VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VAREDEKLARASJON STRØM 2011"

Transkript

1 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at andelen vil synke ytterligere i En forbruker som ikke kjøper fornybar elektrisitet, vil derfor få mer enn 75 % fra ikkefornybare kilder som kull, gass og kjernekraft. Dette medfører et betydelig utslipp av klimagasser. Bakgrunn og formål For å bidra til konkurranse i kraftmarkedet ble strømmonopolene i Europa avviklet på 1990-tallet, og alle forbrukere fikk mulighet til fritt å velge strømleverandør. For at markedet skal fungere godt innførte myndighetene i Europa i 2003 et krav om at alle kraftleverandører skal utarbeide en varedeklarasjon for strømmen de leverer. Teknisk sett er det ingen forskjell på strøm fra forskjellige leverandører, men det er store forskjeller mellom ulike måter å produsere strøm. Varedeklarasjonen skal derfor angi hvordan strømmen er produsert og spesifisere en del miljømessige faktorer knyttet til produksjonen. Formålet med varedeklarasjonskravet er: Forbedre markedsvilkårene ved å gi åpen og lett tilgang til relevant informasjon Sikre forbrukeres rett til informasjon om de produktene man kjøper Gjøre forbrukere i stand til å ta velbegrunnede beslutninger ved valg av leverandør med hensyn til produksjons- og miljøkarakteristika for elektrisiteten som blir levert Stimulere kraftproduksjon som gir en sikker og bærekraftig kraftforsyning Innhold Varedeklarasjon for strøm er et krav til alle kraftleverandører i Europa gjennom Elmarkedsdirektivet fra 2003 og nasjonale regelverk i hvert enkelt EU-/EØS-land. I Norge er det NVEs forskrifter til Energiloven som gjelder. I tillegg har Energi Norge og Forbrukerombudet blitt enige om en norm for hvordan varedeklarasjon og kommunikasjon til forbruker skal utformes. Varedeklarasjonen skal vise produksjonsmetode for strømprodukt(er) fra kraftleverandøren. Den skal også angi miljømessige konsekvenser i form av utslipp av klimagasser i gram/kwh og radioaktivt avfall i gram/kwh. I tillegg kan varedeklarasjonen ha en sammenligning med markedet for å synliggjøre produktforskjeller.

2 Strøm med opprinnelsesgaranti Strøm uten opprinnelsesgaranti 2010 Gjennomsnitt for Norge 2010 Energikilder 100 % fornybar 24 % fornybar energi Vannkraft 100 % 23,2 % Vindkraft 0 % 0,1 % Solenergi 0 % 0,0 % Bioenergi Fossil energi Kjernekraft 0 % 0 % 0 % 0,5 % 50,5 % 25,7 % 36 % fornybar energi 35,8 % 0,1 % 0,0 % 0,4 % 42,2 % 21,5 % Klimagassutslipp 0,3 g/kwh 342 g/kwh 286 g/kwh Radioaktivt avfall 0 g/kwh 0,0026 g/kwh 0,0022 g/kwh I praksis blir det tre deklarasjoner: En varedeklarasjon for produkter som er dekket opp 100 % med fornybar energi En varedeklarasjon for produkter som leveres uten opprinnelsesgaranti. Slike produkter får tildelt en varedeklarasjon som beregnes av NVE ved utgangen av hvert kalenderår og viser sammensetningen av den strømmen i markedet som ikke ble fordelt til produkter med opprinnelsesmerking. Den fornybare andelen for strøm uten opprinnelsesgaranti for 2010 var 24 %. En tabell som viser gjennomsnittet av alle produkter levert i Norge. Tallene viser ikke et bestemt produkt, men et gjennomsnittstall som beregnes av NVE ved utgangen av hvert kalenderår. Den gjennomsnittlige fornybare andelen for Norge 2010 var 36 %. Når utenlandske kraftleverandører dekker opp strømleveranser med fornybar energi fra Norge, vil denne produksjonen ikke lenger være tilgjengelig for norske forbrukere. Norske kraftleverandører uten opprinnelsesgaranti må derfor dekke opp deler av sine leveranser med utenlandsk produksjon. Det aller meste av den fornybare energien i utlandet inngår i nasjonale leveranser i produksjonslandet og er derfor ikke tilgjengelig for eksport til Norge. Ved utarbeidelsen av varedeklarasjon for produkter som leveres uten opprinnelsesgaranti, har ECOHZ forutsatt at den delen som dekkes av utenlandsk kraftproduksjon har en opprinnelse lik gjennomsnittet i Europa utenom fornybar energi. Tallene bygger på statistikk fra Eurostat for 2008 og viser at 64 % var fossil energi og 36 % var kjernekraft. NVE har i sin beregning lagt til grunn at den utenlandske produksjonen som dekker forbruk i Norge har ukjent opprinnelse, men NVE anbefaler at det europeiske gjennomsnittet vil være mest dekkende ved en beregning av opprinnelsen. Miljøkonsekvenser ved 100 % fornybar energi er basert på en kartlegging av den kraftverksporteføljen som ECOHZ håndterer opprinnelsesgarantier fra. For produkter uten opprinnelsesgaranti bygger tallene for utslipp av klimagasser og radioaktivt avfall på informasjon fra NVE og myndigheter i andre europeiske land.

