Landbruksbladet for Kongsvinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksbladet for Kongsvinger"

Transkript

1 Landbruksbladet for Kongsvinger Utgitt av Kongsvinger kommune Juli årgang Rådmann med interesse for jord- og skogbruk Gjenbruk av eldre bygninger Skogsfuglen på Varaldskogen Kommunens praktisering av jord- og konsesjonsloven Med garden som arbeidsplass Økt kontroll av forsømt skogplanting

2 LANDBRUKSFORVALTNINGEN I KONGSVINGER - en faggruppe på TEKNISK FORVALTNING Ekspedisjonstider: Mandag til fredag kl Vi har kontor i Rådhuset, 3. etg., Rådhusplassen 3 inngang nærmest Sentrum Videregående Skole Adresse: Kongsvinger kommune, Teknisk Forvaltning, Postmottak, 2226 Kongsvinger Tlf , Telefax Mange spennende oppgaver Av rådmann Bernhard Caspari, Kongsvinger kommune Vi er nå inne i den flotteste tiden av året, hvert fall etter min mening. Sommeren har kommet, det er lange lyse dager og vi ser at vekstsesongen er i full gang. Det er en travel tid for alle som driver med skog og jordbruk på denne tiden, men arbeider vi med noe som er viktig og noe vi interesserer oss for så går det stort sett fint. Selv arbeider jeg med mange spennende oppgaver. Jeg må likevel innrømme at temaer vedrørende skog- og jordbruk er spesielt for meg. Det har sammenheng med at jeg bor på en landbrukseiendom med skog til, har noe skogbruksutdannelse og mitt juridiske spesialfelt er innen odels- og åsettesrett. At en er jeger i tillegg gir også en interesse for natur og skog. Det er en utfordrende tid for landbruket om dagen. Jordbruksoppgjøret er avsluttet og dere skulle sikkert ønsket at det hadde blitt bedre. Det er slik at kravene for de aller fleste blir høyere. Det betyr at kompetanse, kreativitet, økonomisk styring osv. hele tiden må ha fokus. På den ene siden kan det gi følelse av utrygghet, men det kan og gi nye muligheter til å få mer ut av eiendommen. Det kan være i form av ny bruk av eiendommen, annen type produksjon, andre måter å arbeide på for eksempel med tettere samarbeid mellom naboer og venner med mer. Jeg vet at det er mange engasjerte og dyktige jord- og skogbrukere i kommunen. Jeg vet også at det er flinke og engasjerte medarbeidere i administrasjonen i kommunen. Jeg håper dere føler at samarbeidet er konstruktivt og bra på en slik måte at deres hverdag blir best mulig! Lykke til med det viktige arbeidet dere gjør og så får vi håpe på en fin vekstsesong både på jordet og i skogen! REDAKTØR: Per Rudi FORSIDEBILDE: Sommeren er grilltid, og salat hører med. Hos Skarstad Gartneri på Rustad står radene med rød og grønn Lollo, Frizé og Radichio-salat. Foto: Tor Håby LAYOUT og TRYKK: Glåmdal Trykkeri AS OPPLAG: 1500 eks. Bladet sendes alle eiere av landbrukseiendommer i Kongsvinger og andre med tilknytning til næringen. Lenker: I flere artikler er det vist til internettadresser. Disse er aktive på bladets nettversjon; MEDARBEIDERE: Per Rudi, skogbrukssjef og fagansvarlig landbruk Steinar Haarr, jordbrukssjef Paal Øieren, landbruksveileder Julie Finsrud Lande, landbruksveileder INNHOLDSFORTEGNELSE: Rådmannens lederartikkel...2 Kjempespringfrø - en fremmed art som erobrer ny mark...3 Framtidas hus er i stor grad allerede bygget...4 Skogsfuglen på Varaldskogen...6 Kommunens praktisering av jord- og konsesjonsloven...8 Råstoff-forsyningen til Kongsvinger Bioenergi AS...10 Vårens formiddagsmøte på Sæter...12 Med garden som arbeidsplass - intervju med Mona-Lisa og John Arne Øiseth...14 Store endringer i Kongsvinger-jordbruket...16 Fokus på rent vann...18 Kulturminner og miljø på kommunens nettkart prosent av Kongsvinger-skogen nylig taksert...20 Billekrigen er ikke over...22 Tilskudd til nøkkelbiotoper i de nye skogbruksplanene...23 Utnytt skogfondet...23 Rekrutter til skogs...24 Foryngelsesplikten skjerpes Landbruksbladet 2011

3 Kjempespringfrø - en fremmed art som erobrer ny mark Av Julie Finsrud Lande Kjempespringfrø er ei plante fra Himalaya som ble innført til Norge som prydplante. Den har vært en godt likt hageplante, for den er både pen å se på og vokser fort og villig. Dessverre har ikke blomsten nøyd seg med å vokse i hager til fryd for øyet, men har etablert seg på stadig nye områder. Hver plante produserer store mengder frø som spirer lett, og de nye plantene får egne frø i løpet av tre til fire uker. Inne i en velstelt hage vil det ikke by på problemer, men den vokser villig utover hvis områdene rundt ikke blir slått. Frøene kan også følge med hageavfall til komposthauger eller fraktes i vann for å spire nye steder. Ved første øyekast kan kjempespringfrø minne om geiterams med sin kraftige vekst og mange rosa blomster. Ser en nærmere etter, er det lett å kjenne igjen kjempespringfrø. Stengelen er leddet, hul og brekker lett. Bladene står motsatt eller i krans på 3-5, er sagtanna, kraftige og kan være røde i kanten. Og blomstene er store og som regel rosa (se bildet), men kan også være hvite eller røde. Kjempespringfrø har fått navnet på grunn av størrelsen og måten frøene slynges ut på når de er modne. På grunn av den kraftige veksten, kan kjempespringfrø gi lokale planter hard konkurranse der den etablerer seg. Dette får nok størst følger i områder med sårbar flora, men det kan også skape vanskeligheter andre steder. Rundt en nyetablert fangdam på Ullern i Sør-Odal, hadde kjempespringfrø etablert seg. Siden planta har grunne røtter og dør når nattefrosten kommer, blir slike områder spesielt utsatt for erosjon ved flom på senhøsten og våren. Kjempespringfrø i landskapet og under blomstring (innfelt). Foto: Tor Håby og Håkon Berg Sundet For skogbrukets del kan kjempespringfrø skape problemer på hogstfelt og unge plantefelt. Den gir granplanter større konkurranse enn bringebær der den får godt fotfeste, og dette kan utsette eller forsinke foryngelsen dersom ikke arten bekjempes. I produktiv skog kan bekjemping dekkes av skogfond med skattefordel. Hva kan en så gjøre dersom en vil bli kvitt kjempespringfrø? Løsningen er både enkel og krevende. Enkel fordi planta er ettårig og bare klarer å formere seg med frø. Hvis planta hindres i å sette frø, vil den derfor blir borte fra stedet. Krevende fordi det kan være omfattende arbeid for å få et godt resultat. Effektive tiltak kan være luking, som anbefales dersom det er få planter på et område. Et alternativ er slått, og da må man slå tidlig, aller helst før blomstringen, og gjenta dette med tre ukers intervall til høstfrosten kommer. Beiting vil også være effektivt. Den siste løsningen er sprøyting. Uansett valg må arbeidet gjentas to år fordi frø kan overleve i bakken og spire senere. For å få god effekt, bør en samarbeide med naboer for å gjøre en innsats samtidig dersom det er kjempespringfrø på flere eiendommer. Langs vassdrag er det viktig å undersøke motstrøms fra området for å ta eventuelle frøkilder med en gang. Energiflistilskudd Har du jordekanter eller vegkanter som har grodd igjen, kan det være aktuelt å hogge dette som energivirke. Hogst av heltre eller uttak av GROT (greiner og topper) ved vanlig avvirkning, gis tilskudd dersom det går til bioenergi. Tilskuddet er basert på avvirket kvantum. Heltre gis 52 kr/lm³, skogsflis og GROT 30 kr/ lm³. Les mer om ordningen på kommunens nettside eller Statens landbruksforvaltning dep.no, eventuelt ta kontakt med Julie F. Lande. Landbruksbladet

4 Prosjektet Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Oppland og Hedmark: Framtidas hus er i stor grad allerede bygget Av Trond S. Raddum, bygningsvernrådgiver ved Mjøsmuseet Eksisterende bygninger, alle kategorier, utgjør ca. 40 % av vår nasjonalformue og representerer betydelige kulturhistoriske verdier. Hedmark er det fylket i landet som har flest SEFRAK-registrerte bygninger (bygd før 1900). Tallet utgjør ca ca av disse ligger i Kongsvinger kommune. Landbrukets bygninger utgjør en stor andel av disse. Det er viktig å ta vare på og bruke den ressursen. Bygninger og særlig deres bruk har ulik varighet. De som ikke lenger har noen nytte forfaller ofte og mange blir til slutt revet. Den monumentale enhetslåven og den lille utløa preger hver på sin positive måte det landskapet de er en del av. Samfunnsmessig betydning, arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi taler i de fleste tilfeller mot riving og bør snarere inspirere til bruk eller gjenbruk til nye formål. De fleste eiere av bygninger i landbruket mangler erfaring med endringsprosjekter. Tilgang på andres erfaring kan derfor være viktig. Det er under utvikling en nasjonal idébank i form av ei nettside (http://landbruksbygg.lr.no) der de gode eksemplene skal bli lett tilgjengelige og kan være til inspirasjon for den som er i en slik prosess. Dette gjennomføres som et landsomfattende prosjekt der Mjøsmuseet, på vegne av Fylkesmennene i Hedmark og Oppland, har ansvar for å innhente eksempler fra de to fylkene. Bruksendres - til hva? En bruksendring kan være et avgjørende viktig grep for å ta vare på bygningen. En bruksendring bør i utgangspunktet være mest mulig beslektet med og grei å tilpasse til den bruksform bygningen opprinnelig er bygget for - på kulturminnets premisser. Det handler både om hvilke funksjoner som kan tilpasses i bygningen, hvordan en kan oppnå hensiktsmessige løsninger, men i tillegg må en forholde seg til et sett myndighetskrav en bruksendring utløser. En bør likevel gis gode muligheter til å kompromisse seg fram til en hensiktsmessig bruk. En radikal omdisponering, der eksempelvis den røde låven bygges om og innredes til luksusleiligheter, kan vise seg å være et særdeles spennende case. På den annen side kan en tilpasning til aktiv bruk i verste fall ødelegge et viktig kulturminne. Utløa skal ikke gjenbrukes. Den smykker landskapet og vedlikeholdes på et minimumsnivå. En bruksendring skal være godkjent i forhold til gjeldende arealplaner i kommuneplanen og krav bygge- og brannforskriften setter. Sagbruk i låven på Nordre Gjølstad Mjøsmuseet ble i våres oppfordret av landbruksforvaltningen i Kongsvinger kommune til å besøke Nordre Gjølstad. Bakgrunnen var gjennomført bruksendring av deler av låven til gårdssag. Eksemplet er unikt i forhold til prosjektets samling så langt. Nordre Gjølstad har som mange tun i Hedmark, en driftsbygning av stort format med Driftsbygningen på Nordre Gjølstad med østre fløy til høyre på bildet. grunnflate på ca m2. Produksjonen har med nåværende generasjon beveget seg bort fra den tradisjonelle jordbruksproduksjonen kombinert husdyrhold/planteproduksjon til plenproduksjon på et areal tilsvarende dekar i tillegg til det som kan hentes ut av skogen ( daa). Plenproduksjonen er arbeid til flere enn gårdens egne folk. Det drives leieskjæring fra gårdssaga som en aktivitet gjennom vinteren som sikrer sysselsetting gjennom hele året. Eksteriørmessig framstår driftsbygningen på Nordre Gjølstad omtrent som den opprinnelig ble bygget. Men det er gjort til dels store endringer innvendig til ulike tider som er tilpasninger til endret produksjon. Midtpartiet/låvedelen er et sveitserrøst fra 1950-tallet. Her ble det på 1980-tallet ryddet plass for gårdssaga. Saga har krevd minimalt med bygningsmessige tilpasninger. Den østre fløyen der det gamle fjøset lå, er gjort om til maskin- og redskapshus. Gårdssaga var grei å tilpasse låveformatet. Det måtte lages en åpning i yttervegg for inntransport av sagtømmeret. 4 Landbruksbladet 2011

5 Kravet var et stolpefritt rom. En særdeles original løsning ble utviklet, godkjent og bygd med utstrakt gjenbruk av hvitkalkede stolper av malmfuru fra det gamle fjøset. Arealet i østre vinkelen ble gjort om til potetlager. Her falt valget på en løsning med gitterdragere for å overføre all last ovenfra ut til ytterveggene og dermed etablere et stolpefritt rom. Et tredje alternativ er gjennomført over den vestre fløyen - stalldelen fra 1940-tallet. Her er det laget en drager av de langsgående takstolene En særdeles original og effektiv måte å åpne sveitserrøstet på god kunnskap om kreftenes spill er nødvendig. De hvite materialene er gjenbruk fra fjøset. på hver side av brua, mellom brua og taket, med diagonalt påslått panel kombinert med wire-oppheng. I en og samme bygning er det her beskrevet tre ganske kreative måter å løse en ombygging på for å oppnå stolpefritt rom under den gamle brukonstruksjonen. Dette har hatt som resultat: En bruksmulighet tilpasset gårdens behov. Den originale og gedigne enhetslåven er bevart i tunet - proporsjonene er beholdt. Bygningen er full av lesbar dokumentasjon. Den originale hovedkonstruksjonen er over store deler intakt i kombinasjon med ny bruk. Tiltakene er gjennomført på den opprinnelige konstruksjonens premisser. Gjenbruk er et gjennomgående tema også i forhold til materialbruk. Sporene etter tidligere konstruksjoner/bruk er i stor grad beholdt. Det er bevart rester av tømmerveggen i det gamle fjøset - denne hadde innvendig påstøp. De ombyggingene som ble nødvendige forteller ei historie - om bygningen, men kanskje like mye om utviklingen innen landbruket de siste 60 åra. Låven på Nordre Gjølstad er bortimot unik også i forhold til den praktiske gjennomføringen av bruksendringen. Har du gode eksempler på gjenbruk? Alle typer bygninger i tunet, på jordet og på setra er interessante for prosjektet. Eksempler kan meldes inn til hovedkontakt for prosjektet: Trond S. Raddum Mjøsmuseet AS, Kapp Melkefabrikk, Postboks 13, 2858 KAPP. Tlf. direkte: E-post: Landbruksforsikring Vi skreddersyr gode forsikringer, tilpasset landbrukerens behov. Forsikringene tilbys gjennom vårt eget forsikringsselskap, Terra Forsikring AS. bolighus, driftsbygninger mm driftsløsøre, avling, besetning dyr kjøretøy bondens ulykke yrkesskade Kontakt oss, så gir vi deg et godt totaltilbud på forsikring! Tlf E-post: Landbruksbladet

6 Skogsfuglen på Varaldskogen mer robust overfor skogbruk, men nye utfordringer venter Av Jørund Rolstad 1 og Per Wegge 2 1 Seniorforsker ved Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Prof. emeritus ved INA, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Skogsfuglforskningen på Varaldskogen startet opp i 1979 etter en periode med svært lave bestander over hele landet. Etter 25 år med intensivt bestandsskogbruk mente mange at flatehogsten var hovedårsaken til bestandsnedgangen. På Varaldskogen var allerede halvparten av den gamle plukkhogde skogen avvirket, spesielt hadde det gått hardt utover de frodige granliene før staten tok over eiendommen etter Billerud i Mye av terrenget bestod av grasrike flater og tett ungskog i h.kl. 2. Tiurleikene og skogsfuglkullene befant seg i den gamle skogen. Reven hadde gode tider med mye markmus på hogstflatene, og den livnærte seg av egg og kyllinger når det ikke var museår. Reveskabben Midt på 80-tallet feier reveskabben over Varaldskogen og desimerer revebestanden til en brøkdel av hva den var. Dette gjør umiddelbart utslag på skogsfuglproduksjonen, og både storfugl og orrfugl (og hare) når en bestandstopp i Storfugl og orrfugl legger henholdsvis 7 og 9 egg i snitt, og på 3 år blir bestanden omtrent fordoblet. Det naturlige eksperimentet med reveskabb viser med all tydelighet hvilken nøkkelrolle reven har for skogsfuglbestanden. Snøfrie vintre og gjennomhogst i 5 ern Ikke før har reven forsvunnet så forsvinner også vinteren. Vinteren blir den varmeste og snøfattigste i manns minne etterfulgt av en lang rekke dårlige vintre utover på 90-tallet. Samtidig blir store deler av den gjenværende eldre barblandingsskogen gjennomhogd. Grana tas ut, 5 ern tynnes ned til 4 er, Storfuglen kan ta i bruk h.kl. 3 som tiurleik dersom det tynnes riktig. og de gjenværende glisne furubestandene gjødsles. Dette skulle bli god butikk for skogbruket, men dårlig nytt for skogsfuglen. Søylehallene av høystammet furu er nemlig perfekte jaktmarker for hønsehauken. Uten løssnø har skogsfuglen heller ingen mulighet til å grave seg ned i kalde perioder (dokke). Den gode produksjonen av kyllinger blir overskygget av høy voksendødelighet. Like fort som skogsfuglbestanden gikk opp, faller den ned til et lavmål og holder seg der til over årtusenskiftet Antall voksen skogfugl sett pr. 10 timer i august Antall kyllinger pr. hunnfugl Svart: Storfugl Rødt: Orrfugl Bestandsutvikling og produksjon av storfugl og orrfugl på Varaldskogen fra 1979 fram til idag. Ungskogen vokser til De store foryngelsesflatene fra 60- og 70-tallet begynner etter hvert å vokse til. Mot årtusenskiftet når disse bestandene en alder av år. Tynna furuog barblandingsskog i h.kl. 3 blir gjerne tatt i bruk av vinterbeitende røy, og der disse oppsøkes av yngre tiur dukker det av og til opp nye små leiker. Tynna yngre skog med rik blåbærlyng brukes også jevnlig av kullene. Den nye skogen ser ut til å fungere bra for skogsfuglen, forutsatt at den tynnes. Men fremdeles står det store arealer med yngre skog som er altfor tett, som p.g.a. driftsforhold og kjøreavstand ikke er særlig lønnsomme å drive. Ulven kommer reven sliter Etter årstusenskiftet besøker ulven Varaldskogen. I noen år har Gräsmark-flokken faste jaktmarker her og gaupa er på jevnlig visitt. Dette liker reven dårlig. Det er velkjent fra rovdyr-rike områder at de store rovdyra holder de mellomstore, som mår og rev, nede. Mindre slakteavfall fra elgjakta skaper også dårligere vilkår for reven. Når vi igjen får noen snørike vintre forsvinner reven nesten helt fra de litt høyereliggende traktene. 6 Landbruksbladet 2011

