Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater"

Transkript

1 Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater

2 Tittel Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater Kunde Fornyings- og administrasjonsdepartementet Revisjon nr. 1 Endelig HFS Prosjekt nr. P Sammendrag Forfatter(e): Adam Balfour, Nils-Øivind Offernes Stortinget vedtok i 2008 LOV nr. 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Loven stiller krav om at nye IKT-løsninger som 1) underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, 2) som er en av virksomhetens hovedløsninger og 3) som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli Plikten begrenses likevel til å gjelde fra tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. For å oppnå dette har man vedtatt at universell utforming skal være en rettslig standard eller norm. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har fått i oppdrag å operasjonalisere loven på IKT-området og blant annet finne frem til et sett av standarder som kan ligge til grunn for forskriften. Dette prosjektets resultatmål har vært å vurdere alternative standarder, eksisterende og under utvikling, og anbefale et sett standarder som skal ligge til grunn for videre forskriftsarbeid som kan konkretisere kravene i 11 i lov om diskriminering og tilgjengelighet. Videre ønsker FAD å identifisere brukerkrav som ikke er dekket av eksisterende eller planlagte standarder. HFS utarbeidet en liste over 402 standarder og retningslinjer som ble gjenstand for en mer detaljert vurdering. Det ble identifisert 28 standarder og retningslinjer som det anbefales at blir lagt til grunn for videre forskriftsarbeide (se tabell 3). I tillegg har HFS gjennomført en scenarioanalyse for å identifisere eventuelle krav til dagens og fremtidens løsninger (vedlegg 1). Deretter ble det utført en GAP-analyse for å identifisere områder hvor det kan være behov for ytterligere standardisering (se punkt 4.3). Rapporten er basert på føringer gitt i konkurransegrunnlaget samt HFS erfaring innen universell utforming, selvbetjente automater, standardisering, brukersentrert design, og Human Factors siden En foreløpig utgave av denne rapporten har blitt levert til FAD/DIFI per for kommentarer. Innspill gitt på møtet den er inkorporert i denne endelige rapporten. Nøkkelord Brukere Selvbetjente automater Standarder Universell utforming Konfidensielt Intern sirkulasjon Fri distribusjon Begrenset sirkulasjon 2

3 Rev. Dato Laget av Sjekket av Godkjent av Begrunnelse Foreløpig NØ Offernes C. Thoren A.Balfour Utkast for kommentarer Endelig NØ Offernes C. Thoren A. Balfour Endelig Adam Balfour,

4 Innhold BEGREPER...5 FORKORTELSER BAKGRUNN MÅL FOR PROSJEKTET METODE RESULTATER OG DISKUSJON VURDERING AV STANDARDSETTET SOM UNDERLAG FOR FORSKRIFT ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT

5 Begreper I dette dokumentet gjelder følgende begreper: Design Design er systematisk utvikling, basert på bedriftens forretningsstrategi og tydelig orientert mot brukernes funksjonelle og estetiske behov og ønsker. (Norsk Designråd) Human Factors Human Factors er en vitenskapelig disiplin som er rettet inn mot å forstå interaksjon mellom mennesker og andre deler av systemene de inngår i. Disiplinen anvender teori, prinsipper, data og andre metoder for å utforme systemer, produkter og organisasjoner med den målsetting å optimalisere menneskelig velbefinnende og helhetlig systemprestasjon (Human Factors Society webpage). IKT Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. (Ref. FAD Forespørsel). Selvbetjeningsautomater Med begrepet selvbetjenningsautomater menes IKT-systemer knyttet til maskinvare eller en spesifikk eller bevegelig fysisk lokalisering, i motsetning til IKT-løsninger levert steds- og maskinuavhengig over åpne nett, så som webløsninger. (Ref. FAD Forespørsel). Standard En (teknisk) overenskomst mellom to eller flere interessenter. En (av mange) måter å stille krav på. Universell utforming Begrepet kommer opprinnelig fra USA og The Center for Universal Design har utarbeidet følgende definisjon som blant annet benyttes av Deltasenteret (2006) og Miljøverndepartementet (2007): Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. I denne rapporten har man valgt å legge vekt på den definisjonen av universell utforming som benyttes i forslaget til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Med universell utforming menes i denne sammenheng: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig (Ot.prp.nr , s. 274). 5

6 Forkortelser Følgende forkortelser er brukt i dette dokumentet Forkortelse CEN DIFI EN FAD IKT EU ETSI HF HFS HMI ISO TIDE TC WG Navn Fransk akronym organisasjon for utvikling av europeiske normer Direktorat for IKT i Forvaltningen European Norm (standard) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Informasjons og kommunikasjonsteknologi European Union European Telecommunications Standardisation Institute Human Factors Human Factors Solutions Human Machine Interface International Standards Organisation Telematics for Integrating Disabled and Elderly (EU forksningsprogram) Technical Committee (overordnede standardiseringsgruppe) Working group (arbeidsgruppe som lager standarder) 6

7 1 Bakgrunn Stortinget vedtok i 2008 LOV nr. 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). I lovens 11 som omhandler plikt til universell utforming av IKT-løsninger defineres IKT som: Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Loven stiller krav om at nye IKT-løsninger som 1) underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, 2) som er en av virksomhetens hovedløsninger og 3) som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli Plikten begrenses likevel til å gjelde fra tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. Det er et mål at all ny IKT som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet slik at flest mulig borgere inkluderes i informasjonssamfunnet. For å oppnå dette har man vedtatt at universell utforming skal være en rettslig standard eller norm. Hva som ligger i begrepet universell utforming må imidlertid konkretiseres slik at kravene som normen innebærer blir tydelige og forutsigbare. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har fått i oppdrag å operasjonalisere loven på IKT-området og dette er bakgrunnen for denne rapporten. Oppdraget fokuserer på brukergrensesnittet til selvbetjente IKT-automater rettet mot allmennheten. FAD definerer i oppdragsbeskrivelsen automat som: IKT-systemer knyttet til maskinvare eller en spesifikk eller bevegelig fysisk lokalisering, i motsetning til IKT-løsninger levert steds- og maskinuavhengig over åpne nett. I beskrivelsene nedenfor vil begrepene automat og løsning bli brukt om hverandre i betydningen beskrevet overfor. Prosjektets formål er å vurdere og anbefale et sett av standarder, eksisterende og under utvikling, som kan ligge til grunn for forskriften. Resultatene beskrevet i denne rapporten vil danne grunnlag for det videre arbeidet med å konkretisere kravene til brukergrensesnitt i form av en forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. 1.1 Fase 1 FAD har fullført en FASE 1 som foreslår hvilke områder som skal dekkes av forskriften, samt noen prinsipper som bør ligge til grunn for det videre arbeidet med å konkretisere standarder og retningslinjer for universell utforming. Blant annet er det ønskelig at de standarder og retningslinjer som defineres skal være: Konkrete slik at de er enkle å følge ved utforming og vurdering av løsninger Lette å vedlikeholde, dvs. en prioritering av funksjonelt orienterte standarder fremfor tekniske standarder som fort foreldes (Pharos 2009, s. 21). Disse målsettingene kan vel sies å være generelle for alt standardiseringsarbeide, samtidig som de kan være vanskelig å realisere, spesielt dersom samme standard eller retningslinje skal dekke svært ulik teknologi, brukssituasjoner og brukere (se for eksempel ISO Guide 7, Guidelines for drafting of standards suitable for use of conformity assessment ). Når det gjelder universell utforming er dette et område hvor det forventes en stor grad av endring etter hvert 7

8 som man får erfaring med det nye lovverket og ettersom ny teknologi muliggjør andre teknologiske løsninger. Det blir derfor viktig at de standarder og retningslinjer som legges til grunn for den nye forskriften ikke blir til et hinder for utvikling av bedre fremtidige løsninger. Rapporten fra FASE 1 anbefaler at man under arbeidet med å velge ut standarder tar utgangspunkt i relativt stabile menneskelige egenskaper som forventes å være rimelig konstante over tid hos store grupper av mennesker. Aktuelle stabile egenskaper som foreslås er menneskers sanseapparat (syns - hørsels- og taktil sans), kognisjon og motorikk/mobilitet. Siden disse egenskapene antas å være rimelig stabile vil det være mulig å lage retningslinjer og standarder som kan vedlikeholdes med rimelig innsats (Pharos AS 2009, s. 22). Rapporten fra FASE 1 avgrenser videre kravene til universell utforming til å gjelde krav til brukergrensesnitt og krav til den fysiske tilgang til løsningen. Brukergrensesnitt defineres her til å omfatte: Inndata (input), dvs. de instrukser eller data som brukeren gir til løsningen. Inndata kan omfatte informasjon fra tale, tastatur, knapper, pekeredskap, elektromagnetisk mekanisme, med mer (eller kombinasjoner av disse). Utdata (output), dvs. krav til uforming av de meldinger eller opplysninger som løsningen sender til brukeren (output) I tillegg kommer dialogen mellom bruker og løsning. Det holder ikke at brukerne kan oppfatte den informasjonen som gis. De må også forstå hva meldingene betyr for å kunne bruke IKT-løsningen. En vurdering av i hvilken grad en automat har et brukergrensesnitt som er universelt utformet kan ikke gjøres uavhengig av omgivelsene automaten er utplassert i. For eksempel vil lysforholdene på det lokale stedet ha store konsekvenser for om enkelte brukergrupper vil klare å oppfatte informasjonen fra automaten på riktig måte. Dette innebærer at en leverandør/- produsent ikke kan garantere for at automaten er universelt utformet. Det avhenger av hva tjenesteleverandøren velger å bruke automaten til, i hvilke omgivelser blir plassert og egenskaper ved de tiltenkte brukergruppene. Noe av det samme vil også gjelde for om automaten er fysisk tilgjengelig. Slik HFS ser det vil det derfor ikke være tilstrekkelig å utarbeide standarder og retningslinjer for automaten for å sikre at den er tilstrekkelig universelt utformet. Det må også utarbeides standarder og retningslinjer for designprosessen og utplassering av automaten. I tillegg vil HFS understreke at det er viktig å være klar over at det at en løsning er i overensstemmelse med en standard, ikke er ensbetydende med at løsningen er universelt utformet. 1.2 Ulike typer standarder Når man velger å henvise til standarder om universell utforming er det viktig å være klar over at det finnes flere ulike typer av standarder som er utarbeidet for ulike formål og derfor har forskjellige anvendelsesområder. Det er mange måter å klassifisere standarder på og HFS har valgt å skille mellom seks ulike typer som vurderes å være relevant for området universell utforming. Standarder for designprosessen ( Design process standard ) 8

9 Denne typen standarder beskriver hvilke aktiviteter som skal utføres i forbindelse med utforming av systemet for å sikre at det endelige systemet blir brukervennlig. For eksempel ISO Human Centered Design processes for interactive systems. Standarder for designprosessen beskriver ulike overordnede tilnærminger heller enn metoder, og de må derfor tilpasses til ulike kontekster og problemer. Måling av ytelse / kvalitetssikring ( Performance measures / Quality Assurance ) Ytelsesmålinger kan inkludere, men er ikke begrenset til, evnen til å utføre en definert oppgave, feiltoleranse og tid benyttet til å utføre oppgaven. Mål på brukertilfredshet kan også benyttes. For eksempel: EN Usability. Denne typen standard spesifiserer resultatmål i forhold til ulike definerte brukergrupper. Brukergruppene defineres i forbindelse med den enkelte brukertest. For eksempel kan man definere at 98% av førstegangsbrukere skal klare å komme inn i systemet, utføre en oppgave og forlate systemet uten å gjøre feil. Denne typen standarder gir designerne stor frihet til å utforme løsninger. Den som anvender standarden er ansvarlig for at man definerer realistiske kriterier og nivåer for aksept av løsningen. Metoder for design og testing ( Design and test methodology ) Mens standarder for designprosessen beskriver overordnede tilnærminger spesifiserer denne typen standarder metoder for design og testing. For eksempel ISO 9186 Procedures for the development and testing of public information symbols for user interface elements. Den som bruker standarden må forstå de ulike metodene og deres begrensninger i forhold til den aktuelle situasjonen hvor metodene skal benyttes. Dette for å kunne gjøre nødvendige tilpasninger og bestemme sentrale parametre, som for eksempel hvor mange subjekter som er nødvendig for testingen, osv. Prinsipper for design av brukergrensesnitt ( Principles for User Interface Design ) Denne typen av standarder beskriver overordnede veiledende prinsipper. For eksempel EN og EN Denne typen standarder kan anvendes universelt. Den som anvender standarden må tolke og operasjonalisere de abstrakte og overordnede kravene med utgangspunkt i konkrete brukssituasjoner. Detaljerte spesifikasjoner ( Detailed specifications ) Denne typen standarder gir detaljerte spesifikasjoner av forholdet som standarden omhandler. For eksempel gir EN , Tactile identifier on machine readable cards, detaljerte spesifikasjoner vedrørende for radius for et hakk på et maskinlesbart kort. Et annet eksempel er EN som blant annet gir anbefalinger vedrørende rekkefølgen på handlinger knyttet til å registrere seg inn og ut av systemer basert på smartkort. Det bør nevnes at ISO/IEC Guide 7, Guidelines for drafting of standards suitable for use for conformity assessment, anbefaler ( clause 5.1 ) at Standards should always be written in such a way that they facilitate and do not retard the development of technology. Usually this is accomplished by specifying performance requirements rather than product design requirements., Standarder for vurdering av organisasjoners kapasitet/evne til å gjennomføre definerte oppgaver ( Organisational capability ) Denne typen standarder omhandler hva som kjennetegner organisasjoner som klarer å utvikle, produsere og levere produkter eller tjenester av god kvalitet. Dette innebærer også kriterier for vurdering av den enkelte organisasjons kapasitet. ISO 9000 er ett eksempel på en generell 9

10 kvalitetsstandard for organisasjoner og ISO TR er et eksempel på en mer spesifikk standard som vurderer organisasjoners kapasitet til å levere produkter med høy brukskvalitet. 10

11 2 Mål for prosjektet Prosjektets resultatmål er å vurdere alternative standarder, eksisterende og under utvikling, og anbefale et sett standarder som skal ligge til grunn for videre forskriftsarbeid (som kan konkretisere kravene i 11 i lov om diskriminering og tilgjengelighet). Spesielt blir det bedt om at man anbefaler et sett standarder knyttet til sanseapparat og fysiske tilgangskrav. Prosjektet har som delmål å sikre brukermedvirkning i prosessen, dokumentere beslutningsgrunnlaget for valg av standarder, samt vurdere alternativer til formelle standarder. Nærmere bakgrunn for utvalg av standarder og områder må skje i samråd med FAD og DIFI, og på bakgrunn av tidligere utredninger, Ot.Prp. 44/ , politiske vedtak og innstillinger. Omfang Prosjektet retter seg mot selvbetjente IKT-automater som: 1) underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, 2) er en av virksomhetens hovedløsninger og 3) er rettet mot allmennheten. Se ellers avgrensninger slik dette er beskrevet i oppdragsbeskrivelsen fra FAD. 11

12 3 Metode For å svare på problemstillingene i oppdraget har HFS i henhold til kontrakten benyttet følgende metodiske fremgangsmåte: 1. Scenarioanalyse 2. Gjennomgang av standarder og retningslinjer 3. GAP-analyse 4. Erfaringsinnhenting 3.1 Scenarioanalyse: Selvbetjening i Norge I Odelstingsproposisjon nr.44, , legges det vekt på at lov om diskriminering og tilgjengelighet skal være en lov for fremtiden. Dette innebærer at man til å begynne med vil stille krav med utgangspunkt i aktuelle utfordringer som brukerne opplever i møtet med automatene, eksisterende standarder og retningslinjer, samt dagens teknologiske muligheter. Samtidig beskrives det at man forventer at teknologisk utvikling og erfaring med bruk av lovverket vil kunne ha stor innvirkning på fremtidig anvendelse av lovverket. En scenarioanalyse ble gjennomført for å identifisere: 1. Hva ulike interesseparter opplever som dagens utfordringer ved bruk av denne typen automater og hvilke områder de mener bør reguleres av standarder/retningslinjer. Dette som grunnlag for en senere GAP-analyse for å vurdere om relevante områder er tilstrekkelig dekket av eksisterende standarder/retningslinjer. 2. Interessepartenes forventninger til fremtidige universelt utformede løsninger for allment tilgjengelige tjenester som krever bruk av IKT-automater. Ved å tenke fremover forsøker man å løfte blikket fra dagens utfordringer og gjennom dette vil kanskje nye løsninger og muligheter vise seg. I tillegg hadde scenarioanalysen en overordnet hensikt i forhold til å sikre brukermedvirkning og informere aktuelle interesseparter om dette delprosjektet. Scenarioanalysen ble gjennomført på følgende måte: 1. Deltakerne (representanter for ulike interesseparter) identifiserte ulike funksjonsforutsetninger som kan ha betydning for anvendelse av IKT-automater. 2. På bakgrunn av denne oversikten over funksjonsforutsetninger ble det utviklet fem personas. Personas er oppdiktede personer med spesielle egenskaper. Ved utviklingen av de ulike personas ble det lagt vekt på å finne frem til beskrivelser som var gode representanter for ulike typiske brukere av IKT-automater. 3. Deretter beskrev deltakerne flere scenarier fra dagliglivet som omfattet bruk av offentlig tilgjengelige IKT-automater. 4. Deltakere lot så ulike personas gjenomgå forskjellige scenarier med tanke på å identifisere hvilke krav/utfordringer brukere med ulike funksjonsforutsetninger vil måtte regne med å støte på. 5. Til slutt ble deltakerne bedt om å la de samme personas utføre det samme scenariet på nytt, men denne gangen skulle man tenke seg 20 år fremover i tid. Dette for å identifisere mulige nye utfordringer eller hindringer muliggjort av endrede rammebetingelser eller teknologiske løsninger. 6. I etterkant av scenarioanalysen ble resultatene oppsummert med fokus på å identifisere områder hvor det er viktig å utvikle standarder og retningslinjer. Resultatet av denne oppsummeringen ble benyttet som grunnlagsmateriale i GAP-analysen. 12

13 På grunn av at representanter for enkelte brukerorganisasjoner ikke var tilstede under scenarioanalysen ble funksjonsforutsetninger relatert til hørselshemning og fysisk funksjonshemning ikke tilstrekkelig behandlet. Det anbefales derfor at det gjennomføres en scenarioanalyse med representanter for disse brukergruppene. 3.2 Gjennomgang av standarder og guidelines Hovedhensikten med denne aktiviteten var å søke etter, identifisere og vurdere allerede eksisterende eller planlagte standarder og retningslinjer for å komme frem til et anbefalt sett av standarder/retningslinjer som kan ligge til grunn for videre forskriftsarbeid. Arbeidet med å identifisere og vurdere aktuelle standarder og retningslinjer ble gjennomført på følgende måte (prosedyre): 1. Informasjonssøk etter relevante standarder og retningslinjer. Søket ble gjennomført ved: a. Målrettet søk innenfor oversikter over formelle standarder (ISO, CEN, ETSI) b. Søk på internett etter standarder som spesifikt omhandler selvbetjeningssystemer slik disse er definert i punkt 4.1 i anbudsdokumentet. c. Søk gjennom standardiseringsområdene til medlemmene av ICT Standards Board. d. Bruk av egen og andres erfaring 2. Utarbeidelse av protokoll for å sikre en systematisk gjennomgang og vurdering av de ulike standarder og retningslinjer (se vedlegg 2). 3. Grovsortering av identifiserte standarder og retningslinjer (Protokoll A) med tanke på å identifisere standarder og retningslinjer relevant for IKT-automater (selvbetjeningsautomater). 4. Detaljert inspeksjon og vurdering av standarder og retningslinjer identifisert i punkt 3 (protokoll B). 5. De standardene og retningslinjene som ble valgt ut i punkt 4 ble så gjenstand for en mer inngående evaluering med tanke på spesielle forhold slik dette er spesifisert i oppdragets punkt Etter en nøye gjennomgang av de utvalgte standardene ble antallet standarder ytterligere redusert. Spesielt ble det fokusert på å utelukke standarder som var komplementære til hverandre og hvor det ville være uhensiktsmessig å ta med begge standardene. For eksempel finnes den samme standard for merking av kort både i europeiske og internasjonale bransjestandarder for telekommunikasjon (ETSI og ITU) og for alle typer kort hos CEN. CEN standarden blir her valgt (EN ) fremfor de to standardene fra ETSI og ITU. Mer overordnede og generiske standarder for brukergrensesnitt blir erstattet av standarder som er spesifikt rettet mot brukergrensesnitt av selvbetjente løsninger. 3.3 Gap analyse Gap-analysen ble gjennomført ved at brukerkravene som fremkom i scenarioanalysen og generelle krav til informasjon for personer med ulike funksjonsforutsetninger ble sammenlignet med resultatet fra kartleggingen av eksisterende og planlagte standarder. Med krav til informasjon siktes det her til inndata ( input ) og utdata ( output ) ved bruk av automater slik dette ble definert i rapporten fra FASE 1. Resultatene fra GAP-analysen, som er en opplisting av områder hvor HFS vurderer at det er behov for ytterligere standardisering, er beskrevet i punkt

14 Oversikten over generelle krav til informasjon for personer med ulike funksjonsforutsetninger finnes i vedlegg 3 og listen over brukerkrav fra scenarioanalysen er beskrevet i vedlegg Erfaringsinnhenting HFS har utnyttet sin nettverk utenfor Norge til å identifisere potensielle standarder, status for standarder som er planlagt eller under arbeid, samt innhente erfaringer med utvikling, bruk og konsekvenser av standarder / guidelines rettet mot universell utforming av IKT automater. 14

15 4 Resultater og diskusjon Først vil det bli redegjort for hvilke standarder HFS mener bør ligge til grunn for videre forskriftsarbeid (punkt 4.1), deretter vil forholdet til standarder for webløsninger fra W3C bli vurdert (punkt 4.2) og til slutt vil resultatene fra GAP-analysen bli beskrevet (punkt 4.3). 4.1 Standarder som kan ligge til grunn for videre forskriftsarbeid FAD sin rapport fra Fase I (Pharos AS 2009) anbefaler følgende fremgangsmåte for å etablere retningslinjer og standarder: 1. Prioritere IKT-løsningene det skal lages retningslinjer for. 2. Etablere funksjonelt orienterte retningslinjer og standarder med utgangspunkt i menneskelige sanser og egenskaper. 3. Detaljere og konkretisere de funksjonelt orienterte retningslinjer og standarder for de forskjellige løsningstyper og løsninger hvis det er nødvendig for å få frem tilstrekkelig operasjonelle retningslinjer og standarder. I stedet for å ta utgangspunkt i konkrete typer av automater har HFS har valgt å ta utgangspunkt i mer generelle IKT-løsninger som kan være aktuelle for flere typer av automater (se rapport fra Fase I). Dersom man klarer å lage generelle standarder og retningslinjer som dekker flere typer automater og brukssituasjoner vil dette bidra til behov for færre standarder og retningslinjer. Dette vil gjøre bruken av standardene mer tilgjengelig og vil også føre til lettere vedlikehold. HFS har på bakgrunn av rapporten fra Fase I og en gjennomgang av standarder og retningslinjer definert følgende generelle hovedkategorier vedrørende standarder for automater: 1. Generell veiledning i hovedprinsipper for universell utforming og tilgjengelighet. 2. Designprosessen 3. Evaluering/testing 4. Fysisk tilgang 5. Inndata (input) 6. Utdata (output) 7. Dialog (med løsningen) 8. Grensesnitt til andre tekniske hjelpemidler/løsninger. 9. Data om menneske antropometri, styrke og egenskaper Resultatene fra gjennomgangen av standarder og retningslinjer blir oppsummert i henhold til denne inndelingen. Prinsipper for utvelgelse av standarder Etter først å ha identifisert en rekke standarder som kunne være aktuelle ble disse standardene vurdert etter kriteriene i tabell 1. Standardene som ble vurdert å falle innenfor rutene som er merket 1, 2, 3 og 4 i tabellen ble valgt ut for videre analyse. Standarder ble vurdert som ikke aktuelle dersom de ikke hadde krav som var relevante for IKT-automater og heller ikke for universell utforming. 15

