Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7."

Transkript

1 Blått gull Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. august 2012

2 Ukonvensjonell olje og gass o I prinsippet forekomster som ikke kan utvinnes med dagens teknologi. o Følgelig var all olje og gass en gang ukonvensjonell. Teknologifronten flytter seg hele tiden. o Inntil 1990 var offshore produksjon på dyp over 330m ukonvensjonell! o Norge: Snorre produksjonsstart i 1992.

3 o I dag brukes uttrykket ofte for å beskrive ressurser som ikke er fanget i tradisjonelle feller, befinner seg i snille bergarter og i stor grad kan flyte under eget trykk. o Bare meget små deler av verdens olje og gass oppfyller disse kravene. o Store mengder vanlig olje/gass befinner seg i bergarter som er så tette at de må brytes opp (skifergass, skiferolje, gass i kull). o Også store mengder tung olje og olje i oljesand (bitumen) som nærmest ikke flyter under eget trykk. o Oljeskifer er begge deler: Tett bergart som inneholder umoden olje (kerogen). o Eventyrlige mengder gass befinner seg i akviferer og hydrater. o Når vi nå begynner på alt dette, er vi bare så vidt ute av petroleumsvirksomhetens barndom.

4 Hva er gasshydrater? o Gasshydrater er (mest) vanlig metan som er fanget i iskrystaller. o Dannet under høyt trykk og lave temperaturer. o Ofte kalt brennende is fordi metan unnslipper og kan antennes når trykk reduseres eller temperatur økes. o Blått gull brukes noen ganger om gass generelt, men passer veldig godt for gasshydrater. o Hydrater i sedimentære lag kan også fungere som feller for underliggende vanlig gass. USGS

5 Gasshydrater finnes derfor enten i og under permafrost eller under middels store havdyp på kontinentalsokkelen. USDOE

6

7 Hvor mye? Anslag tilstedeværende ressurser: o Milkov (BP), 2004: 1-5 mill bcm (1-5 x 10^15 m3) o NETL (US), 2011: 20 mill bcm (20 x 10^15 m3) 10^3 GT = 1000 GT karbon tilsvarer ca 2 mill bcm gass, dvs at figuren til venstre antyder 2-20 mill bcm, omtrent tilsvarende all (konvensjonell) olje, gass og kull. US Navy/Kvenvolden 1988.

8 Men sterkt varierende vanskelighetsgrad NETL 100 tcf = ca 3000 bcm. Tilsvarer omtrent totale gassressurser forventet utvunnet på norsk sokkel fra begynnelse til slutt. Dvs at det kan finnes 1-10 norske sokler av den lettest utvinnbare typen hydrater. Ti- til hundregangen for neste vanskelighetsgrad.

9 Federal Institute for Geosciences and Natural Resources (DERA/BGR), Germany, Resource Report 2012.

10 DERA (Tyskland) 2011: Ikke helt klart ressursbegrep, antakelig teknisk, men ikke økonomisk utvinnbart, ut fra visse forventninger. Reserver er påviste og økonomisk utvinnbare forekomster. MEMO: Tilstedeværende hydrater 1-20 mill bcm. o Hydrater, ressurser: o Konvensjonell gass, ressurser : o Skifer/tett gass ressurser : o Konvensjonell gass, reserver: o Skifer/tett gass, reserver: o Energiinnhold hydrater, ressurser: o Energiinnhold olje + gass + kull, ressurser: o Energiinnhold olje + gass + kull reserver: bcm bcm bcm bcm bcm EJ EJ EJ

11 Hvordan kan gasshydrater utvinnes? o Trykkavlastning: Nesten som vanlig gassutvinning, men ekstra varme må tilføres for å unngå gjenfrysing. (Benyttet i Russland og i en test i Canada i 2008 som produserte i seks dager.) o Injeksjon av damp eller varmt vann. o Injeksjon av kjemikalier (f eks metanol) krever ekstra prosessering. o Felles for disse er at de er kostbare og energikrevende, og kanskje ikke helt trygge i forhold til reservoarstabilitet.

12 Den mest lovende teknologien er norsk og ble testet ut vellykket i Alaska i januar-april i år. o Utviklet siden tidlig på 90-tallet av professor Bjørn Kvamme sammen med bl a professor Arne Graue, begge ved Universitetet i Bergen. o Patentert sammen med ConocoPhillips. o Testen i Alaska utført av ConocoPhillips sammen med US Department of Energy (National Energy Technology Laboratory, NETL) og Japan Oil, Gas and Metals National Corporation.

