Handlingsplan mot mobbing.

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing. Tyssedal barneskole Skoleåret

2 Innhold. 0. Forord 1. Innledning 1.1 Mål 1.2 Definisjon av mobbing 2. Avdekking 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 2.2 Vakt og tilsynsordninger 2.3 Ved mistanke om mobbing 2.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre 3. Problemløsing 3.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 3.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 3.3 Arbeid i etterkant av mobbesak elevarbeid 3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid / læring 4. Forebygging 4.1 Relasjonsarbeid 4.2 Skolens samarbeid med hjemmene 4.3 Skolestart 4.4 Overgangen mellom barnehage skole og mellom skoleslag 4.5 Sikring av arenaer som skolegård, gymsal, svømmehall, SFO og skolevei 5. Kontinuitet 5.1 Ansvarskjede 5.2 Faste tiltak satt opp i et årshjul 5.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 6. Litteraturliste 2

3 Forord. Opplæringsloven slår fast at alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Det betyr at alle som arbeider i skolen, plikter å sørge for at elevene ikke blir utsatt for slike ord og handlinger. De plikter også å reagere hvis de får kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt for dette. Loven gir og elever og foreldre stor grad av brukermedvirkning og klageadgang. Det er ikke lett å gripe inn i rett tid, langt vanskeligere kan det være å løse opp i en mobbekonflikt. Derfor deltar skolen vår nå i mobbeprogrammet Zero, et program utarbeidet av Senter for adferdsforskning i Stavanger. I Zero vil elevene delta aktivt i skolens arbeid for et mobbefritt miljø, og elevrådet får et spesielt ansvar. Videre skal foreldre involveres og være medhjelpere. Denne handlingsplanen er et resultat av felles satsing, og vi håper og tror at planen vil bidra sterkt til at vi får et enda bedre miljø ved skolen vår. Tyssedal august 2010 For Tyssedal barneskole Willy Solberg -rektor- 3

4 1. Innledning. Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon på mobbing: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFS program mot mobbing, Lærerveiledning, 2003.) Skolens arbeid mot mobbing beskrives i denne handlingsplanen, og planen bygger på fire hovedprinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsing av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Planen er utarbeidet av ressursgruppen, personalet, elever og foreldre ved 4

5 2. Avdekking av mobbing. Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Det innarbeides rutiner ved at det gjennomføres årlige mobbeundersøkelser i april / mai måned. Undersøkelsen gjennomføres fra og med 2. trinnet, og det er skoleledelsen ved rektor som er ansvarlig for at undersøkelsen blir gjennomført og oppsummert. Kontaktlærerne ordner med den praktiske gjennomføringen. Resultatene gjennomgås med personalet, og skolens samlede resultater tas opp på foreldremøter. Gruppenes resultater bruker kontaktlærerne i forbindelse med konferansetimer, elevsamtaler og i klasseforeldremøter 2.2 Vakt og tilsynsordninger Skolen setter opp vaktlister, og det skal alltid være to voksne vakter ute i pausene. Dersom det er noen som ikke er på jobb, er det rektor sitt ansvar å sette inn vikarvakt i aktuelle tidsrom. Ellers er den enkelte selv ansvarlig for å følge sin vakt. Vaktene skal ikke gå sammen på plassen, men dele seg slik at det er synlige vakter over hele området. Alle vaktene skal bære Zero - vester, slik at de er synlige på skoleplassen. Elevene skal vite at det alltid er vakter ute, slik at de kan føle seg trygge. Alle voksne, med eller uten vest, tar ansvar når en situasjon oppdages og prøver å opptre konsekvent ut fra skolens reglement 2.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Opplæringslovens 9a slår fast at alle elever har rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Av dette går det fram at det er viktig å avdekke mobbing. Like viktig er det å forebygge mobbing, og skolen har ulike arenaer hvor en kan arbeide med mobbeproblematikken. Skolen har derfor følgende faste arenaer: Faste konferansetimer, 2 ganger i året høst og vår hvor elever og foreldre møter kontaktlærer. I disse samtalene er det naturlig å drøfte mobbing. 5

6 Alle gruppene har faste elevsamtaler to ganger i året, og ved slike anledninger tas det opp mobbing som et naturlig tema. Ansvarlig er kontaktlærer. Alle gruppene har og klasseforeldremøter, og mobbing skal alltid være et av temaene på disse møtene. Ansvarlig for gjennomføring er kontaktlærer. Hver høst skal skolen arrangere et felles foreldremøte med alle foreldrene ved skolen. Ett av temaene skal være mobbing. Ansvarlig for gjennomføring er rektor, ofte i samarbeid med FAU. Kontaktlærer og SFO - leder har felles ansvar for å informere hverandre i mobbesaker. Elever kan gi anonyme meldinger om mobbing gjennom postkassen utenfor kontoret Elever kan og sende Zero-mail til kontaktlæreren sin Elevene skal vite at de kan snakke om mobbing med alle voksne som arbeider på skolen, og den voksne er pliktig til å reagere Alle foresatte må melde fra til skolen om mobbing eller mistanke om mobbing som gjelder både egne barn og andre barn på skolen. Dette er viktig, selv om de tror skolen kjenner til den aktuelle saken. 2.4 Ved mistanke om mobbing Dersom noen får mistanke om at det foregår mobbing ved skolen, skal faste rutiner følges. De voksne observerer inne og ute aktuelle parter for å se om det virkelig pågår mobbing. I første omgang er det kontaktlærer, og evt. andre voksne, som observerer og rapporterer til kontaktlærer. Kontaktlærer innhenter og sorterer informasjonen, og dersom han/hun finner grunn for å gå videre, innkalles i første omgang offeret. Den som er offer i mobbesak, innkalles til kontaktlærer som prøver å få evt. mer informasjon fra offeret. Det er i denne fasen viktig at plageren ikke vet at offeret er i samtale med kontaktlærer. Dersom det viser seg at det foregår mobbing, setter kontaktlærer i verk videre prosedyrer. 6

7 3. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette må gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Skolen skal ha en felles strategi som sikrer at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Det er viktig at alle tiltak og evt. undersøkelser dokumenteres skriftlig og legges i elevenes mappe hos rektor. Kontaktlærer har ansvaret om ikke annet blir bestemt 3.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 1. Så mye informasjon som mulig skal alltid innhentes på forhånd, da det er viktig å finne ut hva som egentlig foregår. Det er kontaktlærerne til offer og plager som i første omgang gjør forarbeidet og som er ansvarlig for videre arbeid. Rektor skal varsles i forkant. 2. Kontaktlærerne informerer det øvrige personalet slik at det kan hjelpe til med mer observasjon og informasjonsinnhenting. Det skal vurderes om det er behov for å sette inn ekstra vakt i friminuttene for å hjelpe til med observasjon. 3. Første samtale med offer, hvor samtalen i hovedsak bør inneholde følgende momenter: Oversikt over situasjonen, hjelp og støtte til offeret og hva som vil skje framover i saken. Offeret kan være med å utforme videre strategi. 4. Kontaktlærer skal ha samtale med foreldre/foresatte til offeret og forklare situasjonen. Viktig å klargjøre at det er skolen som har hovedansvaret for å løse konflikten. 5. Kontaktlæreren til mobberen har førstesamtale, og mobberen skal møte uforberedt. Er det flere mobbere, skal de være atskilte og møte en og en hos kontaktlærer. Viktig at mobberne tar avstand fra mobbingen, og læreren skal ikke diskutere med mobberne. Mobberne skal forplikte seg til å avstå fra mer mobbing. De skal vite konsekvensene dersom mobbingen ikke opphører. 6. Kontaktlærer samtaler med foreldre/foresatte til mobberen og informerer om saken, samt drøfter evt. videre tiltak. 7. Offeret innkalles til oppfølgingssamtale hvor saken igjen drøftes, slik at offeret kan komme med sin versjon av mobbesaken, om det er noen utvikling siden første samtale. 7

8 8. Oppfølgingssamtale med mobberen hvor det klargjøres tiltak dersom ikke mobbingen holder opp. Viktig å prøve å få mobberen til å forstå at mobbing ikke er tillatt, og at skolen har 0-grense for mobbing. 9. Når saken er avsluttet, tas den opp til vurdering i hele personalet, slik at en kan trekke erfaringer ved senere saker. Dersom mobbingen stanser undervegs, er det ikke behov for å følge alle 9 punktene helt ut. Men, det er svært viktig at mobbingen virkelig har stanset før en evt. stanser handlingskjeden. 3.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Mobbesaker krever mange ganger at flere instanser må på banen, og da har skolen følgende arenaer å spille på: - det månedlige skoleteamet, hvor barnevern, helsesøster og PPT er medlemmer - andre instanser kan være politi, sosialkontor, lege, idrettslag og andre organisasjoner hvor elevene er medlemmer Dersom skolen skal kontakte instanser utenfor skolen, er det foreldrene/foresatte som kan bestemme dette, da skolen er bundet av taushetsplikten. Mobbesaker kan noen ganger løses lettest i samarbeid mellom skolen, hjemmet og eleven sitt nærmiljø. 3.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid Etter en mobbesak er det viktig å arbeide strategisk med tanke på fremtiden. Offeret, mobberne og tilskuerne må være involvert i arbeidet. Målet må være å unngå lignende situasjoner senere. I første omgang er det kontaktlærer sitt ansvar å følge opp både offer og mobber. Inngåtte avtaler må følges opp, og samarbeid med foreldrene er nødvendig. Vi må alle tenke gjennom hvilke grenser taushetsplikten setter for skolens tilsatte. Jf. Lover og regler Forvaltningslovens 13 om taushetsplikt. 8

9 3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid Etter hver eneste mobbesak skal skolen evaluere hele prosessen med tanke på å forbedre seg til neste gang. Det er rektor sitt ansvar å evaluere sammen med hele personalet. Ting som ikke fungerte så bra må følges opp, og handlingsplaner må evt. endres. Kontaktlærer har ansvar for å dokumentere alt skriftlig og sørge for at saken blir arkivert i elevmappen. 9

10 4. Forebygging. Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. Rektor sørger for at Handlingsplan mot mobbing blir gjort kjent for de ansatte og at tiltakene i handlingsplanen blir fulgt. For personalet sin del er det avgjørende med gjensidig kontakt og samarbeid med de foresatte. I tillegg er det viktig med en god og åpen dialog med elevene, og det skjer gjennom et målrettet arbeid i gruppene. Elevene er en sentral faktor for å skape et godt skolemiljø. Uten deres innsats og engasjement klarer vi ikke å opprettholde et godt og stabilt miljø i gruppene, det være i klasserommet, på SFO, i skolegården eller på skoleveien. 4.1 Relasjonsarbeid Det er viktig med relasjonsarbeid. Alle relasjoner på skolen vår skal preges av de samme holdningene som bl.a. kommer til uttrykk som: - at vi bryr oss om hverandre - at vi respekterer hverandre - at vi lytter til hverandre - at vi har god kommunikasjon - at vi alle tar ansvar for å følge skolen sine regler Disse reglene skal gjenkjennes i alle relasjoner som: * lærer elev * lærer gruppe * elev elev * lærer - foresatte 10