7 I 2006 når skogsfuglproduksjonen nye høyder, men voksenfugl-bestanden svarer bare moderat på dette. Hønsehauken tar hardt for seg av overskuddet, særlig er orrhanene utsatt; 2/3 av hanene blir drept, spesielt på og rundt leiken om våren og om vinteren. De siste årene er kongeørnen også sett oftere på Varaldskogen. Er det mye fugl på skogen? I løpet av de vel 30 årene som skogsfuglundersøkelsene har pågått har vi sett at bestandene har skiftet fra hovedsakelig å være regulert gjennom eggrøving og kyllingdødelighet til å være mer regulert av dødelighet på voksen fugl. Reven er fremdeles en viktig predator på storfugl, mens hønsehauken har orrfugl som spesialitet. Selv om vi har fått en gledelig oppgang de siste Blåbærlyng er den viktigste matplanten for skogsfuglkyllinger. Tenk blåbærlyng når det skal hogges og tynnes - det er en halvskyggeplante som forsvinner hvis det blir for åpent eller for tett. årene er bestandene i dag en god del lavere enn i toppåret 1987, og antagelig vesentlig lavere enn i tidligere perioder (skal vi tro de gamle jegerne rett). Hva kan skogbruket bidra med? Tynn i 3 ern, men ikke lag søylehaller av 5 ern Blåbærlyng er den viktigste matplanten for skogsfuglkyllinger; først som vertsplante for insektlarver som kyllingene er avhengig av den første tiden, men seinere som vegetarkost i form av blader og bær. Blåbær er en halvskyggeplante som forsvinner hvis det blir for åpent eller for tett skog. All ungskogpleie og tynning som framelsker blåbærlyng er derfor positivt. Ved sluttavvirkning er det like viktig å sette igjen forhåndsgjenvekst og skrapskog som bidrar til at blåbærlyngen ikke forsvinner. Hønsehauken er fredet. Mange syns også at den er en flott fugl i skogen. Som skogbrukere kan vi imidlertid gjøre det vanskeligere for hauken å jakte det er lov. Vårt råd er derfor: ikke gjennomhogg den gamle barblandingsskogen. Driv gjerne plukkhogst eller smågruppehogst, men ikke ta ut all grana og la furua stå igjen som søylehaller. Mange av de store tiurleikene ligger fremdeles i gammelskogen. Med planlegging og tilpasset hogst er det fullt mulig å opprettholde disse områdene - det finns gode råd for hogst på tiurleiker. Like viktig er det å følge med i den yngre furuskogen. Hvis du finner røybeiting i h.kl. 3, gå gjerne inn med en ekstra tynning så kan dette bli en mulig tiurleik i framtida. Trenger du bistand fra oss? melbye regnskap Sørumlia Austmarka Telefon Telefax E-post: Skattespørsmål Fakturering Rådgivning Eierskifte Forretningsførsel Regnskap for alle næringsdrivende Årsoppgjør med selvangivelse Lang erfaring Landbruksbladet

8 Kommunens praktisering av jord- og konsesjonsloven Av Per Rudi Kongsvinger kommune har i løpet av første halvår utarbeidet retningslinjer for praktisering av de to mest sentrale landbrukslovene. Etter to behandlinger i planutvalget og høringsrunde, kom det endelige vedtaket i kommunestyret 19. mai. Felles retningslinjer vil sikre politiske styringssignaler og gjøre at vedtak fattet på delegert myndighet blir bedre forankret på overordnet nivå. Jordloven og konsesjonsloven ble sist endret i Det nasjonale regelverket har et visst handlingsrom, og innenfor dette har kommunen frihet til å utøve sin egen landbrukspolitikk. Hver enkelt søknad skal gis en konkret og individuell behandling innenfor det nasjonale regelverket. De kommunale retningslinjene vil gi føringer for den lokale skjønnsutøvelsen. Jordloven Formålet med jordloven er at arealressursene skal brukes på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Sentralt står hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Begrepet landbruk omfatter jordbruk, skogbruk, gartneri og utmark med tilleggsnæringer. Kommunen har formulert 31 retningslinjer til loven, knyttet til fire tema; driveplikt, omdisponering, nydyrking og fradeling. Her begrenser vi oss til de vanligste sakstypene som mange gardbrukere og grunneiere kommer borti. Driveplikten på jordbruksareal Etter den siste lovendringen har driveplikten blitt en personlig og varig plikt som ikke er knyttet opp mot ervervet av en eiendom. Plikten innebærer at fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite skal drives kontinuerlig 8 Landbruksbladet 2011 Gartneri er en intensiv form for jordbruksdrift, her Skarstads arbeidsgjeng på Rustad. Foto: Tor Håby slik at jorda holdes i hevd og kulturlandskapet blir ivaretatt. Det er opp til eieren selv om drifta skal skje i egen regi eller ved bortleie. Leieavtalene skal være skriftlige, gå over minst 10 år og de skal sendes kommunen for godkjenning. Lovens 8 krever at avtalene må føre til driftsmessig gode løsninger. Denne formuleringen har kommunen konkretisert med en retningslinje som lyder: Kravet til «driftsmessig gode løsninger» skal praktiseres romslig, men transport langs veger med mye trafikk skal unngås i størst mulig grad. Det er ikke alltid eieren er i stand til eller ønsker å drive jordbruksarealet selv eller leie det bort. Årsakene kan være mange, ofte begrunnet i manglende lønnsomhet. Trolig ligger en del marginale arealer brakk og gror igjen. Det er mislighold av driveplikten. Da må dere ta kontakt med oss slik at vi kan avklare forholdet til jordloven. Ofte vil slike saker ende med at eieren blir fornøyd, enten ved at det tillates etablering av skog eller at arealet får en viss skjøtsel som kulturlandskap. Bruksrasjonalisering Kommunen har i en årrekke vært positiv til sentrale føringer i landbrukspolitikken om full bruksrasjonalisering. Det innebærer at alt jord- og skogbruksareal selges som tilleggsareal til nabobruk eller andre landbrukseiendommer i bygda, og eieren blir sittende igjen med bygningsmassen og en romslig tomt (ofte rundt 5 dekar). Denne politikken ønsker kommunestyret å videreføre. Sentrale myndigheter har de siste årene åpnet for delvise rasjonaliseringer, dvs. at en eier kan overdra deler av sine arealressurser til en annen landbrukseiendom. Forutsetningen er at kjøpers eiendom ligger slik til at arealene samlet blir lettere å drive enn før. Etter en fradeling må heller ikke resteiendommen være så stor at den framstår som en urasjonell driftsenhet knyttet til landbruk. Den praksisen fikk oppslutning ved at to av retningslinjene for deling av driftsenhet etter 12 lyder: Kommunen skal videreføre en streng praksis ved søknader om deling av driftsenheter som ikke medfører full bruksrasjonalisering. Ved samtykke kreves det løsninger som innebærer at drifts- og arronderingsmessige forhold forbedres. Små teiger langt unna skal lettest kunne imøtekommes. Konsesjonsloven Konsesjon betyr «tillatelse» og uten den får kjøperen ikke tinglyst skjøtet sitt. Lovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Loven skal ivareta flere hensyn enn landbruksnæringen, og spenner fra behovet for utbyggingsgrunn til naturverninteresser.