16 Krav som er Spesifikke for universell utforming Relevant for universell utforming Ikke relevant for universell utforming Spesifikke for IKTautomater Relevante for IKTautomater 1 2 Ikke aktuell 3 4 Ikke aktuell Ikke relevante for IKTautomater Tabell 1. Kriterier for utvelgelse av standarder. Ikke aktuell Ikke aktuell Ikke aktuell Kriterier for prioritering 1. Prioritering av type standard a. Europeiske standarder prioriteres foran Internasjonale og nasjonale standarder. b. Internasjonale standarder prioriteres foran bransjestandarder og nasjonale standarder. c. Bransjestandarder prioriteres foran nasjonale standarder. d. Standarder prioriteres foran retningslinjer. e. Nasjonale standarder 2. Standarder av nyere dato prioriteres fremfor eldre standarder. 3. Standarder som dekker flere områder prioriteres foran standarder som har mer begrenset nedslagsfelt. 4. Dersom standarder har omtrent samme nedslagsfelt (temaområde) blir i hovedsak én av standardene prioritert. 5. Standarder under utvikling blir nedprioritert (ikke valgt) 6. Standarder som er gamle blir nedprioritert (ikke valgt) Begrunnelse For å ivareta internasjonale likebehandlingsprinsipper og unngå nasjonale særregler. Nye standarder ha et mer oppdatert innhold og antas å ha en lengre gyldighetstid. Dette vil bidra til større forutsigbarhet for brukerne av standarden. Regelverket blir mer oversiktlig, lettere å implementere, lettere å håndtere og lettere å vedlikeholde dersom antallet standarder er begrenset. Regelverket blir mer oversiktlig, lettere å implementere, lettere å håndtere og lettere å vedlikeholde dersom antallet standarder er begrenset. Man vet ikke når standarden blir ferdig og man vet heller ikke hva som blir innholdet inntil den er ferdig. Myndigheter er ofte tilbakeholdende med å henvise til standarder under utvikling eller som er gjenstand for større revisjoner. For flere år siden var universell utforming et ukjent begre og dermed var standarder ikke utviklet med hensyn til universell utforming. I tillegg har teknologien endret seg de siste årene og innhold i gamle standarder har derfor blitt utdatert. 7. Standarder som består hovedsakelig av definisjoner, modeller og basisforklaringer blir nedprioritert (ikke valgt). Tabell 2. Kriterier for videre prioritering og utvelgelse av standarder. Brukeren av standarder bør ha den basiskunnskap som slike standarder inneholder. Hvis det mangler, så er det ingen hindringer for at standardbrukerne kan skaffe seg slike standarder. 16

17 Videre prioritering av standarder ble gjort ut på bakgrunn av kriteriene i tabell 2. I praksis innebærer dette at standardene som er anbefalt som grunnlag for videre forskriftsarbeid, er valgt ut på bakgrunn av en helhetvurdering basert på kriteriene i tabellen nedenfor. Oversikt over utvalgte standarder En første gjennomgang av standarder og retningslinjer i henhold til protokoll A identifiserte 402 standarder og retningslinjer som aktuelle for videre vurdering. Av disse ble 49 standarder og retningslinjer gjennomgått med utgangspunkt i Protokoll B. Det endelige settet av standarder som HFS anbefaler at blir lagt til grunn for videre forskriftsarbeid består av 28 standarder og retningslinjer (se tabell 3 nedenfor). Standardnr. Tittel Referanse ISO Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services ISO Ergonomics of human system interaction Part 210: Human-centred design for interactive systems ISO TR ISO TS ISO TS Ergonomics of human-system interaction usability methods supporting human-centred design Ease of operation of everyday products -- Part 1: Context of use and user characteristics Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method ISO : 2008 CEN TS 15291:2005 Ergonomics of human-system interaction Part 304: User performance test methods for electronic visual displays Identification Card Systems: - Man-machine interface:technical Specification: Guidance on design of accessible card systems ISO Ergonomics of human--system interaction -- Part 400: Principles and requirements for physical input devices ISO Ergonomics of human-system interaction -- Part 410: Design criteria for physical input devices EN :2009 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads EN :2004 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards ISO 9241:910 Ergonomics of human-system interaction -- Part 910: Framework for tactile and haptic interactions ISO 9241:920 EN :2006 ETSI ES Ergonomics of human-system interaction -- Part 920: Guidance on tactile and haptic interactions Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs Human Factors (HF); Telecommunications keypads and keyboards; Tactile identifiers , , 4.1.5, ,

18 Standardnr. Tittel Referanse ISO Ergonomics of human-system interaction -- Part 303: Requirements for electronic visual displays ISO/IEC TR Information technology -- Survey of icons and symbols that provide access to functions and facilities to improve the use of information technology products by the elderly and persons with disabilities ISO/IEC TR ISO/IEC TR Information technology -- Guidelines for the design of icons and symbols accessible to all users, including the elderly and persons with disabilities Information technology -- Framework for describing user interface objects, actions and attributes EN :2009 Identification card systems - Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface ISO Ergonomics of human-system interaction -- Guidance on individualization ISO Ergonomics of human-system interaction -- Guidance on software accessibility Software accessibility ETSI TR Human Factors (HF); Requirements for assistive technology devices in ICT ISO/IEC User interfaces - Information Technology - Interoperability with Assistive Technology (AT) Part 1 Requirements and recommendations for interoperability ISO/IEC User interfaces - Information Technology - Interoperability with Assistive Technology (AT) Part 2 Windows Automation Framework accessibility API ISO/IEC User interfaces - Information Technology - Interoperability with Assistive Technology (AT) Part 3 IAccessible accessibility API ISO TR Basic human body measurements for technological design -- Part 2: Statistical summaries of body measurements from individual ISO populations Tabell 3. Oversikt over standarder som er anbefalt å ligge til grunn for videre forskriftsarbeide. Nedenfor følger en oppsummering for hvert område. Først gis det en kort beskrivelse av området. Deretter blir de standardene som HFS vurderer som relevante innenfor området listet opp. Til slutt gis en kort beskrivelse av standarden med fokus på relevans for universell utforming av IKT-automater. Enkelte standarder vil bli listet opp flere ganger da de omfatter mange områder Generell veiledning i hovedprinsipper for universell utforming Siden det er tjenesteleverandøren som er ansvarlig for at tjenesten er universelt utformet blir det svært viktig å kvalitetssikre kravspesifikasjoner ved innkjøp og sikre et godt samarbeid mellom tjenesteleverandør og produsent av automaten. Det er derfor av stor betydning at det etableres en felles forståelse av hva universell utforming er, ansvarsfordeling mellom de ulike parter og arbeidsprosessen fra anbud og frem til automaten er utplassert. Ved å samkjøre begrepsbruken 18

19 på tvers av områder legges det til rette for effektivt samarbeid med utgangspunkt i en felles forståelse. Følgende standarder bør inngå i grunnlaget for å utarbeide en forskrift: Standard nr Tittel ISO Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services ISO :2008 er en overordnet standard som inneholder retningslinjer om hvordan man gjør informasjons- og kommunikasjonsteknologi tilgjengelig for alle. Den er innrettet mot utviklere, planleggere og innkjøpere. Standarden er et rammeverk for andre mer spesifikke delstandarder. Standarden er relevant for selvbetjening og universell utforming og er oppdatert i Design prosess Designprosessen omfatter tradisjonelt alle aktiviteter som inngår fra kartlegging av funksjonskrav og frem til ferdig produkt klar for produksjon. Siden den lokale brukssituasjonen vil kunne ha stor betydning for om en automat vurderes å være universelt utformet eller ikke, bør designprosessen utvides til også å gjelde de kartlegginger som gjøres i forkant av anbudsrunden, samt akseptansetesting under lokale bruksbetingelser når produktet er ferdig. Selve designprosessen bør også være brukersentrert slik at man sikrer at sentrale brukerkrav legger føringer tidlig i forløpet og evalueres jevnlig underveis. Dette vil ofte innebære ulike former for brukertesting som må planlegges i henhold til de ulike hovedaktivitetene. Følgende standarder bør inngå i grunnlaget for å utarbeide en forskrift: Standard nr Tittel ISO ISO TR Ergonomics of human system interaction Part 210: Human-centred design for interactive systems Ergonomics of human-system interaction usability methods supporting human-centred design. ISO TR Human-centred lifecycle process descriptions ISO beskriver krav og anbefalinger som skal sikre at overordnede prinsipper for tilgjengelighet ( accessibility ) blir ivaretatt i en designprosess. Standarden beskriver trinnene i prosessen, men uten å anbefale spesifikke metoder eller testopplegg. Standarden er relevant for selvbetjening og universell utforming og er under utvikling. Den vil erstatte ISO ISO TR er en veiledning for prosjektledere når de skal velge metode. Rapporten gir en oversikt over brukersentrerte utviklingsmetoder som følger prinsippene i ISO ISO TR definerer de prosesser og deler av prosesser som inngår i brukersentrerte designprosesser i henhold til ISO Rapporten kan anvendes for å vurdere en organisasjons evne til å utføre brukersentrerte prosesser. Mens ISO (ISO ) omhandler designprosessen, så er ISO TR tenkt å være en veiledning for design, bruk og vurdering i hele systemets livssyklus. 19

20 4.1.3 Evaluering / test Det er vanskelig å forhåndsdefinere tekniske krav som vil sikre at alle sider ved en automat er universelt utformet, uavhengig av den lokale brukssituasjonen. Dette innebærer at det i tillegg til vanlige tekniske tester bør stilles krav om brukertesting i den lokale brukssituasjonen av den ferdige automaten. Dette bør gjøres i forkant av utplassering. For å sikre den nødvendige kvalitet på brukertestene bør det stilles spesifikke krav til disse. HFS vurderer at følgende standarder bør inngå i grunnlaget for å utarbeide en forskrift: Standard nr Tittel ISO TS ISO TS Ease of operation of everyday products -- Part 1: Context of use and user characteristics Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method ISO :2008 Ergonomics of human-system interaction Part 304: User performance test methods for electronic visual displays De to tekniske spesifikasjonene (TS) fra ISO handler om hverdagslivets produkter og systemer, deriblant selvbetjente løsninger. Del 1 beskriver krav og anbefalinger som skal bidra til å sikre at produkter og systemer blir lette å bruke. Del 2 gir spesifikke beskrivelser av hvordan man skal utføre testing av walk-up-and-use systemer. Testene baseres på både kvantitative og kvalitative målinger. Spesifikasjonene er spesifikt rettet inn mot selvbetjening og universell utforming. ISO beskriver hvordan man skal gjennomføre en brukertest av en skjerm i en gitt brukskontekst. Dette står i motsetning til andre testmetoder hvor man vurder hvordan skjermen oppfyller forhåndsdefinerte tekniske krav, for eksempel luminans eller flimmerrate. Standarden beskriver ikke en spesifikk metode, men beskriver fremgangsmåte ved brukertesting, hvilke hensyn man skal ta og hva man skal måle. Riktig bruk av standarden krever kunnskap innenfor adferdsvitenskap. Testmetoden beskrevet i standarden er rettet mot tekstbehandling men standarden og testmetoden kan brukes i forhold til selvbetjening og universell utforming Tilgang til løsningen For å kunne benytte tjenesten er det en forutsetning at brukeren har nødvendig tilgang til løsningen. Tilgang innebærer ikke her bare at brukeren har fysisk tilgang til løsningen, men også visuell, auditiv og taktil tilgang. I denne rapporten fokuserer vi kun på brukerens tilgang når vedkommende er i direkte kontakt med eller rett i nærheten av løsningen. HFS vurderer at følgende standarder bør inngå i grunnlaget for å utarbeide en forskrift: Standard nr. Tittel CEN TS 15291:2005 Identification Card Systems: - Man-machine interface:technical Specification: Guidance on design of accessible card systems Det finnes mange veiledninger (for eksempel Selvbetjening for alle, 2000), nasjonale standarder (for eksempel Kanadiske standarder CSA B 651 del 1 og 2) og industrispesifikke retningslinjer (for eksempel det engelsk bankvesenets retningslinjer for utplassering av minibanker) som omhandler (fysisk) tilgang til selvbetjente løsninger. Det finnes også standarder og retningslinjer som omhandler tilgang til et begrenset område/felt. 20

21 CEN TS (2005) ble utarbeidet av en ekspertgruppe sammensatt av personer fra miljøer som har vært engasjert i utvikling av lignende retningslinjer og standarder. Arbeidet gikk over 2 år og bygde på de retningslinjer og standarder som var tilgjengelige og under utvikling i Den tekniske spesifikasjonen inneholder retningslinjer og anbefalinger for utforming og lokalisering av selvbetjente automater, inkludert området i umiddelbar nærhet av automaten. Det gis et helhetlig sett av retningslinjer for både lokalisering, valg og utforming av automaten og de deler som automaten består av. Tilgjengelighet for brukere som benytter bil er også tatt med (anneks F). Personens sikkerhet rundt terminalen og ved tasting av personlig koder vurderes også. Dokumentet inneholder sjekklister for vurdering av tilgang og det er spesifikt rettet inn mot selvbetjening og universell utforming i det offentlig rom Inndata (input) til løsningen Med inndata siktes det her til alle de data som brukeren gir til løsningen, enten dette skjer automatisk eller ved at brukeren gjør aktive handlinger. Automatisk overføring av informasjon kan for eksempel innebære trådløs kommunikasjon av brukerprofil eller preferanser. Aktive handlinger omfatter instrukser eller informasjon fra tale, tastatur, knapper, pekeredskap, hendler, elektromagnetisk mekanisme, eller andre former for innenheter eller kombinasjoner av disse. Når det gjelder standarder og retningslinjer som er aktuelle for dette punktet så er det veldig stor variasjon i omfanget av de enkelte standarder/retningslinjer. Enkelte standarder/- retningslinjer omfatter kun spesifiserte deler av løsningen, for eksempel tastaturet, men andre omfatter hele automaten. For enkelte automattyper er det utviklet helt spesifikke standarder. Som nevnt tidligere har HFS valgt å fokusere på generelle hovedløsninger som er aktuelle for flere typer automater, fremfor å ta utgangspunkt i konkrete typer av automater. Hovedløsningene, eller områdene, som benyttes i oversikten nedenfor er: Hele automaten Inputenheter (standarden omfatter flere typer inputenheter) Keyboard layout Tactile and haptic Cards Disse områdene er definert på bakgrunn av en gjennomgang av de aktuelle standardene. HFS vurderer at følgende standarder bør inngå i grunnlaget for å utarbeide en forskrift: Område Standard nr Tittel Hele automaten CEN TS 15291:2005 Identification Card Systems: - Man-machine interface:technical Specification: Guidance on design of accessible card systems Input-enheter Keyboard ISO Ergonomics of human--system interaction -- Part 400: Principles and requirements for physical input devices ISO Ergonomics of human-system interaction -- Part 410: Design criteria for physical input devices EN :2009 EN :2004 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards 21

22 Område Standard nr Tittel EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards ETSI ES Human Factors (HF); Telecommunications keypads and keyboards; Tactile identifiers. Tactile and haptic ISO 9241:910 Ergonomics of human-system interaction -- Part 910: Framework for tactile and haptic interactions ISO 9241:920 Ergonomics of human-system interaction -- Part 920: Guidance on tactile and haptic interactions Cards EN :2006 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs CEN TS (2005) er spesielt rettet mot tilgjengelighet for selvbetjenningsløsninger i offentlige rom og dekker de alle fleste inputenheter som benyttes i dag (inklusiv blant annet kortinnstikk og selve kortet). Den tekniske spesifikasjonen gir retningslinjer for både lokalisering, valg, gruppering og utforming av inputenheter. Det finnes sjekklister i anneksene for vurdering av blant annet inndata. ISO gir en overordnet oversikt over de prinsipper og krav som fysiske inputenheter bør oppfylle for å kunne sies å være universelt utformet. Begrepet inputenheter inkludere blant annet pekeskjerm, tastaturer, mus, joysticks, lyspenner, osv. ISO bygger videre på ISO med designkriterier for valg og utforming av fysiske inputenheter. Den angir ikke spesifikke løsninger. ISO er en standard som er under utvikling. Den gir en basis forståelse for hvordan taktil samhandling kan og bør skjer. Den foreløpig utgaven inneholder definisjoner, modeller, og forklaringer på andre deler av ISO serien. ISO (2009) bygger videre på ISO med retningslinjer for taktil samhandling, både i forhold bruke av taktil samhandling, design og evaluering av taktil samhandling. Standarden er oppdatert, rettet mot universell design og kan brukes i forhold til selvtjening. EN (2009) beskriver layout og utforming av det numeriske tastaturet for inntasting av PIN koden. Tastaturet kan også inneholder andre (funksjons-)taster og brukes til numerisk inntasting. Et betalings- eller adgangskort kan også være en inputenhet og/eller brukes i en inputenhet, for eksempel en kortleser. EN beskriver utforming og lokalisering av en utdypning i selve kortet slik at det er lett for brukerne å orientere kortet i forhold til kortleseren. Standarden er kompatibel med telekommunikasjonsstandarder på området. EN inneholder en beskrivelse av taktile symboler (form, lokalisering og dimensjoner) slik at det er lettere for personer med nedsatt syn å skille mellom forskjellige typer kort. 22

23 ETSI ES spesifiserer form, dimensjoner og plassering av taktile merker på tasten for 5- tallet på numeriske tastaturer og på F - og J -tasten på alfanumeriske tastaturer. EN (2006) består av en rekke brukerpreferanser som er kodet og lagret på et kort. Ved bruk av kortet skal kodene sørge for at brukergrensesnittet tilpasses brukerens preferanser/- kjennetegn, for eksempel på selvbetjente løsninger eller internettløsninger. Når det gjelder biometriske inputenheter så arbeider ISO/IEC med utvikling av en teknisk rapport om tilgjengelighet og brukervennlighet av biometriske systemer Utdata (output) fra løsningen Med utdata siktes det her til alle de data, meldinger eller opplysninger som løsningen tilbyr eller gjør tilgjengelige for brukeren, enten dette skjer automatisk, gjennom utformingen av automaten eller ved at løsningen gjør aktive handlinger overfor brukeren som brukeren er forventet å observere. Automatisk overføring av informasjon kan for eksempel innebære trådløs kommunikasjon av type automat og preferanser for kommunikasjon. Aktive handlinger omfatter blant annet endringer i informasjon på skjerm, avspilling av tale, endringer av taktil informasjon, ulike former for visuelle/auditive/taktile tilbakemeldinger eller andre former for utenheter eller kombinasjoner av disse. Som nevnt tidligere har HFS valgt å fokusere på generelle hovedløsninger som er aktuelle for flere typer automater, fremfor å ta utgangspunkt i konkrete typer av automater. Hovedløsningene, eller områdene, som benyttes i oversikten nedenfor er: Hele automaten Visual displays Voice interaction Icons, symbols Braille characters Video output Disse områdene er definert på bakgrunn av en gjennomgang av de aktuelle standardene. Følgende standarder bør inngå i grunnlaget for å utarbeide en forskrift: Område Standard nr Tittel Hele automaten (minibank) Visual displays Icons, symbols CEN TS 15291:2005 Identification Card Systems: - Man-machine interface:technical Specification: Guidance on design of accessible card systems ISO Ergonomics of human-system interaction -- Part 303: Requirements for electronic visual displays ISO Ergonomics of human-system interaction Part 304: User performance test methods for electronic visual displays EN :2009 Identification card systems - Man-machine interface Part 1: Design principles for the user interface ISO/IEC TR ISO/IEC TR Information technology -- Survey of icons and symbols that provide access to functions and facilities to improve the use of information technology products by the elderly and persons with disabilities Information technology -- Guidelines for the design of icons 23

24 Område Standard nr Tittel and symbols accessible to all users, including the elderly and persons with disabilities ISO/IEC TR Information technology -- Framework for describing user interface objects, actions and attributes CEN TS (2005) som er spesifikt rettet mot universell utforming av selvbetjente løsninger gir oversikt over de fleste aspekter som skal tas hensyn med tanke på utdata (statisk og dynamisk). Den tekniske spesifikasjonen har egne kapitler vedrørende instruksjoner, skjermer, bruk av lyd (audio), blinking ved kort leseren og håndtering av kvitteringer. Rapporten beskriver også faktorer i omgivelsene som skal taes hensyn til ved utforming av utdata (person sikkerhet, fysisk plass, reflekser, osv). Det finnes sjekklister i anneksene for å vurdere utdata. ISO (2008) beskriver generiske krav til bildekvalitet og generelle retningslinjer for skjermbildeutforming. Standarden tar utgangspunkt i personer som har normalt syn eller korrigert syn. Standarden gjennomgår 8 hovedinndelinger (luminans, synsforhold på stedet, lesbarhet, med mer) med tilhørende detaljkrav (for eksempel leseavstand i forhold til bokstavstørrelse og kontrast). Standarden er utarbeidet med tanke på alle typer utstyr som inneholder skjermer, herunder selvbetjeningsløsninger. ISO :2008 er allerede beskrevet i og gjentas ikke her. EN (2009) er spesifikt rettet mot dialogutforming for å sikre universelt utformet selvbetjente løsninger. I Annex A inneholder standarden ett sett med ikoner, symboler og piktogrammer som har vært brukertestet i 3 forskjellige land. ISO/IEC TR (2007) gir en oversikt over ikoner og symboler som er brukt for å gjøre tilgang til informasjons og kommunikasjonsteknologi enklere også for eldre og funksjonshemmede personer. Rapporten viser hva som er brukt i dag, men den kommer ikke med noen anbefalinger. Beskrivelsene i rapporten kan være et utgangspunkt for en fremtidig standard på området. ISO/IEC TR (2007) gir anbefalinger for utforming av ikoner og symboler slik at de er lett tilgjengelig for alle. Disse anbefalinger bør ligge til grunn ved utvikling av ikoner og symboler for selvbetjente løsninger. ISO/IEC TR (2007) definerer et format for å beskrive ulike objekter som inngår i et brukergrensesnitt, for eksempel ikoner, aksjoner og attributter. Bruk av dette formatet muliggjør standardisering av navn og egenskaper ved de ulike objektene på tvers av applikasjoner og plattformer. Dokumentet er rettet inn mot miljøer for utvikling og drift av ulike IKT-løsninger Dialog med løsningen Det holder ikke at brukerne kan oppfatte den informasjonen som gis. De må også forstå hvilken informasjon som er relevant og hva informasjonen betyr for å kunne bruke IKT-løsningen. Hvordan dialogen mellom bruker og løsning er utformet spiller en sentral rolle i å gjøre løsningen intuitiv, logisk og enkel å anvende for brukeren. 24

Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger

Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger Tittel Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS Universell utforming av billettautomater for parkering Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS 1 Foredragsholderens bakgrunn: Leverandør av billettautomater,

Detaljer

Forskriftspeil forslag til endringer i forskrift om universell utforming av IKT

Forskriftspeil forslag til endringer i forskrift om universell utforming av IKT Forskriftspeil forslag til endringer i forskrift om universell utforming av IKT Merk: Dette lovspeilet er ment som et praktisk hjelpemiddel for de som skal sette seg inn i forslaget til endringer i forskrift

Detaljer

Design for alle. hva, hvorfor og hvordan

Design for alle. hva, hvorfor og hvordan hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Norsk Designråds seminar 8. juni 2005 Ergonomi/Human Factors Institutt for industridesign Mastergrad Produktdesign Interaksjonsdesign Forskeropplæring Doktorgradsutdanning

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII Daniel Scheidegger NAV Tilde EIII is co-funded under the European Union Seventh Framework Programme (Grant agreement no: 609667).

Detaljer

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO 9241-210 Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven.

Detaljer

Erfaringer fra Diadem prosjektet

Erfaringer fra Diadem prosjektet www.nr.no Erfaringer fra Diadem prosjektet DIADEM Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the Community Kristin S. Fuglerud Norsk Regnesentral Oslo, Gaustadalléen 23B 10. Desember

Detaljer

Tilgjengelige apps fra design til bruk

Tilgjengelige apps fra design til bruk www.nr.no Tilgjengelige apps fra design til bruk Trenton Schulz Forsker Norsk Regnesentral Yggdrasil 2011 Tutorial 2011-10-17 Kjapp undersøkelse 2 Hvor mange av dere 3 har laget apps? 4 har laget apps

Detaljer

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Sektorstyre IKT DIFI IKT Norge DNB Nor OLF UiO, Mat. Nat Abelia

Detaljer

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell

Detaljer

Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler

Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler Informasjonsmøte standardisering i eldreomsorgen 2014-05-15 Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler RUDOLPH BRYNN, rbr@standard.no Om standardisering 1 Standardisering som verktøy En

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk

Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på diskriminering og personer med nedsatte funksjonsevner Partnerforum 10. oktober 2008 Aslak Syse Institutt

Detaljer

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering SN/K186 Standard Norge, Komite 186 Norsk skyggekomite: ISO IEC/JTC1/SC36 CEN TC353 ISO/IEC JTC1/SC36 (ITLET)

Detaljer

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold Difi postboks 8115 Dep 0032 Oslo Norges Blindeforbund Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo saksnummer 2012/195 Innhold Innledning... 2 Generelt... 2 Om universell utforming av IKT... 3 Om tekstdokumenter...

Detaljer

NS Universell utforming Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse

NS Universell utforming Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse NS 11030 5 NS 11030 Universell utforming Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse Omfatter publikumsrettet tjenesteutøvelse der det kreves universelt utformede løsninger

Detaljer

Løsningsforslag: Oblig 1. INF1050: Gjennomgang, uke 12

Løsningsforslag: Oblig 1. INF1050: Gjennomgang, uke 12 Løsningsforslag: Oblig 1 INF1050: Gjennomgang, uke 12 Obligatorisk oppgave 1: Pensum Bakgrunn for systemet Aktører og interessenter Utviklingsprosesser Kravhåndtering og kravspesifikasjon Use case-modellering

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

11/ Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Spotify ikke er tilrettelagt for

11/ Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Spotify ikke er tilrettelagt for Vår ref.: Dato: 11/377 29.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Spotify ikke er tilrettelagt for bruk med skjermlesere med syntetisk tale eller leselist. Ombudet konkluderer

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT

Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT www.nr.no Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT 12. april 2012, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker leder e-inkludering Fakta om Norsk Regnesentral (NR) 2 Uavhengig

Detaljer

Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl).

Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl). Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl). Eli Knøsen, Likestillings- og diskrimineringsombudet Universell utforming handler

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er Vår ref.: Dato: 11/1345 29.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er tilrettelagt for bruk med skjermlesere med syntetisk tale eller leselist. Ombudet konkluderer

Detaljer

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03 Kravhåndtering INF1050: Gjennomgang, uke 03 Kompetansemål Kravhåndtering Anvende metoder og teknikker for å Innhente / Analysere / Spesifisere krav Ulike typer krav Funksjonelle krav Ikke-funksjonelle

Detaljer

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Seminar om risikoanalyse og testing innen sikkerhet Bjørnar Solhaug SINTEF, 11. juni, 2013 Technology for a better society 1 Oversikt Risikoanalyse

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?

Detaljer

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling 2013-06-07 ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling GURI KJØRVEN, STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat, uavhengig

Detaljer

Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl).

Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl). Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl). Eli Knøsen, Likestillings- og diskrimineringsombudet UNIVERSAL DESIGN Michael Bednar

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

VISTA UTREDNING AS. Direktoratet for Forvaltning og IKT - DIFI. Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger

VISTA UTREDNING AS. Direktoratet for Forvaltning og IKT - DIFI. Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger Direktoratet for Forvaltning og IKT - DIFI Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger Rapport 21. mai 2010 VISTA UTREDNING AS Universell utforming av selvbetjeningsløsninger

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesten Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesting Formell testing med hensyn til brukerbehov, krav, og forretningsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

Innlandet universelt utformet 2025

Innlandet universelt utformet 2025 Innlandet universelt utformet 2025 - Felles strategi for Hedmark og Oppland Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 26. oktober 2016 Øystein Sjølie, Hedmark fylkeskommune Samferdsel, kulturminner og

Detaljer

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015 Universell Utforming Intro til testing av webløsninger Trondheim, mars 2015 Niruban Yogalingam SOCO Trondheim Utdannelse NTNU Siv.ing datateknikk Arbeidserfaring store og små prosjekter Offentlig og privat

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV IKT

UNIVERSELL UTFORMING AV IKT UNIVERSELL UTFORMING AV IKT Espen Rørvik Tjøstolvsen Tilsyn for universell utforming av ikt Stavanger 31. oktober 2017 FILM Norge er digitalt Offentlege tenester skal vere digitale Innbyggarane skal vere

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

Metoder for brukermedvirkning i universell utforming

Metoder for brukermedvirkning i universell utforming www.nr.no Metoder for brukermedvirkning i universell utforming Frokostmøte om universell utforming av IKT Kristin Skeide Fuglerud DIFI, Oslo 15. desember 2014 Om Norsk Regnesentral (NR) Uavhengig forskningsstiftelse

Detaljer

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens

Detaljer

Måling av informasjonssikkerhet ISO/IEC 27004:2016. Håkon Styri Seniorrådgiver Oslo,

Måling av informasjonssikkerhet ISO/IEC 27004:2016. Håkon Styri Seniorrådgiver Oslo, Måling av informasjonssikkerhet ISO/IEC 27004:2016 Håkon Styri Seniorrådgiver Oslo, 2017-11-29 Disposisjon Hvorfor måler vi, og hva måler vi? Måling av styringssystemet Hvordan beskrive en måling? Måling

Detaljer

Marianne Borge 30. mai 2017

Marianne Borge 30. mai 2017 Kommisjonens rapport vedrørende «shortcomings» i SmPC og PIL og forslag til forbedringer for å møte pasientens og helsepersonellets behov Marianne Borge 30. mai 2017 Bakgrunn Article 59(4) Directive 2001/83/EC

Detaljer

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Aust-Agder pilotfylke for universell utforming Regjeringens handlingsplan: Norge universelt utformet 2025 50 tiltak innen 4 prioriterte områder (bygg/anlegg,

Detaljer

Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003

Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003 Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003 Agenda Hva er Human Factors? Hvorfor trenger vi HF-revisjonsmetode? Hva er HF-revisjonsmetode? Hvorfor bruke HF-revisjonsmetode? Hvor finner du

Detaljer

Tilgjengelige automater

Tilgjengelige automater Tilgjengelige automater Status for universell utforming av selvbetjeningsautomater - 2015 Difi-notat 2016:5 ISSN 1892-1728 Forord Alle skal på en god og enkel måte kunne komme frem til og betjene selvbetjeningsautomatene

Detaljer

NTNU. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet. Prinsipper for universell utforming av IKT ved. NTNU Informasjonssikkerhet

NTNU. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet. Prinsipper for universell utforming av IKT ved. NTNU Informasjonssikkerhet Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 1 av 11 01.01.2012 2 av 11 01.01.2012 Innledning...3 1 Lover og forskrifter...3 2 Ansvar og roller...4 3 Anskaffelse, utvikling og vedlikehold av IKT-løsninger...6

Detaljer

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked André Hoddevik Fagdirektør, Difi Innhold Hva skjer i Europa? PEPPOL-prosjektet Oppsummering/spørsmål 15. mars 2012 Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Brukergrensesnittdesign

Brukergrensesnittdesign Brukergrensesnittdesign Hva er brukergrensesnittet? Tone Bratteteig INF-102, 7/3 2003 se lenke fra INF102s web-side: http://www.sylvantech.com/~talin/projects/ui_design.html A summary of principles for

Detaljer

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Dag Svanæs og Dagfinn Rømen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap NTNU Norge.no

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no

Detaljer

GJENNOMGANG OBLIGATORISK OPPGAVE 1

GJENNOMGANG OBLIGATORISK OPPGAVE 1 GJENNOMGANG OBLIGATORISK OPPGAVE 1 INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN 1 Systemet for utleie av markasykler ønsker a benytte seg av en eksisterende betalingsløsning, og valget har falt pa det samme betalingssystemet

Detaljer

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Seminar «Vekst i Europa ved bruk av standarder» Oslo 28.9.2016 Svein Anders Eriksson Koordinator for sikring og standardisering, Ptil svein.eriksson@ptil.no

Detaljer

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013 ECHA guidance for etterfølgende brukere Under revisjon i 2013 En veileder om REACH, som forklarer forpliktelsene og hvordan oppfylle dem ECHA oppdaterer veiledninger etter konsultationsrunder Du finner

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

[ Web Accessibility Initiative ]

[ Web Accessibility Initiative ] [ Web Accessibility Initiative ] [ nett for alle ] Brendan Johan Lee Department of Informatics University of Oslo, Norway brendajl@simula.no February 2, 2011 [ Nettet er for alle ] The power of the Web

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

ANDERS-PETTER ANDERSSON, TEKNOLOGI, KUNST OG DESIGN, 18. JUNI 2015. På tvers av TKD. Universell utforming. #universell_tkd

ANDERS-PETTER ANDERSSON, TEKNOLOGI, KUNST OG DESIGN, 18. JUNI 2015. På tvers av TKD. Universell utforming. #universell_tkd ANDERS-PETTER ANDERSSON, TEKNOLOGI, KUNST OG DESIGN, 18. JUNI 2015 På tvers av TKD Universell utforming #universell_tkd 18.08.2015 18.08.2015 #universell_tkd 18.08.2015 #universell_tkd 18.08.2015 #universell_tkd

Detaljer

Nettnøytralitet Retningslinjer for nøytralitet på Internett

Nettnøytralitet Retningslinjer for nøytralitet på Internett Nettnøytralitet Retningslinjer for nøytralitet på Internett Versjon 1.0 24. februar 2009 Generelt om retningslinjene Disse retningslinjene for nettnøytralitet er utarbeidet av Post- og teletilsynet (PT)

Detaljer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen TDT4140: Kravinnhenting Torbjørn Skramstad IDI / NTNU Introduksjon til objektorientert design Agenda Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav Intervju Scenarier Etnografi Eksempel

Detaljer

Universell utforming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hva kan vi bidra med?

Universell utforming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hva kan vi bidra med? Universell utforming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hva kan vi bidra med? Anna Bjørshol, avdelingsdirektør Likestilling og universell utforming 4.12.2018 2 Bufdir Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Detaljer

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte # Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett

Standardiseringsrådsmøte # Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett Standardiseringsrådsmøte #2 2016 Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett 02.06.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Innhold Anbefaling Kommentarer Referansegruppens anbefaling

Detaljer

Standarder med relevans til skytjenester

Standarder med relevans til skytjenester Knut Lindelien, 2016-02-09 Standarder med relevans til skytjenester DETTE ER EN STAUSOPPDATERING FRA ISO/IEC JTC1 Skytjenester Stort, kjaptvoksende. Kanskje ikke så nytt for teknikeren, men det handler

Detaljer

ISO sertifisering av vurderingstjenester

ISO sertifisering av vurderingstjenester ISO 10667 - sertifisering av vurderingstjenester Hva ligger i standarden? Et internasjonalt, felles språk Fokus på relasjonen kunde - leverandør Formålsanalyse (jobbanalyse) Fokus på kvaliteten av vurderingen

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 28.10.15 Hva menes med helse? Evne til å mestre hverdagens krav

Detaljer

Selvbetjening for alle?

Selvbetjening for alle? Selvbetjening for alle? - En veiledning for innkjøp, tilpasning og utplassering av selvbetjente automater Ugitt av DELTA-senteret juni 2000 Utformet av Human Factors Solutions Forord Denne veilederen gir

Detaljer

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

Brukskvalitet TDT4180, vår 2017

Brukskvalitet TDT4180, vår 2017 Brukskvalitet TDT4180, vår 2017 Yngve Dahl IDI, NTNU God og dårlig design God og dårlig design To sentrale konsepter innen interaksjonsdesign Brukskvalitet (usability) ISO 9241-11 Brukersentrert design

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Tom Røise 9. Februar 2010

Tom Røise 9. Februar 2010 Forelesning IMT2243 9. Februar 2010 Tema : Kravspesifisering : prosessen og produktet Viewpoint en myk tilnærming Pensum : Kap. 6 og 7 i Sommerville, Kravspesifisering Kravspesifisering = arbeidet med

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral

NAV Hjelpemiddelsentral Velferdsteknologi for ergoterapeuter 22.05.14 NAV Hjelpemiddelsentral Kompetanse og økonomi NAV Hjelpemidler og tilrettelegging v/ Lise Fjeldvik Hjelpemidler ved nedsatt funksjon Hjelpemidler for alle

Detaljer

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

ISO-standarderfor informasjonssikkerhet

ISO-standarderfor informasjonssikkerhet Verifying security since 1999 ISO-standarderfor informasjonssikkerhet ISO/IEC 27000-serien Information technology Security techniques oiso/iec 27000 Information security management systems Overview and

Detaljer

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte Mal for NS/oversatt ISO i én spalte Versjon 5.2 2 Det er utarbeidet to maler for Norsk Standard som til sammen skal dekke de forskjellige variantene som utarbeides. Malene danner grunnlaget for videre

Detaljer

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler?

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? Kvalitet og programvare Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? To nøtter Hva forbinder du med et IT-system som har (høy) kvalitet? Formuler 3 kriterier for (høy) kvalitet

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Oslo, 29. september Deres ref: Vår ref: 113/07

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Oslo, 29. september Deres ref: Vår ref: 113/07 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Kunnskap viser vei Oslo, 29. september 2007 Deres ref: 200702512

Detaljer

MMI-sammendrag fra eksamener

MMI-sammendrag fra eksamener MMI-sammendrag fra eksamener Hva er MVC MVC er en software arkitektur som muliggjør å skille datalaget fra presentasjonslaget i en applikasjon. I Swing er View og Controller ofte sydd sammen til GUI komponenter

Detaljer

God distribusjonspraksis (GDP)

God distribusjonspraksis (GDP) God distribusjonspraksis (GDP) Oppdatert regelverk, forventninger ved inspeksjon. Audny Stenbråten legemiddelinspektør Statens legemiddelverk GDP regelverk Det er for tiden to organisasjoner som jobber

Detaljer

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Konsekvensutredning I rådsmøtet i juni ble det vurdert

Detaljer

Måling av informasjonssikkerhet. Håkon Styri Seniorrådgiver Oslo,

Måling av informasjonssikkerhet. Håkon Styri Seniorrådgiver Oslo, Måling av informasjonssikkerhet Håkon Styri Seniorrådgiver Oslo, 2017-10-30 Disposisjon Hvorfor måler vi, og hva måler vi? Måling av styringssystemet Hvordan beskrive en måling? Måling av informasjonssikkerhet

Detaljer

Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet

Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet m.v. Rudolph Brynn, Standard Norge, oktober 2009 prosjektrapport 2 Om standarder for

Detaljer

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash.

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash. Web Accessibility Toolbar Mer om tilgjengelighet og Flash. Kirsten Ribu 16.10.2007 HiO Virker bare i Internet Explorer for Windows Alternativ: Web Developer Toolbar for Firefox har lignende funksjonalitet

Detaljer

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET NS-EN ISO 9001 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Krav til systematiske metoder

Detaljer

Uttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende rikspolitiske retningslinjer for universell utforming.

Uttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Miljøverndepartementet Avd. for regional planlegging Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref: 200601042-CBS NHFs saksbehandler: Steinar Myrdal Dato: 13.3.2008 Uttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende

Detaljer

Gruppenavn. Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet. Versjon <1.0> Gruppenavn Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning 4 1.1

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2014

Revisjonsnotat høsten 2014 Revisjonsnotat høsten 2014 16.10.2014 Bakgrunn Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor er en liste over anbefalte og obligatoriske tverrsektorielle krav til bruk av IT-standarder i offentlig

Detaljer

Systemutviklingen er ferdig når et system er operativt. Med operativt menes når systemet blir brukt av brukerne på et faktisk arbeidssted.

Systemutviklingen er ferdig når et system er operativt. Med operativt menes når systemet blir brukt av brukerne på et faktisk arbeidssted. Presentasjon nummer 5 The changing system and the nature of maintenance Silde 1 Gruppen introduseres Slide 2 The changing system and the nature of maintenance The Changing system Systemutviklingen er ferdig

Detaljer

Design for alle metodeverktøy i produktutvikling med bruker i fokus

Design for alle metodeverktøy i produktutvikling med bruker i fokus Design for alle metodeverktøy i produktutvikling med bruker i fokus 05.06.07 v/onny Eikhaug 1 Agenda: Kort om ND Om Design for alle Om Nyskapingsprogrammet Design for alle som strategi for nyskaping Metode

Detaljer