EUROPAS BEHOV FOR NATURGASS OG DENS KVALITETER JAN GEORG HENRIKSEN JØRGEN THOMASSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROPAS BEHOV FOR NATURGASS OG DENS KVALITETER JAN GEORG HENRIKSEN JØRGEN THOMASSEN"

Transkript

1 EUROPAS BEHOV FOR NATURGASS OG DENS KVALITETER JAN GEORG HENRIKSEN JØRGEN THOMASSEN TPG4140 NATURGASS TRONDHEIM, NOVEMBER 2010

2 Sammendrag Denne rapporten omhandler hovedsakelig Europas behov for naturgass, og samspillet mellom Europa og Russland. Den tar også for seg nye teknologier som blir sentrale for å sikre utvikling i gassindustrien. I starten av rapporten er det gjort en generell utredning om naturgass hvor sentrale begreper i gassindustrien er forklart. Naturgass blir først pumpet opp fra reservoarer og blir deretter prosessert for å kunne oppnå riktige spesifikasjoner. Mange begreper som wobbe indeks, brennverdi og komposisjon er viktige innen gassnæringen, og disse skal ligge innenfor gitte verdier. Disse verdiene er smått forskjellige innenfor Europa. Norge er verdens nest største eksportør av naturgass etter Russland. Norge dekker i dag om lag halvparten av Europas forbruk av naturgass. Prognoser viser at Europa har et økende behov for gass. Produksjonen innad i Europa, inkludert Norge, er synkende. Russland har verdens klart største gassreservoarer og vil derfor spille en betydelig rolle for Europa i årene fremover. Samarbeid og implementering av ny teknologi må til dersom Europa skal klare å dekke dette behovet fram mot

3 Innholdsfortegnelse Innledning Generelt om naturgass Unngå hydratdannelse Transportering Annen prosessering Gasskvalitet Wobbe indeks Brennverdi Komposisjon Naturgass i Norge og Europa Utfordringer for framtiden Ny teknologi D og 4-D seismikkavbildning Kveilerørteknologi Tynnhullsboring Subsea installasjoner Liquefied Natural Gas Brenselceller Konklusjon Referanser

4 Innledning Europa får et stadig høyere forbruk av energi. Denne energien har historisk sett kommet fra alle mulige energibærere, men i disse dager med internasjonale avtaler og protokoller er behovet for renere energi større enn det var før. På kontinentet har det før i tiden vært brukt mye kull og olje. Dette har vært i endring i noen år nå, og tilgangen på naturgass har vokst kraftig. Dette medfører dog noen problemer, da spesielt i forhold til import og eksport. Det er nå et nettverk av rørledninger som fører naturgass stort sett over alt i Europa, og land med mye gassresurser har for stor makt når det kommer til energi. Politikk har en veldig stor innvirkning på gassmarkedet, derfor vil det være best for helheten om det er flere land som kan eksportere gass. Naturgassen kan ikke ha en tilfeldig sammensetning, da både brennere, rørsystemer og lignende nå har blitt designet innenfor visse standarder og verdier. I denne oppgaven blir det tatt opp hvordan utsiktene til naturgassen er og hvor den kan komme fra. Samtidig er det skrevet om kvaliteter og spesifikasjoner til gass for å gi et lite bilde av hva som kreves av selskapene som behandler energibæreren. 4

5 1 Generelt om naturgass For at kunder skal kunne få en gass som kan brukes, må den gjennom mange trinn. Dette innebærer blant annet pumping fra reservoarer, prosessering og transportering. I tillegg må reservoarene oppdages og de må godkjennes som økonomisk lønnsomme for selskapene som skal pumpe opp gassen. 1.1 Unngå hydratdannelse Gassen som pumpes opp vil bestå av forskjellige stoffer avhengig av hvor man befinner seg. (se kapittel 2.3 for mer om komposisjon). Denne gassen må først prosesseres for å unngå hydratdannelser i transporteringen. Hydrater oppstår når det er en blanding av vann og hydrokarbongass. Hydrokarbonene som kan danne hydrat er etan, metan, propan og butan.[1] En måte å unngå hydrater på er å tilsette glykol (absorpsjon) i gassen, for eksempel MEG (monoetylen glykol) hvor mengden som trengs påvirkes av trykk og temperatur. 1.2 Transportering Når gassen skal transporteres øker man trykket slik at trykk og temperatur ut av rørledningen havner på et ønskelig nivå. Temperaturen vil synke ned mot temperaturen til vannet hvor rørledningen ligger (rundt 5 o C), og trykket er ønskelig mellom 105 og 115 bar. Rørene kan ligge under havbunnen, på havbunnen eller et sted midt imellom og de er bygd opp for å få ned friksjon, unngå korrosjon samt for å få opp vekt og stabilitet. [2] Figur 1 Tverrsnitt av rørledning 5