13 o Metoden er basert på å injisere CO2 slik at CO2- molekylene fortrenger og erstatter metanmolekylene. o Etter injeksjonsperioden avlastes trykket slik at metanet strømmer opp gjennom brønnen. o De nye CO2-hydratene er mer stabile. o Ved denne metoden lagres den CO2 som senere blir produsert ved bruk av gassen i f eks gasskraft. o Sannsynligvis kan det lagres mer, slik at dette blir en karbonnegativ energikilde. o Ved lokalisering av gasskraftverk nær produksjonsstedet kan man injisere røykgassen direkte uten egne fangstanlegg. o Testen i Alaska produserte i 30 dager. o US DoE har allerede bevilget midler til mer omfattende testing og utvikling både i Alaska og i Mexico-gulfen.

14 Hvor raskt kan teknologien bli kommersiell? o Tidligere konvensjonell visdom om år. Eksempel: Oljedirektoratet la i sine 2007-scenarier inn prøveproduksjon fra hydrater i o Men Japan planlegger prøveproduksjon neste år, og India kanskje også China er like etter. o USA med sin skifergassrevolusjon har ikke samme behov, men DoE er meget interessert. o Hittil har teknologiutvikling og kommersiell anvendelse kommet mye raskere enn forventet: o Vanndyp over 330 m: Start ca Ukonvensjonelt nærmest ukjent. o Gass i kull (coalbed methane): Start på 80-tallet, take-off på 90-tallet o Skifergass: Take-off ca 2005, da nærmest ukjent for de fleste. o Skiferolje: Take-off ca 2010, ansett som meget langt frem bare få år tidligere.

15 Siden CO2-lagring er en integrert del av selve produksjonsmetoden vil denne få betydelige økonomiske fordeler hvis det settes en pris på CO2-utslipp. o Alle andre fossile ressurser, inklusive hydratproduksjon med andre metoder, må betale for sine utslipp. Det unngås med denne metoden. o Hvis denne metoden også gir netto lagring, vil det være naturlig å utbetale tilsvarende karbonpris. o Det kan skje enten ved at opptak/lagring inkluderes i kvote/avgiftssystemer, eller ved at andre som har utslipp leverer CO2 til hydratprodusentene billig, gratis, eller mot betaling (avhengig av transportkostnader). o Ved mer aktiv klimapolitikk kan man derfor vente raskere kommersialisering.

16 Gasshydrater på norsk sokkel o Oljedirektoratet, Ressursrapporten 2011: På norsk sokkel er det påvist gasshydrat i Norskehavet nord for Storegga og på sokkelen i vestlige del av Barentshavet og utenfor Svalbard. Forekomstene som hittil er påvist på norsk sokkel ser ut til å være tynne og ligger i leire og er derfor lite egnet til utvinning. Andre er mer optimistiske: o Professor Haflidi Haflidason ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, ledet en forskningsgruppe som kartla hydrater på norsk sokkel. Han mener at det må finnes betydelig større skjulte metanmengder på norsk sokkel [enn det som til nå er kartlagt] (TU 17 April, 2012). o Stefan Bünz ved Universitetet i Tromsø har tro på mulige sweetspots (Geo februar 2012). o Statoil har egen fokusgruppe for hydrater som også ser på Norge. Antyder gode reservoarforhold på (permafrost) og vest for Svalbard (Reichel & Husebø presentasjon 31. mai 2011.)

17 Fra Reichel & Husebø (Statoil) presentasjon 31. mai 2011.

18 o Saken er vel at forekomstene på norsk sokkel hittil er meget lite undersøkt med sikte på kommersiell utnyttelse. o Vi kan ikke si at vi kjenner norske forekomster av tilstrekkelig kvalitet på linje med USA, Japan, India osv., men heller ikke at vi ikke har noe. o Svært store områder med forventede hydrater, hvorav lite er undersøkt, gir ikke dårlig sannsynlighet for å finne noe brukbart. o Hittil har Norge ligget helt foran i teknologiutvikling og anvendelse for offshore olje og gass. Nå går det meste av teknologifronten inn i ukonvensjonelle ressurser onshore, der bare deler av norsk industri kan følge mer. Unntaket er nettopp hydrater, der størstedelen av ressursene er offshore. Vi bør derfor være til stede i denne fronten så mye som mulig. o Konklusjon: Langt sterkere innsats for kartlegging, undersøkelser og teknologiutvikling for norske forhold.

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011 PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 15 Innledning En av ODs viktige oppgaver er å lage estimat over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. God forvaltning av petroleumsressursene

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Hva kan vi vente oss fremover? Hans Henrik Ramm. Ramm Kommunikasjon. Ålesundskonferansen 2009 28. mai 2009

Hva kan vi vente oss fremover? Hans Henrik Ramm. Ramm Kommunikasjon. Ålesundskonferansen 2009 28. mai 2009 Hva kan vi vente oss fremover? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Ålesundskonferansen 2009 28. mai 2009 Voksende energietterspørsel ExxonMobil des 2008 Det meste av veksten i fremvoksende økonomier og

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Gassperspektiver for Norskehavet Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Agenda ODs rolle Status og utfordringer Norskehavet Mulige framtidsbilder 25.06.2009 2 ODs rolle/ målsetninger Bidra til

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Framtidens teknologiutfordringer for olje- og gassbransjen

Framtidens teknologiutfordringer for olje- og gassbransjen Classification: Statoil Internal Status: Draft Framtidens teknologiutfordringer for olje- og gassbransjen Morten Loktu Direktør Forskning og kommersialisering 2 Hva sier Helge Lund? For å møte den økende

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Fortsatt vekst på norsk sokkel

Fortsatt vekst på norsk sokkel Fortsatt vekst på norsk sokkel Muligheter og utfordringer Gro Gunleiksrud Haatvedt, Direktør Leting Norge, Statoil Stortingsmelding 28 (2010-2011) Et godt grunnlag for veien videre Klargjør petroleumsindustriens

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 198 Åsgardområdet Åsgard Norge Sverige Russland Finland Åsgardområdet ligger på Haltenbanken i Norskehavet, 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Olje, gass og ny energi. Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27.

Olje, gass og ny energi. Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27. Olje, gass og ny energi Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27. mai 2010 Skifergass den nyeste energien Gjør USA selvforsynt med gass Fortrenger

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Innhold. Kina tar naturgass i bruk i stor skala. 23 mai 2012 Det Norske Veritas AS. All rights reserved. - Ambisjoner for sterk og rask vekst

Innhold. Kina tar naturgass i bruk i stor skala. 23 mai 2012 Det Norske Veritas AS. All rights reserved. - Ambisjoner for sterk og rask vekst Innhold Bakgrunn Kinas utfordringer og muligheter Gassforsyning Bruk av gass Muligheter for norske bedrifter Bruk av gass i Kina Erik Skramstad Bakgrunn DNV s bakgrunn - Åpnet kontor i Kina i 1888 - Nærvær

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Hans Henrik Ramm. Norsk petroleumsindustri inn i et nytt desennium (2010 2020)

Hans Henrik Ramm. Norsk petroleumsindustri inn i et nytt desennium (2010 2020) Norsk petroleumsindustri inn i et nytt desennium (2010 2020) Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sildajazzkonferansene i Haugesund 2009 12. august 2009 Utviklingen er avhengig av en lang rekke rammebetingelser:

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

FAGLIG-PEDAGOGISK DAG 2006. Det norske olje-eventyret - tanker omkring olje, energi og miljø.

FAGLIG-PEDAGOGISK DAG 2006. Det norske olje-eventyret - tanker omkring olje, energi og miljø. FAGLIG-PEDAGOGISK DAG 2006 Det norske olje-eventyret - tanker omkring olje, energi og miljø. Inst. For Geofag Universitetet I Oslo Hvordan olje dannes - avsetning av sedimenter med høyt innhold av organisk

Detaljer

Hovedutfordringer for den norske olje- og gassvirksomheten Hans Henrik Ramm

Hovedutfordringer for den norske olje- og gassvirksomheten Hans Henrik Ramm Hovedutfordringer for den norske olje- og gassvirksomheten Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Oslofjord Offshore Forum 10. juni 2010 En bransje som aldri er kjedelig Oljeprisen opp og ned Lofoten/Vesterålen

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Det norske mot nye utfordringer. Generalforsamling 12 april Erik Haugane

Det norske mot nye utfordringer. Generalforsamling 12 april Erik Haugane Det norske mot nye utfordringer Generalforsamling 12 april Erik Haugane Det norskes mål Det norske skal skape mer verdier for aksjonærer og for samfunnet. Det norske skal innen 2020 ha en produksjon på

Detaljer

Original: Silje Lundberg Sist endret av: Silje Lundberg Side1 av 9silje

Original: Silje Lundberg Sist endret av: Silje Lundberg Side1 av 9silje NOTAT Tildeling i forhåndsdefinerte områder(tfo) Som et supplement til konsesjonsrundene, ble Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) presentert i oljemeldinga i 2001 (St.meld nr 38 (2001-2002)). Den

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Pressemelding Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Selskapene bytter eierandeler i følgende olje- og gassfelt i Nordsjøen; Brage, Vega, Gjøa og Edvard Grieg 22.10.2012 Verena Sattel PI-12-26

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Klimaskolens undevisningsverktøy Olje og transport

Klimaskolens undevisningsverktøy Olje og transport Klimaskolens undevisningsverktøy Olje og transport Denne veiledningen er ment til å hjelpe til i utvelgelsen av aktuell film i aktuell undervisningssituasjon. Det som gjør klimaskolen spesielt egnet til

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet og Petoros rolle i lys av fusjonen Statoil-Hydro

Fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet og Petoros rolle i lys av fusjonen Statoil-Hydro Fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet og Petoros rolle i lys av fusjonen Statoil-Hydro Sveinung Sletten, informasjonsdirektør Petoro AS, Rotary, Haugesund 15.09.07 Hva jeg vil snakke om Del 1: Olje-

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Økonomi. Norsk gass er blitt for dyr. Denne tanken i Telemark skal fylles med amerikansk gass. Fordi den koster halvparten av den norske.

Økonomi. Norsk gass er blitt for dyr. Denne tanken i Telemark skal fylles med amerikansk gass. Fordi den koster halvparten av den norske. Økonomimagasinet hver torsdag Økonomi Norsk gass er blitt for dyr Denne tanken i Telemark skal fylles med amerikansk gass. Fordi den koster halvparten av den norske. Side 6 9 BI-rektoren ble fryktet av

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Klimakonsekvenser av olje- og gassutvinning i Barentshavet

Klimakonsekvenser av olje- og gassutvinning i Barentshavet Klimakonsekvenser av olje- og gassutvinning i Barentshavet Juni 2016 Sammendrag Norge har underskrevet en global klimaavtale der alle land skal bidra for å unngå farlige klimaendringer. FNs klimapanel

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013

Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013 Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013 1 Vi har bekreftet at vi har en undertrykks «depleted» formasjon, et sandsteins reservoar, som kan

Detaljer

Ukonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming

Ukonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming Ukonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming Det er påvist svært store mengder skifergass og annen ukonvensjonell gass. Ved forbrenning dannes det mye mindre CO 2 per energienhet

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet

Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Oljens dag. Kristiansund 17.september 27 Globale utfordringer 1. Verden trenger mer energi 2. Utslippene av klimagasser

Detaljer

Norskehavet Status og veien videre

Norskehavet Status og veien videre Norskehavet Status og veien videre Felles Næringslivsdag i samarbeid med Kom Vekst og Sunndal Næringsselskap Torsdag 16. september 2010 Arve Rennemo HMS resultater Drift Nord Alvorlig hendelsesfrekvens

Detaljer

Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Bård Harstad

Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Bård Harstad Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Ikke akkurat energimangel* I. 2 grader Celsius. Grensen som det internasjonale samfunn har satt for global oppvarming. II. 565 Gigatonn. Mengden av CO 2

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984. NPDID for felt 2053062.

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984. NPDID for felt 2053062. Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status PRODUCING Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

4 RESSURSER Og PROgNOSER

4 RESSURSER Og PROgNOSER PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 29 35 kapittel 4 4 RESSURSER Og PROgNOSER 36 Innledning Hvor mye olje og gass som vil bli produsert fra norsk kontinentalsokkel, er ikke mulig å fastslå

Detaljer

«Vi Er EffEkTiVE, innovative og ProdUkTiVE der EnErgikildEn Er.»

«Vi Er EffEkTiVE, innovative og ProdUkTiVE der EnErgikildEn Er.» Wintershall. Et innblikk. 2014 2015 2014. «Vi Er EffEkTiVE, innovative og ProdUkTiVE der EnErgikildEn Er.» Mario Mehren Styreleder Kjære leser Energi danner grunnlaget for velstand og vekst. Om 25 år vil

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

VNG Norge Petropolen 24. april 2013

VNG Norge Petropolen 24. april 2013 VNG Norge Petropolen 24. april 2013 Vi er et fremoverlent lete- og produksjonsselskap Vi er et heleid datterselskap av VNG Verbundnetz Gas AG Vi i VNG Norge leder konsernets leteog produksjonsaktiviteter

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Petroleumsutvinning i nord. - hvor og hvordan?

Petroleumsutvinning i nord. - hvor og hvordan? Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning Symposium 26. 28. august 2013 Longyearbyen Utvinning av ressurser i Nordområdene Petroleumsutvinning i nord - hvor og hvordan? Johan Petter Barlindhaug Styreleder,

Detaljer