FINF4001 H 06: Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN
|
|
- Ida Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Hvorfor er II-perspektivene viktig» Utvikling/drift og vedlikehold forutsetter en annen tilnærming og» er mer krevende en for IS Infrastruktur og nettverksøkonomi Sammenkobling av infrastrukturer, Litt om arkitektur for elektronisk samhandling se forelesningen på seminaret 1210 Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer:» Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk, Tradisjonelle kommunikasjoner:» Telefon, radio, TV, Kunnskapsinfrastrukturer» Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 1 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 2 Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer» Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS. Nasjonal basis informasjonsinfrastruktur» Internett med WWW-applikasjoner Sektorvise informasjonsinfrastrukturer» Privat: Transport/reiseliv,, banksektoren (BBS++)» Offentlig: Nasjonalt helsenett, Nødnettet, Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer» Hydro, Statoil, dagligvarekjedene, Servicefunksjoner som infrastrukturer :» Elektroniske Betalingssystemer [PKI: Public Key Infrastructure] Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll» Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 3 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 4 1
2 Hva karakteriserer en informasjonsinfrastruktur I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonal II, basert på Internett og WWW), ble disse prinsipperlagt til grunn : Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Deles av mange (kan også være et problem: trafikkkork, spam, virus) Muliggjørende (enabling) Gjennomsiktig Standardisert ofte lagdelt Lang levetid (evigvarende?) Sosio-teknisk konstruksjon Hva karakteriserer en infrastruktur - II Ruhleder og Star peker også på disse egenskapene : Heterogen mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig, først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996) FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 5 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 6 Installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke» Noe eksisterer allerede Den installerte basen omfatter» Node i nettverket; utstyr og programvarer,» Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell» Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis» Protokoller, standarder, standardiseringsorganer,» Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent nettverk av menneskelige og tekniske komponenter» Kan bare bli modifisert og utvidet aldri helt glemt Eks: Qwerty tastaturet, sporbredden på togskinner Strategi for utvikling/vedlikehold: Drifting og kultivasjon (jf Ciborra) Noen generelle informasjonssystemer får etter hvert karakter av informasjonsinfrastrukturer De åpner seg mot flere brukermiljøer og bruksmåter som en felles basis De kan brukes mot ulike systemløsninger De oppviser stabilitet over tid De oppfattes som standard og får en standardiserende effekt Kan møte nye behov hos både tilbydere og (for)brukere Eks : Felles bookingssystemer, BBS &bankterminaler, digitale pasientjournaler, samordnet opptak, studentweb en, osv Hva innebærer dette i praksis for arbeidet med videreutvikling og drift? FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 7 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 8 2
3 Noen eksempler i norsk forvaltning: Kan disse sies å ha II-egenskaper og hvilke? Statens tverrsektorielle nett :» Fellesbetegnelse på Depnett- SSI + SRI + Helsenettet Skolenettet.no Kulturnett: Skolenett : Forsvarets felles EPR-system (FISBasis) Samordna opptak ( Er dette Internett? Logisk nettverks arkitektur OSI modellen FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 9 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 10 Eller er dette Internett? Ulike lag i Internetts arkitektur forenkelt Bruker-orienterte. anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Brukerdefinerte protokoller SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP, Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av Transport: TCP data Internett: IP Adressering og ruting Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting Kontroll av linjer/forbindelser,. Lokalnett, ISDN, ASDL, Kontroll av linjer/forbindelser FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 11 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 12 3
4 Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Deles av alle Ja, prinsipielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig og usynlig Stort sett ja Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, vi håper det? Integrert del av praksis For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja Installert base Ja : men hva var den? Internett må sies å oppfylle nær alle krav en II Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen» Verdien øker ved vekst i antall brukere» F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter» Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon» Positive og negative eksternaliteter + Nye tjenester øker verdien for andre tilbydere og brukere - Spam, virus, kø/kapasitetsproblemer Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins)» Tidlige designvalg kan ha svært uheldige konsekvenser» Låst til eksisterende standard løsninger, eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget (installert-base problemeatikk) Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standarder, og nå ulike digitale signatur-løsninger FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 13 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 14 Installed base som en aktør Re-enforcing mechanisms» In order to work, it must be aligned with the existing Further adoption Larger installed base More complements produced Greater credibility of standards Reinforces values to users Integrasjon og sammenkobling To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer» Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur,» Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet» Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag,» Internett, LAN - WLAN Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 15 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 16 4
