Handlingsplan mot mobbing og annen krenkende atferd

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing og annen krenkende atferd Songdalen Ungdomsskole 0

2 Rektors forord På Songdalen Ungdomsskole skal alle elevene trives og ha et godt læringsmiljø. For å få dette til, forplikter de voksne på skolen seg til å arbeide med å forebygge mobbing og andre former for krenkende atferd etter denne planen. På den måten håper vi å unngå at elever plages og utestenges på vår skole. Når vi i planen bruker ordet mobbing innebærer det også andre former for krenkende ord og handlinger som diskriminering, vold og rasisme, slik det er nedfelt i opplæringslovens 9a om elevene sitt arbeidsmiljø. Skulle det dukke opp mistanke om mobbing, skal den delen av planen som heter AVDEKKING tas i bruk. Hvis det da viser seg at det er elever som blir mobbet, aktiviseres PROBLEMLØSNINGS-delen. For at vi skal få en god skole, med godt læringsmiljø og ingen mobbing, er vi også avhengige av de foresatte. Sitter noen på opplysninger om at det er elever som ikke har det bra, ta kontakt med skolen via kontaktlærer eller skolens ledelse snarest mulig, og vi tar fatt i problemet. SAMMEN SKAL VI JOBBE FOR NULLTOLERANSE MOT MOBBING Liv Monika Utvaag Sist revidert:

3 Innholdsfortegnelse Skolens arbeid mot mobbing Avdekking av mobbing Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt og tilsynsordninger Kommunikasjon lærer elev foresatte Ved mistanke om mobbing Problemløsning av mobbesaker Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid Forebygging Relasjon lærer elev Relasjon lærer klasse / gruppe Relasjon elev elev Relasjon lærer foresatte Skolens samarbeid med hjemmene Skolestart Klasse / gruppestart Overgang mellom barneskole og ungdomsskole Sikring av arenaer som skolegård, toaletter og gymnastikkfløy Kontinuitet Ansvarskjede Faste tiltak i et årshjul Årlig gjennomgang og revisjon av planen

4 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing og annen krenkende atferd. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003) Annen krenkende atferd kan være: - Diskriminerende eller negative ord og handlinger på grunnlag av utseende, missdannelser eller funksjonshemminger. - Negative eller aggressive handlinger der noen med vilje påfører andre skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på annen måte. - Rasisme uttrykt som diskriminerende eller negative ytringer eller handlinger på grunnlag av hudfarge, nasjonalt eller etnisk opphav. Det presiseres igjen at når vi i planen bruker ordet mobbing innebærer det også andre former for krenkende ord og handlinger som diskriminering, vold og rasisme, slik det er nedfelt i opplæringslovens 9a. Skolens arbeid mot mobbing og annen krenkende atferd beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper Avdekking av mobbing og annen krenkende atferd Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet 3

5 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen skal bli avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Skolen skal ha to årlige undersøkelser for å avdekke omfanget av mobbing. De heter Elevinspektørene og Zero-undersøkelsen. Det skal settes av nok tid slik at klassene kan svare på en god måte på undersøkelsene. Undersøkelsene gjennomføres på våren. Resultatene skal sammenfattes etter gjennomføringen, og det skal utarbeides en konkret oppfølging av det undersøkelsen avdekker. Ansvarlig: Ansvaret for gjennomføring og oppfølging av undersøkelsene skal rektorene ha. De skal sette av nok tid til lærerne for at de skal kunne jobbe med / følge opp resultatene i undersøkelsene. 4

6 1.2 Vakt og tilsynsordninger Sjekkpunkter for vakt og tilsynsordninger: Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige i skolegård/uteområde. - Ytterligere konkretisering: Alle som har vakt har fått utdelt sin egen Zero-vest. - Ansvarlig: Hver enkelt ansatt er ansvarlig, men det er viktig å minne hverandre på ansvar for vakt og bruk av vest. Rektor sørger for å ta opp dette i fellesskap med jevne mellomrom Skolen har et område som er sikkert. Her er det alltid en voksen til stede. Det vet alle elever om. - Ytterligere konkretisering: Vårt Zero-sted er vestibylen. - Ansvarlig: Den som har vakt i vestibylen skal ha overoppsyn. Elevene tilbys flere muligheter til aktivitet i friminuttene. - Ytterligere konkretisering: smashball-stativer, bandybane, bordtennis. Hallen skal også brukes mer, med f.eks ballturneringer. Vi skal jevnlig ha minikonserter. - Ansvarlig: Rektor og lærere. Egen lærervakt i hallen når det foregår aktiviteter der. Skal gå på omgang. 25 min. Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: Vi skal ha en sammenhengende vaktordning, med alle vaktene samlet på en dag (så langt det er mulig), slik tror vi det blir færre som glemmer vaktene sine. 5

7 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Mobbing tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. - Ytterligere konkretisering: Det skal være et fast punkt på foreldrekonferanser som heter mobbing. Her vil foreldrene få anledning til å ta opp eventuelle problemer med egne eller andres barn. Skolen skal opplyse om rettigheter som elever og foreldre har når de henvender seg om saker som angår det psykososiale miljøet. Utdanningsdirektoratet har laget informasjonsbrosjyren Elevenes skolemiljø som gjennomgås med, og deles ut til alle foreldre. Den første foreldrekonferansen på 8. trinn skal være uten elever, med Zero i fokus. Det er lettere å ta opp mobberelaterte saker uten elevene tilstede. - Ansvarlig: Dette skal stå som et eget tema i konferansen slik at alle følger opp. Det er skolens ledelse som har ansvar for å utarbeide maler for foreldrekonferanser i samarbeid med lærerne. Mobbing tas opp i elevsamtaler - Ytterligere konkretisering: Faste elevsamtaler hvert halvår med Zero som et av hovedpunktene skal være en kanal for elevene å ta opp mobbesaker. I tillegg skal alle klassene bruke loggbok hver 14. dag, med spørsmål relatert til mobbing. - Ansvarlig: Kontaktlærerne Mobbing er tema på klasseforeldremøter - Ytterligere konkretisering: Klassemiljø er et fast punkt på programmet på alle foreldremøter. Filmsnutt fra Zero skal være et fast innslag på foreldremøter på 8. trinn, slik at vi kan motivere og sette rammer for Zero-arbeidet på skolen. - Ansvarlig: Det er den enkelte kontaktlærer og teamene som har ansvar for innholdet på klasseforeldremøtene. Mobbing som tema tas opp overfor foreldrene og elever ved skolen - Ytterligere konkretisering: Mobbing skal være tema på foreldremøter for 8.trinn hvert år. Elevene skal være med. Mobbing og alt som vedrører elevenes arbeidsmiljø er fast tema på møter i samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og i elevråd. - Ansvarlig: FAU og ledelsen ved skolen. 6

8 1.4 Ved mistanke og henvendelser om mobbing eller annen krenkende atferd Prosedyre når mistanke om mobbing eller andre former for krenkende handlinger er til stede: Informasjonsinnhenting gjennom observasjon - Ytterligere konkretisering: Lærerne skal være nøye med å observere samspillet mellom elevene, både i klasserommet, i forflytningssituasjoner og i friminuttene. Det er nødvendig å ha et våkent øye i alle situasjoner. Det er særlig viktig å ha fokus på tulle - mobbing og elever med negativ ledelse. Det er også viktig å legge merke til og rapportere dersom enkelte elever er ensomme eller har tydelig unngåelsesadferd. - Ansvarlig: Det er skolens ledelse som har hovedansvaret for at kollegiet oppdateres og etterutdannes i dette med å observere elever. Den enkelte ansatte har ansvar for alle elevene på skolen, og skal engasjere seg i alle elever. Informasjonsinnhenting og handling ved mistanke - Ytterligere konkretisering: Dersom en ansatt ved skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle rektor, og dersom det er nødvendig og mulig, gripe direkte inn. - Ansvarlig: Alle ansatte/ledelsen ved skolen Handling ved henvendelse fra elev eller foreldre - Ytterligere konkretisering: Dersom en elev eller forelder henvender seg muntlig eller skriftlig og opplyser eller ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen behandle saken etter reglene i forvaltningsloven. Det innebærer at det fattes enkeltvedtak hvor det tas stilling til om elevens rett etter oppll. 9a-1 er oppfylt, og hvilke tiltak som skolen eventuelt skal sette inn. - Ansvarlig: Ledelsen ved skolen 7

9 2. Problemløsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. 2.1 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Undersøkelser for å sikre faktainformasjon - Konkretisering: Det settes inn ekstravakt for å observere, samtidig som alle lærere bes være ekstra oppmerksomme. Rektor blir informert. - Ansvarlig: Rektor og lærerne Første samtale med offer etter prosedyren beskrevet i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. - Ansvarlig: Lærer / kontaktlærer Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. - Ansvarlig: Lærer / kontaktlærer Oppfølgingssamtaler med offer - Ansvarlig: Lærer / kontaktlærer Oppfølgingssamtaler med plager - Ansvarlig: Lærer / kontaktlærer Samtaler med foreldre til offer - Ansvarlig: Lærer / kontaktlærer Samtaler med foreldre til plager - Ansvarlig: Lærer / kontaktlærer 8

10 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidspartnere utenfor skolen: PPT Barnevern Politi ABUP Ansvarlig: Det er skolens ledelse som har ansvar for å kontakte aktuelle samarbeidspartnere ved behov. 9

11 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse / gruppe: Oppfølgingssamtaler og ekstra vakthold i en periode Ansvar for arbeidet: Ledelsen ved skolen / kontaktlærerne 10

12 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva man i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer i etterkant med forkus på organisasjonen: Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. - Ansvarlig: Ledelsen ved skolen Informasjon til alle ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt. 1 - Ansvarlig: Ledelsen ved skolen 11

13 1. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Det betyr: Se alle elever Ta elevene på alvor Behandle elevene med respekt Behandle elevene ut fra individuelle forutsetninger Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig Elevsamtaler Spontane samtaler Loggbok hver 14. dag Felles opplevelser, på klassenivå og skolenivå Bruk klassens time til å skape relasjoner 12

14 3.2 Relasjon Lærer klasse / gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen / gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr: Faste rutiner Være lojale mot regler Ta tak i uro med en gang Ikke drøy med å kontakte de foresatte til elever som skaper uro Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen / gruppen har høy kvalitet: Tydelig ordensreglement som alle ansatte forplikter seg til å følge Egne klasseregler (med utgangspunkt i ordensreglementet) Loggbok hver 14.dag Zero blir jevnlig tema i klassens time 13

15 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen / gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: De snakker hyggelig til hverandre De roser hverandre Alle elever føler seg inkludert Alle skal oppleve mestring Medelever sier ifra hvis de ser at noen faller utenfor Tiltak skolen iverksetter for å stimulere til positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig: Gjøre noe sammen, på tvers av klasser / trinn Felles prosjekter på det faglige plan 14

16 3.4 Relasjon lærer foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: Lav terskel for å ta kontakt begge veier Like viktig med kontakt om positive ting som negative ting Felles forståelse for hva som er barnets beste Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærerens arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig: Foreldremøter minst 1 gang året Konferanser minst 2 ganger i året Foreldremøter og konferanser må struktureres slik at foreldre kommer til orde og kommunikasjonen ikke blir enveis. 15

17 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr: Foreldremøte i alle klasser ved skolestart Temamøter for alle foresatte (og noen ganger sammen med elever). Eks. på tema: ANT (alkohol, narkotika og tobakk) og MOBBING Informasjon blir lagt ut på skolens hjemmeside. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet: Sett av nok tid på møter til gruppediskusjoner blant foreldre. Lærer skal ikke bare informere. Oppfordre til at bare foreldre samles uten lærer. 16

18 3.6 Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: De nye 8. klassingene har besøksdag om våren Første skoledag organiseres slik at de blir trygge på spesialrom og faglærere Regler og rutiner presenteres med en gang Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Egne formøter med foresatte og elever som har spesielle behov Positive prosjekter for å bygge relasjoner 17

19 3.7 Klasse / gruppestart Lærer møter klassen / gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr: Faste rutiner Hilse med gode ord hver dag Lærer viser trygghet Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser / grupper: Skolens ordensreglement skal gjennomgås jevnlig Det lages egne klasseregler med utgangspunkt i ordensreglementet 18

20 3.8 Overgang mellom barneskole og ungdomsskole Overgangen mellom barneskole og ungdomsskole skal oppleves som forutsigbar og trygg for elevene. Det betyr: 3 elever fra 8. trinn besøker barneskolen og forteller om ungdomsskolen Rådgiver / rektor besøker barneskolen og forteller om ungdomsskolen Elevene har på forhånd møtt de nye kontaktlærerne så langt det lar seg gjøre Elevene har sett skolen, klasserommet og hilst på rektor Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Overføringsmøter for enkeltelever med spesielle behov Overføringsmøter mellom kontaktlærerne på barneskolen og de nye på ungdomsskolen 19

21 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter og gymnastikkfløy Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy oppleves som trygge steder. Det betyr: Lærervakter med Zero-vest Ingen elever går ned i gymnastikkgarderoben før lærer kommer Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy Forsterke vaktholdet i perioder Forsterke låsene på toalettene 20

22 2. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulig nivå. Lærere vet når saker skal meldes videre, og vet hvem de skal henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen om nødvendig. I saker som omfattes av opplæringslovens 9a, skal alltid skolens ledelse informeres. 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing, settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Mobbing skal stå på sakslista til teamene hver uke. Trinnleder har ansvar for at arbeidet med forebygging / avdekking blir holdt ved like. 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang. Dette for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revisjon. a. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: April b. Ansvarlig for årlig gjennomgang av planen: Ledelsen c. I kommunens kvalitetssikringssystem skal det ved skoleårets slutt dokumenteres at planen er gjennomført og evaluering foretatt. 21