3 Beregninger tallgrunnlag De forskjellige opprinnelsesandelene er beregnet med utgangspunkt i norsk kraftproduksjon, norsk kraftforbruk og handel med utlandet. Strøm med opprinnelsesgaranti har en dokumentert 100 % opprinnelse som fornybar energi. For strøm uten opprinnelsesgaranti er det beregnet hva som er igjen i markedet til forbrukere som ikke velger opprinnelsesgarantert strøm. Denne beregnede sammensetningen er benyttet som varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesmerking. Tallene er hentet fra NVEs årlige beregning av varedeklarasjon, se For 2010 ligger følgende tall til grunn for opprinnelsen til strøm uten opprinnelsesgaranti. Kraftproduksjon i Norge: Vannkraft 117,8 TWh Vindkraft 1,0 TWh Bioenergi (varmekraft) 0,6 TWh SUM FORNYBAR ENERGI 119,4 TWh Gasskraft/Annen fossil energi 5,0 TWh TOTAL KRAFTPRODUKSJON ,4 TWh Kraftforbruk i Norge: Opprinnelsesmerket (fornybart) Uten opprinnelsesgaranti TOTALT KRAFTFORBRUK ,6 TWh 110,3 TWh 131,9 TWh Internasjonal handel: Import av vannkraft fra Russland Netto eksport av opprinnelsesgarantier (vannkraft / vindkraft)* 0,1 TWh 71,6 TWh * ECOHZ anslår at dette fordeler seg med 70,7 TWh vannkraft og 0,9 TWh vindkraft. Beregning av fornybar energi andeler til varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti: Vannkraftandel 117,8TWh - 21,6TWh + 0,1TWh - 70,75TWh / 110,3TWh 23,2 % Vindkraftandel 1,0 TWh 0,9 TWh /110,3 TWh 0,1 % Biokraftandel 0,6 TWh /110,3 TWh 0,5 % Total andel fornybar energi fra Norge (og Russland) 23,8 % Beregningene er ikke 100 % nøyaktige og svarene er derfor rundet av noe slik at de tilsvarer de tallene NVE har beregnet for den norske varedeklarasjonen.

