SLATTUM SKOLE HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE HANDLINGER. [Skriv inn tekst] Side 0

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE [Skriv inn tekst] Side 0

2 Innhold FORORD AV REKTOR: Avdekking av krenkende handlinger Kartlegging av omfanget av krenkende handlinger ved skolen Tilsyn i friminutt og utetid Informasjon til elever og foreldre Ved mistanke om krenkende handlinger/mobbing Problemløsing av saker Skolens prosedyre når krenkende handlinger/mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved krenkende handlinger Arbeid i etterkant av en sak elever Forebygging Relasjon voksen/elev Relasjon lærer- klasse/gruppe/sfo-gruppe Relasjon elev-elev Relasjon lærer foresatte Skolestart Oppstart av nytt skoleår Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Kontinuitet Ansvarskjede Revisjon Side 1

3 FORORD AV REKTOR: Opplæringsloven slår fast: 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Denne planen beskriver hvordan skolen arbeider for å forebygge hendelser, samt hvordan vi skal håndtere hendelser som oppstår. Å arbeide for et godt skole- og læringsmiljø er alle ansattes ansvar og et kontinuerlig arbeid. Vi er også helt avhengige av et godt og nært samarbeid med foresatte for å lykkes i arbeidet. Slattum august 2014, Lisbeth Jørgensen Side 2

4 1. Avdekking av krenkende handlinger Mål: Krenkende handlinger som foregår i og ved skolen blir avdekket. Skolen har prosedyrer for jevnlig å avdekke evt. krenkende handlinger av og blant elever. 1. Kartlegging av omfanget av krenkende handlinger ved skolen Hva Alle elever blir spurt om trivsel og mobbing i elevsamtale minst to ganger pr. år (vår og høst) Som en del av utviklingssamtalen (høst og vår) blir elev og foresatte spurt om eleven blir utsatt for krenkende handlinger. Informasjon blir dokumentert i gul mappe. Ledelsen informeres. Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst for trinn. Resultater fra elevundersøkelsen gjennomgås med lærerne Resultater fra elevundersøkelsen gjennomgås med elevene og foresatte Resultater fra elevundersøkelsen gjennomgås med skolens rådsorganer Elevmiljøet overvåkes daglig ved tilsyn i friminuttene og voksnes tilstedeværelse i skole og SFO Ansvar Inspektør trinn Inspektør trinn og ev. inspektør Inspektør og rektor Personalet Side 3

5 1.2. Tilsyn i friminutt og utetid Alle voksne som er ute i friminutt eller SFO tid har et definert område de skal passe på. Alle skal ha gule vester på seg så de er synlige. Oppgave/ansvar for den som er ute Alle kommer presis ut til tilsyn/inspeksjon Personalet har ansvar for å gripe inn når de oserverer krenkende handlinger eller mistanke om uakseptabel atferd i skole- eller SFO-tid Den som er ute bryr seg når elever tar kontakt. Det betyr at den voksne hører på eleven og gir konstruktiv tilbakemelding slik at eleven opplever seg ivaretatt. Den voksne som oppdager en episode har ansvar for å si i fra til skolens ledelse. Den voksne har en loggbok der det noteres ned episoder. Det kan være elever som går alene, elever som ikke følger regler ol. Meldinger leveres videre til kontaktlærer, SFO-leder eller skolens ledelse som tar saken videre. Utskrevet loggbok arkiveres. Skolens område er delt inn i fem soner. Det er en voksen som har ansvar i hver sone. En av inspektørene har ansvar for å lage plan for tilsyn. Skolens ledelse dekker opp, eller utpeker andre til tilsyn hvis det mangler personer i en sone. Elevene viser stopptegn eller sier stopp, hvis de ikke ønsker å være med på leken. De andre elevene respekterer dette Informasjon til elever og foreldre Hva Klassemiljø er tema på foreldremøte på høsten Handlingsplan mot krenkende handlinger gjennomgås på foreldremøtene på høsten Ansvar og foreldrekontakt og foreldrekontakt Side 4

6 Det gjennomføres årlig temauke om mobbing/krenkende handlinger hver høst Regler mot krenkende handlinger tas opp på trinnene hver høst og med jevne mellomrom Mobbing/krenkende handlinger tas opp som tema på foreldremøter med jevne mellomrom Ledelsen og kontaktlærere og foreldrekontakt 1.4. Ved mistanke om krenkende handlinger/mobbing Hva 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Antatt offer observeres i friminutt, i gangene og i timene. Skriftlig kort tilbakemelding leveres kontaktlærer Ledelsen vurderer om voksenressurser må omdisponeres over kortere eller lengre tid Antatt mobber(e) observeres i friminutt, i gangene og i timene. Skriftlig kort tilbakemelding leveres kontaktlærer 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtaler Samtale med antatt offer for å finne ut hvordan eleven opplever situasjonen. Det skrives notat fra samtalen Samtale med foreldre/foresatte til antatt offer Samtale med andre voksne på s kolen som kan ha kjennskap til saken Sosiogram kan tegnes ved mistanke om utestenging Ansvar, timelærer, assistent, inspeksjonsansvarlig, skolens ledelse Ledelsen, timelærer, assistent, inspeksjonsansvarlig, inspektør, rektor, inspektør, rektor, inspektør, rektor, inspektør, rektor Side 5

7 2. Problemløsing av saker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe krenkende handlinger/mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere, elever eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir behandlet seriøst etter retningslinjer som man er blitt enige om og som er gjort kjent for alle. Rektor fatter evt. enkeltvedtak etter 9a i Opplæringsloven. I sin ytterste konsekvens kan vedtaket omfatte flytting av mobber til annen skole Skolens prosedyre når krenkende handlinger/mobbing er meldt eller avdekket Hva Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon: Den som får kjennskap til saken melder fra til kontaktlærer Skaffe til veie informasjon gjennom observasjon, samtaler eller annen adekvat måte. Ledelsen informeres Første samtale med offer: Samtalen skal på en rolig og støttende måte skaffe til veie informasjon samt å trygge eleven på at vi skal hjelpe slik at mobbingen opphører. Det skrives logg fra samtalen. Offeret skal få beskjed om hva som skal skje videre i saken, samt tidspunkt for når mobberen skal konfronteres med saken. Det avtales tid for oppfølgingsmøte Ansvar Den som får kjennskap til saken (ledelsen kan i spesielle tilfeller ta ansvaret) Side 6

8 Første samtale med den som utfører handlingen(e) STOPP-samtale: Samtalen skal på en rolig og ikke moraliserende måte gi utføreren beskjed om at oppførselen er uakseptabel og at handlingene skal opphøre. Det skrives logg fra samtalen. Utføreren kan komme med forslag til hva som skal til for å stoppe handlingene. Den voksne speiler tilbake hva utføreren skal gjøre når han/hun møter den som har blitt mobbet. Gode forslag støttes. Det gjøres avtale om oppfølgingstidspunkt Eleven informeres om at foreldre bil informert Informasjon til foresatte Telefonkontakt med foreldrene til offeret. Informasjon om saken og samtalen med barnet. Telefonkontakt med foreldrene til utføreren(ne). Informasjon om saken og samtalen med barnet og samtalen med offeret. Det kan avtales et møte med foresatte til utføreren(ne). Oppfølgingssamtaler Etter ca. en uke gjennomføres en oppfølgingssamtale. Hensikten er å sjekke ut om plagingen har opphørt Etter ca. en uke gjennomføres en oppfølgingssamtale med utføreren(ne). Skolen må før møtet ha informasjon om plagingen/mobbingen har opphørt eller ikke. Dersom plagingen har opphørt gis det (ledelsen kan i spesielle tilfeller ta ansvaret) (ledelsen kan i spesielle tilfeller ta ansvaret) (ledelsen kan i spesielle tilfeller ta ansvaret) (ledelsen kan i spesielle tilfeller ta ansvaret) (ledelsen kan i spesielle tilfeller ta ansvaret) En fra ledelsen skal være med på møtet Side 7

9 positiv støtte, og det inviteres til videre positivt samarbeid. Dersom plagingen ikke har opphørt, inngås det en skriftlig avtale om opphør av plagingen. Foresatte innkalles til møte. Det avtales nytt møte Tiltak/sanksjoner Dersom mobbingen/plagingen ikke opphører kan følgende tiltak settes inn: Atferden til utførerne offentliggjøres i klassen og diskuteres Møte mellom utføreren(ne), egne foreldre, offerets foreldre og læreren Utføreren(ne) må følge en voksen i friminuttene Utføreren(ne) mister friminutt Utføreren(ne) må bytte klasse for en periode Utføreren(ne) må bytte skole for en periode og rektor Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak 2.2. Samarbeid med andre instanser ved krenkende handlinger Aktuelle samarbeidsparter utenom skolen er PPT, barnevern og helsesøster og BUP. Rektor avgjør i samarbeid med kontaktlærer og foresatte om og når det er nødvendig å søke samarbeid med andre. Ansvarlig: Rektor Side 8

10 2.3 Arbeid i etterkant av en sak elever Etter at en mobbesak er løst, eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene; offer, plagere, tilskuere. Målet med arbeidet er å hindre at de kommer i noen av disse rollene senere. Hva Jevnlige samtaler med offer Jevnlige samtaler med utføreren(ne) Holdningsskapende arbeid i klassen/trinnet Ledelsen holdes orientert Ansvar (e) 2.4 Arbeid i etterkant av en sak organisasjon Problemløsing på individnivå og etterarbeid etter en sak kan avdekke svakheter i systemet, som må endres for å virke forbyggende. Det er derfor viktig at enhver sak avsluttes med en evaluering der ledelsen sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av den aktuelle saken for å forebygge sener mobbing. Hva Trinnvis gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. og ledelsen gjennomfører evalueringen. Evt. oppfølgingsmøte med foresatte til offeret Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram Nødvendige endringer i plan og rutiner Ansvar Ledelsen /ledelsen Ledelsen Ledelsen Side 9

11 3. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt psykososialt miljø som fremmer helse trivsel og læring. (Jfr. Opplæringslovens 9A-1) 3.1 Relasjon voksen/elev Det er den voksne som har ansvaret for kvaliteten i relasjonen til det enkelte barn. Den voksne skal være tydelig, støttende og en barnet har tillit til. (Jfr. («God klasse-/læringsledelse) Dette betyr at lærere og assistenter: Jevnlig diskuterer hvor grensen for krenkende ord og handlinger går. Lever etter «Gode voksenferdigheter på Slattum skole» Gjennomfører «Det er mitt valg» Slår ned på ugreit snakk når man overhører det 3.2 Relasjon lærer- klasse/gruppe/sfo-gruppe Læreren/SFO ansatt utøver tydelig og støttende gruppeledelse på en slik måte at gruppe/klassen oppleves trygt og støttende for all elever. Dette betyr at gruppen/klassen har: Klare regler og rutiner som forplikter alle Gode rutiner for problem- og konfliktløsning Side 10

12 Gjennomfører jevnlige gruppe-/trinnmøter der krenkende handlinger tas opp som tema. Elevene læres opp i «Gode elevferdigheter på Slattum skole» Tiltak skolen setter i verk for å sørge for et det er god kvalitet på relasjon lærer- gruppe/klasse: Lærerne jobber systematisk etter prinsippene for god klasse-/læringsledelse Ledelsen skolevandrer og gir tilbakemelding til den enkelte lærer Tilbud om observasjon og veiledning av en i ledelsen eller en mentor Alle nyutdannede får oppfølging og veiledning av en mentor Lærerne samarbeider med hjemmene om klassemiljøet SFO ansatte jobber systematisk etter prinsipper for god gruppeledelse SFO-ansatte får veiledning av ledelsen 3.3 Relasjon elev-elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Dette betyr at elevene: Reagerer når andre har det vondt ved å hjelpe til selv, eller si i fra til en voksen Side 11

13 Varsler når noe er galt det er ikke å sladre Vet hva som menes med mobbing, plaging, krenkende handlinger, og vet at det ikke er lov Tiltak for å sikre at de voksne stimulerer til positive relasjoner mellom elevene, og at arbeidet pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Timeplanlagte «Det er mitt valg» leksjoner Jevnlige klasse-/gruppe-/trinn-/barnemøter der miljøet blant elevene er tema Trivselslederprogrammet Fadderordning Turer og ekskursjoner Fellesaktiviteter Aktive voksne som har tilsyn i ganger og i friminutt Kartlegging av elevrelasjoner v.h.a. observasjoner, elevsamtaler, sosiogram o.a. Ulike gruppe-/klassetiltak som hemmelig venn osv. Følge sosial læreplan 3.4 Relasjon lærer foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av redelighet, respekt og raushet, samt samarbeidsvilje. Dette betyr at: Side 12

14 Det er lav terskel for å ta kontakt Dialogen alltid skal være til elevens beste Tiltak for å sikre at dette arbeidet pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Planlagt og strukturert utviklingssamtale to ganger pr år, der også elevens psykososiale miljø alltid er tema. Ukeplanen har en fast informasjonsbit. Foreldremøter planlegges og gjennomføres etter «Kvalitetsdokument for foreldremøter» Klassemiljøet er tema på hvert møte 3.5 Skolestart Skolestarten skal være trygg og forutsigbar, samt gi alle elever og foresatte en positiv opplevelse. Dette betyr at skolen har: Faste og kjente prosedyrer for det første møtet med nye elever. Kriterier for å dele elever inn i grupper/klasser Tiltak for å sikre en god start for nye elever: Foreldremøte i begynnelsen av mai. Presentasjon av skolen, rutiner, inndeling av dagen m.m Side 13

15 Bli kjent-dag i mai. Elevene får møte sine lærere (hvis det er klart) og medelever Bli kjent-ettermiddag på SFO. Faddergrupper trinn Nye elever som kommer i løpet av skoleåret får anledning til å komme på besøk til kassen/gruppe og hilse på lærer og elever. Samtale med foreldre. 3.6 Oppstart av nytt skoleår SFO-ansatte møter elev og foresatte på en trygg og forutsigbar måte. Dette betyr at: Den ansatte møter elev og foresatte blidt og imøtekommende når de kommer til SFO Det raskt innarbeides gode rutiner Den ansatte tar seg tid til å snakke med de foresatte ved henting og forteller litt om dagen. Den ansatte blir raskt kjent med eleven. Lærer møter klassen/gruppen på en trygg og forutsigbar måte. Dette betyr at: Det raskt innarbeides gode rutiner Opprettes klasse-/gruppe-/trinnregler Side 14

16 Gjennomgang av «Gode elevferdigheter på Slattum skole» Gjennomgang av «Gode voksenferdigheter på Slattum skole» Tiltak for å sikre en god årlig start for grupper/klasser: Alle elevene på trinn møter i skolegården første skoledag. Rektor ønsker velkommen til nytt skoleår. Nye lærere presenteres Elevene møter sine lærere og går til klasserommene 1. trinn møter i skolegården og blir møtt av rektor og inspektør Rektor hilser velkommen til både elever og foresatte og presenterer lærerne Elevene blir ropt opp og går til sin lærer Fellessamling trinn og trinn i gymsalen i løpet av uke 2.- gjennomgang av skolens trivselsregler og samtale om det fysiske og psykososiale miljøet 3.7 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at disse arenaene oppleves som trygge. Dette betyr at: Side 15

17 Det fysiske miljøet er godkjent etter lovverket Tiltak som skal sørge for at disse arenaene oppleves trygge: Synlige voksne med gule vester som har tilsyn i friminutt og SFO-tid Gymnastikklærer sjekker innom i garderobene. (mannlige lærere kan etter å ha banket på døren til jentegarderoben åpne døra og spørre om alt er greit. Kvinnelige lærere gjør tilsvarende i guttegarderoben.) Dersom skolen har mistanke om eller får beskjed om at det forgår uakseptable handlinger i garderobene, settes det inn vakt. Årlig inspeksjon av det fysiske miljøet Intern vernerunde med ledelsen verneombud og tillitsvalgte Foreldre følger kjørereglene hvis de kjører barna til og fra skolen Side 16

18 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig Ansvarskjede Prinsippet er at problemet løses på lavest mulig nivå, men at lærere og assistenter vet når saker skal meldes videre og vet hvem de skal henvende seg til hvis problemet ikke kan løses på deres nivå. Skolens ledelse skal alltid informeres. 4.2 Revisjon For å sørge for at denne planen er et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Ansvar: Rektor Side 17