5 Vertikal integrasjon Horisontal Integrasjon (samvirke) Nettverk Lag Nett A Applikasjoner Tjenester Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Karakteristiske trekk Konverterer (oversetter) Nett B Applikasjoner Tjenester Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Nettverk Lag Applikasjoner Tjenester Nett/Transport -laget Linjelag Nett A Nett B Konverterer C Konverterer B Konverterer A -Hver nett har egne løsninger på alle nivåer, som regel lukket -Datautveksling mellom nett forutsetter konvertering på alle lag Fysisk lag FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 17 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 18 Noen sentrale prinsipper Lagdeling :» Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering» Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger» Hver tjeneste er så enkel som mulig Dekomponere informasjonsinfrastrukturer Strukturer og lag av infrastrukturer FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 19 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 20 5
6 Ulike tilnærminger til utvikling av infrastrukturer Topp-styrt utvikling Målet er den rasjonelle og fullstendige, perfekte løsningen» Søker å inkludere alle gode ønsker og behov Spesifikasjonsdrevet: fossefallsmetoden» Lukket verden og sentralisert kontroll» Monolittisk organisasjon Som regel implementert revolusjonært (alt på en gang) Nedenfra-opp utvikling eksperimentell og iterativ Involverer flere bruker og miljøer Starter med minimumsløsninger» Akseptere kompromisser og søker pragmatiske løsninger Det gode er ikke det bestes fiende Internett modellen The TCP/IP tilnærmingen» Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag» Balansere standarder og fleksibilitet Åpenhet Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways)» Minimale standarder Foreløpige, gradvis forbedringer» Hvilke aspekter er relevante Både tekniske og menneskelige» Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base positive eksternaliteter FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 21 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 22 Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 - Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures Offentlige dokumenter : ODIN: Standardisering/NOSIP: Samferdselsdepartementet:, f eks.» POst- og teletilsynet» Helsenett:» Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i de 5 helseregionene.. Utdanning.no et=true Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II» Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres» Internet, OSI, ERP -systemer Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks.» Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel» hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal» Hvordan etablere felles digitale signaturer/pki FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 23 FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 24 6
Hva er en infrastruktur?
Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid
Detaljerdigital forvaltning Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet
Informasjonsinfrastruktur som basis for Temaer: digital forvaltning Hva er en [informasjons]infrastruktur Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av
DetaljerDRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN
Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer har alltid en installert base
DetaljerDRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN
Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen viktige egenskaper ved II - kort repetisjon Eksempler på noen infrastrukturer Infrastruktur og nettverksøkonomi
DetaljerDRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN
Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer og installert base» Litt om
DetaljerInformasjonssystemer eller -infrastrukturer Forelesning , Arild Jansen, AFIN
Informasjonssystemer og Informasjonsinfrastrukturer DRI 2001 forelesning 261005 og Innføring av et arkiv og saksbehandlersystem Samspillet mellom innføring og bruk av et IKT-system, organisatoriske forutsetninger
DetaljerDRI2001 Systemutvikling i praksis Forelesning , Arild Jansen, AFIN
Systemutvikling i praksis DRI 2001 forelesning 031104 Innføring av et arkiv &saksbehandlersystem i en kommune Samspillet mellom innføring og bruk av et IKT-system, organisatoriske forutsetninger og krav
DetaljerFelles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin
Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur? Temaer: Hva er grunndata og metadata Litt mer om informasjonsinfrastrukturer» Installert base» Infrastruktur og nettverksøkonomi Datakvalitet har mange dimensjoner
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Gjesteforelesning AFIN 30.8.17 Øivind Langeland 1 Disposisjon og pensum Disposisjon: Bakgrunn Informasjonsinfrastrukturer
DetaljerForelesning , Arild Jansen, AFIN
Informasjonsinfrastrukturer for alle - eller økte forskjeller : Forelesning 9.11.2006 Temaer: Informasjonsinfrastrukturer For offentlig styring eller for økt rettsikkerhet? Infrastrukturer for private
DetaljerFINF4001: Informasjonsinfrastrukturer: Hva, hvor, hvorfor og hvordan?
Temaer: Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer o Hva er en [informasjons]infrastruktur o Noen viktige egenskaper ved II o II og den installert basen o Hvorfor er II-perspektivene viktig o Hva
DetaljerMetadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis?
Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO & RNeF Påstander eller premisser Å betrakte grunndata [og andre og felles komponenter] som infrastruktur
DetaljerInformasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning
Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning Status og utfordringer Aktører og drivkrefter En brukervennlig
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 21. september 2011 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk
DetaljerNasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet?
Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet? Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/ arildj@jus.uio.no
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 2. september 2015 Øivind Langeland (oivind.langeland@gmail.com) Disposisjon og pensum
Detaljereforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN
eforvaltning visjoner og [norske] realiteter DRI 2001 forelesning 07.11.2006 eforvaltning: rammeverket og tjenestetrappa Eksempler: AltInn, Samordnet opptak og MinSide Systemutvikling som samspillet mellom
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
DetaljerUke 4. Magnus Li INF /
Uke 4 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 19/20.09.2017 Repetisjon av begreper Oppgave Radiologisystem Økonomisystem Administrasjonen Radiologisk avdeling Avdeling for rehabilitering Pasientjournal Pasient
DetaljerGruppetime INF3290. Onsdag 23. september
Gruppetime INF3290 Onsdag 23. september Dagens plan 1. Gå gjennom ukens artikler a. Reflexive integration in the development and implementation of an Electronic Patient Record system (Hanseth, Jacucci,
DetaljerDRI1002 Våren 2005 Seminar 7. mars IKT og organisering
DRI1002 - IKT og informasjonssøking 6. Seminar uke 10: IKT og organisasjon Ulike perspektiver på styring av Internett Tekniske egenskaper: Arkitektur og protokoller Organisatorisk perspektiver: Hierarki
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 5. september 2012 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum
DetaljerHva er kommunikasjon en enkel modell. DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web. Hva er datakommunikasjon? Ulike typer datanettverk
DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web Grunnleggende om Internett Arkitektur prinsipper TCP/IP Litt om utviklingsfilosofien WWW Hva er hemmeligheten Fra databaser til XML og sematisk web Hva er
DetaljerDRI1002-V05 1. forelesning Arild Jansen, AFIN
DRI1002 - IKT og informasjonssøking 1. Seminar uke3 Hovedpunktene i seminaret Oversikt over kurset: Seminarene Øvelser og obligatoriske oppgaver presentasjon http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri1002/v05/unde
DetaljerFelles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin
Tverrsektorielle systemer og samspill i forvaltningen Hvordan kan vi bruke infarstrukturperspektivene Temaer: De politiske ambisjonene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Noen eksempler : AltInn,
DetaljerINF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen
15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass
DetaljerInfrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler
Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler Forelesning, DRI3010, 24. november 2010 Noen IT-politiske spørsmål Hva er likheter og forskjeller mellom infrastruktur og
DetaljerNoen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II)
Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) INF 3290, mandag 29. oktober 2012 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie
DetaljerObligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
DetaljerHøring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor
18.10.2011 Deres ref Vår ref Dato 11/1947 18.10.2011 Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlagt oversendes en høringsuttalelse til overnevnte
DetaljerMargunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012
Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Praktisk om kurset: Forelesinger mandag 12-14 (rom 1456 Shell) Seminar tirsdag 12-14 (2438 Logo) Vi starter i morgen Diverse aktiviteter Vurdering
DetaljerHvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie
Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie INF 3290, mandag 14. november 2011 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie Eksempel
DetaljerFelles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin
Tverrsektorielle IKT- systemer og interorganisatoriske samarbeid Temaer: Hva er utfordringene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur» Tekniske, juridiske
DetaljerForelesning , Arild Jansen, AFIN
Infrastrukturer, nettverk og demokrati Forelesning 10.11.05 Temaer: Infrastrukturer for offentlig styring eller stimulans for demokratiet? Lokalsamfunnsnettverk hva og hvor effektive er de? Infrastrukturer
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,
DetaljerInnhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur
Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................
DetaljerHvordan er fortiden relevant for framtiden
Hvordan er fortiden relevant for framtiden Hva kan vi lære av gårsdagen for å lykkes bedre i morgen Arild Jansen Professor emeritus i forvaltningsinformatikk Senter for rettsinformatikk Universitetet i
DetaljerIntroduksjon til 3290
Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2006 Masteremne i forvaltningsinformatikk Om avdelingen og studiet Pensum og undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Ulike perspektiver
DetaljerKommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerDRI Arild Jansen AFIN 1
Temaer: DRI H04 Forelesninger 15.11.2004 Hva er å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet mellom
DetaljerUke 5. Magnus Li INF /
Uke 5 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 26/27.09.2017 Repetisjon av begreper Diskusjonsoppgaver I første innlevering ønsker vi et brukerperspektiv i et informasjonssystem - Hva kan inngå i et slikt informasjonssystem?
DetaljerUke 7. Magnus Li INF /
Uke 7 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 17/18.10.2017 Innlevering 1 Innlevering 1 Gjør det enkelt for leser å følge med! - Struktur - Språk - Figurer - Tabeller Et mål er å vise at dere har lest og forstått
DetaljerHva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
DetaljerUtfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige?
Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige? Hvorfor fellestjenester - hvilke fellestjenester gjelder det Hvorfor er det så vanskelig : Juridiske, tekniske, organisatoriske, økonomiske
DetaljerSystem integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,
System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration
DetaljerInformasjonssikkerhet og etikk hvordan henger dette sammen DRI
Informasjonssikkerhet og etikk hører dette sammen? DRI 1001 15.11.2005 Hva er informasjonssikkerhet Hvorfor informasjonssikkerhet hvilke trusler har vi og hvilke verdier bør vi beskytte Hvor og hvordan
DetaljerTrådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?
Trådløse Systemer Arild Trobe Engineering Manager 1 Trådløse Systemer for å løse.. dette? 2 Trådløse systemer Hvorfor? 3 3. DELT TOPOLOGI 4 6 LAN WLAN (802.11X) ZigBee Bluetooth PAN WMAN (802.16) (802.20)
DetaljerDagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen
Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerDisposisjon. Hva forstår vi med infrastruktur? Infrastrukturer og installert base. Informasjonsinfrastruktur
Disposisjon Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 17. november 2010 Litt generelt/overordnet om informasjonsinfrastruktur Grunndata Grunndataene
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerIntegrasjon og nettverk
Integrasjon og nettverk 1 Kommunikasjon 2 Driver - oversettelsesmaskin "Ånden er villig men kjødet er skrøpelig" "Spøkelset er parat, men kjøttet er seigt" 3 Standard protokoller 4 Buss systemer : Overføringsmedium
DetaljerDRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet. Obligatorisk oppgave nr 3 høst 2006
DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Obligatorisk oppgave nr 3 høst 2006 Nouri Taherifard Marius Lifvergren Nina Catharina Vig Agne Sinkeviciute Stig Hornnes http://folk.uio.no/mglifve/dri2001/
DetaljerDRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO
DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt
DetaljerDRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon
Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
DetaljerBegreper Innholdsliste
Begreper Innholdsliste Portvakter/gatekeepers:...2 Nettverksøkonomi:...2 Emergent:...2 Informasjonsinfrastruktur(II):...2 Shareable:...3 Enabling:...3 Åpen:...3 Physical embodiment of an architecture:...3
DetaljerFelles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin
Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur? Temaer: Hva er grunndata og metadata Litt mer om informasjonsinfrastrukturer» Installert base» Infrastruktur og nettverksøkonomi Datakvalitet har mange dimensjoner
DetaljerForelesning 4: Kommunikasjonssikkerhet
Universitetet i Oslo IN2120 Informasjonssikkerhet Høst 2018 Workshop-spørsmål med svarforslag Forelesning 4: Kommunikasjonssikkerhet Spørsmål 1: Sikkerhetsprotokoller a) Hva er en sikkerhetsprotokoll,
DetaljerDRI1002-V06 1. forelesning Arild Jansen, AFIN
DRI1002 - IKT og informasjonssøking 1. Forelesning uke3 Hovedpunktene i seminaret Oversikt over kurset: Forelesninger/seminarer Øvelser og obligatoriske oppgaver, presentasjon http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri1002/v06/
DetaljerForelesning Oppsummering
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på
DetaljerKontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner
Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner -Bruseksjonen, Vegdirektoratet Sigmund Reinsborg Log -Bedre samhandling med digitalisering - utfordringer og løsninger (Betongkonstruksjoner
DetaljerExtreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging
Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Shortest Path Bridging en kort introduksjon Av Johnny Hermansen, Extreme Networks Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Extreme Fabric Connect,
DetaljerHovedpunkter fra Hannemyr. Standardisering av nettverk. Vertikal integrasjon Bruker (f eks telefon) Vertikal integrasjon
Internett, nettverk og digital organisering: DRI1002 23.3.2005 Temaer Noen hovedpunkter fra GH (se hans lysark) Ulike perspektiver på styring av Internett Tekniske egenskaper: Organisatorisk perspektiver:
DetaljerNettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
DetaljerHvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene?
Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene? Thomas Sødring Høyskolen i Oslo thomas.sodring@jbi.hio.no +47 99 57 04 72 NOKIOS Workshop NOARK 5 26. Oktober 2010
DetaljerLek 01 Grunnprinsipper
Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering
DetaljerInnholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)
NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle
DetaljerProsjektet SAMKOM2016
Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.
DetaljerUtvikling av offentlige tjenester på Internett
Utvikling av offentlige nett-tjenester : Hva og hvordan DRI 2001 Forelesning 20.09.07 Noen ulike typer tjenester Viktige krav til offentlige nettjenester Sammenheng mellom tjenestetrappa og nettsteders
DetaljerÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det
ÅPNE LØSNINGER - Hva er det og hvilke følger får det Hva er åpne løsninger En åpen løsning er et system hvor kjerne funksjonaliteten er tilgjengelig for at e- verkene eller et 3.parts leverandør kan tilføye
DetaljerFINF1001 høst Asbjørn Korsbakken
FINF1001 høst 2019 Asbjørn Korsbakken Pensum Schartum, Jansen og Tranvik 2017: Digital forvaltning en innføring, kap. 10 og 11 Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay Hovedpunkter i forelesningen Datamaskiner
DetaljerUniversity of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003
University of Oslo Department of Informatics Informasjonsinfrastrukturer INF5210 - Høsten 2003 Beskrivelse av Nasjonalt helsenett som en informasjonsinfrastruktur Gruppe 4 Ina Braathe Gro Espelid Kristoffer
DetaljerUtfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige
Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerFUNNKe Regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling. Begreper ved Lars-Andreas Wikbo
FUNNKe Regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling Begreper ved Lars-Andreas Wikbo Norsk Helsenett: Et lukket nettverk for elektronisk kommunikasjon og samhandling i helse- og sosialsektoren
DetaljerUke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner
Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 05/06.09.2017 Ukens pensum Les Gasser, (1986): The Integration of Computing and Routine Work Vikkelsø, (2005): Subtle Redistribution
DetaljerDeretter en åpen debatt. NOKIOS Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 1
Pålagt datafangst som styringsredskap: Styrer statens datakåthet kommunenes IKTpolitikk Innledere : Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, Universitetet i Oslo Ole John Østenstad, rådmann, Førde
DetaljerOppsummering DRI
DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og
DetaljerDRI1002 IKT og Informasjonssøking Våren forelesning 16. Januar Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO
DRI 2010 Internett, informasjonssøking og kildekritikk Hovedpunktene på forelesningen Forelesninger/seminarer og obligatoriske oppgaver Overblikk over emnets ulike temaer og sammenheng mellom dem: Grunnleggende
DetaljerInformasjonsinfrastrukturer og informasjonsforvaltning. Endre Grøtnes Avdeling for digital strategi og samordning, Difi
Informasjonsinfrastrukturer og informasjonsforvaltning Endre Grøtnes Avdeling for digital strategi og samordning, Difi endre.grotnes@difi.no Dagens agenda Litt teori om informasjonsinfrastrukturer Nasjonal
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing
DetaljerRedundante linjer fra BKK. Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked
Redundante linjer fra BKK Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked Redundans, diversitet Tv, radio og musikk Video On Demand Videokonferanser Spill og underholdning Sikkerhetsløsninger for
DetaljerGruppetime DRI3010
Gruppetime 31.08.09 DRI3010 Agenda Introduksjon Første obligatoriske oppgave deles ut Inndeling i grupper Diskusjon av Jansen og Schartum (2008), kap. 1 Annet? 2 Obligatorisk oppgave 1 I E-demokrati a)
DetaljerDataforeningen Østlandet Cloud Computing DEN NORSKE DATAFORENING Vi engasjerer, påvirker og skaper fremtid!
Dataforeningen Østlandet Cloud Computing DEN NORSKE DATAFORENING Vi engasjerer, påvirker og skaper fremtid! Peter Flem Forretnings rådgiver @ Cartagena peter@cartagena.no Mobil: 93477148 Leder for faggruppen
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
Detaljeroppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO
oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? 1 oppgave 1 Hvorfor har
DetaljerStruktur og arkitektur
Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel
DetaljerDesign, bruk, interaksjon
Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
DetaljerRequest for information (RFI) Integrasjonsplattform
Request for information (RFI) Integrasjonsplattform Trondheim kommune Trondheim kommune har initiert et prosjekt for å etablere en ny integrasjonsplattform TIP (Trondheim kommune Integrasjons Plattform).
DetaljerFINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF
Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 19. september Temaer: Hard, myk og dialektiske tilnærming i SUarbeidet Ulike perspektiver på kvalitet Organisatorisk kontekst for utvikling
DetaljerNORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008
NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
Detaljer