HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN MOT MOBBING"

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Lillehammer Steinerskole MOBBING ER IKKE EN KONFLIKT, MEN ET OVERGREP

2 Forord av daglig leder Denne handlingsplanen beskriver hvordan vi på Lillehammer Steinerskole skal arbeide for at alle elever skal ha en best mulig hverdag - fri for mobbing. Dette er ikke bare en menneskerett og et krav i opplæringsloven, men også en helt nødvendig forutsetning for å kunne tilegne seg kunnskap. Denne planen skal være et aktivt dokument som skal revideres i tråd med de erfaringene vi gjør oss og de utfordringer vi til enhver tid står ovenfor. Marte G. Fougner Daglig leder Handlingsplan mot mobbing 2

3 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Ved mistanke om mobbing 1.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Skolestart 3.7 Klasse/gruppestart 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 3.9 Sikring av arenaer som skolegård Fritidshjem og skolevei. 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen Handlingsplan mot mobbing 3

4 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Mellom godartet erting og mobbing går det en grense. Denne grensen må markeres tydelig. Ved vår skole vil vi utøve nulltoleranse, og ikke tillate at elever er ubehagelige med andre elver, selv om det er små episoder. Denne holdningen vil virke forebyggende for grovere episoder og for langvarig mobbing. Intensjonen bak det som sies eller gjøres kan være viktigere enn ordene som blir sagt. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Handlingsplan mot mobbing 4

5 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing overfor skolens elever som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for jevnlig å ha tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. I tillegg til prosedyrene setter de også opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Elevene i klasse deltar. Undersøkelsen er frivillig. For elevene i 1.-4.klasse er det gjennom foreldre- og/eller elevsamtaler mobbing avdekkes. Elevens trivsel og sosiale fungering er et viktig tema i samtalene. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: Sosiallærer samarbeider med IKT-ansvarlig og pedagogisk leder om gjennomføringen. Sosiallærer evaluerer og følger opp resultatene fra undersøkelsen. Daglig leder har det overordnete ansvar. Handlingsplan mot mobbing 5

6 Sjekkpunkt for inspeksjon og tilsynsordninger: 1.2 Inspeksjon og tilsynsordninger 1. Den inspeksjonsvakten som skal ringe inn, bærer vest som gjør ham/henne ekstra synlig i skolegård/uteområde. Ytterligere konkretisering: Minst fire voksne har inspeksjon i hvert friminutt. Ansvarlig: Forvaltningen/pedagogisk ledelse. 2. Skolen har et område som er sikkert. Her er det alltid en voksen til stede. Det vet alle elever om. Ytterligere konkretisering: Området foran Solfeng. Ansvarlig: Forvaltningen/pedagogisk gruppe. 3. Fadderordning (7. klasse er faddere for 2. klasse) 4. Elever med inspeksjon (Ordning hvor elever fra ungdomsskolen er med og har inspeksjon) Den enkeltes ansvar ved inspeksjon og tilsynsordninger: De som har inspeksjon har ansvaret for hvert sitt område av skolegården. En inspektør har ansvaret for det sikre området, en annen for fotballbanen, lærerne som til enhver tid har hovedfag i 9. Og 10. holder øye med allrommet, øvrige sirkulerer. Elevenes aktiviteter og hvordan de oppfører seg mot hverandre følges opp. Handlingsplan mot mobbing 6

7 1.4 Kommunikasjon lærer elev foresatte Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing: 1. Trivsel tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. Ytterligere konkretisering: halvårssamtaler som dokumenteres. Læreren har et skjema med spørsmål og noterer under samtalen. Lærer og foresatte signerer og skjemaet arkiveres. Ansvarlig: Klasselærer. 2. Trivsel tas opp i faste elevsamtaler Ytterligere konkretisering: Årlige samtaler som dokumenteres. Sosiallærer har et skjema med spørsmål og noterer under samtalen. Sosiallærer og elev signerer og skjemaet arkiveres. Ansvarlig: Sosiallærer. 3. Trivsel er tema på (klasse)foreldremøter Ytterligere konkretisering: Tre foreldremøter pr år. Ansvarlig: Klasselærer og klassekontakt. 4. Mobbing/trivsel som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen gjennom foreldrerådet Ytterligere konkretisering: Daglig leder informerer om skolens arbeid mot mobbing på FAU.møter. Resultater fra Spørreundersøkelsen om mobbing gjennomgås. Ansvarlig: Daglig leder. Handlingsplan mot mobbing 7

8 1.3 Ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Ytterligere konkretisering: Tett oppfølging i timer og friminutt som forsterkes ved mistanke om mobbing. Faglærere, inspeksjonsvakter og i enkelte tilfeller medelever kan forespørres om de har sett/opplevd noe. Undersøke forekomst av faresignal/kjennetegn på mobbing (fravær, vondter, ensom, deprimert) Ansvarlig: Klasselærer i samarbeid med sosiallærer. 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer Ytterligere konkretisering: På en diskret måte avtale et møte hvor antatt offer får gi et bilde av situasjonen. Avtalen gjøres kort tid før møtet, og må finne sted på et grupperom el. der man kan være alene med eleven. Møtet starter med at læreren forklarer grunnen til samtalen, som er mistanke om at eleven blir plaget. Dette skal altså læreren si selv, på bakgrunn av at han har skaffet seg nødvendig oversikt, slik at et avhør av offeret ikke er nødvendig. Offeret skal oppleve å få lærerens støtte. Dersom mistanken om mobbing er reell, skal læreren gi klart uttrykk for at han ikke vil akseptere at mobbingen fortsetter, og at han vil ta ansvar for å få slutt på den. Tidspunkt for ny samtale settes, avhengig av alvorlighetsgrad og press på offeret, men senest innen en uke. Offeret får informasjon om videre saksgang, og blir lovet å fortløpende holdes orientert om det som skal skje. Foreldrene kontaktes. Ansvarlig: Klasselærer i samarbeid sosiallærer. Handlingsplan mot mobbing 8

9 2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Mobbing er ingen konflikt, men et overgrep mot en person som ikke kan forsvare seg. Derfor skal ikke slike saker løses gjennom mekling eller liknende. Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Mobbesaker er forskjellige, og det er viktig å bruke skjønn når en bestemmer rekkefølgen på samtalene og hvordan partene bringes sammen. Overordnede prinsipper i elevsamtalene er at en støtter mobbeofferet og stiller krav til plagerne, uten å forhandle med dem. Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : 1.Undersøkelser for å sikre faktainformasjon Konkretisering: Problemløseren må innhente informasjon fra skolens ansatte og evt. elever og på den måten skaffe seg innsikt i saken. Problemløseren må være en person som har respekt hos partene i saken. Det kan være klasselærer, faglærer, leder på Fritidshjemmet eller sosiallærer. I spesielle tilfeller kan situasjonen være slik at en annen bør gjøre det, for eksempel en fra PPT. Ansvarlig: Klasselærer i samarbeide med sosiallærer. 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Innhold: -klargjøring av situasjonen, -støtte, -løfte om fortløpende informasjon, -avtale oppfølging Ytterligere konkretisering: Den ansvarlige, heretter kalt problemløseren, sier klart fra i starten av samtalen at han eller hun vet hva som skjer. Problemløseren bør være lydhør overfor alt mobbeofferet vil fortelle om sin egen situasjon, uten å presse. Problemløseren skal lytte, vise forståelse og stille oppklarende spørsmål. Generelt skal offeret på forhånd bli informert om alt som skal skje. Imidlertid skal offeret ikke godta eller bestemme tiltakene. Et av poengene er å ikke gjøre offeret ansvarlig for prosessen. Et annet poeng er å skape trygghet hos eleven om at hun eller han er informert og har oversikt. Man må ikke omtale plagerne som personer negativt; det er oppførselen man vil til livs, ikke elevene. Gjør avtale om oppfølging. Ansvarlig: Problemløser i samarbeid med sosiallærer. Handlingsplan mot mobbing 9

