HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 FOLDNES SKOLE FJELL KOMMUNE KUNNSKAP MESTRING BEGEISTRING TRYGGHET TRIVSEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skiftedalsvegen 1 Tlf Straume Fax E-post: FoldnesSkuleAdministrasjon@fjell.kommune.no SFO

2 Innhold Forord av rektor Avdekking av mobbing Kartlegging av omfanget av mobbing ved skolen Vakt og tilsynsordninger Informasjon til foreldre og elever Ved mistanke om mobbing Problemløsing av mobbesaker Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Oppfølging i etterkant av en mobbesak arbeid med elevene Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid FOREBYGGING Relasjon lærer/ assistent - elev Relasjon lærer - klasse/gruppe Relasjon elev - elev relasjon lærer - foresatte skolestart klasse/gruppestart Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO KONTINUITET Ansvarskjede Revisjon Foldnes skole Side 2 av 11

3 Forord av rektor Paragraf 9a-1 i opplæringsloven slår fast at alle elever har rett på et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Logoen til Foldnes skole framhever det samme: Fundamentet i et godt læringsmiljø er trygghet og trivsel. Handlingsplan mot mobbing skal vise hvordan vi arbeider for å virkeliggjøre forpliktelsene i opplæringsloven og innholdet i logoen vår. Mobbing er et alvorlig overgrep mot et menneske, som i de verste tilfellene kan ødelegge liv. Derfor skal vi ikke bruke dette begrepet i alle saker der det er konflikt mellom elever eller mellom elever og voksne. Konflikter er en naturlig og kanskje nødvendig del av livet. Mobbing handler om at en elev som har vanskelig for å forsvare seg, blir utsatt for krenkende handlinger over tid. Denne planen viser hvordan vi arbeider forebyggende. Og dette arbeidet handler ikke bare om mobbing, men om å motarbeide alle former for krenkende atferd. Planen forklarer videre hvordan vi kartlegger skolemiljøet og hva vi gjør når vi har mistanke om eller kunnskap om at noen blir mobbet eller plaget. Foldnes skole har nulltoleranse for mobbing. Men for at vi skal nå målet om null mobbing, er vi avhengig av at ansatte, elever og foreldre arbeider sammen om dette. Det handler om holdninger. Det handler om at vi voksne er gode rollemodeller når det gjelder inkludering, språkbruk og hvordan vi reagerer på negativ atferd. Det handler også om at ledertypene i elevgruppene tør å stå opp for dem som blir plaget eller blir utestengt. Planen skal drøftes i Skolemiljøutvalget. Foldnes, den Rune Landro rektor Foldnes skole Side 3 av 11

4 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. Skolen har prosedyrer for jevnlig å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. 1.1 Kartlegging av omfanget av mobbing ved skolen Alle elever blir spurt om trivsel og mobbing på elevsamtalen som blir gjennomført høst og vår. Ansvarlig: kontaktlærer. Som en del av utviklingssamtalen hver høst, blir alle elevene/ foreldrene spurt om eleven blir utsatt for mobbing. Informasjonen blir dokumentert i eget skjema og lagret i elevmappen. Rektor blir orientert om svarene. Ansvarlig: Kontaktlærer. Skolen gjennomfører Elevundersøkelsen hvert år i februar måned. En del av spørsmålene her omhandler elevenes arbeidsmiljø. Elever på 5.-7 trinn deltar i undersøkelsen. Ansvarlig: Rektor og kontaktlærer. Skolen gjennomfører Zeroundersøkelsen på trinn i april hvert år. Dette er en mobbeundersøkelse utarbeidet av Senter for Atferdsforskning i Stavanger. Ansvarlig: Rektor og kontaktlærer trinn gjennomfører en intern trivselsundersøkelse. Ansvarlig: Kontaktlærer. Elevmiljøet blir daglig overvåket ved inspeksjon i friminutt og ved de voksnes tilstedeværelse i skole og SFO. Ansvarlig: Hele personalet ved skolen. Ledelsen har ansvar for at skolemiljøutvalget blir orientert om omfanget av mobbing ved skolen. Ledelse og kontaktlærer har ansvar for å følge opp resultatene av undersøkelsene. Se kapittel 2 Problemløsning av mobbesaker. 1.2 Vakt og tilsynsordninger Alle friminuttinspektører bærer vester som gjør dem synlige i skolegården. Personalet bærer vester i organisert utetid i SFO. Ansvarlig: Friminuttinspektører og personalet i SFO. Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: Alle kommer presis ut til vakten. Personalet har plikt til å gripe inn når de observerer mobbing eller mistanke om mobbing i skoletid og SFO-tid. Friminuttinspektører og personalet i SFO bryr seg når eleven tar kontakt. Det betyr at den voksne hører på eleven og gir konstruktiv tilbakemelding på en slik måte at eleven opplever seg ivaretatt. Friminuttinspektør er ansvarlig for å melde saken videre til kontaktlærer og/ eller sfo-leder dersom det er behov for det. Friminuttinspektør og personalet i SFO har en loggbok som de noterer ned episoder. Det kan være elever som går alene, elever som ikke følger skolens reglement og lignende. Meldingen leveres til kontaktlærer eller sfo-leder som tar saken videre. Utskrevet loggbok arkiveres. Ansvarlig: Friminuttinspektør og personalet i SFO. Skolens uteområde er delt inn i seks soner. Det er en voksen som har tilsyn i hver sone. Foldnes skole Side 4 av 11

5 Elevene har forskjellige friminutt unntatt etter 4. time mandag, onsdag, torsdag og fredag. Det betyr at klasse har storefri og klasse Ansvarlig for vaktliste: Inspektør Elevene viser stopptegn, eller sier stopp, når de ikke ønsker å være med på leken lenger. Medelevene respekterer dette. Ansvarlig: Eleven 1.3 Informasjon til foreldre og elever. Klassemiljøet er alltid tema på klasseforeldremøtet om høsten. Ansvarlig: Kontaktlærer Mobbing som tema blir tatt opp på informasjonsmøte med nye 1.klasseforeldre om våren. Ansvarlig: Rektor. Antimobbereglene blir tatt opp i klassen ved starten av hvert skoleår. Ansvarlig: Kontaktlærer. 1.4 Ved mistanke om mobbing 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon: Kontaktlærer, faglærer, assistent og friminuttsinspektør observerer antatt offer i friminutt og timer. Skriftlig tilbakemelding leveres kontaktlærer. Ledelsen vurderer om voksenressurs må omdisponeres for kortere eller lengre tid. Mistenkt mobber blir observert på samme måte. Ansvarlig: Kontaktlærer, faglærer, friminuttsinspektør, sfo-leder, rektor. 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer, andre elever og andre voksne: Samtale med antatt offer for å lytte etter hvordan eleven opplever situasjonen. Det skrives notat fra samtalen. Samtale med foreldre/ foresatte til antatt offer. Samtale med andre voksne på skolen som kan ha kjennskap til saken. Sosiogram kan brukes for å få informasjon om evt sosial utestenging. Ansvarlig: Kontaktlærer/ SFO-leder. (Sosiallærer kan være den som utfører slike samtaler som nevnt over.) Foldnes skole Side 5 av 11

6 2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om og som er kjent for alle. Rektor fatter evt. enkeltvedtak etter 9a i Opplæringsloven. I sin ytterste konsekvens kan vedtaket omfatte flytting av mobber til annen skole Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon: Den som får kjennskap til at mobbing skjer på skolen, melder fra til elevens kontaktlærer. Lærer skaffer seg informasjon om saken gjennom observasjon, samtale med andre involverte i saken eller på annen adekvat måte. Det er naturlig at sosiallærer blir involvert i denne fasen. Rektor blir informert. Ansvarlig: Kontaktlærer Første samtale med offer: Samtalen gjennomføres etter mal beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. (Se vedlegg.) Formålet med samtalen er å skaffe informasjon og gi støtte. Ansvarlig: Kontaktlærer. (Sosiallærer kan ved behov gjennomføre samtalen. Rektor kan i spesielle tilfeller overta ansvaret.) Første samtale (Stopp-samtale) med plager: Samtalen gjennomføres etter mal beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. (Se vedlegg.) Formålet med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Ansvarlig: Kontaktlærer. (Sosiallærer kan ved behov gjennomføre samtalen. Rektor kan i spesielle tilfeller overta ansvaret.) Samtale med foreldrene til offer: a) Lærer tar telefonisk kontakt med foreldrene og informerer om saken og samtalen med barnet. Ansvarlig: Kontaktlærer. (Sosiallærer kan ved behov gjennomføre samtalen.) Samtale med foreldrene til plager: a) Lærer tar telefonisk kontakt med foreldrene og informerer om saken og samtalen med offer og eget barn. Det kan her avtales et møte på skolen med foreldrene til plager(ne). Ansvarlig: Kontaktlærer. (Sosiallærer kan ved behov gjennomføre samtalen.) Oppfølgingssamtaler med offer: a) Ca en uke etter første samtale med offer gjennomføres en oppfølgingssamtale. Formålet er å undersøke om mobbingen/ plagingen har tatt slutt. Foldnes skole Side 6 av 11

7 Ansvarlig: Kontaktlærer. (Sosiallærer kan ved behov gjennomføre samtalen.) Oppfølgingssamtaler med plager: a) Ca en uke etter første samtale med plager, gjennomføres en oppfølgingssamtale. Skolen må før samtalen ha informasjon om plagingen har tatt slutt eller ikke. b) Dersom plagingen har tatt slutt, gis det støttende tilbakemelding og invitasjon til videre positivt samarbeid om et godt skolemiljø. c) Dersom mobbingen ikke har tatt slutt, lages det skriftlig avtale med plager. Plagerens foreldre blir innkalt til møte med skolen. d) Det avtales nytt møte med plager. Ansvarlig: Kontaktlærer. (Sosiallærer kan ved behov gjennomføre samtalen. Rektor er med på møtet.) Tiltak og sanksjoner: Dersom plagingen/ mobbingen ikke tar slutt umiddelbart kan følgende tiltak/ sanksjoner iverksettes: Atferden til plagerne offentliggjøres og diskuteres i klassen. Møte mellom plager, egne foreldre og offerets foreldre og læreren. Plager må følge inspiserende lærer i friminuttene. Plagerne mister friminutt. Plager må skifte klasse for en periode. Plager må skifte skole for en periode. Ansvar: Kontaktlærer og rektor Enkeltvedtak: Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak når skolen har oppdaget mobbing. Dersom foreldre ber skolen iverksette tiltak, skal rektor alltid skrive enkeltvedtak. Ansvarlig: Rektor 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Skolesjef, PPT, BUP, barnevernet og skolehelsetjenesten. Rektor, i samarbeid med kontaktlærer og foreldre, avgjør når det er nødvendig å søke samarbeid med andre instanser. Ansvarlig: Rektor. 2.3 Oppfølging i etterkant av en mobbesak arbeid med elevene Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Jevnlige oppfølgingssamtaler med offer og plager(ne) Holdningsskapende arbeid i klassen Ansvarlig: Kontaktlærer Foldnes skole Side 7 av 11

8 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Dette blir gjort ved: Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Trinnvis gjennomgang av saken i lys av denne planen. Evalueringen blir gjort av kontaktlærer, sosiallærer og rektor. I noen tilfeller kan plangruppen involveres i evalueringen. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i gjennomgangen over. Gjøre nødvendige endringer i planen. Ansvarlig: Rektor 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Jf. Opplæringsloven 9a-1.) 3.1 Relasjon lærer/ assistent - elev Det er den voksne som har hovedansvaret for kvaliteten på denne relasjonen. Lærer/ assistent er en tydelig og støttende voksen som eleven kan ha tillit til. (Jf. prinsippene i klasseledelsesprogrammet TSK (Tydelig, Støttende og forberedt Klasseledelse.)) Det betyr: Eleven møter forutsigbarhet i skolehverdagen. Alle blir sett hver dag. De voksne tar eleven på alvor og viser han/henne respekt. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet (listen er ikke uttømmende): Den voksne hilser på hver elev om morgenen. Den voksne er raus med ros, gir positiv oppmerksomhet til det som er bra. Den voksne klarer å ta elevperspektiv. Den voksne lytter og viser interesse for det eleven er opptatt av. Kontaktlærer har elevsamtale to ganger i året. Skolen gjennomfører sosiale arrangement som fotballturnering, aktivitetsdag, turer og utflukter. (I vedlegg xx finnes opplistet ideer til hvordan arbeide med klassemiljøet.) Foldnes skole Side 8 av 11

9 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig og støttende ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr: Klassen har klare regler og rutiner som forplikter alle. Klassen har kjente strategier for problem- og konfliktløsing. (Jf. prinsippene i klasseledelsesprogrammet TSK). Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Alle lærerne har kompetanse i klasseledelsesprogrammet TSK og er forpliktet på å arbeide etter disse prinsippene. Lærerne får tilbud om kollegabasert veiledning i arbeidet med klassemiljøet Rektor gjennomfører årlig skolevandring der han observerer alle lærerne i ledelsen av klassen og har oppfølgingssamtale med den enkelte lærer. Lærerne samarbeider med hjemmet om klassemiljøet. (I vedlegg xx finnes opplistet ideer til hvordan arbeide med klassemiljøet.) 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: Elevene reagerer når andre har det vondt, ved å hjelpe selv eller ved å si ifra til en voksen. Det å si ifra i slike situasjoner er ikke å sladre. Alle elevene vet hva som menes med mobbing, plaging og krenkende handlinger, og at det ikke er lov. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksne stimulerer til positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Ukentlige klassemøter (Zero-time) Trivselslederprogrammet (TL) Fadderordning Turer og ekskursjoner Fellesaktiviteter Aktive voksne som har inspeksjon i friminuttene Kartlegging av elevrelasjoner v.h.a. observasjon, sosiogram, elevsamtaler o.a. Konkrete tiltak som hemmelig venn og lignende. 3.4 relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: Det er lav terskel for å ta kontakt, og dialogen skal alltid være til elevens beste. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Foldnes skole Side 9 av 11

10 Planlagt og strukturert utviklingssamtale to ganger i året der elevens psykososiale miljø alltid er tema. Om høsten brukes kartleggingsskjema om mobbing. Ukeplan har fast informasjonsbit. Eventuelt ukebrev med generell beskrivelse av ukens hendelser i klassen. Klasseforeldremøte etter oppsatt plan. Foresatte blir invitert til fellesarrangement i regi av skole. 3.5 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Skolen har faste og kjente rutiner for det første møtet med nye elever. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Informasjonsmøte for foreldrene til ny 1. klasse om våren. Foreldrene/ foresatte får heftet "God skolestart". Førskoledag der eleven får møte kontaktlærer, klassekamerater og sfo-leder. Fadderordning for 1.klassingene. Nye elever som begynner på skolen i løpet av året får komme på skolebesøk før skolestart. Samtale med foreldrene. 3.7 klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Det vil si å innarbeide faste klasseregler og rutiner slik TSK forutsetter. Det betyr: Lærer innarbeider faste klasseregler og rutiner slik TSK forutsetter og utøver tydelig og støttende klasseledelse.. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: 1. klasse møter første skoledag i gymnastikksalen sammen med foreldrene. Etter opprop går klassen sammen med sin lærer til klasserommet. Fellessamling i gymnastikksalen for klasse andre skoledag i august med fokus på tema fra Zero. Gjennomgang av skolens ordensregler og klassereglene kort tid etter skolestart. 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Det fysiske miljøet er godkjent etter lovverket. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Synlige voksne med gule vester i friminutt, og følging til buss etter skoletid Voksne har tilsyn med elever i gymnastikkgarderobe Årlig inspeksjon av det fysiske miljøet ved kommunehelsetjenesten Foldnes skole Side 10 av 11

11 Intern vernerunde ved ledelse og verneombud Foreldre følger skolens kjøremønster ved bringing og henting. 4. KONTINUITET Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. 4.2 Revisjon For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Ansvarlig: Rektor Foldnes skole Side 11 av 11