6 1.3 Annen prosessering Annen viktig prosessering er fjerning av salter, CO 2, Sulfater, kvikksølv og tunge hydrokarboner. Metoder for fjerning av nevnte stoffer kan være absorpsjon, adsorpsjon, membranprosessering og ekspansjon og separasjon. 2 Gasskvalitet Det er forskjellige verdier på gass som blir solgt, både innenlands og ved eksportering til kontinentet. Gassen trenger en viss kvalitet for å unngå enkelte tilstander som for eksempel kondensering av væske, korrosjon, erosjon og hydrater som nevnt i 1.1. Forskjellige reservoarer vil ha forskjellig komposisjon opp fra brønn, og salgsgassen vil variere noe fra ulike felt og prosesseringsanlegg. Det er dog noen verdier som gassen må ha før den blir solgt. Noen verdier som trenger tilsyn ved kjøp/salg er wobbe indeks, komposisjon og brennverdi. Verdier naturgassen skal ha kan sees i tabell 1. [3] Tabell 1 Eksempler på verdier til naturgass 2.1 Wobbe indeks Wobbe indeksen gir en tilbakemelding på hvor mye varme som blir slipt ut av en brenner, eller kvaliteten på forbrenningsgassen. Noen land har andre faktorer på enn bare wobbe indeks for hvilke spesifikasjoner en gass må ha, for eksempel bruker man i Storbritannia Incomplete Combustion Factor (ICF) og Soot Index (SI). [4] Feil wobbe indeks kan resultere i for eksempel yellow tipping som er en tilstand hvor 6

7 gassen ikke er fullstendig forbrent. Dette gir igjen mindre energi fra forbrenningen og mer utslipp til omgivelsene. For høy indeks vil forårsake understøkiometrisk forbrenning, CO produksjon, sot, for tidlig tenning og forandring i NO x utslipp og luft-gass forholdet vil minke. For lav indeks kan lede til høyere flamme og høyere CO utslipp. [5] Wobbe indeks er definert som GHV GHV WI (1) spgr MW Hvor GHV: Øvre brennverdi (MJ/Sm 3 ) spgr: Spesifikk gravitasjon (tetthet i forhold til luft) MW: Molvekt (kg/kmol) 2.2 Brennverdi Brennverdi sier noe om hvor mye energi det er i gassen for en viss mengde. Enheten til brennverdi er som oftest gitt i MJ/Sm3, kj/kg eller kwh/kg. Som vist i tabell 2 så er brennverdiene til tre eksempler innenfor gitt ønskelig verdi i forhold til tabell 1, henholdsvis 41,40MJ/m 3, 41,14MJ/m 3 og 41,44MJ/m 3 (gitt at tetthet på gassen er 0,85kg/m3 ved normalt trykk og temperatur). Som tabellen viser varierer LHV på de forskjellige gassene med ca 5MJ/kg fra N-Heptan til Metan, så naturgass vil holde seg rundt 48-49MJ/kg i brennverdi.[6] Tabell 2 Eksempler på komposisjoner og brennverdier 7

8 2.3 Komposisjon Komposisjonen til naturgass vil ikke variere veldig mye på markedet. Metan og etan vil uansett være hovedbestanddelen. Som nevnt i 1.1 vil komposisjonen til gassen pumpet opp fra reservoarene variere, og det er ofte CO 2 nivået som gjør at komposisjonen endrer seg mest. Påkrevd CO 2 mengde er mindre enn 2.5mol %, total mengde S skal være mindre enn 30mg/m 3 og H 2 S mindre enn 5mg/m 3. [7] Typiske komposisjoner er vist i tabell 2 ovenfor: ~92% metan, ~4%etan, ~1% CO 2 samt noe N 2 og tyngre hydrokarboner som propan, butan og pentan. Tunge hydrokarboner gir mer CO 2 utslipp, så disse vil man bli kvitt. 3 Naturgass i Norge og Europa Norge er verdens nest største eksportør av Naturgass etter Russland. I følge Oil and Gas Journal har Norge 2.3 trillioner kubikkmeter utnyttbar naturgass igjen i sine gassreservoarer. [8] Framtidsrettet forskning og ny teknologisk utvikling vil føre til at dette tallet vil kunne vokse de nærmeste årene. Figur 2 - Europas naturgassproduksjon,