10 3. Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Innhold: -informasjon, -forpliktelse, -utdyping, -varsel om oppfølging, -ny avtale, -forespeiling Ytterligere konkretisering: Kunnskap er viktig før man møter plagerne. Det er avgjørende å møte plagerne til individuelle samtaler først. Dersom det er flere plagere, gjennomføres samtaler med hver av dem fortløpende, uten at de har anledning til å snakke med hverandre før alle har snakket med problemløseren. Samtalene skal gjennomføres i en hovedfagstime eller fagtime, mens en annen lærer har klassen(e). Problemløseren går sammen med eleven til et grupperom eller lignende uten å si hva saken gjelder. Dersom eleven spør, svares det med at eleven får vite årsaken til samtalen om et øyeblikk. Problemløseren innleder samtalen med å konstatere situasjonen, og slår på den måten fast et faktum som danner premiss for samtalen. Hovedhensikten med første møte er å stanse mobbingen umiddelbart. Problemløseren kan vurdere å la plageren uttale seg, evt. si noe om at det vil bli mulighet for det i neste møte. Problemløseren bør uansett i denne fasen ha en nøytral lyttende holdning, og ikke diskutere det plageren sier om seg selv, offeret og andre elever. Problemløseren skal være aksepterende i forhold til eleven uten å godta mobbingen. Eleven vil lettere gå inn i en konstruktiv dialog når han merker at problemløseren har tillit til han. Gruppesamtale: Når samtalen med den siste plageren er slutt, skal denne eleven få beskjed om å vente på grupperommet. Problemløseren går så til klasserommet for å hente de andre plagerne. Problemløseren begynner samtalen med å referere til hva som er kommet frem i de individuelle samtalene. Han eller hun tar ledelsen for å bygge opp gruppen til å stoppe mobbingen. Den planlagte atferdsendringen konkretiseres deretter slik at gruppen samlet kan slutte seg til den. Gruppen informeres om at saken er tatt opp med mobbeofferet, og at denne eleven er informert om den samtalen som nå finner sted. Problemløseren understreker at det er han og ikke offeret som har tatt initiativet. Saken vil nå følges opp, og daglig leder vil holdes orientert. Avslutningsvis kan forespeiling benyttes for å forberede elevene på mulige episoder i fremtiden. Det avtales så et nytt møte der problemløseren skal bli informert om hvordan det går, møtet avholdes innen 2-4 dager. Ansvarlig: Problemløseren i samarbeid med sosiallærer. 4. Oppfølgingssamtaler med offer Ytterligere konkretisering: Stabil kontakt med mobbeofferet er viktig. Samtalene kan på en hensynsfull måte brukes for å få ut mer informasjon, som så kan brukes i det videre arbeidet med saken. Noen ganger kan det være nyttig å la spørsmålene dreie seg om offerets egen atferd før, under og etter mobbeepisodene. Viktig å danne et inntrykk av hvorvidt offerets egen atferd kan bidra til å stimulere plagerne og dermed opprettholde mobbingen. Dette må drøftes uten at offeret gis skylden for det som skjer. Ansvarlig: Problemløser i samarbeid med Sosiallærer. Handlingsplan mot mobbing 10

11 5. Oppfølgingssamtaler med plager Ytterligere konkretisering: Et mål med oppfølgingssamtalene er å gi plageren anledning til å komme med en løsning. Her kan eleven om nødvendig få hjelp til å se muligheter. Det er stor sannsynlighet for at plageren vil komme med konstruktive forslag, som han eller hun kan trenge hjelp til å konkretisere. Overordnet mål er at eleven skal forplikte seg til å slutte med plagingen, samt å forplikte seg på positiv atferd overfor offeret. Plageren kan for eksempel undertegne en avtale. Ansvarlig: Problemløser i samarbeid med sosiallærer. 6. Samtaler med foreldrene til offer Ytterligere konkretisering: Foreldrene kontaktes vanligvis samme dag som første samtale med offeret. Problemløseren må lytte nøye og respektfullt til foreldrene, garantere at skolen skal ta fatt i problemene og gjøre en klar avtale om hvordan en skal gå videre. Når det gjelder selve framgangsmåten, er det viktig at foreldrene aksepterer at skolen har regien. Ansvarlig: Problemløser i samarbeid med Sosiallærer. 7. Samtaler med foreldrene til plager Ytterligere konkretisering: I hovedsak informeres foreldrene til plagerne samme dag som samtalen med deres barn finner sted. Det kan vurderes å innkalle til møte, og i så fall helst samme kveld. Av hensyn til anonymitetsprinsippet, må man vurdere om foreldrene skal innkalles til felles møte, eller hver for seg. Foreldrene skal nøkternt orienteres om samtalene med mobbeofferet og dets foresatte, og samtalen med deres barn og om utfallet av denne. Orienter kort og presist om at deres barn blir fulgt opp, og hvordan det blir gjort. Ansvarlig: Problemløser i samarbeid med Sosiallærer. Generelt bør problemløseren være en positivt synlig person for mobberne i tiden mellom møtene, for eksempel være til stede i friminuttene og kommentere positiv adferd. 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster, PPT, Barneverntjeneste, BUPP, og disse tar skolen kontakt med ved behov for veiledning. Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Helsesøster har fast kontortid på skolen. Ansvar for å følge opp prosedyrene: PPT. ansvarlig. Handlingsplan mot mobbing 11

