørene har bidratt med i forhold til næringsutvikling. Hva har vært effekten av næringsutviklingsarbeidet? 4.1 Næringsutviklingen i kommunen For å belyse næringsutviklingen i Nore og Uvdal, har vi kartlagt hvordan utviklingen har vært når det gjelder følgende sentrale faktorer: Folketall Antall sysselsatte og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse For hver av faktorene har vi også sett nærmere på hvordan Nore og Uvdal gjør det sammenlignet med andre kommuner i Kongsbergregionen og Buskerud. Dette er med på å belyse hvilke relative styrker og svakheter næringslivet i kommunen har sammenlignet med andre Utviklingen i folketall Folketallsutviklingen er svært sentral i forhold til hva som er mulig når det gjelder næringsutvikling, og vi har derfor sett på hvordan befolkningsutviklingen i Nore og Uvdal kommune har utviklet seg, Kongsbergregionen under ett og sammenlignet med andre regioner i Buskerud. Når det gjelder folketallsutviklingen i Nore og Uvdal, har det vært positiv vekst fra 2009 til Veksten i denne perioden var på 0.4 % for begge årene, og per 1.januar 2012 var folketallet på Denne positive veksten i folketall kommer etter flere år med negativ befolkningsvekst i kommunen. Gjennom store deler av 2000 tallet hadde kommunen en negativ befolkningsutvikling. Dette er illustrert i figuren under: Figur 3: Folketallet i Nore og Uvdal kommune Kilde: Nore og Uvdal kommune Oxford Research AS 17

24 Det er også interessant å se hvordan Kongsbergregionen kommer ut når det gjelder folketallsutvikling og hvordan den gjør det sammenlignet med andre regioner i fylket. Som figur 4 viser, er det store forskjeller i befolkningsutvikling mellom regionene. Kongsbergregionen har hatt en beskjeden befolkningsutvikling i perioden med en relativ økning på 3 %. I samme periode hadde Drammensregionen en vekst på 12 %, mens Hallingdal hadde en nedgang på 2 3 %. Dette kan tyde på at sentralisering stadig er en pågående prosess og man har ikke klart å oppnå samme nivå som i 2000, men de siste årene kan det se ut til at trenden har snudd og man har opplevd en positiv vekst både i Nore og Uvdal og regionen som helhet. Figur 4: Befolkningsvekst på regionsnivå Kilde: Nore og Uvdal kommune Sysselsetting og arbeidsledighet De siste 10 årene har Nore og Uvdal kommune hatt en relativ lav arbeidsledighet, men det endret seg under finanskrisen. Man opplevde nærmest en dobling av arbeidsledige fra , gjennomsnittlig arbeidsledighet økte fra 1.0 % til 1.9 %. Sammenliknet med liknende kommuner er dette allikevel en relativ lav arbeidsledighet, og de fleste kommunene i Buskerud opplevde en økning i arbeidsledighet i denne perioden. Når det gjelder sysselsatte i Nore og Uvdal kommune, var det som illustrert i figur 5 en økning i antall sysselsatte i perioden med 2.3 %. Vi ser også at kommunen opplevde en økning på 0,5 % under finanskrisen i Dette står i motsetning til mange andre kommuner som fikk en redusert tilgang på arbeidsplasser under finanskrisen. Ser vi på Rollag mistet denne kommunen 7.5 % av sine arbeidsplasser i 2009, noe som er desidert mest i Buskerud i denne perioden. 18 Oxford Research AS

25 Figur 5: Årlig vekst i antall sysselsatte Kilde: Nore og Uvdal kommune Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse I dette delkapittelet kartlegger hvordan næringslivet i Nore og Uvdal gjør det i forhold til nyetableringer, lønnsomhet, næringslivets størrelse og vekst. Dette er alle svært sentrale parametere for å kunne si noe næringslivets robusthet og hvilket fundament en har for videre utvikling. Alle tallene i dette delkapittelet er basert på Telemarksforskning sitt nærings-nm. Nyetableringer Som det illustreres i figur 6 kommer Nore og Uvdal når det gjelder nyetableringer. Kommunen havner på 405 plass av 430 kommuner. Også andre kommuner i fylket har liten nyetablering i perioden, men Rollag kommer godt ut og havner på 32 plass. Ser vi på Nore og Uvdal kommune i løpet av en 5 års periode, havner kommunen på en 288 plass på denne indikatoren. Det innebærer at kommunen har klare utfordringer når det gjelder å øke etableringsraten. I denne sammenhengen er behov for å jobbe bevist med å utvikle etableringskulturen i kommunen. For å gripe dette an på en mest mulig hensiktsmessig måte, kan det være en god ide å se nærmere på den forståelsen av entreprenørskapsprosessen som legges til grunn i kartleggings og forskningsprosjektet «Global Entrepreneuership Monitor» Oxford Research AS 19

26 Figur 6: Nyetableringer i Buskerud Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Lønnsomhet Lønnsomhet beskriver andelen foretak i kommunen med positivt resultat før skatt. Som det framgår av figur 7 er Nore og Uvdal den kommunen i Buskerud som scorer dårligst på denne indikatoren. Kommunen havner på en 419 plass på rangeringen, og dersom en ser på utviklingen over en 5 årsperiode ligger kommunen på en 246 plass. Bedriftene i Nore og Uvdal sliter også når det gjelder egenkapitalandelen. Her en ligger en på en 415. plass blant landets kommuner. Ser en dette under ett, er det hovedutfordring for bedriftene i kommunen å øke lønnsomheten. Dersom en ikke klarer dette, vil en få store utfordringer i forhold til å akkumulere tilstrekkelig egenkapital som kan brukes på å videreutvikle bedriftene. 20 Oxford Research AS

27 Figur 7: Lønnsomhet i Buskerud Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Størrelse Størrelse indikerer antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. På denne indikatoren viser figur 8 at Nore og Uvdal havner på en 109 plass, noe som er et betydelig hopp i forhold til plasseringene på de andre indikatorene. Kommunen gjør det også relativt bra på denne indikatoren sammenlignet med andre kommuner i fylket. Ser vi på tall fra 2011, kommer Kongsberg og Numedalsregionen godt ut på denne indikatoren og havner på en andre plass bak Oslo. Vi kan se av figur 8 at i Nore og Uvdal tilsvarer antall arbeidsplasser i næringslivet 33 % av folketallet. Oxford Research AS 21

28 Figur 8: Størrelse i Buskerud Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Vekst Vekst er målt ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med realvekst. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regionene. Den siste indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene Også på vekst-indikatoren havner Nore og Uvdal langt nede på rangeringen. Kommunen befinner seg på enn 366 plass. Vi ser også at de fleste andre kommuner i Buskerud fylke har hatt relativ liten vekst sammenlignet med resten av Norge. Dette er visst i figur 9 under sammen med en oppsummering av de overnevnte indikatorene. Også Kongsbergregionen som helhet har lav score på denne indikatoren og havnet på enn 79 plass i 2011 av 83 regioner. 22 Oxford Research AS

29 Figur 9: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse i 2009 Kilde: Telemarksforskning og Nore og Uvdal kommune Samlet vurdering Registerdataene viser at næringslivet i Nore og Uvdal har både en lav lønnsomhet, lite vekst og en lav etableringsfrekvens. Dette gjør det vanskelig å komme inn i en positiv spiral. Mange av bedriftene i kommunen er svært små og de har en begrenset evne og vilje til vekst. Dersom en skal få til flere store bedrifter, er det nødvendig med en langsiktig og fokusert innsats. Slik vi ser det vil det også være fornuftig og i større grad satse på de som har vist at de får det til og ønsker å vokse. Entreprenørskapsforskningen viser at disse oppnår bedre resultater. Samtidig som en satser på de som har vist at de får det til, må en imidlertid ikke glemme bort de nye gründerne som har gode ideer og som ønsker Oxford Research AS 23

30 å prøve seg. Noen av disse vil bli de framtidige vekstbedriftene. 4.2 Hva har kommunen bidratt med? Samlet bruker Nore og Uvdal kommune rundt 12 millioner kroner på samfunns- og næringsutviklingstiltak i året. Av disse går ca 6 millioner kroner til samfunnsutviklingstiltak i bred forstand, mens 6 millioner kroner brukes til næringsutviklingstiltak. Av de midlene som benyttes på næringsutvikling, brukes 2 millioner kroner i året på Nore og Uvdal Næringsselskap, kroner på Numedalsutvikling, kroner til løyper og stier, 1,5 millioner kroner til rentefrie lån og resten til ulike mindre tilskudd. For å kunne si noe om hvilken betydning næringsutviklingsarbeidet har hatt for bedriftene og de overordnede resultatene som oppnås, er det nødvendig å kartlegge den isolerte effekten av innsatsen til næringsutviklingsaktørene. Hva ville blitt oppnådd også uten innsatsen fra disse? Hvilken type aktivitet og innsats er det som gir en merverdi og virkelig gjør en forskjell? Det er svært utfordrende å belyse dette, men det er fundamentalt å ta hensyn til for å kunne si noe om hva som er god praksis og hva som fungerer. Selv om næringslivet i kommunen gjør det dårlig i forhold til en del sentrale karakteristika, betyr ikke at det at næringsutviklingsarbeidet ikke har betydning. Utviklingen kunne ha vært enda dårlige dersom det offentlige tilbudet hadde eksistert. I dette delkapittelet vil vi derfor forsøke å belyse hva næringsutviklingsaktørene kan krediteres for og hva de har bidratt med over for bedriftene som de ellers ikke villa ha oppnådd Hva synes bedriftene? I undersøkelsen som er gjennomført blant bedriftene er de spurt om noen mer overordnede synspunkter på næringsutviklingsarbeidet. Det store flertallet av virksomhetene (84 prosent) er i enige om at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvikle næringslivet. Det er noe mer delte meninger blant dem om hvor avgjørende de kommunale midlene og tiltakene er for næringslivet. Likevel påpeker såpass mange som halvparten at næringslivet i kommunen vil sett ulikt ut uten det kommunale tilbudet. Det innebærer at mange av næringsaktørene synes det kommunale næringsutviklingsarbeidet har en effekt. Det store flertallet av bedriftene mener imidlertid at en kunne oppnådd bedre resultater dersom en hadde satset på andre typer tiltak. Kun 22 prosent av virksomheten mener at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene i næringsutviklingsarbeidet. Det gjør det nødvendig å ha en tett dialog med næringslivet knyttet til hva som bør prioriteres sterkere. Denne evalueringen kan ses på som kommunens første steg når det gjelder å få fram næringslivets synspunkter og jobbe med en videreutvikling av det kommunale tilbudet og organiseringen av det Utløsende effekt Et annet moment som det er interessant å belyse i forhold til hvilken effekt de ulike næringsutviklingsaktørene har, er i hvilken grad de bidrar til å mobilisere og utløse midler, aktiviteter og prosjekter (fra næringsliv, organisasjoner og offentlige instanser) som ellers ikke ville ha blitt realisert. Det er klart at de ulike æringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Dette gjelder både i forhold til finansiering, rådgivning og brede infrastrukturtiltak. Nore og Uvdal kommune har spilt en viktig rolle i forbindelse med realisering av fysisk infrastruktur. Det finnes 5 områder som er regulert til næringsvirksomhet i kommunen og to til er under planlegging. All tilrettelegging, kjøp av arealet og selve reguleringsarbeidet er utført av kommunen. I tillegg selges tomtene ut til lave priser, noe som gjør at bedriftene som kjøper de får et en bedre økonomisk plattform for videre utvikling. Kommunen har også finansiert og bygd Nore og Uvdal Næringspark. Denne inneholder 2300 m2 utleielokaler, kantine, møterom etc. Kommunen eier og drifter også to andre næringsbygg der det tilbys en rimelig husleie. Ingen av de tre byggene ville ha blitt realisert uten kommunen. Numedalutvikling har bidratt til å skaffe ekstern finansiering til en rekke prosjekter. For de andre aktørene vil det være fornuftig å se nærmere på hva Numedalutvikling gjør for å få dette til eller i større grad benytte seg av den kompetansen de har på dette området og deres nettverk. 24 Oxford Research AS

31 4.2.3 Hvilke resultater er oppnådd? Den støtten som gis og de aktivitetene som gjennomføres er ikke noe poeng i seg selv, men skal bidra til å realisere noen resultater. Dybdeintervjuene med bedriftene avdekker at den støtten som har blitt gitt til utvikling av enkeltbedrifter har hatt stor betydning for utviklingen av dem, men det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at det er vanskeligere å påvise at fellesrettede og tilretteleggende tiltak virker. Disse er mer komplekse og sammensatte, og det er i større grad snakk om å tro at de virker snarere enn å kunne påvise det. Dette er det viktig å ta hensyn til når det gjelder den strategiske innretningen på virkemiddelbruken. Dersom en ser hele porteføljen av tiltak under ett, er det vanskelig å påvise noen klar sammenheng mellom resultatene på et overordnet nivå og hva de lokale virkemiddelaktørene har gjort. En hovedutfordring i denne sammenhengen er at de ulike aktørene er for opptatt av å gjennomføre forskjellige aktiviteter og for lite opptatt av resultater og effekter. Det er behov for en vesentlig større bevissthet når det gjelder forholdet mellom aktiviteter, resultater og effekter. En må i større grad sannsynliggjøre at det er en sammenheng mellom de aktivitetene som skal gjennomføres og det en ønsker å oppnå på et overordnet nivå. I tillegg må en også bli mer presis i forhold til å operasjonalisere hva som må til for at en skal nå resultat- og effektmålene. Hva er det som er hovedutfordringene med tanke på å nå målsetningene. oversikt over sammenhengen mellom årsak og virkning. Dette vil gjøre at en får et bedre grunnlag for å ta stilling til hva en kan oppnå ved ulike tiltak og hvilke prosjekter som bør få midler. I praksis vil dette kreve at en i større grad følger opp bedriftene og prosjektene. Dette krever at det etableres bedre rutiner for oppfølging enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil igjen sikre bedre læring for kommunen knyttet til hva som fungerer og ikke. Et viktig poeng i forbindelse med virkemiddelbruken er at en må ta hensyn til at ulike næringer og bedrifter i forskjellige utviklingsfaser har ulike behov. Med tanke på en mest mulig effektivt virkemiddelbruk, er det nødvendig å gjøre en systematisk gjennomgang av hvilke ressurser det er et særlig behov for i de ulike næringene og utviklingsfasene. Hvordan kan de ulike næringsutviklingsaktørene best komplementere bedriftenes ressursgrunnlag og bidra til at de får en mest mulig solid plattform for sin utvikling? Dette perspektivet utdypes i boka «Innovasjonspolitikkens scenografi: nye perspektiver på næringsutvikling» 5. Et viktig virkemiddel for å bli bedre på disse punktene er en mer solid og bevisst teoretisk forankring av prosjektene. Ut fra vår vurdering er det nødvendig å i større grad utvikle effektkjeder som synliggjør sammenhengen mellom aktivitetene, resultatene og effektene. Dette kan kanskje høres komplisert ut, men det handler om både om å frambringe en oversikt over hva aktivitetene forventes å føre til samt å kontrollere for andre forhold som kan ha en betydning for i hvilken grad en vil oppnå resultatene. En slik systematisk tenkning gjør at en vil få en mer robust og fyllestgjørende 5 Peter Arbo og Hallgeir Gammelsæter (red.), Innovasjonspolitikkens scenografi: nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir akademisk forlag, Trondheim. Oxford Research AS 25

32 Kapittel 5. Hvordan fungerer de ulike næringsutviklingsaktørene? I dette kapittelet vil kort gå inn på mest sentrale aktørene i kommunens næringsutviklingsarbeid, og trekke opp noen linjer rundt dem. I hvilken grad har de blitt benyttet og hvordan fungerer de? I det neste kapittelet vil vi gå dypere inn i dette og diskutere hovedfunnene mer inngående. 5.1 Kjennskap til virkemiddelaktørene For å få til et velfungerende virkemiddelapparat, er en grunnleggende forutsetning at bedriftene har god kjennskap til de sentrale virkemiddelaktørene. For å avdekke om dette er tilfelle, har bedriftene i Nore og Uvdal blitt spurt om deres kjennskap til de ulike aktørene. Virksomhetenes kjennskap er kartlagt ved hjelp av en femdel skala. I figuren under vises det hvor stor andel av virksomhetene som kjenner lite til (skår 1 og 2), kjenner noe til (skår 3) og kjenner godt til (skår 4 og 5) de ulike aktørene. Resultatene fra undersøkelsen viser at bedriftene kjenner svært godt til kommunen og Næringsselskapet, mens de har svært liten kjennskap til Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen. Også når det gjelder kjennskapen til Næringshagen er det mye å gå på. Bare 35 prosent kjenner godt til denne. Det er dermed behov for å bli mye mer tydelig på hva en driver med og få dette budskapet ut til bedriftene. Dette bekreftes av funnene fra dybdeintervjuene. I figuren under vises bedriftenes skår for de ulike aktørene. Figur 4: Bedriftenes kjennskap til de sentrale virkemiddelaktørene (n=55) Kilde: Oxford Research AS 5.2 Bruk av aktørene Selv om bedriftene kjenner til de sentrale virkemiddelaktørene, betyr ikke det at de benytter seg av dem. I figuren under har vi sett nærmere på i hvilken grad aktørene blir benyttet eller ikke. Det er store forskjeller mellom de ulike aktørene når det gjelder bruken av dem. Kommunen er den aktøren som klart flest har brukt (73 prosent), mens Nore og Uvdal Næringsselskap (51 prosent) og Innovasjon Norge (46 prosent) følger deretter. Det er svært interessant å merke seg at ikke flere enn halvparten 26 Oxford Research AS

33 av virksomhetene har benyttet seg av Næringsselskapet. Dette viser at dette ikke oppfattes som relevant for mange av bedriftene i kommunen, og at det er behov for å gjøre noe med driften av det. Dette bekreftes av de kvalitative intervjuene, og vi belyser det mer i detalj under. Når det gjelder de resterende virkemiddelaktørene, er det svært få bedrifter som har brukt både Numedalsutvikling, Næringshagen og Samordna næringsapparat for Kongsbergregionen. Hvordan de ulike aktørene skårer, framgår i figuren under. Figur 5: Bedriftenes bruk av de ulike virkemiddelaktørene (n=55) Kilde: Oxford Research AS 5.3 Tilfredshet med virkemiddelaktørenes tilbud Både for Numedalsutvikling, Næringshagen og Samordna næringsapparat for Kongsbergregionen er det for få respondenter som har benyttet seg av dem til det er mulig å si noe om hvor tilfredse bedriftene er på et metodisk robust grunnlag. Når det det gjelder kommunen, Nore og Uvdal Næringsselskap og Innovasjon Norge har vi imidlertid et tallmateriale som gjør det mulig å belyse tilfredsheten. For hver av disse virkmiddelaktørene, er de virksomhetene som har benyttet seg av tilbudet fra dem spurt om hvor tilfreds de er med: Medarbeiderne har god kompetanse Jeg/min bedrift fikk god veiledning og oppfølging Gjennom tilbudet/støtten fikk jeg/min bedrift god oversikt over annen offentlig støtte Jeg/min bedrift vil anbefale andre å benytte tilbudet/støtten Alle virksomhetene har blitt bedt om vurdere dette ved hjelp av en femdelt skala, der 1 og 2 tilsvarer i liten grad, 3 i noen grad og 4 og 5 i stor grad. I det videre ser vi først på hvor fornøyde bedriftene er med Nore og Uvdal Næringsselskap. Tilbudet/støtten var lett tilgjengelig Mine/min bedrifts henvendelse(r) ble møtt med interesse Jeg/min bedrift fikk rask respons på forespørsel Medarbeiderne forstår mine/min bedrifts utfordringer 5.4 Nore og Uvdal Næringsselskap Næringsselskapet i Nore og Uvdal kommune ble etablert som andelslag 15. august 2007 for utvikling, fellesskap og optimisme i kommunen. Virksomheten er finansiert av Nore og Uvdal kommune, offentlige Oxford Research AS 27

34 etater og næringslivet i kommunen. Næringsselskapet har en tosidig oppgave. Den er for det første å initiere og delta i samfunnsutvikling i nært samarbeid med kommunen, herunder å markedsføre reisemålet Uvdal - og for det andre, å bistå eksisterende og nye bedrifter innen bedriftsutvikling, rådgivning og opplæring. (kilde: Om Næringsselskapet) 2. Formål Nore og Uvdal Næringsselskap BA skal arbeide for en positiv og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Videre skal selskapet være et støtteapparat som skal bistå sine medlemmer til å utvikle konkurransedyktige og lønnsomme virksomheter. Kilde: Vedtekter for Næringsselskapet Undersøkelsen blant bedriftene viser at det er færre virksomheter som har benyttet seg av tilbudet fra Nore og Uvdal næringsselskap enn hva som er tilfelle for tilbudet fra kommunen, men det overordnede bildet er at de som har benyttet seg av det er godt tilfreds. Næringsselskapet skårer aller høyest når det gjelder at hendelsene ble møtt med interesse og at medarbeiderne forstår bedriftenes utfordringer (begge 61 prosent). Også når det gjelder at tilbudet/støtten var lett tilgjengelig, at bedriften fikk rask respons på henvendelsene samt at medarbeiderne har god kompetanse er det halvparten eller flere av virksomhetene som i stor grad er enige i. De to områdene hvor Næringsselskapet skårer dårligst er å gi god oppfølging og veiledning samt gi en oversikt over andre offentlige støttemuligheter. 39 prosent synes at de i stor grad bidrar til det det førstnevnte, mens det tilsvarende tallet for det sistnevnte ligger på 32 prosent. Den største utfordringen til Næringsselskapet er dermed å klare å lage et tilbud som oppfattes som relevant for flere bedrifter. De som faktisk har benyttet seg av tilbudet er førnøyde, men det er ikke mer enn halvparten av virksomhetene som har benyttet seg av tilbudet. Dette indikerer at det er nødvendig å se nærmere på hvordan tilbudet kan bli enda mer relevant for det brede spekteret av bedrifter i kommunene. Her bidrar intervjuene med verdifulle innspill og vi vil se nærmere på disse i det videre. Figur 6: Figur 7: Bedriftenes tilfredshet med Nore og Uvdal Næringsselskap (n=28) Kilde: Oxford Research AS 28 Oxford Research AS

35 5.4.1 Hva sier intervjuene? Gjennom intervjuene har det tegnet seg et bilde av at Næringsselskapet (NUSBA) ikke har klart å ta den sterke og tydelige posisjonen som næringslivets samlende aktør. Det er flere grunner til dette, og det er i begynnelsen viktig å poengtere at selskapet den siste perioden har vært utsatt for en rekke uheldige omstendigheter. Etter at både den tidligere daglige lederen av NUSBA og en annen fast ansatt sa opp sine stillinger, ble tidligere styremedlem Bent Weydal konstituert i en 40 prosent stilling fra juni 2011, frem til ansettelse av ny daglig leder. I tillegg til han var det i NS ansatt en turistsjef samt en medarbeider ved turistkontoret, begge i 100 prosent stillinger. Det ble videre besluttet at styreleder skulle ta et utvidet ansvar frem til ny daglig leder var kommet på plass. Høsten 2011 bestod altså Næringsselskapet av 2,4 årsverk i tillegg til styreleders utvidede ansvar. En 40 prosent stilling som daglig leder gav lite rom for annet enn administrativt arbeid, spesielt da det også var behov for å rydde i de økonomiske og skattemessige forholdene mellom Næringshagen og Næringsselskapet som også inkluderer turistkontoret og Destinasjonsselskapet. Dessverre ble konstituert daglig leder satt ut av spill en periode grunnet sykdom. Dette medførte at Næringsselskapet en periode stod helt uten noen daglig leder. Turistsjefen stod dermed alene i driften av hele NS, samtidig som hun etter tidligere adm. dir. sin avgang også har sittet som adm. dir. i Næringshagen. Gjennom en slik periode er det forståelig at den daglige driften krever det meste av ressurser, mens utviklingsprosjekter blir utsatt. I evalueringssammenheng mener vi dette er viktig å være klar over fordi det poengterer at den siste perioden heller må ses på som en unntakstilstand, enn som normaltilstand for Næringsselskapet. Like fullt er det mange som er kritiske til Næringsselskapets posisjon, fokus, mandat og rolle. Uklart arbeidsområde Gjennom intervjuene er det flere som påpeker at de er usikre på hva Næringsselskapet egentlig arbeider med. Det oppleves ikke som at Næringsselskapet evner å tydelig kommunisere ut hva som er deres mandat er eller hva de arbeider med. Det fremheves også av fler at de mener fokuset på turisme oppleves som å overskygge fokuset på næringsutvikling. Dette samtidig som det er en klar forståelse blant de fleste av respondentene i intervjuene at turisme i stort er en sentral del av næringslivet i kommunen både direkte og indirekte. Det som er synlig er turistdelen, det har nok gjort at de har mistet en del tillitt fra næringslivet (kilde: intervju) At næringsselskapet oppleves som turistkontor av flere av bedriftene trekkes frem som faktor for at bedriftene ikke ser hensikten med å engasjere seg i selskapet, og nevnes som en faktor for at det ikke er ønskelig å bidra økonomisk inn i selskapet. Flere av bedriftene i Nore og Uvdal er også små, driftsorientert og står uten noe særlig overskudd å legge inn i selskapet. Kort oppsummert viser dette til at Næringsselskapet har kommet inn i en vond sirkel. Ressursene har ikke strukket til for markedsføring ovenfor bedriftene, samtidig som bedriftenes tillitt til selskapet svekkes fordi de opplever en stadig større avstand. Samtidig viser resultatene fra spørreundersøkelsen (over) at de bedriftene som har benyttet seg av Næringsselskapets tilbud eller tjenester har vært relativt fornøyd Nore og Uvdal kommune Det generelle bildet i fra spørreundersøkelsen er at bedriftene er lite tilfredse med den jobben som Nore og Uvdal kommune gjør. Sammenligner en resultatene med Nore og Uvdal Næringsselskap og Innovasjon Norge, er skåren gjennomgående lavere for kommunen. Forskjellen er aller størst når det gjelder at henvendelsene blir møtt med interesse, at medarbeiderne forstår de utfordringene bedriften står over for samt kompetansenivået til medarbeiderne. Kommunen kommer relativt sett dårlig ut på alle disse, og særlig er kompetansenivået kritisk. Kun 20 prosent av virksomhetene synes at kommunen besitter en god kunnskap. Også når det gjelder de øvrige aspektene ved næringsutviklingsarbeidet kommer kommunen dårlig ut. Det er få virksomheter (23 prosent) som er fornøyd med veiledningen og oppfølgingen fra kommunen, og de påpeker også at de i liten grad har fått oversikt over andre offentlige støttemuligheter gjennom tilbudet fra kommunen. Ikke mer enn rundt 30 prosent av bedriftene synes at kommunens til- Oxford Research AS 29

36 bud/støtte er lett tilgjengelig samt at de får rask respons på sine henvendelser. Figur 8: Bedriftenes tilfredshet med Nore og Uvdal kommune (n=40) Kilde: Oxford Research AS Gjennom intervjuene har flere vektlagt en opplevelse av at ting tar tid i kommunen. Spesielt har det blitt trukket frem at det tar lang tid før en i det hele tatt får en bekreftelse på mottatt søknad/henvendelse eller noe informasjon om prosessen videre. Dette oppleves som frustrerende for bedriftene og/eller individene det gjelder, spesielt fordi det oppleves vanskelig å forstå hvorfor alt må ta så lang tid. Byggesaker trekkes frem som noe som fungerer tålig greit, samtidig som det poengteres at det er mye før en kommer så langt som ikke fungerer. Den store kommuneadministrasjonen (sett i forhold til kommunens størrelse) underbygger frustrasjonen over at mye oppleves som å ta veldig lang tid. Størrelsen på kommuneansatte her ifht antall som bor her er helt vilt! Dette er også medvirkende til at enkelte spør seg selv om kommunen har rett kompetanse på rett plass. I tillegg sitter flere med en opplevelse at det er noen systemer som ikke fungerer like godt. Det henvises til at enkelte i kommunen har for store ansvarsområder, noe som kan oppleves som ( ) en propp i systemet ( ) fordi veldig mye skal innom enkelte aktører. Et annet moment som har blitt trukket frem gjennom intervjuene er kommunens romslige økonomi. Det har blitt poengtert kommunen som en kraftkommune har ressurser til å sette inn ønskede virkemidler. Mens det er flere som stiller seg kritiske til om kommunen i dag evner å benytte de økonomiske fordelene på en best mulig måte. Flere understreker også at det generelt er for dårlig oppfølging. Flere som har fått tildelt lån eller midler, eller som kjenner til andre som har fått det, sier at det er så svak oppfølging fra kommunens side at de ikke opplever at kommunen kan ha kontroll med hva midlene faktisk benyttes til. Det uttrykkes også et ønske om at kommunen blir mer frempå ovenfor politikerne. Behovet for langsiktighet i næringsutviklingsarbeidet fremholdes som et kriterium for suksess, og det ønsker derfor at kommunen arbeiderer for å få politikerne til å sette langsiktig næringsutvikling på dagsorden. Flere viser også til at de mener det er vanskelig å finne frem blant næringsutviklingsaktørene i kommunen. Det er usikkerhet knyttet til hvem som er 30 Oxford Research AS

37 satt til å løse hvilke oppgaver, og for fler er det vanskelig å vite hvem en skal kontakte. At næringskonsulenten sitter i kommunen, mens Næringsselskapet ligger utenfor oppleves av fler som forvirrende. Det fremheves som utydelig hvilke oppgaver næringskonsulenten skal løse, og hvilke oppgaver Næringsselskapet skal ta seg av. Enkelte mener også at hele avdelingen der næringskonsulenten nå sitter er uhensiktsmessig organisert med en næringskonsulent, en jordbrukssjef, en utmarkskonsulent og en skogbrukssjef. Summerer en opp alt dette, er det tydelig at det er nødvendig å gjøre noe grunnleggende grep i kommunens næringsutviklingsarbeid. Det er både nødvendig å heve kompetansenivået, å få en bedre forståelse av hvilke utfordringer bedriftene har samt gjøre noe med servicenivået og saksbehandlinger Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal støtte opp om bedrifter i hele fylket, og for å få et best mulig inntrykk av det samlede virkemiddelapparatet har vi også spurt de bedriftene i Nore og Uvdal som har benyttet seg av organisasjon om hvor tilfredse de er med dens tilbud. Det overordnede bildet er at virksomhetene er rimelig godt førnøyde. Særlig er de tilfredse med at deres henvendelser ble møtt med interesse (56 prosent i stor grad) og at medarbeiderne har en god kompetanse (60 prosent). Det finnes imidlertid også noen sider å ta tak i. Det er få av bedriftene som synes de har fått god veiledning og rådgivning og de har også i liten grad fått en oversikt over hvilke andre offentlige støttemuligheter som finnes. I og med at det krever mer langsiktig jobbing, er det særlig behov for at Innovasjon Norge fokuserer mer på hvordan organisasjonen kan bli bedre på veiledning og oppfølging. Dette handler i stor grad om at en må jobbe med å endre kulturen fra det å være en saksbehandler til også å bli en proaktiv medspiller. Dette vil kreve et langsiktig arbeid, og det er også noe som organisasjonen kanskje må legge mer vekt på ved eventuelle nyansettelser. Figur 9: Bedriftenes tilfredshet med Innovasjon Norge. Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 31

