Informasjonsinfrastrukturer og standarder

Transkript

1 Margunn Aanestad Informasjonsinfrastrukturer og standarder INF /10/2015

2 3

3 4

4 5

5 6

6 7

7 Informasjonsinfrastrukturer 8

8 9

9 10

10 NAV Administrerer 1/3 av statsbudsjettet (<320 mrd/år), ca ansatte, 30 mill. transaksjoner/år Sentrale tjenester knyttet til uføretrygd, pensjoner, permisjonsutbetalinger og dagpenger NAV IKT: Mer enn 300 samfunns- og virksomhetskritiske systemer Tolv såkalte «kjernesystemer» 2014: Ca 500 ansatte innleide 11

11 InfoTrygd (utviklet på 1970-tallet, forsøkt erstattet i Tress90-prosjektet) 12

12 «Et lappeteppe av fagsystemer som i liten grad snakker med hverandre, og som gjør at saksbehandlerne må bruke særdeles mye tid på å legge inn informasjon i flere systemer. Situasjonen er den at IT-systemene faktisk gjør at Nav ikke har vært i stand til å igangsette vedtatte og viktige sosialpolitiske reformer. Informasjon går tapt og dobbeltarbeidet er formidabelt» (Sveinbjørnson, DIGI, Feb. 2014) 13

13 Februar 2011 (Aftenposten): Alle parter er enige om at arbeidsgiverne skal betale mer av det langvarige sykefraværet. Men datasystemene i Nav er gamle, så det går ikke April 2011 (NRK): Nav har ikke datasystemer som klarer å takle innføring av ny uførestønad 14

14 15

15 Moderniseringsprogrammet Planlagt fra 2010, oppstart 2012 Tre faser planlagt fram til 2018, 3,3 milliarder Mål: Fornye etatens IT-systemer: Arena: mill. over seks år Infotrygd: mill. over seks år Ny vedtaksløsning: mill. over syv år Selvbetjeningsløsning: mill. over syv år Infoplattform/Ressurs- og prod.styring: mill. (syv år) Avtale for kundesiden: mill. over seks år 34 leverandører på 104 rammeavtaler 16

16 Sommer og høst 2013: Prosjektet omorganiseres og nedskaleres Begrunnelse: må komme i mål med uførereformen fra Fra Teknisk Ukeblads intervju med Ingunn M.Godal: Hvilke faresignaler så dere? At det var krevende å få oversikt over helheten. Vi undervurderte kompleksiteten i samspillet mellom alderspensjon og uførepensjon, og mellom uførepensjon og uføretrygd. Behovene for integrasjon var flere og vanskeligere enn først antatt, svarer direktøren. 17

17 «i ettertid ser vi at vi var for ambisiøse, og at vi ikke så kompleksiteten i å samordne den nye plattformen med de eksisterende løsningene og ordningene» 18

18 25. oktober 2013: Programmet stoppes, 700 millioner (av 1,7 mrd bevilgning) er brukt November 2013: intern rapport: sannsynlig tap 340 mill NOK Riksrevisjonens rapport for 2013 leder fram til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite ( og ) April 2015: direktøren går av masjon/ikt-modernisering+i+nav+-+tidslinje cms 19

19 INFRASTRUCTURE (The Free Dictionary) 1. An underlying base or foundation especially for an organization or system. 2. The basic facilities, services, and installations needed for the functioning of a community or society, such as transportation and communications systems, water and power lines, and public institutions including schools, post offices, and prisons. 20

20 21

21 Informasjonsinfrastrukturer: Usynlige, skjulte, underliggende støtte-systemer Omfattende: mange ulike brukere, stor (geografisk) utstrekning, mange sammenkoblede systemer Lever lenge (flere tiår), trekker med seg gamle ting 22

22 Informasjonsinfrastrukturer II-begrepet i kontrast til informasjonssystem Ikke ett enkelt, men mange IS Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) Brukes ikke bare ett sted, men flere steder

23 Del 1 Infrastrukturer som skjulte, underliggende støttestrukturer 24

24 Image from Flickr (NATS) 25

25 Hvordan kan vi se de «usynlige» infrastrukturene? Mye blir synlig etter sammenbrudd og skandaler Analytisk strategi: «Infrastructural inversion» (Geoff Bowker) For eksempel: standarder 26

26 Hva er en standard? Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet Formål: Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m. Ulike typer standarder En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på Jeanne d Arcs battle standard fra

27 Ulike typer standarder Interoperabilitet For eksempel nettverksprotokoller, meldingsformat Design-standarder For eksempel hvordan støpsler og kontakter skal utformes Terminologi/språk/representasjon ASCII, html, UML Referansestandard En meter, en kilo osv. Kvalitetsstandarder For eksempel kvalitetsnormer for drikkevann 28

28 Teknologistandarder Standarder forteller oss hvilke byggeklosser vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen. 29

29 Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team 30

30 Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner nomenklaturer, ontologier 31

31 Standardiserte brukergrensesnitt 32

32 33

33 Del 2 Infrastrukturer som store nettverk av sammenkoblede systemer 34

34 Kommunikasjonsteknologier Kommunikasjon krever standarder Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon) Språk (mening, syntaks), standard terminologi Prosess (initiering, sekvens) 35

35 Kommunikasjonsteknologier Fysisk sammenkobling: Jernbane-strekninger med ulik sporbredde 36

36 Cerbère i Frankrike og Port Bou i Spania 37

37 Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse Tidligere lokal tid i hver (lands)by Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner) November 1840, England: Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid ( London Time = Greenwich Mean Time) Bristol tid : 10 minutter bak London tid 38

38 Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land: India: Madras time (1870) USA (1883/1918) 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner Tyskland: Berlin tid (1874/1893) Sverige: Gøteborg tid (1862) Norge (1895) ( 39

39 Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig 1. Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig. Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider. 2. Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aa byta um noko klokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter. 40

40 41

41 42

42 Del 3 Infrastrukturer som akkumulert historie 43

43

44 Teknologier for felles tidsmåling Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer Maya-kalender Egyptisk kalender Mesopotamisk kalender 45

45 Handels-standarder for mål og vekt Kroppsbaserte standarder: fot, alen, favn osv. Senere med teknologi-støtte : vekter m/standardiserte lodd 1791, Frankrike: det metriske systemet 46

46 Penger som byttemiddel og verdimåler Kauriskjell fra det indiske hav brukt som betalingsmiddel 47

47 Penger som byttemiddel og verdimåler Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.kr. Runde, standardiserte bronsemynter (tredje århundre f.kr) 48

48 Penger som byttemiddel og verdimåler Greske/tyrkiske mynter Standardisert vekt 49

49 Penger som byttemiddel og verdimåler Gull/sølv -> papir (sedler) -> digitale penger Nye former/materialer krever nye institusjoner 50

50 Infrastrukturer er stabile/permanente Opprinnelig et militært uttrykk: permanente installasjoner Utover prosjekt-tid Infrastructure does not grow de novo; it wrestles with the "inertia of the installed base" (Star and Ruhleder 1994) The Spaceship and the Horse s Rear End Path dependency (legacy systems) 51

51 The Space Shuttle and the Horse s Rear End Say friend, did you know that the US Standard railroad gauge (distance between the rails) is 4 feet, 8 1/2 inches?. That's an exceedingly odd number. Why was that gauge used?. (osv) 52

52 Linton (1936): «100 % American» Our solid American citizen awakens and throws back his covers. He slips into his moccasins and goes to the bathroom. He takes off his pajamas and washes. He then shaves. 53

53 Our solid American citizen awakens in a bed built on a pattern which originated in the Near East but which was modified in Northern Europe before it was transmitted to America. He throws back covers made from cotton, domesticated in India, or linen, domesticated in the Near East, or wool from sheep, also domesticated in the Near East. 54

54 He slips into his moccasins, invented by the Indians of the Eastern woodlands, and goes to the bathroom, whose fixtures are a mixture of European and American inventions, both of recent date. He takes off his pajamas, a garment invented in India, and washes with soap invented by the ancient Gauls. He then shaves, a masochistic rite which seems to have been derived from either Sumer or ancient Egypt. 55

55 When our friend has finished eating, he settles back to smoke, an American Indian habit, consuming a plant domesticated in Brazil in either a pipe, derived from the Indians of Virginia, or a cigarette, derived from Mexico. If he is hardy enough he may even attempt a cigar, transmitted to us from the Antilles by way of Spain. While smoking he reads the news of the day, imprinted in characters invented by the Semites upon a material invented in China by a process invented in Germany. As he absorbs the account of foreign troubles he will, if he is a good conservative citizen, thank a Hebrew deity in a Indo-European language that he is 100 percent American. 56

56 Konkrete eksempler på standarder og standardiserings-prosesser 57

57 Forskrift om universell utforming av informasjonsog kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard. Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder: a.cen/ts 15291: Identification Card Systems: - Man-machine interface: Technical Specification: Guidance on design of accessible card systems b. NS-EN : Identification card systems - Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface c. EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards d. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads e. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs f. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards g. NS-EN ISO : Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for i nformation/communication technology (ICT) equipment and services h. ISO : Ease of operation of everyday products -- Part 1: Context of use and user characteristics i. ISO/TS : Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method j. ISO/TR 22411: Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities 58

58 Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard. Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder: a.cen/ts 15291: Identification Card Systems: b.- Man-machine interface: Technical Specification: Guidance on design of accessible card systems b. NS-EN : Identification card systems Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface c. EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards 59

59 60

60 61

61 Hva er spesielt med standarder? Vanskelige å få gode Det er ikke alltid slik at den beste teknologien vinner kampen Videostandard: VHS vs Beta Tastatur-layout: QWERTY (laget for skrivemaskiner) Et lite fortrinn kan gi en installert base derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (momentum, dominans, irreversibilitet og lock-in) 62

62 Larger installed base More complements produced Further adoption Greater credibility of standard Reinforce value to users «Styrken» til en standard er ikke bare avhengig av teknisk kvalitet isolert sett, men av hvor mange andre (og hvem) som bruker den samme 63 standarden

63 Case: IKT i norsk helsevesen Norge tidlig ute med digitalisering: Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall) Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA) Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008) Men fortsatt kan man ikke være sikker på at: Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset Dvs. vi har mange digitale øyer og lite broer mellom dem 64

64 Standardiseringsinitiativer i helse-ikt: Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJleverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4- ark Attraktivt - Fürst fikk flere kunder Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at dette bør standardiseres Både rekvisisjon (bestilling) og svar Alle typer bestilling/svar All informasjonsflyt i helsesektoren 65

65 Standardiseringsinitiativer: Standardisering: Formelle standardiseringsorganisasjoner: CEN, ISO, ITU, ETSI, osv. KITH (etabl. 1990): standardisering og samordning tallet - standardisering av IT i helse ble samordnet med europeiske (CEN/TC251) og internasjonale (ISO/TC215) initiativer. Disse var basert på EDIFACT FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), brukt i industrisamarbeid 66

66 Standarden basert på EDI-meldinger over et X.400-nettverk 67

67 Langvarig, spesifikasjonsdrevet og top-down standardiseringsprosess Omfattende (fullstendinge) informasjonsmodeller og prosessmodeller Samme standardiseringstilnærming som innen telekom (nasjonal representasjon & demokratiske prosesser) Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side) EDI over X.400-nett krevde store ny-investeringer hos deltakerne Fikk derfor en begrenset utbredelse ( Trygd Helse postkassen ) Ulikt Danmark (Medcom) Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering) 68

68 (Eksempel på informasjons-modeller) 69

69 Overgang til XML-baserte meldingsstandarder Gradvis økning i andel digital kommunikasjon Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer (labsvar utbredt) Nord-Norge tidlig ute med elektronisk regional kommunikasjon (Nord-Norsk Helsenett, inkl. legekontor, standardisering av teknologi) 2008: Meldingsløftet ble startet: Et krafttak fra helsemyndighetene Mål: snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon innen slutten av 2010 Lykkes ikke med sine opprinnelige mål, fortsetter 70

70 En annen måte å drive standardisering Den basale Internett-teknologien ble utviklet og standardisert på en helt annen måte Kort historisk oversikt 1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen 1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere 1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge) Fra Arpanet til Internet TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3 Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985 Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitetsmiljø (privatpersoner, småbedrifter) Domain Name System (1983) World Wide Web (1991, CERN) osv. 71

71 Brukere = utviklere Dvs. insentiver og innsats var tett koblet Gradvis teknologisk utvikling Først basal teknologi for fildeling og meldings-utveksling Med internetts vekst kom nye utfordringer (for eksempel behov for DNS, IPv6, nye organisatoriske former osv.) Åpen arkitektur Åpent for heterogene nettverk (Inter-networking), > kunne spise sine konkurrenter) Ende-til-ende arkitektur (utvikling delegert til brukere/ markedet ) Krav om running code før løsningen ble standard 72

72 Internett-standarder Slagord: (the IETF Credo) We reject: kings, presidents and voting. We believe in: rough consensus and running code Internett-standarder kalles RFC er (RFC+nummer) Request For Comments 73

73 Internett-standarder Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder? Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess Flere nivåer av modenhet på standardene: Archival standard informational standard - experimental standard proposed standard draft standard standard Ulike grader av tvang : Required recommended elective limited use not recommended. 74

74 Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er en sentral del av teknologi-utviklingen Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling) Telekom -modellen vs. Internett-modellen Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner): Vanligvis: Feature -drevet videreutvikling (mer funksjonalitet, lite brukermedvirkning) iphone: standardisert innovasjon (plattform for tredjeparts utvikling, AppStore) Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig) 75

75 IKT: kritisk infrastruktur for samfunnet IKT som kritisk samfunns-infrastruktur Avhengighet og sårbarhet Viktig for faget å forstå kompleksiteten knytta til IKT Hva fører til kompleksitet i IKT-systemene? Hvordan kan man begrepsfeste og forstå den? Hva er fornuftige måter å håndtere utfordringene på? Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap 76