12 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: For den som har blitt plaget, er det trygt å vite at klasselærer og andre voksne følger med. Noen vil også trenge et strukturert tilbud for å komme seg psykisk eller for å bli inkludert i klassen og på skolen. Plagerne må også følges opp, ved at læreren med mellomrom, på en respektfull måte, spør om avtalen holdes. Ved en eventuell mer planmessig oppfølging, kan det være aktuelt å samarbeide med andre instanser (jfr kap 2.2). Ansvar for arbeidet: Klasselærer i samarbeid med Sosiallærer. Handlingsplan mot mobbing 12

13 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: Ledelsen (ved forvaltningen) gjennomgår saken, opp mot Handlingsplan mot mobbing. Ansvarlig: Daglig leder 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1 Ytterligere konkretisering: Funn etter gjennomgang av saken belyses på Kollegiemøte. Ansvarlig: Daglig leder Handlingsplan mot mobbing 13

14 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Det betyr. Lærere legger stor vekt på å gi sosial støtte til hver elev. Dette betyr å ha blikk for den enkelte. Eleven skal merke varme og positiv interesse. Eleven skal føle seg ønsket og at læreren interesserer seg for eleven som menneske. Læreren viser eleven respekt, også når hun eller han korrigerer eleven. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: - klasselærer har sin klasse de fleste undervisningstimer på småtrinnet - ideelt sett følger klasselærer klassen til 7. el. helt ut 10. kl - hjemmebesøk på småtrinnet (2. Klasselærer besøker elevene om sommeren) hvor lærer og elev treffes på en annen arena og knytter bånd - læreren står i døren, tar hver elev i hånden og hilser alle inn til undervisningstimer - muntlige og skriftlige tilbakemeldinger på arbeider og skriftlige vitnemål - elevsamtaler - all kommunikasjon med eleven er viktig, både den som ingen andre kan se og den som blir observert i klassen eller friminutt: spontan kommunikasjon (tilfeldige møter som eks i friminutt), planlagt kommunikasjon (markere bursdager etc), formelle/ uformelle elevsamtaler - ros for god standard og god innsats - læreren omtaler eleven respektfullt både når eleven er tilstede og når hun/han er borte (eks sende varme tanker hjem til en som er syk) - læreren arbeider for åpenhet og at ingen skal være redde for å si fra Handlingsplan mot mobbing 14

15 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr: God klasseledelse har forebyggende virkning på mobbing (Roland, 1999). En god klasseleder med myndighet og tillit hos elevene kan langt lettere oppdage og stoppe mobbing. Å kombinere en tydelig myndighet med omsorg for elevene, samt å holde fokus på læring, gir læreren autoritet og tillit. I en velfungerende klasse er det gode relasjoner, klare rutiner, og positive læringsopplevelser og normer. Skolen skal øve elevene i å ta ansvar for seg selv og sine medelever. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: - rytmen i timene er viktig i en Steinerskole, og arbeidsgangen blir forutsigbar - timer startes og avsluttes på en rolig kontrollert måte (eks med vers eller sang) - læreren stiller krav og har fokus på elevenes faglige utbytte - elevene vet hvilke krav som stilles til dem, og hvordan de skal arbeide - klasserommet skal være et sted med lav terskel; alle skal delta uten å føle seg redd for å bli ledd av ( klassering hvor temaer blir tatt opp, fortellerstoff/bøker med relaterte emner, Respekt -arbeid med eks klasseregler som bevisstgjøring) - elevene vet at læreren følger med på hvordan de oppfører seg, og at læreren griper inn overfor uro og bråk i klassen - når noe ikke er godt nok henvender læreren seg med tydelige beskjeder på en respektfull måte - gjennomgang av klasseregler, ordensregler og hvordan brudd på regler håndteres og følges opp - gjennomgang av handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing 15

16 Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbin. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Handlingsplan mot mobbing 16

