Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Ringeriksregionens unikhet og fortrinn

Transkript

1 Behov for kraftsamling og prioriter Analyse av Ringeriksregionens unikhet og fortrinn

2 Et mer robust og fremtidsrettet næringsliv i regionene Grunntanken: Å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen Regionale forsknings- og innovasjonsstrategier inspirert av smart spesialisering Fokusere på regionens nøkkelprioriteringer, utfordringer og behovet for kunnskapsbasert utvikling Bygge på regionens styrker, konkurransefortrinn og potensial Mobilisere regionale aktører, oppfordre og motivere til innovasjon og eksperimentering Fokus i analysen/prosessen: Identifisere kritiske forutsetninger for hvordan man kan utløse de fremtidsrettede potensialene for hver av de sju kommuneregionene i Buskerud og hele fylket Utarbeide helt konkrete anbefalinger om hvilke typer strategier hver kommuneregion og fylket som helhet kan benytte i arbeidet med å realisere potensialene for verdiskaping Analysen vil bidra til skreddersøm av innsatsen i regional plan i hver region

3 Datagrunnlaget for analysen Analyser, evalueringer, plandokumenter, strategier og statistikk som belyser sitasjonen i Buskerud og kommuneregionene styrker, svakheter og prioriteringer Et bredt kvalitativt materiale: Dybdeintervjuer med sentrale aktører i kommuneregionene 2 runder med ekspertpaneler i de 7 kommuneregionene i Buskerud Fagdag med utdanning og næring Møte med verdiskapingsteamene Verksted med Ungt entreprenørskap, Ung Invest og Lier VGS om framtidige yrker Ulike teoretiske perspektiver som belyser verdiskaping, vekst og innovasjon: Ressursbase-teori hva bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn Smaragdmodellen til Reve og Sasson hva skaper konkurransefortrinn for næringer Regionalt innovasjonssystem hvordan bør det samlede systemet innrettes? Smart spesialisering

4 Analysen av Ringeriksregionen Næringsliv og kompetanse Hvordan ser Ringeriksregionen på seg selv? Ekspertpanelets vurderinger Konsulentens anbefalinger for Ringeriksregionen Næringsmuligheter Grep og utviklingsprosjekter for å styrke verdiskapingen Kompetanseutvikling Konsulentens anbefalinger for Buskerud samlet

5 Sentrale utviklingstrekk ved næringslivet i Ringeriksregionen Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt fra i 2000 til i Dette er den nest svakeste utviklingen i regionene i Buskerud Verdiskapingen i næringslivet har steget med 21 prosent i perioden fra 2008 til 2016, noe som er nest lavest i Buskerud Den svake utviklingen skyldes primært at virksomheter med stor verdiskapning har forsvunnet, særlig innenfor industrien Verdiskaping per sysselsatt i næringslivet er lav. På landsbasis ligger Ringerike på 72. plass blant 85 regioner

6 Næringslivskonsentrasjon i Ringeriksregionen

7 Kompetansesituasjonen i Ringeriksregionen Regionen er rangert som nummer 36 av 85 regioner i Norge når det gjelder bransjejustert utdanningsnivå i næringslivet i 2016 Mens næringslivet ellers i Norge i større grad har dreid seg i retning av kunnskapsbasert virksomhet med høy verdiskaping, har næringslivet i regionen samlet sett gått i motsatt retning På Ringerike og Jevnaker er det færre personer mellom år som tar høyere utdanning enn hva som er tilfelle i Oslo og Bærum. I Hole er kompetanseprofilen mer lik som Oslo og Bærum For å oppnå videre vekst er det viktig at man legger til rette for kunnskapsbasert næringsvirksomhet

8 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Ringeriksregionen (1) Næringslivet burde nyttiggjøre seg universitetets tilbud og kompetanse på en mer systematisk måte. Det kan skje gjennom et eget program som tilbyr kompetanseutvikling, innovasjon og digitalisering i bedriftene For å kunne utnytte muligheter for vekst, vil det være klokt å ha flere ferdigregulerte arealer for bolig og næring Regionen bør aktivt undersøke hvor og hvordan nye næringsetableringer kan og burde komme Oppmuntre til klynger og sterkere næringssamarbeid. Eksisterende næringsliv kan styrkes og fornyes gjennom nettverk, utvikling av kompetansesentre og klyngesamarbeid Utvikle en tydeligere regional næringspolitikk

9 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Ringeriksregionen (2) Prosjekt for å gjøre Hønefoss til ubestridt regionhovedstad. Hønefoss er i vekst som kultur- og universitetsby og bør jobbe aktivt for å bli et klart sentrum for hele regionen. Hønefoss bør utvide handelen, for eksempel ved å få XXL og IKEA og lignende aktører til å etablere seg Prosjekt for vurdering av kommunesammenslåing. Hvis kommunene i Ringeriksregionen klarer å forene kreftene og kompetansen i enda større grad, vil det være uhyre verdifullt Arbeidet med å utvikle et internasjonalt attraktivt datasenter må fortsette

