Hva er en infrastruktur?

Transkript

1 Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Hvorfor er II-perspektivene viktig» Utvikling/drift og vedlikehold forutsetter en annen tilnærming og» er mer krevende en for IS Infrastruktur og nettverksøkonomi Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer:» Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. Tradisjonelle kommunikasjoner:» Telefon, radio, TV, Kunnskapsinfrastrukturer» Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc 1

2 Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer (Inter) Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer» Telekommunikasjonsnett: ISDN, GSM, UMTS, 4G Mobilnett... (Inter)nasjonal informasjonsinfrastruktur» Internett med WWW-applikasjoner Sektorvise informasjonsinfrastrukturer» Privat: bank/finanssektoren, Transport/reiseliv,» Offentlig: Nasjonalt helsenett, Nødnettet(?), Off IKT-arkitektur, Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer» Hydro, Statoil, dagligvarekjedene interne EPR systeme (logistikk og produsksjon-styring Servicefunksjoner som infrastrukturer :» Elektroniske Betalingssystemer [PKI: Public Key Infrastructure] Hva karakteriserer en informasjonsinfrastruktur I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonal II, basert på Internett og WWW), ble disse prinsipperlagt til grunn : Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Deles av mange (kan også være et problem: trafikkkork, spam, virus) Muliggjørende (enabling) Gjennomsiktig Standardisert ofte lagdelt Lang levetid (evigvarende?) Sosio-teknisk konstruksjon Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996) 2

3 Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll» Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller Installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke» Noe eksisterer allerede Den installerte basen omfatter» Node i nettverket; utstyr og programvarer,» Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell» Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis» Rettsreguleering» Protokoller, standarder, standardiseringsorganer,» Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent nettverk av menneskelige og tekniske komponenter» Kan bare bli modifisert og utvidet aldri helt glemt Eks: Qwerty tastaturet, sporbredden på togskinner Strategi for utvikling/vedlikehold: Drifting og kultivasjon (jf Ciborra) 3

4 Noen generelle informasjonssystemer får etter hvert karakter av informasjonsinfrastrukturer De åpner seg mot flere brukermiljøer og bruksmåter som en felles basis De kan brukes mot ulike systemløsninger De oppviser stabilitet over tid De oppfattes som standard og får en standardiserende effekt Kan møte nye behov hos både tilbydere og (for)brukere Eks : Felles bookingssystemer, BBS &bankterminaler, digitale pasientjournaler, samordnet opptak, studentweb en, AltInn, matrikkelen, folkeregisteret (??) Hva innebærer dette i praksis for arbeidet med videreutvikling og drift av disse? Hva karakteriserer en infrastruktur - II Ruhleder og Star (1996) peker også på disse egenskapene : Heterogen mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig (taken as granted), først synlig ved sammenbrudd Derfor kan II ikke «konstrueres», må gradvis utvikles Gjennom gjensidig tilpasning til omgivelsene («drifting», «cultivation», ) 4

5 II SOM STORE, KOMPLEKSTE SOSIO-TEKNISKE SYSTEM (Margunn Aanestad, Ifi) 3 påstander Infrastrukturer kan rulles ut, men må kultivereres (vanne, luke/tynne, beskjære, tilpasse,.) Terrenget er ikke plener (greenfields : flate, jevn,) men naturlig terreng (brownfield: bakkete, ujevne, vehetasjon Ikke «grand design» strategi, men små, skrittvise «piloter,..) Klarlegge risiki Hva kan vi lære av Internett 5

6 Lagdeling : Noen sentrale prinsipper» Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering» Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger» Hver tjeneste er så enkel som mulig Ende-til-ende løsninger» Minimal funsjonalitet i nettverket (infrastrukturen)» Hva er motargumentene (ulempene) for dine prinsipper Bygge modulært etter enkle grunnprinsipper «Uendelige» muligheter og variasjoner, forutsatt at «grensesnitts»-regler overholdes 6

7 Lagdeling «Enkelt å bygge nye etasjer eller tilleggsrom Arkitekturen - skjematisk 7

8 . Ulike lag i Internetts arkitektur i praksis fra et brukerperspektiv Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Aplikasjonsdefinerte protokoller : Social medier mm SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP, Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data Adressering og ruting Transport: TCP Internett: IP Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting Kontroll av linjer/forbindelser,. Lokalnett, ISDN, ASDL,.. Kontroll av linjer/forbindelser Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Deles av alle Ja, prinsipielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig og usynlig Stort sett ja Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, vi håper det? Integrert del av praksis For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja Installert base Ja : men hva var den? Internett må sies å oppfylle nær alle krav en II Hva med Facebokk, Twitter, Linked,. 8

9 Gjelder dette også Facebook? Åpen? Felles for alle? Deles av alle? Muliggjørende? Hele tiden under utvikling? Gjennomsiktig og usynlig? Standardisert og lagdelt? Lang levetid:? Integrert del av praksis? Sosio-teknisk konstruksjon? Installert base? Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen» Verdien øker ved vekst i antall brukere» F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter» Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon» Positive og negative eksternaliteter + Nye tjenester øker verdien for andre tilbydere og brukere - Spam, virus, kø/kapasitetsproblemer Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins)» Tidlige designvalg kan ha svært uheldige konsekvenser» Låst til eksisterende standard løsninger, eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget (installert-base problemeatikk) Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standarder, og nå ulike digitale signatur-løsninger 9

10 Re-enforcing mechanisms Installed base som en aktør» In order to work, it must be aligned with the existing Larger installed base Further adoption More complements produced Greater credibility of standards Reinforces values to users Hvordan «designe» en (vellykket II ) Fokusere initielt på brukervennlighet Basere seg på eksisterende installert base (eller deler av denne) Skrittvise (gradvise) utvidelser Gjør det så enkelt så mulig Modulariser og bygg lagdelt (men dette er ikke alltid mulig ) Er denne strategien fulgt av mobil telefoni, Apple, Facebook.??? 10

11 Dekomponere informasjonsinfrastrukturer Strukturer og lag av infrastrukturer Integrasjon og sammenkobling To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer» Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur,» Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet» Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag,» Internett, LAN - WLAN Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer 11

12 Vertikal integrasjon Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Nett A Karakteristiske trekk Konverterer (oversetter) Nett B -Hver nett har egne løsninger på alle nivåer, som regel lukket -Datautveksling mellom nett forutsetter konvertering på alle lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Horisontal Integrasjon (samvirke) Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Nett A Nett B Konverterer C Konverterer B Konverterer A Fysisk lag 12

13 Ulike tilnærminger til utvikling av infrastrukturer Topp-styrt utvikling Målet er den rasjonelle og fullstendige, perfekte løsningen» Søker å inkludere alle gode ønsker og behov Spesifikasjonsdrevet: fossefallsmetoden» Lukket verden og sentralisert kontroll» Monolittisk organisasjon Som regel implementert revolusjonært (alt på en gang) Nedenfra-opp utvikling eksperimentell og iterativ Involverer flere bruker og miljøer Starter med minimumsløsninger» Akseptere kompromisser og søker pragmatiske løsninger Det gode er ikke det bestes fiende ER II-perspektivet relevant for å studere sosiale medier? Hva med Facebook, Twitter, 13

14 Internet historien Hva kan vi lære? Prosessen Arkitektur Governance struktur Internetmodellen Eksperimentell, evolusjonær, bottom-up Distribuert, ende-til-ende, lagdelt & modulært (horisontal integrasjon Løst koordinert basert på få prinsipper. Åpne standarder Telebransjen/deler av IT-bransjen Spesifikasjonsdrevet, topp-styrt, Sentralisert, vertikalt integrert, mest mulig funksjonalitet i nettet Sterk koordinering og styring. (delvis) lukkede standarder DND-seminar Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II» Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres» Internet, Telenette, ERP -systemer Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks.» Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel» hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal» Hvordan etablere felles digitale signaturer/pki 14