17 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt Det betyr: Når læreren har et godt forhold til hver av sine elever, vil det bidra til et godt forhold mellom elevene (Newcomb, 1961; Roland, 1995/2003). Lærere med myndighet og tillit i elevgruppen, vil ha mulighet til å bevisstgjøre elever (også uformelle ledere), til å ta ansvar generelt - og spesielt dersom de opplever at elever er ubehagelige mot hverandre. Når tilskuere griper inn, er det meget effektivt. Et godt klassemiljø inkluderer i stor grad elever som står i fare for å bli plaget. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: - bevissthet om at klasseromsmiljøet følger med ut i skolegården - klasseregler - klassering hvor for eksempel konflikter kan tas opp og løses - klassens time - elevrådsarbeid - skape klassefellesskap gjennom sosiale aktiviteter (lek, langbord under spising, vennegrupper på fritiden med mer) - voksenstyrt lek hvor sosiale fredigheter øves, utelek hver morgen - stimulere til frilek - planlagt kommunikasjon om god oppførsel, vevd inn i de vanlige læringsaktivitetene - spontane anledninger utnyttes til å vise hvilken standard for oppførsel som er forventet av elevene - felles skolearrangement som skaper samhold (morgensamling, månedsfest, årstidsfest, teater, turer, vennedager ved skolestart, prosjekter med mer) - fadderordninger (7. kl er faddere for 2. kl, eldre elever kan være faddere for nye elever) Handlingsplan mot mobbing 17

18 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Handlingsplan mot mobbing 18

19 3.4 relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr: Gjensidig støttende tillitsforhold der man samarbeider konstruktivt omkring barnet. Det bør være enighet mellom lærere og foreldre slik at vi i opplæringen og oppdragelsen står sammen og drar i samme retning. Det er trygt for barna å oppleve at verdier, forventninger og regler er mest mulig like på skolen og hjemme. Eleven bør vite at skole og hjem kommuniserer og har samme målsetting. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: - rask og direkte tilbakemelding til foreldre om aktuelle hendelser på skolen (tlf/sms/mail) - foreldremøter hvor man også kan oppfordre foreldre til å kontakte hverandre eller skolen angående episoder - oppfordre klassekontakter til å arrangere klasseaktiviteter med foreldre, som eks skogstur med grilling for å bli kjent - jevnlig tilbakemeldinger til foreldre i brevform omkring generelle faglige og sosiale forhold samt utfordringer (anonymiseres) - gjennomgang av klasseregler, ordensregler og hvordan brudd på regler håndteres og følges opp - gjennomgang av handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing 19

20 3.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr: Foreldrene ved Steinerskolen skal oppleve at de, sammen med skolens ansatte danner en helhet rundt barna. Gjennom FAU. har de en aktiv rolle og en meget god innflytelse på livet ved skolen de har valgt for sine barn. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: - foreldregruppen er representert i skolens styre - foreldre med barn på Steinerskolen kan alle være med i FAU. - Pedagogisk leder deltar på møtene i FAU. og refererer fra skolens arbeid - FAU. har hånd om en rekke årlige begivenheter (som dugnad, julemarked, 17.mai-arrangement med mer) - foreldremøter - foreldremiddager, kaffebesøk - årlig gjennomgang av ordensregler og handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing 20

21 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep Oslo. Handlingsplan mot mobbing 21

22 3.6 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Skolen må gi familiene all nødvendig informasjon slik at elevene kan møte forberedt og få et godt første møte med skolen. Informasjonen vil også skape de rette forventninger hos barnet. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: - førskoledag - inntakssamtale - fadderordning (7.kl er faddere for 2.kl) - alle blir sett - god tid og informasjon til foreldrene - god oppfølging i friminutt - se også kapittel 3.7 Handlingsplan mot mobbing 22

23 3.7 klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr: Læreren møter barna ute og leder gruppen gjennom aktivitetene på en tydelig og samtidig varm og trygg måte. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: - møtes gjennom lek - samtaler rundt sommerens aktiviteter (vise minner som pene steiner, billetter etc) - alle lytter til hverandre, la alle bli sett - skape felles opplevelser (gjennom lek, turer og lignende) - klasselæreren møter klassen ute og starter for eksempel med en sanglek - læreren står i døra og hilser alle elevene velkommen med et håndtrykk - læreren følger sin klasse hele dagen og informerer om opplegget framover - faglærere og Fritidshjemsansatte som er tilstede, presenterer seg på starten av dagen - gi elevene faste plasser i klasserommet for å unngå at noen blir valgt bort - innarbeide rytmen i undervisningen så fort som mulig (hovedfags-, dags-. uke-, måneds- og årsrytme) Handlingsplan mot mobbing 23

24 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Det betyr: Skolen ønsker å bidra til og legge til rette for at nye elever finner sin plass og blir innarbeidet i gruppen. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: - ved hjelp av tett oppfølging ute og inne - samtaler - dialog med hjemmet Handlingsplan mot mobbing 24

