Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Kongsbergs unikhet og fortrinn

Transkript

1 Behov for kraftsamling og prioriter Analyse av Kongsbergs unikhet og fortrinn

2 Et mer robust og fremtidsrettet næringsliv i regionene Grunntanken: Å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen Regionale forsknings- og innovasjonsstrategier inspirert av smart spesialisering Fokusere på regionens nøkkelprioriteringer, utfordringer og behovet for kunnskapsbasert utvikling Bygge på regionens styrker, konkurransefortrinn og potensial Mobilisere regionale aktører, oppfordre og motivere til innovasjon og eksperimentering Fokus i analysen/prosessen: Identifisere kritiske forutsetninger for hvordan man kan utløse de fremtidsrettede potensialene for hver av de sju kommuneregionene i Buskerud og hele fylket Utarbeide helt konkrete anbefalinger om hvilke typer strategier hver kommuneregion og fylket som helhet kan benytte i arbeidet med å realisere potensialene for verdiskaping Analysen vil bidra til skreddersøm av innsatsen i regional plan i hver region

3 Datagrunnlaget for analysen Analyser, evalueringer, plandokumenter, strategier og statistikk som belyser sitasjonen i Buskerud og kommuneregionene styrker, svakheter og prioriteringer Et bredt kvalitativt materiale: Dybdeintervjuer med sentrale aktører i kommuneregionene 2 runder med ekspertpaneler i de 7 kommuneregionene i Buskerud Fagdag med utdanning og næring Møte med verdiskapingsteamene Verksted med Ungt entreprenørskap, Ung Invest og Lier VGS om framtidige yrker Ulike teoretiske perspektiver som belyser verdiskaping, vekst og innovasjon: Ressursbase-teori hva bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn Smaragdmodellen til Reve og Sasson hva skaper konkurransefortrinn for næringer Regionalt innovasjonssystem hvordan bør det samlede systemet innrettes? Smart spesialisering

4 Analysen av Kongsberg Næringsliv og kompetanse Hvordan ser Kongsberg på seg selv? Ekspertpanelets vurderinger Konsulentens anbefalinger for Kongsberg Næringsmuligheter Grep og utviklingsprosjekter for å styrke verdiskapingen Kompetanseutvikling Konsulentens anbefalinger for Buskerud samlet

5 Sentrale utviklingstrekk ved næringslivet på Kongsberg Kongsberg er et av de sterkeste teknologiske næringsmiljøene i landet Fra år 2000 har Kongsberg hatt den nest største veksten i arbeidsplasser blant regionene i Buskerud Verdiskapingen per ansatt ligger er den femte høyest blant de 85 regionene i landet. er den største næringen målt i verdiskaping Målt i verdiskaping er de fem største næringene på Kongsberg offshore maritim, annen industri, kunnskap og teknologi, bygg og anlegg og handel

6 Næringslivskonsentrasjon på Kongsberg

7 Kompetansesituasjonen på Kongsberg Kompetanse er grunnfjellet i industrien på Kongsberg. Kongsberg har den tredje høyeste andelen med personer med høyere utdanning i det private næringslivet i Norge Et spesielt fortrinn for Kongsberg er USNs avdeling i byen. Avdelingen tilbyr studier i Systems Engineering, som er den kompetansemessige grunnpilaren i industribedriftene. Det finnes også egen optometriutdanning. Denne kan benyttes i en satsing på helseteknologi «Kongsbergskolen» er et samarbeidsprosjekt på tvers av utdanningsnivåene. Gjennom et tett samarbeid mellom næringsliv og utdannings-aktører er målet å skape et unikt skoletilbud med spesielt fokus på realfag, teknologi og innovasjon. For å rekruttere og holde på kompetansen i bedriftene, er man avhengig av å kunne tilby interessante utviklingsmuligheter og en godt utbygd kommunikasjon. Kongsberg kan stå i fare for å miste arbeidskraft til Osloregionen

8 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter på Kongsberg (1) Satse på «Universitetsbyen Kongsberg». Forutsatt at man evner å ta en posisjon og utnytte statusen som universitetsby, vil Kongsberg kunne få økt tilgang på forskningsmidler. Målet må være å utvikle ny teknologi, men man må først bestemme seg for hva man virkelig vil satse på. Det neste store kan f.eks. være autonomi Styrke evnen til «spin-out». Det bør etableres en bedre kultur for spinout og entreprenørskap på Kongsberg Opprette et felles kunnskapsselskap. Det kunne være mulig å lage nye modeller der kunnskapen på Kongsberg leies ut og deles med resten av landet og verden Skaffe mer risikokapital. Det er behov for bedre tilgang på risikokapital på Kongsberg, selv om det allerede eksisterer en inkubator og entreprenørskapsstøtte

9 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter på Kongsberg (2) Mobilisere offentlige midler. Det må arbeides for at Kongsberg trekker til seg en større andel offentlige midler. Miljøet må bli flinkere til å hente ut midler og ressurser fra akademia og det offentlige virkemiddelapparatet Prosjekt for autonomi. Utvikling av et miljø for autonome kjøretøyer kan bli et nytt samlende prosjekt for Kongsberg som kan styrke regionens attraktivitet og gi grunnlag for konkret produksjon Prosjekt for velferdsteknologi. Velferdsteknologi har vind i seilene, og et prosjekt på dette om-rådet ville bidra til å gi regionen flere bein å stå på

10 Næringsmuligheter på Kongsberg Det viktigste og mest nærliggende Kongsbergsmiljøet kan gjøre, er å bygge videre på og fornye utviklingsarbeidet som gjøres gjennom klyngene. Gjennom disse jobbes det systematisk med å styrke innovasjons- og verdiskapingsevnen til bedriftene, og man gjennomfører en rekke prosjekter og tiltak som utforsker hvordan kompetansen kan anvendes innenfor relaterte eller nye områder Det ligger et stort potensial i utvikling av autonome løsninger. Her er Kapasitetsløftsprosjektet og SAMS viktige virkemiddel. En bør ha som mål å videreutvikle forskningsinnsatsen når kapasitetsløftsperioden er slutt Prosjekt for velferdsteknologi. Markedet er potensielt meget stort, og ved å gjennomføre et dedikert prosjekt vil man kunne få nærmere innsikt i hvordan Kongsberg kan utnytte sin kompetanse på teknologi og programvare på feltet Se nærmere på hvordan en kan skaffe økt tilgang på risikokapital, for eksempel opprettelse av et eget såkornfond

11 Kongsbergs synergimuligheter Videreutvikling med utgangspunkt i klyngene: Drammensregionen, Røyken og Hurum, Ringeriksregionen Helse og velferd: Midt-Buskerud, Drammensregionen, Røyken og Hurum, Ringeriksregionen

12 Konsulentenes forslag til grep og utviklingsprosjekter Prosjekt for å bli «Universitetsbyen»: Med USNs avdeling har Kongsberg mulighet for å ta posisjonen som «Universitetsbyen». Gjennom å utnytte statusen som universitetsby og kontinuerlig utvikle det faglige tilbudet, vil Kongsberg kunne få økt gjennomslag for prosjekter og bedre tilgang på forsknings- og innovasjonsmidler Prosjekt for velferdsteknologi. Velferdsteknologi vil kunne Kongsberg gi flere kort på hånden i fremtiden, men det er viktig å være klar over at det er snakk om betydelige kostnader og relativt høy risiko. Oppsiden kan imidlertid være svært stor Styrke evnen til «spin-out»: Utvikle tilnærming for hvordan de store bedriftene og de øvrige utviklingsaktørene kan stimulere flere til å ta sjansen på en «spin-out» Jobbe med potensielle gründere, gründerkulturen og kapitaltilgangen

13 Konsulentenes forslag til tiltak for kompetanseutvikling Videreføring og videreutvikling av forskningsinnsatsen på autonomi også etter at kapasitetsløftsperioden er slutt Prosjekt som ser mer overordnet på hvordan ulike mulighetsgjørende teknologier vil påvirke industrien på Kongsberg Samarbeid med USN om hvordan man kan systematisere utvekslingen av talenter mellom universitetet og næringslivet. I tillegg til tidsavgrenset utveksling bør det være aktuelt med praktikantordninger og studentoppgaver

14 Tre overordnede strategiske anbefalinger for Buskerud Videreføring av Ekspertpanelene Bygge på revitaliserte nettverk Bruke «Regionen fortrinn og unikhet» Prosesser på regionenes premisser Strategiløft i regionene og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser «Boot camp» for regionale aktører som jobber med strategi og planlegging Innføring i smart spesialisering, klassisk strategisk tekning og praktisk strategiutvikling Jobbe med konkrete regionale problemstillinger med utgangspunkt i de regionale mini-prosessene Utviklingsprosjekt for å styrke det regionale innovasjonssystemet i Buskerud Få innovasjonssystemet i Buskerud til å henge bedre sammen Styrke samarbeidet mellom næringslivet og Universitet i Sørøst-Norge Fokus på de store byenes utviklingsrolle (Drammen, Kongsberg, Hønefoss)

15 Mulige strategiske grep for Buskerud (1) Vertskapsattraktivitet Videre arbeid med smart spesialisering i kommuneregionene Etablere nye fellesarenaer der man kan drøfte og konkretisere de viktigste nærings- og utviklingsmulighetene som regionene eller fylkeskommunen allerede har identifisert. Utvikle et eget såkornfond som nettopp kan bidra med vekstfinansiering Utvikle eget nettverk for forretningsengler Kompetanse Utvikle virksomhetenes evne til å ta til seg forskningsbasert kompetanse Identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som oppstår utenfor fylket Styrking av kontakten med klynger og forskningsinstitusjoner som er nasjonalt eller internasjonalt ledende Utvikle og formidle kompetanse om muliggjørende teknologier

16 Mulige strategiske grep for Buskerud (2) Klynger og nettverk Etablere en læringsarena og en modell for hvordan nettverk og klynger kan utvikles Etablere Innovasjonsforum Buskerud Etablere et nytte, felles innovasjonsselskap Buskerud Innovasjon Bedre økonomiske utviklingsmuskler - etablering av et stort regionalt utviklings- og kompetansefond. Evne til å løfte store satsinger Tilrettelegging for klynge til klynge-samarbeid Gjennomføring av prosjekt knyttet til den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Entreprenørskap Etablere Scale-up Buskerud helhetlig økosystem for vekstetablerere Buskerud kan vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk den danske veksthusmodellen og eventuelt etablere et «Veksthus Buskerud» Utvikle klynge som fokuserer på kommersialisering av ny teknolog. Investeringsselskaper, engleinvestorer og teknologiselskaper kan gå sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i en slik klynge.

17 Mulige strategiske grep for Buskerud (3) Forskning, utvikling og innovasjon Ta i bruk Innovasjonsløft i alle kommuneregioner Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene Mer jobbing på tvers blant innovasjonsselskapene etablering av Innovasjonsforum Buskerud og Buskerud Innovasjon Offentlige anskaffelser kan gi viktige impulser til den regionale økonomien og fungere som et strategisk verktøy for innovasjon. Buskerud kan ta i bruk Innovasjons Norges virkemiddel Innovasjonspartnerskap