Hva er en infrastruktur?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er en infrastruktur?"

Transkript

1 Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Hvorfor er II-perspektivene viktig» Utvikling/drift og vedlikehold forutsetter en annen tilnærming og» er mer krevende en for IS Infrastruktur og nettverksøkonomi Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer:» Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. Tradisjonelle kommunikasjoner:» Telefon, radio, TV, Kunnskapsinfrastrukturer» Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc 1

2 Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer (Inter) Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer» Telekommunikasjonsnett: ISDN, GSM, UMTS, 4G Mobilnett... (Inter)nasjonal informasjonsinfrastruktur» Internett med WWW-applikasjoner Sektorvise informasjonsinfrastrukturer» Privat: bank/finanssektoren, Transport/reiseliv,» Offentlig: Nasjonalt helsenett, Nødnettet(?), Off IKT-arkitektur, Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer» Hydro, Statoil, dagligvarekjedene interne EPR systeme (logistikk og produsksjon-styring Servicefunksjoner som infrastrukturer :» Elektroniske Betalingssystemer [PKI: Public Key Infrastructure] Hva karakteriserer en informasjonsinfrastruktur I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonal II, basert på Internett og WWW), ble disse prinsipperlagt til grunn : Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Deles av mange (kan også være et problem: trafikkkork, spam, virus) Muliggjørende (enabling) Gjennomsiktig Standardisert ofte lagdelt Lang levetid (evigvarende?) Sosio-teknisk konstruksjon Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996) 2

3 Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll» Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller Installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke» Noe eksisterer allerede Den installerte basen omfatter» Node i nettverket; utstyr og programvarer,» Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell» Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis» Rettsreguleering» Protokoller, standarder, standardiseringsorganer,» Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent nettverk av menneskelige og tekniske komponenter» Kan bare bli modifisert og utvidet aldri helt glemt Eks: Qwerty tastaturet, sporbredden på togskinner Strategi for utvikling/vedlikehold: Drifting og kultivasjon (jf Ciborra) 3

4 Noen generelle informasjonssystemer får etter hvert karakter av informasjonsinfrastrukturer De åpner seg mot flere brukermiljøer og bruksmåter som en felles basis De kan brukes mot ulike systemløsninger De oppviser stabilitet over tid De oppfattes som standard og får en standardiserende effekt Kan møte nye behov hos både tilbydere og (for)brukere Eks : Felles bookingssystemer, BBS &bankterminaler, digitale pasientjournaler, samordnet opptak, studentweb en, AltInn, matrikkelen, folkeregisteret (??) Hva innebærer dette i praksis for arbeidet med videreutvikling og drift av disse? Hva karakteriserer en infrastruktur - II Ruhleder og Star (1996) peker også på disse egenskapene : Heterogen mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig (taken as granted), først synlig ved sammenbrudd Derfor kan II ikke «konstrueres», må gradvis utvikles Gjennom gjensidig tilpasning til omgivelsene («drifting», «cultivation», ) 4

5 II SOM STORE, KOMPLEKSTE SOSIO-TEKNISKE SYSTEM (Margunn Aanestad, Ifi) 3 påstander Infrastrukturer kan rulles ut, men må kultivereres (vanne, luke/tynne, beskjære, tilpasse,.) Terrenget er ikke plener (greenfields : flate, jevn,) men naturlig terreng (brownfield: bakkete, ujevne, vehetasjon Ikke «grand design» strategi, men små, skrittvise «piloter,..) Klarlegge risiki Hva kan vi lære av Internett 5

6 Lagdeling : Noen sentrale prinsipper» Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering» Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger» Hver tjeneste er så enkel som mulig Ende-til-ende løsninger» Minimal funsjonalitet i nettverket (infrastrukturen)» Hva er motargumentene (ulempene) for dine prinsipper Bygge modulært etter enkle grunnprinsipper «Uendelige» muligheter og variasjoner, forutsatt at «grensesnitts»-regler overholdes 6

