SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING"

Transkript

1 SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SOLBERG SKOLE

2 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. En handlingsplan mot mobbing er en framstilling av skolens beredskap for å fremme et godt psykososialt miljø og hindre at mobbing skjer. Forebygging, avdekking, problemløsning og kontinuitet er de fire bærende prinsippene i arbeidet mot mobbing. Handlingsplanen skal vise skolens holdning og tiltak innen disse fire prinsippene. Rutiner og vedtatte tiltak er sentrale i en handlingsplan. Imidlertid er iverksetting av rutiner og tiltak også avhengig av den enkeltes forståelse. Derfor er arbeidet med forståelse og holdninger en sentral del av utarbeiding av handlingsplanen. Hensikten med å utarbeide en handlingsplan er å utvikle et levende redskap i skolens arbeid mot mobbing. En måte å sikre det på, er å involvere alle ansatte i arbeidet. Gjennom involvering utvikles eierforhold og dermed en større grad av forpliktelse til å følge opp planen. En kan se dette som et utviklingsarbeid der innarbeiding av prosedyrer og holdningsskapende arbeid går hånd i hånd. Skal en handlingsplan være et levende redskap i organisasjonen, kreves et kontinuerlig arbeid med forbedring av planen. Et slikt forbedringsarbeid er avhengig av at planen hvert år gjennomgås med tanke på revisjon. En god plan er ikke bare avhengig av at det skriftlige dokumentet er oppdatert. Det er like nødvendig å holde temaet aktuelt i personalet. De ansatte må hvert år se om det arbeidet de gjør overfor elevene er forenlig med den skrevne handlingsplanen. Vår skoles visjon er: Solberg skole: Trygt å være spennende å lære skal være. Sammen må vi kontinuerlig arbeide for at dette er en realitet hver skoledag. Alle ansatte ved Solberg skole 2

3 Innhold SKOLENS ARBEID MOT MOBBING 1. Innledning 1.1 Definisjon av mobbing 1.2 Ulike former for mobbing 1.3 Ulike kjennetegn på mobbing 1.4 Utarbeidelse av handlingsplanen 2. Forebygging 2.1 Relasjon lærer elev 2.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 2.3 Relasjon elev elev 2.4 Relasjon lærer foresatte - skolens samarbeid med hjemmene 2.5 Skolestart - 1. klassinger og nye elever 2.6 Klasse/gruppestart 2.7 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 2.8 Hjemmenes bidrag for et godt skolemiljø 2.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 3. Avdekking av mobbing 3.1 Undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 3.2 Vakt og tilsynsordninger 3.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte 3.4 Ved mistanke om mobbing 4. Problemløsning av mobbesaker 4.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 4.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 4.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 4.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid 5. Kontinuitet 5.1 Ansvarskjede 5.2 Faste tiltak i et årshjul 5.3 Årlig for gjennomgang og revisjon av planen 3

4 1. INNLEDNING 1.1 DEFINISJON AV MOBBING "Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid." (Roland og Sørensen Vaaland, i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning 2003). I Elevundersøkelsen er mobbing definert som "gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller ofte for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning. 1.2 ULIKE FORMER FOR MOBBING Det forekommer forskjellige typer mobbing: Direkte mobbing kan ta form av forholdsvis synlige åpne angrep på mobbeofferet, og arte seg som utøvelse av vold, trusler og fornærmelser (verbal hetsing). Indirekte mobbing er mer skjult og innebærer sosial isolering, ryktespredning, ignorering og liknende fenomener som vil ha innvirkning på offerets relasjoner til sine omgivelser. Digital mobbing. Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefonen. Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy. Når voksne mobber elever. Dette kan skje på direkte vis i form av fysiske angrep på eleven eller på indirekte i form av ekskludering, utestengning og latterliggjøring. Dette er en spesielt alvorlig form for mobbing siden ubalansen i styrkeforholdet mellom voksne og elever er enorm. 1.3 ULIKE KJENNETEGN PÅ MOBBING Det er ingen sikre tegn på at mobbing foregår. Plutselige og store forandringer i elevens adferd er imidlertid viktige tegn. Faresignaler: Økende fravær fra skolen/ kroppsøving. Ofte vondt i magen/ hodet spesielt om morgenen. Mange meldinger om fravær. 4

