Behov for kraftsamling og prioriterin. Analyse av regionenes unikhet og fortrinn i Buskerud

Transkript

1 Behov for kraftsamling og prioriterin Analyse av regionenes unikhet og fortrinn i Buskerud

2 Et mer robust og fremtidsrettet næringsliv i regionene Grunntanken: Å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen Regionale strategier inspirert av smart spesialisering Fokusere på regionens spesielle fortrinn og utfordringer Styrke interessen for langsiktig, systematisk arbeid med innovasjon og næringsrelevant kunnskapsutvikling Mobilisere regionale aktører og motivere til regional samhandling om innovasjon Fokus i analysen/prosessen: Identifisere kritiske forutsetninger for hvordan man kan utløse mer av potensialet i hver av de sju kommuneregionene i Buskerud og fylket sett under ett Utarbeide konkrete anbefalinger om hvilke typer strategier hver kommuneregion og fylket som helhet kan ha nytte av i arbeidet med å virkeliggjøre potensialet for verdiskaping Bidra til at innsatsen i hver region kan bli mer presis

3 Kunnskaps- og datagrunnlaget for analysen/prosessen Analyser, evalueringer, plandokumenter, strategier og statistikk som belyser sitasjonen i Buskerud styrker, svakheter og prioriteringer Et omfattende og bredt kvalitativt materiale: Dybdeintervjuer med sentrale aktører i kommuneregionene 2 runder med ekspertpaneler i de 7 kommuneregionene i Buskerud Fagdag med utdanning og næring Møter med verdiskapingsteamene Verksted med Ungt entreprenørskap, Ung Invest og Lier VGS om framtidige yrker Ulike teoretiske perspektiver som belyser verdiskaping, vekst og innovasjon: Smart spesialisering Ressursbase-teori hva bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn Smaragdmodellen til Reve og Sasson hva skaper konkurransefortrinn for næringer Regionalt innovasjonssystem hvordan bør det samlede systemet innrettes?

4 Innholdet i rapporten Innledende del som belyser sentrale drivkrefter for verdiskaping og sier noe om medvirkningsprosessen Situasjonen i Buskerud på delmålene i regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Kommuneregionene i Buskerud Næringsliv og kompetanse Hvordan ser regionen på seg selv? Ekspertpanelets vurderinger Våre vurderinger og anbefalinger næringsmuligheter, grep og utviklingsprosjekter for å styrke verdiskapingen, kompetanseutvikling Samlet analyse og anbefalinger Sammenfattende analyse av ekspertpanelene Næringsmuligheter i et smart spesialiseringsperspektiv Forslag til strategier Veien videre

5 Vertskapsattraktivitet Buskerud ligger på 11. plass innenfor vertskapsattraktivitet blant Norges fylker Buskerud skårer nest dårligst av fylkene på bostedsattraktivitet Buskerud er nest best av fylkene på næringsattraktivitet forholdsvis høy arbeidsplassvekst For vekst i totalkapital ender Buskerud på en 11. plass blant landets fylker Buskerud ligger på 13. plass når det gjelder vekst i egenkapital

6 Kompetanse (1)

7 Kompetanse (2) Buskerud er industrifylke med en høyere andel sysselsatte i industrien enn landet for øvrig Har et betydelig innslag av arbeidsplasser som krever sysselsatte med fagbrev eller høyere teknisk utdanning NAVs bedriftsundersøkelse viser at arbeidskraftsbehovet er størst innen følgende næringer: Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet (især faglært arbeidskraft) Helse- og sosialtjenester Utviklingsmuligheter på kompetanseområdet: Fortsette arbeidet med å forhindre at unge, fremtidige arbeidstagere faller utenfor arbeidslivet Økende behov for å forstå og kunne bruke digitale verktøy påvirker alle næringer Flere utviklingstrekk tilsier at fylkeskommunen og arbeidsgivere i næringslivet bør styrke etter- og videreutdanningsmulighetene for dem som allerede er i arbeid Fortsatt satsing på teknologiutdanning er viktig for å sikre næringsmessig attraktivitet og være i stand til å håndtere potensiell vekst i virksomhetene fremover Fylkeskommunen prioriterer å sikre tilstrekkelig kompetanse til vekstvirksomheter innenfor opplevelsesindustrien.

8 Klynger og nettverk Buskerud har tre klynger som har vært eller er en del av det nasjonale klyngeprogrammet; NCE Energy Technology/Subsea Valley, Kongsbergklyngen (NCE SE) og Sustainable Autonomous Mobility Systems (SAMS) Det finnes en rekke innovasjonsmiljøer og nettverk i Buskerud. De ulike aktørene i fylket kjennetegnes av ulik faglig eller kommersiell «modningsgrad»

9 Entreprenørskap I Buskerud har man et forholdsvis omfattende støtteapparat for entreprenører Telemarksforskning rangerer Buskerud som nummer 12 av landets fylker i 2016 på entreprenørskap På etableringsfrekvens kommer Buskerud på 12. plass. I 2016 utgjorde andelen av nyregistrerte foretak 6,8 prosent av alle foretakene i fylket. Også når det gjelder vekst i antall foretak kommer Buskerud på 12. plass. Buskerud oppnår en vekst på 2,1 prosent sammenlignet med året før

10 Forskning, utvikling og innovasjon (1)

11 Forskning, utvikling og innovasjon (2)

12 Næringsmuligheter i et smart spesialiseringsperspektiv Mulighetsområder hvor Buskerud har fortrinn Videreutvikling av klyngene - havrom, bærekraftig energi og autonomi Reiseliv og opplevelser Helse og velferd Bioøkonomi Satsing på helt nye muligheter den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Videreutvikling av eksisterende bedrifter Realisering av mulighetene krever at alle kommuneregionene spiller sammen kraftsamling er nødvendig

13 Tre overordnede strategiske anbefalinger Videreføring av Ekspertpanelene Bygge på revitaliserte nettverk Bruke «Regionen fortrinn og unikhet» Prosesser på regionenes premisser Strategiløft i regionene og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser «Boot camp» for regionale aktører som jobber med strategi og planlegging Innføring i smart spesialisering, klassisk strategisk tekning og praktisk strategiutvikling Jobbe med konkrete regionale problemstillinger med utgangspunkt i de regionale mini-prosessene Utviklingsprosjekt for å styrke det regionale innovasjonssystemet i Buskerud Få innovasjonssystemet i Buskerud til å henge bedre sammen Styrke samarbeidet mellom næringslivet og Universitet i Sørøst-Norge Fokus på de store byenes utviklingsrolle (Drammen, Kongsberg, Hønefoss)

14 Mulige strategiske grep for Buskerud (1) Vertskapsattraktivitet Videre arbeid med smart spesialisering i kommuneregionene Etablere nye fellesarenaer der man kan drøfte og konkretisere de viktigste nærings- og utviklingsmulighetene som regionene eller fylkeskommunen allerede har identifisert. Utvikle et eget såkornfond som nettopp kan bidra med vekstfinansiering Utvikle eget nettverk for forretningsengler Kompetanse Utvikle virksomhetenes evne til å ta til seg forskningsbasert kompetanse Identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som oppstår utenfor fylket Styrking av kontakten med klynger og forskningsinstitusjoner som er nasjonalt eller internasjonalt ledende Utvikle og formidle kompetanse om muliggjørende teknologier

15 Mulige strategiske grep for Buskerud (2) Klynger og nettverk Etablere en læringsarena og en modell for hvordan nettverk og klynger kan utvikles Etablere Innovasjonsforum Buskerud Etablere et nytte, felles innovasjonsselskap Buskerud Innovasjon Bedre økonomiske utviklingsmuskler - etablering av et stort regionalt utviklings- og kompetansefond. Evne til å løfte store satsinger Tilrettelegging for klynge til klynge-samarbeid Gjennomføring av prosjekt knyttet til den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Entreprenørskap Etablere Scale-up Buskerud helhetlig økosystem for vekstetablerere Buskerud kan vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk den danske veksthusmodellen og eventuelt etablere et «Veksthus Buskerud» Utvikle klynge som fokuserer på kommersialisering av ny teknolog. Investeringsselskaper, engleinvestorer og teknologiselskaper kan gå sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i en slik klynge.

16 Mulige strategiske grep for Buskerud (3) Forskning, utvikling og innovasjon Ta i bruk Innovasjonsløft i alle kommuneregioner Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene Mer jobbing på tvers blant innovasjonsselskapene etablering av Innovasjonsforum Buskerud og Buskerud Innovasjon Offentlige anskaffelser kan gi viktige impulser til den regionale økonomien og fungere som et strategisk verktøy for innovasjon. Buskerud kan ta i bruk Innovasjons Norges virkemiddel Innovasjonspartnerskap