11 4.2 Skolens samarbeid med hjemmene. Det er de foresatte som har hovedansvaret for opplæring og oppdragelse av barnet. Skolen sin oppgave er å hjelpe de foresatte, og samarbeidet mellom skole og hjem er basert på gjensidig tillit og respekt for hverandres oppgaver. Derfor er det svært viktig med et åpent og aktivt samarbeid. For å skape et godt skolemiljø er foresatte en støttespiller. Saker skal tas opp av skolen og foresatte på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det skal avholdes et felles foreldremøte om høsten hvor mobbing skal være et av hovedpunktene på programmet. Videre skal det alltid være innslag om Zero på alle klasseforeldremøtene og foreldresamtaler/konferansetimer. Se ellers FAU sitt årshjul for samarbeid mellom skole og hjem. 4.3 Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elevene en positiv opplevelse. I starten skal elevene være med å utforme få og enkle regler som går an å gjennomføre konsekvent. Zero - arbeidet skal gjennomgås ekstra nøye, og alle de nye elevene skal vite hva Zero innebærer. Fra første dag skal kontaktlærer ha tett kontakt med foresatte, og på første klasseforeldremøte skal mobbing være et av de viktigste temaene på møtet. Fadderklassen skal kobles opp mot de nye elevene fra første skoledag, og disse skal være til støtte og hjelp i starten av skoleåret. Fadderelevene skal være tilgjengelig for de nye elevene i alle friminutt i den første delen av skolestarten. Lærerne skal møte elevene med respekt, slik at alle fra første dag kan føle seg trygge og trives på skolen. 4.4 Overgang mellom skole barnehage og mellom skoleslag I god tid før overgang fra barnehage til skole, skal barna forberedes på dette. Fra barnehagen blir barna invitert å komme på skolen en hel skoledag på våren. Der får de hilse på lærerne og de andre elevene. Videre blir de presentert for sine faddere som skal passe ekstra godt på dem ved skolestarten til høsten. I tillegg skal alle de nye elevene få en kort innføring i Zero-arbeidet ved skolen. Før elevene skal videre til ungdomsskolen, får de besøk fra skolen som orienterer dem om ungdomsskolen. Før sommeren skal alle på 7. trinnet på dagsbesøk til ungdomsskolen. 11

12 4.5 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, svømmehall, gymnastikksal, SFO og skolevei. Det gjennomføres vernerunder 2 ganger i året for å kontrollere at områder som nevnt her oppleves som trygge steder. Det er rektor sitt ansvar å gjennomføre vernerundene i lag med verneombud og evt. vaktmester. Det skal og gjennomføres årlige kontroller med alle lekeapparatene i skolegården Det skal alltid være minst 2 vakter ute i skolegården, slik at elevene vil føle at noen områder alltid er sikre. Det skal være lett for en elev å ta kontakt med vakten. Vaktene skal alltid bære de gule Zero - vestene, slik at de er lett synlige i skolegården. Lærerne som skal være med gruppene etter et friminutt må passe på å hente elevene umiddelbart etter at det har ringt da kan mye knuffing unngås. 12

13 5. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig. 5.1 Ansvarskjede Mobbeproblemer skal løses på laveste nivå først, det vil si at det er kontaktlærer sitt ansvar i første omgang. Hvis mobbesaken ikke lar seg løse mellom kontaktlærer og elev, skal det meldes videre til rektor. Det er viktig at handlingsplanen følges, slik at foresatte er informert etter hvert som saken går sin gang. 5.2 Faste tiltak i et årshjul For at skolen skal klare å avdekke og forebygge mobbing, er det viktig å sikre kontinuitet i mobbearbeidet. Det lar seg lettest gjøre ved at alle følger årshjulet. Måned Tiltak Ansvar August Planen gjennomgås i hele personalgruppen. Planen gjennomgås i alle klassene. September Planen gjennomgås på første foreldremøte. Resultatet av mobbeundersøkelsen gjennomgås i personalet og i FAU. Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer. Rektor Oktober Elevrådet besøker klassene med rollespill Kont.lærer for elevrådet November Trivselsundersøkelse Rektor Desember Januar Møte mellom rektor og teamledere - Zeromøte Rektor Februar Elevundersøkelsen for trinn Rektor Mars Rollespill ved elevrådet Kont.lærer for elevrådet April Elevråd, lærere og FAU evaluerer handlingsplanen Rektor, kont.lærer for elevrådet og FAU -leder Mai Evt. endringer gjøres etter evalueringen i april. Den årlige mobbeundersøkelsen. Rektor Kontaktlærer Juni Planen vedtas i kollegiet, elevrådet og FAU Rektor FAU leder Elevrådsleder 13

14 5.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen. Som årshjulet viser skal planen revideres hvert skoleår før skoleslutt. Hele personalet skal delta i evalueringsprosessen. Planen skal drøftes årlig i FAU. Det er rektor som har ansvaret for gjennomgang og revisjon av handlingsplanen. 14

15 6. Litteraturliste. Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbin. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. 15

16 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep Oslo. Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. 16