9 Norge bruker nærmest ingenting av denne gassen selv, da mesteparten blir eksportert til kontinentet og Storbritannina. Gass eksportert til resten av Europa fra Norge og Russland utgjør en stor del av den totale energien konsumert i Europa. 3.1 Utfordringer for framtiden På bakgrunn av den nye energipolitikken i europeiske land vil behovet for naturgass i Europa øke drastisk i årene framover. Årsaken til dette er primært utfasing av kullkraftverk og atomkraftverk kombinert med et økende energibehov. [9] Gass fra Norge og Russland er derfor viktig for å stabilisere energimarkedet i Europa og møte det økende behovet for naturgass. Russland har et stort ansvar med å fylle framtidas gassbehov i Europa og resten av verden. Russland har den klart største gassbeholdningen i verden. Men selv om produksjonen er økende så øker også konsumet. Det stilles derfor spørsmålstegn ved om Russland vil kunne klare å eksportere nok gass til Europa fram mot Nedenfor vises fire forskjellige prognoser på Russlands produksjon og forbruk av naturgass fram mot IEA-450: World Energy Outlook scenario (2009). IEA-Ref: Siste IEA scenario. ES-low: Energistrategi fra russiske myndigheter, lavest. ES-high: Energistrategi fra russiske myndigheter, høyest. Figur 3 - Prognoser på Russlands forbruk av naturgass fram mot 2030, gitt i Mtoe. 9

10 Figur 4 - Prognoser på Russlands produksjon av naturgass fram mot 2030, gitt i Mtoe. Det er store usikkerheter knyttet til slike prognoser, da mye avhenger av internasjonale gasspriser og politiske beslutninger. For eksempel har Gazprom nå monopol på eksport ut av Russland. Russiske myndigheter er betydelig mer optimistiske enn IEA. Forskjellen i scenarioene skiller så mye som 27 % i 2020 og 60 % i [10] Det kan se ut som om Europa kan få gassmangel etter 2015 skal vi tro Eurogas long term outlook to I følge rapporten vil produksjonen i Europa synke med en tredjedel innen 2020 og en fjerdedel innen Derfor er Europa stadig mer avhengig av import fra andre land. Figur 5 - Prognose for Europa, Eurogas long term outlook to I artikkelen Europe and natural gas - Are tough choices ahead? [2] beskriver forfatteren viktigheten av nettopp dette. Figuren under er hans projeksjon på 10

11 utviklingen for forbruk og produksjon av naturgass i Europa. Figuren er basert på Gazproms prognoser. Her ser vi at det er et stort gap mellom produksjon og import, og behov. Artikkelforfatteren mener et gap kan oppstå allerede i Liknende projeksjoner er å finne på International Energy Agency (IEA) sine nettsider. Det kan se ut som at Europa er på vei inn i en gasskrise. Ingen vet helt sikkert hvordan vi skal løse den. Men en ting som er helt klart, er at Norge, Russland og andre gassproduserende land har et stort ansvar med å utnytte reservene best mulig. Figur 6 - Gassprojeksjon for Europa fram mot For å møte framtidas energiutfordringer er man nødt til å forbedre eksisterende teknologi og finne nye måter å utnytte energien på jorda på. Når det gjelder naturgass kan dette oppnås ved å: Øke produksjonen i eksisterende brønner ved å oppgradere gammel teknologi Øke antallet produserende brønner Implementere ny teknologi i nye brønner Finne nye og mer effektive metoder for å utnytte energien i naturgass 11

12 4 Ny teknologi D og 4-D seismikkavbildning Utviklingen av 3D og 4D seismisk avbildning er med på å endre måten vi leter etter naturgass på. Denne teknologien kan identifisere gassforekomster lettere, plassere brønner mer effektivt, redusere antall tørre hull som bores og redusere borekostnadene. Det er nødvendig å spre denne teknologien til hele verden da den fører med seg store økonomiske og miljømessige fordeler. Figur 7 Seismikk 4.2 Kveilerørteknologi Kveilerørteknologi kan erstatte tradisjonelle stive, leddede borerør med en lang, fleksibel kveilet rørstreng. Dette reduserer kostnadene for boring, krever mindre boreplass, krever mindre boreslam og reduserer tiden som normalt trengs for å lage borerørtilkoblinger. Kveilerør kan også brukes i kombinasjon med tynnhullsboring for å gi meget økonomiske boreforhold og mindre påvirkning på miljøet. 4.3 Tynnhullsboring Tynnhullsboring, eller Slimhole drilling, betyr ganske enkelt å borre et slankere hull i bakken for å komme til naturgass og oljeforekomster. Minst 90 prosent av en brønn skal bores med et bor mindre enn seks tommer i diameter (mens konvensjonelle brønner bruker bor på 12,25 tommer) for å kunne defineres som tynnhullsboring. 12

13 Tynnhullsboring kan forbedre effektiviteten av boreoperasjonene, samt redusere miljøpåvirkningen. Faktisk kan kortere boretid og mindre boringsmannskaper skape en reduksjon i borekostnadene på opp i mot 50 %, mens den reduserer boringens fotavtrykk med så mye som 75 prosent. [11] Figur 8 - Tynnhullsboring 4.4 Hydraulisk oppsprekking Hydraulisk oppsprekking, også kalt "Fracking" eller "Frac'ing", brukes for å frigjøre naturgass som er fanget i skifer steinformasjoner. En flytende blanding som er 99 prosent vann og sand injiseres inn i fjellet ved svært høyt trykk, og skaper sprekker i fjellet. Dette gir naturgassen en bane der den kan strømme til brønnhodet. Væskeblandingen bidrar også til å holde formasjonen mer porøs. Skifergass har ikke før de siste årene vært lønnsomt å utvinne, men ny teknologi med horisontal boring har gjort det lønnsomt. [12] 13

14 Figur 9 Brønner til pumping av skifergass Det er nå billigere med noe av skifergassen enn såkalt konvensjonell gass, noe som kan ha innvirkning på Norges eksport av blant annet LNG til USA. Det er også store forekomster av skifergass i Europa, men på grunn av tett bebygde områder er det begrenset hvor man kan bore. I Norge er det mulighet for boring nær Oslo og Andøya, her er det i følge Ola Magne Sæther såpass høyt trykk og temperatur at gassen kan ha kokt bort. I store deler av Europa er det såpass tettbebygd at det vil være vanskelig å få til utbygging. Noen store selskaper som ExxonMobil og Shell ser på muligheter i blant annet Sverige, Tyskland og Polen. Det kunne vært gunstig for gassmarkedet i Europa med utbygging av skifergassanlegg da Europa er for avhengige av gass fra Russland. Man vil nødig ha en ny situasjon som i 2008 da Russland stengte av gassen til Ukraina. [13] 4.5 Subsea installasjoner Subsea installasjoner er også en viktig teknologisk retning og Norge er i verdenstoppen når det kommer til offshore subsea boring og raffinering. Med feltet snøhvit, som ble satt i drift i 2007, baner Norge vei for resten for resten av verden når med tanke på framtidas miljøutfordringer. Anlegget på Melkøya prosesserer LNG og fjerner CO2 som blir pumpet ned igjen 2500 meter under havbunnen [14] 14

15 Figur 10 Snøhvit 4.6 Liquefied Natural Gas Ved å kjøle naturgass ned til rundt -160 C ved ~2-3bar resulterer i kondensering av gassen til flytende form, kjent som Liquefied Natural Gas (LNG). LNG kan være svært nyttig siden LNG tar opp omtrent en sekshundredel av volumet av naturgass i gassform. Med stadige nyvinninger som reduserer kostnadene forbundet med kjølingsprosessen og mottaksanlegget for LNG er dette en del av framtidas energiløsning. Fordi det er lett å transportere kan LNG skape økonomisk lønnsomhet i brønner der rørledningsutbygging ikke lønner seg. Økt bruk av LNG er noe som åpner for produksjon og markedsføring av naturgassforekomster som tidligere var økonomisk uopprettelige. Norge begynte å eksportere LNG i 2007 [15] 4.7 Brenselceller Brenselceller drevet av naturgass er en svært spennende og lovende ny teknologi for ren og effektiv produksjon av elektrisitet. Brenselceller har muligheten til å generere elektrisitet ved hjelp av elektrokjemiske reaksjoner, i motsetning til fossilt brensel. En brenselcelle fungerer ved å sende strømmer av drivstoff (vanligvis hydrogen) og antioksidanter over elektroder som er atskilt med en elektrolytt. Dette gir en kjemisk 15

16 reaksjon som genererer strøm uten å kreve at forbrenning av drivstoff, eller tillegg av varmen som er vanlig i den tradisjonelle produksjonen av elektrisitet. [16] Figur 11 - Brenselceller er den reneste produksjonsmetoden for å utvikle elektrisitet fra fossile brensler. Brenselceller kan komme i svært kompakte størrelser, noe som åpner for tilgang på elektrisitet på steder der dette ellers ikke hadde vært mulig. Brenselceller er effektive og konverterer energi lagret i fossilt brensel til elektrisitet langt mer effektivt enn tradisjonell produksjon av elektrisitet ved hjelp av forbrenning. Dette betyr at mindre drivstoff er nødvendig for å produsere samme mengde elektrisitet. The National Energy Technology Laboratory anslår at, dersom det brukes i kombinasjon med naturgassturbiner, kan brenselcelleanlegg som opererer i en størrelse på 1-20 MW få en virkningsgrad på 70 %. [17] Den generasjonen av elektrisitet har tradisjonelt vært en svært forurensende, ineffektiv prosess. Men med ny brenselcelleteknologi, kan fremtidens el-produksjonen endre seg dramatisk fram mot Forskning og utvikling i brenselcelleteknologi pågår, for å sikre at teknologien er raffinert til et nivå der det er kostnadseffektivt. 16

17 5 Konklusjon Naturgass kommer til å spille en stor rolle for Europa i årene framover. Mange eksisterende kraftverk er gamle og klare for utskiftning. Energipolitikken i Europa endrer seg som følge av klimamålene. Mange atom- og kullkraftverk skal fases ut. Ny teknologi er nødt til å implementeres i alle ledd i gassindustrien. Selskaper og land som innehar ny teknologi må forplikte seg til å inngå samarbeid med myndigheter i Russland og ellers i Europa. Russland er kanskje nødt til å åpne for kommersielle aktører. Men en kan ikke se på EU-Russland problematikken som et ensidig problem. Prognoser for den videre utviklingen av gassindustrien i Europa og Russland skiller seg sterkt fra hverandre. Skal vi klare å imøtekomme framtidas energiutfordringer må begge parter samarbeide tett. 17

18 6 Referanser [1] [2] TEP4185 Industrial Process and Energy Technology, Gas processing Part-IIb, Fredheim [3] Analyse av kvalitet for naturgass, Temadag og årsmøte NFOGM 19/3-2010, Solbraa, Løkken (2010) [4] [5] MAIN EFFECTS OF GAS QUALITY VARIATIONS ON APPLICATIONS [6] Vassmo Andersen, Dahl, Gassco, November 11, 2004 [7] TEP4185 Industrial Process and Energy Technology, Gas processing Part-III, Fredheim [8] [9] [10] EU-Russia Gas Relations: a View From Both Sides [11] [12] [13] [14] captureandstorage/pages/captureandstoragesnohvit.aspx [15] [16] er_generation.htm [17] 18

19 Figurer: 1 TEP4185 Industrial Process and Energy Technology, Gas processing Part-IIb, Fredheim 2 3 EU-Russia Gas Relations: a View From Both Sides 4 EU-Russia Gas Relations: a View From Both Sides 5 Eurogas long term outlook to captureandstorage/pages/captureandstoragesnohvit.aspx 11 er_generation.htm 19

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. Blått gull Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. august 2012 Ukonvensjonell olje og gass o I prinsippet forekomster

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Ny teknologistrategi for norsk sokkel?

Ny teknologistrategi for norsk sokkel? Ny teknologistrategi for norsk sokkel? reduser klimafotavtrykket fra olje og gass med ny teknologi Helge Skjæveland, leder TTA1 Miljø og energi OG21 TTA1 sin Visjon norsk petroleumsvirksomhet skal være

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk 1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 25 kw CEN -kjel Propan (C

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

Infrastrukturløsning for Norskehavet Norskehavsprosjektet

Infrastrukturløsning for Norskehavet Norskehavsprosjektet Infrastrukturløsning for Norskehavet Norskehavsprosjektet Thor Otto Lohne, Gassco Molde 19. juli 2011 Gassco i et nøtteskall Gassco har ansvar for sikker og effektiv transport av gass fra norsk sokkel

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Perspectives for the European Gas Market and the Importance of Shale Gas

Perspectives for the European Gas Market and the Importance of Shale Gas 1 Perspectives for the European Gas Market and the Importance of Shale Gas Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Petrosam-konferanse, Stavanger, November 2011 1 Oversikt over

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Guide for valg av propanverktøy

Guide for valg av propanverktøy Viser hvilke produkter som passer sammen. Guide for valg av propanverktøy Promatic Pro 95 Pro 86/88 System koder Viser hvilke produkter som passer sammen Powerjet Metaljet Promac Pro 89/88 Turbojet Pro

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no SIKKERHET OG BEREDSKAP SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer skangass.no TIL VÅRE LESERE. Skangass ønsker å gi relevant og nyttig informasjon om vår LNG-terminal

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Behandling av C6+ NFOGM Temadag Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS

Behandling av C6+ NFOGM Temadag Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS Behandling av C6+ NFOGM Temadag 16.03.2007 Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS Behandling av C6+ Innhold -Hva er C6+? -Analyse -Effekter og konsekvenser Behandling av C6+ Noen komposisjoner

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

16. oktober 2007 av Yngvar Dalen www.bautas.no side 1

16. oktober 2007 av Yngvar Dalen www.bautas.no side 1 BYGGTØRKING MED GASS 16. oktober 2007 av Yngvar Dalen www.bautas.no side 1 Gasstyper Det finnes flere typer gass som benyttes til energi: Naturgass som pumpes opp fra forekomster i landjorda eller havbunnen.

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet, Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Statoil har en sterk gassposisjon

Statoil har en sterk gassposisjon Statoil har en sterk gassposisjon Rune Bjørnson, konserndirektør, Naturgass, Statoil Presseseminar, Oslo, 2. september 21 2 Store nasjonale inntekter fra gasseksporten Fra olje til gassdominans på norsk

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Innspill til St. meld. 28 ( ) En næring for framtida om petroleumsvirksomheten

Innspill til St. meld. 28 ( ) En næring for framtida om petroleumsvirksomheten 8.11.2011 Innspill til St. meld. 28 (2010 2011) En næring for framtida om petroleumsvirksomheten Dette notatet redegjør for Naturvernforbundets og Natur og Ungdoms viktigste innspill til St. meld. 28 (2010-2011).

Detaljer

Norskehavskonferansen 2011

Norskehavskonferansen 2011 Norskehavskonferansen 2011 Hva er det FMC ser der ute? Stjørdal, 9/3-2011 Hans Jørgen Lindland Agenda Norskehavet sett fra havbunnen Teknologi for verdensmarkedet Ny vri!! Oppsummering 2 Norskehavet sett

Detaljer

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)

Detaljer

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 En unik gassposisjon Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 50 års utvikling av naturgassmarkedet i Europa 2 1996: Troll starter eksport til Europa 2008: LNG til

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bitumen: Vegen til vegen

Bitumen: Vegen til vegen Bitumen: Vegen til vegen Knut Søraas Kconsult knut.soraas@ksconsult.no www.ksconsult.no Presentasjonen Logistikkoversikt: Veien til veien Hva er bitumen Råoljen: Tilgjengelighet, priser og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

En annerledes miljøkjempe

En annerledes miljøkjempe En annerledes miljøkjempe Innhold St1s visjon 3 St1 Nordic Energy Outlook Vårt fremtidskompass Hvorfor Viktige punkter 4 5 St1s investeringer i fornybar energi (Etanolix, Cellunolix, vindkraft, geotermisk

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring Second Nordic Minisymposium on Carbon Dioxide Capture and Storage, Göteborg, October 26, 2001. available at http://www.entek.chalmers.se/~anly/symp/symp2001.html Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning

Detaljer

Fiskale målinger av LNG

Fiskale målinger av LNG Fiskale målinger av LNG v/ Kenneth Sivertsvik, Kongsberg Maritime AS, 2014 Det finnes i dag nesten 400 skip som frakter LNG mellom eksport- og importterminaler verden over, og over 100 flere er i bestilling

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1

Detaljer