38 5.5 Barrierer for videre utvikling I forhold til hva det er fornuftig at de ulike virkemiddelaktørene fokuserer på, er det vesentlig å få innspill knyttet til hva bedriftene opplever som sine viktigste barrierer i forhold til videre utvikling. Gjennom undersøkelsen har vi både kartlagt en del bedriftsinterne forhold og en del eksterne forhold. Bedriftene er svært optimistiske i sin vurdering. Det er få forhold som oppleves som barrierer for deres videreutvikling. De barrierene som flest mener er en hindring er tilgang på kapital (47 prosent) og et komplekst og uoversiktlig offentlig regelverk (49 prosent). I tillegg til disse er det bare tre andre aspekter som framheves som barrierer i stor grad av mer enn 30 prosent av virksomhetene. Dette er mangel på ressurser til å drive markedsføring, at de operer i en bransje med manglende inntektsmuligheter og at de har manglende evne til å utnytte markedsmuligheter. Dette er alle forhold som det er mulig for det offentlige å bidra. Slik vi ser det er det særlig behov for at næringsutviklingsaktørene legger vekt på å styrke evnen til å utnytte evnen til å utnytte markedsmuligheter samt bidrar i forhold til salg/markedsføring. Det sistnevnte er særlig knyttet til reiselivsnæringen. Når det gjelder bedriftenes vurderinger av hvilke hindre de står over for når det gjelder videre utvikling, er det grunn til å påpeke at deres vurderinger synes å være på den optimistiske siden dersom en sammenligner næringslivet i Nore og Uvdal med andre kommuner. Som beskrevet i kapittelet foran, er Nore og Uvdal en av de kommunene i landet som kommer dårligst ut i Telemarksforskning sitt nærings-nm både når det gjelder lønnsomhet og nyetableringer. Dette gjør at det etter vår vurdering er nødvendig å jobbe langsiktig med en del av de forholdene som er nevnt under samt å få bedriftene til å få et høyere ambisjonsnivå. Hvis ikke blir det svært utfordrende å opprettholde folketallet på sikt. Per i dag er det for få bedrifter av viss størrelse. 32 Oxford Research AS

39 Figur 10: Barrierer for videre utvikling av bedriftene (n=55) Kilde: Oxford Research AS 5.6 Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet Bedriftene har et mer realistisk bilde av næringslivet i Nore og Uvdal når de ikke kun tar utgangspunkt i egen bedrift, men vurderer det samlet. Det er ikke mer enn 20 prosent av bedriftene som i stor grad synes at næringslivet i Nore og Uvdal er inne i en god utvikling. Dette er svært bekymringsfullt i forhold til den videre framtidige utviklingen av kommunen. Oxford Research AS 33

40 Det store flertallet av bedriftene (84 prosent) er enige om at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvikle næringslivet og om lag halvparten av virksomhetene påpeker at det har en effekt for hvordan næringslivet ser ut. Selv om bedriftene synes at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig, er de svært kritiske til hvordan det er organisert i dag: Kun 9 prosent synes det i stor grad er en god rollefordeling mellom de offentlige støttespillerne Kun 15 prosent mener at næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal er fornuftig organisert 22 prosent synes at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene i sitt næringsutviklingsarbeid Figur 11: Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal (n=55) Kilde: Oxford Research AS 34 Oxford Research AS

41 Kapittel 6. Utfordringer i næringsutviklingsarbeidet Sammenlignet med de fleste andre kommuner har Nore og Uvdal svært mye penger tilgjengelig for næringsutvikling. Det gjør at en har et godt fundament for næringsutviklingsarbeidet. Det er bred enighet både i næringslivet, blant politikerne og virkemiddelaktørene om at det ikke er pengene det står på. Det å ha mye penger tilgjengelig er på mange måter et tveegget sverd. Det gir et godt utgangspunkt for å få til mye, men ulempen er at det kan føre til at både virkemiddelaktørene og næringslivet blir satte og for lite innovative og utviklingsorienterte. Dette er en utfordring i Nore og Uvdal. Den store summen penger som er tilgjengelig i næringsutviklingsarbeidet har gjort at en i for stor grad har latt det skure og gå og blitt for lite opptatt av hvilke resultater som oppnås. Ut fra vår vurdering er det mulig å oppnå bedre resultater dersom midlene brukes på en annen måte, organiseringen av næringsutviklingsarbeidet endres og bedriftene selv tar grep. Dette innebærer at: Det er behov for å avklare hva en vil med arbeidet og hva en skal prioritere. Det må legges en tydelig strategi. Arbeidet må organiseres på en annen måte. Det må bli tydelig hvem som har ansvaret for hva, og det må bli et bedre samarbeid mellom næringsutviklingsaktørene og næringslivet. Det er i dag misnøye med arbeidet til næringsutviklingsaktørene. Næringslivet må bli mer utviklingsorientert og ta mer ansvar. I dette kapittelet går vi nærmere inn på disse utfordringene og forsøker å trekke de store linjene. I tillegg vil vi også diskutere noen av de av overgripende utfordringene vi ser i næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 6.1 Strategi for næringsutviklingsarbeidet Det er tydelig at manglende strategier, og spesielt manglende forankring av strategier er en stor utfordring på flere nivåer i kommunen. På mange måter fremstår det som at kommunen ønsker seg fremad i alle retninger noe som dessverre er en vanskelig strategi å følge opp. Den strategiske næringsplanen for Nore og Uvdal kommune skisserer opp en del problemstillinger knyttet til næringsutviklingsarbeidet. Blant annet har det i perioden blitt færre antall virksomheter, mens det har blitt flere arbeidsplasser i eksisterende virksomheter. Det blir også nevnt at næringslivet i Nore og Uvdal kommune er noe ensidig, med en høy andel ansatte i primær og sekundærnæringene. Fra kommunens side har det derfor blitt konkludert med at en utvidelse av tertiærnæringene er nødvendig for å skape bredde og variasjon i kommunen. Men det er ikke bare på dette området kommunen ser potensial for videreutvikling, også innen reiselivs- og reisemålsutvikling, industri, produksjon i primærnæringene, foredling av lokale produkter og service og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteytelse ser man muligheter. Det antas at en positiv vekst innen disse områdene vil skape et attraktivt og helhetlig arbeidsmarked som vil øke kommunens attraktivitet som bosted. Dette illustrer kommunens ønske om en inkluderende strategi som ikke ønsker å stenge noe ute. Dette kan høres positivt ut, men konsekvensen kan bli at alt gjøres halvveis fordi en ikke tør satse stort på enkelte områder. I en relativt liten kommune vil det være viktig å ta vare på engasjementet, la folk få prøve ut ideer og å støtte opp om det som skapes. Det er allikevel behov for at det settes noen klare visjoner og strategier for hvilken retning en ønsker å bidra til at utviklingen skal bevege seg i. Slik det er i dag fremhever fler en opplevelse at man i større grad står og hopper på samme sted, fremfor at man som kommune beveger seg fremover. Med dette menes det ikke at det ikke er noe som skjer, men heller at det er en opplevelse om at alle drar i litt ulike retninger. Mangelen på klare signaler om hva kommunen vil satse på og mangelen på en omforent forståelse om hvor en vil, oppleves av mange som svært frustrerende Tydelig strategi Skal en lykkes med næringsutviklingsarbeidet, er det behov for større grad av langsiktighet og bevisst strategisk tekning i. Slik det er i dag er det for tilfel- Oxford Research AS 35

42 dig og ad-hoc preget. Det gjør at midlene blir spredd tynt ut over og en ender opp med å prioritere alt og ingenting. Kommunen må sammen med de øvrige næringsutviklingsaktørene i kommunen tydelig definere hva en skal oppnå og hvordan. Det er behov for å spisse dagens strategier, om en skal evne å bevege seg i ønsket retning. Ønske om tydeligere, spissere og mer langsiktige planer og strategier har tydelig fremkommet gjennom evalueringen. Utfordringen ligger selvsagt i å velge satsningsområder, samt å tørre å holde fast ved disse lenge nok til at reelle effekter kan hentes ut. Det viktigste av alt er at vi blir enig om en visjon for næringsutviklingen og følger den. (Kilde: intervju) Kommunikasjon Om en strategi skal fungere, er den avhengig av forankring blant dem den er ment å gjelde for. Slik det så enkelt har blitt uttrykt Kommunen kan ikke vedta at det skal bli flere arbeidsplasser. Næringslivet i stort må være enige om målene i strategien, og det må skapes en gjensidig forståelse av hvilke utfordringer og muligheter strategien åpner for. I denne sammenhengen blir derfor kommunikasjon et viktig nøkkelord. Evaluator som har kommet inn og sett dette utenfra opplever ikke at det nødvendigvis er store uenigheter om de overordnede målene man ønsker seg et velfungerende næringsliv og en attraktiv kommune både for turister og fastboende. Det som derimot fremstår som en utfordring er en manglende dialog mellom virkemiddelapparatet og næringslivet. Evaluator sitter med et inntrykk av at virkemiddelapparatet samhandler effektivt med et lavt antall av kommunens bedrifter. Dette betyr samtidig at et stort antall bedrifter opplever å ha en svak dialog med det kommunale næringsapparatet. Det er viktig å poengtere at dette ikke er den ene eller andre partens skyld. Alle har hatt mulighet for å involvere seg sterkere med de øvrige partene enn hva som har vært tilfellet. Poenget er at det fremover vil være behov for å skape gode og effektive møteplasser og prosesser for involvering av alle parter. Spesielt gjelder dette i arbeidet med utforming av strategier Satsing på mange eller noen få? Innen for næringspolitikken har det lenge vært en diskusjon knyttet til hva som er fornuftig av generelle og selektive virkemidler. Her er det ulike tilnærminger mellom ulike fagtradisjoner. Mer ortodokse økonomer har tradisjonelt ment at generelle virkemidler er det beste, mens flere samfunnsgeografer og entreprenørskapsforskere har vært tilhengere av mer selektive virkemidler. For eksempel viser entreprenørskapsforskningen at de som har erfaring fra før eller driver flere bedrifter samtidig gjør det bedre enn de som starter opp for første gang. I en kommune som Nore og Uvdal er det etter vår vurdering nødvendig å ha en pragmatisk tilnærming. Det sentrale blir dermed å legge til rette for og støtte opp om de bedriftene som har vist både evne og vilje til vekst. Gjennom dette er det mest sannsynlig å skape vekt i antall arbeidsplasser og gjennom det - vekst i folketallet. 6.2 Organisering og rollefordeling blant næringsutviklingsaktørene Blant bedriftene er det en tydelig usikkerhet knyttet til hvem de skal kontakte i hvilke tilfeller. Det er ikke klare skiller mellom de ulike kommunale næringsutviklingsaktørene, og det har blitt uttrykt at om en har blitt avvist av en aktør, kan en prøve seg videre hos neste. Hele 64 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen mener det i liten grad er en god rollefordeling mellom de ulike offentlige støttespillerne, og tilsvarende mener 64 prosent at næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune kun i liten grad er fornuftig organisert. Dette vitner om en organisering og en rolledeling med tydelig forbedringspotensial. Slik vi tidligere var inne på, har den siste perioden vært spesielt utfordrende for Næringsselskapet, og Næringskonsulenten har derfor tatt hånd om visse oppgaver han normalt ville sendt videre til Næringsselskapet. Dette har trolig vært medvirkende til økt forvirring om roller og organisering. Det er like fult en klar opplevelse av at det er for mange aktører innen næringsutviklingsarbeidet, eller at det er store uklarheter i arbeidsfordelingen dem i mellom. Det har også kommet flere innspill på at kommuneorganisasjonen er for stor, og at det der burde ses på muligheten for å forenkle strukturen. 36 Oxford Research AS

43 Det vil være avgjørende i det videre arbeidet at det trekkes klare linjer mellom de ulike aktørene. Det må defineres og konkretiseres hvem som har hvilket ansvar. Videre må dette kommuniseres ut til kommunens bedrifter slik at det blir tydelig hvor de kan henvende seg Roller og arbeidsdeling Det har blitt sagt klart i flere intervjuer at det er vanskelig å vite hvem man skal forholde seg til, og hvem man skal kontakte. Grenseflatene mellom de ulike aktørene er ikke tydelige nok. Årsaken til at næringsdrivende selv ikke har vært nok med i NS grunner mye i at en ikke forstår hvilken rolle NS har og hvilken rolle kommunen har. (kilde: intervju) Fra flere hold har det blitt gitt eksempler på at Næringsselskapet for eksempel har blitt forvekslet med kommunen i tilfeller der noen er misfornøyd med avslag på søknader. Hvordan en ønsker å dele arbeidet, og hvilket ansvar en ønsker å tillegge de ulike rollene avhenger av hvilke strategier som legges til grunn. Man må vite hvor en vil før en kan finne ut hvordan en skal komme seg til målet. Rent organisatorisk finnes det ulike alternativ. Evaluator mener det kan være hensiktsmessig at Næringsselskapet videreutvikles til å bli den naturlige førstelinjetjenesten for bedriftene. Her er det spesielt to forutsetninger for suksess vi ønsker å trekke frem. For det første avhenger dette av at selskapet har tilstrekkelig med resurser. Med dette siktes det til at de ansatte både må rett kompetanse til å løse de strategiske oppgavene selskapet definerer at de skal arbeide med, og at det er tid og rom for å prioritere oppgaver utover daglig drift. I tillegg må finansieringen være tilstrekkelig. Dette er sterkt knyttet til den andre forutsetningen for at dette skal lykkes. Det må satses langsiktig både fra politisk og kommunalt hold. Det vil ta tid å bygge opp Næringsselskapet til å bli den robuste næringsutviklingsaktøren kommunen trenger, og det krever at Næringsselskapet får tillit og rom til å arbeide langsiktig med sine prosjekter. En annen stor utfordring for Næringsselskapet er at de i dag i stor grad forbindes med deres arbeid knyttet til turisme og destinasjonsutvikling. Dette gjør det vanskelig for bedrifter som ikke har sitt hovedvirke innen turisme å forstå hvorfor de skal engasjere seg Forholdet mellom reiseliv og næring Samtidig som næringslivet erkjenner at reiseliv er en viktig næring for kommunen, er det tydelig en del frustrasjon knyttet til hvor mye fokus som rettes mot reiselivet sammenlignet med annen næringsvirksomhet. At Næringsselskapet arbeider med destinasjonsutvikling er noe som kommer de aller fleste av kommunens bedrifter til gode. Jo fler som kjenner til kommunen og som trekkes mot den jo bedre. Evaluator mener det vil være hensiktsmessig å lage et tydeligere skille mellom Næringsselskapets arbeid mot turisme og destinasjonsutvikling og øvrig næringsutvikling. Men fordi turisme er en sentral del av kommunens næringsliv, fremstår det som lite hensiktsmessig å skille de helt. Et alternativ vil kunne være å si at Næringsselskapet har to avdelinger, en rettet mot turisme og destinasjonsutvikling og en rettet mot øvrig næring. Hvor adskilt eller samlet de to avdelingene i så fall bør være avhenger av hvilken strategi som velges for selskapet. Man kan også tenke seg at det skilles i to ulike selskaper, et destinasjonsselskap og et næringsselskap. For ikke å miste kontakten dem i mellom kan man for eksempel sette som forutsetning at de to selskapene skal være samlokalisert og/eller at de skal ha felles styre. Dette vil sikre kontinuerlig samhandling, og at begge selskapene godt vet hva det andre holder på med, samtidig som det muliggjør en spissing av deres kjerneaktivitet og mandat. Det har kommet flere innspill gjennom intervjuene i forhold til muligheten for å slå sammen en del av kommunens arbeid med Næringsselskapets arbeid. Slik det er i dag er det vanskelig for bedriftene å se hvor grensene går. En kan derfor tenke seg en mulig løsning der næringskonsulenten trekkes ut av kommunen og settes inn i Næringsselskapet. Dette vil kunne gi en modell der man, som i dag, har to stillinger knyttet til reiseliv og destinasjonsutvikling, men hvor man da også vil få to stillinger knyttet dirkete mot næringsliv og bedriftene. En kan igjen tenke seg et skille mellom næringskonsulenten (ansatt i Næringsselskapet) som hovedsakelig arbeider saksforberedende på vegne av bedriftene og som har sitt hovedvirke knyttet til næringssaker som også omhandler kommunen, mens daglig leder i Nærings- Oxford Research AS 37

44 selskapet tar en mer oppsøkende rolle og en klarere tilretteleggerrolle direkte mot bedriftene. Denne modellen vil i tilfellet kreve at Næringsselskapet overtar en større del av saksbehandlingen. De vil videre kunne lage innstillinger til vedtak som oversendes kommunen. Det er flere ulike modeller også her som kan velges. Tror ikke vi har behov for både NS og kommunens Næringsavdeling. Hadde NS fungert, kunne kommunens næringsavdelingsansatte heller jobbet der. (Kilde: intervju) Igjen; dette vil avhenge av hvilken strategi en velger. Det som er helt klart, er behovet for å rydde i roller og ansvarsområdet. Om næringsselskapet skal være berettiget eksistens må deres rolle tydeliggjøres og de må få med seg bedriftene i sitt arbeid Proaktivitet og involvering Econ og Nordlandsforskning har evaluert et pilotprosjekt knyttet til kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling. Dette prosjektet har flere interessante funn i forhold til hvordan næringsutviklingsarbeidet bør innrettes. Det påpekes at det er nødvendig at det er behov for å få fram et bredere sett av virkemidler og arbeidsformer overfor brukerne. De gode tiltakene har særlig kommet i forhold til en mer oppsøkende arbeidsform overfor gründere og bedrifter og eksempel koblingstjenester og informasjon om det øvrige virkemiddelapparatet. I flere av kommunene som deltok har en for særlig næringssjef og ordfører lagt inn en modell etter management by walking around prinsipper, der en har lagt til side papirarbeidet til fordel for besøk i bedriftene. Dette synes å ha hatt stor effekt både når det gjelder generering av nye ideer, tillit når det gjelder å få til fellestiltak og nettverk for videre utvikling av prosjekter. Vi anbefaler derfor at næringsutviklingsutviklingsaktørene som jobber i Nore og Uvdal blir mye mer aktive i forhold til å komme seg ut og besøke bedriftene. Dette er også noe som etterlyses i stor grad av bedriftene skal. Skal en lykkes i få til et større engasjement blant bedriftene, er en avhengig av å komme dem mer i møte og jobbe mer ut fra hvilke utfordringer disse har. Dette er helt avklarende dersom en skal klare å få til en mer næringsutvikling for de midlene som brukes i dag Kompetanse Kompetent arbeidskraft er et viktig kriterium i næringsutviklingsarbeidet: Å ha de rette folkene i de rette jobbene. Størrelsen på Nore og Uvdal kommune kan vanskeliggjøre at en til enhver tid har all den kompetansen som er nødvendig innen kommunen. For å oppnå mer gjennom de midlene som er tilgjengelige for næringsutvikling, er det derfor viktig at en i større grad henter inn spisskompetanse utenfra, der en finner det nødvendig. I og med at kommunen alltid har hatt en god økonomi og i liten grad har vært tilknyttet bo- og arbeidsmarkedet i Kongsberg, har en hatt en tradisjon for å klare seg selv. Et sitat fra en informant belyser dette på en god måte: «Alt for mye arbeid er lagt ned uten at man har knyttet til seg kompetente miljøer. Skal området kunne utvikles til noe som skiller seg ut på en positiv måte må det trekkes inn kreative og kompetente miljøer på flere områder. Her er det snakk om kunnskap i forhold til å verne om og utvikle kulturlandskapet, utvikling av fremtidsrettet arkitektur, utvikling av tjenestesentra, transport Det er positive og ressurssterke personer i bygda som står på og jobber for en positiv utvikling, men jeg tror det er viktig å tilføre spisskompetanse på enkelte områder for å kunne ta de riktige beslutninger.» Både innen kommunen og i Næringsselskapet er det viktig at en knytter seg opp mot kompetente nettverk slik at en effektivt kan hente inn veiledning og spisskompetanse der det er nødvendig. Videre er det selvsagt viktig at en ansetter folk med rett kompetanse i de ulike stillingene. Gjennom intervjuene har det fremkommet noe skepsis til om dette er tilfellet for alle de aktører som i dag arbeider med næringsutvikling i kommunen. Og kanskje spesielt har det blitt stilt spørsmål ved om dagens krav til bransjerepresentasjon i styret i Næringsselskapet er til hinder for å få inn de rette styrerepresentantene. Det er svært viktig at styret i Næringsselskapet innehar den nødvendige kompetansen. Styret må kunne sette klare strategiske linjer for selskapet og klare krav til driften av selskapet. Flere av intervjurespondentene har stilt seg kritiske til om de styrene som så langt har sittet har evnet dette i tilstrekkelig grad. Gjennom å knytte sterke nettverk utover selskap og kommune vil dette også kunne bidra til å dempe eventuell kritikk av den direkte kompetansen kommunen og selskapet selv besitter. Det fremheves at det er mye kompetanse og erfaringer i kommunen 38 Oxford Research AS

45 og at det også er rom for å ( ) i større grad spille på de sterkeste som allerede er her. Et konkret forslag som har kommet inn gjennom intervjuene er å lage en oversikt over kommunens ungdom, slik at de kan kontaktes direkte om interessante stillinger dukker opp. Det kan være en utfordring for en mindre kommune og tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft utenfra, og en slik ordning kan derfor bidra til å sikre at noen fler av kommunens ungdom trekkes tilbake til relevante stillinger i hjemkommunen. 6.3 Næringslivets forutsetninger De offentlige aktørene kan være med på å fasilitere og legge til rette for næringsutvikling på ulike måter, men bedriftene må selv ta hovedansvaret for hva de gjør og hvilke resultater de oppnår. Det er noen forhold ved dem selv som bedriftene i Nore og Uvdal må ta tak i dersom de skal lykkes: Mangel på vekstambisjoner og vilje til utvikling For lite samarbeid mellom bedriftene I det videre utdyper vi dette nærmere Mer ambisiøse bedrifter For å lykkes med næringsutvikling, er en i stor grad avhengig av at en har gode entreprenører. En må ha personer og bedrifter som har både vilje og evne til vekst. Dette er en utfordring i Nore og Uvdal. Det er få bedrifter som har ambisjoner og ønsker og vokse. Skal en få til bedre resultater på et overordnet nivå, er en avhengig av at næringslivet selv blir mer gründerfokuserte og utviklingsorienterte. For å få dette til, må de ulike bedriftene bli mer proaktive, mer villige til å ta risiko og legge større vekt på innovasjon i bred forstand. Å klare dette er ikke noe som er gjort i en håndvending, men det krever langsiktig arbeid. Det er viktig at det de ulike næringsutviklingsaktørene utfordrer bedriftene på dette og stiller de kritiske spørsmålene. Skal en gjøre dette, må en ha en god oversikt over hva bedrifter i ulike utviklingsfaser har behov for av ressurser samt hvilke behov særskilte næringer har. Skal en klare dette på en best mulig måte, er avhengig av å jobbe bevisst med nettverksutvikling og innhenting av kompetanse utenfra. Næringsutvikling krever kompetanse på et bredt spekter av områder, og det er vanskelig for en kommune å ha all kompetansen selv For lite samarbeid mellom bedriftene I Nore og Uvdal er det en utfordring at mange av bedriftene er små og i for stor grad tenker på seg selv. En informant påpeker at «hadde all kreativitet og energi, som gjennom tiden er lagt ned i å motarbeide hverandre og å sikre egen bedrift, blitt brukt i samarbeidets ånd hadde ting sett betydelig annerledes ut». Dersom både enkeltbedrifter og næringslivet som helhet skal lykkes bedre, er en avhengig av å få til en annen kultur for samarbeid og samarbeide tettere. Dette gjelder både mellom bedrifter i samme næring og mellom ulike næringer. Det er flere gevinster knyttet til å få til et tettere samarbeid mellom bedriftene, blant annet: Bedriftene får et bredere kompetansefundament og flere ideer til hvordan de kan utvikle seg videre. Dette hindrer innlåsninsgeffekter. Bedriftene får et bredere produkt- og tjenestespekter, noe som gjør dem interessante for flere. Bedriftene blir i stand til å betjene markeder som de ellers ikke var i stand til å betjene som følger av at de var for små. Dette gjør at de får et bedre fundament for videre utvikling. En vil få flere som er med å dra lasset, noe som vil gavne både de enkelte virksomhetene og hele næringslivet. For det kommunale og regionale virkemiddelapparatet bør det være en sentral oppgave å legge til rette for utvikling av slikt samarbeid mellom bedrifter. Dette gjelder både for samarbeid innen ulike bransjer, men også for samarbeid mellom ulike bransjer. For å få til dette, kan det være en ide og videreutvikle de ulike bransjegruppene i Næringsselskapet. Næringsselskapet bør legge til rette for at de ulike bransjene samles, samtidig som det vil stå sentralt at bransjen selv tar ansvar for å sette aktuelle temaer på dagsorden. Det avholdes i dag frokostmøter der bedriftene kan samles rundt ulike temaer. Det er ulike oppfatninger rundt nytten av disse samlingene. Slik evaluator tolker det, er det vanskelig for en del å relatere flere av temaene her til sin bedrift, samtidig som det tydelig uttrykkes et større behov for samlinger innen egen bransje der det er rom for å diskutere utfordringer og mulighetene, enn å samles for å lære om det som delvis oppfattes som temaer som ikke treffer midt i kjerneaktiviteten. Bransjesamlingene vil Oxford Research AS 39

46 være viktige for å styrke samarbeide innad i bransjene, og for å holde hverandre oppdatert. Samtidig mener evaluator det også er behov for samlinger der det diskuteres temaer på tvers av ransjer. En bi-gevinst av dette er også at en får til en bedre forankring av det kommunale næringsutviklingsarbeidet og mer kontinuerlige innspill i forhold til hva en bør fokuserer på sett i forhold til behovet i næringslivet Næringslivets bidrag I dag fremhever mange av bedriftene at de ikke ønsker å legge penger inn i selskapet fordi de ikke opplever at de som bedrift får nok igjen. Slik vi tidligere har vært inne på ved flere anledninger er mange av bedriftene små og det kan oppleves som utfordrende eller også uoverkommelig å skulle legge inn ekstra midler i Næringsselskapet. Kommunen satte det som en forutsetning i opprettelsen av selskapet at bedriftene skulle bidra økonomisk inn i Næringsselskapet. For at dette skal fungere er det i evaluators oppfattelse nødvendig å revidere rammene for hvor mye de ulike bedriftene skal bidra med. Ønsket om at bedriftene skal føle et eierskap til selskapet må være større enn selskapets fokus på å samle inn budsjetterte midler. I diskusjon med bedriftene må det avklares hva som vil være realistisk at bedriftene skal bidra med hvis det skal være aktuelt for dem å bidra. Videre må det skapes en konsensus rundt bruken av midlene. Igjen blir behovet for tydelige og omforente strategier sentralt. 40 Oxford Research AS

47 Kapittel 7. Oppsummerende funn og anbefalinger 7.1 Resultater av næringsutviklingsarbeidet Hovedformålet med næringsutviklingsarbeidet er å bidra til en positiv utvikling i næringslivet og skape et mer robust næringsliv. Våre data viser at næringslivet i Nore og Uvdal har både lav lønnsomhet, lite vekst og en lav etableringsfrekvens. Dette gjør det vanskelig å komme inn i en positiv spiral, noe som forsterkes av at mange av bedriftene er svært små og begrenset evne og vilje til vekst. Selv om næringslivet i kommunen gjør det dårlig i forhold til en del sentrale karakteristika, betyr ikke at det at næringsutviklingsarbeidet ikke har betydning. Utviklingen kunne ha vært enda dårlige dersom det offentlige tilbudet ikke hadde eksistert. Det store flertallet av bedrifter er enige i at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvikle næringslivet, men de mener en kunne oppnådd bedre resultater dersom en hadde satset på andre typer tiltak. Kun i overkant av 20 prosent mener at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene Hva har næringsutviklingsaktørene bidratt med? Næringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Dette gjelder både i forhold til finansiering, rådgivning og brede infrastrukturtiltak. Nore og Uvdal kommune har bidratt regulering og utvikling av 5 områder til næringsvirksomhet. All tilrettelegging, kjøp av arealet og selve reguleringsarbeidet er utført av kommunen. Kommunen har også finansiert og bygd Nore og Uvdal Næringspark, og den eier og drifter to andre næringsbygg der det tilbys en rimelig husleie. Den støtten som gis og de aktivitetene som gjennomføres er ikke noe poeng i seg selv, men skal bidra til å realisere noen resultater i bedriftene og næringslivet samlet. De dybdeintervjuene som har blitt gjennomført avdekker at den støtten som har blitt gitt til utvikling av enkeltbedrifter har hatt stor betydning for utviklingen av dem, men at det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. Generelt er de ulike aktørene for opptatt av å gjennomføre forskjellige aktiviteter og for lite opptatt av resultater og effekter. Næringsutviklingsaktørene må i større grad sannsynliggjøre at det er en sammenheng mellom de aktivitetene som skal gjennomføres og det en ønsker å oppnå på et overordnet nivå. I tillegg må en også bli mer presis i forhold til å konkretisere hva som må til for at en skal nå målene og hva som er hovedutfordringene for og nå dem. 7.2 Tydelig strategi Dersom en skal få mer ut av de ressursene som er tilgjengelig for næringsutvikling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategi for næringsutviklingsarbeidet. Det hjelper ikke å organisere tilbudet på en god måte dersom en ikke er klar på hva en ønsker å oppnå. Det er bred enighet om dagens strategi er for diffus. Det er behov for en grundig diskusjon om hva kommunen ønsker å oppnå gjennom næringsutviklingsarbeidet og hvordan en skal oppnå det. I den forbindelse er det flere momenter som en må ta stilling til: Satsing på mange eller få Behovet i næringslivet og ulike næringer Prioritering av noen næringer? Om en strategi skal fungere, er den avhengig av forankring blant dem den er ment å gjelde for. Næringslivet i stort må være enige om målene i strategien, og det må skapes en gjensidig forståelse av hvilke utfordringer og muligheter strategien åpner for. Evaluators inntrykk er at det i dag er en noe tilfeldig kommunikasjon mellom virkemiddelapparatet og bedriftene. Det er behov for å skape gode og effektive møteplasser, og prosesser for involvering av alle parter. Spesielt gjelder dette i arbeidet med utforming av den grunnleggende næringsutviklingsstrategien. 7.3 Organisering og rollefordeling På bakgrunn av hvilke strategier næringsutviklingsaktørene enes om, bør dagens organisering av næringsutviklingsarbeidet revideres. Denne evalue- Oxford Research AS 41

48 ringen viser at mange i dag opplever at det er for mange aktører involvert i næringsutviklingsarbeidet, og at det er vanskelig for bedriftene og finne frem til rette vedkommende. Det er store uklarheter om grenseflatene mellom de ulike aktørene, og et sterkt behov for å tydeliggjøre de ulike rollene. Det vil være sentralt å involvere næringslivet samt og lytte til deres behov om en ny organisering og rolledeling skal ha forankring og legitimitet. Numedalsutvikling synes å være mindre utfordrende enn de øvrige aktørene. Vi konsentrerer drøftingen videre om kommunen, næringsselskapet og næringshagen. Vi mener at Nore og Uvdal har behov for å samle sine ressurser til næringsutvikling. Fragmentering synes ikke å være svaret nå. Vi ser tre alternative modeller: a) Dagens næringsselskap deles i to selskaper, ett destinasjonsselskap og ett rent næringsselskap, med f. eks. en reiselivssjef og en næringssjef. Fordelene med denne er at hver av de to enhetene vil kunne fokusere sin innsats faglig og operasjonelt. Kompetanse på destinasjonsutvikling skiller seg vesentlig fra kompetanse som behøves for å kunne fasilitere bedriftsetablering og virksomhetsutvikling. Ulempen er at helhetstenkningen kan svekkes. b) Beholde et rendyrket destinasjonsselskap og la næring inkorporeres i kommunen. Fordelen med dette v ille være, som i a) at Destinasjon gis fokus, og at næring samles i en styrket næringsdel i kommunen Mulige modeller Det er nødvendig å bringe klarhet i hva næringsselskapet skal være og oppnå. Dette må så kommuniseres godt. Næringshagen kan antakelig bestå omtrent som nå, da ambisjonene ikke strekker seg lenger enn til å sikre finansiering. Det synes klart at kommunen uansett har behov for en kraftfull destinasjonenhet med turistkontorfunksjoner. Spørsmålet er i større grad knyttet til hva som er hensiktsmessig for den øvrige delene av næringsarbeidet. Tabell 2: Mulige modeller Hva Fordeler Ulemper Kilde: Oxford Research AS a) To selskaper b) Beholde destinasjon og samle næring i kommunen Dagens næringsselskap deles Beholde et rendyrket destinasjonsselskap og la næring i to selskaper, ett destinasjonsselskap og ett rent næringsselskap, med f. eks. en inkorporeres i kommunen. reiselivssjef og en næringssjef. Kan ha felles styre, eller hvert sitt. Operativ fokusering på hhv. Destinasjon/reiseliv og næring. Svak samhandling/lite synergi mellom reiseliv og næring c) Samle næring i næringsselskapet gjennom overføring av næringskonsulentens oppgaver og tilhørende ressurs til næringsselskapet. Med nytilsatt ledelse kan det ligge til rett for en styrking av arbeidet og oppslutningen fra aktørene. Et nytt styre, vil også kunne trekke i den retning. Ulempen er at kommunen kan komme til å savne en direkte styrbar operativ ressurs. Et fjerde alternativ kunne være avvikling av selskapet, og inkorporering av hele eller deler av selskapet i kommuneadministrasjonen. Hvis ikke næringslivet makter å bidra mer finansielt eller praktisk, kan dette bli en løsning. Et selskap uten aktiv medvirkning fra næringslivet er ikke i samsvar med intensjonene bak opprettelsen. Vi oppfatter imidlertid dette som lite hensiktsmessig og lite fremoverrettet. Alternativet behandles derfor ikke videre. Destinasjon gis fokus og næring styrkes gjennom samling i kommunen. Næringslivet mister styringsmulighet og innflytelse. c) Kraftsamlingi næringsselskapet Samle næring i næringsselskapet gjennom overføring av næringskonsulentens oppgaver og tilhørende ressurs til næringsselskapet. Vurdere om enkelte elementer fra øvrige ressurser i kommunen også kan overføres. Enhetlig ledelse av næringsarbeidet og tydeligere roller. Kommunen kan savne operativ ressurs. 42 Oxford Research AS

49 7.4 Anbefalinger Kraftsamling og profesjonalisering Ut fra vår vurdering er det mulig å oppnå bedre resultater i næringsarbeidet dersom organiseringen av næringsutviklingsarbeidet endres og bedriftene selv tar grep. Dette bør også omfatte et kritisk blikk på kommuneadministrasjonens omfang. Oxford Research anbefaler at næringsarbeidet i Nore og Uvdal styrkes gjennom en kraftsamling av ressursene. Vi mener dette bør skje i næringsselskapet. Næringsselskapet bør organiseres med to avdelinger, en for reiseliv og en for næring for øvrig. Avdelingene må samlokaliseres slik at man i det daglige kan fange opp sektorovergripende problemstillinger. Daglig leder og styret får særlig ansvar for å sikre helhetstenkning. Kommunens næringskonsulent bør overføres til næringsselskapet. Et slikt selskap vil kunne være robust nok til at det kan stilles forventinger om måloppnåelse. Vi mener «profesjonalising» bør være fokus den første tiden. Med det mener vi blant annet at det, med forankring i strategi, settes opp realistiske mål for de to hoveddelene av selskapet. Suksessfaktorer For at nøringsarbeidet skal kunne lykkes, med en slik modell, er det noen suksessfaktorer som må vektlegges: 1. Økonomi: Kommunen og næringslivet fortsetter å forplikte seg økonomisk. 2. Kultur: Tilløp til ukultur med omkamper og generell misnøye i lokalmiljøet må gis oppmerksomhet. Aktørene i næringslivet må forplikte seg på å bygge kultur for positiv utvikling. 3. Utetid: Ledere og ansatte i næringsselskapet må være til stede hos næringsaktørene. Skrivebordsarbeid er ikke alltid rett arbeidsmåte. 4. Ledelse: Styret og daglig ledelse må ha tillit. Rett kompetanse er en forutsetning. 5. Strategi: Kommunens politiske ledelse gjør strategiske veivalg som gir retning, det vil si prioritering. 6. Det formuleres mål for både destinasjon og næring. Oxford Research AS 43

50 Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf ,

51 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : J07 Saksmappe : 2017/1157 Avd. : Sentral stab Saksbehandler : Kate Iren Hovdegård Tilsyn med og innføring av avgift ved salg av tobakksvarer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret Formannskap /18 Saken gjelder: Tilsyn med og innføring av avgift ved salg av tobakksvarer. Fakta: Fra 1. januar 2018 overtok kommunene tilsynsansvaret for salg av tobakksvarer mv. Tilsynsplikten og ny sentral registreringsordning for salg av tobakksvarer ble vedtatt av Stortinget 21. juni Bestemmelsene om ordningen er tatt inn i lov om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven) kapittel. 2. Alle virksomheter som selger tobakksvarer skal registrere seg i Tobakksalgsregisteret. Registeret er således et verktøy for kommunen for å holde oversikt over hvilke salgssteder det skal føres tilsyn med. Kommunen skal føre tilsyn med at registrerte detaljister overholder følgende bestemmelser i tobakksskadeloven: Salg av tobakksvarer (aldersgrense, selvbetjening, gratisutdeling og rabatt), Reklameforbudet (inkl. sponsing og oppstillingsforbudet), Krav til merking og utforming av tobakksvarer (standardiserte pakninger, helseadvarsler, minstestørrelser), Forbud mot salg av tobakksvarer/-surrogater som ikke er lovlig importert eller kjøpt fra registrert grossist, 4 tredje ledd

52 Salg i strid med salgsforbud, 9 Krav til internkontroll, 5 Forbud mot enkelte produktkategorier, 42 Flere av bestemmelsene gjelder både tobakksvarer og tobakkssurrogater, og noen bestemmelser omfatter kun tobakksvarer I tillegg kommer bestemmelser som ennå ikke er trådt i kraft relatert til e- sigaretter og beholdere for e-væske, samt nye tobakks- og nikotinprodukter Kommunalt tilsynsansvar for røykeloven Kommunen har også tilsynsansvar for røykeforbudet og tobakksforbudet i skoler/barnehager. Tilsynet skal særlig omfatte aldersgrensebestemmelsene og krav til internkontroll. Det skal føres tilsyn så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst én gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst to ganger så mange tilsyn som det er salgssteder i kommunen. Tilsynet kan foregå åpent eller anonymt. Ved overtredelse av bestemmelsene kan kommunen kreve at forholdet rettes innen en viss tid. I tillegg til pålegg om retting, kan kommunen fastsette tvangsmulkt. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting og den kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Ved enkelte brudd kan tilsynsmyndigheten/kommunen også ilegge salgsforbud for kortere eller lengre tid. Det er så langt ikke utarbeidet standardiserte reaksjoner på ulike brudd. Helsedirektoratet sier i sin veiledning at dette vil bli vurdert senere. Innenfor rammen av forskriften kan tilsynsmyndigheten fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av tilsynet med salgsstedene, jf. forskriftens 22. Rådmannens vurdering: Utgiftene ved kommunal tilsynsordning kan delvis dekkes ved at kommunen kan ilegge salgsstedene en årlig tilsynsavgift. Satsene er fastsatt i forskrift om registrering av tilsyn med salg av tobakksvarer mv. (tobakkssalgsforskriften) og er på kr for faste utsalgssteder og kr for midlertidige utsalgssteder. I Nore og Uvdal kommune vil inntekten fra ordningen i praksis kun dekke om lag de direkte utgifter kommunen selv har til gjennomføring av kontroller. Siden formuleringen i forskriften er en kan-bestemmelse er det opp til kommunen å bestemme om avgift skal ilegges eller om avgiften skal settes til et lavere nivå enn angitt i forskriften, dersom kommunen finner det dekkende. Samlede inntekter fra tilsynsavgiften må ikke overstige de samlede kostnadene ved ordningen. Av hensyn til enkel innkreving og forutberegnelighet anbefaler Helsedirektoratet at kommunene ilegger en flat avgift og ikke differensiere mellom ulike salgssteder avhengig av størrelse. På denne måten unngår kommunen for eksempel å be om omsetningsoppgave slik det er for salg av alkohol, og kommunen får mindre saksbehandling knyttet til fastsettelse av størrelsen på avgiften, purringer på omsetningsoppgave med videre.

53 Siden formålet med avgiften er å sikre finansiering av tilsyn er det mindre grunn til å skille mellom virksomhetenes størrelse og omsetning. Tilsyn vil i utgangspunktet kreve lik ressursbruk uavhengig av størrelse på salgsstedet. Tilsynsordningen er i grive trekk lik den som er etablert for kontroll av salgs- og skjenkesteder for alkoholholdige drikker. Rådmannen ser det som naturlig at disse to tilsynsordningene administrativt samordnes i kommunen. Slik loven og forskriften er formulert kan eventuelle sanksjoner etter brudd på lovverket delegeres til rådmannen. Kommunen har utgifter ved ordningen som bør dekkes av salgsstedene. Kommunen har i dag avtale med Securitas AS som gjennomfører salgs- og skjenkekontroller samt tobakksalgskontroller. Rådmannen foreslår derfor at det innføres en tilsynsavgift for alle permanente salgssteder på kr og kr for midlertidige salgssteder for Det betyr en inntekt i 2018 på kr , som anses å være tilstrekkelig for å dekke utgiftene til gjennomføring av pålagte kontroller i inneværende år. Det selges i dag tobakksvarer i samtlige dagligvareforretninger og én bensinstasjon. I tillegg har ett serveringssted/skjenkested salg av tobakk. Det er usikkert om antall salgssteder vil gå ned som følge av innføring av sentral registrering og tilsynsavgift. For 2019 er avgiftene tatt inn i vedlegg til budsjettet for Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) og Forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer mv. (tobakkssalgsforskriften) 24 innkreves det for 2018 en årlig tilsynsavgift fra salgssteder for tobakksvarer og tobakkssurrogater til forbruker på For midlertidige salgssteder fastsettes avgiften til kr Ansvaret for å organisere og gjennomføre tilsyn i tråd med ovennevnte lov og forskrift delegeres til rådmannen. Vedlegg: 1 Brev fra Helsedirektoratet om tilsyn med salg av tobakksvarer

54 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Verden Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 17/ Saksbehandler: Mari Jonsrud Lindbekk Dato: Nytt tilsynsansvar for landets kommuner Tilsyn med stedlig salg av tobakksvarer mv. fra 1.januar 2018 Kommunene skal fra 1.januar 2018 føre tilsyn med registrerte salgssteder av tobakksvarer mv. Tilsynsplikten og en ny registreringsordning for salg av tobakksvarer mv. ble vedtatt i Stortinget den 21.juni 2017, og bestemmelsene om ordningen er tatt inn i tobakksskadeloven kapittel 2. Ordningen innebærer at kommunene skal føre tilsyn med registrerte salgssteder av tobakksvarer og tobakkssurrogater (f.eks. e-sigaretter) i kommunen. Det er særlig viktig at kommunene fører tilsyn med at slike varer ikke selges til mindreårige. Kommunen skal ikke føre tilsyn med nettsalg og grossister. Det er fastsatt en forskrift som blant annet regulerer kravene knyttet til kommunenes tilsyn. Forskrift om registrering og tilsyn med salg av tobakksvarer mv. ble fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 21.september Alle virksomheter som selger tobakk skal registrere seg i Tobakkssalgsregisteret innen 31.desember Det er ikke tillatt å selge tobakksvarer mv. etter 1.januar 2018 uten registrering i Tobakkssalgsregisteret. Det nye nasjonale Tobakksalgsregisteret er tilgjengelig på tbr.helsedirektoratet.no fra 1.november. Tobakkssalgsregisteret vil fra 1.januar 2018 gi kommunene en oversikt over salgssteder som kan selge slike varer og hvor kommunen skal føre tilsyn. Tobakkssalgsregisteret er offentlig, som innebærer at enhver kan søke i registeret. Kommunen kan f.eks. søke på bestemte virksomheter eller alle salgssteder i sin kommune. Tobakkssalgsregisteret er utviklet i samme løsning som nytt Bevillingsregister etter alkoholloven, blant annet fordi kommunen er bruker av begge registrene. Informasjon om kommunens bruk av ny løsning for Bevillingsregisteret kommer i løpet av året. Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

55 Utvidet tilsyn med røykeforbudet for e-sigaretter Fra 1. juli 2017 inkluderte røykeforbudet i tobakksskadeloven (den såkalte «røykeloven») også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin. Det vil si at det er forbudt å dampe alle steder hvor det er forbudt å røyke. Kommunens tilsynsansvar utvides tilsvarende. Mer informasjon og veiledning Helsedirektoratet vil fortløpende utarbeide og publisere veiledning om det nye regelverket på Helsedirektoratet sine nettsider. Ved spørsmål om regelverket for øvrig som ikke besvares på våre nettsider, ta kontakt med Helsedirektoratet på e-postadresse postmottak@helsedir.no. For spørsmål knyttet til bruk av Tobakkssalgsregisteret, ta kontakt på registerets e-postadresse tbr@helsedirektoratet.no. Vennlig hilsen Jakob Linhave e.f. avdelingsdirektør Mari Jonsrud Lindbekk seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk - 2 -

56 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Landets kommuner - 3 -

57 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2017/1340 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Overføring av bevilgning fra 2018 til 2019 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Overføring av bevilgninger fra 2018 til Fakta: I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor overføre resterende midler til det året tiltaket forventes å bli gjennomført. Rådmannens vurdering: Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2018 vil ikke bli ferdigstilt i løpet av året. Resterende bevilgning på de prosjekter som ikke ferdigstilles må derfor overføres til 2019 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser beløp og kommentarer på aktuelle prosjekter: Prosj Prosj (T) Overføres til 2019 AVD Kommentarer IT-utstyr og programvare skolene SBK Overføres til planlagt investering i Ipad og programvare i / Bygging pågår. Antas påløpt 1,5 mill. kr ut året, Nore barnehage NMK resten overføres Uteområde Rødberg skole NMK Utsatt til skoleferien 2019 pga. manglende konkurranse i markedet. Lyses ut høsten Tunhovd barnehage NMK Prosjektering starter september, kontrahering

58 rundt nyttår Rødberg barnehage, asfaltering/drenering P-plass NMK Inngår i felles asfaltanskaffelse 2019 Telemedisin, Helseløft i utgifter lavere enn anslått; ønsker om å bruke Kongsbergregionen HO midler til velferdsteknologi Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer HO innkjøp januar/februar Ventilasjon/Kjøling Bergtun NMK Forprosjekt starter Overvåkningsutstyr underetasjen Bergtun NMK Avklaring pågår, overføres 2019 Installere automatiske døråpnere Anskaffelse pågår, kostnader kommer sannsynlig på Bergtun NMK vis ikke før 2019 Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen NMK Utsatt til 2019 pga. kapasitet Garasje/lagerbygg til utstyr, kunstgressbanen NMK Oppstart våren 2019 Byggeplanen måtte endres pga. tilstand, avtale er utført, men kulturarvstyret ønsker å evaluere den Rødungsaga SBK nye planen Øktodden Mølle SBK Avslutningsarbeider pågår, blir ferdig 2019 Skifte låsesystem på Anskaffelse pågår, kostnader kommer sannsynlig Rødberghallen NMK vis ikke før 2019 Numedalshallen Forprosjekt/utredning ventilasjon NMK Påbegynnes Kjøp av grunn NMK Overføres Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter NMK Prosjektering starter 2018, utføres 2019 Forprosjekt med Numedalskommunene i avslutningsfasen, rapport ferdig ila. året. Må Mottaksanlegg fra tette tanker NMK fortsettes internt i / Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia NMK Bygging pågår, fullføres utendørs til våren Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger NMK Pågår, fortsetter i Veg og avløp Brøstrudlia/ Fjellsnaret Trinn 3 (eks mva.) NMK Resterende utlån til Uvdal Utmarkslag Pumpeledning Dagalifjell NMK Utsettes til 2019, ikke prioritert på kort sikt Rødberg renseanlegg, utskifting av biologisk trinn NMK Anskaffelse pågår, konkurransegrunnlag ferdigstilt Forprosjekt nedgravd kontainerløsning Renovasjon, nye beholdere NMK gjennomføres og legges inn i økonomiplan Plasthall gjenvinningsstasjon NMK Skal benyttes til drift av mottaksanlegget på Grønneflåta. Forhandling om overtakelse er ikke sluttført Utbedring kommunale veger NMK Grunnarbeider Øygardsgrendvegen er i hovedsak ferdigstilt. Gjenstår noe grøfting + en del sikring/autovern. Asfalteres i Trafikksikkerhetsplanen - tiltak NMK Ihht. trafikksikkerhetsplan Skiltmontering; gjennomført konkurranse, utførelse innen juli Krever noe bevilgning Offentlig adressering NMK også i Trafikksikkerhetstiltak Tunhovd barnehage NMK Avventer tilbakemelding/godkjenning fra Statens Vegvesen ift. godkjenning av avkjørsel Automatisk bomstasjon på kommunale veger NMK Prosjektering igangsatt, anskaffelse pågår for utførelse våren 2019 Sikring av skole og barnehageområder NMK Tilbakeholdt sum for mangler ved utførelsen Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering NMK Utsatt pga. kapasitet. 2017/ Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone NMK På vent, forprosjekt beredskapssenter iverksatt Beredskapssenter NMK Pågår, arkitekt og vegplanlegger i gang Boliger for personer med særskilt Reguleringsplan godkjent, rådgivere kontrahert og behov NMK i gang, prosjektering ut året Forprosjekt utleieboliger NMK Oppstart etter vedlikeholdsplan og disponering av

59 boligmasse er avgjort Rivning Tunhovd bibliotek NMK Avventer tilbakemelding/godkjenning fra Statens Vegvesen ift. godkjenning av avkjørsel for å oppnå målet med rivningen Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og Grønneflåta NMK Oppstart desember, resterende overføres Andre reguleringer: Det er innløst 4 festetomter i kommuneskogen i 2018 for tilsammen kr. Kommunestyret har tidligere gjort vedtak om at inntekter fra innløsning av festetomter i kommuneskogen skal avsettes til ubundne investeringsfond. Det foreslås at kr avsettes til ubundne investeringsfond. Kommunen låner midler fra Husbanken for videre utlån til bolig (Startlån). I 2018 anslås utlånsrammen til 0,3 mill. kr. Beløpet finansieres ved ubrukte lånemidler til dette formålet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Bevilget midler til investeringsprosjekter som ikke er brukt i 2018 overføres til 2019 med 43,7 mill. kr. Bevilgningen overføres med samme finansiering som opprinnelig bevilgning i Netto inntekt ved innløsning av festetomter på kr avsettes til ubundne investeringsfond. 3. Utlånsrammen for videre utlån (Startlån) reguleres til 0,3 mill. kr i Beløpet finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler til dette formål.

60 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2018/1304 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Handlingsprogram med økonomiplan , årsbudsjett 2019 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Arbeidsmiljøutvalget /18 Administrasjonsutvalget /18 Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Handlingsprogram med økonomiplan , årsbudsjett Fakta: Rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2018 legges med dette frem til politisk behandling. Årsbudsjettet består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Kommuneloven oppstiller to krav til de kommunale budsjetter: Budsjettet skal være i balanse Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter. Realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Dette kravet kan ofte være vanskelig å forene med krav i gjeldende rettighetslovgivning som setter standarder for kvalitet og omfang på tjenestene til innbyggerne. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt budsjettår i økonomiplanperioden.

61 Fylkesmannen, som statlig tilsynsmyndighet, skal påse at kravene er oppfylt. Dersom budsjettet ikke oppfyller kravene kan fylkesmannen returnere budsjettet til kommunestyret med krav om at budsjettet behandles på nytt. Rådmannens vurdering: Årene siden 2016 har vært preget av omstilling, effektivisering og tilpassing av kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter som følge av svikt i kraftinntektene. Nore og Uvdal kommune har fra 2015 til 2017 falt fra 20. til 36. plass blant alle landets kommuner målt etter brutto driftsinntekter (alle inntekter) per innbygger. Målet med omstillingsarbeidet har vært i størst mulig grad å videreføre kvalitet og omfang på tjenestene med mindre penger. Konkrete innsparingstiltak er gjennomført. Arbeidet med organisatoriske endringer og innføring av et nytt styringssystem pågår fortsatt. Budsjettet for 2019 og de tre påfølgende årene viser at kommunen ikke kommer utenom å fortsette arbeidet med å tilpasse kommunens samlede virksomhet til endrede inntektsforutsetninger. I tillegg må det foretas omprioriteringer innenfor de midler som kommunen til enhver tid har til disposisjon som følge av økte utgifter på enkeltområder. Utfordringsbildet i fireårsperioden for kommunens økonomi og tjenester kan oppsummeres slik: Forventede utgifter i fireårsperioden er betydelige høyere enn inntektene for hvert år i planperioden. Oppsparte midler kan på kort sikte dekke gapet mellom inntekter og utgifter, men dette er ingen varig løsning. En voksende del av kommunenes inntekter bindes opp som følge av økt rettighetslovgivning og statlige føringer som økt pedagogtett og bemanning i skole og barnehage. En befolkningen med relativt mange eldre og få yngre i forhold til landet for øvrig. En skjevfordeling mellom kjønnene blant innbyggere i fertil alder med stor overvekt av menn. En reduksjon i folketallet med 2,5 % (68 innbyggere) i løpet av siste året frem til , som virker negativt inn på kommunens inntekter fra skatt og rammetilskudd og dermed kommunens evne til å videreføre dagens tjenestetilbud. Samtidig påvirker det behovet for tjenester innenfor både barnehage, skole, helse og omsorg m.m. og gjør det nødvendig å tenke nytt. De ulike ordningene, som i over 100 år har gitt kommuner som er vertskap for vannkraftutbygging særskilte inntekter, er under press. Høy gjennomsnittsalder blant ansatte i kommunen tilsier stort rekrutteringsbehov de nærmeste 5-10 årene. Kommunen har på enkelte områder utfordringer med å tiltrekke seg ansatte med riktig kompetanse, men også nok «hender» for å løse oppgaver innenfor helse og omsorg. Små fagmiljøer på mange områder gjør tjenestene sårbare. Nore og Uvdal blir fra en ytterkant i nye Viken fylke med 1,2 mill. innbyggere. Kommunens innflytelse på viktige beslutninger på regionsnivå kan bli svekket, selv som del av Kongsbergregionen.

62 Innbyggere og andre vil i fremtiden både ha andre forventninger til kommunens tjenester og et annet utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi. For eksempel må vi forvente at et økt antall friske eldre vil ønske å bo i egen bolig lengst mulig og samtidig stille andre krav til kommunens tjenester enn dagens eldre. Fremtiden er digital. Kommunens evne til innovasjon og bruk av ny teknologi vil være avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle enda bedre tjenester. Rådmannen ser det slik at kommunen i realiteten står overfor fire alternativer for igjen å oppnå bedre balanse i økonomien: Reduksjon i kvalitet og omfang på tjenester Innføring av eiendomsskatt Strukturelle grep som f.eks. reduksjon i antall skoler og avvikling av egen legevakt Kommunesammenslåing Det første alternativet har vært det «hovedsporet» kommunen har fulgt i omstillingsarbeidet så langt. De tre sistnevnte er alle temaer som tidligere har vært oppe som egne saker i kommunestyret én eller flere ganger, uten at det har vært politisk flertall for videre utredning/gjennomføring. Tabellen nedenfor viser at kommunen, baserte på gitte inntektsforutsetninger, fortsatt står overfor et betydelig omstillingsbehov for å komme tilbake til i en situasjon med bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Tall i kr Korrigert netto driftsresultat før nye tiltak (negativt) Redusert driften innen kommuneområdene Nye tiltak i driften Nye tiltak i driften (finansiering av næringsfond) Finansiering nye låneopptak i økonomiplanen Korrigert netto driftsresultat (negativt) Salderer budsjettet med bruk av fond Mål netto driftsresultat på 1,75 % Omstillingsbehov Samlet er det i 2019 foretatt reduksjoner i driftsrammene på til sammen 2,0 mill. kr. For hvert år i planperioden er det budsjettert med et negativt netto driftsresultat korrigert for bruk/avsetning til næringsfond. Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende inntekter og utgifter inklusiv finans. For å unngå bruk av disposisjonsfond til løpende drift og samtidig ha et netto driftsresultat i tråd med KMD/KS sine anbefaleringer på 1,75 %, vil det være behov for ytterligere innstramminger anslått til ca. 12 mill. kr for hvert år i planperioden. Dette betyr at kommunen fortsatt har et stort behov for en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Økonomiplan for er et langtidsbudsjett hvor kommunestyrets budsjettvedtak kun er bindende for 2019 (årsbudsjettet). Kommuneloven stiller krav om balanse mellom inntekter og utgifter for hvert år i økonomiplanperioden. I tillegg må anslag på inntekter og utgifter være realistiske.

63 Nye investeringer i planperioden utgjør til sammen 109 mill. kr. Av dette utgjør investeringer innenfor vann, avløp og renovasjon 20,7 mill. kr, infrastruktur på Skogenberget 16 mill. kr, boliger for barn og unge 10 mill. kr, kommunale veier 12,5 mill. kr og utbedring av bruer 7,7 mill. kr. Utgiftene til renter og avdrag øker med 9,2 mill. kr (netto) fra 2018 til slutten av planperioden, som gir tilsvarende mindre til drift. Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet i kommunen etter 18 i «Forskrift om kontrollutvalg for kommuner og fylkeskommuner». Kontrollutvalgets forslag skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret på handlingsprogram og budsjett og vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalgets forslag til økt ramme for 2019 med kr (3,9 %) er innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2019 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per kommuneområde som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Ordføreren gis fullmakt innenfor vedtatte driftsrammer til å disponere inntil kr til enkeltbevilgninger ved særskilte anledninger, jubileer og lignende. 4. Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2019 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. 5. Det vedtas selvkost for gebyrbelagte tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing, slambehandling, byggesak og oppmåling. 6. Skatt på formue og inntekt for år 2019 skrives ut etter de høyeste satser som gjelder. 7. Med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr. 29 (eiendomsskatteloven) 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2019: a. Berre på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglene for petroleum, jf. eiendomsskatteloven 3 c). b. Kommunen skriver ut skatt på næringsdelen (bygning og grunneiendom) i tidligere skattlagte verk/bruk (annet ledd i overgangsregel til eiendomsskatteloven 3 og 4).

64 c. Det skrives ut skatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med én syvendedel i 2019 (jf. første ledd i overgangsregel til eiendomsskatteloven 3 og 4). d. Den alminnelige eiendomskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. eiendomsskattelova 11. Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget for 2019 er 7 promille. e. Eiendomsskatten skal betales i to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25. Første termin forfaller og andre termin forfaller f. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i 2012 med virkning fra eiendomsskatteåret g. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyret skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. eiendomsskattelova Investeringsbudsjettet med finansiering slik det fremgår av budsjettskjema 2A og 2B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Rådmannen gis fullmakt til å disponere investeringsbudsjettet innenfor de formål som er fastsatt av kommunestyret. 10. Det godkjennes låneopptak på inntil 38,0 mill. kr i 2019 til finansiering av årets investeringer i bygg, anlegg, maskiner og utstyr slik det fremgår av budsjettskjema 2A. Lånet nedbetales over 20 år. 11. Mål for kommunen og kommuneområdene legges til grunn for mål- og resultatoppnåelse innenfor kommunens tjenesteproduksjon i Vedlagte forslag til budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet for 2019 på til samme kr vedtas. Vedlegg: 1 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan Budsjett for kontroll og tilsyn 2019

65

66 Økonomiplan for Nore og Uvdal

67 Rådmannens forord Årene siden 2016 har vært preget av omstilling, effektivisering og tilpassing av kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter som følge av svikt i kraftinntektene. Målet har vært i størst mulig grad å videreføre kvalitet og omfang på tjenestene med mindre penger. Budsjettet for 2019 og de tre påfølgende årene viser at kommunen ikke kommer utenom å redusere utgiftene ytterligere og/eller øke inntektene. Forventede utgifter er klart høyere enn inntektene i alle år i planperioden. Dette er ingen varig løsning. Slik jeg ser det står kommunen overfor fire alternativer for igjen å oppnå balanse i økonomien: Reduksjon i kvalitet og omfang på tjenester Innføring av eiendomsskatt Strukturelle grep som f.eks. reduksjon i antall skoler og avvikling av egen legevakt Kommunesammenslåing De tre sistnevnte er alle temaer som tidligere har vært oppe som egne saker i kommunestyret én eller flere ganger, uten at det har vært politisk flertall for videre utredning/gjennomføring. Det er min vurdering at kommunen de neste to årene ikke kommer utenom en ny debatt omkring ett eller flere av disse tre temaene. Erfaringene tilsier at denne debatten vil bli vanskelig og valgene vil kreve politisk mot. De økonomiske utsiktene er usikre. De ulike ordningene, som i over 100 år har gitt kommuner som er vertskap for vannkraftutbygging særskilte inntekter, er under press. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere norsk kraftverkbeskatning. I tillegg er det innstramminger i kommunenes rett til utskriving av eiendomsskatt, som foreløpig ikke har hatt konsekvenser for eiendomsskatten på kraftverk med tilhørende infrastruktur. En stadig større del av kommunenes inntekter bindes opp som følge av økt rettighetslovning og statlige føringer som økt pedagogtett og bemanning i skole og barnehage. Denne iveren etter statlig detaljstyring samsvarer dårlig med viktige prinsipper om lokalt selvstyre og rammestyring som det bærende prinsipp for finansiering av kommunesektoren. En reduksjon i folketallet med 2,5 % (68 innbyggere) i løpet av siste året frem til virker direkte inn på kommunens inntekter fra skatt og rammetilskudd og dermed kommunens evne til å videreføre dagens tjenestetilbud. Samtidig påvirker det behovet for tjenester innenfor både barnehage, skole, helse og omsorg m.m. Fremtiden er digital. Egentlig er den her allerede. Kommunens evne til innovasjon og bruk av ny teknologi vil være avgjørende for å kunne opprettholde gode tjenester, ja, sågar utvikle endra bedre og mer effektive tjenester. Gjennom samarbeidet med kommunene i Kongsbergregionen er Nore og Uvdal godt rustet for en digital fremtid. Befolkningens opplevelse av kommunen som et godt sted å bo, avgjøres ikke av kommunens tjenester alene, men også av hva kommunen, dens innbyggere, frivilligheten, næringsliv og andre som oppholder seg her for kortere eller lengre tidsrom kan skape sammen. Det pågående arbeidet med Europan, Villreinfjellet som verdiskaper, folkehelseprosjektet, kommuneplanens samfunnsdel og etablering av samarbeidsarenaer med hytteeiere og næringsdrivende innenfor bygg og anlegg er alle eksempler på at ulike aktører i lokalsamfunnet kan skape noe positivt sammen for en fortsatt livskraftig kommune. Det Side 2 av 106

68 gir grobunn for stolthet og engasjement omkring hvem vi er, vår historie, våre fortrinn og ressurser og hvor vi vil. Årets budsjett betyr en innstramming i rammene for skole og barnehage, sentral stab og tekniske tjenester på til sammen 2,0 mill. kr. Forskjellen mellom inntekter og utgifter i 2019 på 6,0 mill. kr blir dekket opp med bruk av oppsparte midler (fond). Tjenestetilbudet vil med dette i hovedsak bli videreført. Utfordringsbildet i planperioden Årene siden 2016 har vært preget av omstilling, effektivisering og tilpassing av kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter som følge av svikt i kraftinntektene. Nore og Uvdal kommune har fra 2015 til 2017 falt fra 20. til 36. plass blant alle landets kommuner målt etter brutto driftsinntekter (alle inntekter) per innbygger. Målet med omstillingsarbeidet har vært i størst mulig grad å videreføre kvalitet og omfang på tjenestene med mindre penger. Konkrete innsparingstiltak er gjennomført. Arbeidet med organisatoriske endringer og innføring av et nytt styringssystem pågår fortsatt. Budsjettet for 2019 og de tre påfølgende årene viser at kommunen ikke kommer utenom å fortsette arbeidet med å tilpasse kommunens samlede virksomhet til endrede inntektsforutsetninger. I tillegg må det foretas omprioriteringer innenfor de midler som kommunen til enhver tid har til disposisjon som følge av økte utgifter på enkeltområder. Utfordringsbildet i fireårsperioden for kommunens økonomi og tjenester kan oppsummeres slik: Forventede utgifter i fireårsperioden er betydelige høyere enn inntektene for hvert år i planperioden. Oppsparte midler kan på kort sikte dekke gapet mellom inntekter og utgifter, men dette er ingen varig løsning. En voksende del av kommunenes inntekter bindes opp som følge av økt rettighetslovgivning og statlige føringer som økt pedagogtett og bemanning i skole og barnehage. En befolkningen med relativt mange eldre og få yngre i forhold til landet for øvrig. En skjevfordeling mellom kjønnene blant innbyggere i fertil alder med stor overvekt av menn. Side 3 av 106

69 En reduksjon i folketallet med 2,5 % (68 innbyggere) i løpet av siste året frem til , som virker negativt inn på kommunens inntekter fra skatt og rammetilskudd og dermed kommunens evne til å videreføre dagens tjenestetilbud. Samtidig påvirker det behovet for tjenester innenfor både barnehage, skole, helse og omsorg m.m. og gjør det nødvendig å tenke nytt. De ulike ordningene, som i over 100 år har gitt kommuner som er vertskap for vannkraftutbygging særskilte inntekter, er under press. Høy gjennomsnittsalder blant ansatte i kommunen tilsier stort rekrutteringsbehov de nærmeste 5-10 årene. Kommunen har på enkelte områder utfordringer med å tiltrekke seg ansatte med riktig kompetanse, men også nok «hender» for å løse oppgaver innenfor helse og omsorg. Små fagmiljøer på mange områder gjør tjenestene sårbare. Nore og Uvdal blir fra en ytterkant i nye Viken fylke med 1,2 mill. innbyggere. Kommunens innflytelse på viktige beslutninger på regionsnivå kan bli svekket, selv som del av Kongsbergregionen. Innbyggere og andre vil i fremtiden både ha andre forventninger til kommunens tjenester og et annet utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi. For eksempel må vi forvente at et økt antall friske eldre vil ønske å bo i egen bolig lengst mulig og samtidig stille andre krav til kommunens tjenester enn dagens eldre. Fremtiden er digital. Kommunens evne til innovasjon og bruk av ny teknologi vil være avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle enda bedre tjenester. Kommunen står i realiteten overfor fire alternativer for igjen å oppnå bedre balanse i økonomien: Reduksjon i kvalitet og omfang på tjenester Innføring av eiendomsskatt Strukturelle grep som f.eks. reduksjon i antall skoler og avvikling av egen legevakt Kommunesammenslåing De tre sistnevnte er alle temaer som tidligere har vært oppe som egne saker i kommunestyret én eller flere ganger, uten at det har vært politisk flertall for videre utredning/gjennomføring. Eiendomsskatt Innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom ble foreslått av rådmannen i økonomiplan for , men strøket ved kommunestyrets behandling av budsjettet. I sak 64/17 behandlet kommunestyret igjen spørsmålet om innføring av eiendomsskatt. Kommunestyret besluttet da å utsette et eventuelt vedtak om innføring av eiendomsskatt til årsregnskapet for 2017 foreligger. I sak 26/18 behandlet kommunestyret på nytt spørsmålet om gjennomføring av taksering av all fast eiendom i kommunen for eiendomsskatteformål. Kommunestyret besluttet å ikke iverksette taksering. Dette betyr at eiendomsskatt på all fast eiendom tidligst kan innføres fra Eiendomsskatt er den eneste inntektskilden av særlig betydning som kommunen selv bestemmer over. Samlet er det anslått at innføring av eiendomsskatt første året vil gi om lag 8 mill. kr i inntekt første året. Kostnadene ved gjennomføring av taksering er anslått til 6,0 mill. kr. Takstene gjelder i utgangspunktet for en periode på 10 år. Side 4 av 106

70 Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslått en rekke innstramminger i reglene for eiendomsskatt som på sikt vil få betydelig negative konsekvenser for Nore og Uvdal kommune og mange andre kommuner dersom de blir vedtatt. Dette gjelder: Økning i grunnrenteskatten til staten for andre år på rad gir lavere eiendomsskatt til kommunene. Innføring av obligatorisk regel om å benytte formuesgrunnlag for eiendomsbeskatning av boliger. Siden det ikke fastsettes formuesgrunnlag for fritidseiendommer, må kommunene fortsatt taksere slike eiendommer. Reduksjon i den maksimale eiendomsskattesatsen fra 7 til 5 promille for bolig- og fritidseiendommer fra Innføring av obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 % for bolig- og fritidseiendom fra Hovedgrepene i budsjettet Handlingsprogrammet med økonomiplan for perioden innebærer følgende hovedgrep i planperioden: Videreføring av vedtatte innsparingstiltak fra omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden». Ytterligere reduksjon i rammene for Kommuneområde skole, barnehage og kultur (1,0 mill. kr), Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk og sentral stab har reduksjoner i rammene med henholdsvis 0,5 og 0,4 mill. kr. I tillegg kommer kirkelig fellesråd med 0,06 mill. kr og NAV med 0,04 mill. kr. Kommuneområde helse og omsorg er kompensert for inntektsbortfall på 3,0 mill. kr i statlig refusjon for ressurskrevende tjenester i 2017, som har direkte innvirkning på budsjettet for Fra 2020 er det forutsatt en reduksjon i rammen på 1,0 mill. kr. Rammene for 2019 er i hovedsak videreført i hele resten av planperioden, som innebærer bruk av 24,0 mill. kr i disposisjonsfond og gir et årsresultat lik 0 for hvert år i planperioden. Det forutsettes at det arbeides videre med en gradvis reduksjon i driftsrammene for at kommunen igjen skal drive med et positivt netto driftsresultat. Prisøkninger i tråd med forventet lønns- og prisvekst i kommunesektoren, med unntak av vann, avløp og oppmåling hvor gebyrene er redusert. Investeringer i planperioden på til sammen 109 mill. kr. Tabellen nedenfor viser at kommunen, baserte på gitte inntektsforutsetninger, fortsatt står overfor et betydelig omstillingsbehov for å komme tilbake til i en situasjon med bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Side 5 av 106

71 Samlet er det i 2019 foretatt reduksjoner i driftsrammene på til sammen 2,0 mill. kr. For hvert år i planperioden er det budsjettert med et negativt netto driftsresultat korrigert for bruk/avsetning til næringsfond. Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende inntekter og utgifter inklusiv finans. For å unngå bruk av disposisjonsfond til løpende drift og samtidig ha et netto driftsresultat i tråd med KMD/KS sine anbefaleringer på 1,75 %, vil det være behov for ytterligere innstramminger anslått til ca. 12 mill. kr for hvert år i planperioden. Dette betyr at kommunen forsatt har et stort behov for en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Økonomiplan for er et langtidsbudsjett hvor kommunestyrets budsjettvedtak kun er bindende for 2019 (årsbudsjettet). Kommuneloven stiller krav om balanse mellom inntekter og utgifter for hvert år i økonomiplanperioden. I tillegg må anslag på inntekter og utgifter være realistiske. Kommunens inntektssystem Sett bort i fra eiendomsskatt og øvrige kraftinntekter bestemmes nivået på kommunens inntekter i realiteten gjennom statsbudsjettet. Systemet med inntektsutjevning mellom «rike» og «fattige» kommuner innebærer dessuten at inntektsnivået for den enkelte kommune langt på vei er gitt på kort og mellomlang sikt og at nasjonal skatteinngang har større betydning for våre inntekter enn kommunens egen skatteinngang. En merkbar og varig økning i kommunens skatteinntekter i forhold til resten av landet kan derfor bare oppnås ved at en vesentlig del av befolkningen i kommunen over tid har høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet for landet. Det er urealistisk på kort og mellomlang sikt og derfor ikke et realistisk svar på de utfordringer kommunen står overfor i planperioden. Investeringer Nye investeringer i planperioden utgjør til sammen 109 mill. kr. Av dette utgjør investeringer innenfor vann, avløp og renovasjon 20,7 mill. kr, infrastruktur på Skogenberget 16 mill. kr, boliger for barn og unge 10 mill. kr, kommunale veier 12,5 mill. kr og utbedring av bruer 7,7 mill. kr. Utgiftene til renter og avdrag øker med 9,2 mill. kr (netto) fra 2018 til slutten av planperioden, som gir tilsvarende mindre til drift. Side 6 av 106

72 Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet i Nore og Uvdal kommune består av en rekke styringsaktiviteter. I et langsiktig perspektiv styres kommunen etter overordnede planer og andre strategidokumenter. I et mer kortsiktig tidsperspektiv er det vanlig å snakke om styringsaktiviteter som inngår i et årshjul. Et årshjul er en systematisering av aktiviteter som anses vesentlig for styring av kommunen med en tidshorisont på ett år. De aktiviteter som inngår i årshjulet er viktig for overordnet styring av hele kommunen så vel som styring av de enkelte kommuneområder med tilhørende virksomheter. Aktiviteter i årshjulet bør derfor fortrinnsvis berøre mange organisasjonsledd og dessuten være vesentlig for god styring. Alle styringsaktiviteter medfører styringskostnader. Effekten av de styringsmidler som benyttes i en organisasjon må derfor vurderes i lys av de kostnader de medfører. Styringsaktiviteter som gir marginalt bedre styring, men har høye kostnader er ikke ønskelig. «God» styring er «godt nok». Det beste må ikke bli det godes fiende. Med dette for øye er det viktig å beholde styringsmidler som antas å ha høy styringseffekt og lav/moderat kostnad og samtidig fjerne styringsaktiviteter som først og fremst medfører byråkrati og administrativ ressursbruk, men i liten grad bidrar til god styring. Årshjulet inneholder aktiviteter som har betydning for både administrativ og politisk styring. Det er utarbeidet et årshjul hvor de aktiviteter som inngår i styringsdialogen kan grupperes i fire hovedkategorier: Plan og økonomi Medarbeider Bruker Samfunn Side 7 av 106

73 Oppførte aktiviteter med angitt hyppighet er å anse som obligatoriske i styringsdialogen mellom virksomhetsledere, kommunalsjefer og rådmann og mellom rådmann og de folkevalgte. Angitt hyppighet er ikke ment å være til hinder for at organisasjonsledd i kommunen ved f.eks. budsjettutfordringer kan bli pålagt hyppigere økonomirapportering eller at organisasjonsledd selv kan velge å gjennomføre hyppigere medarbeiderundersøkelser enn det som er angitt i årshjulet. Årshjulet med styringsaktiviteter er ikke en uttømmende opplisting av alle aktiviteter som har betydning for styring. Angitte tidspunkt på året kan for enkelte aktiviteter variere fra et år til et annet. Det er også styringsaktiviteter, som f.eks. innbyggerundersøkelser, som ikke fremkommer i årshjulet da dette normalt ikke er en årlig aktivitet. Side 8 av 106

74 Årshjulet kan settes inn i en større sammenheng et stort og et lite «kretsløp». Kjernen i det store kretsløpet er kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel. Planhorisonten er her år og planene rulleres hvert fjerde år, dvs. én gang i hver kommunestyreperiode. Kommunen kan i tillegg velge å utarbeide kommunedelplaner som omhandler et bestemt tjenesteområde, et tema eller et geografisk område. Planhorisonten er her noe kortere, vanligvis 4-16 år. De overordnede og langsiktige planene gir føringer for det lille kretsløpet. Kjernen i dette kretsløpet er det årlige handlingsprogrammet med økonomiplan og årsbudsjett. Planhorisonten er vanligvis 4 år og handlingsprogrammet rulleres hvert år gjennom vedtak i kommunestyret. Handlingsprogrammet samsvarer med kommuneplanens «handlingsdel», jfr. Plan- og bygningslovens ledd. Digitalisering og innovasjon Innovasjon, eforvaltning og digitalisering Begrepene innovasjon og eforvaltning ofte benyttes i sammenheng med uttrykket digitalisering. Mange misforstår begrepet innovasjon og sidestiller det med å finne opp noe helt nytt (oppfinnelse) som ingen andre har sett eller tatt i bruk før. Kommunenes Sentralforbund (KS) beskriver innovasjon som noe som er «Nytt, Nyttig og Nyttiggjort» (N3) og understreker at det å kopiere andres løsninger også kan være innovasjon, dersom det fyller kriteriene nytt, nyttig og nyttiggjort for den organisasjonen dette gjelder. "eforvaltning er en betegnelse på den politikken og praksisen som styrer og blir styrt av måten IKT blir tatt i bruk i offentlig forvaltning, både som arbeidsverktøy i offentlige virksomheter og som samhandlings verktøy mellom myndig hetene og innbyggerne. eforvaltning omfatter dermed alt fra opp gradering av interne fagsystemer og elektroniske selvbetjeningsløsninger på nett til målsetninger, strategier og organisering av arbeidet i offentlige virksomheter." (NTL: eforvaltning - Hva er eforvaltning og hvorfor er det viktig?) Side 9 av 106

75 I Meld. St. 27, s. 45 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet defineres et digitaliseringsprosjekt som «et utviklingsprosjekt eller endringsprosjekt hvor IKT utgjør en sentral del, og som endrer arbeidsprosesser, organisering, regelverk eller teknologi.» Kongsbergregionens digitaliseringsstrategi Nore og Uvdal kommune er én av syv samarbeidende kommuner i Kongsbergregionen. Regionsamarbeidet gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et viktig satsingsområde i regionsamarbeidet. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Slike digitale tjenester kan være alt fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende og kritiske løsninger innen helse og omsorg som f.eks. trygghets- og overvåkingsteknologi. Ansatte i kommunene har også forventninger til gode digitale verktøy for å kunne jobbe så effektivt som mulig. Den regionale digitaliseringsstrategien slår fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Hensikten med den regionale digitaliseringsstrategien er å sikre at de 7 kommunene i Kongsbergregionen kan oppfylle innbyggernes og de ansattes forventninger til gode digitale tjenester. Strategien beskriver en visjon og de viktigste prinsippene som legges til grunn for satsningen, samt noen punkter til hvordan visjonen skal nåes. I tillegg inneholder strategien en tydeliggjøring av hvilke gevinster man ønsker å oppnå gjennom satsingen på digitalisering i kommunene. Strategien bygger videre på digital strategi for perioden som omfattet følgende satsingsområder: Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering Helse og velferd Oppvekst og utdanning Plan, bygg og geodata Side 10 av 106

76 Kongsbergregionen har vedtatt entiltaksplan for digitalisering for 2019 som er en oppfølging av den vedtatte digitale strategien. Hovedsatsningene i 2019 er å planlegge og etablere digitale løsninger som forenkler og forbedrer kommunikasjonen med innbyggere, og se nærmere på mulighetene for etablere løsninger som kan automatisere og effektivisere kommunal tjenesteproduksjon. Nasjonalt og regionalt samarbeid Kongsbergregionen Kongsbergregionen er et samarbeid mellom kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsbergregionen er et praktisk samarbeid der kommunene i fellesskap bruker hverandres kompetanse og resurser for å nå felles mål. Gjennom prosjekter innen digitalisering og samfunnsutvikling har kommunene i fellesskap utviklet tjenestene til innbyggere og næringsliv. Kongsbergregionen er også et politisk, strategisk samarbeid der kommunene sammen for felles strategiske mål, posisjonering og påvirkningsarbeid. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) LVKorganiserer kommuner som er vertsskap for vannkraftutbygging. LVK skal ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. LVK bistår medlemmene i energipolitiske spørsmål, og gir faglig og juridisk bistand i spørsmål om utbygging, opprusting/utvidelse av eksisterende verk, hjemfall, konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, Side 11 av 106

77 revisjon av vilkår, skatte- og avgiftsspørsmål, og kraftomsetning. Spørsmålene krever en betydelig spesialkompetanse som kommunene enkeltvis ikke kan vise overfor utbyggere og offentlige myndigheter. Advokatfirmaet Lund & Co DA har funksjon som sekretariat for LVK. Kommunens ordfører, Eli Hovd Prestegården, er medlem av landstyret i LVK. Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner. I dag har USS 90 medlemskommuner fra 15 fylker, fra Agder til Finnmark. Hovedoppgaven til USS er å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål. USS bistår medlemskommunene i spørsmål om bruk og vern av utmarksområder, bærekraftig næringsutvikling, forvaltningsplaner, rovviltproblematikk, motorferdsel i utmark. USS er et talerør overfor sentrale myndigheter og media, og skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. USS skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. USS' arbeid skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier. Fjellnettverket Fjellnettverket er et politisk nettverk for fjellområdene i Sør- og Midt-Norge og har som formål å arbeide for levende og livskraftige bygder i fjellområdene. Fjellnettverket er en pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområdene gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellbygdene. Fjellettverket arbeider gjennom: - å være en aktiv deltaker i regionalpolitiske diskusjoner - å formidle kunnskap om fjellområdene - å delta aktivt i internasjonalt samarbeid - å sette i verk egne prosjekter og tiltak Fjellnettverket er åpent for kommuner, regionråd/kommuneregioner og fylkeskommuner. Norges Nasjonalparkkommuner (NPKL) NPKL består av 32 medlemmer som etter søknad har fått tildelt status som nasjonalparkkommune eller kommuner som har et tettsted som har fått status som nasjonalparklandsby. Status er tildelt av Miljødirektoratet etter gitte kriterier. Målet er å stimulere til økt lokal verdiskaping og representere en bedre mulighet for lokal næringsutvikling. Dette må sees i sammenheng med merkevaren «Norges nasjonalparker» som ble lansert 13. april Som følge av denne er arealkravene fra 2008 er avviklet. Dette skyldes at man i merkevaresammenheng stiller kvalitative framfor kvantitative krav. Det betyr at kommuner som har nasjonalparkareal på 1 kvadratkilometer eller mer nå kan søke Miljødirektoratet om status som nasjonalparkkommune forutsatt at kriteriene implementeres. Etter at kommunen har fått sin status som nasjonalparkkommune kan kommunen søke medlemskap i NPKL. Den Grønne Dalen Den Grønne Dalen er en interkommunal samarbeidsprosess, på tvers av fylkesgrensen Buskerud Side 12 av 106

78 /Vestfold, og mellom de seks kommuner som dekker Numedalslågens nedbørsfelt: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Lardal og Larvik. De seks kommunene danner en naturgitt region knyttet sammen av et felles dalføre og vassdrag. I 2013 ble også de tre Gokjsø kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke en del av samarbeidet, med bakgrunn i at Gokjsø vassdraget er en del av vannområde Numedalslågen i forbindelse med arbeid med vannforskriften. Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom, verker og bruk Andre direkte eller indirekte skatter (naturressursskatt og konsesjonsavgifter) Andre generelle statstilskudd Salg av konsesjonskraft netto inntekt Sum Frie disponible inntekter Sentrale utgifter Amortisering premieavvik inkl avgift Lønnsoppgjør i året inkl pensjon og avgift Premieavvik inkl avgift Reguleringspremie inkl. avgift Sum Sentrale utgifter Finnansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Mottatte avdrag på utlån Sum Finnansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetning bundne fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum Avsetninger og bruk av avsetninger Sum Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Sum Merforbruk/mindreforbruk Side 13 av 106

79 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Helse og omsorg Skole, barnehage og kultur Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Næring, miljø og kommunalteknikk NAV Numedal Andre kirkelige formål Skatter, rammetilskudd og finansieringstransaksjon Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 14 av 106

80 Kommuneplan og prioriterte mål for perioden Satningsområde: Folkehelse og bolyst Overordnede mål for kommunen Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Bruke nye anerkjente veiledningsmetoder som Circle of Security (COS) og ICDP International Child Development Program (ICDP) - grupper rettet mot foreldre og ungdom for å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge ( ) Deltagelse i Barn i rusfamilier (BIR), et kommunalt kompetansehevingsprogram som gjør deltakerne bedre rustet til å gå fra bekymring til handling, og hjelpe barn som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner. ( ) Gjennomføre en oppgradering av uteområdene for skoler og barnehager. ( ) Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Videreføre satsningen på SMART oppvekst i skoler og barnehager. ( ) Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet ved skoler og barnehager i kommunen. ( ) Videreutvikle samarbeidet med Ungt Entreprenørskap ( ) Delta i prosjektet «Bedre tilpasset opplæring» i Kongsbergregionen og Øvre Eiker. ( ) Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole COS-veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov. ( ) Deltagelse i Barn i rusfamilier (BIR), et kommunalt kompetansehevingsprogram som gjør deltakerne bedre rustet til å gå fra bekymring til handling, og hjelpe barn som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner. ( ) Fremme godt samarbeid mellom barnehager og skoler, følge og videreutvikle rutiner for gode overganger. ( ) Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Side 15 av 106

81 Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag/foreninger Fokus på integrering av flyktninger gjennom språk- og arbeidspraksis i samarbeid med frivilligsentral og lag og foreninger. ( ) Formalisere samarbeid mellom frivillighetssentral, folkehelsekoordinator og frisklivsansvarlig. (2019) Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter Rusfrie arrangementer til ungdomsgruppen år som et forebyggende tiltak innen folkehelse med tanke på tidlig alkoholdebut. ( ) Opprettholde fritidsklubbtilbudet som et viktig tilbud for ungdomsgruppen t.o.m. 10. trinn ( ) Universell utforming for å bedre tilgjengeligheten til kafé og toalett på bygdetunet. (2020) Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen Implementere Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge er førende for arbeidet i denne aldersgruppen. (2019) Plan for målrettet ernæringsbehandling (2019) o Målet er at fire enkle tiltak skal inkluderes i planen: o Å vurdere ernæringsmessig risiko o Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling o Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise o Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Måltid i skolen evalueres og vurderes utvidet. (2019) Videreføre fokus på kosthold og aktivitet i barnehagene. Sees i et folkehelseperspektiv som forebyggende arbeid i forhold til psykisk helse. ( ) Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes Forebyggende team vil bruke resultatene fra Ungdataundersøkelsen i 2017 til å bedre samarbeidet hjem-skole-helse-barnevern og igangsette tiltak der det trengs. (2019) BIR kan hjelpe oss med å styrke kompetansen til ansatte for å fange opp barn som gir oss bekymring, gi oss et verktøy på hvordan handle når vi er bekymret og da ikke minst gi ansatte kompetanse på samtale med barn og foreldre. Ressursgruppen i BIR jobber nå med Side 16 av 106

82 å samle tiltak på alle enheter som skal resultere i en handlingsplan/veileder, informasjon ut til alle enheter etter gjennomført spørreundersøkelse, kursdag for ansatte og informasjon ut til foreldre/foresatte. ( ) Tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser for ungdom år. ( ) o Aktiv bruk av støtteordninger for å ansette lærlinger o Tilby praksisplasser og språkpraksisplasser Prioritere vedlikehold av kommunens bygg og anlegg ved effektiv bruk av egne ressurser ( ) Involvering av innbyggere, næringsdrivende samt lag og foreninger i arbeidet med Rødberg i Europan. ( ) Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Styrke samarbeid med skole, hjem, fritidsaktiviteter, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle. ( ) Etablere lærlingeplasser innenfor alle kommuneområder. ( ) Etablere språkpraksisplasser innenfor alle kommuneområder. Gjennomføres kontinuerlig i kommuneområdene HO og SBK. Opprette langsiktige avtaler vedrørende språkpraksisplasser i kommuneområde NMK. (2019) Bygge omdømme, identitet og stolthet Jobbe med profilering av Nore og Uvdal kommune i samarbeid med næringsselskapet. Økt fokus på omdømmebygging. ( ) Videreføring av prosjektet Rein og ryddigere kommune. Etablere bedre renovasjonsløsning. Gjennomføring av tilsyn. ( ) Gjennom prosjektet Europan på Rødberg skal det jobbes med omdømmebygging og stolthet knyttet til Rødberg som kommunesenter. ( ) Prosjektet "Tettere på Villreinfjellet" jobber med skisseprosjekt for utsiktspunkt på Dagalifjellet. Tanken bak tiltaket er å skape en identitetsmarkør i kommunen. ( ) Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal Rødberg deltar i Europan 15. Dette er en av verdens største konkurranse for unge arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter. Vinneren blir kåret høsten Videre utvikling av Rødberg sentrum sees i sammenheng med resultatet av Europan-konkurransen. Hovedfokus i Europan er sentrumsgata, området ved stasjonen og fritidsparken, samt å knytte disse områdene bedre sammen. ( ) Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer Økt fokus på trafikksikkerhet. ( ) o Videreføre tilbud om trafikk som valgfag på 9. og 10. trinn ved Rødberg Skole o Styrking av informasjon om trafikksikkerhet på helsestasjon og hos fastlegene Gjennomføre budsjetterte tiltak knyttet til utvikling på Rødberg. Se sammenheng mellom prosjekter knyttet til Rødberg skole/rødberg fritidspark. ( ) Side 17 av 106

83 o En grundig prosess for utbedring av uteområdet ved Rødberg skole er utført, planen for gjennomføring er utsatt til Trafikksikkerhetstiltak og oppgradering av uteområdet ved Rødberghallen var klart til skolestart i Gjennomføre budsjetterte investeringstiltak for oppgradering av uteområdene ved skoler og barnehager i kommunen. o Uteområde Rødberg skole (2019) o Uteområde Uvdal skole (2019) o Uteområde Nore barnehage (2019) o Uteområde Rødberg barnehage (2020) Utvide åpningstidene på biblioteket ved å legge til rette for meråpent (selvbetjent) bibliotek i eksisterende biblioteklokaler på Rødberg. (2019) Gjennomføre tiltak i tråd med gjeldende trafikksikkerhetsplan ( Rødberg i Europan 15 er et viktig grep for å gjøre Rødberg mer attraktivt. ( ) Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå Videreutvikle frisklivssatsing med økt innsats mot risikogrupper i samarbeid med legene, fysioterapitjenesten og kultur. ( ) Økt kompetanse på sårbehandling, kreft og diabetes hos ansatte på legekontor vil gi økt fokus på veiledning og forebygging ( ) Starte et aktivitetstilbud for barn og unge med spesielle behov. (2019) Utvikle en felles enhet for koordinering for barn med spesielle behov, med ansvar for støttekontakt, avlastning, koordinator og ansvar for individuell plan. (2019) Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging. Planlegging og bygging av 8 boliger for barn/ungdom med spesielle behov. ( ). Satsing på rehabilitering/ hverdagsrehabilitering med tanke på at flest mulig kan få opprettholde best mulig funksjonsnivå og kan bo i egen bolig lengst mulig. ( ) Satsing på økt tilbud til personer med demens, både aktivitetstilbud i hjemmet og som dagtilbud på Bergtun, slik at man kan mestre hverdagen lengst mulig og opprettholder et høyest mulig funksjonsnivå. ( ) Satningsområde: Næringsutvikling og arbeidsplasser Overordnede mål for kommunen Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser Side 18 av 106

84 Videreutvikle det gode samarbeidet med Nore og Uvdal næringsselskap og Buskerud Næringshage for utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i kommunen ( ) Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen Initiere deltidsutdanning sykepleie ved Numedal videregående skole Intensjonsavtale 2 lærlinger pr år i Helsearbeiderfag ( ) Intensjonsavtale om én lærling per år for kokk ved institusjon. ( ) Satsing på kompetanseheving av næringslivet følge opp dette gjennom samarbeidsavtalen med næringsselskapet. ( ) Videreutvikle samarbeidet med bygg- og anleggsbransjen samt hytteeierne. ( ) Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon Jobbe for bedret bredbånds- og mobildekning i kommunen. ( ) Vedlikehold av kommunale veier. ( ) Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gavne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester Langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder. ( ) Gjennomføre tiltak i tråd med beitebruksplan. ( ) Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap Videreføring av prosjektet Fremtidsretta landbruk. ( ) Videreføring av prosjektet Skogvekst i Numedal og Kongsberg. ( ) Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern Utviklingsfondet Trillemarka-Rollagsfjell utvidet bruk av fondet som følge av endrede retningslinjer. ( ) Etablere innfallsporter til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat som ledd i etableringen av naturinformasjonssenter ved Eggedal mølle. ( ) Utvikle prosjektet «Villreinfjellet som verdiskaper» til en mulig permanent reiselivsattraksjon i Nore og Uvdal kommune. ( ) Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Side 19 av 106

85 Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål Videreutvikle samarbeidet med næringsselskapet og andre aktører om markedsføring av Nore og Uvdal kommune som reisemål. ( ) Fremme finansiering av fellesgoder Felles strategi for større prosjekter med søknader om finansiering sti og løyper/ nærmiljøanlegg. ( ) Kommunen har i flere år arbeidet aktivt med å informere og bidra til at pågående prosjekter søker om støtte fra offentlige tilskuddsordninger, deriblant spillemidler, fylkeskommunen, Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen. Kommunen medfinansierer tiltakene. ( ) Kommunens strategi for idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, stier og løyper i forhold til spillemidler, utbygging og rehabilitering skal årlig rulleres i anleggsplanen. Anleggsplanen er forankret i kommunedelplan for idrett, aktivitet og friluftsliv, som skal revideres i ( ) Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap Markedsføre/fremme kulturhistorien vår. ( ) Videreføre fokus på lokale kulturarrangementer. ( ) Samordne arbeidet med stier og løyper/skilting. ( ) Satningsområde: Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Overordnede mål for kommunen Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring Økt digitalisering av kommunens tjenester. ( ) Gjennomføre tiltak i tråd med Kongsbergregionens digitaliseringsstrategi. ( ) o For skolene i Numedal gjelder det innføring av ny lærings- og kommunikasjonsplattform o Satsing på velferdsteknologi innen Kommuneområde helse og omsorg o Arbeidet med innføring av nytt sak-/arkivsystem Redusere sårbarhet og øke kompetanse og kvalitet i tjenestene gjennom økt interkommunalt samarbeid. Side 20 av 106

86 o Videreføre dalmøter for skoleledere og barnehagestyrere; en positiv arena for erfaringsutveksling, kompetanseheving og utvikling av tjenesteområdene. ( ) o Utarbeide felles strategiplan for Oppvekst Numedal med fokus på videre felles interkommunal satsning på barn og unge. ( ) o Delta i prosjektet «Bedre tilpasset opplæring» i Kongsbergregionen og Øvre Eiker. ( ) o Husbanken interkommunal tjeneste under NAV Numedal (2019) Gjennomføre lederutviklingsprogram for alle ledere i kommunen. (2019) Sluttføre arbeidet med beitebruksplan (2019) Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap. o Videreføring av prosjektet Fremtidsretta landbruk. ( ) o Videreføring av prosjektet Skogvekst i Numedal og Kongsberg. ( ) Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke Videreutvikle arenaer for dialog med forskjellige næringsbedrifter, foreninger og innbyggere. ( ) Videreutvikle arena for entreprenører for dialog og kunnskapsformidling. ( ) Videreutvikle samarbeidet med hytteeiere i kommunen gjennom en organisatorisk overbygning for alle hytteierforeningene i kommune. ( ) Involvering av innbyggere, næringsdrivende samt lag og foreninger i arbeidet med «Visjon Rødberg». ( ) Fullføre arbeidet med å vurdere fremtidig politisk organisering i Nore og Uvdal kommune gjeldende fra neste valgperiode. (2019) Utnytte erfaringene fra medvirkningsprosessen i kommunenplanens samfunnsdel ved rullering av kommuneplanens arealdel ( ) Befolkningsutvikling, sysselsetting og levekår Befolkningsutvikling Å forutse befolkningsutviklingen i en kommune er komplisert. Det må legges til grunn en faktabasert og systematisk tilnærming gjennom bruk av data og statistikk (SSB). I tillegg må kommunen med sin lokalkunnskap gjøre sine egne vurderinger av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen avhenger av mange faktorer: Innvandring Tilgang på arbeidsplasser i regionen Folkehelse/levekår Side 21 av 106

87 Boligpolitikk/boligsosiale forhold Kommuneøkonomi Skoleplanlegging Miljø og samferdsel Nore og Uvdal kommune vedtok i 2010 kommuneplanens samfunnsdel med følgende satsningsområder: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Hvordan kommunen lykkes i å følge opp satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel har stor betydning for befolkningsutviklingen. Siden kommunene Nore og Uvdal ble sammenslått til en kommune i 1962 har det i grove trekk vært en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Som det framgår av figuren nedenfor var det i Nore og Uvdal kommune en klar negativ befolkningsutvikling i perioden fra 2998 til 2503 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv utvikling (fra 2503 til 2557 personer) med en antydning til stabilisering i perioden Ved inngangen av første kvartal 2018 var folketallet i Nore og Uvdal kommune redusert til 2482 personer. SSB sitt hovedalternativ for befolkningsframskrivninger viser nå befolkningsreduksjon i årene som kommer. Folkemengden i 2040 anslås nå å ligge på ca personer. Tilsvarende framskrivninger i 2017 anslo en befolkning på 2450 i Folketall i Nore og Uvdal kommune i perioden med fremskrevet folkemengde til 2040 (kilde: SSB). For å mene noe om fremtidig folketall, kan det være nyttig å se hvordan tidligere anslag på befolkningsutvikling samsvarer med faktisk utvikling. I 2006 var framskrevet folkemengde i 2015 estimert til 2390 personer (SSB hovedalternativ). Faktisk folkemengde i 2015 var 2541 personer. Dette faller sammen med en periode med høy innvandring til Norge. Innvandringen til landet er nå igjen betydelig lavere. Dette synliggjør hvor vanskelig det er å forutse endringer i folketallet og at en skal være Side 22 av 106

88 varsom med å legge for stor vekt på befolkningsframskrivinger. Samtidig viser det viktigheten av å gjøre egne vurderinger. Framskrevet folkemengde i 2006 sammenlignet med faktiske tall (Kilde: SSB og økonomiplan ) Alderssammensetning Nore og Uvdal kommune har allerede en aldrende befolkning, og har en mindre eldrebølge i vente sammenlignet med mange andre norske kommuner. Eldrebølgen forventes å utgjøre et mindre utfordring for Nore og Uvdal kommune siden eldreomsorgen allerede er godt utbygd (NIBR notat 2015:105). Som vist i figuren nedenfor vil antall eldre i aldersgruppen over 80 år holde seg relativt stabilt de neste 10 årene, men øke noe utover mot Det er grunn til å tro at disse tallene er relativt sikre siden dette er en aldersgruppe som i liten grad flytter. Tjenestebehovet for denne gruppen kan i noen grad bli påvirket dersom eldre fritidsbeboere velgere å bruke sin fritidsbolig i Nore og Uvdal mer enn i dag og/eller antallet i denne gruppen øker. Framskrivningen av antall barn i barnehage- og skolealder har potensielt større feilmargin. Barnefamilier i etableringsfasen flytter oftere, og dette er en gruppe som i stor grad lar seg påvirke av jobbtilbud, boligtilbud, barnehage- og skoletilbud ved valg av bosted. Nore og Uvdal kommune har de siste årene lagt fødselstall til grunn ved utarbeiding av prognoser for framtidig elevtall. Disse prognosene har vist seg å være for pessimistiske sammenlignet med faktisk elevtall i skolen, men dette må ses i sammenheng med en historisk høy innvandring til Norge, som også virker innpå innbyggertall og befolkningens alderssammensetning i Nore og Uvdal kommune. Side 23 av 106

89 Elevtallsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk og forventet elevtallsutvikling i grunnskolen for perioden basert på kjent antall innbyggere i skolepliktig alder. Anslaget for årene er basert på at det ikke skjer tilgang eller avgang på elever i perioden i form av ut-/innflytting til kommunen. Tabellen viser at at det er blitt 38 færre elever i skolen siden 2014 og at det forventes en ytterligere nedgang på 24 elever frem til 2020, hvor det samlede elevtallet i grunnskolen er anslått til 219 fordelt med 171 på Rødberg skole og 48 på Uvdal skole. Sysselsetting Informasjon om arbeidsmarked og sysselsetting i Nore og Uvdal kommune fremkommer i "Regional analyse Nore og Uvdal Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier" utarbeidet av Telemarksforsking. For mer informasjon om befolkningsutvikling, se rapportens side 20. Etablererstøtte Nore og Uvdal kommune fører en aktiv næringspolitikk, og støtter nyetableringer ved hjelp av næringsfondet. Statistikken viser at en stor andel av bedriftsetableringene overlever den vanskelige oppstartsperioden. I 2008 ble det etablert 23 bedrifter i Nore og Uvdal. 13 av disse bedriftene var fortsatt i drift i 2013, noe som gir en overlevelsesprosent på 56,5 %. På landsbasis overlevde 28,7 % av bedriftene i samme periode (Kilde SSB og Laagendalsposten ). Side 24 av 106

90 Levekår Husholdningssammensetning 38 % av antall husholdninger består av aleneboende, mens 25 % er par uten barn og 16 % er par med barn. 4 % er enslig mor eller far med barn. Levekårsindikatorer i Numedal Figuren nedenfor viser en samlet oversikt over de tre Numedalskommunenes utfordringer sett i forhold til landet for øvrig. Det er knyttet følgende kjennetegn til Nore og Uvdal kommune basert på levekårsindeksen: Lav andel innvandrere Høy andel barn med enslige foreldre Lav utdanning i alderen år Høy andel barn i lavinntektshusholdninger Høy andel barn med barneverntiltak Lav andel sosialhjelpsmottakere Lav andel unge uførepensjonister Lav arbeidsledighet Lav andel mottakere av arbeidsavklaringspenger Side 25 av 106

91 mmenstilling av levekårsindikatorer for Numedal (Kilde: Buskerud fylkeskommune 2016) Sa Ungdataundersøkelsen Nore og Uvdal kommune gjennomførte Ungdataundersøkelsen i Undersøkelsen viser at de aller fleste ungdommene i Nore og Uvdal har god helse, har sunne helsevaner, gode holdninger og lever under gode miljøbetingelser. Litt avhengig av hvilket tema som omhandles, så viser undersøkelsen at dette gjelder omtrent 4 av 5 ungdom. Undersøkelsen viser samtidig at det er en mindre gruppe ungdommer som opplever å ha dårlig helse (psykiske helseplager) og som i mindre grad er fornøyd med livet. Dette gjenspeiler seg også i at de har dårlige levevaner (fysisk aktivitet, kosthold og alkohol) og at de lever under mindre gode miljøforhold. Undersøkelser har også vist at ulike typer risikofaktorer har en tendens til å hope seg opp hos enkelte ungdommer. Figuren under oppsummerer resultatene fra Ungdataundersøkelsen. I diagrammet er det utarbeidet en indikator for hvert av resultatene som er presentert tidligere. Indikatorene er beregnet med utgangspunkt den andelen av ungdommene som skårer lavt/dårlig på de ulike indikatorene. Videre er skåren for Nore og Uvdal kommune beregnet som prosentvis forskjell fra resultatene for Buskerud som helhet. Det betyr at jo høyere skåren er, desto dårligere er resultatet. Resultatene for Buskerud er vider satt til verdien 0 (blå linje i grafen). I de tilfellene hvor skårene overstiger verdien 100 er verdien satt til 100. Side 26 av 106

92 Oppsummering av ungdataresultater for Nore og Uvdal kommune. Standardiserte skårer. (Kilde: Telemarksforsking - Rapport om folkehelsearbeidet i Nore og Uvdal kommune) Mer fakta om Nore og Uvdal kommune finnes på SSBs nettsider. Organisasjon og medarbeidere Side 27 av 106

93 Kommunen er i organisert i tre kommuneområder og en sentral stab med støttefunksjoner for personal, servicekontor, arkiv og politisk sekretariat samt felles økonomifunksjon for Numedalskommunene. Felles barnevernsfunksjon for Numedal er lagt til Kommuneområde helse og omsorg. Kommuneplanens mål for organisasjonen er: «Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon». Som strategi og tiltak pekes det på at «brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring». Det forutsetter en organisasjon med kontinuerlig evne til omstilling og tilpasning til nye brukerkrav og bruk av ny teknologi. Årsverk m.m. Side 28 av 106

94 Organisasjonsutvikling og kultur Kommunens verdier, utarbeidet i RÅR-prosjektet i 2012, er raushet, åpenhet og respekt. Verdiene er retningsgivende for kommunens organisasjonskultur, kommunens etiske retningslinjer og kommunens tjenesteproduksjon. Målsettinger for å utvikle organisasjonen og organisasjonskultur er nedfelt i kommunens arbeidsgiverpolitikk. Det er særlig fokus på rekruttering, kompetanse, arbeidsmiljø og innovasjon. Dette følges opp gjennom rutiner for rekruttering og tilsetting, fokus på å beholde og vedlikeholde kompetanse, HMS-rutiner og avtaler om inkluderende arbeidsmiljø samt deltakelse i Kongsbergregionens arbeid med nye digitale løsninger. Fokus på helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene forutsetter en aktiv vernetjeneste, godt lederskap og gode HMS-rutiner. Arbeidsmiljøet er leders ansvar i tett samarbeid med de ansatte, deres tillitsvalgte og vernetjenesten. Tillit, medvirkning og eierskap til mål og ideer er en forutsetning for å lykkes i videreutvikling av både tjenester og kommunen som organisasjon. Organisasjonsutvikling og kultur Kommunens verdier, utarbeidet i RÅR-prosjektet i 2012, er raushet, åpenhet og respekt. Verdiene er retningsgivende for kommunens organisasjonskultur, kommunens etiske retningslinjer og kommunens tjenesteproduksjon. Målsettinger for å utvikle organisasjonen og organisasjonskultur er nedfelt i kommunens arbeidsgiverpolitikk. Det er særlig fokus på rekruttering, kompetanse, arbeidsmiljø og innovasjon. Dette følges opp gjennom rutiner for rekruttering og tilsetting, fokus på å beholde og vedlikeholde kompetanse, HMS-rutiner og avtaler om inkluderende arbeidsmiljø samt deltakelse i Kongsbergregionens arbeid med nye digitale løsninger. Fokus på helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene forutsetter en aktiv vernetjeneste, godt lederskap og gode HMS-rutiner. Arbeidsmiljøet er leders ansvar i tett samarbeid med de ansatte, deres tillitsvalgte og vernetjenesten. Side 29 av 106

95 Tillit, medvirkning og eierskap til mål og ideer er en forutsetning for å lykkes i videreutvikling av både tjenester og kommunen som organisasjon. Etikk Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av både ansatte og folkevalgte i Nore og Uvdal kommune for å utarbeide et nytt etisk reglement for kommunen. Reglementet vil bli lagt fremmet til politisk behandling i Revidering av arbeidsgiverpolitikken Ny arbeidsgiverpolitisk plattform ble vedtatt i 2017 med strategier som skal implementeres i perioden for å kunne beholde, utvikle og rekruttere medarbeidere med riktig kompetanse. Arbeidsgiverpolitikken kan defineres som de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag. Arbeidet med videreutvikling av arbeidsgiverpolitikken ble påbegynt i 2016 med gjennomgang av gjeldende rutiner og reglement på området, samt oppfølging av Compilo som verktøy for avvikshåndtering, varsling og rutinedokumentasjon. Kommunen har etablert samarbeidsarenaer mellom partene i arbeidslivet i form av administrasjonsutvalg, arbeidsmiljøutvalg og drøftings-/informasjonsmøter. Nore og Uvdal er IAkommune (inkluderende arbeidsliv) med de forpliktelser og rettigheter som følge av avtalen med NAV. Konkretisering av strategier i arbeidsgiverpolitikken vil ytterligere skje framover. Arbeidet er tuftet på KS veileder for god arbeidsgiverpolitikk «Skodd for framtida». Kommunen deltar i KS sitt nettverk «Nytt Blikk» for å redusere uønsket deltid. Tilgang på nødvendig kompetanse er en forutsetning for å løse kommunens oppdrag som samfunnsutvikler, tjenesteprodusent, myndighetsutøver og arena for lokaldemokrati. Dette skal sikres gjennom å utnytte eksisterende kompetanse hos medarbeiderne, tilføre ny kompetanse, gode rekrutteringsprosesser og utvikle kommunens omdømme som arbeidsgiver sammen med de ansatte. Endringskompetanse og innovasjon De utfordringer kommunen står overfor som følge av knappere økonomiske rammer og ny teknologi krever en omstillingsdyktig og fleksibel organisasjon. Bruk av ny teknologi forutsetter endringer i hvordan tjenester både organiseres og ytes. Dette setter store krav til både arbeidsgiver, arbeidstakerne, deres tillitsvalgte og vernetjenesten. Gjennom Kongsbergregionens digitaliseringsstrategi er det slått fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Endringskompetanse er en strategisk kompetanse som øker organisasjonens mulighet til omstilling og nyskaping. Det er behov for å videreutvikle kompetansen systematisk i planperioden. Det kan skje gjennom å etablere innovasjonsarenaer og utvikling av en kultur for kontinuerlig forbedring. Det nettverkssamarbeid som skjer på ulike områder i Kongsbergregionen er eksempel på slike arenaer. KS Læring KS Læring er en nasjonal løsning for deling av kunnskap og kompetanseheving for ansatte i kommuner. Alle ansatte i kommunene i Kongsbergregionen har tilgang til KS Læring og kan ta nettkurs innenfor en rekke temaer og fagfelt. Ansatte i Nore og Uvdal kommune har tilgang til kurs for nyansatte og kurs innenfor legemiddelhåndtering, HMS, klart språk og flere andre temaer. Det er mulig å hente og dele kurs mellom Side 30 av 106

96 alle kommuner og deres ansatte ut fra den enkeltes behov. I tillegg ligger det korte opplæringsmoduler i kommunens fagsystemer på Kompetanseportalen, som er knyttet sammen med KS Læring. Kursene i legemiddelhåndtering og obligatorisk HMS-kurs, som nå gjennomføres i KS Læring, reduserer opplæringskostnadene for kommunen i forhold til tidligere praksis. Internkontroll/kvalitet Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Kommunen skal ha god internkontroll og arbeide systematisk for å sikre innbyggerne forsvarlige tjenester innenfor rammen av lov og forskrift. Kommunen benytter Compilo som IKT-basert verktøy i kommunens internkontroll. Systemet inneholder moduler for rutinedokumentasjon, avvikshåndtering, risiko- og sårbarhetsvurdering og varsling. For å utvikle en lærende organisasjon med fokus på kvalitet i tjenestene, må Compilo bli en viktig og naturlig del av det daglige arbeidet med internkontrollen i alle deler av organisasjonen. Compilo må inngå som et fast tema i avdelings- og ledermøter med tanke på refleksjon, læring og videreutvikling av selve internkontrollsystemet og kvaliteten i tjenestene. Krav om internkontroll finnes på en rekke områder, f.eks. etter HMS-lovgivningen, helse- og omsorgslovgivningen, barnevernloven og etter lovgivning om personvern og informasjonssikkerhet. Ny personvernlovgivning, som trådte i kraft i 2018 skjerper kravene til behandling av personopplysninger. Kompetanse og kapasitet for å støtte kommunene i innføring av nytt regelverk er etablert innenfor Kongsbergregionsamarbeidet. Helse, miljø og sikkerhet Kommunens virksomhet skal drives i samsvar med lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Nore og Uvdal kommune har fortsatt et lavt sykefravær sammenlignet med kommunesektoren sett under ett og det er små endringer fra 2. tertial Som IA-bedrift har kommunen særskilte forpliktelser i arbeidet med å redusere sykefraværet. Kommunens mål er å nå nasjonal målsetting på 5,6 % i sykefravær i løpet av Beredskap Nore og Uvdal kommune har et ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet for innbyggere og personer som oppholder seg i kommunen. Beredskapen gjelder ved alvorlige hendelser som ikke håndteres i den daglige driften. Ansvaret er tydeliggjort i kommunens beredskapsplan. Planen angir mål, roller og ansvar i beredskapsarbeidet. Kommunens beredskapsledelse ledes av rådmannen. Ved alvorlige ulykker og hendelser kan kommunen etablere et kriseteam som bistå enkeltmennesker eller grupper av personer. Kriseteamet ledes av Kommunalsjef helse og omsorg. Det har gjennom 2018 blitt arbeidet med en ny risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), som grunnlag for revidering av kommunens beredskapsplan. Planen forventes ferdigstilt i Formålet med ROSanalysen er å kartlegge sannsynligheten for og konsekvensen av uønskede hendelser som grunnlag for å sette inn forebyggende tiltak eller lage handlingsplaner for hva som skal skje dersom en uønsket hendelse inntreffer. Vedtatte styringsdokumenter Side 31 av 106

97 Arbeidsgiverplattform Arbeidsgiverplattformen med sin verdier og holdninger er godt kjent i organisasjonen og reflekteres i utøvelse av ledelse og samhandling på alle nivåer. ( ) Strategisk kompetanseplan Tiltak i henhold til planen er gjennomført, herunder utvikling av heltidskultur. ( ) Styringsdokumenter som skal utarbeides Plan for utvikling av heltidskultur Planen er utarbeidet og en praksis i tråd med planen er etablert i hele organisasjonen. ( ) Prosjekter/enkeltsaker Revidering av arbeidsgiverpolitiske dokumenter Kommunens arbeidsgiverpolitiske dokumenter er gjennomarbeidet for å støtte opp under ny kultur der heltidsarbeid er regelen. ( ) Tilsettingsreglement er revidert. (2019) Lederopplæring-/utvikling Alle ledere har gjennomgått obligatorisk lederutviklingsprogram i regi av Nore og Uvdal kommune eller Kongsbergregionen. ( ) Opplæring til å mestre de daglige lederutfordringer innenfor fagfelt som rekruttering, budsjett/ økonomi, arbeidsmiljø og HMS gjennomføres jevnlig. ( ) Kommunen har gjennom fokus på systematisk lederutvikling og krav til sine ledere implementert de holdninger og verdier som fremgår av kommunens arbeidsgiverplattform. ( ) Ks Læring KS Læring er implementert som et opplæringsverktøy innenfor hele organisasjonen. (2019) Ny felles sak-/arkivløsning i Kongsbergregionen Ny felles sak-/arkivløsning tatt i bruk. (2019) Felles post/arkiv for Kongsbergregionen etablert. ( ) Digitale tjenester Arbeidet med tilrettelegging for digitale tjenester er videreført i tråd med digital strategi for Kongsbergregionen og årlige tiltaksplaner. ( ) Gjøre kommunen synlig som arbeidsgiver Ta imot lærlinger og studenter i alle kommuneområder. ( ) Utarbeide plan/strategi for hvordan markedsføre kommunen som arbeidsgiver. (2019) Tiltak fra omstillingsprosjektet Arbeidet med innføring av ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere og teamledere sluttføres. (2019) Side 32 av 106

98 Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog (2019) Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse. ( ) Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser ( ) Det innføres krav til kortfattede virksomhetsplaner for alle virksomheter. ( ) Det utarbeides veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter, mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse og ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles i kommunens ledergruppe. (2019) Interkommunalt personalkontor i Numedal utredes. (2019) Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i Numedal utredes. (2019) Investeringer i økonomiplanen Oversikt Investering og finansiering Økonomiplan Beløp i Investeringer Sum finansieringsbehov Økonomiplan Beløp i Låneopptak Prosjektavhengige inntekter Mva kompensasjon Bruk av disposisjonsfond Bruk av næringsfond Sum finansiering Økonomiplan Beløp i Sum finansieringsbehov Sum finansiering Udekket finansiering Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Side 33 av 106

99 Nore og Uvdal 27,6 % 30,6 % 32,5 % 32,7 % 32,8 % 39,7 % 39,1 % 40,6 % 36,8 % Side 34 av 106

100 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Nore og Uvdal Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom, verker og bruk Andre direkte eller indirekte skatter (naturressursskatt og konsesjonsavgifter) Andre generelle statstilskudd Salg av konsesjonskraft netto inntekt Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd omtales vanligvis som kommunens frie inntekter. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2019 og i økonomiplanperioden framkommer av tabellen på under. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for Side 35 av 106

101 Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet Innbyggertilskudd: Tilskuddet utgjør kr pr. innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Nore og Uvdal utgjør 60,9 mill. kr. Reduksjon i innbyggertall fra til på 63 utgjør en reduksjon på 1,5 mill. kr i innbyggertilskudd. Utgiftsutjevning: Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Nore og Uvdal kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 25,9 mill. kr, eller kr pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,1916 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Dvs. at Nore og Uvdal kommune har et beregnet utgiftsbehov som er 19,1 % høyere enn gjennomsnittet for landet. Dette er en liten reduksjon fra Distriktstilskudd Sør-Norge (tidl. småkommunetilskudd): Tildeling av tilskuddet har stor sammenheng med kommunenes distriktsindeks. Nore og Uvdal kommune får tilnærmet samme beløp i distriktstilskudd Sør-Norge som det tidligere småkommunetilskudd. Tilskuddet utgjør 5,7 mill. kr. Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti). Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 400 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Nore og Uvdal kommune får tilført 1,9 mill. kroner i 2019 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden reduseres i tråd med nedtrappingen. Endringen fra 2018 til 2019 gjelder i hovedsak reduksjon i antall innbyggere. Kompensasjonen reduseres til 0,7 mill. kroner fra Inntektsutjevning: Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Basert på anslaget for skatteinntekter i 2019, ligger Nore og Uvdals skatteinngang på 113,7 % av landsgjennomsnittet og vil bidra med 7,2 mill. kr i inntektsutjevning. Naturressursskatt som er en beskatning fra kraftverk påvirker vårt grunnlag for inntektsutjevning. Skatteinntekter: Anslaget på skatteinntekter for 2019 utgjør 86 mill. kr, som er en økning på 0,4 % i forhold til Regjeringens reviderte anslag på skatteinngangen i For landet sett under ett er det anslått en skattevekst på 1,8 %. Skatteinntektene fordeler seg med ca. 23,5 mill. kr i naturressursskatt fra kraftproduksjon og 62,5 mill. kr fra personlige skatteytere og selvstendig næringsdrivende. Side 36 av 106

102 Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatten i Nore og Uvdal kommune omfatter verk og bruk og utgjør 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste sju årene fremkommer i tabellen nedenfor. Eiendomsskatteinntektene vil over tid variere i takt med utviklingen i spotmarkedsprisen på elektrisk kraft, fordi takseringen bl.a. bygger på et gjennomsnitt av de siste 5 års spotmarkedspris. Økning i grunnrenteskatt påvirker også eiendomsskatten til kommunene. Grunnrenteskatten er en skatt som går til staten og som er fradragsberettiget i forhold til eiendomsskattegrunnlaget. Det er i Regjeringens forslag til statsbudsjett igjen foreslått å øke grunnrenteskatten. Eiendomsskatten for kraftanlegg fastsettes av Sentralskattekontoret. Vi har ikke mottatt nytt grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt for 2019 på nåværende tidspunkt. Med bakgrunn i økte kraftpriser har vi beregnet et anslag som er 2,5 mill. kroner høyere enn mottatt eiendomsskatt i 2018 for Det er også lagt til grunn at kraftprisen skal forbli på dette nivået i hele perioden og dermed gi økt eiendomsskatt i perioden. Konsesjonskraftinntekter Det er lagt til grunn et årlig uttak på 68,9 GWh som grunnlag for beregning av inntekter ved salg av konsesjonskraft. Konsesjonskraften for 2019 er solgt på ettårskontrakt gjennom Kommunekraft i tråd med gjeldende regelverk til 32,07 øre pr. kwh. Netto inntekt er årlig beregnet til 13,3 mill. kr i perioden, en økning på 3,6 mill. kroner i forhold til Kommunestyre har vedtatt en handlingsregel på at konsesjonskraft inntekter utover 5 mill. kr avsettes til konsesjonskraftfond. Konsesjonskraftfondet brukes til å finansiere investeringer. I dette forslaget til økonomiplan gjennomføres ikke avsetning til konsesjonskraftfondet da vi må saldere budsjettet med bruk av disposisjonsfond. Fall- og gjeldsbrevkraft i Mykstufoss utgjør ca. 4,9 Gwh. Kraften tas ut til eget forbruk. Det inngås ettårig avtale med Nore Energi for å administrere uttaket. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene blir fastsatt som et fast beløp pr. naturhestekraft og indeksreguleres automatisk hvert 5. år. Neste regulering vil være i Avgiftene inngår i et fond med vedtekter godkjent av fylkesmannen. Fondets formål fremgår av vedtektenes 2: «Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til investeringer i kommunale fellestiltak. Det kan ikke gis støtte til investeringer i ikke-varige driftsmidler, sanering av gjeld eller løpende drift i private bedrifter. Midlene kan heller ikke benyttes til løpende drift av kommunen med unntak av avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef samt avdrag på lån.» For 2019 er konsesjonsavgiftene anslått til 12,4 mill. kr. Midlene avsettes til kommunens næringsfond (bundet driftsfond) som forutsatt. Det foreslås bruk av næringsfondet til næringsformål med 10,5 mill. kr i driftsbudsjettet og 4,25 mill. kr til utbedring kommunale veier og trafikksikkerhet i investeringsbudsjettet i Side 37 av 106

103 Sentrale utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Premieavvik inkl avgift Amortisering premieavvik inkl avgift Lønnsoppgjør i året inkl pensjon og avgift Reguleringspremie inkl. avgift Sum sentrale utgifter Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Mottatte avdrag på utlån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Låneopptak / Avdrag Det er foreslått låneopptak på 69,8 mill. kr til finansiering av investeringsprosjekter i økonomiplanperioden , mens det nedbetales 51,4 mill. kr i avdrag i samme periode. Låneopptakene gir en merutgift i driftsregnskapet på 3,5 mill. kr i slutten av perioden i forhold til 2018 budsjettet. Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,75 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Det er brukt følgende rentesatser i fireårsperioden på lån med flytende rente: Med disse forutsetningene øker renteutgiftene med 3,8 mill. kr i perioden. Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i Avsetning bundne fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Side 38 av 106

104 Budsjett Økonomiplan Beløp i Totale avsetninger Oversikt over utviklingen av kommunens fondsmidler: Næringsfondet vil i tråd med denne oversikten være på 16,5 mill. kr i slutten av perioden. Næringsfondet har egne retningslinjer for bruk. Ubundne investeringsfond er stabilt på 4,8 mill. kr i perioden. Fondet gjelder for det meste avsatte midler ved innløsning av festetomter i kommuneskogen. Disposisjonsfondet kan brukes både til investeringer og drift. Ved utgangen av 2018 vil disposisjonsfondet totalt være på ca. 39,2 mill. kr inkl. avsetning av regnskapsmessig mindreforbruk i 2017 på 11,2 mill. kr. I Økonomiplanperioden legges det opp til å saldere driftsbudsjettet med bruk av disposisjonsfond på til sammen 24 mill. kr og 13 mill. kr til finansiering av investerings-prosjekter. Disposisjonsfondet vil etter denne planen være 2,4 mill. kr i slutten av perioden. Økonomisk utvikling i planperioden Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Side 39 av 106

105 Nore og Uvdal 3,5 % 7,3 % 5,1 % 4,6 % 0,2 % -0,5 % 0,0 % 0,4 % 0,0 % Korrigerer vi netto driftsresultat for avsetning og bruk av næringsfond (bundne fond) er resultatet: Det vil si et driftsresultat på -1,8 % i 2019 og som ligger på dette nivået i hele perioden. Det negative resultatet dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond i hele perioden. Dette gjør at vi "spiser opp" alle reserver i løpet av perioden og viser at vi har et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntekter. Side 40 av 106

106 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Nore og Uvdal 5,4 % 8,0 % 8,2 % 9,6 % 10,0 % 5,6 % 2,4 % -1,1 % -4,4 % I grafen over er det ikke tatt hensyn til budsjettreguleringer i Tar vi hensyn til dette (inkl. avsetning av regnskapsmessig mindreforbruk i 2017) vil disposisjonsfond i % av brutto inntekter være positiv i hele perioden: Side 41 av 106

107 Vurdering av den økonomiske utviklingen Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum inntekter Sum utgifter Brutto resultat Netto finansutgifter og inntekter Netto resultat Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Overført til investeringer Årsresultat Side 42 av 106

108 Kommuneområde Helse og omsorg Driftsbudsjett Rammer Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Helse og omsorg Sum Tjenesteorganisering Fellestjenesten Varmmatombringing, kjøkkentjeneste, renhold, vaskeritjenester, aktivitørtjenester og servicesenter. Institusjon Institusjon korttidsopphold, rehabilitering og avlastning. Institusjon med tilbud til personer med diagnosen demens. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Institusjon langtidsopphold. Hjemmetjenesten Omsorgslønn, vaktmestertjeneste, hjemmesykepleie, praktisk bistand/hjemmehjelp/ambulerende vaktmestertjenester, avlastning i hjemmet og i avlastningsbolig, personlig assistent, brukerstyrt personlig assistent, TT-billetter og sentral for trygghetsalarmer. Hjelpemiddelformidling, herunder veiledning i bruk, oppfølging, tilpasning, opplæring og faglig undervisning. Enheter ved Bergtun omsorgssenter 23 institusjonsplasser 8 korttidsplasser 1 KAD seng 8 institusjonsplasser for demente 1 omsorgsenhet 16 omsorgsboliger Øvrige boligenheter i Nore og Uvdal kommune 5 omsorgsboliger Hellemo 4 omsorgsboliger Norefjord 4 omsorgsboliger Uvdal 16 trygdeboliger ved Bergtun/Rødberg Legetjenesten Kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor og oppholder seg i kommunen. I dette ligger tilgang på allmennlegetjenester og øyeblikkelig hjelp (legevaktordning) 24 timer i døgnet. I tillegg Side 43 av 106

109 skal legetjenesten bruke sin kompetanse til å drive forebyggende helsearbeid i tett samarbeid med andre faggrupper og organisasjoner. Fysioterapitjenesten Fysioterapitjenesten inngår i kommunens helsetilbud og omfatter tilbud om nødvendig fysioterapi i forbindelse med forebyggende helsearbeid, og ved behandling av sykdom og/eller skade. Tjenesten kan bl.a. bidra med: undersøkelse/funksjonsutredning, motorisk vurdering utforming og oppfølging av tiltak koordinering av ansvarsgrupper, arbeid med individuell plan gruppetrening opplæring og faglig undervisning hjelpemiddelformidling, herunder veiledning i bruk, oppfølging og tilpasning Folkehelsearbeid: Trim på resept, frisklivsresept Gruppetilbud, helsesamtaler, røykesluttkurs Gjennomføring av enkelttiltak/prosjekter med barn/unge som målgruppe Helsestasjon og skolehelsetjenesten Lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, ungdom og familier i kommunen. Gjennom kontakt med nær alle i målgruppen sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader samt støtte til mestring og positiv utvikling gjennom bl.a.: barnevaksinasjoner og helseundersøkelser forebyggende psykososialt arbeid på helsestasjon og i samarbeid med skole, psykisk helse og andrelinjetjenesten opplysningsvirksomhet hjemmebesøk til nyfødte og ved behov samarbeid om habilitering av barn og unge med spesielle behov samt koordinatorfunksjon foreldreveiledning individuelt og i gruppe samt ICDP, (International Child Development Program) og COS-P (Circle of Security) vaksinering ved utenlandsreiser Jordmortjenesten Svangerskapskontroll er først og fremst et tilbud til gravide for å bidra til god helse under svangerskapet. Kommunen skal tilby helseundersøkelser, rådgivning, opplysningsvirksomhet samt samlivs- og foreldreveiledning. I denne sammenheng tilbys fødsels- og foreldreforberedende kurs for å styrke foreldrenes kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid. I tillegg har jordmor beredskapstjeneste. Jordmortjenesten er en del av helsestasjonstilbudet og har timer med råd og veiledning på videregående skole. Jordmor utfører i tillegg cytologiske undersøkelser, prevensjonsveiledning og oppfølging og råd og veiledning vedrørende kvinnehelse. Rus og psykisk helse Psykisk helse: Side 44 av 106

110 Tjenesten har tilbud til den som på grunn av psykiske lidelser eller en vanskelig livssituasjon ikke mestrer sitt daglige og/eller sosiale liv. Tilbudet består i: samtaler med psykiatrisk sykepleier på kontoret og hjemme Dagtilbud på ressurssenter på Rødberg Kommunepsykolog interkommunal stilling i Numedal øremerket barn og ungdom Rus- og rusforebyggende arbeid: Lavterskeltilbud til brukere med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri) og langtidsbrukere av økonomisk sosialhjelp, i tillegg til satsing på forebyggende tiltak. Flyktningetjenesten Målet er å styrke flyktningenes mulighet for deltakelse i arbeidslivet og dermed stimulere til økonomisk selvstendighet. Tjenesten skal tilby: Tilrettelegging og bosetting av nyankomne flyktninger Individuell oppfølging Oppfølging av introduksjonsprogram Koordinere tjenestene rundt hver enkel bruker Barneverntjenesten Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll: Gi hjelp og støtte for at foreldre skal følge opp og gi barnet sitt god nok omsorg Sikre at barna kan få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. Støttekontaktordning Støttekontakten tilbyr bl.a. sosialt samvær etter behov og ledsagelse til ulike fritidsaktiviteter. Målgruppen er eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske og sosiale problemer. Utviklingstrekk Alderssammensetning tjenestemottakere. Kide, PROFIL saksbehandlingssystem Årstall 0-10 år år og Sum år år år år år år år år år over brukere år år år år år år år 90 + Side 45 av 106

111 I denne perioden har antall personer mellom 0-50 år blitt redusert med 14; dvs 27%. Antall personer mellom 50 og 80 har holdt seg stabil ( fra 84 til 83 personer ). Antall eldre fra 80 år er i denne perioden redusert med 13, dvs 11% Samhandling Nore og Uvdal kommune og Vestre Viken/Kongsberg sykehus om utskrivningsklare pasienter Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Tiltak Antall personer utskrivningsklare Det har vært en betydelig økning av antall pasienter som ble overført fra Kongsberg sykehus til pleie-og omsorgstjenesten, Tjenestemål Kommuneområdet helse og omsorg skal gjennom felles engasjement og innsats bidra til å utvikle kommunen vår til et mellommenneskelig bærekraftig samfunn som sikrer innbyggerne best mulig livskvalitet og legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunen mestrer sine liv sammen med andre. Pleie- og omsorgstjenesten skal bidra til en tjeneste som vektlegger å avklare forventningene som innbyggerne og den enkelte tjenestemottakeren kan ha til tjenesten. Det er enkeltvedtaket som legger føring for tjenestens praksis. Tjenestene skal være tilpasset innbyggernes reelle behov og lovmessige krav, og gi riktig kompetanse på rett sted og til rett tid. Det er viktig å understreke at god omsorg ikke har automatisk sammenheng med mengde tjenester. Planer, prosjekter og enkeltsaker Vedtatte styringsdokumenter Sektorplan for PRO brukere Planen er ikke blitt brukt som styringsverktøy. Erstattes fra 2019 med handlingsplaner for en 4- årsperiode. Ny stortingsmelding: «Leve hele livet» vil være et viktig dokument som vil gi føringer for dette arbeidet. I perioden skal tiltakene i henhold til handlingsplaner konkretiseres og gjennomføres. Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for pleie, rehabilitering og omsorg Kompetanseplan evaluert og drøftet med tillitsvalgte. (2019) Tiltak iverksettes i tråd med planen, herunder desentralisert utdanning i sykepleie og økt andel med sykepleierfaglig kompetanse. ( ) Plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Intern evaluering ferdigstilt. Plan for videre arbeid utarbeidet. (2019) Etablert plan for barn og unge, og psykisk helse. ( ) Rusarbeidet integrert i planen. ( ) Gjennomført satsing på forebygging. ( ) Side 46 av 106

112 Flyktningeplan Implementert vedtatte prosedyrer vedrørende samarbeid mellom helsestasjon, legekontor og flyktningetjenesten. (2019) Evaluert flyktningeplan og økonomiske rutiner for støtte til flyktninger. ( ) Styringsdokumenter som skal utarbeides Plan for målrettet ernæringsbehandling Planen ferdigstilt i Følgende tiltak er inkludert i planen: Vurdere ernæringsmessig risiko Gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling Dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise Videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Ny Stortingsmelding 15 ( mai 2018): Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene lagt til grunn for planen. Tiltak gjennomført i henhold til vedtatt plan. ( ) Felles retningslinjer for bruk av Startlån i Numedalskommunene Lagt fram sak om generelle retningslinjer fra Husbanken etter vedtatte endringer for bruk av Startlån. (2019) Implementert nye, vedtatte generelle retningslinjer for bruk av Startlån i kommunen. ( ) Plan for psykisk og sosial omsorg ved kriser (POSOM) Ingen særskilte tiltak. (2019) Interkommunale avtaler med de øvrige Numedalskommunene om gjensidig bistand i kriser er inngått og rutiner utarbeidet. ( ) Prosjekter/enkeltsaker Evaluere målsetting for den enkelte tjeneste samt funksjonsbeskrivelser for samtlige stillinger og funksjoner i lys av omstillingsprosjektet Målsetninger og funksjonsbeskrivelser for samtlige stillinger utarbeidet og igangsatt. (2019). Sluttføring Evaluere system/prosedyre for post, sak og arkiv i kommuneområdet Evalueringen gjennomført. Tiltak beskrevet og iverksatt. (2019) Tilfredshetsundersøkelse blant brukere Tilfredshetsundersøkelse blant beboere på institusjon gjennomført. (2019). Brukerundersøkelse blant hjemmeboende brukere gjennomført. (2020) Tiltak etter tilfredshetsundersøkelsene er implementert. ( ) Forebyggende team og kurs 65+ Evaluering foretatt. Aldersgrensen økt til 70+ (2019) Tiltak implementert ( ) Side 47 av 106

113 Boliger for barn og unge med spesielle behov Prosjektert 8 boliger for barn og unge. Oppstart Avlastningsboliger ferdigstilles og tatt i bruk i perioden. ( ) Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskrift, kriterier, observasjonslister Forskrift, kriterier og observasjonslister innført. (2019) Vedtak fattes i henhold til vedtatte kriterier. ( ) Infeksjonskontrollprogram i samhandling med Vestre Viken Dokumentert forekomsten av infeksjoner. (2019) Gjennomført rutiner for bruk av kompetansen fra Vestre Viken i implementering av infeksjonskontrollprogram. Inngått et formalisert samarbeid med hygienesykepleier fra Vestre Viken med systematisk undervisning for helsepersonell innen Kommuneområde HO. ( ) Førstehjelpskurs til kommuneansatte Tilbudt kurs hjerte og lungeredning (HLR) til prioriterte grupper innen helsetjenesten. (2019) Utarbeidet plan for gjennomføring. ( ) Implementert førstehjelpskurs til ansatte i henhold til utarbeidet plan. ( ) Innført resertifisering av helse-/brannpersonell hvert år og øvrige ansatte annen hvert år. ( ) Prosjekt boveiledning unge rusavhengige Øremerkede midler for prosjektet mottatt i Evaluert prosjektarbeidet. (2019) Implementert arbeidet i vanlig drift når midlene legges i rammeoverføring til kommunene. ( ) Ungdata 2017 Gjennomført Ungdata med gjennomgang av funnene. Resultatene prioritert i forebyggende tiltak. Forslag til tiltak ferdigstilt. (2019) Kommunen viderefører kompetanseheving i BIR barn i risikoutsatte familier, et bredt sammensatt tverrfaglig tiltak for alle tjenester som har med barn og deres familier å gjøre. Bruker denne kompetansen som grunnlag for et utvidet tverrfaglig samarbeid. ( ) HPV-vaksinering av unge kvinner født etter 1991 Vaksineringen avsluttet juli Implementeres i vanlig vaksineprogram fra Øke kompetansen innen veiledningsmetodikker for å styrke foreldre- og ansattrollene Kompetanseheving av ansatte innen barneverntjenesten i metoden COS (Circle of Security). (2019) Igangsatt veiledningsgrupper rettet mot foreldre og ungdom for å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. ( ) COS-/ICDP-veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov. ( ) Bruke kompetansehevingen gjennom BIR-prosjektet (kommunalt kompetansehevingsprogram som gjør deltakerne bedre rustet til å gå fra bekymring til handling og hjelpe barn som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner). ( ) Integrering av flyktninger i lokalsamfunnet Utviklet et godt samarbeid med kultur, idrett, lag og foreninger og annen frivillig arbeid. (2019) Videreutviklet kommunens rolle som samfunnsaktør og pådriver gjennom språk- og arbeidspraksisplasser. (2019) Rutiner for integreringstiltak innenfor kultur- og fritidsaktiviteter utarbeidet og implementert. ( ) Side 48 av 106

114 Implementert langvarige og forutsigbare avtaler med interne kommunale tjenesteytere vedrørende språk- og praksisplasser. ( ) Utfordringer Pleie-og omsorgstjenester Den aller største utfordringen ligger i å rekruttere fagpersonell på alle nivå i lys av samhandlingsreformen, samt at fagpersonell må regn med å få større faglige oppgaver. Vi må styrke kommunens oppgaveløsning gjennom innovasjon, nye faglige metoder og anvendelse av ny teknologi. For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Faglig omstilling i tjenestene er blant annet knyttet til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering, forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi Samhandlingsreformen krever at kommunen må satse enda sterkere på kompetanseheving for å videreføre og videreutvikle, og overta enda flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten (som tidlig utskriving av pasienter, kommunalt ansvar for pasienter innen psykiatri og rus). Spesialkompetanse på demens, rehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid, rus og psykisk helse psykologtjeneste, KOLS, diabetes og kreft er områder som må prioriteres. Legetjenesten Økt antall oppgaver pålagt av sentrale myndigheten reduserer tiden avsatt til pasientrettet virksomhet, noe som fører til økt press på legetjenesten Akuttmedisinforskriften vil stille store krav til fastlegene. Usikkerhet om nåværende lokal legevakt kan opprettholdes når forskriften tres i kraft fra 2020 Barneverntjenesten Regjeringspartiene har gått inn for at kommunene til enhver tid skal ha en person med barnefaglig kompetanse tilgjengelig dersom det skulle komme henvendelser fra politi, skole, barnehage, hjemmet selv eller andre (akuttberedskap for barnevern). Denne personen skal kunne rykke ut ved behov. Høyre, Frp og Venstre ønsker at kommuner som ikke får på plass en slik beredskap, skal miste retten til å drive barnevernstjeneste. Blir dette vedtatt i Stortinget, vil det resultere at Numedalskommunen ikke lenger kan fortsette som egen tjeneste. Med få ansatte vil det være umulig å stille med døgnbemanning. Aktivitet (Nøkkeltall) Barnevern Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall registrerte barn Antall undersøkelser etter bekymringsmelding Barn under omsorg Side 49 av 106

115 Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Hjelpetiltak innen familien / hjemmet Tiltak år 6 7 Flyktningtjenesten Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall barn i barnehage 2 4 Antall barn i grunnskole ANtall deltagere på introduksjonsprogram Antall på Numedal Videregående Skole 7 6 ANtall voksne deltagere på grunnskole 0 0 Fysioterapi Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall brukere fulgt opp individuelt 31 0 Antall hjelpemiddelsøknader, inkl. opplæring og tilpasning Helsestasjon Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall besøk hos helsesøster innen skolehelsetjeneste Antall elever med flere enn 5 besøk hos helsesøster per år Antall nyinnskrevne gravide kvinner som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasjon Antall timer i uken til skolehelsetjeneste 15 0 Hjelpeordninger i hjemmet Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall varmmatombringing Brukersyrt personlig assistent- personlig assistent Tildelte trygghetsalarmer Hjemmehjelp/ praktisk bistand Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall besøk Hjemmetjenesten Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall besøk Antall brukere Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmetjenestebrukere 0-66 år (antall) 24,87 25,40 Side 50 av 106

116 Institusjon Bergtun Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Liggedøgn- institusjon, fast plass Liggedøgn KAD seng Liggedøgn- korttidsopphold, avlastning Legetjenesten Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall elektroniske meldinger Antall konsultasjoner Pasientkontakt, øvrig personell Pleie- og omsorg Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Delegert saker enkeltvedtak brukere Rus/ psykisk helse Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall brukere ANtall personer som bruker dagtilbudet Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i rammene Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Økte ressurser hjemmetjenesten Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Reduksjon i rammene Rammene reduseres med 1 mill. fra HO har opprettet en arbeidsgruppe, som skal vurdere alternative turnusordninger, hente erfaringer fra kommuner som har gjennomført endringer i turnus. Det satses på at vi kan innføre en endret turnus fra 2020, som vil føre til en reduksjon. Side 51 av 106

117 I tillegg skal bofellesskapet for unge ressurskrevende brukere ferdigstilles i 2019; dette vil kunne gi en reduksjon i utgifter, da flere brukere vil bo eller få avlastningstilbudet på samme sted, og dermed redusere behovet for en-tilen bemanning. Nye tiltak Økte ressurser hjemmetjenesten Hjemmetjenesten får økt rammene sine med 3 mill fra En grundig gjennomgang og ny evaluering av tiltakene til den enkelte ressurskrevende bruker førte til et redusert anslag til refusjon fra staten med ca. 3 mill. Hjemmetjenesten hadde i tillegg fått redusert rammene sine på grunn av en generell reduksjon i rammene til kommuneområdene. Det viste seg at den ekstra reduksjonen på grunn av redusert refusjon ikke kunne gjennomføres. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Helse og omsorg Velferdsteknologi, trygghetsalarmer Sum Helse og omsorg Næring, miljø og kommunalteknikk Bergtun, fyrsentral Bergtun, Installere automatiske døråpnere Bergtun, parkering Bergtun, sikkert rekkverk rundt sansehagen Bergtun, ventilasjon/kjøling Sum Næring, miljø og kommunalteknikk Sum investeringsprosjekter Side 52 av 106

118 Skole, barnehage og kultur Driftsbudsjett Rammer Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Skole, barnehage og kultur Sum Tjenesteorganisering Skole- og barnehageeier Ansvar for plan, strategi og utviklingsoppgaver innenfor oppvekstområdet. Enheten jobber i nær tilknytning til administrativ og politisk ledelse. Ansvar som barnehagemyndighet, herunder godkjenning, veiledning, tilsyn og likeverdig økonomisk behandling. Kvalitetssikring og kontroll av tiltak for gjesteelever i andre kommuner. Drift av Langedrag leirskole. Ansvar for drift og organisering av språk- og grunnskoleopplæring for voksne. Ansvar for grunnskoleopplæring i tråd med opplæringsloven og lokale føringer gitt av Nore og Uvdal kommune og kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal. Grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring til alle barn og unge. Opplæringen skal bygge på Kunnskapsløftets generelle del og planene for de enkelte fag. Barnehage Ansvar for å drifte barnehagene i tråd med barnehageloven, forskrifter og lokale føringer gitt av Nore og Uvdal kommune. I samarbeid med hjemmet skal barnehagen ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Kultur, idrett og fritid Legge til rette for produksjon, utvikling og formidling av kultur og fritidstilbud for alle innbyggere, men med hovedfokus på barn og unge. Bidra til å utvikle et godt samarbeid mellom ulike kulturaktører, næringsliv og enkeltpersoner. Skape gode møteplasser med kulturaktører for produksjon og formidling av kultur og fritidstilbud. Stimulere lag, foreninger og frivillige til økt aktivitet gjennom bl.a. å bistå med utarbeidelse av søknader og ved å formidle tilskudd. Legge til rette for arrangementer med hovedfokus på årlig planlegging og gjennomføring av Middelalderuka. Samarbeide og tilrettelegge for frivillighet gjennom Frivilligsentralen. Organisering og drift av ungdomsklubben Grotta og forebyggende arbeid rundt barn og unge. Ansvar for drift av bibliotek og kulturskoletilbud. Side 53 av 106

119 Utviklingstrekk Elevtallet har gått noe ned siden Prognosene framover viser en fortsatt nedgang. Økt fraflytting i perioden påvirker prognosene i negativ retning. Variabelen i til- og fraflytting gjør det utfordrende å forutse barnetallsutviklingen framover. Nye mottak av flyktninger vil kunne få positiv innvirkning på elevtallet. Vi har god utvikling i forhold til dekning med pedagoger som har godkjent utdanning både i skole og barnehage. Vi har et personale med høy kompetanse. Kommunen har full barnehagedekning, og det er en økning andel i barn mellom 1 og 5 år som går i barnehagen. Kulturskolen viser en markant økning i andel elever fra , samtidig har driftsutgiftene holdt seg på omtrent samme nivå. Netto driftsutgifter til kultur er i perioden 2016 til 2017 redusert. Besøk og utlån fra folkebibliotek og kinobesøk viser en nedgang fra 2016 til Tjenestemål MÅL: Forbedre trivsel og læringsresultater Nore og Uvdal kommune har en ambisjon om å være en aktiv skoleeier som vil oppnå høye faglige resultater, øke antall elever som gjennomfører videregående skole og bidra til sosial utjevning. Andel elever som mottar spesialundervisning er noe høyt og det er et mål å få ned dette gjennom å fokusere på god tilpasset opplæring. I regi av Kongsbergregionen er skolene i gang et prosjekt med målsetting om bedre tilpasset opplæring, et tiltak som vil kunne gi lavere andel elever med behov for spesialundervisning. Elever i Nore og Uvdal kommune har gjennomgående god trivsel i skolen. For å opprettholde dette har skoler og barnehager tatt i bruk SMART-oppvekst som et forebyggende tiltak. Resultater på leseferdighet og regneferdighet varierer en god del fra år til år grunnet få elever på trinnene. Det skal små endringer til før det gir store utslag. Resultatene på nasjonale prøver viser likevel over år at det er flere elever på 5. trinn som ligger på laveste mestringsnivå. Det jobbes systematisk med å heve elevenes kompetanse videre i skoleløpet, noe som kommer til syne i resultatene på 8. trinn, der det over år er en forholdsvis liten andel elever på laveste mestringsnivå. Det jobbes også systematisk med tidlig innsats for de yngste elevene for å bedre grunnleggende ferdigheter. Elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng etter avsluttet skolegang har de siste årene utviklet seg i positiv retning. MÅL: God barnehagedekning og kompetanse I tråd med barnehageloven skal barnehagen ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Et mål om god barnehagedekning og kompetanse hos ansatte i barnehagen er med på å fremme dette. I Nore og Uvdal kommune har vi full barnehagedekning, og en stor andel av barna i alderen 1-5 år går i barnehagen. Vi har full bemanning med godkjente barnehagelærere. Side 54 av 106

120 Planer, prosjekter og enkeltsaker Vedtatte styringsdokumenter Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Planen sees i sammenheng med prosjektet «Bedre tilpasset opplæring» i skole og barnehage og utarbeiding av strategiplan for Oppvekst Numedal. Gjeldende plan rulleres i Planen er tatt i bruk, og målrettede tiltak i henhold til plan er satt i verk. Barn og unges faglige, sosiale og personlige utbytte av opplæringen er bedret. Planen rulleres på nytt i ( ) Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Lærernes kompetanse har økt gjennom etter- og videreutdanningsprogram i prioriterte fag og på prioriterte områder. Elevenes læring og motivasjon i grunnskoleopplæringen er styrket ved at lærernes og skoleledernes kompetanse har økt. Gjeldende plan ble rullert i ( ) Plan for SFO i Numedal Fokus på implementering av planen i SFO i hele Numedal. Dette er jevnlig tema i nettverksmøter i SFO gjennom hele året. (2019) Bruk av planen gir et mer enhetlig SFO-tilbud i hele Numedal. Bedret faglig kvalitet med varierte aktiviteter i et trygt og inkluderende fellesskap. Gjeldende plan rulleres i ( ) Vedlikehold og tiltaksplan for Bygdetunet Planen rulleres årlig. (2019) Bygdetunet er utviklet til en enda mer attraktiv arena for besøkende. ( ) Plan for kulturminnevern Planen rulleres årlig. (2019) Tiltak for vern av kulturminner gjennomført i henhold til planen. ( ) Styringsdokumenter som skal utarbeides Kommunedelplan for oppvekst Arbeidet med en felles strategi plan for oppvekst i Numedal er igangsatt. (2019) Oppvekstområdet i Numedal er styrket og har utviklet et mer helhetlig oppveksttilbud som slår positivt ut for både barnehagebarna/elevene og ansatte i barnehage, skole og SFO. ( ) Kommunedelplan for kultur Ny plan utarbeidet. (2020) Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planen er utarbeidet. (2019) Tiltak er gjennomført i tråd med planen. ( ) Side 55 av 106

121 Kulturminneplan for Numedal Arbeidet er igangsatt. (2019) Felles plan for alle tre kommunene i Numedal med god oversikt og presentasjon av dalens kulturminner er utarbeidet og prioriterte tiltak iverksatt. ( ) Prosjekter, enkeltsaker Gjennomføre budsjetterte investeringstiltak for oppgradering av uteområdene ved følgende skoler og barnehager i kommunen Uteområde Rødberg skole, Uvdal skole og Nore barnehage (2019) Uteområde Rødberg barnehage (2020) Uteområdene framstår som mer tilrettelagt for varierte og stimulerende aktiviteter for barn og unge. Tiltaket fremmer trivsel og aktivitet. ( ) Gjennomføre budsjetterte investeringstiltak for utbedring av lokalene i to av kommunens barnehager Nore barnehage utbedres og bygges ut for å møte dagens krav og behov i forhold til økningen i barnetall i Nore. Lokalene i Rødberg barnehage avd. Tunhovd utbedres slik at de møter dagens krav. (2019) Lokalene i barnehagene framstår som mer funksjonelle og gir større mulighet for varierte aktiviteter. Tiltaket fremmer trivsel for barn og voksne i barnehagen. ( ) SMART-oppvekst Satsningen på SMART-oppvekst videreføres, og brukes systematisk i arbeid med psykososialt miljø i skoler og barnehager. (2019) Barn og unge har bedret sin sosiale kompetanse, noe som gjenspeiler seg i et godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø. ( ) Prosjekt «Bedre tilpasset opplæring» Skoler og barnehager deltar i prosjektet «Bedre tilpasset opplæring». Ansatte har økt sin kompetanse og samarbeidet med PPT på systemnivå er styrket. Det er utarbeidet gode rutiner for å sikre god kvalitet på tilpasset opplæring i skole og barnehage. ( ) Barn og unges faglige, sosiale og personlige utbytte av opplæringen er bedret. Andel elever i skolen med behov for vedtak om spesialundervisning er redusert. Skolene har større økonomisk handlingsrom til styre ressursene ut fra skolens behov. ( ) Matprosjekt ved skolene Gratis skolemåltid for alle elever en gang pr uke ble vedtatt i kommunestyret 28. mai Ordningen ble igangsatt fra skolestart i august i samarbeid med lokale lag og foreninger. Ordningen evalueres i En videreføring vil kunne gi positive effekter for læring, psykososialt miljø og folkehelse på lang sikt. Meråpent bibliotek Det arbeides med å utvide åpningstidene på biblioteket ved å legge til rette for meråpent (selvbetjent) bibliotek i eksisterende biblioteklokaler på Rødberg. (2019) Meråpent bibliotek gir et bedre tilbud til kommunens innbyggerne. Kundene får mulighet til å bruke biblioteket når det passer best for dem, og dette gjør biblioteket til en mer fleksibel tjeneste. ( ) Tilrettelegging Bygdetunet Det arbeides med bedre tilrettelegging for besøkende på Bygdetunet, både gjennom arrangementer, aktiviteter og fysisk tilrettelegging. Bygdetunet blir en attraktiv arena både for alle grupper av besøkende. ( ) Side 56 av 106

122 Landslovprosjektet Kommunen deltar i det nasjonale prosjektet «Landslovprosjektet», som omhandler de gamle landslovene fra Magnus Lagabøters tid. I prosjektet arbeides det fram mot en utstilling der barn og unge deltar med arbeider knyttet til landslovene. Utstillingen kommer til Nore og Uvdal i forbindelse med Middelalderuka i Barn og unge får gjennom prosjektet økt innsikt i og kunnskap om kulturhistoria vår. ( ) Digitalisering Skolene og barnehagene arbeider med å gjennomføre tiltak i tråd med Kongsbergregionens digitaliseringsstrategi. Bruk av digitale systemer Gode digitale systemer er viktig for daglig drift i både skoler og barnehager. Disse systemene brukes både av ledelse, ansatte, elever og foresatte. I Kongsbergregionen er det gjort felles anskaffelse av følgende digitale systemer: Skolene: Skoleadministrativt system: IST skole Lærings- og kommunikasjonssystem: IST læring, Office 365 og Transponder Barnehagene: Administrativt system: GAT Administrasjons- og kommunikasjonssystem: IST Direkte Alle systemene skulle etter planen ha vært klare til bruk i løpet av På grunn av for sen levering og utfordringer med integrasjon er det flere systemer som ikke vil være på plass ved utgangen av Dette gjelder i hovedsak systemer som skal brukes i skolen. Både i skolen og barnehagen vil det utover i 2019 arbeides med implementering av systemene etter hvert som de er levert. Bruk av digitale hjelpemidler Skolen har lang tradisjon for bruk av PC i undervisningen. I tråd med regional utvikling vurderes det nå om man skal ta i bruk IPad som erstatning for PC for de yngste elevene. Det vil gjøres en faglig vurdering i løpet av skoleåret 2018/19, med tanke på eventuelt innkjøp av IPader til skolestart høsten Nore barnehage vil i forbindelse med innflytting i nyrenovert barnehage i 2019 sette fokus på hvordan de kan bruke digitale hjelpemidler sammen med barna i barnehagen. De vil i hovedsak ta i bruk IPad og større trykkfølsomme skjermer. Utfordringer Kommuneområdets ramme er redusert med 1 mill. kr i «flate kutt» i perioden , samtidig er det en utfordring for barnehagene å holde de økonomiske rammene. Dette har medført at det er må legges inn en netto økning på totalt 0,4 mill. kr i barnehagenes budsjett for Det flate kuttet er fordelt mellom skolene, barnehage, kulturskolen, kultur og kommunalsjefens fellesområde. Reduksjonen i rammene er størst ved skolene. Dette har sammenheng med redusert elevtall og dermed en reduksjon i rammetilskuddet til skolene. Skolene gjør en reduksjon som vil få en helårsvirkning på 1 mill. kr. i Kuttene vil innebære noe redusert voksentetthet og behov for sammenslåing av klasser med få elever. For kulturskolen, kultur og kommunalsjefens fellesområde fører reduksjonen til færre midler til kjøp av varer og tjenester. Side 57 av 106

123 Prognosene for årene fremover viser at elevtallet i skolen reduseres betraktelig. Dette kan bli utfordrende for økonomien, med en forholdsvis stor reduksjon i rammetilskuddet. Det vil også bli en utfordring å gi elevene et godt tilbud sosialt, når elevgruppene pr. årstrinn blir små. Det bør derfor på sikt vurderes strukturelle endringer i skolen for å møte utfordringen. Barnehagesektoren må fylle lovkrav forhold til grunnbemanning og pedagogbemanning. Rammene er økt for å møte denne utfordringen. Økonomien betinger likevel hard prioritering når det gjelder kjøp av varer og tjenester. Det har i løpet av kort tid blitt mange barn i Nore barnehage. Dersom antall søkere skulle bli større enn det vi har oversikt over pr i dag, må bemanningen i Nore barnehage økes for å møte behovet. Alternativt må noen av søkerne tilbys ledig plass ved Rødberg barnehage. Kommunen har en ambisjon om et bredt og variert kulturtilbud som gjenspeiler innbyggernes behov, samtidig er det totale kulturbudsjettet som en følge av en nedgang i økonomien redusert de siste årene. Ved en ytterligere reduksjon vil kommunens kulturtilbud til innbyggerne bli på et minimum. Dette vil kunne medføre at kommunen blir mindre attraktiv både for tilflytting og turisme. Satningsområde: Folkehelse og bolyst Mål Overordnet mål Mål Tiltak/målemetode Siste måling Mål 2019 Alle barn i Forbedre trivsel Andel elever i 12,1 11,4 9,6 % 9,7 % 8,0 % barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse og læringsresultater grunnskolen som får spesialundervisning % % Elevunders. 10. trinn - 0,0 0,0 7,3 0,0 0,5 Mobbing på skolen (prosent) Elevunders. 10. trinn - 3,4 3,5 3,6 3,5 3,7 Motivasjon Elevunders. 10. trinn - 4,3 4,1 4,1 4,1 4,3 Trivsel Elevunders. 7. trinn - 10,0 7,7 6,3 0,0 0,5 Mobbing på skolen (prosent) Elevunders. 7. trinn - 3,4 3,4 4,0 3,8 4,0 Motivasjon Elevunders. 7. trinn - 4,2 3,8 4,3 4,4 4,5 Trivsel Gjennomsnittlig 0,0 39,8 37,8 41,2 41,4 grunnskolepoeng (antall) Nasjonale prøver 5. trinn: 42,4 0,0 17,4 35,0 15,0 Lesing, mestringsnivå 1 Nasjonale prøver 5. trinn: 43,3 0,0 21,7 19,0 15,0 Regning, mestringsnivå 1 Nasjonale prøver 8. trinn: 12,2 0,0 4,2 6,5 5,0 Lesing, mestringsnivå 1 Nasjonale prøver 8. trinn: Regning, mestringsnivå 1 2,6 0,0 0,0 9,7 9,0 Side 58 av 106

124 Overordnet mål Mål Tiltak/målemetode Siste måling Mål 2019 God Andel barn 1-5 år med 0,0 % 81,9 89,0 % 90,5 % 91,0 % barnehagedekning barnehageplass(b) % og kompetanse Delindeks: Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 0,00 96,79 100,00 100,00 100,00 Aktivitet (Nøkkeltall) Bibliotek Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2,3 2,1 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger(b) Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger(b) 3,8 3,0 Idrett Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger(b) Kino Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Besøk per kinoforestilling 42,7 36,3 Kino Nto. dr.utg. Beløp pr innb (kr) Kultur Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner(b) Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 5,2 % 4,8 % Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger(b) Kulturskole Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i 23,3 % 37,7 % al(b) Netto dr.utg. pr. innb. 383 Musikk- og kulturskoler (B) Barnehage Side 59 av 106

125 Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Andel barn 1-5 år i barnehage, i forhold til innbyggere 1-5 år (prosent) 89,0 % 90,5 % Grunnskole Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Antall elever Lærerårsverk, avtalte årsverk eksklusive lange fravær grunnskolesektor 33,2 34,7 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 83,5 92,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 11,0 10,1 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 52,0 % 59,0 % Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i rammene ? Kommunal ordning ved hybelhus for elever ved NVG avvikles. Tiltak O-21 i Omstilling Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Skole, barnehage og kultur Ballbinger, utskifting av dekke Bibliotek, meråpnet - selvbetjent utenom åpningstid Bygdetun, Utredning HCWC og tak på bygg IT-utstyr skolene Rødberg fritidspark, oppgradering Sum Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Nore barnehage, tilbygg Rødberg barnehage uteområde Rødberg skole uteområde Rødberg skole, asfalt på parkeringsplass Rødberghallen, skifte låsesystem Uvdal skole uteområde Uvdal skole, ras/flomsikring. Forprosjekt Sum Næring, miljø og kommunalteknikk Sum investeringsprosjekter Side 60 av 106

126 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Driftsbudsjett Rammer Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Sum Tjenesteorganisering Sentral stab Stab-/støttefunksjon for rådmannen og kommunalsjefer på personalområdet. Servicekontor med direkte publikumskontakt og ekstern informasjon, samt saksbehandling på enkeltområder. Arkiv med overordnet ansvar for dokumentasjon og dokumentasjonsforvaltning. Politisk sekretariat som tilrettelegger og støtte for folkevalgte organ i kommunen. Felles økonomifunksjon for Numedalskommunene (FØNK) Økonomifunksjon for tre kommuner med oppgaver innenfor budsjett, regnskap, fakturering, innfordring, lønnsutbetalinger, sykefravær og rapportering. I tillegg til kommunene gjelder dette 3 kirkelig fellesråd, 1 kommunalt foretak og 1 boligstiftelse. Planer, prosjekter og enkeltsaker Vedtatte styringsdokumenter Arbeidsgiverplattform Arbeidsgiverplattformen er implementert fullt ut. Kommunens verdier og de holdninger plattformen er tuftet på kommer til uttrykk i praksis gjennom ledelse og samhandling. ( ) Strategisk kompetanseplan Kommunen har god oversikt over hvilken kompetanse som må erstattes i årene framover. (2019)Utnytte intern kompetanse til utvikling av organisasjonen. ( )Utvikling av heltidskultur. ( ) Styringsdokumenter under arbeid Strategisk lederutviklingsplan Alle ledere har gjennomgått lederutviklingsprogram. (2019) Alle nye ledere deltar på obligatorisk lederutviklingsprogram i regi av Kongsbergregionen ( ) Ledere gis regelmessig opplæring i mestre praktiske lederverktøy som rekruttering, økonomistyring, arbeidsmiljø og HMS. ( ) Side 61 av 106

127 Alle ledere har gjennom systematisk lederutvikling/-opplæring utviklet ferdigheter, kunnskaper og holdninger som kommunen ønsker skal prege den enkeltes lederskap ( ) Plan for utvikling av heltidskultur Hele kommuneorganisasjonen deltar i arbeidet med å utvikle en heltidskultur. ( )Kommunens arbeidsgiverpolitiske dokumenter er gjennomarbeidet for å støtte opp under ny kultur der heltidsarbeid er regelen. ( ) Prosjekter/enkeltsaker KS Læring Ledere og øvrige ansatte er gitt opplæring i bruk av opplæringsbasen (2019) KS Læring er implementert som et opplæringsverktøy innenfor hele organisasjonen (2019) Effektiviseringsgevinster er tatt ut og synliggjort ( ) Fullelektronisk arkiv i Kongsbergregionen Vurdere felles sak-/arkivløsning. (2019) Digital dialog i Kongsbergregionen Tilrettelegging for økt digital kommunikasjon og samhandling med innbyggere og næringsliv, som for eksempel Kommune Kari og Min Side. ( ) Ny hjemmeside for kommunen er etablert. (2019) Gjøre kommunen synlig som arbeidsgiver Ta imot lærlinger og studenter i alle kommuneområder. ( ) Plan for hvordan markedsføre oss som arbeidsgiver. (2019) Deltagelse på yrkesmessa for elever i videregående skole. (2019) Tiltak fra omstillingsprosjektet "Nore og Uvdal for fremtiden" Interkommunalt personalkontor i Numedal. (2019) Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i Numedal. (2019) Utfordringer En liten kommune har de samme oppgaver og krav til god og forsvarlig forvaltning av disse som en stor kommune. Utfordringen i sentral stab er å ha god nok kompetanse og kapasitet til å ivareta hele spekteret av oppgaver. Det må derfor jobbes for utvikling av dobbelkompetanse på kritiske felt som eksempelvis politisk sekretariat. Servicekontorfunksjonen er nå godt ivaretatt fordi Rollag kjøper sentralbordtjenester fra Nore og Uvdal. Side 62 av 106

128 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i rammene Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter K-IKT Infrastruktur Kongsbergregionen felles investeringer Oppgradering økonomisystem Utskifting av PC, projektorer etc Sum Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Sum investeringsprosjekter Side 63 av 106

129 Næring, miljø og kommunalteknikk Driftsbudsjett Rammer Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Næring, miljø og kommunalteknikk Sum Tjenesteorganisering Kommuneområdet Næring, Miljø og Kommunalteknikk har ansvar for alle investeringsprosjekter, kommuneplan og består i tillegg av fire virksomheter. Virksomhet eiendom Virksomhet eiendom skal ivareta selvkost områdene vann, avløp og renovasjon. Samt ivareta forvaltning, drift og vedlikehold av all kommunaleiendom. Kommunal eiendom består av formålsbygg, boliger og utleieenheter og næringsbygg. Her ivaretas også utleie av festetomter, boliger, leiligheter, næringsbygg og næringsarealer. Under eiendomsforvaltning håndteres også salg og kjøp av kommunal eiendom. Drift og vedlikehold av kommunale veger, bruer, belysning og uteområder håndteres av denne virksomheten. Virksomheten er sekretariat for trafikksikkerhetsutvalget og har ansvar for trafikksikkerhetsplanen. Virksomhet Næring Virksomhet næring forvalter kommunens næringsfond som brukes til næringsutvikling i kommunen samt partnerskapsavtalen med Nore og Uvdal Næringsselskap. Sekretariat for sti- og løypenemda håndteres av virksomheten. Landbrukskontoret driftes av virksomheten med ansvar for jordbruk og skogbruk. Her forvaltes også kommuneskogen med drift av skogen og utleie av jakt og skogskoier. Virksomheten har også ansvar for utmarkstjenester som sekretariat for tilsyns- og motorferdselsutvalget, saksbehandling for Villreinnemdene og sekretariat for Villreinutvalget. Kommuneveterinærene rapporterer til virksomhetsleder for Næring. Virksomhet brann og feiing Virksomhet brann og feiing har ansvar for gjennomføring av tilsyn og feiing av alle piper i kommunen. Virksomheten har ansvar for beredskap knyttet til brann og "first responder". Forebyggende arbeid og tilsyn er viktige fokusområder for virksomheten. Virksomhet plan, byggesak og oppmåling Virksomhet plan, byggesak og Oppmåling er en selvkost virksomhet. Virksomheten har ansvar for reguleringsplaner og dispensasjoner, alle byggesøknader, fradelinger og oppmålingsforretninger. Virksomheten har etablert strategi for tilsyn. Visjon: Side 64 av 106

130 Vi bygger lokalsamfunnet! Vi skal levere gode tjenester til innbyggerne. Vi skal sikre en fremtidsrettet forvaltning av næringsfondet. Vi skal legge til rette for det lokale næringsliv, med næringstomter, næringsbygg og rådgivning gjennom Nore og Uvdal næringsselskap. Vi skal drifte og vedlikeholde all kommunal eiendom og infrastruktur med fokus på bærekraft. Vi gjennomfører kommunens nye byggeprosjekter med god kvalitet. Vi sørger for innbyggermedvirkning i kommunale planprosesser og andre prosjekter. Vi skal ivareta en god og forsvarlig beredskap i kommunen. Overordnede mål Eiendomsutvikling Næringsutvikling Videreutvikle beredskap og forebyggende arbeid Videreutvikle plan, byggesak og oppmåling Mål Overordnet mål Mål Tiltak/målemetode Siste måling Mål 2019 Eiendomsutvikling Gjennomføre Gjennomført 3 nødvendig vedlikehold vedlikehold på antall av kommunens bruer bruer Vedlikehold av formålsbygg Utbedre TG3 feil på formålsbygg 20 Næringsutvikling Opprettholde nivået på antall lærlingplasser i kommunen Saksbehandling produksjonstilskudd og RMP midler Tildele årlig ramme på SMIL og NMSK tilskuddsmidler Økt fokus på kvalitet i skogbruket Antall bevilgede lærlingtilskudd Overholde saksbehandlingsfrist Innvilgede NMSK tilskudd Innvilgede SMIL tilskudd Antall dekar avstandsregulert skog ,0 % 100,0 % 100,0 % Side 65 av 106

131 Overordnet mål Mål Tiltak/målemetode Siste måling Mål 2019 Økt satsing på landbruksrelatert virksomhet og unge bønder Antall nye og ombygde driftsbygninger 3 Videreutvikle beredskap og forebyggende arbeid Videreutvikle plan, byggesak og oppmåling Beredskapsøvelser Feiing og tilsyn av boliger Feiing og tilsyn av fritidsboliger Gjennomføre tidlig mottakskontroll Kvalitet i saksbehandling planog byggesaker Gjennomføre beredskapsøvelser Feiing av boliger som skal gjennomføres Tilsyn av boliger som skal gjennomføres Feieravdelingen har som mål å gjennomføre feiing Feieravdelingen har som mål å gjennomføre tilsyn Gjennomføre mottakskontroll samme dag som utdeling av saker Andel klager omgjort, maksnivå Overholde frister for Andel saker behandlet oppmåling innen lovpålagt frist Overholde frister i Andel saker behandlet byggesaker innen lovpålagt frist Overholde frister i Andel saker behandlet plansaker innen lovpålagt frist Tilsyn Gjennomføre byggesak tilsyn Ulovlighetsoppfølgning Gjennomføre ulovlighetsoppfølgning på avvik avdekket gjennom prosjektet "Rein og ryddigere kommune" ,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 10 80,0 % Økt fokus på kvalitet i skogbruket Prosjekt skogvekst i Numedal og Kongsberg Økt satsing på landbruksrelatert virksomhet og unge bønder Prosjekt framtidsretta landbruk Side 66 av 106

132 Planer, prosjekter og enkeltsaker Planer Kommuneplanens samfunnsdel X Kommuneplanens arealdel X Klima og energi plan X Beitebruksplan X Samordnet handlingsplan for næringsarbeid X Kommunedelplan næring X Strategiplan for jord- og skogbruk X Hovedplan Vann X Hovedplan avløp X Regionale planer Regionalplan Norefjell-Reinsjøfjell Regionalplan for Norefjell-Reinsjøfjell er under utarbeidelse og skal vedtas av Buskerud Fylkesting i Regionalplan for Hardangervidda Rullering av regionalplan for Hardangervidda startet i 2018 og skal være klar til vedtak i Buskerud, Telemark og Hordaland Fylkesting i Prosjekter Visjon Rødberg Siste året er det jobbet med Visjon Rødberg, et prosjekt for å stake ut kursen for framtidens Rødberg, og samtidig bygge stolthet rundt kommunesenteret. Rødberg skal i den anledning være med i Europan 15, verdens største konkurranse for unge arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere. Konkurransen gjennomføres i Tettere på Villreinfjellet Tettere på Villreinfjellet er et forprosjekt i samarbeid med blant andre Nore og Uvdal kommune, Buskerud Fylkeskommune, Nore og Uvdal næringsselskap, Buskerud Næringshage og Statens Naturoppsyn. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen, og den norske villreinen er unik i internasjonal sammenheng. Hensikten med prosjektet er å utnytte verdiskapingspotensialet som kommer av villreinen, samtidig som verdiskapningen skal skje på villreinens premisser. Framtidsretta landbruk Framtidsretta landbruk er et stort interkommunalt prosjekt for å styrke landbruket i regionen. Initiativtaker til prosjektet var Nore og Uvdal kommune. Prosjektet har stor oppslutting, og gir gode resultater i Nore og Uvdal med mange bønder som satser på landbruk. Side 67 av 106

133 Skogvekst i Numedal Prosjektet «Skogvekst i Numedal og Kongsberg» har til hensikt å øke aktiviteten i skogbruket i regionen med særlig vekt på planting og ungskogpleie. Rein og ryddigere kommune Det har de siste årene vært fokus på å gjøre kommunen reinere og ryddigere. Kommunen er i ferd mer å bli systematisk gjennomgått, og mange har fått pålegg om å rydde. Interkommunalt samarbeid på landbruk Nore og Uvdal og Flesberg kommuner inngikk i 2018 avtale om samarbeid innenfor landbruk. Samarbeidet fortsetter i 2019, og det skal vurderes en mer forpliktende og langsiktig samarbeidsavtale. Dette kan være et grep for å styrke fagmiljøet. Digitalisering Vi jobber aktivt med digitalisering innenfor flere områder. Komtek er innført for fakturering av vann, avløp og renovasjon gebyrer. Det jobbes med å ta i bruk festetomtmodulen og slammodulen i Komtek. I 2018 har vi startet en utvidet bruk av IK-Bygg, i første omgang til dokumentasjon og oppfølging av internkontroll av alle formålsbygg. Bruken er også utvidet med FDV modulen som håndterer opprettelse og oppfølging av arbeidsordre. Aktiv bruk av FDV systemet IK-Bygg vil være fokus i IK-Renhold skal tas i bruk for å genere oppdaterte renholdplaner for alle formålsbygg. Vi skal også vurdere å ta i bruk IKutleiemodul i Det er startet innføring av GAT i deler av NMK, med målsetning om at alle ansatte i NMK skal bruke GAT i løpet av Omstillingsprosjektet - Utredningstiltak Utredningstiltak E-46 Organisering vaktmester- og håndverkertjenesten E-47 Organisering renholdstjenesten E-48 Organisering kommunale veier E-40 Gjennomgang av utgifter Administrasjonsbygg E-41 Gjennomgang av utgifter - "Andre hus og boliger" Beskrivelse av tiltak Vaktmester- og håndverkertjenesten har et stort arbeidsfelt. I praksis synes det som om det er «flere sjefer» som styrer oppgavene og hverdagen til vaktmestere og håndverkere. Det er også en ikke avklart prioritering og konflikt mellom ulike typer av brukertjenester og konkrete oppgaver som skulle vært utført. Det bør være en ansvarlig renholdsleder og arbeidet bør utføres/følges opp gjennom systemet INSTA800. I dag leier kommunen inn entreprenører til mye av veiarbeidet. Ved å investere i eget utstyr og maskiner hadde man rukket over mye mer som følge av frigjort tid, samt spart kostnaden ved innkjøp av tjenesten. Regnskapsposten «FDV Administrasjonsbygg» utgjør en stor utgiftspost. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene på de store enkeltpostene for å vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Regnskapsposten «Andre hus og boliger» skal være boenheter kommunen leier av private for igjen å drive framleie. Dette skal derfor ikke gå i underskudd, men regnskapet for 2015 viser et underskudd. Det må tas en gjennomgang for å sjekke hvordan dette henger sammen og om dette skyldes feilføring eller andre årsaker. Side 68 av 106

134 E-43 Gjennomgang av utgifter skoler og barnehager Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene til drift og vedlikehold for den enkelte skole og barnehage med tanke på konkrete innsparingsmuligheter. Utfordringer Eiendom Virksomheten eiendom jobber med en vedlikeholdsplan for alle kommunale bygg. Det vil bli fremmet en politisk sak om tilleggsbevilgning for å utbedre de alvorligste vedlikeholdsmangler i Innenfor vann og avløp vil det bli fokus på videre jobbing med dimensjonering i forbindelse med hytteutbygging. Det er behov for ytterligere vedlikehold og dokumentasjon av ledningsnettet. Det vil de neste årene være et stort behov for vedlikehold av kommunens bruer, som gjenspeiles i investeringsprosjekter. Næring I en hektisk hverdag og er det mange oppgaver som skal løses innenfor virksomheten for næring. Av de mer krevende utfordringene kan organiseringen av veterinærordningen nevnes. Kommunen har et delvis arbeidsgiveransvar for veterinærene samtidig som de driver sin egen virksomhet i mer enn 50 % stilling. Dette gjør det utfordrende å definere grensegangen mellom hva som ligger i kommunens arbeidsgiveransvar og hva som ligger innenfor ansvaret til enkeltmannsforetaket til den enkelte veterinær. Kommunen har en viktig oppgave knyttet til samfunnsutvikling. En stor del av dette ansvaret ligger til virksomhet for næring (i tillegg til rådmann, rådmannens ledergruppe og kommuneplanlegger). Det er til tider kapasitetsutfordringer knyttet til gjennomføring av større samfunnsutviklingsprosjekter. Partnerskapsavtalen med Nore og Uvdal næringsselskap er viktig for både næringsutviklingen og samfunnsutviklingen i kommunen. Næringsselskapet er en viktig kanal mot næringslivet, samtidig som det er en viktig samarbeidspartner i pågående og framtidige samfunnsutviklingsprosjekter. Året 2018 har vært et krevende år for jordbruket med en ekstremt tørr sommer. Dette har resultert i økt arbeidsbelastning knyttet til veiledning og behandling av søknader om avlingsskadeerstatning. Det er knyttet usikkerhet til hvordan framtidens klima får effekt på arbeidsbelastningen særlig innenfor jordbruksfagfeltet. Plan, byggesak og oppmåling Utfordringer ved byggesak er å dekke inn negativt selvkostfond. Det er i budsjettet for 2019 anslått at vi skal hente inn store deler av negativt fond, slik at fondet går i null. Det er også knyttet utfordringer til mengden av innkommende saker. Byggesaksavdelingen skal over på et nytt saksbehandlingssystem. Det er forventet at saksbehandlingstiden under innføringsperioden vil trekke ut. Det er uvisst om belastningen vil medføre trekk i byggesaksgebyret, som kan medføre lavere inntjening per byggesak. Det er til tider stor saksmengde på byggesak (spesielt ved ferieavvikling knyttet til sommer). I denne perioden er det utfordrende å prioritere mellom behandling av nye saker og tilsyn/ulovlighetsoppfølging, som er tidkrevende. Utfordringen fremover blir å finne rett balanse mellom de ulike sakstypene og bruk av ressursene. Det er et mål å redusere positivt fond innen oppmålingstjenesten. Det ble gjort endringer i rabattordningen i 2018, som har virket positivt. Rabattordningen vil videreføres i 2019 og gebyrene er Side 69 av 106

135 redusert noe. Bakgrunnen for dette er at vi antar at rabattordningen på sikt vil være med å redusere fondet. Inntektene ved reguleringsplaner dekker ikke kostnadene. Tjenesten blir i dag subsidiert fra kommunen. I tillegg vil det være en utfordring knyttet til innkommende saker. Det er vanskelig å anta hvor mange planer som kommer i Kommunen har videre en utfordring ved at vi har mange eldre reguleringsplaner som i dag antas å være delvis utdatert. Det bør foretas en gjennomgang og opprydning i disse. Det skal ansettes en ny virksomhetsleder for Virksomhet plan, byggesak og oppmåling. Virksomhetslederen skal også jobbe med saksbehandling av reguleringsplaner. Det antas at det vil bli redusert kapasitet på reguleringsplaner frem til ny virksomhetsleder tiltrer stillingen og har fått innføring i arbeidsoppgavene. Brann og feiing I forslaget til ny dimensjoneringsforskrift stilles det krav om at brann- og redningsvesenet som et minimum skal ledes av tre kvalifiserte personer i hele stillinger, jf 12 Ledelse av brann- og redningsvesenet. Flere kommuner bør samarbeide om å oppfylle kravene til lederstillinger. I dagens regelverk er det krav om heltidsledelse bare i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere. Fordeling i dag er 20 % brannsjef 40 % leder forebyggende og 40 % leder beredskap. Forslaget er foreløpig ikke oversende kommunene fra Justis og beredskapsdepartementet til høring. Det endelige forslaget er derfor fortsatt ikke kjent. Andre beredskapsmessige utfordringer er store utbygginger i stor avstand fra brannstasjonen. Aktivitet (Nøkkeltall) Byggesak Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Dispensajsonssaker Fradelingstillatelser Ny bolig - byggetilatelse 6 1 Ny hytte - byggetillatelse Jordbruk Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Ammeku (antall) Jordbruksareal i drift (daa) Jordbruksbedrifter med husdyr (antall) Melkeku (antall) Omdisponering av dyrka mark (daa) 4 2 Omdisponering av dyrkbar mark (daa) 3 35 Sau over 1 år (antall) Øvrige storfe (antall) Side 70 av 106

136 Oppmåling Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Grensepåvisning 1 8 Rekvirert kart- og delingsforretninger Utførte kart- og delingsforretninger Reguleringsplan Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Godkjente reguleringsplaner 3 18 Reguleringsplaner sendt på høring 8 17 Skogbruk Indikatornavn Resultat 2016 Resultat 2017 Avvirkning (m3) Markberedning (daa) Planting (antall) Ungskogpleie (daa) Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i rammene Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Økt ramme sti- og løypearbeid Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Sammendrag budsjett Etter ny anbudsprosess på brøyteavtaler har prisen i enkelte deler av kommunen steget forholdsvis mye. Dette innebærer en økning i rammen på kr Det ble besluttet i Hovedutvalget NMK at tilskuddet til stier og løyper foreslås økt med kr , hvilket også gjenspeiles i de totale rammene. I tillegg til dette har NMK fordelt et flatt kutt på kr Investeringsbudsjett Side 71 av 106

137 Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Næring, miljø og kommunalteknikk Boliger for personer med særskilte behov Brannbil, ombygging til krokbil med kontainer Forprosjekt avløpshåndtering Rødberg Forprosjekt avløpshåndtering Øvre Uvdal Hovedplan vann- og avløp Høydebasseng 100 m3 sone Infrastruktur Skogenberget Kommunale bruer Kommunale veger Mottaksanlegg fra tette tanker Offentlig adressering Pumpeledning Dagalifjell Renovasjon, nye beholdere Rødberg renseanlegg, utskifting av biologisk trinn Trafikksikkerhetstiltak LØPENDE Tunhovd bibliotek, riving UV-anlegg Norefjord og Stormogen Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia Sum Næring, miljø og kommunalteknikk Sum investeringsprosjekter Infrastruktur Skogenberget Veg, VA (utbedring brannvannskapasitet, overvannshåndtering) Inkl. tilrettelegging for neste trinn Kommunale bruer Opprusting av Bjørnsrud bru i 2019 med opprettholdt samme lastrestriksjoner (7 tonn aksellast og 16 tonn totalvekt). For å øke til 10 tonn aksellast og 60 tonn totalvekt må bevilgning økes til 5 mill. Komplett tilstandsrapport for alle bruer vil foreligge i Sum i 2021 og 2022 er opprusting av øvrige bruer. Kommunale veger Side 72 av 106

138 Videreføring av tidligere prioriteringer i vedtatt vegplan. Økt ramme i 2019 pga asfaltering Øygardsgrendvegen Mottaksanlegg fra tette tanker Forprosjekt med øvrige Numedalskommuner sluttføres i Investeringer planlegges i 2020 Pumpeledning Dagalifjell Inntrekking av pumpeledning i eks trykkledning fra Brøstrudlia til høydebasseng 2. Forprosjekt er bevilget i 2018, kostnad for utførelse må revideres når utredning er utført Renovasjon, nye beholdere Nedgravd kontainerløsning hytterenovasjon Rødberg renseanlegg, utskifting av biologisk trinn Utredning 2018, gjennomføring 2019 UV-anlegg Norefjord og Stormogen Vannbehandlingsanlegg/bariereanlegg vannforsyning Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter Tilkobling nytt borehull, nytt pumpehus og nytt UV-anlegg (barriereanlegg) Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger Flytting grunnvannsbrønn Gvammen vannverk. Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia Høydebasseng Vasstulan og tilhørende arbeider for vannforsyning Dagalifjell, Nørstebølia og Høk Side 73 av 106

139 NAV Numedal Driftsbudsjett Rammer Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i NAV Numedal Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i rammene til kvalifiseringsprogram Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 74 av 106

140 Andre kirkelige formål Driftsbudsjett Rammer Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Andre kirkelige formål Sum Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i rammene Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Andre kirkelige formål Beplantning på kirkegården Toalett ved Skjønne kirke, forprosjekt Sum Andre kirkelige formål Sum investeringsprosjekter Side 75 av 106

141 Vedlegg Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Side 76 av 106

142 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Helse og omsorg Skole, barnehage og kultur Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Næring, miljø og kommunalteknikk NAV Numedal Andre kirkelige formål Skatter, rammetilskudd og finansieringstransaksjon Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Side 77 av 106

143 Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Kommuneområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Helse og omsorg Skole, barnehage og kultur Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Næring, miljø og kommunalteknikk Andre kirkelige formål Sum Avgiftsfinansierte investeringer Næring, miljø og kommunalteknikk Sum Sum investeringer Side 78 av 106

144 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 79 av 106

145 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 80 av 106

146 Forslag til kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Vedlegg 1. Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Type Betaling satser 2018 Betaling satser 2019 Økning 18/19 Barnehage Økning 18/19 Makspris på barnehageplass fra 1.januar dagers plass (1/1) % 4 dagers plass (4/5) % 3 dagers plass (3/5) % 2 dagers plass (2/5) % Ekstra dag (inkl kost) % Makspris på barnehageplass fra 1.august 2019 Gebyr dagers plass (1/1) % 4 dagers plass (4/5) % 3 dagers plass (3/5) % 2 dagers plass (2/5) % Ekstra dag (inkl kost) % For sein henting av barn - for hvert påbegynt 15 minutter % Kostpenger % Søskenmoderasjon: Barn nr 2 (50%) %

147 Barn nr 3 (gratis) Skolefritidsordning Økning 18/19 Over 8 timer pr uke % Inntil 8 timer pr uke % 50% søskenmoderasjon Kjøp av enkeltdager % For sein henting av barn - for hvert påbegynt 15 minutter % Kulturskole Økning 18/19 Skoleelev (tom vgd.skole) % Voksne % Gruppekontigent pr.elev % Dirigenttjeneste (kor, korps pr.time) % Instrumentleie % Rektor vurderer hva som kan leies ut. Det inngåes leiekontrakt og lov om skadeerstatning gjelder. Bibliotek Økning 18/19 Alle har rett til å låne gratis på biblioteket. Påminnelse/purring av forfalt lån: 1. gang: 2. gang: % 3. gang: % Tapt eller skadet materiell må erstattes. Erstatningen settes til innkjøpspris, og minimumssatsene er: Barnebok % Voksenbok % Video/DVD % Lydbok/kassett/CD/musikk % Side 82 av 106

148 Bygdearkiv - FOTO. Avhengig av størrelse. Frakt og omkostninger ved forendelse kommer i tillegg. Skanning av bilder, egen pris avtales. Priser på fotoleveranser utover dette avtales på grunnlag av omfanget av oppdrag Hjemmehjelp Økning 18/19 Sats: Netto inntekt - 1 inntil 2G % 2 2G -3G % 3 3G -4G % 4 4G -5G % 5 5G -6G % 6 6G -7G % 7 7G -over % Tak for sats under 2G kr.180,- pr.mnd Vaktmester Økning 18/19 1 inntil 2G % 2 2G - 3G % 3 3G - 4G % 4 4G - 5G % 5 5G - 6G % 6 6G - 7G % 7 7G -over % Tak for sats under 2G kr.180,- pr.mnd Priser fra kjøkkenet Økning 18/19 Middagsutlevering % Frokost/Aftens Sjukeheimen % Middag Sjukeheimen % Måltider omsorgsenteret % Side 83 av 106

149 Tryggehetsalarm Økning 18/19 Leie av trygghetsalarm % Leie av GSM trygghetsalarm % Fellestjenesten Økning 18/19 Kjøp av vaskeritjeneste % Vakseritjeneste omsorgsenheten % Egenbetaling - opphold Økning 18/19 Egenbetaling for korttidsopphold Egenbetaling for korttidsopphold i h.h. til forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. 4 Egenbetaling for dag-/nattopphold Egenbetaling for dag-/nattopphold i h.h. til forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. 4 Institusjon: Korttidsopphold ( tall for 2017 kommer ikke før i desember 16 ) Dag el. Nattopphold ( tall for 2017 kommer ikke før i desember 16 ) Rehabiliteringsavdeling/hjemmetjeneste: Korttidsopphold Gebyrregulativ 2017 for vann, avløp, renovasjon og feiing. Gebyr er fastsatt med hjemmel i Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Regulativet trer i kraft fra Merverdiavgift kommer i tillegg på alle beløp. Vann: Økning 18/19 Fastledd: Bolig % Fritidsbolig % Næring <400m % Næring m % Side 84 av 106

150 Næring > 1 000m % Forbruksledd: Mengdeavhengig del pr. m3 15,58 16, % Leie av vannmåler pr. år % Avløp Økning 18/19 Fastledd: Bolig % Fritidsbolig % Næring <400m % Næring m % Næring > 1 000m % Forbuksledd: Mengdeavhengig del pr. m3 14,96 13, % Tilknytningsavgift for vann og kloakk, pr m2 bruksareal Tilknytningsavgiften skal fra innkreves samtidig med bygningsgebyret. Gruppe 1 vann % Gruppe 1 kloakk % Gruppe 2 vann % Gruppe 2 kloakk % Minsteavgift hytter (inntil 100m2) % Renovasjon Økning 18/19 Bygderenovasjon Tømmeplan 1 (mat, papir, plast og restavfall) % Tømmeplan 2 (papir, plast og restavfall) % Tømmeplan 3 (bygderenovasjon henvist til container) % Tillegg for 240 l restavfallsbeholder % Miljøgebyr, gjelder alle husstander % Ekstra sekk % Hytterenovasjon Side 85 av 106

151 Lav sats (over 2 km fra hytte til veg) % Normal sats % Høy sats, hytte med veg, vann, kloakk og strøm % Levering på gjenvinningsstasjon Ekstrasekk, pr. stk % Restavfall, pr. kg. 1,53 1,53-0 % Treavfall, sortert pr. kg. 1,28 1, % Treavfall, impregnert/kreosot, pr. kg 1,70 1,70-0 % Eternitt/asbest, pr. kg. (Gratis inntil 400 kg.) 1,70 1,70-0 % Bygg- og rivningsavfall, pr. kg. 1,70 1,70-0 % Minstepris pr. levering kr % Ekstra gebyr for å legge avfall som ikke er husholdningsavfall fra boliger eller hytter i eller ved container/søppelbod. Minimum % Merverdiavgift kommer i tillegg på alle beløp. Priser kan bli regulert avhengig av markedspris. I tillegg kan en del sortert avfall leveres gratis. Septikktømming Økning 18/19 Fastgebyr bolig inntil 2 m % Vintertakst bolig inntil 2 m % Fastgebyr hytter inntil 2 m % Vintertakst hytter inntil 2 m % Tilleggsgebyr utover fastgebyr/vintertakst pr. m % Tilsyn og feiing Økning 18/19 Feiing er behovsprøvet og skjer med 1-4 års mellomrom. Gebyr betales årlig. Side 86 av 106

152 Sats hytte med infrastruktur % Sats hytte uten infrastruktur % Sats behovsprøvd - hvert 10. år seterhus o.l % Gebyr første pipe % Tillegg for flere piper i samme hus % Plan og bygningsgebyr Økning 18/19 Gebyr er hjemlet i Plan- og bygningslovens kapittel 33, 33-1 og Forurensingslovens 52. Regulativet trer i kraft fra SØKNADSPLIKTIG TILTAK (PBL 20-3) Søknader som er komplette. Saker som er avklart i forhold til arealbruk, naboforhold, og der andre myndigheter ikke skal kobles inn. Saker som er teknisk sett greie og i samsvar med bygningslovgivningen. 1.1 Bolighus Nybygg 20-3 jf 20-1a (Ett trinn / rammesøknad) % Tilbygg / anneks over 50 m jf 20-1a, b % Tilbygg / anneks under 50 m jf 20-1a,b % Riving 20-3 jf 20-1e % Ved søknad om riving og gjennoppbygging i samme sak tas det kun gebyr for nybygg Ved beregning av hvilket gebyr som kommer til anvendelse er det, det høyeste arealet (BRA/BYA) som blir lagt til grunn. 1.2 Fritidsbolig/hytter Nybygg 20-3 jf 20-1a % Tilbygg/ anneks over 50 m jf 20-1a, b % Tilbygg/ anneks under 50 m jf 20-1a, b % Riving 20-3 jf 20-1e % Ved søknad om riving og gjennoppbygging i samme sak tas det kun gebyr for nybygg Side 87 av 106

153 Ved beregning av hvilket gebyr som kommer til anvendelse er det, det høyeste arealet (BRA/BYA) som blir lagt til grunn. 1.3 Uthus/ garasje Nybygg 20-3 jf 20-1a % Garasje med boenhet 20-3 jf. 20-1a,b % Tilbygg 20-3 jf 20-1a, b % Riving 20-3 jf 20-1e % Ved søknad om riving og gjennoppbygging i samme sak tas det kun gebyr for nybygg 1.4 Anlegg av veg eller parkeringsplass, vesentlig terrenginngrep Stikkveier til hytter, hus med mer - samlet lengde inntil 100 meter % Stikkveier til hytter, hus med mer - samlet lengde over 100 meter % Hovedvei i hyttefelt % Vesentlig terrenginngrep 20-3 jf 20-1k % 1.5 Tillegg for ufullstendig søknad Gjelder ufullstendig søknad for tiltak som krever ansvarsrett (Søknaden kan ikke behandles uten ytterligere doukumentasjon) % 1.6 Industribygg, leilighetsbygg, forretningsbygg, servicebygg m.m Industribygg, leilighetsbygg, forretningsbygg, servicebygg, landbruksbygg over 1000 m2 m.m % Lagerbygning (enkle bygg) % Riving Ved søknad om riving og gjennoppbygging i samme sak tas det kun gebyr for nybygg 1.7 Delingssaker 1.7 Deling 20-1m % Side 88 av 106

154 1.8 Øvrige tiltak Fasadeendring 20-1c % Bruksendring 20-1d % Mindre bruksendring 20-1d Bygningsmessige installasjoner 20-1f % Rehabilitering eller installering av ny pipe/ildsted % Plassering av skilt/reklame 20-1i % Midlertidig bygning, konstruksjon, anlegg 20-1j % Igangsettingstillatelse % Øvrige tiltak etter % 2 GODKJENNING AV ANSVARSRETT 2.1 Foretak som søker lokal godkjenning % 2.2 Søknad om personlig godkjenning/selvbygger % 3 SØKNAD OM TILTAK (PBL 20-2) 3.1 Uten ansvarsrett % 3.2 Driftsbygninger over 200 m % 4 UTSLIPPSSAKER 4.1 Tiltak med en bruksenhet Utslipp, bygging av avløpsanlegg % Utslippssøknad som sendes inn sammen med byggesøknad % Utslippstillatelse % Bygging av avløpsanlegg % Utslipp og bygging av avløpsanlegg uten innlagt vann % 4.2 Tiltak med flere bruksenheter Avløpsanlegg uten høring % Avløpsanlegg med høring % Side 89 av 106

155 4.3 Ulovlig utslipp For tiltak som er utført/utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av Forurensningsloven og Forskrift om begrensning av forurensning av med senere endringer, ilegges et gebyr for merarbeid i henhold til timesatser med minimum kr ,-. Gebyret kommer i tillegg til ordinært saksbehandlingsgebyr. Gebyret gir ingen generell adgang til å utføre tiltak i strid med lov, forskrift mm. 5 BEHANDLING AV ENDRINGER I GITTE TILLATELSER Gebyr etter tidsforbruk % 6 BEFARING Befaring nødvendig for å fatte vedtak % 7 ULOVLIG IGANGSATT ARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL (PBL 32-8) For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av PBL, herunder tiltak som utføres i strid med ramme- og eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et overtredelsesgebyr i henhold til 32-8, jf kapittel 16 i Byggesaksforskriften. Gebyret kommer i tillegg til ordinært behandlingsgebyr. Gebyret gir ingen generell adgang til å utføre tiltak i strid med lov, bestemmelser mv 8 DISPENSASJONSSAKER 8.1 Saker som krever høring av eksterne myndigheter % 8.2 Øvrige saker Politisk hovedutvalg % 8.3 Øvrige saker - Delegert med høring % 8.4 Øvrige saker Delegert % 9 PRIVATE REGULERINGSPLANER FOR HYTTER OG BOLIGOMRÅDER Side 90 av 106

156 9.1 Oppstartsmøte Gebyrene kreves inn etter gjennomført oppstartsmøte 9.2 Reguleringsplaner (nye planer og endring av eksisterende) % 9.3 Tillegg pr tomt fra 5-50 tomter (hytte- og boligområder) % 9.4 Tillegg pr tomt over 50 tomter (hytte- og boligområder) % 9.5 Tillegg for behandling av planer i strid med kommuneplan % 9.6 Mindre endring av reguleringsplan % 9.7 Mindre justering av plan % Gebyrene kreves inn ved utlegging til offentlig ettersyn. 10 TIMEPRIS Gebyr som regnes ut etter tidsforbruk % 11 REDUKSJON AV GEBYR 11.1 Ved innsending av flere like søknader på samme tidspunkt gis en reduksjon på 20 % fra sak nr 2. Gjelder nybygg og delingssaker Ved søknad om flere bygg i samme sak på samme tomt betales vanlig gebyr for hovedbygget, i tillegg betales det 10% av gebyret for hvert enkelt tilleggsbygg på tomta pluss evt. andre tillegg. Denne gjelder ikke for søknader som omhandler rekkehus, rekkehytter, kjedebebyggelse eller lignende. Gebyrregulativ for behandling av søknad om seksjonering i Nore og Uvdal kommune. Fastsatt i medhold av eierseksjonsloven 15. Regulativet trer i kraft GEBYR FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM SEKSJONERING 1.1 Behandling av seksjoneringssøknader (seksjonering/reseksjonering) 1-4 seksjoner Behandling av seksjoneringssøknader (seksjonering/reseksjonering) 5-10 seksjoner BETALINGSTIDSPUNKT Side 91 av 106

157 Faktura betales før matrikkelføring og tinglysing Gebyrregulativ for oppmålingssaker i Nore og Uvdal kommune Økning 18/19 Fastsatt i medhold av matrikkelloven 32, jfr. forskriftene 16. Regulativet trer i kraft fra Gebyrer 1.1. Oppretting av matrikkelenhet Opprettting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m % Areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt da % Ved fradeling av 2 eller flere parseller i samme forretning gis det slik reduksjon i gebyret: For 2 tomter gis det 20 % reduksjon i gebyret. For 5 tomter gis det 35 % reduksjon i gebyret. For 15 tomter gis det 40 % reduksjon i gebyret. For 30 tomter gis det 50 % reduksjon i gebyret Oppretting av punktfeste Dersom merking/måling i terrenget er nødvendig % Dersom merking/måling i terrenget ikke er nødvendig % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Når det ikke er behov for oppmålingsforretning % Med behov for oppmålingsforretning gebyr i henhold til pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² % areal fra m² % Side 92 av 106

158 areal fra m² % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da % Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid 1.2. Oppretting av matrikkelenhet med utsatt oppmålingsforretning Det beregnes gebyr i henhold til 1.1.1, 1.1.2, 1.1.3,1.1.5 og Det tilkommer ikke tilleggsgebyr for oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken enten blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1, 1.2 og Grensejustering Økning 18/ Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra m % Areal fra m % Anleggseiendom Side 93 av 106

159 For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Arealoverføring og tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring/tilleggsareal skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring/tilleggsareal utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring/tilleggsareal til veg- og jernbaneformål. Areal fra m % Areal fra m % Arealoverføring pr.nytt påbegynt 500 m2 (økning av gebyr) % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyr for arealoverføring av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Inntil 2 punkter % For 3 punkter % For 4 punkter % For 5 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Side 94 av 106

160 Inntil 2 punkter % For 3 punkter % For 4 punkter % For 5 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % Hvis alle grensene for eiendommen skal gåes opp betales gebyr etter pkt Hvis alle punktene er funnet og det er enighet mellom partene, settes gebyret til 50 % av punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmann eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Betalingstidpunkt Alle gebyr betales forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider % Matrikkelbrev over 10 sider % Side 95 av 106

161 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk, i takt med den årlige kostnadsutviklingen Timepris Gebyr som beregnes ut i fra timepris % Reduksjon av gebyr ved avtalt tidsfrist Det gis 20 % reduksjon på gebyr beregnet etter pkt , 1.1.2, 1.1.3, 1.2, 1.3.1, 1.4.1, 1.5 og 1.6 når det avtales mellom rekvirent og Nore og Uvdal kommune at tidsfristen på 16 uker forlenges slik at total frist for fullføring av saken blir på to år. Jfr. Matrikkellova 35 1 ledd. 2. Beregning av frist for fullføring av saker Etter forskrift om matrikkelregistrering 18 punkt 3 kan kommunestyret vedta at 16 ukers fristen for fullføring av saker ikke løper i vintermånedene Innløsning festetomter Økning 18/19 GEBYRREGULATIV 2015 FOR SAKER VEDRØRENDE INNLØSNING AV FESTETOMTER I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Gebyr er hjemlet i 38 i lov om tomtefeste av Gebyr for behandling av krav om innløsing av festetomter % Gebyret dekker utgifter Nore og Uvdal kommune har som grunneier/bortfester til behandling av saken fra krav om innløsing er mottatt, til saken er avsluttet etter kartforretning. Gebyr for oppmåling av tomta, behandling av fradelingssøknaden og gebyrer til Tinglysingen er ikke inkludert i dette gebyret. LOV nr 106: Lov om tomtefeste DATO: DEPARTEMENT: JD(Justis- og politidepartementet Side 96 av 106

162 PUBLISERT: Avd I 1996 Nr. 25 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: LOV FRA ENDRER: LOV SYS-KODE: C07 NÆRINGSKODE: 8319 KORTTITTEL: Tomtefestelova - tfl. 38. Gjennomføring av innløysing Når innløysingssummen og innløysingsvilkåra elles er endeleg fastsette, kan festaren krevje at bortfestaren gjer det som trengst frå bortfestarens side for å få tomta skild ut frå bortfestareigedomen og heimelen overførd til festaren. Festaren ber alle kostnader som frådeling og heimelsoverføring fører med seg, om ikkje anna fylgjer av det som er avtalt. Seinast fire veker etter at innløysingssummen er endeleg fastsett ved skjønn, voldgift eller rettsleg avgjerd, kan festaren seie frå seg kravet om innløysing. Festaren må då dekkje bortfestaren sine naudsynte kostnader som følgje av kravet, medrekna ilagte sakskostnader til festaren. Kvar av partane kan be avgjerdsinstansen ved orskurd å fastsetje beløpet som festaren skal betale. Skjønnets eller rettens leiar eller ein annan dommar kan seie orskurden åleine Gebyr på vedtak/tjenester innen næring Økning 18/19 Omfatter behandlingsgebyr for søknad om konsesjon, bortfeste og deling. Gebyrsatsene følger direkte av lov og forskrift. TILTAK % Konsesjon, u/prisberegning % Konsesjon, m/prisberegning % Side 97 av 106

163 For øvrige tjenester, herunder utarbeidelse av tekniske planer innen jord og skog, samt for kulturlandskapstiltak og bygningsrestaureringer m.v. betales gebyr etter anvendt tid og med en timesats tilsvarende 1,2 promille av saksbehandlers brutto årslønn Bompenger kommunale veger. Brøyte- og parkeringsavgifter Økning 18/19 Det er innført bompenger i sommersesongen for Brusetervegen, brøyte og parkeringsgebyr for parkeringsplasser på Imingfjell og for Jønndalsvegen. Gebyr er hjemlet i Lov om friluftslivet - Friluftsloven Dato LOV og Lov om veger - Vegloven LOV Brusetervegen sommersesong Personbil pr. tur % Lastebil/buss pr. tur % Personbil sommersesong % Grunneier % Imingfjell - brøyte og parkeringsgebyr Personbil pr. dag/døgn % Lastebil/buss pr. dag/døgn % Personbil vintersesong % Jønndalsvegen - brøyte og parkeringsgebyr Personbil dagstur % Personbil pr. døgn % Lastebil/buss pr. døgn % Personbil vintersesong % Grunneier % Hoteller/bedrifter % Straffegebyr for ikke å ha betalt avgift % Side 98 av 106

164 Tilleggsgebyr for dokumentasjon/bilde av bil ved straffegebyr % Alkoholloven og tobakkskadeloven Økning 18/19 Alkohol Gebyrets størrelse fastsettes i tråd med forskrift for omsetning av alkohololdig drikk mv. Satser for 2019 vedtas i statsbudsjettet. Alkoholloven salgsbevilling, minstegebyr kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 0,21 0,21 - kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 0,57 0,57 - Alkoholloven skjenkebevilling, minstegebyr kr pr. vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 1 0,47 0,47 - kr pr. vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 2 1,24 1,24 - kr pr. vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 3 4,09 4,09 - Ambulerende bevilling / Enkeltanledning, pr gang Tobakk Avgiftens størrelse fastsettes i tråd med tobakksalgsforskriften, som fastsettes i statsbudsjettet NY! Tilsynsavgift fra salgssteder for tobakksvarer mv Tilsynsavgift midlertidige salgssteder Side 99 av 106

165 Side 100 av 106

166

167 Forslag til gebyr - Utleie kulturbygg Utleie av kulturbygg: Lag/ Privat Lag/ Privat foreninger personer foreninger personer UVDAL HERREDSHUS Møterom inkl. kjøkken pr. møte Storesal Veslesal Møterom *Kommersiell utnyttelse / private selskap (gjelder hele 2. etg.) Man-fred - gjelder dag og kveld Lør søndag gjelder dag og kveld Utleie bord (inkl. stoler) pr. døgn UVDAL SAMFUNNSHUS Trim (gymsal er inkl. garderober) pr. time Gymsal Spisesal Garderober stk Møterom (inkl. kjøkken) pr. møte Gymsal Veslesal Kommersiell utnyttelse / private selskap Man fredag gjelder dag og kveld Lør søndag gjelder dag og kveld Utleie bord (inkl. stoler) pr. døgn NOREHALLEN Trim (gymsal er inkl. garderober) pr. time Gymsal

168 Veslesal Garderober stk Møterom (inkl kjøkken) pr.møte Gymsal Veslesal Komersiell bruk / private selskap Man-fred: gjelder dag og kveld Lør - søn: gjelder dag og kveld Utleie bord (inkl stoler) RØDBERGHALLEN Trim (inkl. garderober) pr. time Gymsal Spisesal Svømme-basseng Badstue Rødstubben pr. kamp eks. gard Garderober stk Møterom (inkl. kjøkken) pr møte Gymsal Møterom/spisesal Kommersiell utnyttelse / private selskap Dagtid man fredag gjelder dag og kveld Dagtid lør søndag og kveld, unntatt lør kveld Utleie bord (inkl. stoler) pr. døgn NUMEDALSHALLEN Trim (inkl. 2 garderober) (priser for hel hall) pr. time Hall man - fre Hall lør-søn Skytebane Styrketrenings-rom Side 103 av 106

169 Møterom Garderober pr. stk Stadion u/gard Kommersiell utnyttelse / private selskap Man fredag gjelder dag og kveld Dagtid lør søndag gjelder dag og kveld, unntatt lør kveld Kveld lørdag Utleie bord (inkl. stoler) pr. døgn TUNHOVD OPPVEKSTSENTER Trim (gymsal er inkl. garderober) pr. time Gymsal Garderober stk Spisesal Veslesal / barnehagelokalet Møterom (inkl. kjøkken) pr. møte Gymsal Veslesal/møterom Kommersiell utnyttelse / private selskap: Man - fredag - gjelder dag og kveld Lør søndag gjelder dag og kveld Utleie bord (inkl. stoler) pr. døgn For leie av ungdomssklubben betales 220,- pr kveld. Servicekontoret står for all utleie til kulturformål- også idrettsplasser. Leie av rom i Ungdomsklubb, skole og barnehage avklares. Rådmannen gis fullmakt til å unngå andre leieavtaler og fastsette utleiepris. Ved behov for eksta vaktmestertjenste og utstyr avtales dette særskilt. Betaling for dette kommer i tillegg til de leieprisene som er angitt ovenfor. Side 104 av 106

170 Side 105 av 106

171

172

173

174

175 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 610 Saksmappe : 2018/1147 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Andreas Sveen Istandsetting eller salg av Messa MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Istandsetting eller salg av Messa. Fakta: Messa, Stasjonsvegen 11 på gnr/bnr 202/29 ble oppført ca som et kombinert administrasjonsbygg og kantine for ledelsen under etablering av Nore-anleggene. Etter utbyggingen var ferdigstilt ble bygget benyttet til overnatting for Statkrafts ansatte og servicepersonell tilknyttet kraftanlegget. Nore og Uvdal kommune overtok bygget i Bygget har blitt benyttet som hybelhus for elever på Numedal videregående skole, men de siste par årene har det kun blitt benyttet til sommervikarer innen helseog omsorgssektoren. Bygget har vernekategori 1 (svært høy) i Nore og Uvdal kommune sin kommunedelplan for kulturminner. I 2016 ble det vedtatt av kommunestyret at Messa kunne rives eller alternativt flyttes nordover (inn i skråningen) dersom Statkraft i forbindelse med planlagt utbygging av Nore 1 endret planlagt transportløsning og dekket kostnadene. Buskerud fylkeskommune fraråder i brev av sterkt at bygningen rives. Det vises her til kommunens egen kategorisering i kommunedelplan for kulturminner, samt betydningen av Messa som en av de første bygningene som ble oppført ved Nore I.

176 Rådmannens vurdering: Tilstandsrapport og takst viser omfattende behov for vedlikehold av bygningen. Det må derfor tas stilling til om det skal investeres i bygget, alternativt om den skal legges ut for salg eller jobbes videre med alternativet med riving eller flytting. Beholde Messa: Ved å foreta nødvendig vedlikehold og investeringer på bygget kan dette benyttes til flere ulike formål. Det må påregnes en større investering og løpende vedlikehold. For å klarlegge muligheter, kostnader og alternativer bør det gjennomføres et forprosjekt. Dette vil kreve en bevilgning på kr Ved å beholde Messa kan utleie være et alternativ. Kommunen har selv behov for innkvartering av sommervikarer innenfor helse, men dette alene kan ikke forsvare de høye årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene bygget medfører. Salg av Messa: Ved salg kan private eller næringsdrivende få mulighet til å ruste opp og videreutvikle Messa. For kommunen vil dette medføre at det må finnes andre løsninger for å innkvartere sommervikarer. Dette ble også i 2017 løst på annen måte. Riving eller flytting: Riving av Messa ansees ikke som aktuelt pga. kulturminnestatus. Flytting av Messa ble i 2016 kalkulert til en kostnad på 8 mill. kr og det ansees derfor ikke som et aktuelt alternativ. Hvis bygget blir stående vil det fortsatt utgjøre en utfordring på fylkesvei 120 mot Tunhovd. De ulike alternativene vurdert opp mot hverandre, vil rådmannen anbefale at Messa selges. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å starte en prosess med sikte på salg av Messa. Vedlegg: 1 Messa - tilstandsanalyse

177 Tilstandsanalyse «Messa» Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 Side 1 av 8

178 MESSA... 6 Innledning Mandat Mandatet for oppdraget er å utføre en tilstandsanalyse som grunnlag for en vedlikeholdsplan. Denne rapporten er ikke utarbeidet med den hensikt å omsette eiendommene, og rapportens struktur ivaretar først og fremst hensynet til eiendommenes tekniske tilstand for å avdekke vedlikeholdsbehovet til den enkelte bygningsdel. Struktur Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig utført i henhold til Norsk Standard NS 3424 av 1995 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler versjon brukt av Norsk Takst). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også i tråd med NS 3424 på følgende måte: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer - Tilstandsgrad 1, TG1: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3, TG3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) TG0 angis ikke i rapporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptomer eller tilstandssvekkelser. TG1 angis i de tilfeller der det anses som hensiktsmessig eller etter oppdragsgivers ønske. Skjønnhetsfeil eller slitasje på innvendige overflater er ikke kommentert. Et grovt kostnadsoverslag estimeres på bygningsdeler der det gis TG2 eller TG3. I de tilfeller det er behov for ytterligere undersøkelser bemerkes dette i rapporten. Konsekvensanalyse Det er i rapporten angitt grader av konsekvenser ved de enkelte avvik i henhold til tabell. Betegnelse av KG KG0 KG1 KG2 KG3 Beskrivelse Ingen konsekvenser Små og middels konsekvenser Vesentlige konsekvenser Store og alvorlige konsekvenser Side 2 av 8

179 Befaringen NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: - Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. - Flater som er skjult av snø eller skjult på annen måte blir ikke kontrollert. Det anføres i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. - Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. - Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. - Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. -Rapporten og befaringen blir utført med de opplysninger som blir gitt i forkant eller under befaring av kommunens representanter. -Der det i rapporten er foretatt antakelser, er dette fordi angjeldende forhold ikke har latt seg bringe på det rene. Endret bruk, kan over tid avdekke skjulte feil og mangler som ikke oppdages ved visuell kontroll. -Bruksareal (BRA) er målt innenfor bygningens omsluttende vegger og ifølge retningslinjene er følgende medregnet: "Frittliggende rør, montasjekanaler, peiser og piper". Det er ikke foretatt kontroll av overflateavvik i forhold til toleransekrav angitt i NS 3420, dvs. skjevheter i gulv eller konstruksjonselementer med mindre det er spesielt angitt. Det er ikke foretatt radonmålinger. -Det elektriske anlegget er ikke vurdert med mindre det er spesielt angitt i rapporten. Det kreves spesiell kompetanse og autorisasjon for å utføre tilstandsanalyse av elektriske anlegg. På generelt grunnlag anbefales det derfor en gjennomgang av en el. fagmann. Levetidsbetraktninger Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og i et ca. intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, Side 3 av 8

180 sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir den tiden det gjennomsnittlig tar før man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. Tilleggsundersøkelser - Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige undersøkelser virker påkrevet. - Branntekniske forhold som brannvarsling, rømningsveier og slukkeanlegg er ikke vurdert i denne rapporten med mindre det er spesielt angitt. - En miljøkartlegging må gjennomføres som en del av prosjekterings- og planleggingsfasen for et rive- og rehabiliteringsprosjekt. Andre uttrykk og definisjoner - Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. - Referansenivå: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a vurdert ut fra alder og normal bruk. - Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. - Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av små stikk med en spiss gjenstand. - Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk forventet levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. - Symptom: Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. - Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se 'Tilstandsgrader' under punktet om Rapportens struktur. - Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. - Fuktindikatorutstyr: Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Arealberegning for boenheter: Arealmålingene har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2014'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Side 4 av 8

181 Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Kostnadsoverslag Det er angitt et grovt kostnadsoverslag basert på kalkyler fra Norsk Prisbok på de avvik der det er mulig uten videre undersøkelser på nivå 2 og 3. Norsk Prisbok benytter erfaringstall som kan benyttes i forbindelse med budsjettering. Det er lagt til grunn hva det vil koste å bringe bygningsdelen tilbake til referansenivået som nytt. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig å vurdere alternative konstruksjoner for å bedre forhold som har vært problematiske. Disse alternativene bør utredes nærmere og kostnadsberegnes i egen kalkyle. De lokale konkurranseforholdene på det tidspunkt anbudsinnbydelsen blir publisert kan gi betydelig avvik mellom kostnadsoverslaget og anbud. Pris er oppgitt inkl. rigg/drift, samt påslag for å finne totalkostnad ihht. publikasjonen «Byggekostnader» pr 3. kvartal 2018 fra Byggfakta. Side 5 av 8

182 Messa Stasjonsvegen 11 Sammenfattet beskrivelse: Bygning opprinnelig oppført i 1925 som messe i forbindelse med kraftverksutbygging på Rødberg. I de senere årene har bygningen vært brukt som hybelhus. I kjellerleilighet er det stubbloftskonstruksjon, øvrig kjeller har støpt plate på mark. Murte vegger med antatt bruk av sparestein. De øvrige etasjer er oppført i bindingsverk, kledd med kombinasjon av liggende og stående kledning. Etasjeskillere i bjelkelag som antas å være isolert med flis. Valmtak med plassbygde takstoler tekket med teglstein. Det har blitt gjort flere oppgraderinger underveis i bygningens levetid, likevel står nå bygningen ovenfor en omfattende og kostbar rehabilitering. Skjønnhetsfeil, overflatefeil og vanlig bruksslitasje er ikke kommentert. Leilighet i kjeller har omfattende skader i bjelkelag, og det må påregnes ytterligere skader som ikke avdekkes av undersøkelser på nivå 1. Bilder ligger i bildekatalog og merket «leilighet». Ytterligere undersøkelser på nivå 3 må utføres før det kan kartlegges omfanget av skadene og prosjektering av renovering kan utføres. NS Bygningsdel Tilstandsbeskrivelse TG KG Tiltak Kost. 222 Vegger mot grunn Det er observert flere vertikale sprekker på mur, dette indikerer setninger/frostsprengning på mur. 2 2 Sprekker bør fuges Drenering Bakken var dekket med snø på befaring. Fuktutslag på mur indikerer mangelfull drenering og fuktsikring av grunnmur. Ingen synlig grunnmursplast på mur. 710 Bearbeidet terreng generelt Fv. 120 går helt inntil bygningen mot nord. Parkeringsplasser anlagt mot øst og skrånende terreng mot syd og vest. 2 1 Mur bør om mulig dreneres. Ytterligere undersøkelser må gjøres ift. vegvesen for å estimere kostnader. 2 1 Bakken var snødekt ved befaring, men det antas at fallforhold vekk fra bygningskroppen er mangelfull. I forbindelse med drenering tilrådes det å etablere fall på 1:50 vekk fra bygningskroppen. Side 6 av 8