9 Det er en rekke overdragelser som ikke trenger konsesjon. Enten på grunn av eiendommens størrelse eller at overdragelsen skjer innad i familien eller odelsslekta. Arealgrensen for konsesjonsfrihet ved erverv av bebygd eiendom er gradvis hevet det siste tiåret. I 2001 fra 5 til 20 dekar og deretter til 100 dekar i gjeldende lov fra 2003 (hvorav maks 25 dekar dyrka jord). Det innebærer at småbrukene går konsesjonsfritt med utfylling av skjema for egenerklæring. Konsesjonssøknader kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Ved behandling av landbrukseiendommer, skal det legges særlig vekt på de fem momentene som er nevnt i 9: (1) priskontroll, (2) bosetting, (3) bruksstruktur, (4) skikkethet og (5) forvalteransvaret. Kommunestyret vedtok 10 retningslinjer til loven, hvorav 8 går på hensynet til bosetting og bruksstrukturen. Boplikten En rekke landbrukseiendommer står ubebodde eller nyttes til fritidsformål. Boplikten er et av flere virkemidler kommunen har for å opprettholde bosettingen på bygdene. Ved de siste lovendringene ble boplikten vesentlig endret for overdragelser innad i slekta. Den ble innskjerpet på større eiendommer (over 25 daa dyrka eller 500 daa skog) ved at eiere som ikke tilflytter innen 1 år må søke konsesjon. For de mindre eiendommene, er det ingen slik lovbestemt boplikt. Kommunestyret forventer at administrasjonen håndhever boplikten, men på avsides plasser skal det føres en liberal praksis. Bruksstruktur Både jordloven og konsesjonsloven legger vekt på å skape ressurssterke bruk, men ikke for enhver pris. I jordlovens formålsparagraf brukes formuleringen «tjenlig, variert bruksstruktur». Politikerne i Kongsvinger ønsker utviklingen mot større eiendommer og driftsenheter velkommen, og det ble formulert slik: Ved vurdering av bruksstruktur skal det å skape robuste bruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet prioriteres. For kommunen har utarbeidelsen av retningslinjer for praktisering av jord- og konsesjonsloven vært en nyttig runde. Det har gitt økt innsikt i et viktig lovverk, skapt faglig og politisk diskusjon og endt opp med noe samlende. Retningslinjer for saksbehandling etter konsesjonsloven og jordloven, finner du på: Temaord/Landbruk-og-skogbruk Jordloven hentes hos Lovdata på: Og konsesjonsloven på: EIK SENTERET Bli med oss inn i fremtiden Eik Senteret er total leverandør på maskiner, deler, butikkvarer og service til landbruket. Massey Ferguson har lang historie i Norge, og har vært med på utviklingen av bransjen og produktene. Vi har lansert mange nyheter og satt standarden innen betjening og førerkomfort. Vi ønsker alle hjertlig velkommen innom Eik Senteret for visning, prøvekjøring og et godt tilbud på Massey Ferguson. Bli med oss inn i fremtiden. Eik Senteret Kløfta Tlf: Landbruksbladet

10 Råstoff-forsyningen til Kongsvinger Bioenergi AS Av Jørn Erik Simensen, leder forsyning og logistikk i Eidsiva Bionergi AS Kongsvinger Bioenergi AS er et samarbeidsprosjekt mellom Eidsiva Bioenergi (51%) og Norsenteret (49%). Fyringsanlegget til Kongsvinger Bioenergi er det gamle bioanlegget til Norsenteret som ble brukt til tørking av korn på kornsiloen. Dette anlegget er nå ombygd og tilpasset for levering av varme ut fra Norsenteret. Varmesentralen vil nå bli brukt til å forsyne det stadig økende fjernvarmenettet både nord og sør i Kongsvinger by. Varmesentralen er nå sammenkoblet med Gjemselund Varmesentral, som er Eidsiva Bioenergi sin varmesentral ved sykehuset på Kongsvinger, via en rørledning som ble lagt under Glomma sist vinter. Fyringsanlegget på Norsenga er et såkalt tørrbrensel-anlegg, noe som legger begrensninger på hvilke råstofftyper det kan fyres med. Anlegget har en kapasitet på ca. 3-3,5 MW, og vil dermed kunne levere opp til ca. 20 GWh/år i tiden framover (varmebehovet til ca eneboliger). Dette representerer et forbruk på ca fm3 med tømmer med fuktighet på 35 %. Det arbeides med å utnytte ulike råstofftyper både på kort og lang sikt. Det er flere muligheter, så som: Kornavrens fra Norsenteret og omkringliggende kornsiloer Kornavrenset kommer i all hovedsak inn i en kort periode i forbindelse med innhøstingen. Dette råstoffet er derfor tilstrekkelig brensel for fyringsanlegget i perioder om høsten, men så snart innhøstingen er over blir voluminntaket vesentlig redusert, og en må gå over til annen type brensel. Fyringsteknisk er kornavrens et råstoff som krever lav Kryssingen av Glomma med fjernvarmerør sist vinter var krevende anleggsarbeid. Foto: Eidsiva Bioenergi temperatur i ovnen, da askesmeltepunktet for kornavrens er forholdsvis lavt (ca. 850 grader). Halm Norsenteret har jobbet mye med halm som brensel. Det har vært utført fyringsforsøk i Danmark med halm fra Kongsvinger-området, samt at det ble gjennomført og testet et småskala innsamlingssystem for halmballer sist høst. Foreløpig har en ikke fått brent denne halmen i fyringsanlegget på grunn av de gjennomførte ombyggingsarbeidene. Kongsvinger Bioenergi vil imidlertid fortsette å jobbe med halm som brensel, for å se på halm i innblanding med annet brensel eller som rent biobrensel. Utfordringene med halm er i første rekke riktig fuktighet og at anlegget må ha et robust innmatingssystem. Vrak korn Det er økende fokus på mykotoksiner i korn. Det kan være ønskelig å brenne slikt korn og det arbeides med å finne anlegg i Norge som kan ta seg av vrak korn, enten på grunn av høye DONverdier eller fordi korn blir avvist ved mottakene. Anlegget på Norsenteret vil bli testet med brenning av denne type råstoff for å kunne være behjelpelig med løsninger på slike utfordringer når disse oppstår. Skogsflis Skogsflis er i utgangspunktet flere sortiment: Tørrgran/energi gran (fyres med i dag på Gjemselund Varmesentral ca fm3) Heltre Grot (grener og topper) Anlegget på Norsenteret er i utgangspunktet konstruert for å takle tørre brensler, dvs. under 30 % fuktighet. Det vil være krevende å få tak i skogsflis med fuktighet under dette nivået, men ved å blande inn tørrere brensler er det realistisk å komme ned på akseptable nivåer. Dette kan gjøres ved tilsetning av tørr kornavrens, tørr treavkapp med mer. Disse opplistede sortimentene vil bli utnyttet i anlegget på Norsenteret Varmesentral de kommende årene. Videre vil det bli behov for å bygge et større fyringsanlegg på Kongsvinger, etter hvert som fjernvarmenettet bygges ut i byen. Den lærdommen en skaffer seg om fyringsanleggene på Norsenteret og Gjemselund er viktig for valg av fyringsanlegg ved kommende utvidelse. Ser en varmebehov i et ferdig utbygd fjernvarmenett i Kongsvinger, snakker vi om et energiforbruk på GWh, noe som tilsvarer ca fm3 tømmer. 10 Landbruksbladet 2011

11 Totalleverandør av skogbrukstjenester planting ungskogpleie tynning sluttavvirkning - konsulentvirksomhet Glåmdal Skogservice A/S 15år Tel.: , Fax: , mail: Mobil (Peter Svendsrud), (Tore Fladberg) Landbruksbladet

12 Vårens formiddagsmøte på Sæter med tema: Hjorten kommer Av Eli Tangen Eggum, journalist i fagtidsskriftene Norsk Skogbruk og Hjorteviltet Det er ingen tvil om at skogbruket må forholde seg til at hjorten nå etablerer seg for fullt i kommunen, innledet leder av Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, Jens Chr. Delphin. Nå vil vi vite mer om den, og ha fram en fornuftig hjorteforvaltning. Årets konferanse i regi av kontaktutvalget i mars samlet 70 deltagere da utfordringene ved hjortebestanden ble satt på dagsorden. Vi gjør et økende antall «Sett Hjort»- registreringer fra elgjakta ellers i kommunen, fortalte Jens Chr. Delphin. Stammen er vanskelig å bedømme eksakt, men vi vet den har økt fra 2009 til Man har også registrert en flokk på hele dyr. Hjort ble sett for første gang i Kongsvinger sommeren 1999, nærmere bestemt på Hofoss. To år etter ble bukk og simle registrert i samme område. Nå har hjorten økt i omfang og etablert seg på begge sider av Glomma. I 2009 åpnet kommunen for hjortejakt, og kvotene ble fordelt på Skakland- Vestsiden viltstellområde og Rafjellet/Kuberget elgvald, totalt ca daa. Fellingsresultatet det første året ble tre dyr av en kvote på seks. Året etter var tildelingen på ti dyr, og åtte dyr ble felt innenfor samme område. Skader på innmark og skog er registrert, og pr. i dag har innmarksskader på beite størst utbredelse. Gode livsbetingelser I jaktåret 2009/2010 ble det skutt hjort mot elg i Norge. Antall elg er nedadgående, mens hjortebestanden øker betydelig år for år. Johan Trygve Solheim, daglig leder av Norsk Hjortesenter, kunne fortelle at flere kommuner nå har fått hjorten inn, nærmest som en ny art. Grunneiere kan se hjort som et problem eller en ressurs, la Solheim til. Den representerer i alle fall en kjøttverdi, som i dag ligger på 150 mill. kr i året. Drar man inn tilleggsfaktorer som hytteutleie, jaktutstyr og lignende representerer hjorten en milliardverdi. I 1892 var det bare i Trøndelag og Sogn og Fjordane det ble felt dyr, og i et begrenset antall. I dag felles hjort i det meste av Sør-Norge og helt opp til Hatfjelldal og Mosjøen i Nordland. Det har vært og er en veldig liten naturlig hjortedødelighet. Rovdyrene er ikke tilstede i hjortens hovedutbredelsesområde, og lite sykdom kjennetegner selv de tetteste hjorteområdene, forklarte Solheim. Vi har også hatt et veldig mildt klima, noe som har favorisert hjorten. Og det er geværkula som representerer hjortens viktigste dødsårsak. Hele 85-90% felles under jakt. Antall felte dyr Hedmark Bestandsutvikling i Hedmark Nordvest-fylke Åmot Stor-Elvdal, Alvdal Statistikk over antall felte hjort i Hedmark, Pilene viser første gang det ble felt hjort i kommunen. Økningen i de siste 5 årene ligger stort sett i nordvest. Kilde: Høgskolen i Hedmark, Evenstad og SSB. Spørsmål fra salen Elverum Kongsvinger, N-, S-Odal, Åsnes Stange, Ringsaker Lavbudsjettprosjekt for hjort Hjorten i Hedmark er et marginalt tema, fortalte forsker ved Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad, Barbara Zimmermann. Elgen står sentralt her, dermed blir det lite midler til hjorteforskning. Selv med et lavbudsjettprosjekt er det merket totalt 41 hinder i fylket, og man har fulgt hjortens trekkmønster. Hjorten i Hedmark kjennetegnes av å være spesielt trekkende. Det finnes få stasjonære dyr, og vi finner landets lengste trekkavstander for hjort her, forklarte Kan man ved hjelp av genetiske undersøkelser se om hjorten i Kongsvinger har rømt fra hjortefarm? SVAR: Ja, det er mulig. Vi har slike prøver liggende, men det er kostbart å gjennomføre DNA-tester. Kan hjorten forvaltes på elgvaldsnivå? SVAR: Trekkende hjort pleier å være tilbake igjen i sitt vinterbeiteområde allerede om høsten. Dermed får man ikke den skjevfordelingen som hos elgen, som gjerne trekker i januar, og fører til at enkelte grunneiere bare får skadene og ikke jakt-inntektene. Men det at sommer- og vinterområder kan ligge så langt fra hverandre, og at sommerområdet har spesiell status i forhold til kalving, understreker at hjorten bør forvaltes på en mye større skala. Er hjorten i området her avhengig av at vi vinterfôrer den? SVAR: Hjorten er i utgangspunktet en gresseter. Om vinteren er lyng en viktig matkilde, og så lenge det er lite snø vil tilgangen på lyng være god. Men jo lenger nord vi kommer desto mer snø vil hjorten møte, og desto viktigere vil disse fôringsplassene være. Snøforholdene i Hedmark er en av hovedgrunnene for at hjortestammen ikke er så tett som på Vestlandet. 12 Landbruksbladet 2011

13 hun videre. Rekordhjorten vår trakk 6,3 km i døgnet. Hedmarkshjorten bruker også større leveområder på helårsbasis enn det hjorten gjør andre steder i Norge. Føler seg som amatører Med hjertet litt i halsen har vi forlatt streifdyrbegrepet til fordel for bestand, og vi føler oss som amatører på hjort, sa miljøvernsjef i Stange kommune på Hedemarken, Leif Skar på konferansen. I 2006 ble det registrert 15 til 20 dyr i kommunen. Da kom også den første søknaden om fellingstillatelse. I dag opptrer hjortebestanden fast i det meste av kommunen. Forvaltningsområdet, som også er definert som kjerneområdet, er til nå avgrenset til ca daa. Målsettingen i kommunen er følgende: Det ønskes en liten, men livskraftig hjortestamme som kan generere et høstingsverdig overskudd. Over en treårs periode skal det tas ut totalt 15 dyr i Stange. 13 av disse er tatt ut de siste to årene. Registreringer i denne perioden viser at bestanden har økt, og kun to dyr er skutt utenfor kjerneområdet. Grunnlaget for bestandsvurderingen gjøres utifra bestandsdata, telling på fôrplass, tilfeldige observasjoner, «Sett Hjort»-skjema og vurdering av skadeomfang og jakt. Hjortejakta er tilknyttet elgjaktlagene med mulighet for målrettet jakt fra 10. september. Alle elgjegere kan jakte hjort, og ofte er det lag med jaktterreng rundt fôringsplassene som tar de fleste dyra. Halvparten blir skutt på direkte hjortejakt, resten under elgjakta. Bildet er fra Strandlykkja sør i Stange kommune. Dette er første dokumenterte skade av vesentlig betydning forårsaket av hjort i kommunen. Skogen er år gammel, nylig tynnet, og ligger ca. 1 km unna fôringsplass for hjort. Foto: Leif Skar. Følg GPS-merket hjort på nettet Høgskolen merket 10 hjort i Mjøslia i Stange i mars. Ved å gå inn på nettadressen under kan du følge dyrenes vandringer. Kartløsningen har 7 dagers forsinkelse. Vær obs på at du må zoome ut for å få sett alle dyrene. Midt i juli var hjortene spredt fra Lillehammer i nord til Rømskog i syd. Linken er: For deg og skogen din Kontakt oss: Olli Andreas Gjems Jan Enderud Landbruksbladet

14 Med garden som arbeidsplass Av Steinar Haarr Landbruksbladet har vært på besøk hos Mona-Lisa Brøderud Øiseth og John Arne Øiseth i forbindelse med deres satsing på å utvikle garden til en helårs arbeidsplass for hele familien. De driver i dag eiendommen Kirkhus som ligger på vestsida i Brandval, litt nord for brua. Som navnet gir signal om har dette vært et sentralt område i Brandval i uminnelige tider. Eiendommen er i dag på 315 daa dyrka jord, 750 daa produktiv skog og 40 daa anna areal. I tillegg til egen eiendom driver de ca. 400 daa leid areal, hovedsakelig i Brandval. På Kirkhus satses det i dag stort på gris som hovedproduksjon sammen med kornproduksjon og noe poteter og gras. Jeg lurte på om det var en selvfølge at grisehold skulle bli hovedproduksjon da John Arne overtok for rundt 15 år siden. John Arne drar litt på dette og sier at han hadde vokst opp med gris, men at bygningsmassen var nedslitt. For å utnytte dette best mulig, gikk han inn i Snusjara purkering og satset på smågrisproduksjon i eksisterende bygninger. Dette var en fin start i et aktivt miljø der alle var villig til å dele kunnskap og erfaringer. Siden har dette utviklet seg videre. Både Mona-Lisa og John Arne har et sterkt ønske om å ha garden som arbeidsplass, og interessen for gris har bare utviklet seg hos begge. Dette har medført store investeringer. De har valgt å gå ut av purkeringen og satset på egen smågrisproduksjon og framfôring av all smågris til slaktegris, noe som har medført nytt slaktegrishus og ombygging og påbygging av eksisterende grisehus tilpasset dette produksjonsopplegget. I dag har griseproduksjon et omfang tilpasset dagens konsesjonsregler. Alle produksjonene som drives på Kirkhus, er energikrevende og jeg var opptatt av hvorledes de greier å holde energikostnadene nede. De fortalte da at de hadde investert i flisfyringsanlegg. Dette er så stort at de i dag dekker alt oppvarmingsbehov på eiendommen, både i grisehus, systue, korntørke, høytørke og bolighus. Energibehov som dekkes er på ca kwh på årsbasis, og når energikostnaden her halveres i forhold til andre energibærere, er dette en svært lønnsom investering. I dag brukes det i det vesentlige egen skogsflis, opp mot 400 m³ - som hentes i nærområde gjennom rydding av for eksempel jordekanter og hogstfelt. De gir klart uttrykk for at tilskuddsordningen for skogsflis er en flott ordning som stimulerer til en god utnyttelse av skogsflisa. De er også klare på at tilskuddet til investeringen var vesentlig for at anlegget fikk den størrelse det har i dag, noe de er svært glade for. Mona-Lisa har sin utdannelse innafor søm og jeg lurte på i hvilken grad ho ønska å fortsette med dette. Ho fortalte da at dette er et satsingsområde, og at de nå har bygd ut stabburet til systue. Ho har et klart ønske om å drive med spesialsøm, for eksempel på oppdrag. I dag har ho et nært samarbeid med noen andre etablerere som har behov for hennes kompetanse. Ho fortalte at ho har fått På Kirkhus fôres smågrisene fram til ferdig slakt. Foto: Tor Håby etablererstøtte fra Innovasjon Norge for å utvikle dette. Begge er klare på at støtten fra Innovasjon Norge, både innafor det tradisjonelle landbruket og tilleggsnæringen ikke nødvendigvis er utløsende for investeringene, men klart har medvirket til en raskere gjennomføring av de forskjellige investeringene. I framtida regner Mona-Lisa med å bruke halvparten av arbeidstida si i systua og resten i grisehuset, og gleder seg til å drive begge steder. Landbruket er etter kvart sett på som et ensomt yrke og jeg lurer på hvorledes de løser dette. Dette er ikke noe problem her i Brandval uttrykker de samstemt. Vi har et unikt miljø der vi møtes ofte, og vi har et omfattende samarbeid, særlig innafor maskinsektoren, både på jordog skogbrukssida. Samarbeidspartnerne kan være forskjellige, men dette har 14 Landbruksbladet 2011

15 ingen vesentlig betydning. Samarbeidet er kostnadsbesparende og fører til at vi møtes til planleggings- og evalueringsmøter for å få en mest mulig effektiv utnyttelse av maskinene. På Kirkhus har det vært en aktiv fase i flere år. Dette har ført til behov for arbeidshjelp, noe som er løst ved at de i perioder har hatt hjelp av 2 polske menn, ikke minst til de forskjellige bygningsaktivitetene som har pågått. Disse er ansatt i Solør-Odal Landbrukstjeneste, men har bare jobbet i Brandval. De er svært fornøyd med at de samme kommer igjen år etter år, noe som letter både forståelse og kommunikasjon. Regionen har et lite, men svært aktivt grisemiljø. Her har de mye kontakt og diskuterer felles problemer. De gir uttrykk for at felles møter og kurs er og har vært en svært viktig faktor i egenutviklingen innafor griseproduksjon. Landbruksbladet lurer på hvorledes de ser på økonomien i landbruket og muligheten for nye generasjoner. De gir klart uttrykk for at en bedring av økonomien må til. Målprisen for svinekjøtt settes noe opp i årets jordbruksavtale, men deler av dette spises opp ved økte fôrkostnader. Det er en stor utfordring å stabilisere produksjonen slik at målpris kan tas ut. De gir ellers klart uttrykk for at de er glad for å ha satset på dagens opplegg med egen smågrisproduksjon og framfôring til slakt. Dette er med og jamner ut svingningene i pris på sluttproduktet. Det er også svært viktig å ha fokus på den enkelte produksjon for å få et best mulig resultat. Derfor har de delt oppgavene noe, slik at Mona-Lisa har hovedansvar for smågrisavdelingen og John Arne har mest fokus på slaktegrisavdelingen. De gir klart uttrykk for at en må se på resultatet over en 3-årsperiode for å få et godt bilde av økonomien på grunn av pris-svingningene. Mona-Lisa og John Arne er svært opptatt av lokalsamfunnet sitt, og ser viktigheten med å ha et aktivt landbruk også i framtida. Fagmiljøet bør ikke bli mindre enn i dag, og det må legges til rette for en god økonomi i landbruket. Mona-Lisa og John Arne Øiseth på trappa til stabburet, som nå rommer systue. Foto: Steinar Haarr På denne måten har de tro på at nye generasjoner vil se mulighetene i framtida, og ikke minst sette pris på den frihet som landbruksyrket gir. Landbruksbladets utsendte reiser fra Kirkhus med optimisme for framtida og respekt for brukere som har tro på framtida og vilje til å satse. Vi ønsker dem lykke til! Viktige tilskuddsfrister for bønder 1. halvår 20. januar - produksjonstilskudd i jordbruket - tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker 1. februar - BU-finansiering av investeringer i tradisjonelt landbruk 1. juni - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen) NB: Husk at søknadsfristen er flyttet til våren 15. juli - tilskudd etter vinterskade på eng 2. halvår 20. august - produksjonstilskudd i jordbruket - tilskudd til økologisk landbruk - tilskudd til dyr på utmarksbeite - tilskudd til regionale miljøtiltak (endra jordarbeiding, grassoner langs vassdrag, ugrasharving, spredning av husdyrgjødsel, verdifulle kulturlandskap m.m.) 1. november - erstatning for avlingssvikt etter klima NB: melding skal sendes kommunen umiddelbart når skaden oppstår Hele året Søknad om finansiering av tilleggsnæringer og øvrige lån og tilskudd fra Innovasjon Norge Søknad om tidligpensjon til jordbrukere Søknad om tilskudd til avløsning ved sjukdom mv. Innmelding til Debio for brukere som vil starte med økologisk landbruk Landbruksbladet

16 Store endringer i Kongsvinger-jordbruket Av Reidar Steffenstorpet, rådgiver i Statistisk sentralbyrå I løpet av de siste 40 årene har vel 4 av 5 jordbruksbedrifter lagt ned drifta i kommunen. Samtidig har jordbruksarealet til de aktive enhetene i snitt blitt 5 ganger større. Antall landbrukseiendommer endres derimot lite. I Kongsvinger finnes det landbrukseiendommer, og blant disse var det 172 aktive jordbruksbedrifter i Antall landbrukseiendommer har holdt seg relativt stabilt over tid, mens det stadig blir færre jordbruksbedrifter. Denne utviklingen skyldes blant annet at enheter som legger ned jordbruksdrifta, leier bort jordbruksarealet som tilleggsjord til de gjenværende jordbruksbedriftene. Samtidig forblir eiendommen en selvstendig landbrukseiendom hvor eier eventuelt har bosted og driver forvaltning av skog og utmark. var 67 år eller eldre. Denne fordelingen er også ganske lik tallene for hele Norge, men i Kongsvinger er den eldste aldersgruppa noe større enn hva landstallene viser. Bygninger og bosetting på landbrukseiendommer Landbrukseiendommene har en omfattende bygningsmasse. Hele bygninger er registrert på disse eiendommene. Nær halvparten av dem er driftsbygninger, mens en femtedel av dem er boligbygninger. Det har vært byggeaktivitet på 20 prosent av de bebygde eiendommene siste 10 år, noe som er 2-3 prosentpoeng lavere enn tall for landet og Hedmark fylke. Hver fjerde bygning på landbrukseiendommene i Kongsvinger er oppført før 1900, og inngår dermed i Riksantikvarens nasjonale register over eldre bygninger. Nær fire av fem landbrukseiendommer med boligbygning hadde fast bosetting i Kongsvinger i Til sammen bodde personer på eiendommene, noe som tilsvarer 13 prosent av bosetting på landbrukseiendommer. Ser man på tallene for andre kommuner i nærområdet, kan det være grunn til å trekke fram andel ubebodde eiendommer. For eksempel har Nes 10 prosent og Våler 27 prosent eiendommer uten fast bosetting. Sentralitet og lett tilgang til arbeidsmarked kan være årsaker til høyere bosetting. Jordbruk Jordbruket i Kongsvinger er et resultat av naturgitte forhold, den generelle samfunnsutviklingen og landbrukspolitikken. Resultatet vises i antall aktive jordbruksbedrifter og hvilken produksjon enhetene driver. I tillegg til den driftsformspesialiseringen mellom landsdeler og regioner som «kanaliseringspolitikken» har bidratt til, har det skjedd en spesialisering på den enkelte jordbruksbedrift. Færre driver kombinert husdyrhold og planteproduksjon, og både innen husdyrhold og planteproduksjon konsentreres driften om noen få produkter. Sammen med mekaniseringen har dette totalt sett for landet resultert i at det produseres stadig mer med mindre arbeidsinnsats. Landbrukseiendommer Med jordbruksareal, men jordbruksareal skogareal, Med både Med produktivt Jordbruksbedrifter i drift, dekar Jordbruksareal uten produktivt og produktivt men uten I alt skogareal skogareal jordbruksareal Landbrukseiendommer, jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift, Kongsvinger. 1969, 1979, 1989, 1999 og 2009 Kilde: Jordbrukstelling 1969 og 1999, landbrukstellinger 1979 og 1989 og Landbruksstatistikk 2009, Statistisk sentralbyrå. Av de landbrukseiendommene ble 68 prosent eid av menn og 27 prosent eid av kvinner. Upersonlig eier (ulike former for selskap, stiftelser o.a.) står som eier av 5 prosent av eiendommene. Denne eierfordelingen er tilnærmet lik landstallene. I 2009 var 10 prosent av eiendommene eid av personer under 40 år, 62 prosent var mellom 40 og 66 år og 28 prosent kommunens befolkning. Eiendommer uten fast bosetting utgjør 22 prosent av alle landbrukseiendommer med boligbygning. Det er eiendommer med relativt lite jordbruksareal og der det ikke lenger er aktiv drift som dominerer denne gruppen. Landbrukseiendommer med under 50 dekar jordbruksareal, står for 90 prosent av de ubebodde eiendommene. Kongsvinger skiller seg lite fra landstallene når det gjelder fast I og med at antall jordbruksbedrifter har blitt kraftig redusert, mens det totale jordbruksarealet i Kongsvinger har endret seg mindre, har gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift økt fra 54 dekar i 1969 til 268 dekar i Reduksjonen fra 909 jordbruksbedrifter i 1969 til 172 aktive bedrifter i 2009 er om lag 10 prosentpoeng større nedgang enn for landet som helhet (se figur på neste side). Fordelt etter vekster er det i første rekke kornarealet til jordbruksbedriftene i kommunen som har avtatt, fra 1999 til 2009 ble kornarealet redusert med dekar til dekar. I samme periode er potetarealet redusert med en tredjedel til dekar. Fra og med 1999 er en jordbruksbedrift definert som en virksomhet som omfatter alt som blir drevet som enhet uavhengig av kommunegrenser. I motsetning til tidligere, da enheten var avgrenset til en kommune. Kommunetallene for jordbruksareal i drift påvirkes 16 Landbruksbladet 2011

17 250 Antall av dette der det foregår utstrakt leie av jord på tvers av kommunegrensene. Dette bidrar til å forklare nedgangen i jordbruksarealet tilknyttet jordbruksbedriftene i Kongsvinger Innen husdyrholdet var det en reduksjon med 43 bedrifter fra 1999 til 2009, og det var 62 bedrifter som drev husdyrproduksjon i Husdyrholdet drives i ulike kombinasjoner eller som enkeltproduksjon. Blant de 62 husdyrholderne var det 9 enheter i 2009 med 50 Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter Jordbruksareal Jordbruksareal i drift i drift per bedrift, dekar per bedrift, dekar Antall jordbruksbedrifter og gjennomsnittlig jordbruksareal per bedrift, Kongsvinger. 1969, 1979, 1989, 1999 og Dekar Dekar mjølkeku mot 20 i Antall mjølkekuer er i samme periode redusert fra 267 til 95. Derimot har det totale storfetallet endret seg lite, selv om antall bedrifter med storfe er redusert med 40 prosent. Det var 20 enheter i 2009 som drev med ammeku, disse brukene hadde til sammen 365 ammekuer. Videre er både sauetallet og antall enheter som driver med sau sterkt redusert. Antall bedrifter er halvert til 16 enheter fra 1999 til 2009, og antall sau over 1 år er redusert med vel 40 prosent. Antall svine- og fjørfeholdere er også redusert og det var i 2009 registrert 4 enheter med avlssvin og 8 enheter med verpehøner. Det var 29 jordbruksbedrifter i 2009 som hadde hester, dette er kun de hesteholderne som søker produksjonstilskudd. Tallet er således ikke et totaltall for hesteholdet i kommunen. Av de 29 enhetene med hest var hest eneste husdyrslag på 19 enheter, mens 10 enheter hadde hest sammen med annet husdyrhold. Flere tall om landbruket i Kongsvinger blir snart tilgjengelig når resultater fra Landbrukstelling 2010 frigis. Lands- og fylkesresultater fra tellingen er allerede publisert, se: emner/10/04/10/landt, og tall for enkelt kommuner blir publisert sommeren Av den grunn er denne artikkelen basert på registerdata fra 2009 og ikke på data fra den kombinerte skjema- og registertellingen i Avgrensning Begrepet landbruk kan ha ulik betydning, dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne artikkelen brukes landbruk kun som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. En landbrukseiendom er avgrenset til eiendom med minst 5 dekar jordbruksareal og/ eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Jordbruk omfatter dyrking av jord- og hagebruksvekster samt husdyrhold. Mobilknusing: Grovknusing Finknusing Sortering Sagli Grus as Kapveien 194, 2216 Roverud Tlf: E-post: Landbruksbladet

18 Fokus på rent vann Av Ivar Brenna, enhetsleder på Teknisk forvaltning Kommunestyret vedtok i 2000 en vannmiljøplan med handlingsplan for de første årene. Etter at nåværende kommuneplan ble vedtatt i 2009 ble rullering av vannmiljøplanen igangsatt. Dette arbeidet er nå i sluttfasen. Det forventes offentlig ettersyn til høsten og sluttbehandling i kommunestyret vinteren Nytt fra forrige utgave er større vekt på EUs vanndirektiv. Norge har fulgt opp direktivet gjennom en nasjonal vannforskrift. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Landet er inndelt i 9 vannregioner som forvalter vassdragene. Kongsvinger tilhører Glommaregionen, og mer informasjon om arbeidet kan hentes på nettsiden Den nye vannmiljøplanen vil legge føringer for avløpsbehandling, landbruk og annet utslipp. I tillegg behandles vannforsyningen i kommunen, både offentlige og private fellesanlegg, som tidligere inngikk i eget plandokument. For landbrukets del vil tiltakene omfatte: Enkeltutslipp fra gjødselog siloanlegg Overgjødsling og avrenning til vassdrag Behandling av sprøytemidler Utvasking av matjord (bl.a. mindre høstpløying) Akutt forurensning fra oljeog dieseltanker, både fastmonterte og mobile Annen forurensning hvor kommunen er myndighet Det er opprettet egne politiske utvalg for vannområdene Glomma og Grensevassdragene. Det førstnevnte ledes av Glåmdal Regionråds leder og med ordfører i Åmot som nestleder. Leder for Kart over vannregion Glomma med de ulike vannområdene. Grensevassdragene er ordfører i Trysil med ordfører i Grue som nestleder. Interesseorganisasjoner har ytret ønske om deltakelse i utvalgene med møte- og talerett. Dette vil bli avgjort senere. Gågata KONGSVINGER Tlf.: Fax: Autorisert regnskapskontor i samarbeid med Norges Bondelag REGNSKAPSFØRING DRIFTSREGNSKAP EiendomsOVERDRAGELSER KOSTPRISJUSTERING VED USKIFTET BO FINANSVEILEDNING KONTORSERVICE LØNNINGER INDIVIDUELLE LØSNINGER 18 Landbruksbladet 2011

19 Kulturminner og miljø på kommunens nettkart Av Julie Finsrud Lande Det dukker stadig opp nye opplysninger om kulturminner og miljø på ulike internettkart. Den viktigste informasjonen vil legges inn på kartløsningen til kommunene i Sør-Hedmark. Derfor kan du sjekke ett nettsted og finne ut om det er registrerte kulturminner eller sårbart miljø i et område. Dette kan være svært nyttig ved planlegging av hogst eller andre tiltak på en eiendom. Kartløsningen har noen vesentlige begrensninger. Den gir en fin oversikt over hvor det finnes spesielle områder, men hva som er registrert, må hentes fra kildene. For kulturminner betyr det Kulturminnesøk (www.kulturminnesok. no), for sårbare arter Artskart (artskart. artsdatabanken.no), og for naturtyper Skjermbilde som viser Temakart - naturmangfold. Her er skogtilstand slått av slik at annen miljøinformasjon er synlig. Naturbase (www.naturbase.no). Når det gjelder miljøregistreringer i skog, er det bare nyere takster som kan vises på nettkart. For Kongsvingers del betyr det FORAN-taksten og Mjøsen-taksten. Vi har John Deere olje For å se kulturminner eller miljøinformasjon, må du åpne Teknisk webkart fra (aksepter å hente Adobe SVG Viewer om du får spørsmål om det). Forstørr det området du er interessert i med knappen over kartbildet, og velg Temakart Kulturminner eller Temakart Naturmangfold på nedtrekksmenyen over søkefeltene. Når en viser naturmangfold, vil skogtilstand legges på øverst og skjule annen informasjon. For å se andre opplysninger, må du velge fanen til venstre for kartbildet. Et godt stykke ned på denne, kan du klikke + ved siden av MISregistreringer og slå av WMS for MIS-figurer og Skogtilstand. Klikker du på ved siden av andre MIS-registreringer, vil du se hva fargene betyr. TA KONTAKT MED JOHN DEERE FORESTRY AS v/trond Tlf kongsvinger Husk at det kan finnes spesielle ting som ingen har registrert før. Det finnes ingen kart som kan erstatte åpne øyne og ører på stedet! Landbruksbladet