5 Få venner, går eller står ofte alene. Går omveier for å unngå bestemte personer. Engstelige/ trege til å forlate klasserommet/ søker mye kontakt med lærer/ andre voksne. Humørsvingninger. Tar lett til tårer/ aggressiv ved konflikter Søker yngre venner. Ofte deprimert, viser engstelse. Plutselig faglig tilbakegang. Dårlig konsentrasjon. Kommer hjem/ inn i timen med ødelagte klær eller bøker. Prøver å skjule at noe skjer. 1.4 UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANEN Solberg skoles handlingsplan bygger på prinsippene i Zero. Dette er et program mot mobbing utarbeidet ved Senter for atferdsforskning i Stavanger. Handlingsplanen bygger på følgende fire prinsipper: Forebygging Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Kontinuitet i arbeidet MÅL: ALLE ELEVER VED SOLBERG SKOLE SKAL OPPLEVE ET TRYGT OG GODT LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ FRITT FOR MOBBING! 5

6 2. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. 2.1 RELASJON LÆRER ELEV Mål: Lærer er en tydelig voksen som eleven har tillit til. Det avhenger av at: Tiltak: Skolen setter i verk følgende tiltak for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever har høy kvalitet: Læreren er forutsigbar og tydelig vedrørende regler/ grenser. Læreren oppleves som rettferdig. Læreren skaper gode rutiner. Læreren viser klare forventninger til eleven. Læreren har fokus på positiv adferd hos eleven. Læreren viser empati og bygger tillit og trygghet i relasjonen. Læreren skaper rom for god kommunikasjon. Er konkret ved bruk av jeg kommunikasjon, og er god til å lytte. Læreren har fokus på å se eleven hver dag. Læreren tar signaler fra eleven på alvor og tør å gripe inn. Uformelle og formelle samtaler der eleven får mulighet til å komme med sin historie. Ukevurdering og/eller logg etter behov. Elevene får anledning til å skrive ned opplevelsene sine. Lærer har mulighet til å drøfte enkeltelever på teamtid, samt med skolens ledelse og sosialfaglig medarbeider for å kunne ivareta den enkelte elev på best mulig måte. 2.2 RELASJON LÆRER - KLASSE Mål: Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr Læreren har en god klasseledelse. Har og tar kontroll i klassen/gruppa. Læreren har tydelige forventninger og krav til Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: God start gjennomføres de tre første skoleukene fokuseres det spesielt på positivt læringsmiljø og innarbeiding av gode rutiner. Arrangementer for å skape vi atmosfære. 6

7 klassen/gruppa. Læreren skaper gode rutiner som elevene er godt kjent med. Læreren viser omsorg for elevene. Læreren har fokus på klassemiljø og jobber kontinuerlig med dette. Lærer er forutsigbar og tydelig vedrørende regler og grenser. Sette dagsorden/dagsrytmen på tavla for alle trinn. Lærere samarbeider om opplegg faglig/sosialt på tvers av klasser. Kontinuerlig fokus på sosial kompetanse og arbeid med klassemiljø. Klasseråd/ klassen time. Skolens ordens og oppførselsreglement skal alle på skolen være kjent med. Klasseregler som bygger på skolens ordens og oppførselsreglement Klare konsekvenser ved brudd på regler. (konsekvenser i orden og oppførselsreglementet) Sosialfaglig medarbeider kan bistå lærer ift klassemiljøarbeid. 2.3 RELASJON ELEV ELEV Mål: Tiltak: 7

8 8

9 Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr at: Elevene gir hverandre arbeidsro og mulighet for læring. Elevene bryr seg om hverandre og ser hverandre. Elevene anerkjenner den andre og seg selv. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Ved å fokusere på det som er positivt hos hverandre vil man lettere kunne overse det som er negativt. Elevene viser hverandre respekt og toleranse. Elevene jobber med å utvikle sin sosiale kompetanse. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Kontinuerlig arbeid med klassemiljø. Elevene bevisstgjøres på egen adferd ut fra mål de setter sammen med lærer. Trinnene legger til rette for positive fellesopplevelser, turer og m.m. Klasseråd/klassemøte. Elevråd. Trivselspakka. Trivselsledre. Konflikter blir tatt opp og løst i samarbeid med lærer. Sosialfaglig medarbeider kan bistå i enkeltsaker. Tydelige trivsels- og klasseregler og forutsigbare konsekvenser ved brudd på normer og regler. Verksteder 2.4 RELASJON LÆRER FORESATTE Mål: Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Det betyr: God kommunikasjon begge veier. Dialogen er preget av å være åpen og tydelig. Gjensidig respekt mellom lærer foresatte. Lav terskel for å ta kontakt. Lærer skal ha fokus på å gi positive tilbakemeldinger, men må også ta de vanskelige samtalene når dette er påkrevet. Utviklingssamtaler 2 ganger per år. Mal for samtalen for å sikre fokus på elevens utvikling, faglig og sosialt. Foreldremøter. 2 ganger per år. Gode kommunikasjonsrutiner. Ukentlig informasjon gjennom ukeplan og It s learning. Lærer er mulig å nå via telefon og e-post. Rammer for kontakt avtales på høstens foreldremøte. Tett oppfølging av 9

10 enkeltelever og kontakt med foreldre ved behov. Ledelsen kan bistå ved behov. Sosialfaglig medarbeider kan bistå ved behov. Foreldrekontaktperm som følger klassekontakten. 2.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE Mål: Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Det betyr: Et aktivt og levende FAU i godt samarbeid med skoleledelsen. Hjemmeside med nødvendig informasjon. Åpenhet i forhold til informasjon begge veier. Lærer har god dialog med foreldrekontaktene. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar mest mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene. Rektor har jevnlige møter med FAU leder Rektor har SMU møter 2 ganger i året. 2 elevrepresentanter kan møte. Informasjonshefte fra ledelsen hvert nytt skoleår med forventninger til samarbeid. Legges på skolens hjemmeside. Sikre lik utforming på ukeplaner på trinnet med felles info. Kontaktlærer har samtale med klassekontaktene foran høstens foreldremøte. Skolens telefon er normalt betjent mellom og mandag torsdag. Fredag kl Læreren/ledelsen tar henvendelser fra foresatte på alvor og sjekker ut hva saken dreier seg om. Læreren/ledelsen gjør nødvendige oppfølgingssamtaler med foresatte. Nye elever og deres foresatte 10

11 får utdelt informasjonshefte med skolens felles regler og rutiner. Legges på skolens hjemmeside. 2.6 SKOLESTART Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Personalet vektlegger forebyggende pedagogisk arbeid. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Personalet bruker God start og ledelsens infohefte og samhandler betydelig på teamene. 2.7 KLASSE/GRUPPESTART Mål: Lærer møter klassen/ gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Det betyr: Tydelig og presis start og avslutning på undervisningen. Lærer gir elevene informasjon og skaper forutsigbarhet i klasserommet (ved for eksempel å skrive opp dagsrytmen på tavla). Lærer er godt forberedt til timen. Læreren bruker varierte arbeidsmetoder. Læreren har god kontakt med elevene, en tydelig voksen som gir klare rammer. Læreren gir eleven anerkjennelse. Læreren utviser klare forventninger til elevene. Læreren ser enkelteleven i gruppa. Læreren viser at han/hun trives med elevene. Læreren har nødvendig informasjon om klassen/gruppa og enkeltelever. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/ grupper: Bruke God start med elevene. Felles oppstartsrutiner for 1. klasse, for eksempel. Egne friminutt. Fellesskap og aktiviteter på eget trinn. 11

12 Læreren tilstreber en gjensidighet av tillit, trygghet og respekt. 2.8 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE-SKOLE OG MELLOM SKOLESLAG Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Det betyr: At skolen har faste rutiner for god håndtering av overgangene. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: - Rutiner: Overgang barnehage barneskole Overgang for språklige minoritetsbarn Overgang barneskole - ungdomsskole Barnehage barneskole: Barnehagene besøker skolen på våren. Skolebesøk på våren før skolestart i 1. klasse. Eleven og foresatte får se skolen/ klasserommet og hilse på medelever og lærere. Høstens 1. klasseforeldre blir innkalt til foreldremøte i mai juni. Rektor gjennomfører møtet. 1. klasselærerne deltar på møtet. Barneskole ungdomsskole: Møte mellom representant fra ungdomsskolen og elevens kontaktlærer. Besøksdag på ungdomskolen i mai. Elevene får omvisning på skolen og møter kommende medelever og lærere. Sikre god kommunikasjon mellom skoler dersom elever flytter. Sørge for foreldrenes samtykke i at nødvendig informasjon overføres. 2.9 SIKRING AV ARENAER SOM SKOLEGÅRD, TOALETTER, GYMNASTIKKFLØY, SFO OG SKOLEVEI Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Skolen har tilfredsstillende sikring av disse arenaene. 12

13 Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: - Skolens ordens og oppførselsreglement - Trivselspakka - Sosialfaglig ute i friminutt ved behov. - Styrking av inspeksjon - Delt friminutt trinn og trinn - alle dager - Trivselsledere 3. AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 3.1 ÅRLIG UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Hvert vårhalvår blir det ved skolen gjennomført elevundersøkelse på trinn. Undersøkelsen innehar spørsmål som går på elevenes trivsel, og har spørsmål knyttet til mobbing. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen er skolens ledelse i samarbeid med kontaktlærere og sosialfaglig medarbeider. Resultater fra undersøkelsene blir analysert av plangruppa og legges fram for personalet, elevrådet, FAU og SMU. Nye tiltak blir drøftet i forhold til hva undersøkelsene avslører. 3.2 TILSYN OG TILSYNSORDNINGER Tilsyn er viktig og går foran andre gjøremål som måtte dukke opp. Stor lærertetthet vet vi virker forebyggende mot mobbing. 1. Alle som har tilsyn bærer gule vester som gjør dem synlige i skolegård/ uteområde. 13

14 2. Tilsynslærer må påse at det inspiseres på riktig post. Post 1 4 og kunstgress 3. Tilsynslærer på post 1 skal minst to ganger i hvert friminutt inspisere toalettene. 4. Tilsynslærer på post 2 skal ha øye med østre inngang. 5. Tilsynslærer skal når det ringer, ta seg av barna ved hovedinngangene. 6. Viktig å ha spesiell oppmerksomhet mot bortgjemte plasser. 7. Den som har tilsyn venter med å gå inn til alle elever er inne. Da får en oversikt over elevene som går inn. Slik vil vi kunne fange opp elever vi ellers ikke ville ha sett. 8. Henvendelse til kontaktlærer/skolens ledelse ved mistanke om mobbing, eller dersom en ser elever som går mye alene. 9. Dersom en elev skader seg (lettere skade), sender tilsynslærer/assistent fortrinnsvis en medelev med opp til skolens ledelse/sekretær slik at del av skolegården ikke mister sin tilsynsperson. Ansvar for tilsynsoppfølging: Skolens ledelse. 3.3 KOMMUNIKASJON LÆRER ELEV FORESATTE Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke ev. mobbing: 1. Trivsel, miljø og sosial utvikling tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte. Det skal avholdes en utviklingssamtale hvert halvår, der eleven skal ha mulighet til å delta. Resultatet av samtalene skal dokumenteres og arkiveres i elevmappe. Ansvarlig: Kontaktlærer. 14

15 3. Klassemiljø/ mobbing er tema på klasseforeldremøter. Aktuelle tema/ resultater fra elevundersøkelsen/ trivselsundersøkelsen presenteres og det informeres og om nødvendig tiltak skolen vil sette i verk. Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Klassemiljø/ mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen. Aktuelle kanaler: Foreldremøter, FAU møter, skolens hjemmeside og ukeplaner. Ansvarlig: Skolens ledelse 15

16 3.4 VED MISTANKE OM MOBBING Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og dokumentasjon (logg). Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Informasjonshenting gjennom samtale med foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Dersom mistanken opprettholdes, blir skolens ledelse informert. Ansvarlig: Kontaktlærer. F Ø R S T E S A M T A L E M E D O F F E R 4. PROBLEMLØSNING AV F MOBBESAKER Ø R S Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for F å stoppe mobbing. Dette gjøres T på måter som i neste omgang forebygger Ø mobbing ved skolen. ER S A Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller TF foresatte som tar opp en M mobbesak vet at den blir seriøst behandlet EØ etter retningslinjer man er blitt T enige om. SR AS LM T TE 4.1. SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING AS ER MELDT ELLER AVDEKKET LA EM T Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : MA EL 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. DE Informasjonen sjekkes grundig. M OE Ansvarlig: Den som mottar meldingen. F Informasjonen gis videre til D ledelsen. F EO M RF E FD E RO F F E R 16

17 HVA: HVORDAN: HVEM: 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Informasjonen sjekkes grundig. Den som mottar meldingen. Informasjonen gis videre til ledelsen. 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, s. 43. Avtale om samtale blir gjort diskre og kort tid før møtet, for eksempel i friminuttet før. Møtet finner sted på et avskjermet sted. Start møtet med å forklare årsaken til møtet (konstantere fakta, innhentet informasjon). Viktig at den voksne ikke presser eleven. Derfor er det viktig at læreren har skaffet seg nødvendig informasjon slik at et avhør av mobbeofferet ikke er nødvendig. Den som blir mobbet skal oppleve støtte av den voksne, at forholdet ikke er akseptabelt og at de voksne tar ansvaret for å få slutt på mobbingen. Viktig at offeret blir trygg på at han/hun skal bli informert om alt som skal skje videre. Eleven må få mulighet til å uttale seg. Læreren bør lytte, vise forståelse og stille oppklarende spørsmål. Plagerne skal ikke omhandles negativt, det er adferden som skal ha fokus og forandres. Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen/sosialfaglig medarbeider. Første samtale skal inneholde følgende: - Klargjøring av situasjonen. - Støtte. - Løfte om fortløpende informasjon om hva som 17

18 skal skje. - Avtale om oppfølging. 3. Første samtale med plager(e) etter prosedyre beskrevet i lærerveiledningen, s Er det flere involverte skal første samtale alltid være individuell. Samtalenes rekkefølge kan være viktig: Hvem vil være mest samarbeidsvillig? Hvem er leder i gruppa? osv. er viktig å tenke over på forhånd. Samtalene gjennomføres fortløpende uten at elevene får mulighet til å snakke sammen. Læreren innleder samtalen med å konstantere situasjonen og presentere fakta. Viktig å ikke diskutere hvorvidt opplysningene stemmer eller ikke. La eleven få anledning til å uttale seg. Den voksne skal være bestemt, men vennlig. Aksepterende overfor eleven, men ikke handlingen. Det er et mål at plageren tar avstand fra handlingene og får komme med forslag til løsning. Eleven skal forplikte seg til å slutte med plagingen. Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen/ sosialfaglig medarbeider. 4. Samtaler med foreldrene til offer. Beskrevet i lærerveiledningen s. 44. Vanligvis kontaktes foreldrene samme dag som mobbingen blir avdekket. I enkelte tilfeller er det jo foreldrene selv som kontakter skolen fordi de vet at deres barn blir mobbet. Viktig å lytte til foreldrene, gi garanti for at skolen skal ta fatt i problemet. Lage en klar avtale og plan på videre fremdrift i saken. Sikre at foreldrene får viktig informasjon om sakens fremgang. Den som har saken, evt. med støttespillere. 18

19 5. Samtaler med foreldrene til plager. Beskrevet i lærerveiledningen s. 50. Hovedregelen er at de foresatte til plagerne informeres, og at dette skjer samme dag som samtalen med deres barn finner sted. Foreldrene informeres om innholdet i samtalen med deres barn og videre saksgang. Evt. innkalles foreldrene til et møte på skolen. Oppfordre foreldrene til å snakke alvorlig med sitt barn og følge nøye med videre. Sikre jevnlig kontakt med foreldrene slik at de er trygge på at deres barn blir fulgt opp. Den som har saken, evt. med støtte. 6. Oppfølgingssamtaler med offer etter prosedyre beskrevet i lærerveiledningen s. 45. Det er viktig med hyppig og jevnlig kontakt og støtte til offeret. I samtalene innhenter man flere opplysninger. Samtalene kan dreie seg om hvordan plagingen har endret væremåten til offeret, og om evt. offeret kan/bør endre væremåte på noen områder. Dette må evt. gjøres uten å legge skylden for det som skjer på offeret. Viktig å kartlegge om offeret har støttespillere i miljøet hjemme eller på skolen. En ressursgruppe rundt eleven kan være et tiltak. Som ved første samtale. 7. Oppfølgingssamtaler med plager(ere). Beskrevet i lærerveiledningen s. 52. Samtaler med plageren(ene) bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabilisert. Læreren viser da at han/hun følger med og tar saken alvorlig. Tiden mellom møtene kan økes etter hvert. Dette avhenger av sakens alvorlighetsgrad. Den som har saken, evt. med støttespillere. 19

20 20

21 4.2 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet. Hvem som kalles inn vurderes i hver sak. Prosedyrer for samarbeid med eksterne samarbeidspartnere: Det må innhentes samtykke fra foreldrene dersom samarbeidspartnere skal involveres. Ansvarlig: Skolens ledelse er ansvarlig for å trekke inn samarbeidspartnere og innhente nødvendige samtykker. MARBEID MED ANDRE INSTANSER VED besklegagruppene melder 4.3 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK ELEVARBEID Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Det er viktig at lærere og andre involverte også følger opp etter endt tiltaksperiode. Samtaler med de involverte der man spør hvordan det går bør finne sted regelmessig. Det må være tydelig at de voksne fremdeles følger med og er klare til å gripe inn. Det bør være tydelig hva konsekvensene er dersom mobbingen skulle fortsette. Her er samarbeid med foreldrene en forutsetning. Støttespillere blant elevene bør mobiliseres, både som støtte for de involverte og som kilde til informasjon. Det bør jobbes spesielt med klassemiljøet i etterkant av en mobbesak. Viktig med regelmessige klassemøter/ ev. grupper i klassen. Foreldrene bør oppfordres til regelmessig samtale med barna. Ansvarlig: Kontaktlærer. 21

22 4.4 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK ORGANISASJONSARBEID Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Alle mobbesaker skal avsluttes med en evaluering der en ser på følgende punkter: 1. Er prosedyrene fulgt? 2. Har nødvendige samarbeidsparter blitt kontaktet? 3. Har de ansvarlige fulgt opp? 4. Hvordan har elever og foresatte oppfattet arbeidet? 5. Kan denne saken lære oss noe om forebygging av mobbing ved skolen vår? 6. Bør noe endres i skolens rutiner ift. handlingsplan mot mobbing? Ansvarlig: Skolens ledelse. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt 1. Det må vurderes i hver enkelt sak i hvilken grad resultatet av evalueringen bør deles med kollegiet. Det å dele erfaringer kan bidra til økt bevisstgjøring og læring. Ansvarlig: Skolens ledelse. 22

23 5. KONTINUITET Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig. 5.1 ANSVARSKJEDE Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing. Alle møter og samtaler skal dokumenteres. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og dokumentasjon. (logg) Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Informasjonshenting gjennom samtale med foresatte. Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Dersom mistanken opprettholdes, blir skolens 23

24 ledelse informert. Gjennomføre første samtale med involverte parter. Holde kontakt med kontaktlærer/lærer i forhold til hvordan saken utvikler seg Vurdere utvikling, videre tiltak og møter Vurdere om andre samarbeidspartneres skal trekkes inn Organisere evalueringsrunde med kontaktlærer og eventuelt andre involverte foreta eventuelle endringer i planen. Kontaktlærer/lærer Kontaktlærer/lærer Eventuelt sammen med en fra ledelsen og/ eller sosialfaglig etter nærmere vurdering. Representant skoleledelsen og/eller sosialfaglig. Kontaktlærer/lærer og representant skoleledelsen og/eller sosialfaglig. Kontaktlærer og representant skoleledelsen og/eller sosialfaglig. Representant skoleledelsen OPPGAVER OG ANSVARSFORDELING 5.2 FASTE TILTAK I ET ÅRSHJUL For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene: Skolestart Høst Etablering av klasseregler ut fra skolens ordens og oppførselsreglement Samtale om klassemiljøet. Samtale om mobbing og trivsel. Elevene blir kjent med hva de kan gjøre hvis de ser eller opplever mobbing. Elevrådet etableres Høst Elevrådets aktiviteter planlegges. Trivselsleder får opplæring Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Saker som kommer frem følges opp med riktig prosedyre. Ansvar: Elevrådsleder/ledelsen/sos. fag. Trivselsleder og trivselspakka. Aktiviteter som elevrådet tar initiativ til følges opp på trinnene. Sosialfaglig bistår ved behov. 24

25 Foreldremøte Høst Klassemiljø tema Tiltak og rutiner Ledelsen til stede ved behov. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Resultatene fra elevundersøkelsen fra forrige skoleår, 5. og 6. trinn, tas opp. Innspill fra foresatte følges opp av kontaktlærerne. Tilbakemeldingsrutiner avtales. Klassekontaktenes rolle avtales. Utviklingssamtalen Høst Elevens mål i forhold til faglig og sosial utvikling Trivsel er tema. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Trinnet samler innspill fra utviklingssamtalene. Eventuelle tiltak vurderes og settes i verk. Ledelsen informeres om status og nødvendige tiltak. Elevundersøkelsen Vår Utdanningsdirektoratets undersøkelse gjennomføres i tidsrommet mars/april på trinn. Tilpasset undersøkelse for 4. trinn i februar. Foreldremøte Vår Klassemiljø tema Utviklingssamtalen Vår Klassemiljø Trivsel er tema Ansvar: Ledelsen/sos. fag./ kontaktlærere Resultatene gjennomgås og evalueres på mange nivåer. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Resultatene fra elevundersøkelsen tas opp med 7. trinn.. Trinnets utvikling - ståsted. Eventuelle tiltak settes i verk. Klassekontaktene overlever permer/info til nye klassekontakter. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Trinnet samler innspill fra utviklingssamtalene. Tiltak vurderes. Eventuelle tiltak settes i verk. Ledelsen informeres om status og nødvendige tiltak. 5.3 ÅRLIG GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN For å gjøre planen til et aktivt verktøy vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er 25

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLE 2010 1 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HOBØL KOMMUNE Tomter skole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TOMTER SKOLE Høst 2009 MOBBING GODTAS IKKE * Alle har noen å leke med/være sammen med * Alle har lyst til å gå på skolen * Det er lov å si fra * De

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING September 2014 Steinerskolen i Haugesund Revidert 03.09.2014 Handlingsplan mot mobbing Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Avdekking av mobbing.. 4 1.1 Ved mistanke om mobbing. 4 1.2

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOLDNES SKOLE FJELL KOMMUNE KUNNSKAP MESTRING BEGEISTRING TRYGGHET TRIVSEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skiftedalsvegen 1 Tlf 55 09 69 50 5353 Straume Fax 55 09 69 51 E-post: FoldnesSkuleAdministrasjon@fjell.kommune.no

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing 1. Avdekking av mobbing Ansvarlig: Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen - Skolen gjennomfører

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Forord «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Disse ordene skrev en norsk dikter, Arnulf Øverland, i 1936. Strofen kommer fra diktet Du må ikke

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON KODAL SKOLE 2012/2013 September 2012 Kodal skole september 2012 1 1. Avdekking av mobbing 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Tiltak Elevundersøkelse,

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole 04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole Ref. 01.08.15 Innhold: 1. Målsetting. 2. Hva er mobbing? 3. Forebygging. 4. Avdekking av mobbing. 5. Problemløsing ved mobbing. 6. Kontinuitet og ansvar.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing G Handlingsplan mot mobbing Forord av rektor Vadsø videregående skole har nulltoleranse for mobbing. Alle våre elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing på skolen. Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Mobbing er ikke det samme som erting og annen uvennskap.

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELVETUN SKOLE Februar 2010 Elvetun skole Handlingsplan mot mobbing februar 2010 1 Forord av rektor Det kan skje mange hendelser i løpet av en skoledag; både små og store. Det

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 FORORD Vi må skape et godt og positivt læringsmiljø der elever og ansatte er opptatt av læring i trygge omgivelser. Dette

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE 2010 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har null toleranse for mobbing. Ingen skal tåle å bli mobbet.

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8 Revideres hvert år i personalet Sist revidert høst 2012 1 Innhold...1 Innledning...3 Mål:...5...5 DEL I FOREBYGGENDE TILTAK:...5 Tiltak på skolenivå:...5 Tiltak på klassenivå...6 Tiltak på individnivå:...7

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN Skal sikre at elevene får et godt psykososialt læringsmiljø på skolene. 1. FORMÅL 2. INNLEDNING 3. OPPLÆRINGSLOVEN 9a 4. DEFINISJONER 5. FOREBYGGING 6. AVDEKKING 7. HÅNDTERING

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Innhold Innledning... 3 Definisjon av mobbing... 3 Konsekvenser av mobbing... 3 Skolens ansvar... 3 Hva sier loven om mobbing... 3 Hva sier skolens ordensreglement om

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole.

Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole. Askim Kommune Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole. HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit

Detaljer

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt Handlingsplan mot mobbing Røyken videregående skole likeverd REVIDERT HØSTEN 2011 & respekt RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE 2010 2011 Revidert høst 2011 Forord av rektor Her på Røyken videregående skole er vi

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vedtatt i styret i oppvekstforetak 5.5 2010 1 Til elever, foreldre og ansatte ved Longyearbyen skole Opplæringslovens 9-a (se vedlegg 1) slår fast at elever har rett til et godt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing.

Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing. Tyssedal barneskole Skoleåret 2010-2011 Innhold. 0. Forord 1. Innledning 1.1 Mål 1.2 Definisjon av mobbing 2. Avdekking 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga DNS Malaga aksepterer ikke mobbing, rasisme, diskriminering og vold. 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Oppvekst og kultur Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø K-sak 37/12 Revidert etter tilsyn September 2012 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Forebygging... 5 3 Avdekking og meldeplikt...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp

Detaljer

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø 2015 Forebygging og tiltak mot plaging, erting, negativ adferd/mobbing Mål Livsglade barn som er trygge i seg selv og med hverandre. Vi vil ha en skole

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Longyearbyen skole

Handlingsplan mot mobbing Longyearbyen skole Longyearbyen skole 16.09.2015 11:32:39 1/15 Januar 2014. Til elever, foreldre og ansatte ved Longyearbyen skole Opplæringslovens 9-a slår fast at elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Et godt skolemiljø for alle - alltid!

Et godt skolemiljø for alle - alltid! Et godt skolemiljø for alle - alltid! 1 Grunndokument for arbeid med et godt psykososialt skolemiljø Innhold Bakgrunn s.3 Lovgrunnlaget s.4 Implementering s.5 Definisjon..s.5 Forebygging. s.6 Avdekking

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole 12.08.2015 Skoger skole 1 Innhold 2 Henvisning til lovverk... 2 3 Definisjon av mobbing... 2 4 Forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende

Detaljer