25 Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Handlingsplan mot mobbing 25

26 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikktimer, Fritidshjem og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, Jorekstadhallen med garderober og dusj (kroppsøving), Fritidshjem og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Det er viktig at elevene føler at skolen følger opp og har oversikt på alle arenaer de ferdes i løpet av skoletiden. Ordensregler gjelder i skolens åpningstid og i Fritidshjemstiden. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg arena for kroppsøving og trygg skolevei for enkelteleven: - inspeksjon fra i skolegården og ellers i friminutt - åpent morgen fritidshjem for elever som kommer tidlig (må søkes om) - fadderordning - to ansatte tilstede når en stor elevgruppe har kroppsøving i Jorekstadhallen - sikkert område i skolegården Handlingsplan mot mobbing 26

27 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Alle ansatte har ansvar om å melde fra ved mistanke om at en elev plages. Alle ansatte plikter seg til å utøve nulltoleranse mot at elever er ubehagelige mot hverandre. Ved mistanke om mobbing varsles klasselærer. Uønskede hendelser eller observasjoner skal loggføres, noe som er hver ansatt sitt ansvar. I første rekke varsles klasselærer om enkeltepisoder. Avhengig av alvorlighetsgrad vurderer klasselærer sanksjoner som følger av ordensreglene, og som elevene er kjent med. Det vurderes også om daglig leder skal varsles. Sosiallærer kan også involveres tidlig, og vil om nødvendig kunne bringe saker videre til aktuelle personer eller instanser. a. Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene: - Vedtak av ordensregler i styret daglig leder august/september - Gjennomgang av ordensregler og handlingsplan mot mobbing i klassene og i foreldremøter klasselærer - våren - Spørreundersøkelse om trivsel sosiallærer og IKT-ansvarlig okt/nov - Respektkampanje sosiallærer - høst og vår - Revidering av ordensregler - daglig leder - mai 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Handlingsplan mot mobbing 27

28 a) tidspunkt for årlig gjennomgang av planen : mai b) ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: daglig leder Handlingsplan mot mobbing 28

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE 2010 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har null toleranse for mobbing. Ingen skal tåle å bli mobbet.

Detaljer

Eidsvoll videregående skole

Eidsvoll videregående skole Eidsvoll videregående skole Tiltaksplan for et trygt og godt skolemiljø 2017-2018 Tiltaksplan for Eidsvoll videregående skole er i tråd med Opplæringslovens kapittel 9A - Kapittel 9 A - Elevane sitt skolemiljø:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing.

Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing. Tyssedal barneskole Skoleåret 2010-2011 Innhold. 0. Forord 1. Innledning 1.1 Mål 1.2 Definisjon av mobbing 2. Avdekking 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HORDVIK SKOLE Revidert mars 2012. Forord Arbeidet mot mobbing har fått sin forankring i lovverket. Opplæringsloven kapittel 9a og Læringsplakaten slår fast at alle elever i grunnskoler

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SEIDA SKOLE. Handlingsplan mot mobbing 1

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SEIDA SKOLE. Handlingsplan mot mobbing 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SEIDA SKOLE Handlingsplan mot mobbing 1 Handlingsplan mot mobbing 2 Vi ønsker at vår handlingsplan mot mobbing skal være en plan som er et synlig redskap og som brukes aktivt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING September 2014 Steinerskolen i Haugesund Revidert 03.09.2014 Handlingsplan mot mobbing Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Avdekking av mobbing.. 4 1.1 Ved mistanke om mobbing. 4 1.2

Detaljer

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger 1. utgave, 1. opplag Senter for atferdsforskning 2003 Unni Vere Midthassel ISBN 82-7578-018-7 Grafisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HOBØL KOMMUNE Tomter skole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TOMTER SKOLE Høst 2009 MOBBING GODTAS IKKE * Alle har noen å leke med/være sammen med * Alle har lyst til å gå på skolen * Det er lov å si fra * De

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE Handlingsplan mot mobbing. Tunballen skole. 2010. Forord av rektor Alle elever har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing 1. Avdekking av mobbing Ansvarlig: Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen - Skolen gjennomfører

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Thor Heyerdahl videregående skole Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1 Avdekking 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON KODAL SKOLE 2012/2013 September 2012 Kodal skole september 2012 1 1. Avdekking av mobbing 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Tiltak Elevundersøkelse,

Detaljer

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing Nyplass skole handlingsplan mot mobbing 1. AVDEKKING AV MOBBING. Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Alle klassene: Kontaktlærerne

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Løkken Verk Montessoriskole Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Prosedyre ved mistanke om mobbing. Informasjonshenting gjennom observasjon Har en mistanke om mobbing, undersøker en dette ved observasjon.

Detaljer

Fjell kommune BJORØY HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKULE

Fjell kommune BJORØY HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKULE Fjell kommune BJORØY SKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bjorøy skule sin handlingsplan mot mobbing 2011 Forord av rektor Bjorøy skule skal vera ein skule som er prega av tryggleik og trivnad. Arbeidet skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE (Sist oppdatert: 14.juni 2016, erstatter plan fra august 2015) Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing G Handlingsplan mot mobbing Forord av rektor Vadsø videregående skole har nulltoleranse for mobbing. Alle våre elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing på skolen. Handlingsplanen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELVETUN SKOLE Februar 2010 Elvetun skole Handlingsplan mot mobbing februar 2010 1 Forord av rektor Det kan skje mange hendelser i løpet av en skoledag; både små og store. Det

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOLDNES SKOLE FJELL KOMMUNE KUNNSKAP MESTRING BEGEISTRING TRYGGHET TRIVSEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skiftedalsvegen 1 Tlf 55 09 69 50 5353 Straume Fax 55 09 69 51 E-post: FoldnesSkuleAdministrasjon@fjell.kommune.no

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk BRUSKANVISNING Prinsipper for god håndtering ved mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk Utarbeidet etter ulike refleksjoner høsten 2016 - våren 2017, tatt i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LARDAL UNGDOMSSKOLE Revidert juni 2013 Forord av rektor Store deler av oppveksten blir tilbrakt i det offentliges regi. Elevenes fysiske og sosiale miljø er derfor veldig viktig.

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing Skrevet av: Guttorm Spillum Dato: 10.11.2014 Godkjent av: Grete Golberg Dato: 1.12.2014 Ansv. for oppdatering: Ole Petter Espe Neste oppdatering innen: høst

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Markaplassen skole Innhold Skolens arbeid mot mobbing 1. Forebyggende tiltak 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning av mobbesaker 4. Oppfølging av mobbesaker Skolens arbeid

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Forord «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Disse ordene skrev en norsk dikter, Arnulf Øverland, i 1936. Strofen kommer fra diktet Du må ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Haukedalen skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Haukedalen skole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Haukedalen skole Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt- og tilsynsordninger

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Lavangen skole Loabága suohkan Visjon for Lavangen skole Rom for alle - vindu mot verden! For at alle skal ha en god og trygg hverdag, og for at alle skal lære å omgås sine medmennesker på en ordentlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE Oppdatert mars 2011 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE 1. Avdekking av mobbing. 1.1 Vi skal ha en årlig mobbeundersøkelse - 5.- 7. trinn gjennomfører Elevundersøkelsen, som er en undersøkelse på nettet

Detaljer

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLE 2010 1 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Fellesskap for mestring og glede Forord av rektor Arbeidet for å få til et trygt skolemiljø for våre elever vil alltid og skal alltid stå svært sentralt for oss. Hver eneste dag

Detaljer

Killingrud ungdomsskole

Killingrud ungdomsskole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Killingrud ungdomsskole Forord av rektor Høsten 2010 ble det bestemt at skolens planer mot mobbing skulle revideres. Håndtering og forebygging av mobbesaker var en del av skolens

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing THVS. Sist godkjent dato:

Handlingsplan mot mobbing THVS. Sist godkjent dato: Handlingsplan mot mobbing THVS Sist godkjent dato: 03.08.2016 Skolens arbeid mot mobbing... 3 1.1 Virkeområde... 3 Avdekking av mobbing... 5 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot

Detaljer

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt Handlingsplan mot mobbing Røyken videregående skole likeverd REVIDERT HØSTEN 2011 & respekt RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE 2010 2011 Revidert høst 2011 Forord av rektor Her på Røyken videregående skole er vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SANDVED SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SANDVED SKOLE REVIDERT 4 7/3 2011. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING PÅ SANDVED SKOLE 2010 2014 Forord av rektor Sandved skole har etter mal fra Senter for Atferdsforskning (SAF) utarbeidet en handlingsplan mot mobbing. Kollegiet

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2016 Forord av rektor Alle elever har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Ambjørnrød skole Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter at alle voksne, også foreldre,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing - 0 - Forord Du sitter nå med Damsgård skoles handlingsplan mot mobbing foran deg. Planen er et resultat av at skolen i skoleåret 2003/04 deltok i Zeroprogrammet. Zero er et program

