VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL"

Transkript

1 VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet til 2 for kunder som ikke velger opprinnelsesmerket fornybar energi. 12 % (15,2 TWh) av samlet norsk forbruk på 130 TWh var opprinnelsesmerket som 10 fornybar energi, mens 88 % (114,8 TWh) ble levert med uspesifisert opprinnelse. Selv om mer enn 98 % av norsk kraftproduksjon i 2012 var basert på fornybar energi, var fornybarandelen i norsk kraftforbruk uten opprinnelsesmerking bare 2 siden mange utenlandske kunder i det felles europeiske markedet velger å dekke opp sitt forbruk med fornybar energi fra Norge. Forbrukere som velger uspesifisert opprinnelse vil derfor i stor grad få et produkt som er dekket opp av utenlandsk fossil- og atomkraft. Det kan forventes at andelen fornybar energi i uspesifisert strøm vil synke fremover hvis flere forbrukere velger opprinnelsesmerket strøm. Det betyr at radioaktivt avfall og utslipp av klimagasser som fordeles til de uspesifiserte produktene vil øke. Bakgrunn og formål For å bidra til konkurranse i kraftmarkedet ble strømmonopolene i Europa avviklet på 1990-tallet, og alle forbrukere fikk mulighet til fritt å velge strømleverandør. For at markedet skal fungere godt innførte myndighetene i Europa i 2003 et krav om at alle kraftleverandører skal utarbeide en varedeklarasjon for strømmen de leverer. Teknisk sett er det ingen forskjell på strøm fra forskjellige leverandører, men det er store forskjeller mellom ulike måter å produsere strøm. Varedeklarasjonen skal derfor angi hvordan strømmen er produsert og spesifisere en del miljømessige faktorer knyttet til produksjonen. Formålet med varedeklarasjonskravet er: Innhold Forbedre markedsvilkårene ved å gi åpen og lett tilgang til relevant informasjon Sikre forbrukeres rett til informasjon om de produktene man kjøper Gjøre forbrukere i stand til å ta velbegrunnede beslutninger ved valg av leverandør med hensyn til produksjons- og miljøkarakteristika for elektrisiteten som blir levert Stimulere kraftproduksjon som gir en sikker og bærekraftig kraftforsyning Varedeklarasjon for strøm er et krav til alle kraftleverandører i Europa gjennom Elmarkedsdirektivene fra 2003/2009 og nasjonale regelverk i hvert enkelt EU-/EØS-land. I Norge er det NVEs forskrifter til Energiloven som gjelder. I tillegg har Energi Norge og Forbrukerombudet blitt enige om en norm for hvordan varedeklarasjon og kommunikasjon til forbruker skal utformes. Varedeklarasjonen skal vise produksjonsmetode for strømprodukt(er) fra kraftleverandøren. Den skal også angi miljømessige konsekvenser i form av utslipp av klimagasser i gram/kwh og radioaktivt avfall i milligram/kwh. Varedeklarasjonen viser flere produkter for å synliggjøre produktforskjeller. ECOHZ AS Rådhusgata 23 NO-0158 OSLO Norway Phone:

2 Energikilde Strøm med opprinnelsesmerking Strøm uten opprinnelsesmerking Fornybar energi Vannkraft Vindkraft Bioenergi Geotermisk Solenergi Fossil energi Kjernekraft 10 fornybar 10 2 fornybar 47 % 33 % Klimagassutslipp g/kwh 0,3 Radioaktivt avfall mg/kwh Fornybar Fossil Kjernekraft I praksis blir det to deklarasjoner: En varedeklarasjon for produkter som er dekket opp med 10 fornybar energi En varedeklarasjon for produkter som leveres uten opprinnelsesdokumentasjon. Slike produkter får tildelt en varedeklarasjon som beregnes av NVE ved utgangen av hvert kalenderår og viser sammensetningen av strømmen i markedet som ikke ble fordelt til produkter med opprinnelsesmerking. Den fornybare andelen for strøm uten opprinnelsesgaranti for 2012 var 2. Når utenlandske kraftleverandører dekker opp strømleveranser med fornybar energi fra Norge, vil denne produksjonen ikke lenger være tilgjengelig for norske forbrukere. Norske kraftleverandører uten opprinnelsesgarantier må derfor dekke opp deler av sine leveranser med utenlandsk produksjon. Det aller meste av den fornybare kraftproduksjonen i utlandet inngår i nasjonale leveranser i produksjonslandet og er derfor ikke tilgjengelig for eksport til Norge. Ved utarbeidelsen av varedeklarasjon har ECOHZ basert seg på de tall NVE har beregnet. Foruten statistikk fra Norge, har NVE benyttet beregninger gjort av det EU-finansierte RE-DISS prosjektet. Miljøkonsekvenser ved 10 fornybar energi er basert på en kartlegging av den kraftverksporteføljen som ECOHZ håndterer opprinnelsesgarantier fra. For produkter uten opprinnelsesgarantier bygger tallene for utslipp av klimagasser og radioaktivt avfall på informasjon fra NVE og britiske myndigheter. 2

3 Beregninger tallgrunnlag De forskjellige opprinnelsesandelene er beregnet med utgangspunkt i norsk kraftproduksjon, norsk kraftforbruk og handel med utlandet. Strøm med opprinnelsesgaranti har en dokumentert 10 opprinnelse som fornybar energi. For strøm uten opprinnelsesgarantier har NVE beregnet hva som er igjen i markedet til forbrukere som ikke velger opprinnelsesmerket strøm. Den beregnede sammensetningen benyttes som varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesmerking. Tallene er hentet fra NVEs årlige beregning av varedeklarasjon, se For 2012 ligger følgende tall til grunn for beregning av opprinnelsen til strøm uten opprinnelsesgaranti. Kraftproduksjon i Norge: Vannkraft Vindkraft Bioenergi SUM FORNYBAR ENERGI Gasskraft og annen fossil energi TOTAL KRAFTPRODUKSJON ,9 TWh 1,5 TWh 0,6 TWh 145,0 TWh 2,8 TWh 147,8 TWh Kraftforbruk i Norge: Opprinnelsesmerket - 100% fornybar 15,2 TWh Uten dokumentasjon med opprinnelsesgarantier 114,8 TWh TOTALT KRAFTFORBRUK ,0 TWh Den opprinnelsesmerkede kraften utgjøres av 15,1 TWh vannkraft og 0,1 TWh vindkraft. Gjennom Statnetts register for opprinnelsesgarantier og NVEs beregninger kan vi se at opprinnelsen til den norske kraftproduksjonen i 2012 ble fordelt til ulike kraftforbrukere som følger: Fornybar energi til norske forbrukere dokumentert ved innløsing av opprinnelsesgarantier Fornybar energi til utenlandske forbrukere dokumentert ved eksport av opprinnelsesgarantier Fossil energi til norske forbrukere som kjøper kraft uten opprinnelsesmerking Fornybar energi til norske forbrukere som kjøper kraft uten opprinnelsesmerking Fornybar energi ikke fordelt, overføres opprinnelsesmerking av kraftleveranser i ,2 TWh 107,3 TWh 2,8 TWh 12,4 TWh 10,1 TWh 3

4 Totalt kraftforbruk i Norge i 2012 som ikke var opprinnelsesmerket var på 114,8 TWh. Beregning av opprinnelsen for dette forbruket blir som følger: Norsk fornybar energi: 12,4 TWh 10,8 % Norsk fossil energi: 2,8 TWh 2,4 % Utenlandsk opprinnelse 99,6 TWh 86,8 % Sum forbruk med uspesifisert opprinnelse 114,8 TWh 100, Den delen av norsk kraftforbruk som dekkes av kraft som er produsert andre steder i det felles europeiske kraftmarkedet antas å ha en opprinnelse lik gjennomsnittet i Europa slik det beregnes innenfor et europeisk prosjekt finansiert av EU-kommisjonen (RE-DISS prosjektet). Ved beregningen tas det hensyn til de ulike europeiske landenes produksjonssammensetning samt bruk, eksport og import av opprinnelsesgarantier. For 2012 er denne europeiske importen beregnet til å ha følgende sammensetning: Fornybar kraft 10,88 % Kjernekraft 38,35 % Fossil kraft 50,77 % Dette gir følgende importvolumer til å dekke opp norsk kraftforbruk uten opprinnelsesmerking: Fornybar kraft 10,8 TWh Kjernekraft 38,2 TWh Fossil kraft 50,6 TWh Byttes den utenlandske opprinnelsen i tabellen over ut med den europeiske restmiksen får vi følgende beregnede sammensetning av den kraftproduksjonen som dekker opp kraftforbruk med uspesifisert opprinnelse i det norske kraftmarkedet: Norsk og utenlandsk fornybar energi: Norsk og utenlandsk fossil energi: 12,4 + 10,8 = 23,2 TWh 2 2,8 + 50,6 = 53,4 TWh 47 % Utenlandsk atomkraft: 38,2 TWh 33 % Tallene er hentet fra NVEs årlige beregning av varedeklarasjon, se 4

5 Hvordan opprinnelsesgarantier for strøm fungerer Opprinnelsesgarantier for kraftproduksjon er et internasjonalt system som dokumenterer produksjon av strøm og fordeler opprinnelsen mellom forbrukere. I Norge er garantiene regulert av bestemmelsene i Energiloven. Certificate Trading System Offer/production Issue Register Redeem/ cancel Guarantees of Origin Electricity market Demand En avtale om kjøp av strøm er i utgangspunktet en avtale om at en kraftleverandør skal levere strøm fra kraftnettet og til forbruker. Skal avtalen i tillegg ha en dokumentert opprinnelse, må det etableres en avtale med en kraftprodusent om å produsere samme mengde strøm og levere denne inn i nettet. Opprinnelsesgarantien er en avtale om produksjon og levering fra kraftverket og til kraftnettet. Normalt vil kraftleverandøren inngå avtalen om opprinnelsesgarantien og levere et strømprodukt med opprinnelsesgaranti. Fysisk sett er det ikke nødvendigvis produsenten med opprinnelsesgarantien som sikrer strøm i stikkontakten til forbruker, men opprinnelsesgarantien sikrer at forbrukers betaling går til valgt produksjon, at betalingen stimulerer verdi og investeringer, samt at ingen andre forbrukere kan knytte sitt forbruk til den samme produksjonen. Opprinnelsesgarantien er et effektivt virkemiddel for å styre etterspørsel mot den kraftproduksjon forbruker ønsker og fordele retten til ulike typer kraftproduksjon til strømprodukter som forbruker kan velge mellom. Strømforbruker får derved en reell valgmulighet, og kan bruke denne muligheten ved valg av kraftleverandør og strømprodukt. Strøm fra fornybare energikilder Fornybare energikilder er grunnlaget for ca 22 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2012 for EU, EØS og Sveits). Vannkraft utgjør ca 7 av den fornybare energien, mens vindkraft og bioenergi står for ca 14 % hver og solenergi ca 2 %. Andre fornybare energikilder står foreløpig for svært liten produksjon. Ved bruk av fornybar energi gir energikilden verken utslipp av klimagasser eller radioaktivt avfall. I varedeklarasjonen kan det likevel vises meget små tall for miljøkonsekvenser som følge av at kraftproduksjonen krever noen andre innsatsfaktorer en selve basisenergien, for eksempel transport med biler som går på fossil energi. 5

6 Fornybar energi har annen miljøpåvirkning i form av påvirkning av natur og landskap. Utbygging av kraftproduksjon med fornybare energikilder krever derfor offentlige godkjenninger. Det gjøres mange vurderinger og tas stilling til en rekke spørsmål før tillatelser til utbygging gis. Presentasjoner av en rekke kraftverk basert på fornybar energi finnes på Strøm fra fossil energi Fossile energikilder er grunnlaget for ca 52 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2012 for EU, EØS og Sveits). Kullkraft utgjør litt over halvparten av den fossile energien, mens gasskraft utgjør ca 4. Torv og oljeprodukter står for den resterende delen. Fossil energi gir utslipp av klimagasser som vil avhenge av kraftverksteknologi og brensel. En fordel med fossil energi er at kraftproduksjonen i stor grad kan skje der forbruket er. Behovet for overføringsnett kan reduseres, men i stedet må brenselet transporteres til kraftverket. Fossil energi har også miljøpåvirkning knyttet til utvinning og i form av påvirkning av natur og landskap der brenselet produseres. Kraftverkene gir også andre miljøutfordringer enn klimagasser, for eksempel utslipp av sot og håndtering av aske. Ved utbygging av fossil energi må det derfor innhentes offentlige godkjenninger. Strøm fra kjernekraft Kjernekraft utgjør ca 26 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2012 for EU, EØS og Sveits). En fordel med kjernekraft er at kraftproduksjonen i stor grad kan skje der forbruket er. Behovet for overføringsnett kan reduseres, men i stedet må brenselet transporteres til kraftverket og avfallet transporteres bort. Kjernekraft gir ikke uslipp av klimagasser, men har en utfordring knyttet til radioaktivt materiale. Energiproduksjon skjer gjennom atomkjernereaksjoner som gir stor radioaktiv stråling ved produksjon og resulterer i radioaktivt avfall som må håndteres på en sikker måte. Sikkerheten rundt kraftproduksjon er derfor svært viktig siden konsekvensene av en ulykke kan bli svært store. Kjernekraftprodusentene har derfor lagt ned store ressurser for å sikre en trygg produksjon. Likevel har det skjedd noen ulykker, med Three-Mile-Island ulykken i USA i 1979, Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986 og Fukushimaulykken i Japan i 2011 som de mest alvorlige. Sikker lagring av det radioaktive avfallet er også en stor utfordring. Avhengig av hvor radioaktivt materialet er, kan lagringstiden variere fra noen titalls år til år før den radioaktive strålingen er borte. Tidshorisonten er så lang at avfallshåndteringen er en utfordring som ikke vil være borte når dages strømforbruker er trygt plassert på kirkegården. Bruk av kjernekraft blir derfor fort et spørsmål om hvor store oppgaver vi skal overføre til kommende generasjoner for at dagens forbrukere får sikker og rimelig tilgang til kjernekraft. Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon er først og fremst knyttet til fossil energi hvor forbrenning av fossilt brensel gir utslipp av klimagasser. For fornybar energi og kjernekraft er utslipp av klimagasser svært lite og stammer fra aktivitet utenom selve energiproduksjonen, slik som transport med bruk av fossil energi. Klimagassutslipp måles i CO2-ekvivalenter hvor klimaeffekten av ulike gassutslipp er regnet om til klimaeffekten av CO2. I alt er seks gasser defineres som klimagasser: Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og tre fluorholdige gasser (SF6, HFK, PFK), Utslippstallet som er beregnet for 10 fornybar energi er basert på en analyse utført i 2007 av Østfoldforskning av majoriteten av de kraftverk som inngår i ECOHZ sin portefølje. Utslippstallet fra denne analysen ble i 2010 revurdert av Østfoldforskning gjennom en studie av andre analyser som er gjort av vannkraftverk. Litteraturstudien i 2010 bekreftet tallene fra 2007, men det ble gjort en liten justering av hvor mye utslipp som skriver seg fra utbyggingen av kraftverkene og deretter fordelt over levetiden (livsløpsanalyse) og hvor mye som kommer fra den løpende kraftproduksjonen. 6

7 Utslippstallet oppgitt i varedeklarasjonen viser utslipp knyttet til kraftproduksjonen. Tallet inkluderer indirekte utslipp, det vil si utslipp fra tilgrensende virksomhet som er nødvendig for kraftproduksjonen (transport, vedlikehold etc.) Dersom man utelukkende er interessert i direkte utslipp fra selve kraftproduksjonen og kun utslipp innenfor det kalenderår varedeklarasjonen gjelder for (regnskapstankegang), er det normalt å sette klimagassutslipp fra fornybar energi til 0. Klimagassutslippene fra fornybar energi er da beregnet som følger: Fra drift Fra utbygging Kraftproduktvurdering basert på livsløp: 0,3 g/kwh 1,2 g/kwh Klimaregnskapsvurdering (kalenderår): 0,0 g/kwh Ikke relevant Utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon basert på fossil energi varierer svært mye fra kraftverk til kraftverk og avhenger av brenselstype og kraftverksteknologi. Høyest utslipp har eldre kraftverk som bruker brunkull, mens lavest utslipp har moderne gasskraftverk. Utslippene varierer fra mer enn 1200 gram CO2/kWh til under 350 gram CO2/kWh. I NVEs beregning av varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti henvises det utslippstall beregnet av RE-DISS prosjektet. Snittet for den fossile europeiske kraftproduksjonen er beregnet til 920 g/kwh. Norsk fossil energi til kraftproduksjon er i all hovedsak gasskraft hvor NVE oppgir utslippene til 350 g/kwh. Det er disse tallene som ligger til grunn for utenlandsk og norsk kraftproduksjon basert på fossil energi i den beregnede varedeklarasjonen for strøm uten opprinnelsesmerking i Norge i Når klimagassutslipp fra kraftproduksjon regnes som CO2-ekvivalenter gir det 420 g/kwh for strøm med uspesifisert opprinnelse i Norge når den fossile andelen utgjør 47 %. Radioaktivt avfall Kjernekraft gir radioaktivt avfall som må lagres på en trygg måte til det ikke lenger er farlig. Avfallet deles gjerne inn i høyaktivt (brukt brensel), middelaktivt avfall (filtre og andre ting som har hatt kontakt med reaktorvannet) og lavaktivt avfall (brukte beskyttelsesklær, verktøy, luftfiltre etc.) Lagringstiden før strålingen er borte varierer fra noen titalls år for det lavaktive avfallet til år for det høyaktive avfallet. I varedeklarasjonen for strøm angis vekten av det høyaktive avfallet fordelt pr kwh strøm produsert. Ser man på den informasjon som finnes fra ulike aktører i markedet, varierer vektangivelsen en god del. Vi har valgt å benytte en vekt på 0,009 gram/kwh som er den vekt som oppgis av britiske Department of Energy and Climate Change, i Fuel Mix Disclosure data table. I NVEs beregning av varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti henvises det radioaktivt avfall beregnet av RE-DISS prosjektet. Snittet for den europeiske atomkraften er anslått til 3 mg/kwh. Når radioaktivt avfall fra kraftproduksjon regnes på denne måten gir det 0,001 g/kwh for strøm med uspesifisert opprinnelse i Norge når atomkraftandelen utgjør 33 %. 7

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007 Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag Trude Frydenberg 11. september 2007 Innhold - Opprinnelsesgaranterte strømavtaler Vi surfer på en klimabølge. Målet er at forbrukere skal ta i bruk opprinnelsesgaranterte

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 Fra: John Ravlo, markedsdirektør ECOHZ AS Dato: 30. oktober 2013 Volumer norske opprinnelsesgarantier første

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Innhold. Bergen Energi og el sertifikater. Hva handler dette om? Hvor kommer vi fra og hvor går vi? Sertifikatbegreper? Roller i markedet?

Innhold. Bergen Energi og el sertifikater. Hva handler dette om? Hvor kommer vi fra og hvor går vi? Sertifikatbegreper? Roller i markedet? El sertifikater Hva må de ulike aktørene forberede seg på i praksis? When the wind change direction, there are those that build walls and those who build windmills Chinese proverb Hans Petter Kildal Vice

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft. jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no

Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft. jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no Disposisjon Kort om Forbrukerombudet Hvorfor er Forbrukerombudet opptatt av miljø? Bransjenormen -

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kommunikasjon og omdømme

Kommunikasjon og omdømme Kommunikasjon og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Regionmøter september 2009 Kristian Marstrand Pladsen, EBL Kommunikasjon og samfunnskontakt Grønn Boks og annen profilering

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Presentasjon av Axpo Nordic AS

Presentasjon av Axpo Nordic AS Presentasjon av Axpo Nordic AS Konsesjonskraftseminar 21.mai 2014 Carl-Henrik Siebke, Axpo Nordic AS Axpo Nordic AS Innhold 1. Introduksjon til Axpo og Axpo Nordic 2. Hvilke tjenester kan Axpo Nordic tilby?

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Norsk-Svensk Sertifikatmarked

Norsk-Svensk Sertifikatmarked Norsk-Svensk Sertifikatmarked Hvordan vil dette bli bygget opp i Norge? Ann-Christin Austang Energisertifikater, Statnett Energi Norge 11.3.2010 Agenda Statnett sin rolle i forhold til sertifikater/konsesjonhaver

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer