Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 58 65/ politisk sekre

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune NUmEDAL miodelaloerdalen Møteinnkalling Saksnr: 58 65/20 12 Utvalg: Fomiannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , vi. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetssporsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune, politisk sekre r I møtet vil det bli gitt en gjennomgang av Miljøringen AS og underliggende selskaper.

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 5 8/12 Tomtefesteloven. Behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen. PS 59/12 Evalueringsrapport av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Rapport. PS 60/12 Forvaltningsrevisjon for offentlige anskaffelser. Rapport. PS 61/12 Kommuneloven. Endringer med iverksettelse PS 62/12 Sekretærordning for slepestyret Solheimstulen - Lågaros. PS 63/12 økonomiplan Arbeidet med rådmannens forslag. PS 64/12 Reglementer og delegasj onsreglementer. PS 65/12 Bosetting av flyktninger

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. Saksbehandler /557 Rådmann Frank Pedersen Tomtefesteloven. Behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen. MØTEBEHANDLING: Utvalg Motedato Utvalgssak Formannskap /12 Kommunestyret Fakta: Den europeiske menneskerettsdomstolen har funnet at noen bestemmelser i gjeldende tomtefestelov krenker grunneiers/bortfesters rett. Det anses kjent for kommunestyret at Nore og Uvdal kommune som grunneier har vært i prosess om forståelse av loven og det antas at avgjørelsen kan få betydning for kommunen. Kommuneadvokaten har utarbeidet vedlagte notat etter avgjørelsen. Det har ikke vært anledning til å utarbeide sak etter domsavsigelsen, men administrasjonen vil inntil videre og inntil kommunestyret har gjort vedtak i saken, arbeide ut fra de fire punkter som er inntatt helt til slutt i kommuneadvokatens notat. Vedlegg: Notat fra adv. Hetland, dat

4 ADVOKAT INGE HETLAND Godkjent advokatmekler Medlem av Den norske advokatforemng Nore og u, komm U r Nore og Uvdal kommune v/rådmannen ArvkocJ 0. 2C) 1?/55 Ansvarlig advokat: Jnge Hetland, tlf k h Advokatfullmektig Marit Sand Deinboll tif Rødberg, VEDR DIVERSE BESTEMMELSER I TOMTEFESTELOVEN (Tf) Jeg viser til henvendelse fra rådmannen. Nedenfor gir jeg min vurdering av diverse bestemmelser i Tf etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har avgjort at Tf 33 krenker grunneiers menneskerett slik den kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Jeg vedlegger EMD sin avgjørelse slik den er publisert på engelsk. Det fremgår bl a nederst på side 3: The Court held that the problem underlying the violation in this case lied in the legislation in question. Having identified the main shortcomings in that legislation, the Court held that Norway bad to introduce a mechanism in its domestic legal system in order to ensure a fair balance between the interests of lessors and the general interests of the community, and left it up to the Norwegian authorities to choose how to achieve this objective. Det fremgår at domstolen har funnet at bestemmelsen i Tfkrenker grunneiers/bortfesters rett og at Norge må vedta en lovendring som sikrer en rimelig balanse mellom bortfesters og de sosiale interesser. Den aktuelle bestemmelse i Tf lyder: 33.Lenging i staden for innløysing avfestetomt til bustadhus ogfritidshus I staden for å krevje inn1ysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld 7 fyrste ledd om festetid. Den aktuelle bestemmelse i EMK er inntatt i den norske Menneskerettsloven og lyder: Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950 Art 1. Vern om eiendom Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å la nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. KONTOR POST TELEFON FAKS BANK ORG.NR Numedal advokatkontor Pb. 1,3631 RØDBERG Drift: mva Kioskgården inge@ihetland.no Klient: Rødberg marit@urs.no Megler

5 ADVOKAT 1NGE HETLAM3 MNA Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med aflniennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter. 1 Jf. On. 105, lov 6 apr 1984 nr. 17. Jeg vil anta at det er flere bestemmelser i Tf som ikke har den nødvendige balanse mellom bortfesters og de sosiale interesser (les: festernes interesser). Det er Bestemmelsene i Tf 32 om rett til innløsning av fritidseiendom etter 30 år Bestemmelsene i Tf 15 om regulering av festeavgift Disse bestemmelsene vil etter min vurdering bli ansett som tvilsomme. Det antas å bli reist søksmål mot Staten med krav om erstatning også på grunnlag av disse bestemmelsene. I tillegg vil nok bortfestere legge om praksis i retning av å nekte innløsning og kreve markedsleie fra festerne. (Vi kan i dag bare beklage at kommunens sak om innløsning - den såkalte Ralle- saken - ikke ble prøvet for Høyesterett og senere for EMD. Det var en klar sak om innløsning. Etter initiativ fra Kongsberg tingrett ble saken stanset i 2006 i påvente av at Høyesterett skulle ta stilling i 3 andre saker som imidlertid ilcke direkte gjaldt spørsmålet om innløsning. De som nå har prøvet Rollag-saken har fått erstattet saksomkostningene for Høyesterett og for EMD med til sammen ca. ETJR ,-) Dommen i EMD vil tre til betydelig uklarhet i den tiden som går fr Stortinget får vedtatt bestemmelser som er innenfor rammen av meneskerettene på området. En antar at ventetiden bare blir lenger dersom Staten bestemmer seg for å anke til EMD sitt storkammer. Spørsmålet blir hvordan Nore og Uvdal som grunneier og bortfester skal forholde seg i mellomtiden. Jeg har følgende forslag: 1. De kontrakter som per i dag er inngått om innløsning til en pris under markedspris, men der skjøte enda ikke er utstedt, bør gjennomfres som avtalt. 2. Kommunen bør nekte å inngå kontrakt om innløsning med festere som fra nå av ber om innløsning. 3. Oppregulering av festeavgift bør skje etter konsumprisindeks, men med et klart forbehold om at markedsleie vil bli krevet etterbetalt dersom nye bestemmelser om dette blir vedtatt av Stortinget. 4. Ved forlengelse når festetiden er ute, bør kommunen forlange nye villcår og markedsleie. Vennlig hilsen nge Hetland 2

6 herunder * Nore og Uvdal kommune 0 Rødberg : Arkiv : U0l Saksmappe : 2012/16 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Evalueringsrapport av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Rapport. MØTEBEHANDLING Utvalg Motedato Utvalgssak Formannskap /12 Kommunestyret Kommunestyretfattet i desember 2011 vedtak om at det skulleforetas en gjennomgang av det næringsutviklingsarbeidet kommunen er engasjert i. Arbeidet ble utført av ekstern konsulent med formannskapet som styringsgruppe og avsluttet med rapport avjuni 2012 som følger vedlagt. Fakta: Grunnlag og gjennomføring av undersøkelsen Kommunestyret fattet i møte (k-sak 112/11) vedtak med blant annet følgende ordlyd: Det settes i gang et evalueringsarbeid av det samla næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune/numedal. Det skal benyttes en profesjonell og uhildet aktør. Følgende områder/tiltak nevnes spesielt: Nore og Uvdal Næringsselskap BA Numedal Næringshage AS, næringskonsulent, Numedalsutvikling og kommunens øvrige rådgivningsapparat (landbruk, skogbruk, utmark), Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen. Formannskapet er styringsgruppe for evalueringen. Resultatet av evalueringen legges fram til politisk behandling innen Utgiftene belastes NMK sitt næringsbudsjett. Enframtidig langsiktig avtale med Næringsselskapet og andre aktører i næringsutviklingsarbeidet avklares før budsjettbehandling i Formannskapet gjorde følgende utdyping av vedtaket: Nore og Uvdal kommune ønsker å inngå avtale om levering av Evaluering av kommunens samlede næringsutviklingsarbeid med vekt

7 Krafisamling på mulighetfor samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, ti/lit i næringslivet, samt en vurdering av behovetfor de ulike aktører. Etter utlegging av konkurransegrunnlag på DOFF1N-basen for offentlige anskaffelser mottok kommunen elleve tilbud der Oxford Research ble vurdert som det beste ut fra spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget. Prosj ektperioden løp fra mars til juni Faktagrunnlaget er innhentet gjennom dokumentstudier, registerdata, dybdeintervjuer, fokusgruppeintervjuer med sentrale aktører, spørreundersøkelser og strategiseminar med oppdragsgiver og interessenter. Innholdet i rapporten Rapporten inneholder innledningsvis et kort sammendrag som i sin helhet lyder: Få oppdragfra Nore og Uvdal kommunen har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen viser at næringslivet i Nore og Uvdal er preget av lav lønnsomhet, liten vekst og lav etableringsfrekvens. Det betyr imidlertid ikke at den offentlige innsatsen er uten betydning. Næringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både iforhold til generering av midler og aktiviteterfor enkeltbedrfier ogfor næringslivet som helhet. Den støtten som har blitt gitt til enkeltbedrfler har også hatt stor betydningfor utviklingen av dem, men det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivitetene. Generelt er en for mye opptatt av aktiviteter ogfor lite opptatt av resultater. Dersom en skalfå mer ut av de ressursene som er tilgjengeligfor næringsutvikling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategifor næringsutviklingsarbeidet. Det er bred enighet om dagens strategi erfor dffus. Det er behovfor en grundig diskusjon om hva kommunen ønsker å oppnå og hvordan en skal oppnå det. Evalueringen viser det erfor mange aktører involvert i næringsutviklingsarbeidet og at det er vanskeligfor bedrflene ogfinne frem. Det er store uklarheter i grensefiatene mellom de ulike aktørene, og et sterkt behovfor å tydeliggjøre de ulike rollene. Det vises også til rapportens siste side der avsnitt 7.4 har overskriften Anbefalinger og profesjonalisering. Under overskriften Suksessfaktorer oppsummeres noen hovedpunkter som i sin helhet lyder: For at nøringsarbeidet skal kunne lykkes, med en slik modell, er det noen suksessfaktorer som må vektlegges. 1. økonomi: Kommunen og næringslivetfortsetter å forplikte seg økonomisk. 2. Kultur. Tilløp til ukultur med omkamper og generell misnøye i lokalmiljøet må gis oppmerksomhet. Aktørene i næringslivet må forplikte seg på å bygge kulturfor positiv utvikling. 3. Utetid: Ledere og ansatte i næringsselskapet må være til stede hos næringsaktørene. Skrivebordsarbeid er ikke alltid rett arbeidsmåte. 4. Ledelse: Styret og daglig ledelse må ha ti/lit. Rett kompetanse er en forutsetning. 5. Strategi: Kommunens politiske ledelse gjør strategiske veivalg som gir retning, det vi/si prioritering. 6. Detformuleres målfor både destinasjon og næring.

8 Vurdering: Rådmannen vil se den overleverte rapporten som godt dekkende for det oppdraget kommunestyret har gitt og antar at den kan inngå som del av det videre arbeidet for tilrettelegging for vekst og utvikling i kommunen. Det synes å være nedlagt et betydelig arbeid og gitt rom for mange ulike aktører å kunne delta i arbeidet. Det kan muligens bemerkes at det litt videre samfunnsutviklingsperspektivet og den utvidede bruken av kommunens virkemidler til for eksempel bygging av infrastruktur, tilrettelegging for hytteutvikling og bosetting med videre slik dette er målsatt i blant annet kommuneplanen, kunne vært gitt bredere omtale, men det kan ikke ses at rapportens brukskvalitet er vesentlig svekket ved dette. Det konstateres videre at evaluering og forslag i særlig grad retter seg mot kommunen og næringsselskapet og i mindre grad mot de øvrige områdene i kommunestyrets vedtak (Numedalsutvikling, kongsbergregionen, næringshagen). Også dette synes å være i tråd med hovedoppdraget. For kommunens eget næringsarbeid peker evalueringen og anbefalingene i retning av til dels store endringer som ikke er innarbeidet i gjeldende planer og som det ikke tas stilling til før folkevalgt organ og næringsselskapet har behandlet rapporten. Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak om at forslag ventes innarbeidet i budsjettforslaget for 2013 og at formannskapet er styringsgruppe for arbeidet og mnnstiller på følgende forslag til innsfihling: 1. Rapport av juni 2012 ses som dekkende for kommunestyrets bestilling og tas til etterretning. 2. Rådmannen pålegges å innarbeide relevante forhold i sitt forslag til kommende økonomiplan og arbeidsprogram. Det ventes at dette gjøres i samråd med næringsselskapet. VEDLEGG: Behov for kraftsamling. Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Oxford Research AS, juni 2012

9 ( i OXFORD EE C Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune

10 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Oxford Research: NORGE DANMARK Oxford Research AS Oxford Research A/S østre Strandgate 1 Falkoner AlIé 20, 4. sal 4610 Kristiansand 2000 Frederiksberg C Norge Danmark Telefon: (+47) Telefon: (+45) postoxford.no Fax: (+45) officeoxfordresearch,dk SVERIGE BELGIA Oxford Research AB Oxford Research Box 7578 cio ENSR Norrlandsgatan 12 5, Rue Archimède, Box Stockholm 1000 Brussels Telefon: (+46) Phone officeoxfordresearch.se Fax secretariatensr.eu 2 Oxford Research AS

11 Tittel: Behov for kraftsamling Undertittel: Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Oppdragsgiver: Nore og Uvdal kommune Prosjektperiode: Mars juni 2012 Prosjektieder: Forfattere: Kort sammendrag: BjØrn Brastad BjØrn Brastad, Tore Neset og Ene Holstad Wright På oppdrag fra Nore og Uvdal kommunen har Oxford Research gjennomført en evaluening av næningsutviklingsarbeidet i kommunen. Evalueningen viser at næ ringslivet i Nore og Uvdal er preget av lav lønnsomhet, liten vekst og lav etable ringsfrekvens. Det betyr imidlertid ikke at den offentlige innsatsen er uten be tydning. NæringsutviklingsaktØrene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og aktiviteter for enkeitbedrifter og for næringslivet som helhet. Den støtten som har blitt gitt til enkeitbednifter har også hatt stor betyd ning for utviklingen av dem, men det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de Øvrige aktivitetene. Generelt er en for mye opptatt av aktiviteter og for lite opptatt av resultater. Dersom en skal få mer ut av de ressursene som er tilgjengelig for næringsutvik ling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategi for næringsutvik lingsarbeidet. Det er bred enighet om dagens strategi er for diffus. Det er behov for en grundig diskusjon om hva kommunen ønsker å oppnå og hvordan en skal oppnå det. Evalueringen viser det er for mange aktører involvert i næringsutviklingsarbeidet og at det er vanskelig for bedriftene og finne frem. Det er store uklarheter i gren seflatene mellom de ulike aktørene, og et sterkt behov for å tydeliggjøre de ulike rollene. Oxford Research AS 3

12 Forord På oppdrag fra Nore og Uvdal kommune har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsutviklings arbeidet kommunen. Evalueringen har både fokusert på muligheten for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. På et mer overordnet nivå har evalueringen blitt lagt opp som en strategisk analyse. Det innebærer at vi har fokusert på å avdekke styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal samt hvilke muligheter og trusler en står over for med tanke på nå de overordnede målsetningene. En slik tilnærming gir et godt fundament for å videreutvikle næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Arbeidet med evalueringen ble gjennomført i perioden mars juni 2012, og har blitt utført av et team beståen de av senioranalytiker og prosjektleder Bjørn Brastad, senioranalytiker Tore Neset og analytiker Erle Holstad Wright. Underveis i evalueringen har vi hatt en god dialog med rådmann Frank Pedersen og næringskonsulent Terje Halland. Vi takker for et svært godt samarbeid og for all hjelp i forbindelse med den praktiske gjennomfø ringen av oppdraget. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på det utsendte spørreskjemaet. Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt med informasjon og synspunkter som evalueringen sammen med dokumentstudier bygger på. Kristiansand, juni 2012 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

13 Innhold Innhold 5 Kapittel 1. Sammendrag Evalueringens fokus 7 1,2 Evalueringens hovedfunn Resultater av næringsutviklingsarbeidet Tydelig strategi Organisering og rollefordeling 8 i Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunn og formål Problemstillinger Overordnet tilnærming Ansvarsfordeling og mulighet for samordning Oppnådde resultater Tillit næringslivet Behov for ulike aktører 12 Kapittel 3. Metodisk opplegg Evalueringsdesign Evalueringens datakilder og verktøy Dokumentstudie Intervjuer med sentrale aktører Registerdata Spørreundersøkelse til aktører i næringslivet Strategisk analyse Strategiseminar 16 Kapittel 4. Hvordan har næringsutviklingen vært og hva har virkemiddelaktørene bidratt med Næringsutviklingen i kommunen Utviklingen i folketall Sysselsetting og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringerog næringslivets størrelse Samletvurdering Hva har kommunen bidratt med Hva synes bedriftene Utløsende effekt Hvilke resultater er oppnådd 26 Oxford Research AS 5

14 Kapittel 5. Hvordan fungerer de ulike næringsutviklingsaktørene Kjennskap til virkemiddelaktørene Bruk av aktørene Tilfredshet med virkemiddelaktørenes tilbud Nora og Uvdal Næringsselskap Hva sier intervjuene? 30 5,4.2 Nore og Uvdal kommune Innovasjon Norge Barrierer for videre utvikling Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet 34 Kapittel 6. Utfordringer i næringsutviklingsarbeidet Strategi for næringsutvikllngsarbeidet Tydelig strategi Kommunikasjon Satsing på mange eller noen få Organisering og rollefordeling blant næringsutviklingsaktørene Roller og arbeidsdeling Forholdet mellom reiseliv og næring Proaktivitet og involvering Kompetanse Næringslivets forutsetninger Mer ambisiøse bedrifter For lite samarbeid mellom bedriftene Næringslivets bidrag 41 Kapittel 7. Oppsummerende funn og anbefalinger Resultater av næringsutviklingsarbeidet Hva har næringsutviklingsaktørene bidratt med Tydelig strategi 42 7,3 Organisering og rollefordeling Mulige modeller Anbefalinger Kraftsamling og profesjonalisering 44 6 Oxford Research AS

15 Kapittel 1. Sammendrag I 1.1 Evalueringens fokus På oppdrag fra Nore og Uvdal kommunen har Oxford Research gjennomført en evaluering av næringsut viklingsarbeidet i kommunen. Evalueringen har både fokusert på muligheten for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næringslivet, og en vurdering av behovet for ulike aktører. Gjennom evalueringen har følgende aktører/tiltak blitt belyst spesielt: Nore og Uvdal Næringsselskap BA herunder Numedal Næringshage AS Næringskonsulent og kommunens øvrige råd givningsapparat (landbruk, skogbruk, utmark) Numedalsutvikling. Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen For å få et mest mulig helhetlig bilde av næringsut viklingsarbeidet i kommunen, har vi brukt et bredt spekter av datakilder. Vi har både gjennomført et doku mentstudium, analysert registerdata, gjennom ført semistrukturerte dybdeintervjuer og fokusgrup peintervjuer med sentrale aktører, gjennomført en spørreundersøkelse blant bedriftene i Nore og Uvdal og avholdt et strategiseminar med oppdragsgiver og interessenter. Alle de ulike datakildene trekker i samme retning, noe som gjør at evalueringens funn og anbefalinger blir mer robuste, 11.2 Evalueringens hovedfunn Resultater av næringsutviklingsarbeidet Hovedformålet med næringsutviklingsarbeidet er å bidra til en positiv utvikling i næringslivet og skape et mer robust næringsliv. Våre data viser at næringsli vet i Nore og Uvdal har både lav lønnsomhet, lite vekst og en lav etableringsfrekvens. Dette gjør det vanskelig å komme inn i en positiv spiral, noe som forsterkes av at mange av bedriftene er svært små og begrenset evne og vilje til vekst. Utviklingen kunne ha vært enda dårlige dersom det offentlige tilbudet ikke hadde eksistert. Det store flertallet av bedrifter er enige i at det kommunale næringsutviklingsarbeidet er viktig for å videreutvik le næringslivet, men de mener en kunne oppnådd bedre resultater dersom en hadde satset på andre typer tiltak. Kun i overkant av 20 prosent mener at kommunen prioriterer de viktigste tiltakene. Hva har næringsutviklingsaktørene bidratt med? Næringsutviklingsaktørene har hatt en utløsende effekt både i forhold til generering av midler og akti viteter for enkeltbedrifter og for næringslivet som helhet. Dette gjelder både i forhold til finansiering, rådgivning og brede infrastrukturtiltak. Nore og Uvdal kommune har bidratt regulering og utvikling av 5 områder til næringsvirksomhet. All tilrettelegging, kjøp av arealet og selve regulerings arbeidet er utført av kommunen. Kommunen har også finansiert og bygd Nore og Uvdal Næringspark, og den eier og drifter to andre næringsbygg der det tilbys en rimelig husleie. Den støtten som gis og de aktivitetene som gjen nomføres er ikke noe poeng i seg selv, men skal bidra til å realisere noen resultater i bedriftene og næringslivet samlet. De dybdeintervjuene som har blitt gjennomført avdekker at den støtten som har blitt gitt til utvikling av enkeltbedrifter har hatt stor betydning for utviklingen av dem, men at det er mer uklart hva en har oppnådd gjennom de øvrige aktivi tetene. Generelt er de ulike aktørene for opptatt av å gjen nomføre forskjellige aktiviteter og for lite opptatt av resultater og effekter. Næringsutviklingsaktørene må i større grad sannsynliggjøre at det er en sammen heng mellom de aktivitetene som skal gjennomføres og det en ønsker å oppnå på et overordnet nivå, I tillegg må en også bli mer presis i forhold til å konk retisere hva som må til for at en skal nå målene og hva som er hovedutfordringene for og nå dem. Selv om næringslivet i kommunen gjør det dårlig i forhold til en del sentrale karakteristika, betyr ikke at det at næringsutviklingsarbeidet ikke har betydning. Oxford Research AS 7

16 1.2.2 Tydelig strategi Dersom en skal få mer ut av de ressursene som er tilgjengelig for næringsutvikling, er en avhengig av at kommunen har en tydelig strategi for næringsutvik lingsarbeidet. Det hjelper ikke å organisere tilbudet på en god måte dersom en klar på hva en ønsker å oppnå. Det er bred enighet om dagens strategi er for diffus. Det er behov for en grundig diskusjon om hva kom munen Ønsker å oppnå gjennom næringsutviklings arbeidet og hvordan en skal oppnå det. I den forbin delse er det flere momenter som en må ta stilling til:.. Satsing på mange eller få Behovet i næringslivet og ulike næringer Prioritering av noen næringer? Om en strategi skal fungere, er den avhengig av forankring blant dem den er ment å gjelde for. Næ ringslivet i stort må være enige om målene i strate gien, og det må skapes en gjensidig forståelse av hvilke utfordringer og muligheter strategien åpner for. Evaluators inntrykk er at det i deg er en noe tilfeldig kommunikasjon mellom virkemiddelappara tet og bedriftene. Det er behov for å skape gode og effektive møteplasser, og prosesser for involvering av alle parter. Spesielt gjelder dette i arbeidet med utforming av den grunnleggende næringsutviklings strategien Organisering og rollefordeling Denne evalueringen viser at mange i dag opplever at det er for mange aktører involvert i næringsutvik lingsarbeidet, og at det er vanskelig for bedriftene og finne frem til rette vedkommende. Det er store uklarheter om grensefiatene mellom de ulike aktø rene, og et sterkt behov for å tydeliggjøre de ulike rollene. Oxford Research anbefaler at ressursene samles i et mer robust næringsselskap. Vi peker på en del suk sessfaktorer som vil påvirke mulighetene til å lykkes med en styrking og profesjonalisering av næringsar beidet. Det handler dels om at næringslivet selv må forplikte seg og dels om at innsatsen må styres etter strategiske veivalg. Vi mener at kommunen, med sine ressurser, bør ha et profesjonelt næringsarbeid, som styres etter og oppnår mål. 8 Oxford Research AS

17 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger 2.1 Bakgrunn og formål Nore og Uvdal kommunen bruker årlig rundt 12 millioner kroner på samfunns- og næringsutviklings arbeid, men politikerne er usikre på om pengene brukes på en best mulig måte med tanke på hvilke resultater som skapes. Kommunestyret i Nore Uvdal besluttet derfor å gjennomføre en samlet evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Hovedformålet med evalueringen har vært å belyse Nore og Uvdal kommunes samlede næringsutvik lingsarbeid med vekt på mulighet for samordning, oppnådde resultater, ansvarsfordeling, tillit i næ ringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. Gjennom evalueringen har kommunestyret Ønsket at følgende aktører/tiltak skal belyses spesi elt: Nore og Uvdal Næringsselskap BA herunder Numedal Næringshage AS Næringskonsulent og kommunens øvrige råd givningsapparat (landbruk, skogbruk, utmark) Numedalsutvikling Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 2.2 Problemstillinger For å ivareta evalueringens formål på en god måte, har vi gjennomført evalueringen i et strategisk per spektiv. Det innebærer at vi på et aggregert nivå har lagt vekt på å kartlegge hva som er styrker og svak heter ved næringsutviklingsarbeidet i kommunen samt å vurdere hva som er muligheter og trusler i forhold til å oppnå de overordnede målsetningene framover. En slik tilnærming har både gjort oss i stand til å gi relevante råd og bidra til diskusjon om hvordan en kan organisere, utvikle og målrette næ ringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal på en mest mulig hensiktsmessig måte. Hva bør forkastes, for nyes og forsterkes? Overordnet tilnærming For å kunne drøfte og analysere strategier, tiltak, arbeidsmåter og resultater knyttet til næringsutvik lingsarbeidet i Nore og Uvdal på en mest mulig sys tematisk måte, er det nødvendig å ha en teoretisk forståelse av hvordan utviklingsarbeidet kan bidra til utviklingen av næringslivet og samfunnet førøvrig, det vil si hvilke resultater som oppnås. Dette er ut fordrende i og med at det arbeidet som gjøres har til hensikt å påvirke utviklingen i kommunen på et bredt spekter av områdern. Næringsutviklingsarbei det skal både bidra til en bærekraftig sa mfunnsutvi k ling og til en positiv utvikling av det lokale næringsli vet. Dette innebærer at det er mange forhold som det kan være aktuelt å belyse. For å være i stand til å håndtere bredden i målset ningene på en god måte i denne evalueringen, har vi tatt utgangspunkt i den tilnærmingen og forståelsen som anvendes ved gjennomføring av programstatus vurderinger og sluttevalueringer av Regionale omstil lingsprosjekter Her tar en både hensyn til strategiene og tiltakene, selve arbeidsprosessene, samt hvordan disse påvirker de resultatene som oppnås. Vi har benyttet denne brede forståelsen som et utgangspunkt for vårt arbeid, men har hatt en nær diskusjon med kommunen slik at evalueringen har fokusert på de elementene som vurderes å være særlig sentrale i Nore og Uvdal. 2. Systemet for programstatusvurderinger består av 6 prosessindikatorer og 6 resultatindikatorer. Gjen nom å ta utgangspunkt i de ulike prosessdimensjo nene, har vi forsøkt å kaste lys over i hvilken grad det er noen former for organisering, arbeidsprosesser, strategier og tiltak som synes å ha gitt gode resulta ter for de ulike aktørene som jobber med næringsut vikling og for systemet som helhet. I figur i gis det en oversikt over de ulike prosess- og resultatdimen sjonene Noen av resultatdimensjonene kan både betraktes som prosess og resultatindikatorer. Dette gjelder særlig for kompetanse- og samhandlingsdi mensjonene. Disse er ikke et mål i seg selv, men kun virkemidler for å oppnå noen andre mer overordne de målsetninger. 3. Jmf. Næringspian for Nore og Uvdal kommune , høringsutkast pr, 1. juli Dette er et virkemiddel som Innovasjon Norge står bak, men hvor også fylkeskom munene er involvert. Se htto:!/ekstranettinnovasjonnorceno templates/paoe Meta asnx for mer informasjon. Programstatusvurdering Vågsey Kommune, Oxford Research AS 9

18 I og med at denne evalueringen skal ha hovedfokus på næringsutviklingsarbeidet, har vi først og fremst fokusert på prosessdimensjonene og hva de bidrar med i forhold til de resultatene som oppnås. Vi har lagt vekt på å diskutere resultatene ut fra de res sursmessige forutsetningene som næringsutviklings aktørene har og de ressursene som næringslivet har. Hva ville ha skjedd med næringsutviklingen i kom munen dersom virkemiddelaktørene ikke hadde eksistert? hovedformålet med evalueringen. For å gjøre dette på en mest mulig hensiktsmessig måte, har vi formu lert ett sett av mer detaljerte spørsmål knyttet til mulighet for samordning, oppnådde resultater, an svarsfordeling, tillit i næringslivet samt en vurdering av behovet for ulike aktører. I det videre ser vi mer inngående på disse. I det videre vil vi se nærmere på de mest sentrale dimensjonene som inngår i figur i sett i forhold til Figur 1: Prosess- og resultatdimensjoner knyttet til utviklingsarbeidet. RESULTATDIMENSJONER Robust næringsstruktur Ikke malt Kilde: Innovaslan Norge Ansvarsfordeling og mulighet for samordning Det er flere aktører som jobber med næringsutvik ing i Nore og Uvdal. Med tanke på å levere et best mulig tjenestetilbud til næringslivet, er det flere spørsmål knyttet til ansvarsfordeling og muligheter for samordning som vi har sett nærmere på: I hvilken grad er det enighet om de overordnede målsettingene for næringsutviklingsarbeidet og organiseringen av det mellom de sentrale inter essentene (næringslivet, politikere og admini strativt ansatte)? Hvor går eventuelt konfliktdi mensj on ene? Hvilke arbeidsformer og arbeidsprosesser tar aktørene i bruk i næringsutviklingsarbeidet? Hvilken rolleforståelse har kommunen og de Øv rige aktørene? Hvor befinner de seg på en skala fra å se på seg selv som aktive utviklingsaktører og pådrivere for nærings- og samfunnsutvikling, til det å være en forvalter av offentlig myndighet i tråd med forventningene nasjonalt og regionalt hold? 10 Oxford Research AS

19 I hvilken grad er det en klar ansvarfordeling mellom de ulike aktørene som jobber med næ ringsutvikling? Er det slik at de ulike aktørene tråkker i hverandres bedd eller er det en klar rollefordeling? Hvordan jobber de ulike næ ringsutviklingsaktørene for å koordinere innsat sen og finne en fornuftig deling av arbeidet? Støtter ulike aktørtyper (næringsliv, kommunen, virkemiddelapparatet på regionalt nivå etc.) opp om hverandre? I hvilken grad finnes det gode møteplasser? Hvordan er samarbeidet mellom det politiske og administrative nivået i kommu nen? I hvilken grad har de ulike aktørerie tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å være effekti ve virkemiddelaktører og kunne gjennomføre et bredt spekter av tiltak for å møte næringslivets behov? Hva er de sterke og svake sidene til de ulike aktørene? Har de ulike aktørene en til strekkelig kritisk masse, og i hvilken grad klarer en å få til en god utnyttelse av den samlede kompetansen som de ulike besitter? I hvilken grad lykkes en med å koble arbeidet til kommu nens generelle utviklingsarbeid? Har de personene som jobber med næringsut vikling relevante kompetanse i forhold til be driftsutvikling? Har de praktisk erfaring fra næ ringsdrift? Hvilken relevant formell kompetanse har de? Hvilken type kompetanse oppfattes som særlig nyttig i arbeidet? Hvor viktig er enkeltper soner i innsatsen og hva skjer hvis en mister nøkkelpersonell? I hvor stor grad klarer de ulike aktørene å hente inn nødvendig kompetanse utenfra? I forhold til arbeidet med næringsutvikling står Nore og Uvdal i utgangspunktet ovenfor et bredt spekter av alternativer. Kommunen og de Øvrige aktørene kan gi støtte til utvikling av eksisteren de bedrifter, støtte til etablerere, bidra til utvik ling av kompetansemiljøer, gi kapitaltilskudd og hjelp og veiledning knyttet til hvordan en kan skaffe kapital fra andre kilder, for eksempel In novasjon Norge. Videre kan kommunen legge til rette for og investere i utviklingen av infrastruk turen. Dette handler både om den fysiske trans portinfrastrukturen, tilrettelegging og utvikling av næringsareal samt fasiliteringen og tilrette legging for samarbeid mellom næringsliv, aka demia og offentlig sektor, etc. I forhold til orga niseringen og utviklingen næringsutviklingsar beidet, er det nødvendig med en gjennomgang av i hvilke grad de ulike aktørene har tilstrekke lig kompetanse og ressurser til å gjennomføre de ulike tiltakene, om det er en klar rolleforde ling mellom aktørene knyttet til hvem av dem som gjør hva, og ikke minst om en har en fornuf tig miks i forhold til hvilke tiltak og arbeidsmåter en prioriterer? Oppnådde resultater Ved en vurdering av hvilke resultater som er opp nådd gjennom næringsutviklingsarbeidet, er det nødvendig at en både tar hensyn til kontekstuelle forhold som ressursgrunnlag og rammebetingelser (i vid forstand) for kommunen. Hvilke stedsspesifikke materielle og immaterielle ressurser har en? Hva gjør en for å utnytte disse samt supplere ressursgrunnla get som en selv ikke besitter? Her er det særlig in teressant å se på den menneskelige kompetansen samt i hvilken grad en har sosiale forhold/ressurser som bidrar til å støtte opp om næringsutviklirigen og bidra til mobilisering. For å kunne kartlegge hvilke resultater som oppnås gjennom næringsutviklingsarbeidet, er det nødven dig med en todelt tilnærming. Vi vil: Gi en oversikt over hvilke resultater som har blitt oppnådd på sentrale områder Påvise/sannsynliggjøre hvor stor andel av de oppnådde resultatene som skyldes næringsut viklingsarbeidet. Hvor er det næringsutviklings arbeidet utgjør en forskjell? Resultater på sentrale områder Som en del av evalueringen vil beskrivelse av hva som har skjedd på en del sentrale områder når det gjelder næringsutvikling. Blant annet vil vi belyse utviklingen i: Folketall Antall sysselsatte og arbeidsledighet Vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringsli vets størrelse I hvilken grad har det skjedd en positiv utvikling på disse områdene og hvordan gjør Nore og Uvdal det sammenlignet med andre kommuner i Kongsbergre gionen og Buskerud? Oxford Research AS 11

20 Hva har næringsutviklingsarbeidet bidratt med? Tillit i næringslivet For å kunne si noe om hvilken betydning næringsut viklingsarbeidet har hatt for de resultatene som oppnås, er det nødvendig å kartlegge den isolerte effekten av innsatsen til næringsutviklingsaktørene. Hva ville blitt oppnådd også uten innsatsen fra disse? Hvilken type aktivitet og innsats er det som gir en merverdi og virkelig gjør en forskjell? Det er svært utfordrende å belyse dette, men det er essensielt å ta hensyn til for å kunne si noe om hva som er god praksis og hva som fungerer. Dette er ikke nødvendigvis knyttet til den objektive utvikling en i kommunen, men til hvor stor andelen av den som næringsutviklingsaktørene kan krediteres for. Det blir dermed svært sentralt og forsøke å avdekke dette med tanke på å få et mest mulig effektivt og hensiktsmessig næringsutviklingsapparat. Gjennom evalueringen har vi tatt i bruk ulike datakilder og metodiske teknikker for å tilnærme oss dette, og gjennom det har det vært mulig å komme et stykke på veien. Vi er imidlertid ikke i stand til å si at noe virker med 100% sikkerhet, men har kommet et stykke på veien i forhold til å sannsynliggjøre det. Et annet moment som det er interessant å belyse i forhold til hvilken effekt de ulike næringsutviklings aktørene har, er i hvilken grad de bidrar til å mobili sere og utløse midler, aktiviteter og prosjekter (fra næringsliv, organisasjoner og offentlige instanser) som ellers ikke ville ha blitt realisert. Dersom næ ringsutviklingsaktørene lykkes med dette, har den offentlige innsatsen en merverdi. Samtidig er det viktig å ta hensyn til at det ikke er et poeng å realise re prosjekter som i stor grad er avhengig av offentlig støtte dersom de ikke bidrar til å skape noen resulta ter på et overordnet nivå. Dette innebærer at næ ringsutviklingsaktørene i kommunen og regionen må finne en fornuftig balanse mellom hvilke resultater prosjektene fører til og hvilken risiko de tar. For å få næringsutviklingsarbeidet til å fungere på en god måte, er en avhengig av at næringsutviklingsak tørene er i stand til å forstå hvilke behov næringsli vet har og legge til rette for å gjennomføre tiltak slik at disse kan bli løst. For å vurdere hvordan nærings livet ser på næringsutviklingsarbeidet, har vi blant annet sett nærmere på følgende spørsmål: Hvilke hovedutfordringer står bedriftene over for? I hvilken grad har bedriftene benyttet seg av de ulike utviklingsaktørene? Hvor tilfredse er de med dem? I hvilken grad ivaretar aktørene de viktigste behovene som bedriftene har? Er det slik at aktørene prioriterer de riktige tiltakene? I hvilken grad har de ulike næringsutviklingsak tørene tilfredsstillende kompetanse og ressur ser? Er det en god rollefordeling mellom dem? Hvor stor betydning har næringsutviklingsarbei det og aktørene knyttet til det for de resultatene som bedriftene oppnår? Hva ville ha skjedd hvis de offentlige aktørene ikke hadde involvert seg. Blir næringslivet hørt i tilstrekkelig grad når det gjelder hva næringsutviklingsaktørene bør jobbe med og prioritere? Behov for ulike aktører Basert på en samlet vurdering av de foregående problemstillingene, har vi til slutt foretatt en vurde ring av hvilke aktører det er behov for og hvordan næringsutviklingsarbeidet bør innrettes i Nore og Uvdal. Basert på en kartlegging av som er styrker og svakheter ved næringsutviklingsarbeidet samt hvilke muligheter og trusler en står over for med tanke på å oppnå målsetningene, har vi lagt vekt på å gi konkre te råd og bidra til diskusjon om hvordan en kan or ganisere, utvikle og målrettet næringsutviklingsar beidet på en mest mulig hensiktsmessig måte. 12 Oxford Research AS

21 V - Kapittel 3. Metodisk opplegg I dette kapittelet gjør vi rede for det evalueringsde signet og de konkrete datakildene som vi har benyt tet oss av for å svare på problemstillingene. at de konklusjonene og anbefalingene som vi kom mer fram til blir mer robuste og at de gjelder for den brede delen av næringslivet i Nore og Uvdal. Figuren nedenfor illustrer vårt metodiske design for evalue ringen. 3.1 Evalueringsdesign For å få et mest mulig helhetlig bilde av situasjonen i Nore og Uvdal, har vi vi i evalueringen benyttet oss av et bredt spekter av metodiske verktøy. Dette gjør Figur 2: Evalueringsdesign og metodisk opplegg Innledende kartlegging Kvalitativ datainnsamling Rapportering Kartlegging av aktuelle dokumenter og respondenter. Dokumentstudiot av foreliggende datamateriell. Identitisere lntervjupersoner Identifisere respondenter til spørreundersøkelse Semistrukturerte V, Evalueringsrapport med: dybdeintervjuer med bi.a.: Ansatte Nore og Uvdal Strategisk evaluering av det Næringsselskap BA samlede næringsarbeidet i Nore Ansatte i kommunens øvrige og IJvdal kommune/numeda!, rådgivningsapparat gjennom analyse av styrker, Aktører i næringslivet svakheter og muligheter Strategi i seminar Klare handlingsbeskrivende anbefalinger, med vekt roull.toi f pà samordning, resultater,, Kva ntitativ irkiorg au ensvarsfordeling, tillit i siatn, lkcr og Datainnsamling / næringslivet og ulike Registerdata behov. Sparreundersokelse til næringslivet - Kilde: Oxlord Research AS 3.2 Evalueringens datakilder og verktøy De ulike datakildene og verktøyene som har vært benyttet i denne evalueringen er: Dokumentstudium Analyse av registerdata Semistrukturerte dybdeintervjuer med sentrale aktører Fokusgruppeintervjuer Spørreundersøkelse blant aktørene i næringsli vet Strategiseminar med oppdragsgiver og interes senter I det videre gir vi en mer detaljert beskrivelse av hver av dem. Gjennom dette synliggjør vi på hvilket grunnlag vi trekker våre konklusjoner og anbefa unger Dokumentstudie For å få en god innsikt i næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal, startet vi med en kartlegging og stu die av aktuelle dokumenter. Dette gav god innsikt i aktuell bakgrunnsinformasjon for evalueringen. Dokumentene har blitt identifisert gjennom studier fra evaluators side, og i dialog med oppdragsgiver. De dokumentene som har blitt gjennomgått spesielt er: Næringspian for Nore og Uvdal kommune Høringsutkast pr. 1. juli 2011 Oxford Research AS 13

22 Strategisk Næringspian for Nore og Uvdal kom mune ( ) Retningslinjer for bruken av Næringsfondet i Nore og Uvdal kommune (Jfr. kommunestyre sak73/10) Evaluering av bruken av Næringsfondet i Nore og Uvdal kommune (2010) NæringsNM fra Telemarksforskning (2011) Kommuneplanens samfunnsdel. Vekst og trivsel i Nore og Uvdal ( ) Strategiplan for Nore og Uvdal Næringsselskap ( ) Handlingspian for næringsarbeid i 2010, NMK sak 26/10 Skriv om tilskudd til Numedal næringshage fra Buskerud fylkeskommune (2011) Plandokumenter relatert til næringsutviklingsar beidet fra Nore og Uvdal kommune. Gjennomgangen gav oss et solid rammeverk for den videre datainnsamlingen og for å sikre kvalitet i eva lueringen. Den innledende fasen ble også brukt som fundament for utviklingen av intervjuguider og spør reundersøkelsen til bedriftene Intervjuer med sentrale aktører En kvalitativ tilnærming er spesielt verdifullt for å avdekke hvordan næringsutviklingsarbeidet til Nore og Uvdal kommune fungerer sett i lys av aktørenes egne erfaringer og refieksjoner. Intervjuer med sent rale aktører har derfor vært en viktig del av denne evalueringen. lntervjuene har bidratt til å fordype, forklare, nyansere og berike det bildet som vi får som et resultat av dokumentstudiene, gjennom å samle inn kunnskap, erfaringer og ideer som ligger hos de som er koblet til næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Det har både blitt benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. At intervjuene har vært semistrukturerte viser til at de har blitt gjennomført etter forhåndsdefinerte intervjuguider, samtidig som det i intervjuet har vært rom for å utdype visse elementer sterkere enn andre, eller å ta inn elementer som ikke på forhånd har blitt eksplisitt definert. Semistrukturerte dybdeintervju Dybdeintervjuer med nøkkelinformanter har utgjort en viktig datakilde i arbeidet med evalueringen. Alle intervjuene har blitt gjennomført på bakgrunn av en semistrukturert intervjuguide. Guiden tok utgangs punkt i samtlige evalueringsspørsmål, men ble til passet den enkelte informant i forhold til deres kunnskaper og kjennskap til kommunens næringsut viklingsarbeid, samt hva som var relevant ut ifra typen organisasjon som vedkommende represente rer. Med unntak av ett intervju ble alle intervjuene gjennomført ansikt til ansikt. I tabellen nedenfor gis det en detaljert oversikt over hvilke aktører som vi har snakket med. Fokusgruppeintervjuer Som en del av evalueringen har vi også gjennomført fokusgruppeintervjuer. Fokusgruppeintervjuer gjen nomføres for å sikre et balansert bilde av et gitt tema/fenomen etc. Oxford Research har svært god erfaring med slike intervjuer fra tidligere evalue ringer. lntervjuformen sikrer at langt flere respon denter blir hørt enn hva som er tilfelle dersom man kun baserer seg på individuelle dybdeintervjuer. Ved at flere respondenter blir hørt sikrer man også en klarere forankring av evalueringen. Fokusgruppene har bestått av 2 til 7 aktører og har pågått i rundt 2 timer. Gjennom intervjuene ble deltakerne bedt om å reflektere og diskutere ulike temaer som evaluator tok opp og presenterte. På grunn av at intervjutypen er tidkrevende, var det et begrenset antall tema som ble dekket i hvert interv ju. Tematikken varierte noe ut fra hvilke informanter som deltok, men generelt var det de overordnete evalueringsspørsmålene som ble berørt. I tabellen nedenfor gir en oversikt over de semistruk turerte dybdeintervjuene og de fokusgruppeinter vjuene som har blitt gjennomført i forbindelse med evalueringen. 14 Oxford Research AS

23 Tabell 1: Gjennomførte intervjuer i Navn Organisasjonlbedrift Dato Type intervju Arve Fiatin Uvdal Maskin Fabrikk Individuelt Bernt Weydal Daglig leder NUS 25.04,12 Individuelt Halvor Strømmen Kiwi Individuelt Nils Reidar Haugen Nore Plast individuelt Frank Pedersen Rådmann individuelt TuvaThorson Langedrag 25.04,12 Individuelt Linda Johansson Jordbrukssjef individuelt Kristin Helgerud Tustsjef I Numedal Nængshage Individuelt Hans Jørgen Jahren Styreleder i både NS og NH Individuelt J. E. Innvær KBG regionen Individuelt Tore Nilsen Bonde, Spekeburet Individuelt Magne Pedersen Numedalsutvikling Individuelt Oddvar Nørstebø Nørstebø og sønn FG1 Svein Reiersen Miiiøringen Heis FGI øyvind Brandsgard Tømrertrioen FGI Knut Heiberg Skogeieaget FG1 Gro Sevle Sevletunet 26,04,12 FGI Lars Helge Bergan Nes Prestegjelds Sparebank 26,04.12 FGI Terje Haliand Næringskonsulent 25,04,12 FG2 Oddbjøm Fønnebø Etatsjef FG2 Tore Vrenne Fjordgløtt Camping FG3 Reino Skjøtskift Torsetlia FG3 Nils Helge Tufto lmingfieil Tedstheim 25.04,12 FG3 Gro Sevle Sevietunet FG3 Michael Madsen Uvdal Skisport FG3 Oddmund Deimbol Medlem i formannskapet FG4 Elin Hovd Prestegården Ordfører FG4 Hans Beltesbrekke Medlem i formannskapet FG4 Nils Halvor Loftsgård Medlem formannskapet FG4 Kirsten Gjestemo Hovda Medlem i formannskapet FG4 Kilde: Oxford Research AS Registerdata kartlegge bedriftenes tilfredshet med det kommuna,. le næringsutviklingsarbeidet.. samt hva som er deres For a belyse hva som har skjedd med næringsutvikbehov lingen i kommunen, finnes det flere registerdatakil der som kan brukes. Vi har tatt i bruk tallmaterialet For å kunne gjennomføre den elektroniske undersø fra de relevante delene av Nærings-NM rapporten kelsen på e best mulig måte, er en avhengig av å fra Teiemarksforskning samt høringsutkastet til Næ- identifisere epost-adresser til så mange bedrifter i ringsplan for Nore og Uvdal kommune. I sistnevnte kommunen som mulig. For å klare dette innen for finnes det materiale som blant annet konkretiserer den korte tidsrammen som har vært tilgjengelig for demografiske kjennetegn og sentrale trekk ved næ- evalueringen, har vi vært avhengig av å benytte oss ringsutviklingen for Kongsbergregionen generelt og av hjelp fra kommunen og Næringsselskapet. Disse for Nore og Uvdal spesielt. har gitt oss tilgang på alle de epost adressene de har til bedriftene i kommunen. Totalt fikk vi tilgang på 145 unike adresser, og av disse har 55 svart på un Spørreundersøkelse til aktører i næringslivet dersøkelsen. Selv om det hadde vært ønskelig med svar fra flere, gir dette oss et rimelig godt grunnlag For å få et representativt inntrykk av hvordan aktø- for å kunne si noe om hvordan næringslivet i komrene i næringslivet ser på næringsarbeidet i Nore og munen ser på de ulike virkemiddelaktørene. Det er Uvdal, har vi gjennomført en survey blant så mange imidlertid viktig å være klar over at de som har svart bedrifter i kommunen som mulig og da særlig de på undersøkelsen har en høyere gjennomsnittsstør som har vært i kontakt med de ulike næringsutvik- reise enn de som vi ikke har fått svar på. Det inne lingsaktørene og benyttet tjenester fra dem. Hoved- bærer at vi får dekket de største bedriftene på en formålet med denne spørreundersøkelsen har vært å god måte, men får et svakere bilde knyttet til de Oxford Research AS 15

24 minste. Basert på de kvalitative intervjuene som vi har gjennomført er det imidlertid ingen grunn til å tro at det er vesentlige forskjeller i synspunktene til bedrifter av ulik størrelse Strategisk analyse Med utgangspunkt i alle data som har blitt samlet inn gjennom dokumentstudier, intervjuer og survey, har vi gjennomført en oppsummerende strategisk analyse. Dette sikrer at vi gjennom evalueringen kommer frem til praktisk anvendbar informasjon som kan legges til grunn for arbeidet med videreut vikling av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Den oppsummerende analysen kan benyttes som et strategisk verktøy for diskusjon av styrker og svakhe ter rundt dagens organisering av næringsutviklings arbeidet. I tillegg vil den også inneholde en diskusjon av viktige implikasjoner for videre utvikling av næ ringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune samt bidra til å gi klare anbefalinger for hvordan næringsutviklingsarbeidet kan forbedres Strategiseminar For å skape en bedre forståelse og forankring hos oppdragsgiver og tilrettelegge implementeringen av kunnskapen i praksis, viser vår erfaring at det er en fordel å involvere oppdragsgiver og enkelte interes senter i diskusjoner om funn og mulig utviklingspo tensial for næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. For å følge opp dette, organiserte vi et åpent strate giseminar i Nore og Uvdal næringspark den 24. mai. I-ler presenterte og diskutere vi evaluerings funn med et bredt spekter av interessenter. Et utkast til rapport ble sendt ut i forkant av seminaret slik at deltakerne hadde anledning til å forberede spørsmål og innspill, Strategiseminaret ble lagt opp som en diskusjon mellom evaluator og deltakerne. Dette bidro til å sikre funnenes relevans, og evalueringsrapportens forankring. Samtidig var det evaluators bidrag for å starte de interne prosessene med hvordan evalue ringen skal kunne benyttes som et verktøy i kommu nens næringsutviklingsarbeid. 16 Oxford Research AS