7 Lagdeling «Enkelt å bygge nye etasjer eller tilleggsrom Arkitekturen - skjematisk 7

8 . Ulike lag i Internetts arkitektur i praksis fra et brukerperspektiv Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Aplikasjonsdefinerte protokoller : Social medier mm SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP, Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data Adressering og ruting Transport: TCP Internett: IP Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting Kontroll av linjer/forbindelser,. Lokalnett, ISDN, ASDL,.. Kontroll av linjer/forbindelser Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Deles av alle Ja, prinsipielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig og usynlig Stort sett ja Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, vi håper det? Integrert del av praksis For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja Installert base Ja : men hva var den? Internett må sies å oppfylle nær alle krav en II Hva med Facebokk, Twitter, Linked,. 8

9 Gjelder dette også Facebook? Åpen? Felles for alle? Deles av alle? Muliggjørende? Hele tiden under utvikling? Gjennomsiktig og usynlig? Standardisert og lagdelt? Lang levetid:? Integrert del av praksis? Sosio-teknisk konstruksjon? Installert base? Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen» Verdien øker ved vekst i antall brukere» F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter» Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon» Positive og negative eksternaliteter + Nye tjenester øker verdien for andre tilbydere og brukere - Spam, virus, kø/kapasitetsproblemer Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins)» Tidlige designvalg kan ha svært uheldige konsekvenser» Låst til eksisterende standard løsninger, eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget (installert-base problemeatikk) Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standarder, og nå ulike digitale signatur-løsninger 9

10 Re-enforcing mechanisms Installed base som en aktør» In order to work, it must be aligned with the existing Larger installed base Further adoption More complements produced Greater credibility of standards Reinforces values to users Hvordan «designe» en (vellykket II ) Fokusere initielt på brukervennlighet Basere seg på eksisterende installert base (eller deler av denne) Skrittvise (gradvise) utvidelser Gjør det så enkelt så mulig Modulariser og bygg lagdelt (men dette er ikke alltid mulig ) Er denne strategien fulgt av mobil telefoni, Apple, Facebook.??? 10

11 Dekomponere informasjonsinfrastrukturer Strukturer og lag av infrastrukturer Integrasjon og sammenkobling To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer» Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur,» Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet» Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag,» Internett, LAN - WLAN Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer 11

12 Vertikal integrasjon Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Nett A Karakteristiske trekk Konverterer (oversetter) Nett B -Hver nett har egne løsninger på alle nivåer, som regel lukket -Datautveksling mellom nett forutsetter konvertering på alle lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Horisontal Integrasjon (samvirke) Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Nett A Nett B Konverterer C Konverterer B Konverterer A Fysisk lag 12

13 Ulike tilnærminger til utvikling av infrastrukturer Topp-styrt utvikling Målet er den rasjonelle og fullstendige, perfekte løsningen» Søker å inkludere alle gode ønsker og behov Spesifikasjonsdrevet: fossefallsmetoden» Lukket verden og sentralisert kontroll» Monolittisk organisasjon Som regel implementert revolusjonært (alt på en gang) Nedenfra-opp utvikling eksperimentell og iterativ Involverer flere bruker og miljøer Starter med minimumsløsninger» Akseptere kompromisser og søker pragmatiske løsninger Det gode er ikke det bestes fiende ER II-perspektivet relevant for å studere sosiale medier? Hva med Facebook, Twitter, 13

14 Internet historien Hva kan vi lære? Prosessen Arkitektur Governance struktur Internetmodellen Eksperimentell, evolusjonær, bottom-up Distribuert, ende-til-ende, lagdelt & modulært (horisontal integrasjon Løst koordinert basert på få prinsipper. Åpne standarder Telebransjen/deler av IT-bransjen Spesifikasjonsdrevet, topp-styrt, Sentralisert, vertikalt integrert, mest mulig funksjonalitet i nettet Sterk koordinering og styring. (delvis) lukkede standarder DND-seminar Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II» Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres» Internet, Telenette, ERP -systemer Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks.» Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel» hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal» Hvordan etablere felles digitale signaturer/pki 14

FINF4001 H 06: Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

FINF4001 H 06: Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer

Detaljer

digital forvaltning Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet

digital forvaltning Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Informasjonsinfrastruktur som basis for Temaer: digital forvaltning Hva er en [informasjons]infrastruktur Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av

Detaljer

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen viktige egenskaper ved II - kort repetisjon Eksempler på noen infrastrukturer Infrastruktur og nettverksøkonomi

Detaljer

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer har alltid en installert base

Detaljer

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer og installert base» Litt om

Detaljer

FINF4001: Informasjonsinfrastrukturer: Hva, hvor, hvorfor og hvordan?

FINF4001: Informasjonsinfrastrukturer: Hva, hvor, hvorfor og hvordan? Temaer: Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer o Hva er en [informasjons]infrastruktur o Noen viktige egenskaper ved II o II og den installert basen o Hvorfor er II-perspektivene viktig o Hva

Detaljer

Informasjonssystemer eller -infrastrukturer Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Informasjonssystemer eller -infrastrukturer Forelesning , Arild Jansen, AFIN Informasjonssystemer og Informasjonsinfrastrukturer DRI 2001 forelesning 261005 og Innføring av et arkiv og saksbehandlersystem Samspillet mellom innføring og bruk av et IKT-system, organisatoriske forutsetninger

Detaljer

DRI2001 Systemutvikling i praksis Forelesning , Arild Jansen, AFIN

DRI2001 Systemutvikling i praksis Forelesning , Arild Jansen, AFIN Systemutvikling i praksis DRI 2001 forelesning 031104 Innføring av et arkiv &saksbehandlersystem i en kommune Samspillet mellom innføring og bruk av et IKT-system, organisatoriske forutsetninger og krav

Detaljer

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur? Temaer: Hva er grunndata og metadata Litt mer om informasjonsinfrastrukturer» Installert base» Infrastruktur og nettverksøkonomi Datakvalitet har mange dimensjoner

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Gjesteforelesning AFIN 30.8.17 Øivind Langeland 1 Disposisjon og pensum Disposisjon: Bakgrunn Informasjonsinfrastrukturer

Detaljer

Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Forelesning , Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastrukturer for alle - eller økte forskjeller : Forelesning 9.11.2006 Temaer: Informasjonsinfrastrukturer For offentlig styring eller for økt rettsikkerhet? Infrastrukturer for private

Detaljer

Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis?

Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO & RNeF Påstander eller premisser Å betrakte grunndata [og andre og felles komponenter] som infrastruktur

Detaljer

Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning

Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning Status og utfordringer Aktører og drivkrefter En brukervennlig

Detaljer

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september Gruppetime INF3290 Onsdag 23. september Dagens plan 1. Gå gjennom ukens artikler a. Reflexive integration in the development and implementation of an Electronic Patient Record system (Hanseth, Jacucci,

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 21. september 2011 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 2. september 2015 Øivind Langeland (oivind.langeland@gmail.com) Disposisjon og pensum

Detaljer

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN eforvaltning visjoner og [norske] realiteter DRI 2001 forelesning 07.11.2006 eforvaltning: rammeverket og tjenestetrappa Eksempler: AltInn, Samordnet opptak og MinSide Systemutvikling som samspillet mellom

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II)

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) INF 3290, mandag 29. oktober 2012 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie

Detaljer

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen 15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass

Detaljer

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Praktisk om kurset: Forelesinger mandag 12-14 (rom 1456 Shell) Seminar tirsdag 12-14 (2438 Logo) Vi starter i morgen Diverse aktiviteter Vurdering

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 5. september 2012 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum

Detaljer

Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie

Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie INF 3290, mandag 14. november 2011 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie Eksempel

Detaljer

Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler

Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler Forelesning, DRI3010, 24. november 2010 Noen IT-politiske spørsmål Hva er likheter og forskjeller mellom infrastruktur og

Detaljer

Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor 18.10.2011 Deres ref Vår ref Dato 11/1947 18.10.2011 Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlagt oversendes en høringsuttalelse til overnevnte

Detaljer

DRI1002 Våren 2005 Seminar 7. mars IKT og organisering

DRI1002 Våren 2005 Seminar 7. mars IKT og organisering DRI1002 - IKT og informasjonssøking 6. Seminar uke 10: IKT og organisasjon Ulike perspektiver på styring av Internett Tekniske egenskaper: Arkitektur og protokoller Organisatorisk perspektiver: Hierarki

Detaljer

Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet?

Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet? Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet? Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/ arildj@jus.uio.no

Detaljer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk

Detaljer

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin Tverrsektorielle IKT- systemer og interorganisatoriske samarbeid Temaer: Hva er utfordringene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur» Tekniske, juridiske

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

Hva er kommunikasjon en enkel modell. DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web. Hva er datakommunikasjon? Ulike typer datanettverk

Hva er kommunikasjon en enkel modell. DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web. Hva er datakommunikasjon? Ulike typer datanettverk DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web Grunnleggende om Internett Arkitektur prinsipper TCP/IP Litt om utviklingsfilosofien WWW Hva er hemmeligheten Fra databaser til XML og sematisk web Hva er

Detaljer

DRI1002-V05 1. forelesning Arild Jansen, AFIN

DRI1002-V05 1. forelesning Arild Jansen, AFIN DRI1002 - IKT og informasjonssøking 1. Seminar uke3 Hovedpunktene i seminaret Oversikt over kurset: Seminarene Øvelser og obligatoriske oppgaver presentasjon http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri1002/v05/unde

Detaljer

Velkommen til INF3290!

Velkommen til INF3290! 23.08.2013 Velkommen til INF3290! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Praktisk om kurset: Forelesinger fredag 12-14 (rom 1416 Smalltalk) Kursansvarlige: Margunn Aanestad og Petter Nielsen Epost: {margunn,

Detaljer

Introduksjon til 3290

Introduksjon til 3290 Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Disposisjon. Hva forstår vi med infrastruktur? Infrastrukturer og installert base. Informasjonsinfrastruktur

Disposisjon. Hva forstår vi med infrastruktur? Infrastrukturer og installert base. Informasjonsinfrastruktur Disposisjon Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 17. november 2010 Litt generelt/overordnet om informasjonsinfrastruktur Grunndata Grunndataene

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige?

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige? Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige? Hvorfor fellestjenester - hvilke fellestjenester gjelder det Hvorfor er det så vanskelig : Juridiske, tekniske, organisatoriske, økonomiske

Detaljer

Oppsummering DRI

Oppsummering DRI DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og

Detaljer

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin Tverrsektorielle systemer og samspill i forvaltningen Hvordan kan vi bruke infarstrukturperspektivene Temaer: De politiske ambisjonene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Noen eksempler : AltInn,

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

Design, bruk, interaksjon

Design, bruk, interaksjon Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:

Detaljer

Edb-støttet samarbeid: hva er det?

Edb-støttet samarbeid: hva er det? Edb-støttet samarbeid: hva er det? utvikling av edb-støtte til samarbeid og kommunikasjon mellom mennesker, knyttet til samordning og utførelse av arbeidsoppgaver i en organisasjon. fagfeltet edb-støttet

Detaljer

Integrasjon og nettverk

Integrasjon og nettverk Integrasjon og nettverk 1 Kommunikasjon 2 Driver - oversettelsesmaskin "Ånden er villig men kjødet er skrøpelig" "Spøkelset er parat, men kjøttet er seigt" 3 Standard protokoller 4 Buss systemer : Overføringsmedium

Detaljer

Uke 5. Magnus Li INF /

Uke 5. Magnus Li INF / Uke 5 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 26/27.09.2017 Repetisjon av begreper Diskusjonsoppgaver I første innlevering ønsker vi et brukerperspektiv i et informasjonssystem - Hva kan inngå i et slikt informasjonssystem?

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere som studenter. Samtidig vet vi at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon

Detaljer

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene

Detaljer

Utvikling av offentlige tjenester på Internett

Utvikling av offentlige tjenester på Internett Utvikling av offentlige nett-tjenester : Hva og hvordan DRI 2001 Forelesning 20.09.07 Noen ulike typer tjenester Viktige krav til offentlige nettjenester Sammenheng mellom tjenestetrappa og nettsteders

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT Web avspiller

Bilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT Web avspiller ilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT-0730-15 Web avspiller SIST LAGRET DATO: 18. desember 2015 Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse ilag 1 Kravspesifikasjon 1 INNLEDNING... 3 1.1 EGREPSDEFINISJONER...

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Hovedpunkter fra Hannemyr. Standardisering av nettverk. Vertikal integrasjon Bruker (f eks telefon) Vertikal integrasjon

Hovedpunkter fra Hannemyr. Standardisering av nettverk. Vertikal integrasjon Bruker (f eks telefon) Vertikal integrasjon Internett, nettverk og digital organisering: DRI1002 23.3.2005 Temaer Noen hovedpunkter fra GH (se hans lysark) Ulike perspektiver på styring av Internett Tekniske egenskaper: Organisatorisk perspektiver:

Detaljer

XML og Mobilt Internett

XML og Mobilt Internett XML og Mobilt Internett Bjørn Nordlund forsker bjornno@nr.no www.nr.no Bakgrunn Cand Scient fra UIO Jobber med mobile tjenester Multimodale grensesnitt Kontekstavhengige tjenester Har også jobbet med en

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Prosjektet SAMKOM2016

Prosjektet SAMKOM2016 Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.

Detaljer

Uke 3. Magnus Li INF /

Uke 3. Magnus Li INF / Uke 3 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 12/13.09.2017 Repetisjon av begreper Begreper Tenk alene eller diskuter i grupper: 1. Hva er installert base, og hvorfor sier vi at den er heterogen og evolverende?

Detaljer

INF3290 STORE OG KOMPLEKSE INFORMASJONSSYSTEMER. 27 oktober 2015 Om Partus Egil Øvrelid Stipendiat IFI

INF3290 STORE OG KOMPLEKSE INFORMASJONSSYSTEMER. 27 oktober 2015 Om Partus Egil Øvrelid Stipendiat IFI INF3290 STORE OG KOMPLEKSE INFORMASJONSSYSTEMER 27 oktober 2015 Om Egil Øvrelid Stipendiat IFI PLAN Meg Applikasjonsdomenet Applikasjonskontekst Det å arbeide med IT i helsesektoren og i forskjellige typer

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det ÅPNE LØSNINGER - Hva er det og hvilke følger får det Hva er åpne løsninger En åpen løsning er et system hvor kjerne funksjonaliteten er tilgjengelig for at e- verkene eller et 3.parts leverandør kan tilføye

Detaljer

En del av Telecom Norden gruppen BERGEN KOMMUNE. Ole-Bjørn Tuftedal. Teknologisjef. ole-bjorn.tuftedal@bergen.kommune.no T C

En del av Telecom Norden gruppen BERGEN KOMMUNE. Ole-Bjørn Tuftedal. Teknologisjef. ole-bjorn.tuftedal@bergen.kommune.no T C BERGEN KOMMUNE Ole-Bjørn Tuftedal Teknologisjef 55569907 ole-bjorn.tuftedal@bergen.kommune.no KORT ORIENTERING BERGEN KOMMUNE Eksempler på noen av utfordringene Det er mye eldre teknologi o Eldre trygghetsstelefoner

Detaljer

Begreper Innholdsliste

Begreper Innholdsliste Begreper Innholdsliste Portvakter/gatekeepers:...2 Nettverksøkonomi:...2 Emergent:...2 Informasjonsinfrastruktur(II):...2 Shareable:...3 Enabling:...3 Åpen:...3 Physical embodiment of an architecture:...3

Detaljer

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur? Temaer: Hva er grunndata og metadata Litt mer om informasjonsinfrastrukturer» Installert base» Infrastruktur og nettverksøkonomi Datakvalitet har mange dimensjoner

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet. Obligatorisk oppgave nr 3 høst 2006

DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet. Obligatorisk oppgave nr 3 høst 2006 DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Obligatorisk oppgave nr 3 høst 2006 Nouri Taherifard Marius Lifvergren Nina Catharina Vig Agne Sinkeviciute Stig Hornnes http://folk.uio.no/mglifve/dri2001/

Detaljer

Velkommen til INF3290!

Velkommen til INF3290! 29.08.2014 Velkommen til INF3290! Margunn Aanestad og Petter Nielsen margunn@ifi.uio.no pnielsen@ifi.uio.no Praktisk om kurset: Forelesinger: fredager 12-14 (i Java) Seminar mandag 8-10 og onsdag 14-16

Detaljer

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis Thomas Hoholm Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for helseledelse Digitalisering krever endring av praksis Behov for

Detaljer

Virksomhetsarkitektur og AMS

Virksomhetsarkitektur og AMS Virksomhetsarkitektur og AMS Svein A. Martinsen, Leder IT strategi og forretningsstøtte Virksomhetsarkitektur i praksis 07. juni 2012 Virksomhetsarkitektur Forretningsområder i Troms Kraft Energiproduksjon

Detaljer

Bilag 3: Kundens tekniske plattform

Bilag 3: Kundens tekniske plattform Bilag 3: Kundens tekniske plattform Versjon 1.3 23 november 2011 Innhold 1 OMFANG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 ARKITEKTUR OG INFRASTRUKTUR... 4 2.1.1 Microsoft... 4 2.1.2 Datarom... 4 2.1.3 LAN/WAN... 4

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

Velferdsteknologiske løsninger for Oslo kommunes sykehjem

Velferdsteknologiske løsninger for Oslo kommunes sykehjem Oslo kommune Sykehjemsetaten Velferdsteknologiske løsninger for Oslo kommunes sykehjem 19.06.2013 Hallstein Murtnes 1 I. Informasjonsteknologi fra 2007 til 2015 II. Situasjonsbeskrivelse 2007 III. Det

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

Ekte versus hybride skyløsninger. IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme

Ekte versus hybride skyløsninger. IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme Ekte versus hybride skyløsninger IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme Xledger 2000 2003 Design og utvikling 2003 2005 Pilotfase 2005 2010 Forretningsmessig vekst i Norge Lang erfaring med skytjenester

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO

oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? 1 oppgave 1 Hvorfor har

Detaljer

University of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003

University of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003 University of Oslo Department of Informatics Informasjonsinfrastrukturer INF5210 - Høsten 2003 Beskrivelse av Nasjonalt helsenett som en informasjonsinfrastruktur Gruppe 4 Ina Braathe Gro Espelid Kristoffer

Detaljer

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt

Detaljer

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker Formater i PipeOnline DAISY (Digital Accessible Information System) er en veletablert internasjonal standard for strukturering av digitale lydbøker. Standarden

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette? Trådløse Systemer Arild Trobe Engineering Manager 1 Trådløse Systemer for å løse.. dette? 2 Trådløse systemer Hvorfor? 3 3. DELT TOPOLOGI 4 6 LAN WLAN (802.11X) ZigBee Bluetooth PAN WMAN (802.16) (802.20)

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

VAN-tjänster; förenkla kommunikationen med dina handelspartners

VAN-tjänster; förenkla kommunikationen med dina handelspartners VAN-tjänster; förenkla kommunikationen med dina handelspartners Agenda Dette skal jeg snakke om i dag Kort om oss - Logiq Value Added Network VAN hva er det? Prosess - elektronisk handel med dine handelspartnere

Detaljer

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger.

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 1 2 Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 3 4 Mange tekniske begrep i grensesnittet mellom tale og IP Det er.. telefoniske

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Ingen kunde er en øy Hvordan Tingenes Internett vil forandre kunderelasjoner

Ingen kunde er en øy Hvordan Tingenes Internett vil forandre kunderelasjoner Ingen kunde er en øy Hvordan Tingenes Internett vil forandre kunderelasjoner Smartgridkonferansen Trondheim 16. september 2015 JOAKIM FORMO Designer & Senior Researcher @plocatink / @ericsson_uxlab www.ericsson.com/uxblog

Detaljer