10 Næringsmuligheter i Ringeriksregionen Utbyggingen av E16 og etter hvert ferdigstillelsen av Ringeriksbanen gir forutsetninger for vekst Det finnes spennende utviklingsmuligheter i miljøet på Eggemoen Aviation & Technology park. Det er ønskelig med et mer formalisert nettverk mellom bedriftene samt styrking av forholdet til bedriftene og miljøene på Kongsberg Satse bredt på bio- og sirkulærøkonomi. Dette vil kreve samarbeid med de andre kommuneregionene og miljøer i Viken, bl.a. NMBU Det bør tas initiativ til et stort forsknings- og utviklingsprosjekt som belyser mulighetene innen bio- og sirkulærøkonomien Videreutvikling av Innovasjonsløft, blant annet eget opplegg for de mest ambisiøse bedriftene og skaping av møteplasser/nettverk

11 Ringeriksregionens synergimuligheter Helse og velferd: Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammensregionen, Røyken og Hurum Bygg og anlegg: Alle kommuneregionene i Buskerud Landbruk: Midt-Buskerud, Numedal, Hallingdal, Drammensregionen, Røyken og Hurum

12 Konsulentenes forslag til grep og utviklingsprosjekter Etablere kompetanseutviklingsprogram i samarbeid med USN. Drøfte hva som er næringslivets mest sentrale kompetansebehov på kort og lang sikt samt hva universitetet kan bidra med for å fylle dem Fokus på hvordan næringslivet kan nyttiggjøre seg universitetets tilbud og kompetanse på en mer planmessig måte Hvordan universitetet kan skreddersy sitt eksisterende tilbud og utvikle nye tilpasset bedriftenes behov Kapasitetsløftsprosjektet for autonome systemer kan være en inspirasjonskilde Utvikle et mer helhetlig næringsrettet virkemiddelapparat. Konsolidering og prioritering av innsatsen vil kunne gi bedre resultater Videreføring av ekspertpanelet Strategiløft og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser

13 Konsulentenes forslag til tiltak for kompetanseutvikling Etablere et nytt formelt eller uformelt forum der sentrale aktører fra arbeidslivet møter universitet for å diskutere hvordan USN kan bidra til både å heve kompetansenivået og målrette utdanningen i regionen Samarbeid om en ordning for gjensidig utveksling av medarbeidere/spesialister mellom universitetet og næringslivet. Andre beslektede løsninger er praktikantordninger og studentoppgaver Gjennomføring et forskningsprosjekt som gir oversikt over regionens og Buskeruds spesielle muligheter innen bioøkonomien. Trekke på de samlede forskningsressursene i Viken Utvikle tilfanget av gründere. Langsiktig satsing på entreprenørskap som dekker flere deler av utdanningsløpet. Brukt av verktøykassen til Ungt Entreprenørskap

14 Tre overordnede strategiske anbefalinger for Buskerud Videreføring av Ekspertpanelene Bygge på revitaliserte nettverk Bruke «Regionen fortrinn og unikhet» Prosesser på regionenes premisser Strategiløft i regionene og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser «Boot camp» for regionale aktører som jobber med strategi og planlegging Innføring i smart spesialisering, klassisk strategisk tekning og praktisk strategiutvikling Jobbe med konkrete regionale problemstillinger med utgangspunkt i de regionale mini-prosessene Utviklingsprosjekt for å styrke det regionale innovasjonssystemet i Buskerud Få innovasjonssystemet i Buskerud til å henge bedre sammen Styrke samarbeidet mellom næringslivet og Universitet i Sørøst-Norge Fokus på de store byenes utviklingsrolle (Drammen, Kongsberg, Hønefoss)

15 Mulige strategiske grep for Buskerud (1) Vertskapsattraktivitet Videre arbeid med smart spesialisering i kommuneregionene Etablere nye fellesarenaer der man kan drøfte og konkretisere de viktigste nærings- og utviklingsmulighetene som regionene eller fylkeskommunen allerede har identifisert. Utvikle et eget såkornfond som nettopp kan bidra med vekstfinansiering Utvikle eget nettverk for forretningsengler Kompetanse Utvikle virksomhetenes evne til å ta til seg forskningsbasert kompetanse Identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som oppstår utenfor fylket Styrking av kontakten med klynger og forskningsinstitusjoner som er nasjonalt eller internasjonalt ledende Utvikle og formidle kompetanse om muliggjørende teknologier

16 Mulige strategiske grep for Buskerud (2) Klynger og nettverk Etablere en læringsarena og en modell for hvordan nettverk og klynger kan utvikles Etablere Innovasjonsforum Buskerud Etablere et nytte, felles innovasjonsselskap Buskerud Innovasjon Bedre økonomiske utviklingsmuskler - etablering av et stort regionalt utviklings- og kompetansefond. Evne til å løfte store satsinger Tilrettelegging for klynge til klynge-samarbeid Gjennomføring av prosjekt knyttet til den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Entreprenørskap Etablere Scale-up Buskerud helhetlig økosystem for vekstetablerere Buskerud kan vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk den danske veksthusmodellen og eventuelt etablere et «Veksthus Buskerud» Utvikle klynge som fokuserer på kommersialisering av ny teknolog. Investeringsselskaper, engleinvestorer og teknologiselskaper kan gå sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i en slik klynge.

17 Mulige strategiske grep for Buskerud (3) Forskning, utvikling og innovasjon Ta i bruk Innovasjonsløft i alle kommuneregioner Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene Mer jobbing på tvers blant innovasjonsselskapene etablering av Innovasjonsforum Buskerud og Buskerud Innovasjon Offentlige anskaffelser kan gi viktige impulser til den regionale økonomien og fungere som et strategisk verktøy for innovasjon. Buskerud kan ta i bruk Innovasjons Norges virkemiddel Innovasjonspartnerskap