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Svendstuen skole Du skal ikke erte det kan såre et hjerte Svendstuen skoles mobbemanifest Svendstuen, 01.10.15 Arbeidet mot mobbing har sin forankring i lovverket. Med endringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp

Detaljer

ZERO Skolens handlingsplan mot mobbing INTRODUKSJON OG MAL Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger

ZERO Skolens handlingsplan mot mobbing INTRODUKSJON OG MAL Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger 1 ZERO Skolens handlingsplan mot mobbing INTRODUKSJON OG MAL Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger 2. utgave, 1. opplag Copyright - Senter for atferdsforskning, UiS, 2003 Forfatter - Unni Vere

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Revidert, august 2016 Hovedmål: Ved Finsland skole er det nulltoleranse mot mobbing, slik at elevene har et trygt og trivelig skolemiljø uten mobbing og annen krenkende atferd.

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Troms fylkeskommune Senja videregående skole

Troms fylkeskommune Senja videregående skole Troms fylkeskommune Senja videregående skole Dok.id.: 2.6.1.2.5 OS Mobbeplan Utgave: 2.00 Skrevet av: Gjelder fra: 08.06.2016 Godkjent av: Stein Erik Svendsen Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 8 Formål

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sist revidert 05.02.16 Revidert i SU møte 03.02.16 Forord av rektor Ved vil vi at elevene skal føle seg trygge og ha en god relasjon til medelever og de voksne slik at vi sammen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1 Ambjørnrød skole 2017/2018 Side 1 Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter at alle

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

Breidablikk skole. Handlings- og tiltaksplan. mot mobbing. revidert

Breidablikk skole. Handlings- og tiltaksplan. mot mobbing. revidert Breidablikk skole Handlings- og tiltaksplan mot mobbing revidert 19.12.07 Godkjent i skolens Brukerråd 28.02.08 Revidert januar 2011 Revidert august 2013 Utgave7 1. MÅLSETTING Breidablikk skole har - i

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing. Vedtatt i skolens styre januar 2014

Tiltaksplan mot mobbing. Vedtatt i skolens styre januar 2014 Vedtatt i skolens styre januar 2014 1. Definisjon av «mobbing» Begrepet mobbing defineres på følgende måte: Mobbing er systematiske, gjentatte kroppslige eller følelsesmessige krenkelser av en person,

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR GODT LÆRINGSMILJØ

HANDLINGSPROGRAM FOR GODT LÆRINGSMILJØ HANDLINGSPROGRAM FOR GODT LÆRINGSMILJØ Arbeid for å sikre godt læøringsmiljø Hårstad skole skal hvert år gjennomføre et systematisk arbeid for å utvikle et godt læringsmiljø fritt for mobbing og trakassering:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Reipå skole 2011/2012 Revidert og vedtatt i SU 6.juni 2011 INNHOLD Bakgrunn for planen s. 3 1. Forebygging av mobbing s. 4 1.1 Lærer elev s. 4 1.2 Elev Elev s. 4 1.3 Hjem Skole

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG INKLUDERENDE SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG INKLUDERENDE SKOLEMILJØ Oslo kommune Utdanningsetaten Brusetkollen skole og ressurssenter HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG INKLUDERENDE SKOLEMILJØ BRUSETKOLLEN SKOLE OG RESSURSSENTER Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Mobbing er ikke det samme som erting og annen uvennskap.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hovedmål: Ved Finsland skole er det null toleranse mot mobbing, slik at elevene har et trygt og trivelig skolemiljø uten mobbing og annen krenkende atferd. INNHOLD 1. Forebyggende

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM MOT MOBBING

HANDLINGSPROGRAM MOT MOBBING HANDLINGSPROGRAM MOT MOBBING Hva er mobbing - kjennetegn på mobbing Ulike Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og / eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SOLBERG SKOLE 2014-2015 1 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD MÅL FOR SELVIK SKOLE Alle elever på Selvik skole skal oppleve et trygt skolemiljø uten mobbing og krenkende adferd Planen er godkjent av FAU (dato) og SMU

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SPETALEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SPETALEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SPETALEN SKOLE 1 FORORD AV REKTOR Vi som jobber på Spetalen, vil gjøre vårt beste for at elevene skal lære og trives. Denne planen forteller om hva skolen gjør for å forebygge

Detaljer