Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Drammensregionens unikhet og fortrinn

Transkript

1 Behov for kraftsamling og prioriter Analyse av Drammensregionens unikhet og fortrinn

2 Et mer robust og fremtidsrettet næringsliv i regionene Grunntanken: Å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen Regionale forsknings- og innovasjonsstrategier inspirert av smart spesialisering Fokusere på regionens nøkkelprioriteringer, utfordringer og behovet for kunnskapsbasert utvikling Bygge på regionens styrker, konkurransefortrinn og potensial Mobilisere regionale aktører, oppfordre og motivere til innovasjon og eksperimentering Fokus i analysen/prosessen: Identifisere kritiske forutsetninger for hvordan man kan utløse de fremtidsrettede potensialene for hver av de sju kommuneregionene i Buskerud og hele fylket Utarbeide helt konkrete anbefalinger om hvilke typer strategier hver kommuneregion og fylket som helhet kan benytte i arbeidet med å realisere potensialene for verdiskaping Analysen vil bidra til skreddersøm av innsatsen i regional plan i hver region

3 Datagrunnlaget for analysen Analyser, evalueringer, plandokumenter, strategier og statistikk som belyser sitasjonen i Buskerud og kommuneregionene styrker, svakheter og prioriteringer Et bredt kvalitativt materiale: Dybdeintervjuer med sentrale aktører i kommuneregionene 2 runder med ekspertpaneler i de 7 kommuneregionene i Buskerud Fagdag med utdanning og næring Møte med verdiskapingsteamene Verksted med Ungt entreprenørskap, Ung Invest og Lier VGS om framtidige yrker Ulike teoretiske perspektiver som belyser verdiskaping, vekst og innovasjon: Ressursbase-teori hva bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn Smaragdmodellen til Reve og Sasson hva skaper konkurransefortrinn for næringer Regionalt innovasjonssystem hvordan bør det samlede systemet innrettes? Smart spesialisering

4 Analysen av Drammensregionen Næringsliv og kompetanse Hvordan ser Drammensregionen på seg selv? Ekspertpanelets vurderinger Konsulentens anbefalinger for Drammensregionen Næringsmuligheter Grep og utviklingsprosjekter for å styrke verdiskapingen Kompetanseutvikling Konsulentens anbefalinger for Buskerud samlet

5 Sentrale utviklingstrekk ved næringslivet i Drammensregionen Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt fra arbeidsplasser i 2000 til i 2016, hvilket tilsvarer en vekst på 19 prosent I perioden fra 2008 til 2016 har verdiskapingen i næringslivet steget med 46 prosent, noe som er den nest største økningen i Buskerud Produktiviteten er relativt høy, og regionen ligger på 24. plass blant de 85 regionene i landet De mest verdiskapende næringene i Drammensregionen er bygg og anlegg, handel, sykehus og helsetjenester, kunnskap og teknologi

6 Næringslivskonsentrasjon i Drammensregionen

7 Kompetansesituasjonen i Drammensregionen 21,9 prosent av de ansatte i næringslivet har høyere utdanning. Dette tilsvarer en 19. plass på en liste med landets 85 regioner. Kommunene i regionen har tilgang til et bredt spekter av utdanningstilbud på videregående og høyere nivå. USNs campus i Drammen har en omfattende meny med studier Utdanningsnivået blant innbyggerne i regionen er relativt lavt, noe som på kort sikt skaper utfordringer når det gjelder å skape et mer kunnskapsbasert næringsliv

8 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Drammensregionen (1) Starte toppforum for ledere. I dag preges næringslivet og politikken av manglende samarbeid og handlekraft. Et toppforum for ledere kan være en mulighet for å gjøre noe med dette Bruke erfarne innvandrere som ressurs. Man kan bruke erfarne innvandrere som mentorer og rådgivere for nyankomne innvandrere Fremme klyngesamarbeid. Drammensregionen bør ha som ambisjon å få frem flere klynger med tilgang til venturekapital. Helseklyngen som er i emning, kan være inngangen Prosjekt for å videreutvikle Drammen som logistikk-knutepunkt. Drammen kan bygge på sin nåværende posisjon innenfor logistikk og bli en netthandelshovedstad, også for mat

9 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Drammensregionen (2) Prosjekt for å styrke Drammen som kurs- og konferanseby. I sammenheng med det nye sykehuset er det naturlig å utvikle nye kursog konferanselokaler, noe som bør planlegges allerede nå Prosjekt for å samkjøre næringslivet i Drammen: Aktørene i næringslivet bør i sterkere grad samles, enes og administreres. Byen burde fremstå som én bedrift Prosjekt for å utvikle «Byen Drammen». Byen må arbeide mer med å finne ut hva den vil og hvordan den vil fremstå

10 Næringsmuligheter i Drammensregionen Helse- og velferdsteknologi er forventet å bli en av landets største vekstnæringer. Det er opprettet en helsehub som skal være en katalysator for felles utviklingsprosjekter og denne bør danne fundament for en langsiktig satsing Det bør være mulig å samle et antall ambisiøse små- og mellomstore bedrifter, og gi dem et bedre fundament for å vokse gjennom bruk av metodene i Innovasjonsløft Drammensregionen kan i enda større grad enn hittil benytter innovative offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å utløse verdiskaping. Det ligger muligheter i Innovasjonspartnerskap Både i Lier og Øvre Eiker er det et potensial i en ytterligere utvikling av landbruksnæringen Prosjekt for å øke tilgangen på risikokapital. Spesielt vil det være behov for å jobbe med risikokapital for ulike teknologibedrifter og bedrifter som har håp om å få til kommersiell aktivitet på helse- og velferdsfeltet

11 Drammensregionens synergimuligheter Helse og velferd: Midt-Buskerud, Kongsberg, Røyken og Hurum, Ringeriksregionen Landbruk: Midt-Buskerud, Numedal, Hallingdal, Ringeriksregionen, Røyken og Hurum

12 Konsulentenes forslag til grep og utviklingsprosjekter Fremme klyngesamarbeid. For å finne ut om viljen er til stede, bør Drammensregionen i første omgang lodde interessen for å delta i mer formaliserte nettverk og klynger. Dersom viljen og interessen er til stede, kan man gå videre og drøfte hvordan klyngesamarbeidet skal organiseres og hva slags strategi- og utviklingsprosesser man vil trenge Prosjekt for å øke tilgangen på risikokapital. Spesielt vil det være behov for å jobbe med risikokapital for ulike teknologibedrifter og bedrifter som har håp om å få til kommersiell aktivitet på helse- og velferdsfeltet Prosjekt for å videreutvikle Drammen som logistikk-knutepunkt

13 Konsulentenes forslag til tiltak for kompetanseutvikling Se nærmere på erfaringene fra Oslo-skolen, og vurdere å ta i bruk tilnærminger herfra. Kan dette gi økt sosial utjevning og bedre gjennomføringsgrad på videregående nivå? Ta initiativ til et større forskningsprosjekt som har som mål å bidra til å utvikle helse- og omsorgsnæringen i Buskerud Det vil være hensiktsmessig å bruke samme grunnleggende tilnærming som innen kapasitetsløftsprosjektet for autonomi som drives av USN. En bør også trekke på øvrige forskningsressurser i Oslo-området

14 Tre overordnede strategiske anbefalinger for Buskerud Videreføring av Ekspertpanelene Bygge på revitaliserte nettverk Bruke «Regionen fortrinn og unikhet» Prosesser på regionenes premisser Strategiløft i regionene og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser «Boot camp» for regionale aktører som jobber med strategi og planlegging Innføring i smart spesialisering, klassisk strategisk tekning og praktisk strategiutvikling Jobbe med konkrete regionale problemstillinger med utgangspunkt i de regionale mini-prosessene Utviklingsprosjekt for å styrke det regionale innovasjonssystemet i Buskerud Få innovasjonssystemet i Buskerud til å henge bedre sammen Styrke samarbeidet mellom næringslivet og Universitet i Sørøst-Norge Fokus på de store byenes utviklingsrolle (Drammen, Kongsberg, Hønefoss)

15 Mulige strategiske grep for Buskerud (1) Vertskapsattraktivitet Videre arbeid med smart spesialisering i kommuneregionene Etablere nye fellesarenaer der man kan drøfte og konkretisere de viktigste nærings- og utviklingsmulighetene som regionene eller fylkeskommunen allerede har identifisert. Utvikle et eget såkornfond som nettopp kan bidra med vekstfinansiering Utvikle eget nettverk for forretningsengler Kompetanse Utvikle virksomhetenes evne til å ta til seg forskningsbasert kompetanse Identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som oppstår utenfor fylket Styrking av kontakten med klynger og forskningsinstitusjoner som er nasjonalt eller internasjonalt ledende Utvikle og formidle kompetanse om muliggjørende teknologier

16 Mulige strategiske grep for Buskerud (2) Klynger og nettverk Etablere en læringsarena og en modell for hvordan nettverk og klynger kan utvikles Etablere Innovasjonsforum Buskerud Etablere et nytte, felles innovasjonsselskap Buskerud Innovasjon Bedre økonomiske utviklingsmuskler - etablering av et stort regionalt utviklings- og kompetansefond. Evne til å løfte store satsinger Tilrettelegging for klynge til klynge-samarbeid Gjennomføring av prosjekt knyttet til den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Entreprenørskap Etablere Scale-up Buskerud helhetlig økosystem for vekstetablerere Buskerud kan vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk den danske veksthusmodellen og eventuelt etablere et «Veksthus Buskerud» Utvikle klynge som fokuserer på kommersialisering av ny teknolog. Investeringsselskaper, engleinvestorer og teknologiselskaper kan gå sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i en slik klynge.

17 Mulige strategiske grep for Buskerud (3) Forskning, utvikling og innovasjon Ta i bruk Innovasjonsløft i alle kommuneregioner Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene Mer jobbing på tvers blant innovasjonsselskapene etablering av Innovasjonsforum Buskerud og Buskerud Innovasjon Offentlige anskaffelser kan gi viktige impulser til den regionale økonomien og fungere som et strategisk verktøy for innovasjon. Buskerud kan ta i bruk Innovasjons Norges virkemiddel Innovasjonspartnerskap