4 Beregning av øvrige energiandeler til varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti: Norsk fossil energi (gasskraft og annen fossil) 5,0TWh / 110,3TWh 4,5 % Utenlandsk fossil energi* (100 % - 23,8 % - 4,5 %) * 0,359 25,7 % Utenlandsk kjernekraft* (100 % - 23,8 % - 4,5 %) * 0,641 46,0 % Total andel ikke-fornybar 76,2 % * For den delen som dekkes opp av utenlandsk produksjon er det forutsatt at utenlandsk fornybar energi ikke er tilgjengelig for oppdekning av forbruk i Norge fordi den allerede er disponert, enten gjennom ulike nasjonale rutiner eller ved hjelp av opprinnelsesgarantier. Det som er igjen er dermed fossil energi og atomkraft. Av den delen som ikke er fornybar i det europeiske markedet utenom Norge utgjør fossil energi 64,1 % og atomkraft 35,9 %. Når det gjelder gjennomsnittet for Norge er beregningen basert på at 21,6 TWh / 131,9 TWh andel er levert som opprinnelsesmerket strøm og 110,3 TWh / 131,9 TWh andel er uten opprinnelsesgaranti. Hvordan opprinnelsesgarantier for strøm fungerer Opprinnelsesgarantier for kraftproduksjon er et internasjonalt system som dokumenterer produksjon av strøm og fordeler opprinnelsen mellom forbrukere. I Norge er garantiene regulert av bestemmelsene i Energiloven. Certificate Trading System Offer/production Issue Register Redeem/ cancel Guarantees of Origin Electricity market Demand

5 En avtale om kjøp av strøm er i utgangspunket en avtale om at en kraftleverandør skal levere strøm fra kraftnettet og til forbruker. Skal avtalen i tillegg ha en dokumentert opprinnelse, må det etableres en avtale med en kraftprodusent om å produsere samme mengde strøm og levere denne inn i nettet. Opprinnelsesgarantien er en avtale om produksjon og levering fra kraftverket og til kraftnettet. Normalt vil kraftleverandøren inngå avtalen om opprinnelsesgarantien og levere et strømprodukt med opprinnelsesgaranti. Fysisk sett er det ikke nødvendigvis produsenten med opprinnelsesgarantien som sikrer strøm i stikkontakten til forbruker, men opprinnelsesgarantien sikrer at forbrukers betaling går til valgt produksjon, at betalingen stimulerer verdi og investeringer, samt at ingen andre forbrukere kan knytte sitt forbruk til den samme produksjonen. Opprinnelsesgarantien er et effektivt virkemiddel for å styre etterspørsel mot den kraftproduksjon forbruker ønsker og fordele retten til ulike typer kraftproduksjon til strømprodukter som forbruker kan velge mellom. Strømforbruker får derved en reell valgmulighet, og kan bruke denne muligheten ved valg av kraftleverandør og strømprodukt. Strøm fra fornybare energikilder Fornybare energikilder er grunnlaget for ca 17 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2008 for EU, EØS og Sveits). Vannkraft utgjør ca 70 % av den fornybare energien, mens vindkraft og bioenergi står for ca 15 % hver. Andre fornybare energikilder står foreløpig for svært liten produksjon. Ved bruk av fornybar energi gir energikilden verken utslipp av klimagasser eller radioaktivt avfall. I varedeklarasjonen kan det likevel vises meget små tall for miljøkonsekvenser som følge av at kraftproduksjonen krever noen andre innsatsfaktorer en selve basisenergien, for eksempel transport med biler som går på fossil energi. Fornybar energi har annen miljøpåvirkning i form av påvirkning av natur og landskap. Utbygging av kraftproduksjon med fornybare energikilder krever derfor offentlige godkjenninger. Det gjøres mange vurderinger og tas stilling til en rekke spørsmål før tillatelser til utbygging gis. Presentasjoner av en rekke kraftverk basert på fornybar energi finnes på Strøm fra fossil energi Fossile energikilder er grunnlaget for ca 54 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2008 for EU, EØS og Sveits). Kullkraft utgjør litt over halvparten av den fossile energien, mens gasskraft utgjør ca 40 %. Torv og oljeprodukter står for den resterende delen. Fossil energi gir utslipp av klimagasser som vil avhenge av kraftverksteknologi og brensel. En fordel med fossil energi er at kraftproduksjonen i stor grad kan skje der forbruket er. Behovet for overføringsnett kan reduseres, men i stedet må brenselet transporteres til kraftverket. Fossil energi har også miljøpåvirkning knyttet til utvinning og i form av påvirkning av natur og landskap der brenselet produseres. Kraftverkene gir også andre miljøutfordringer enn klimagasser, for eksempel utslipp av sot og håndtering av aske. Ved utbygging av fossil energi må det derfor innhentes offentlige godkjenninger. Strøm fra kjernekraft Kjernekraft utgjør ca 26 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2008 for EU, EØS og Sveits).

6 En fordel med kjernekraft er at kraftproduksjonen i stor grad kan skje der forbruket er. Behovet for overføringsnett kan reduseres, men i stedet må brenselet transporteres til kraftverket og avfallet transporteres bort. Kjernekraft gir ikke uslipp av klimagasser, men har en utfordring knyttet til radioaktivt materiale. Energiproduksjon skjer gjennom atomkjernereaksjoner som gir stor radioaktiv stråling ved produksjon og resulterer i radioaktivt avfall som må håndteres på en sikker måte. Sikkerheten rundt kraftproduksjon er derfor svært viktig siden konsekvensene av en ulykke kan bli svært store. Kjernekraftprodusentene har derfor lagt ned store ressurser for å sikre en trygg produksjon. Likevel har det skjedd noen ulykker, med Three-Mile-Island ulykken i USA i 1979, Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986 og Fukushimaulykken i Japan i 2011 som de mest alvorlige. Sikker lagring av det radioaktive avfallet er også en stor utfordring. Avhengig av hvor radioaktivt materialet er, kan lagringstiden variere fra noen titalls år til år før den radioaktive strålingen er borte. Tidshorisonten er så lang at avfallshåndteringen er en utfordring som ikke vil være borte når dages strømforbruker er trygt plassert på kirkegården. Bruk av kjernekraft blir derfor fort et spørsmål om hvor store oppgaver vi skal overføre til kommende generasjoner for at dagens forbrukere får sikker og rimelig tilgang til kjernekraft. Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon er først og fremst knyttet til fossil energi hvor forbrenning av fossilt brensel gir utslipp av klimagasser. For fornybar energi og kjernekraft er utslipp av klimagasser svært lite og stammer fra aktivitet utenom selve energiproduksjonen, slik som transport med bruk av fossil energi. Klimagassutslipp måles i CO2-ekvivalenter hvor klimaeffekten av ulike gassutslipp er regnet om til klimaeffekten av CO2. I alt er seks gasser defineres som klimagasser: Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og tre fluorholdige gasser (SF6, HFK, PFK), Utslippstallet som er beregnet for 100 % fornybar energi er basert på en analyse utført i 2007 av Østfoldforskning av majoriteten av de kraftverk som inngår i ECOHZ sin portefølje. Utslippstallet fra denne analysen ble i 2010 revurdert av Østfoldforskning gjennom en studie av andre analyser som er gjort av vannkraftverk. Litteraturstudien i 2010 bekreftet tallene fra 2007, men det ble gjort en liten justering av hvor mye utslipp som skriver seg fra utbyggingen av kraftverkene og deretter fordelt over levetiden (livsløpsanalyse) og hvor mye som kommer fra den løpende kraftproduksjonen. Utslippstallet oppgitt i varedeklarasjonen viser utslipp knyttet til kraftproduksjonen. Tallet inkluderer indirekte utslipp, det vil si utslipp fra tilgrensende virksomhet som er nødvendig for kraftproduksjonen (transport, vedlikehold etc.) Dersom man utelukkende er interessert i direkte utslipp fra selve kraftproduksjonen og kun utslipp innenfor det kalenderår varedeklarasjonen gjelder for (regnskapstankegang), er det normalt å sette klimagassutslipp fra fornybar energi til 0. Klimagassutslippene fra fornybar energi er da beregnet som følger: Fra drift Fra utbygging Kraftproduktvurdering basert på livsløp: 0,3 g/kwh 1,2 g/kwh Klimaregnskapsvurdering (kalenderår): 0,0 g/kwh Ikke relevant Utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon basert på fossil energi varierer svært mye fra kraftverk til kraftverk og avhenger av brenselstype og kraftverksteknologi. Høyest utslipp har eldre kraftverk som bruker brunkull, mens lavest utslipp har moderne gasskraftverk. Utslippene varierer fra mer enn 1200 gram CO2/kWh til under 350 gram CO2/kWh. I NVEs beregning av varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti henvises det utslippstall beregnet i en rapport fra Eurelectric. Den europeiske kraftproduksjonen (EU-27) gir et klimagassutslipp tilsvarende 375

7 gram/kwh. I landene som ligger til grunn for rapporten utgjør den fossile energien 53 % av totalen slik at utslippet fra den fossile kraften alene blir 708 g/kwh.

8 Norsk fossil energi til kraftproduksjon er i all hovedsak gasskraft hvor NVE oppgir utslippene til 350 g/kwh. Det er disse tallene som ligger til grunn for utenlandsk og norsk kraftproduksjon basert på fossil energi i de beregnede varedeklarasjonene for strøm uten opprinnelsesmerking og gjennomsnittet i Norge i Radioaktivt avfall Kjernekraft gir radioaktivt avfall som må lagres på en trygg måte til det ikke lenger er farlig. Avfallet deles gjerne inn i høyaktivt (brukt brensel), middelaktivt avfall (filtre og andre ting som har hatt kontakt med reaktorvannet) og lavaktivt avfall (brukte beskyttelsesklær, verktøy, luftfiltre etc.) Lagringstiden før strålingen er borte varierer fra noen titalls år for det lavaktive avfallet til år for det høyaktive avfallet. I varedeklarasjonen for strøm angis vekten av det høyaktive avfallet fordelt pr kwh strøm produsert. Ser man på den informasjon som finnes fra ulike aktører i markedet, varierer vektangivelsen en god del. Vi har valgt å benytte en vekt på 0,010 gram/kwh som er den vekt som oppgis av britiske Department of Energy and Climate Change, i Fuel Mix Disclosure data table. Storbritannia har 19 atomreaktorer som til sammen produserte ca 63 TWh i Dette tilsvarte 6,5 % av kjernekraften i EU/EØS_Sveits-markedet. De britiske tallene antas å være representative for den kjernekraften som dekket opp deler av opprinnelsen til det norske strømforbruket.

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk 24.09.2012 25. sep. 2012 Varedeklarasjon for kraft Krav i Eldirektiv II (2003/54/EC) - videreført i Eldirektiv III (2009/72/EC) Kraftleverandørene

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Størst var eksporten til Tyskland som sto for 38 % av eksportvolumet, mens Sverige, Nederland, Belgia og Østerrike til sammen sto for 41 %.

Størst var eksporten til Tyskland som sto for 38 % av eksportvolumet, mens Sverige, Nederland, Belgia og Østerrike til sammen sto for 41 %. VAREDEKLARASJON FOR STRØM, NVEs BEREGNING FOR STRØM UTEN OPPRINNELSESMERKING 2015 2015 ble et godt år for salg av norsk opprinnelsesmerket strøm. Av en samlet kraftproduksjon fra fornybare energikilder

Detaljer

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com

Detaljer

INFORMASJON OM NORSK VAREDEKLARASJON FOR STRØM FRA: John Ravlo. Markedsdirektør ECOHZ AS DATO: 19. juli Bakgrunn

INFORMASJON OM NORSK VAREDEKLARASJON FOR STRØM FRA: John Ravlo. Markedsdirektør ECOHZ AS DATO: 19. juli Bakgrunn INFORMASJON OM NORSK VAREDEKLARASJON FOR STRØM 2016-2017 FRA: John Ravlo. Markedsdirektør ECOHZ AS DATO: 19. juli 2017 Bakgrunn Siden 1990-årene har det gradvis blitt etablert et felles nordisk og europeisk

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR

ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR fra og med 1. januar 2012 trer det svensk-norske elsertifikatmarkedet i kraft. norge og sverige har et felles mål om å øke kraftproduksjonen fra fornybare energikilder

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Mange virkemidler ulike mål 11.3.2013 Mari Hegg Gundersen seksjon for fornybar energi Hovedmål redde verden! Painting by the Maltese artist Luciano Micallef Noen virkemidler

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Klimagassutslipp fra nordisk elkraft

Klimagassutslipp fra nordisk elkraft Av Mekonnen Germiso Basert på produksjonstall fra Nordel og utslippstall fra Vattenfall har vi beregnet klimagassutslippene fra strøm levert kundene i Norden til i gjennomsnitt 107 gram CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse

Kraftmarkedsanalyse Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 2 2017 R A P P O R T Rapport nr 2-2017 Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Jonas Skaare Amundsen,

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030 Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007 Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag Trude Frydenberg 11. september 2007 Innhold - Opprinnelsesgaranterte strømavtaler Vi surfer på en klimabølge. Målet er at forbrukere skal ta i bruk opprinnelsesgaranterte

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Utnyttelse av vindressursene i Norge

Utnyttelse av vindressursene i Norge Utnyttelse av vindressursene i Norge - Unødvendig eller viktig for fremtidens energisystem Bushra Butt NMBU Februar 2016 NORWEA VÅRT MÅL NORWEA arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Innhold. Bergen Energi og el sertifikater. Hva handler dette om? Hvor kommer vi fra og hvor går vi? Sertifikatbegreper? Roller i markedet?

Innhold. Bergen Energi og el sertifikater. Hva handler dette om? Hvor kommer vi fra og hvor går vi? Sertifikatbegreper? Roller i markedet? El sertifikater Hva må de ulike aktørene forberede seg på i praksis? When the wind change direction, there are those that build walls and those who build windmills Chinese proverb Hans Petter Kildal Vice

Detaljer

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 Fra: John Ravlo, markedsdirektør ECOHZ AS Dato: 30. oktober 2013 Volumer norske opprinnelsesgarantier første

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Hovedbudskap EU har de siste årene etablert en kraftfull europeisk energi-

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Energiproduksjon - Status og utfordringer Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009

Detaljer

Ny regjering ny energipolitikk?

Ny regjering ny energipolitikk? Ny regjering ny energipolitikk? Politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien Bergenskonferansen 2006 14. mars Disposisjon Forsyningssikkerheten for strøm Virkemidler for å fremme fornybar energi Eierskap og

Detaljer

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft. jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no

Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft. jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no Disposisjon Kort om Forbrukerombudet Hvorfor er Forbrukerombudet opptatt av miljø? Bransjenormen -

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Elsertifikatsystemet Høringsuttalelse fra ECOHZ AS om kontrollstasjon 2015

Elsertifikatsystemet Høringsuttalelse fra ECOHZ AS om kontrollstasjon 2015 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo 12.5.2014 Elsertifikatsystemet Høringsuttalelse fra ECOHZ AS om kontrollstasjon 2015 Sammendrag av innspill fra ECOHZ AS ECOHZ vil vi gi følgende

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt. SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/1240-1 Saksbehandler Ola Olsbu Innspill til EUs vinterpakke Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.03.2017 17/20 Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.03.2017 sak

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp Hvor grønn er strømmen og hva er grønne sertifikater? Kristiansand, 28. januar 2011 Per Otto Larsen Faglig leder E-post: perotto@co2focus.com Tlf: +47 91 35 92

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer