HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Haukedalen skole

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Haukedalen skole

2 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt- og tilsynsordninger Ved mistanke om mobbing Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging Relasjon lærer elev Relasjon lærer - klasse/gruppe Relasjon elev elev Relasjon lærer foresatte Skolens samarbeid med hjemmene Skolestart Klasse/gruppestart Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 4. Kontinuitet Ansvarskjede Faste tiltak i et årshjul Årlig gjennomgang og revisjon av planen Handlingsplan mot mobbing 2

3 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Mobbing er: (fritt etter Olweus): "Et barn blir mobbet nåe en eller flere andre: * sier vonde eller ubehagelige ting * gjør narr av * bruker stygge kallenavn * overser eller stenger ute * slår, sparker, dytter eller truer * forteller løgner, sprer falske rykter Det er mobbing når dette skjer ofte, og det er vanskelig for den plagede å forsvare seg. Det er ikke mobbing når ertingen blir gjort på en vennskapelig måte. Det er heller ikke mobbing når to omtrent like store elever slåss eller krangler." "Konflikt: Når noen gjør noe mot oss som vi ikke liker, gir det oss et ubehag slik at vi får en konflikt." Mobbebegrepet gjelder også digital mobbing via mobiltelefon, Internett og e-post. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. Skolen må ha prosedyrer og jevnlige tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. I tillegg til prosedyrene setter de også opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 1.1 årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Handlingsplan mot mobbing 3

4 Skolen gjennomfører en anonym spørreundersøkelse blant elevene i april. I forkant av undersøkelsen må mobbebegrepet defineres blant elevene. Denne undersøkelsen gjennomføres annen hvert år. I mellomårene vil FAU ha en intern undersøkelse for elever og foreldre. Skolens administrasjon samler inn spørrearkene og sender dem videre til Statens Senter for Atferdsforskning. Resultatene legges først fram for kollegiet i skole og SFO, dernest FAU og elevrådet, som alle kommer med forslag til tiltak. Resultatene fra undersøkelsen og forslag fra de ulike gruppene blir gjennomgått av skolens ressursgruppe og rådgiver, og tiltak blir foreslått. Resultatene skal føre til konkrete tiltak på områder der det er nødvendig. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: Rektor har ansvar for å gi ut spørreundersøkelsen til alle kontaktlærerne i april. Kontaktlærerne har ansvar for å administrere undersøkelsen i sine grupper. Rektor har ansvar for kommunikasjonen mellom skolen og Statens Senter for Atferdsforskning. Kontaktlærerne har hovedansvar for å sette i gang nødvendige tiltak. Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger: 1.2 vakt- og tilsynsordninger Det lages en vaktplan som er klar til skolestart. Ansvarsområder defineres på planen. De som har vakt, møter presis, sirkulerer på plassen og er oppmerksom på situasjoner. Alle som har vakt, bærer vester som gjør dem synlige i skolegård/uteområde. Regler for inspeksjon må nedtegnes og håndheves tydelig og konsekvent. Dersom elevene er ute mellom friminuttene, har læreren deres ansvar for tilsyn. De som har vakt, må være observante overfor mobbing, utestengning og elever som står alene. Bekymringer nedtegnes og leveres kontaktlærer (Zeromelding). Alle elever er vårt felles ansvar. Skolen har et område som er sikkert. Sikkert vil si at det alltid er en voksen til stede. Det vet alle elever om. Øvre og nedre skoleplass er sikre områder som er bemannet med 2 voksne på hver plass i friminuttene. Ansvarlig: Administrasjonen er ansvarlig for å utarbeide en vaktplan. De som har inspeksjon, har et personlig ansvar for vakten sin. Handlingsplan mot mobbing 4

5 Tillegg: Elever fra 7.trinn brukes som miljøvakter i storefri. De bruker vester, går sammen to og to på skoleplassene og rapporterer til de voksne som har inspeksjon. De har et spesielt oppdrag å følge med hva som skjer i skogen ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon. De som har inspeksjon skriver Zeromelding hvis det er mistanke om mobbing eller utestengning. Kontaktlærer undersøker saken. Rådgiver observerer aktivt. Ansatte i SFO gir beskjed til SFO-leder. Ansvarlig: Alle ansatte. 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Kontaktlærer samtaler med eleven ved mistanke om mobbing. Rådgiver samtaler med eleven. Helsesøster kan trekkes inn. SFO-leder samtaler med barnet. Ansvarlig: Kontaktlærer, SFO-leder og rådgiver. 3. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med foresatte. Kontaktlærer tar kontakt med foreldrene dersom det er grunnlag for mistanke om mobbing. SFO-leder tar kontakt med foreldrene. Foreldre kan også ta kontakt med skolen ved mistanke om mobbing. 1.4 kommunikasjon lærer elev foresatte. Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke ev. mobbing: 1. Minst en gang i uken blir mobbing tatt opp blant elevene i basisgruppen. Viser til lærerveiledning Ukeslutt, s. 48. Ansvarlig: Kontaktlærer. Handlingsplan mot mobbing 5

6 2. Trivsel tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. Mobbing er et fast punkt i samtalen. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Trivsel og mobbing tas opp i faste elevsamtaler. Elevsamtaler foretas høst og vår i forkant av konferansetime. Ansvarlig: Kontaktlærer. 4. Mobbing er tema på klasseforeldremøter. Resultatene fra mobbeundersøkelsen gjennomgås på foreldremøte om høsten. Zero-programmet presenteres hvert år. FAU kan trekkes inn. Ansvarlig: kontaktlærer. 5. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen. Zero tas opp som deltema på felles foreldremøte. Ansvarlig: FAU og rektor. 6. Mobbing tas opp jevnlig på Barnemøter og foreldremøter på SFO. Ansvarlig: SFO-leder. 7. SFO og skole bruker Zeromeldinger seg imellom. 2. Problemløsning av mobbesaker. Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak, vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Administrasjonen må gi kontaktlærer/sfo-ansatt tid til å behandle saken umiddelbart. 2.1 skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket. Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Konkretisering: Saker som er meldt, blir undersøkt umiddelbart med de som har meldt forholdet. Rektor informeres. Ansvarlig: Den voksne som har nærmest kontakt med barnet. Dette gjelder både på skole og i SFO. 2. Første samtale med offer. Ytterligere konkretisering: Lærer/SFO-ansatt klargjør at han/hun vet hva som skjer, og at skolen ikke kan akseptere det. Handlingsplan mot mobbing 6

7 Gi eleven støtte. Gi anledning til at eleven får fortelle, men ikke presse. Den voksne sier at han/hun vil stoppe dette, og at eleven skal få vite hva som skal skje på forhånd. Den voksne sier at han/hun vil informere foreldrene til eleven. Avtal nytt møte med eleven (ha gjerne to møter med eleven før samtale med plagere). Samtalene må tas med korte mellomrom. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet. 3. Samtale med foreldrene til offer. Ytterligere konkretisering: Skolen informerer foresatte til offeret og ev. oppfordrer foreldrene til å snakke med barnet. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet. 4. Oppfølgingssamtaler med offer. Ytterligere konkretisering: Det bør foretas to eller tre samtaler med offeret før samtale med plager. Siktemål er å få dannet et klarere bilde av det som konkret har skjedd. (Max fire dager mellom første og andre samtale). Tidspunkt for samtalene avtales. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet. 5. Første samtale med plager. Ytterligere konkretisering: Individuelle samtaler, der elevene ikke får mulighet til å snakke sammen mellom samtalene. 1. Lærer/SFO-ansatt konfronterer eleven med at han/hun vet hva som foregår, og at det ikke kan aksepteres. 2. Den voksne gir eleven mulighet til å uttale seg, men går ikke inn i diskusjon. 3. Den voksne skal ha en aksepterende holdning til eleven, men være fast på at han/hun ikke godtar det som foregår. 4. Den voksne sier at han/hun vil informere foreldrene og at rektor er informert. 5. Den voksne spør om eleven har sett noen andre plage det aktuelle offeret. 6. Den voksne inviterer eleven til å komme med forslag til tiltak for å få slutt på mobbingen. 7. Den voksne prøver å få eleven til å forplikte seg til å slutte med mobbingen. 8. Den voksne forespeiler eleven på å komme tilbake til de andre elevene, nå når en avtale er gjort. 9. Den voksne informerer om at hun også vil snakke med de andre som deltar i mobbingen enkeltvis, og deretter snakke med dem sammen. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som har samtalt med offeret. Handlingsplan mot mobbing 7

8 6. Gruppesamtaler: 1. Læreren/SFO-ansatt starter med å referere hva som er kommet fram i de individuelle samtalene. 2. Den voksne informerer om at saken er tatt opp med den som utsettes for mobbing, og at eleven også er informert om samtalen som nå finner sted. 3. Den voksne informerer om at mobbernes foreldre vil bli informert, og at rektor er informert. 4. Den voksne prøver å forplikte elevene til å unngå mobbing ved å få hver til å si at de ikke vil delta i mobbingen. 5. Den voksne spør elevene hva de vil gjøre hvis de ser andre mobbe den aktuelle eleven. 6. Den voksne benytter forespeiling for å forberede elevene på møtet med den aktuelle eleven og andre elever. 7. Lærer formidler at hun/han har tillit til at elevene nå følger opp avtalene 8. Lærer avtaler tid for ny samtale for å høre hvordan det går (om 2-4 dager) 7. Samtaler med foreldrene til plager Foreldrene til plager blir informert etter første samtale. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som har samtalt med plager. 8. Oppfølgingssamtaler med plager. Konkretisering: Blir inngåtte avtaler overholdt? Hvis saken ikke lar seg løse på laveste nivå, kobles rådgiver inn. 9. Fastlåste tilfeller: Det kan brukes skriftlig avtale. Ytterligere konkretisering: Standard avtaleskjema brukes (skjema vedlagt). Avtalen sendes hjem for underskrift av foresatte. Ansvarlig: Rektor. 10. Det lages notat/referat fra alle møter, og de arkiveres. Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Skolehelsetjenesten, PPT, BUP, Barnevernet. 2.2 samarbeid med andre instanser ved mobbing Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Sakene kan tas opp på: Faste helseteammøter med helsesøster, barnevern, rådgiver og rektor. Kontaktlærer og foreldre kalles inn etter behov. Faste møter med kontaktperson på PPT og spes.ped.team. Handlingsplan mot mobbing 8

9 Skolehelsetjenesten eller fastlege kan melde saken til BUP. Ansvar for å følge opp prosedyrene: Rektor Handlingsplan mot mobbing 9

10 2.3 arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Samtale med offer, mobber og andre involverte enkeltvis etter 4 uker. Samtale med hele gruppen etter behov. Hyppige samtaler med offer i denne perioden. Lærere som har inspeksjon, har et ekstra ansvar for å følge med i friminuttene. Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer primært. Rådgiver kan trekkes inn etter behov. 2.4 arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid. Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: Evaluere arbeidet i forhold til skolens handlingsplan. Undersøke om prosedyrer er fulgt og om de er hensiktsmessige. Ansvarlig: Rektor. Informasjon til andre ansatte, basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1. Ytterligere konkretisering: Informere personalet om saken og informere om eventuelle forandringer som bør gjøres i skolens handlingsplan. Ansvarlig: Rektor. Handlingsplan mot mobbing 10

11 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. 3.1 relasjon lærer - elev. Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Det betyr: En voksen som er forutsigbar, konsekvent, bryr seg, skaper et trygt miljø og fremstår som en god rollemodell. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: foreldresamtaler elevsamtaler gi elevene ansvarsoppgaver, som: Ordenselever, Zero-flagget, bibliotekvakt, melkeordning, rydding av skoleplassene o.a. eleven må sees hver dag, føle seg ivaretatt god klasseledelse, som å ha arbeidsro og forutsigbarhet for eleven det som ikke kan ordnes der og da, blir skrevet opp og tas opp senere eleven får ros og opplever mestring gi elevene tillit og opplevelse av medbestemmelse holdningsskapende arbeid i forhold til digital mobbing trivselsskapende tiltak, som turer, sosiale arrangement og spillkvelder klasse-ring, klassens time 3.2 relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Tiltak skolen iverksetter, for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: faste regler, dagsrutiner, ordensregler, uteregler sosial handlingsplan på hvert trinn konsekvent ledelse klassens time elevrådsarbeid ryddeplan leirskole kontinuerlig Zeroarbeid felles arrangement, sangstunder miljøskapende tiltak som turer, kulturarrangement, spillkvelder, kurskvelder bonus for god oppførsel Handlingsplan mot mobbing 11

12 3.3 relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: Elevene tar hensyn til hverandre og bidrar slik at alle kan trives og ha det trygt. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: ikke holde andre utenfor/ikke være utestengere ta godt imot alle være inkluderende mot alle støtte hverandre muntre hverandre opp være positiv si ifra hvis noen blir mobbet smile og være glad med alle mobiltelefon skal ikke brukes i skoletiden 3.4 relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt for å ivareta barnets beste. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: foreldresamtaler klassekontakter skolens hjemmeside info-skriv meldingsbok/kontaktbok 3.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Det betyr: Det skapes møtepunkt, både formelle og uformelle, mellom foreldregruppen og skolen. Tiltak skolen iverksetter, for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: Handlingsplan mot mobbing 12

13 foreldremøter klassekontakter sommeravslutning underholdningskvelder, Åpent hus temakvelder fellesmøter mellom lærerne og FAU foreldrerådets arbeidsutvalg samarbeidsutvalget 3.6 skolestart Skolestarten skal være trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Det betyr: Elevene skal føle seg velkommen første skoledag og bli møtt med vennlighet. Foreldrene skal ha fått den informasjonen de trenger for at skolestarten skal være trygg. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: infomøte for foresatte i mai skriv med informasjon utdeles/sendes foresatte Bli kjent-dag i juni for elever og foresatte temakvelder for 1.trinnsforeldre spesiell markering 1. skoledag tilbud om SFO fra 1. august 3.7 klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Det betyr: Lærer møter godt forberedt. Lærer står i døren og tar vennlig imot hvert enkelt barn, hilser, tar eleven i hånden og nevner navnet. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: 1. Opparbeider gode rutiner for inn-og utmarsj. Elevene stiller opp i rekke. 2. Elevene står ved pulten og hilser god morgen 3. Repetere ordninger og regler fra forrige skoleår samt hustavlen. 4. Snakke om/ skrive om forventninger om nytt skoleår 5. Felles samling med program som fokuserer på Zero. Elevene medvirker med innslag. 3.8 overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Det betyr: Informasjonsmøte for foresatte på 1.trinn Handlingsplan mot mobbing 13

14 Bli kjent-dag for 1. trinn. Samarbeidsmøter mellom skole og barnehage Tilbud til barnehagene om å komme til skolen og SFO Overgangsmøter mellom barneskolen og ungdomsskolen, også individuelle overgangsmøter Besøk på ungdomsskolen Elevene får skrive ønskeliste til ungdomsskolen Foreldremøter på ungdomsskolen Tiltak som skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Det blir holdt orienteringsmøter angående elever som er henvist til PPT. Kontaktlærerne leser innskrivningsskjemaene til gruppen og papirer i elevmappen Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei. Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Elevene skal oppleve skoleplass, toaletter, SFO og skoleveien som trygg. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygge skoleplasser, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Skoleplassene/toalettene: Det er to lærere som har inspeksjon på begge skoleplassene på Haukedalen. På slutten av noen dager kan det være én, da det er færre elever ute. På Skinstø er det én som har inspeksjon. De som har inspeksjon, er godt synlige med refleksvester. Alle som har inspeksjoner, skal ha oversikt på plassene og gripe inn ved mistanke om vansker for elevene. Det blir foretatt jevnlige kontroller på toalettene. Gymnastikkfløyen: Lærer er den første som går inn i salen og den siste som forlater den.han/hun skal være til stede i salen, så han/hun kan gripe inn hvis noe skjer i garderobene. Lærer låser garderobedørene etter gymtimen når alle elevene er ute. Garderobedører mot skoleplassen skal også låses i timene. Skoleveien: Her er vi avhengig av tilbakemeldinger fra foreldre, elever eller andre for å gripe inn. Slik inngripen blir foretatt samme eller påfølgende dag. SFO: Alle har ansvar for å se etter at elevene er trygge, enten de er ute eller inne. Elevene har grenser for hvor de kan gå. De skal ikke gå lengre enn at de kan se bygningene. Elevene blir sjekket inn og ut ved bruk av lister som blir kontrollert med jevne mellomrom. Handlingsplan mot mobbing 14

15 4. Kontinuitet. Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing: Trinn 4: Andre instanser Trinn 3: Rektor/skolens administrasjon. Trinn 2: Rådgiver kan kobles inn etter behov Trinn 1: Saker meldes til nærmeste voksenperson, som oftest kontaktlærer / SFO-ansatte. Handlingsplan mot mobbing 15

16 4.2.Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak med sikte på å forebygge og avdekke mobbing, settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene. Tid Aktivitet Ansvarlig August Skolestart med felles Rektor markering av at mobbing ikke skal tolereres. August Skolestart med fokus på Kontaktlærer hustavlen og klasseregler. August/september Resultat fra forrige skoleårs Rektor mobbeundersøkelse legges fram. August/september Mobbing er tema på Kontaktlærer klasseforeldremøter. Oktober: Gjennomgang og ev. revisjon av skolens handlingsplan. Utføres av en ressursgruppe bestående av foreldre, ansatte fra skole og SFO, repr. fra PPT og skolens administrasjon. Rektor Oktober/november Mars/april April: Elevsamtaler og konferansetimer med fokus på trivsel og mobbing. Elevsamtaler og konferansetimer med fokus på trivsel og mobbing. Gjennomføring av mobbeundersøkelsen. Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor 4.3. Årlig gjennomgang og revisjon av planen. For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revisjon. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen : September/oktober Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Rektor. Haukedalen skole den , sist revidert den Handlingsplan mot mobbing 16