Gå gjennom de gjenstående artiklene: Abbate (1994) Leiner m.fl. (1997) Hanseth og Lyytinen (2010)

Transkript

1 Oppsummering del 3 INF3290 Tirsdag 9. november 2010 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no Plan for i dag: Gå gjennom de gjenstående artiklene: Abbate (1994) Leiner m.fl. (1997) Hanseth og Lyytinen (2010) Disse handler om Internett's historie Eksempel på en vellykket etablering av en global informasjonsinfrastruktur Hva gjorde det mulig? Hva kan vi lære? Kort oppsummering 1 2 En liten oversikt: 1960-tallet: Pakkesvitsjing 1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen (NCP) 1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere 1973: Internasjonale noder (London og Kjeller, Norge) Fra ARPANET til Internet (koble sammen flere ulike nett) TCP/IP-protokollen utviklet 1973 og tatt i generell bruk ca 1982/3 Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985 Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets-miljø Åpent for privatpersoner, småbedrifter TCP/IP-protokollene bundlet/inkludert med Unix BSD Domain Name System (1983) erstattet tidligere tabeller World Wide Web (1991, CERN) osv. Brukere = utviklere Gradvis teknologisk utvikling (med internetts vekst kom nye utfordringer) Åpen arkitektur heterogene nettverk (Inter-networking) ende-til-ende arkitektur 3 Internett-standarder Slagord: (the IETF Credo) We reject: kings, presidents and voting. We bli belive in: rough consensus and running code Internett-standarder kalles RFC er (RFC+nummer) Request For Comments (etabl for uformell og rask kommunikasjon sml. m/akademisk publisering) Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder? Læringsorientert, erfaringsbasert, iterativ prosess Flere nivåer av modenhet på standardene: 4 Archival standard d informational i standard d - experimental standard d proposed standard draft standard standard Ulike grader av tvang : Required recommended elective limited use not recommended.

2 Janet Abbate Bok: «Inventing the Internet» (1999) Artikkel fra 1994: «The Internet Challenge: Conflict and Compromise in Computer Networking» Tidlig 1970-tallet: ulike nettverk etablert Forskningsmiljø + kommersiell (proprietær) teknologi Ønske om å koble disse sammen: «internetworking» Abbate beskriver fundamentalt ulike tilnærminger og analyserer hvorfor dagens Internett-teknologi g( (TCP/IP) «vant» standardkrigen 5 Kommunikasjonsnettverk Linje-svitsjing vs. pakke-svitsjing Nettverket er lagdelt: Kommunikasjons-protokoller (Transport-protokoller) Applikasjons-protokoller Må sikre Ende-til-ende sikkerhet (at det som sendes kommer fram) Flytkontroll (håndtere kø osv.) To måter: Virtuell linje/kanal (nettet har ansvar) Datagram (sender/mottaker har ansvar, mindre krav til nettverket) 6 (Internett: Transmission Control Protocol for denne oppgaven) IP : Internet Protocol Trafikk på Internett består av mange små datapakker : 7 Hodet inneheld m.a. fra og til-adresse: IP-nummer Kroppen : datainnholdet Et IP-nummer: IP-nummer + portnummer: : Ende-til-ende prinsipp, samt: Åpen arkitektur Man antok heterogenitet i underliggende nettverk Ikke realistisk å forvente en felles standard eller forsøke å standardisere de nettverkene som fantes Utviklet derfor Internet Protocol (IP) som obligatorisk ARPA standard TCP/IP offisiell i standard d i DoDD i 1980 Ble også brukt av NSFNET (fra 1985) nett for forskingsinstitusjoner i i Åpent og gratis tilgjengelig, også brukt av private 8

3 .. men samtidig: Telekom-sektoren på banen stort sett nasjonale monopoler Ønsket åpne, ikke-proprietære protokoller Unngå amerikansk dominans (IBM) «Recommendation X.25» (1976) Virtuell kanal: nettet ansvarlig for etablering av forbindelse, flytkontroll, påliteltighet, recovery Trengte ingen transportprotokoll a la TCP USA (TeleNet), Canada, Frankrike, Japan... Offentlige nett 9 Ulikheter mellom ARPANET/X.25 Hvor mye likhet (uniformity) kan man anta? Telekom: nettene bør være like, da trenger men ikke noen ekstra protokoll (IP) Abbate: Monopol-kulturen, antok ett offentlig X.25-nett i hvert land ARPA: man kan ikke forlange at de skal være like Det som MÅ være felles for å få til kommunikasjon håndteres av Internet Protocol (pakke- og adresse-format) Pålitelighet eller enkelhet, lav kostnad, mobilitet? TCP som mekanisme til å kompensere for upålitelige underliggende nettverk «Dumme» terminaler eller sofistikerte brukere? Telekom: telefon generelle basistjenester ARPA: brukere, kan håndtere mer kompleksitet, ønsker mer kontroll.programmerbare terminaler 10 TCP/IP og X.25 Lav-nivå gateways mellom TCP/IP og X.25-protokollene (Gateway= interface, oversettere). Redefinere X.25 som høykvalitets bæretjeneste, kjøre TCP/IP oppå Høynivå-gateways: epost kan utveksles mellom ulike applikasjoner Open Systems Interconnection 11 12

4 Open Systems Interconnection 13 Generativitet Lawrence Lessig/Yochai Benkler sier at innovasjon på/vha. Internett ble muliggjort pga.: Ende-til-ende arkitekturen (L + B) Programmerbare terminaler (B) Generativitet: «A technology's overall capacity to produce unprompted changes driven by large, varied, and uncoordinated audiences» Hva gjør en teknologi generativ i følge Zittrain? Capacity for leverage (muliggjør, gir merverdi) Adaptability (fleksibilitet, endrings-/tilpasningsdyktighet) Ease of mastery (lave læringsbarrierer) Accessibility (ilj (tilgjengelighet, lih praktisk, kik formelt, økonomisk) ik) 14 Hanseth og Lyytinen (2010) Før: Deskriptive (beskrivende) case-studier Nå: En design-teori for informasjonsinfrastrukturer Kjerneutfordring: å håndtere dynamisk kompleksitet Bootstrappings-utfordringer g Vekst/utviklings/tilpasnings-utfordringer Formulerer designprinsipper (Basert på Complex Adaptive Systems-teori teori med internett som sentralt case å lære av). 15 H+L: Design goals: Bootstrap the IT capability into an installed base so that it gains momentum Manage and allow for maximum II adaptability Design principles: For the II bootstrap problem: 1. Design initially for usefulness 2. Draw upon existing iti installed base 3. Expand installed base by persuasive tactics For the II adaptability problem: 4. Make each IT capability simple 5. Modularize the II by building separately its principal functions and sub-infrastructures using layering and gateways 16

5 Gjenstående i kurset: Spørsmål og svar (skal vi ta det 15 eller 29.november?) Forelesing mandag 22.november Kristin Braa, Sosiale medier & brukere Oblig 3 (i morgen) Eksamen Skriftlig 2. desember 4 timer fra kl Tillate hjelpemidler: trykte/skrevne 17 Fra første forelesing: Innhold Store og komplekse informasjonssystemer Tematisk tredeling: Organisasjons-/bedriftsnivået Inter-organisatoriske systemer Globale informasjons-infrastrukturer Underliggende teoretisk perspektiv: Informasjons-infrastruktur-teori OBS: Vi mener ikke (bare) den rent teknisk infrastrukturen, men den sosio-tekniske informasjons-infrastrukturen En teori for det som er større enn enkelt-systemer. klt t Teorien fokuserer på kompleksitet hvorfor den oppstår og hvordan håndtere/leve med den 18