20 40 prosent av Kongsvinger-skogen nylig taksert Av Per Rudi I fjor høst fikk 286 skogeiere i Kongsvinger sine nye planprodukter fra takstselskapet Mjøsen Skog BA. Denne skogtaksten har tatt for seg de gjenværende områdene som ikke har vært miljøregistrert tidligere, pluss to store eiendommer; Borregaard og Statskog. Arealet er fordelt på tre adskilte områder; sørøst mot svenskegrensa gjelder det Austmarka-Varaldskogen, rundt byen strekker området seg fra Bæreia over elva til Sæter og Edsberg og i Brandval fra Nor til Breiroa. Produkt Antall skogeiere % av arealet Skogbruksplan, standard ,0 Skogbruksplan, store skogeiere 5 39,7 Ressursoversikt 40 3,6 Miljørapport 34 3,1 Ikke bestilt 46 3,6 Sum ,0 Tabell 1: Bestillingsoversikt for Mjøsen-taksten. Som tabell 1 viser, har skogeiernes oppslutning om taksten vært meget god. Bestillingsprosenten ligger på 96 % av arealet. De aller fleste bestilte full pakke, dvs. skogbruksplan med markbefaring. Takstmetodikken har vært arealbasert lasertakst. Mye data hentes fra flybilder og flybåren laser. Laserteknologien har gjort høydemålinger av skog mer nøyaktig, og rett høyde på trærne er avgjørende for nøyaktige volumberegninger. Men fortsatt er det behov for takstfolk på bakken til å ta prøveflater, kontrollere fototaksten, registrere ungskog, kartlegge vegetasjon og miljøverdier. På bestandsnivå ligger nøyaktigheten på virkesvolumet i intervallet ± 8-15%. Takstarealet er delt inn i behandlingsenheter, kalt bestand i skogbruket. Det er brukt noe rentemidler slik at selskapet kunne analysere sumtallene, og vi har fått en grundig sluttrapport på 30 sider fra takstsjef Geir Korsvold. Nøkkeltall fra Mjøsen-taksten I tabell 2 er hovedtall fra taksten vist. På samme måte som i skogbruksplanene, er alle tall for kubikkmasse brutto uten bark. Topp, avfall og miljøhensyn vil normalt redusere det nyttbare hogstkvantumet med %. Et såpass stort takstområde som ligger spredt, gir også et godt bilde for hele kommunen. Det skulle gi et totalt virkesforråd på 8-9 millioner kubikkmeter i Kongsvinger. Det årlige uttaket til industriell bruk har det siste tiåret ligget på m³. Med rentes-rente og 4 % tilvekst øker volumet i enkeltbestand med 50 % på et tiår dersom det ikke tas ut virke. Produksjonsevnen er hva skogsmarka maksimalt kan produsere i kubikkmeter pr. dekar ved full bestokning og optimalt stell. I praktisk skogbruk over store arealer vil det ikke være mulig å utnytte produksjonsevnen fullt ut. Skogen vil alltid være utsatt for skader fra klima, dyr og insekter som reduserer tettheten. Mjøsen har beregnet at den aktuelle skogtilstanden gjør det mulig å avvirke 75 % av produksjonsevnen i flere tiår framover. Et slikt nivå er ikke utholdende hvis det slurves med foryngelse og ungskogpleie. I gjennomsnitt er bestandene på 15 dekar (daa), som tilsvarer omtrent to fotballbaner. Ser vi bort fra storskogbruket på Varaldskogen og Borregaards arealer, ligger snittet på 13,5 daa. Tynningspotensial Et aktivt og lønnsomt skogbruk handler om å utnytte produksjonsevnen. Det vil si å holde skogen såpass tett at fuktigheten, lyset og næringen går til trærne og ikke gras og lyng. Sentralt i beregningene av skogens tetthet står grunnflate. Det er summen av alle trærs stammetverrsnitt i brysthøyde, målt som kvadratmeter (m²) pr. hektar (= 10 daa, forkortet ha). Den kan måles med et enkelt redskap, relaskopet. Når grunnflate og høyde er målt, er det enkelt å finne bestandets volum i tabellverket. Mange skogeiere kjenner det gamle tynningsslipset basert på treantall. Det er i ferd med å bli erstattet av et nytt diagram basert på grunnflate. Begge har til hensikt å vise hvilken tetthet skogen må ha for å utnytte skogsmarka og samtidig produsere bra virkeskvalitet. Figuren øverst på neste side viser gjennomsnittlig grunnflate for alle gran- og furubestand med middelhøyde 14 meter Produktivt skogareal dekar Tilvekst i hogstklasse m³ Andel av kommunen 40 % Produksjonsevne m³ Kubikkmasse drivbart 3,7 mill. kubikk Hogstkvantum, prognose m³ Volum pr. dekar 11,5 m³/daa Gjennomsnittsbestandet 15 dekar Årlig tilvekst pr. dekar 0,46 m³/daa Nøkkelbiotoper, antall 390 stk. Tilvekstprosent 4,0 % andel av arealet 0,95 % Tabell 2: Kongsvinger-tall fra taksten i Landbruksbladet 2011

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/383 14/2334 Hilgunn Anita Iversen 31.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr.

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe Saksframlegg Arkivnr. 187/3 Saksnr. 2010/3397-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.06.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 3/10 Gnr 70/2 - Søknad om konsesjon Anne-Liz Lande

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK:

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato FORMANNSKAP 07.02.2012 Saknr. Tittel:

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for utvikling Det innkalles til møte i Utvalg for utvikling torsdag 21. januar 2010 kl. 19.00 på Kommunehuset. SAK NR. 01/10 SAK NR. 02/10 SAK NR. 03/10 SAK NR. 04/10

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 90/3 Arkivsaksnr: 2014/901-21 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. - odelsfrigjøring

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling og vedtak i kommunestyret

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: GNR 178/1 Arkivsaksnr.: 12/5525-2 GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksframlegg Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNRLG 67/20 - KONSESJON MIDTENGET SKOG Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Brev fra Ivar Steine til Planutvalget

Detaljer

Formannskap 03.06.14

Formannskap 03.06.14 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 19.05.2014 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato Formannskap 03.06.14 Saknr. Tittel: 43/14 Søknad om konsesjon fra Bjørn Kvalø for kjøp av landbrukseiendommen

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1 M.FL. I SVATSUM.

JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1 M.FL. I SVATSUM. Ark.: GNR 87/28 Lnr.: 9314/10 Arkivsaksnr.: 10/1167-7 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune 19. mai 2011 RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE 1. Innledning...2 2. Kommunens myndighet...2 3. Rettigheter som krever konsesjon...3 4. Unntak

Detaljer

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møtested: Møterom Elingaard Rådhuset Tidspunkt: 09.07.2008 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Karin Løken Torp, telefon 69 30 56 40 / 41 26 51 88, e-post kalt@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE

KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE Ark.: GNRLG 174/10 Lnr.: 9250/12 Arkivsaksnr.: 12/1471-2 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/164 14/877 Hilgunn Anita Iversen 17.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Møteprotokoll Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SØKNAD OM KONSESJON, NORDRE KVISLE 7/2 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Det handler om følelser

Det handler om følelser Det handler om følelser Resultatseminar Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012 Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning Eiendom Den fysiske eiendommen Eiendom Den formelle eiendommen Den opplevde

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2

SAKSFRAMLEGG. Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2 SAKSFRAMLEGG Ark: Arkivsaksnr.: 12/220 l.nr. 14/2856 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Formannskapet Rådhuset Saksbehandler: Einar Struksnæs Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM-

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/798 14/5951 Ragnhild Haugen 17.10.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-483, TI-&13 14/1007 15/124 Ragnhild Haugen 07.01.2015 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møtested: Rådhuset, Nygårdsgata 16, 2.etg, møterom Østfold Tidspunkt: 23.03.2010 kl. 09:15 Eventuelle forfall meldes til Mariann Gagnås, telefon 69 305680, e-post maga@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2510 Arkivnummer: SNR gnr. 59 bnr. 1 Saksbehandler: Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Detaljer

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 08.08.2013 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 20.08.13 Saknr. Tittel: 54/13 Søknad om konsesjon fra Atle Nielsen for kjøp av

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/624 14/5168 Ragnhild Haugen 08.09.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 54, BNR 2 OG 29

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 54, BNR 2 OG 29 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005382 : E: V62 : Daniela Dobbert Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 21.10.2010 15/10 innlandsfiskenemnd SØKNAD

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE Naturforvaltning

ENEBAKK KOMMUNE Naturforvaltning ENEBAKK KOMMUNE Naturforvaltning Landbruks- og Matdepartementet Boks 8007 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: 2005/1051/ANNE Arkivkode: V61 Dato: 15.11.2005 Jordloven - forslag til diverse

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Klage på vedtak konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal

Klage på vedtak konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 1 av 6 FA-V60 12/38 12/3939 Hilgunn Anita Iversen 04.06.2012 Klage på vedtak konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr.

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges

Detaljer

KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN - GNR

KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN - GNR Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 09.12.2013 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/997 SNR gnr. 141 bnr. 13 Dag Præsterud

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/997 SNR gnr. 141 bnr. 13 Dag Præsterud SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/997 SNR gnr. 141 bnr. 13 Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON GNR. 141 BNR. 13 RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av konsesjonslova av 28. november

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309 KONSESJONSSØKNAD FOR EIENDOMMEN SELBEKKEN 89/13 - ANN KARIN SOLEMSLØKK KVERNSTAD OG BRITT SOLEMSLØKK HELGEMO Rådmannens innstilling:

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.06.12 055/12 Kommunestyret 27.06.

Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.06.12 055/12 Kommunestyret 27.06. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-V60 12/165 12/3170 Hilgunn Anita Iversen 30.04.12 Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal Utvalg

Detaljer

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.06.2012 Arkiv: :GBR-112/5, gbr114/1, FA-V62, TI-&18 Arkivsaksnr.: 12/1265 Journalpostløpenr.: 12/16917 Saksnummer Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling:

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer