Killingrud ungdomsskole

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Killingrud ungdomsskole

2 Forord av rektor Høsten 2010 ble det bestemt at skolens planer mot mobbing skulle revideres. Håndtering og forebygging av mobbesaker var en del av skolens Sosiale handlingsplan. Resultatet av arbeidet dette skoleåret er at vi har fått Handlingsplan mot mobbing ved Killingrud ungdomsskole som erstatter Sosial handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Planen skal være et arbeidsredskap for lærere, elever og foreldre både når det gjelder håndtering av mobbesaker og ikke minst i det forebyggende arbeidet. Forslag til ny plan er arbeidet med i elevrådet, FAU og i lærerkollegiet før den ble godkjent av Samarbeidsutvalget og Skolemiljøutvalge Skolens visjon og trivselsregler skal gjennomsyre alt vi gjør på Killingrud. Hensikten er å vise hvordan vi sammen kan skape et trygt og godt læringsmiljø for alle. Rektor Visjon: Læring gjennom arbeid, engasjement og trivsel Trivselsregler ved Killingrud ungdomsskole 1. Vi bryr oss 2. Vi hilser på hverandre 3. Vi holder ingen utenfor 4. Vi truer ikke hverandre 5. Vi bruker et positivt språk 6. Vi aksepterer ikke mobbing 7. Vi vet at å si fra er ikke å sladre 8. Vi respekterer hverandres ulikheter 9. Vi vet at mobbing får konsekvenser 10. Vi bryter inn og sier i fra når noen blir plaget 11. Vi prøver å være mot andre slik vi vil andre skal være mot oss 2

3 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Ved mistanke om mobbing 1.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Skolestart 3.7 Klasse/gruppestart 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 3

4 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet 4

5 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet hver høst. Oppfølging av elevundersøkelsen Klassemøte/informasjon i forkant Møte i arbeidslaget i etterkant. Tiltak drøftes og iverksettes Klassemøte i etterkant. Tiltak drøftes og iverksettes. Personalmøte i etterkant. Tiltak drøftes og iverksettes. Informasjon til SU og FAU Ansvar Kontaktlærer Trinnkoordinator Kontaktlærer Rektor Rektor 1.2 Vakt og tilsynsordninger Minst en lærer tilstede i hver base i pauser Minst en lærer har vakt i glassgata i storefri Kiwi-vakt / utevakt i storefri En lærer tilstede i gymsalen i storefri I pauser må voksne strebe etter å få kontakt med mange enkeltelever, og samtidig ha oversikt. Ved negativ adferd opptrer læreren rolig og myndig. Læreren henvender seg til en enkeltelev av gangen, ikke hele gruppa under ett. Navnet til eleven brukes, eller det spørres etter. Dersom eleven ikke vil oppgi navnet, skal lærer si at en husker eleven og vil skaffe rede på hvem han eller hun er. Dette gjøres med hver involverte elev etter tur. En alvorlig hendelse skal følges opp etterpå ved å kople inn kontaktlærer og / eller rektor. 5

6 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Mobbing tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. o Ansvarlig: Kontaktlærer Mobbing tas opp i faste elevsamtaler tidlig høst og vår. o Følgende spørsmål stilles: Hvordan går skolearbeidet? Hvordan trives du på skolen? Blir du mobbet/plaget av andre elever på skolen? Kjenner du til at andre elever er innblandet i mobbing? Plager du selv andre elever? o Læreren noterer elevens svar, begge signerer og læreren setter arket i en perm mens eleven ser på. o Ansvarlig: Kontaktlærer Mobbing er tema på klasseforeldremøter o Spørsmålene som stilles i elevsamtalen refereres o Gruppearbeid med følgende spørsmål: Bør elevene fortelle hjemme og til læreren det de vet? Hvordan skal vi snakke med våre barn om mobbing Hvordan skal vi foresatte samarbeide dersom elever blir involvert i mobbing. Hvem har ansvar for at lekser blir gjort Databruk Hvordan går dere gjennom emneplanen o Konklusjonene fra gruppene legges fram i plenum. o Referat skrives og sendes hjem til alle. o Kontaktlærer informerer klassen dagen etter om foreldremøtet og konklusjonene. o Temaet blir fulgt opp i konferansetimene o Ansvarlig: Kontaktlærer Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen o Tas opp på høstens fellessamling flettet inn som en naturlig del av en større ramme o Ansvarlig:Rektor 1.4 Ved mistanke om mobbing Informasjonsinnhenting gjennom observasjon. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Informasjonsinnhenting gjennom elevsamtaler med både mobber, offer og andre. 6

7 2. Problemløsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Opplæringslovens 9a-3: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 7

8 2.1 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket TILTAK ANSVARLIG STØTTE GJØREMÅL HJELPEMIDLER hentet fra Personalomsorg - kriseperm Mistanke eller Ansatte som får kontaktlærer Orientere om mistanke. 1 Mistanke om eller melding om mistanke Drøfte tiltak melding om mobbing mobbing Vurdere mistanke Ansatte som får rektor Vurdere mistanke. 2 Identifikasjon av om mobbing mistanke Identifiserer offer mobbeofre Undersøke nærmere mistanke eller påstand Gjennomføre første samtale med mobbeoffer Varsle offerets foresatte Samtale med hver mobber Samtale med andre elever som er vitner Samtale med mobberne samlet Oppfølgingssamtale med mobbeoffer Kontakte mobbers foresatte kontaktlærer Rektor Sosiallærer Undersøke påstand og omfang kontaktlærer Rektor Klargjøre situasjonen. Støtte og love informasjon. Avtale oppfølging kontaktlærer rektor Informere om mobbing. Informere om tiltak kontaktlærer sosiallærer Konfrontere Stoppe mobbing. Finneløsninger kontaktlærer sosiallærer Få helhetsbilde. Ansvarliggjøre vitner Få løsningsforslag kontaktlærer sosiallærer Samordne forklaring. Arbeide med holdning. Konkretisere løsning 3 Undersøke omfang 4 Samtale med mobbeoffer 5 Varsling til offerets foresatte 6 Samtale med mobber. 7 Samtale med vitner 8 Samtale med mobberne samlet kontaktlærer sosiallærer 9 Oppfølging av mobbeoffer Kontaktlærer/rektor Kontaktlærer Informere om mobbing 10 Samtale med Rektor Tiltak fra skolen mobber(e)s foresatte sosiallærer Råd om oppfølging kontaktlærer Rektor Klargjøre situasjonen 11 Samtale mellom sosiallærer Finne løsninger mobber og offer Samtale med mobber og offer Samtale i klassen Kontaktlærer(e) sosiallærer Orientere Ansvarliggjøre på løsning Oppfølging og tiltak Kontaktlærer(e) rektor sosiallærer Analysere situasjonen Tiltaksplan Melding 12 Samtale i klassen 13 Videre oppfølging og melding utført Kontaktlærer loggfører alt arbeid i tilknytning til mistanke eller melding om mobbing i eget loggskjema. 8

9 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidspartnere er kommunens sosialfaglige medarbeidere, PPT, helse, barnevern og Familiesenteret. 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet er å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Elevsamtaler Klassemøter Foreldremøter 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet. Hver mobbesak avsluttes derfor med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken, evt hva som må endres, med tanke på å forebygge mobbing. 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt Reaksjoner ved bruk av vold og trussel om vold Dersom en elev blir utsatt for vold eller trussel om vold fra en eller flere elever, skal det umiddelbart gis melding til rektor eller inspektør. Alle de involverte parter innkalles til ledelsen. Ledelsen foretar en samtale med de involverte parter hver for seg for å avklare hendelsesforløpet. Det avklares hvem som skal holde samtalene med de involverte partene (sosiallærer, trinnkoordinator, inspektør eller rektor) Foreldre/foresatte informeres umiddelbart og avhengig av alvorlighetsgrad eventuelt innkalles til et møte med de involverte parter. Etter at samtaler er gjennomført, foretas en reaksjon overfor eleven / elevene som har utøvet volden eller trussel om vold. Reaksjonsformen kan være: en kraftig advarsel til eleven / elevene og brev til foreldre / foresatte. ved ekstra grove tilfeller brukes bortvisning for resten av dagen eller utvisning fra skolen i inntil tre dager. Ved utvisning, må foreldre / foresatte informeres på forhånd. Bytte av skole kan vurderes. Dersom volden er av grov art, kan det være aktuelt å koble inn politiet. Da er det viktig å informere foreldre / foresatte om at det er deres ansvar å selv melde saken til politiet. Arbeidet som gjøres i tilknytning til saken loggføres i registreringsskjema-, infopermen 1.9 9

10 3. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø gjennom god klasseledelse Kjennetegn på god klasseledelse: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer-elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Læreren bruker kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende. Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. Undervisningen har en tydelig struktur. Læringsaktvitetene har markert start og avslutning. Gode framgangsmåter for klasseledelse: Godt og systematisk undervisningsopplegg Kollektiv formidling i starten av timen Entydige faglige mål som formidles til elevene Tydelig tilbakemelding til elevene Positiv tilbakemelding på effektive læringsaktiviteter Klar avslutning og oppsummering (Nordahl, T M-A Sørlie T. Manger og A Tveit (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge.) Lærerens verktøykasse for et godt læringsmiljø 1. Regler og håndhevelse 2. Positiv kommunikasjon 3. Organisering av klasserommet 4. Gode beskjeder 5. Motivasjon om bruk av positiv oppmerksomhet 6. Elevsamtalen 7. Hva gjør vi når eleven tar dårlige valg 8. Samarbeid med hjemmet Gode avslutninsrutiner: siste minutter hver uke er mobbing tema i klassen, gjerne flettet inn i et større tema. Lærer og elever melder inntrykk om mobbing i klassen. 10

11 Den gode timen på Killingrud bygger på 3 pilarer: Relasjonen lærer elev Relasjonen elev elev I alle relasjoner ved Killingrud skal det legges vekt på: Ros Positiv holdning Respekt Trygghet Tillit Organisering Forventninger læres og følges opp Gode forberedelse til timer Gode overgangsrutiner Bevissthet om hva som gis av lekser Læring Plan for timen med tydelig mål som kommuniseres, og oppsummering i slutten av timen. Bevisst bruk av ulike læringsstrategier. Gode framovermeldinger. Tilbakemeldinger til eleven på utført arbeid. 3.1 Relasjon lærer - elev Mål: Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Gode fremgangsmåter i arbeidet med relasjonen lærer elev. Ha fokus på utviklingen av skolens kultur i spørsmål om relasjonen lærer-elev Bruk den unike muligheten til å bygge gode relasjoner når relasjonen etableres Vær oppmerksom på hvor lett det kan være å ødelegge en relasjon Vis tillit og forvent gjensidighet Bruk ros, støtte og anerkjennelse på en ekte og overbevisende måte overfor elevene Bruk humor i møtet med elevene (Nordahl, T M-A Sørlie T. Manger og A Tveit (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge.) Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Som elev på Killingrud kan man forvente at: Alle elever blir møtt av en voksen om morgenen som ser og hilser og har blikk-kontakt Lærere lager seg en plan for elever de skal ha kontakt med i løpet av dagen Det er minst 2 elevsamtaler pr. år. Læreren tenker: Catch them being good Leksearbeid følges opp 11

12 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Mål: Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene Det betyr at læreren: Gir tydelige beskjeder og instruksjoner Gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og adferd Bruker strategier som dialog, oppsummering, klargjørende spørsmål. Legger vekt på å utvikle elevens læringsstrategier Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Som elev på Killingrud kan man forvente at: Timene har en tydelig struktur. Læringsaktivitetene har en markert start og avslutning. Det er variasjon i løpet av timen Læreren skal modellere ulike læringsstrategier for elevene Det er fokus på å gi gode beskjeder Vi gir bør-beskjeder, ikke ikke beskjeder. Læreren skal hente inn elever når arbeidsinnsatsen er lav. Læreren er bevisst på at flest mulig elever deltar i timen. Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbin. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. 12

13 3.3 Relasjon elev - elev Mål: Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Ulike samarbeidsøvelser i oppstart Regelmessig bruk av klassering Regelmessig rullering av elevenes plassering i klasserommet Lærerne setter sammen grupper ved gruppearbeid Aktiviteter for både gutter og jenter i storefri Tipsliste hva kan elevene snakke med hverandre om Litteraturliste med mobbing som tema utarbeides Merknad [JV1]: Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. 13

14 3.4 Relasjon lærer - foresatte Mål: Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Emneplaner sendes på mail til foresatte dersom det ønskes All informasjon fra skolen sendes på mail til foresatte som har oppgitt mailadresse Lærer og foresatt kan gjøre avtale om ekstra samtale eller møte utenom konferansetimen ved behov Lærer og foresatt kan gjøre avtaler om tett dialog pr. telefon eller mail ved behov Foreldre oppfordres til å spørre sin ungdom vis meg skolearbeidet ditt 14

15 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene Mål: Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Foreldremøte ved oppstart av nytt skoleår. Todelt møte: Felles info i gymsalen ved rektor, deretter klassevise møter med kontaktlærerne. Klasseforeldremøtene skal ha preg av dialog. På det første foreldremøtet lager foreldre og lærere en plan for videre samarbeid i løpet av skoleåret (eks. flere foreldremøter, foreldre-elev-møter, sosiale tilstelninger for foreldre og elever,, ) Rektor deltar på FAU-møter. Ett tema-møte pr. år samarbeid skole FAU. Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep Oslo. 15

16 3.6 Skolestart Mål: Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Kontaktlærer har første halvdel av første skoledag etter ferien i egen klasse. Hver elev ønskes velkommen og vises til plass bestemt av læreren i forkant. Elevene sitter parvis. Fag og tema for timene presenteres. Læreren er godt forberedt faglig, metodisk og praktisk Læreren avslutter og oppsummerer timen kort tid før den er slutt, slik at det ikke oppstår uklarheter og uro. Dette gjøres i alle timer første dag. Læreren som har siste time oppsummerer skoledagen sammen med elevene. Grunnrutinene om strukturert start og slutt på arbeidsøktene fastholdes gjennom hele skoleåret. 3.7 klasse/gruppestart Mål: Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Alle elever står ved bordet og hilser første time læreren har klassen for dagen. Fravær sjekkes i begynnelsen av alle timer Konsekvent håndheving av klassens regler og skolens ordensregelment Planer for oppstart utarbeides 16

17 3.8 Overganger mellom barneskole-ungdomsskole Mål: Overganger mellom barneskolen og ungdomsskolen oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Det betyr: Tidspunkt Gjøremål Ansvar Januar-mars Informasjon om enkeltelever Rektor Solberg skole Rektor Killingrud Januar - juni Omvisning på Killingrud for enkeltelever Rektor Solberg skole Rektor Killingrud Mars april MOT-elever inn på MOT-informatører 7.trinn med eget opplegg april Informasjon om Killingrud i 7.klassene Sosiallærer undervisningsinspektør på Solberg skole juni Nye klasser settes Sosiallærer / inspektør sammen Felles aktivitetsdag 7.trinn - 9.trinn Trinnkoordinator 9.trinn Møte ny klasse og nye Rektor kontaktlærere+ omvisning på Killingrud Foreldremøte for Rektor 7.trinnsforeldre Informasjon om valg av Rektor språk Informasjonsutveksling mellom kontaktlærere 7.trinn Solberg skole og nye kontaktlærere 8.trinn Killingrud Rektor oktober November - januar Ved behov: ytterligere informasjonsinnhenting. Gjennomgang av resultater på nasjonale prøver 8.trinn Trinnkoordinator 8.trinn i samarbeid med rektor Rektor Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. 17

18 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulig nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Se punkt Faste tiltak i skoleåret PERIODE TILTAK/AKTIVITETER Uke Fellessamling ved skolestart. Høstdag Foreldremøte Uke MOT-til å glede-dagen arrangeres med fellessamling Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet Kanonballturneringer i oppstart Bordtennisturnering i storefri Fotball og innebandyturnering i hallen Lucia-dagen markeres Foreldrekurs utdanningsvalg 10.trinn MOT-foreldremøte på 8.trinn Uke 1-9 Skoleball FAU arrangerer sosial sammenkomst foreldrekveld med foredrag og café Vinteraktivitetsdag på tvers av trinn Tema i alle klasser: Hva er en god lærer, hva er en god elev. Uke Foreldrekontaktene arrangerer sosial sammenkomst i klassene Påskelunsj MOT-foreldremøte 9.trinn Klassevise tema-møter med politiet på 9.trinn (tema: nettvett, alkohol, ) Følges opp med felles møte for foreldrene på 9.trinn i etterkant Uke Fellessamling i gymsalen Hawaiidag Vitnemålsutdeling Gjennom hele året MOT-møter i alle klasser etter oppsatt plan Jevnlige klassemøter med fokus på klassemiljø Åpen gymsal i storefri Elevkantine Frokost Leksehjelp fra kl to dager pr.uke Den kulturelle skolesekken: teater, konserter, kunst- og litteraturformidling 9 elever er MOT-elever 6 elever er kulturverter 9 elever er 365-elever med ansvar for fysisk aktivitet. 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen, foretas en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Dette gjøres i trinnkoordinatormøte innen 1. mai hvert år. Ansvar: Rektor 18