Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi
|
|
- Sigrun Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Standarder for velferdsteknologi 1
2 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp til pasienten, enten det er på et sykehus eller hjemme: skal kunne kommunisere og utveksle informasjon med svært mange utstyrsenheter skal rapportere resultater (målinger) til pasientens journal diagnostisere behandling I fremtidens helsevesen vil denne kommunikasjonen bety liv eller død for pasienten Standarder for velferdsteknologi 2
3 Plug and Play Medisinsk utstyr mange ulike leverandører ulike modeller og bruksformål de er helt nødvendige i moderne helse Hver klasse av medisinsk utstyr må bruke samme terminologi og organisere data på samme måte slik at medisinske data trygt kan utveksles CEN/ISO Standarder Standarder for velferdsteknologi 3
4 Alltid tilkoblet? I dag En kritisk syk pasient på et sykehus er tilkoblet en rekke medisintekniske utstyrsenheter for overvåking og behandling I morgen Pasienten kan være hjemme og være tilknyttet en rekke medisintekniske utstyrsenheter for overvåking og behandling Standarder for velferdsteknologi 4
5 Medisinsk praksis endres? Verdien av diagnostisk utstyr knyttet opp til pasienten er avgrenset av korrekt bruk Hvordan blir pasientens data lagret, behandlet og kommunisert? Standarder for velferdsteknologi 5
6 Utviklingen Teknologien er i rask utvikling med nye muligheter til lavere priser Portabel ultralyd Mobiltelefon som hub for overvåking osv Standarder for velferdsteknologi 6
7 Tingenes internet Standarder for velferdsteknologi 7
8 Informasjon (kunnskap) vil være tilgjengelig overalt og til enhver tid! Informasjonen vil være tilgjengelig overalt Informasjonen vil være intelligent dvs alle spørsmål du stiller vil den hjelpe deg å gi svar på!
9 Interoperabilitet Interoperabilitet gjør det mulig å utveksle og forstå informasjon som utveksles mellom ulike enheter Standarder for velferdsteknologi 9
10 Ansvarsfordeling Spesialist helsetjeneste Sykehjem Kommune Privat Standarder for velferdsteknologi 10
11
12 Framtida Tre store tekno-revolusjoner Digitalteknologien Forandrer hva vi gjør Nanoteknologien Gjør det umulige mulig Geneteknologien Forandrer hvem vi er
13 Informasjonsmengden Library of Congress: 20 mill bøker I 1998 var informasjonsmengden på Internett like stor som LC Siden har Internet økt med 10-gangen hvert år! Et menneske som er 70 år har blitt eksponert for 6 GB av informasjon (Ascii-tekst) i løpet av livet All informasjon som alle mennesker på jorda mottar eller gir fra seg i form av tekst, bilder eller lyd kan enkelt lagres 13
14 Human Body Information Model 14
15 Velferdsteknologi i Norge Hvordan lykkes med velferdsteknologi? Ta i bruk standarder! For å kunne lykkes med innføring av velferdsteknologiske løsninger og tjenester er det nødvendig å ta i bruk standarder Standarder for velferdsteknologi 15
16 Velferdsteknologi 16
17 Mulige sensorer Infrarød Lyssensor Temperatursensor Mekaniske brytere Forbruksmålere Strøm Væske Trykk Lyd Mikrobølger Radar Biosensorer 17
18 Mulige metoder Fysologiske målinger Ballistisk (hjerte) Trykk (blod) Elektriske pulser (hjerte, hjerneaktivitet, muskel) Elektrisk potensiale (øye) Kjemiske (oksygenopptak etc) Fysiske (lungekapasitet, vekt etc) Temperatur Biosignaler Omgivelsesmålinger Signaler ved personens oppførsel (energiforbruk, temperatur, matinnkjøp etc) 18
19 Interoperabilitet Integrasjon Integrasjon er nødvendig for å utvikle løsninger som gir brukerne gode velferdsteknologiske løsninger som gir brukerne sikkerhet, trygghet og livskvalitet. Manglende bruk av standarder Innenfor velferds- og omsorgsteknologi er det i dag mangel på felles, åpne standarder som gjør det mulig å integrere ulike typer enheter, servicer og produkter i et nettverk, og som sikrer at informasjonsinnhold i data som overføres bevares Standarder for velferdsteknologi 19
20 Standarder sørger for interoperabilitet Kommunisert og forstått Informasjon fra ulike enheter blir kommunisert og forstått Plug end Play Utstyr/enheter fra en produsent kan byttes ut med utstyr fra en annen produsent. Pasientens journal Velferdsteknologi med utstyr som overvåker livsviktige funksjoner i kroppen skal kommunisere og gi informasjon til pasientens journal. Velferdsteknologisk utstyr skal fungerer sammen Utstyret skal kommunisere enten det er levert av NAV, kommune, spesialisthelsetjeneste eller privat aktør Standarder for velferdsteknologi 20
21 Internasjonale erfaringer Viktig med standarder Erfaringer fra andre land viser at det er viktig å være tidlig ute med standarder Standarder gir nye muligheter Med standarder på plass åpnes det opp for nye muligheter med bedre produkter hvor produkter fra ulike leverandører kommuniserer og kan byttes Standarder for velferdsteknologi 21
22 Integrerte løsninger Bedre og billigere løsninger Standardisering innenfor velferds- og omsorgsteknologi vil bidra til å skape integrerte løsninger med uavhengighet og konkurranse slik at vi får bedre og billigere løsninger Standarder for velferdsteknologi 22
23 Internasjonalt samarbeid Standarder baseres på konsensus og internasjonalt samarbeid slik at norske produkter vil fungere i et europeisk og internasjonalt marked og tilsvarende utenlandske produkter i det norske markedet De nordiske landene bør samkjøre sine synspunkter slik at de kan få mulighet til å påvirke internasjonale standarder i retninger som er viktig for Norden og de verdier som de nordiske helse- og velferdssystemene er basert på Standarder for velferdsteknologi 23
24 Brukervennlighet Standardene innenfor velferdsteknologi skal bidra til å understøtte universiell utforming Grensesnitt mot bruker innebærer også tilgjengelighet for personer med redusert funksjonsevne. Der personen er avhengig av individuelle hjelpemiddelløsninger, må disse kunne kommunisere med hovedløsningen innenfor velferdsteknologi Standarder for velferdsteknologi 24
25 Viktig for norske bedrifter Internasjonalt marked Standarder er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter slik at de kan dra nytte av å levere tilpassede produkter i et større internasjonalt marked. Tidlig innsikt i og innflytelse på standarder gjør det mulig for norske bedrifter å utvikle produkter som kan være internasjonalt konkurransedyktige Standarder for velferdsteknologi 25
26 Visjon og målsetting Standarder skal understøtte det overordnete formål om god helse og velferd for befolkningen. Utstyr fra en leverandør skal kunne byttes ut (komponentbasert) med medisinsk utstyr fra en annen leverandør (plug and play) Utstyr skal kunne kommunisere med alle nødvendige nivåer i helse- og omsorgstjenesten Utstyr skal kunne kommunisere lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt Standarder for velferdsteknologi 26
27 -fortsettelse visjon Standarder skal bidra til høy kvalitet på helsefaglig informasjon Standardene skal sørge for at meningsinnhold bevares ved informasjonsutveksling mellom systemer Standarder skal bidra til høy kvalitet på arbeidsprosesser, samhandling, forskning, statistikk, kvalitetsutvikling, planlegging, styring og finansiering Standarder skal bidra til at helsepersonell og pasienter skal få brukervennlige og funksjonelle verktøy som fremmer kvalitet Standarder skal legge til rette for koordinert og effektiv innføring og drift av velferdsteknologi Standarder skal legge til rette for et internasjonalt leverandørmarked, gjennom å bygge på relevante internasjonale standarder Standarder for velferdsteknologi 27
28 Hva er en standard? Standarder er dokument som beskriver felles regler, retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter eller arbeidsprosesser som må følges for å oppnå optimalt resultat i en gitt kontekst Standarder utarbeides gjennom en konsensusprosess En standard må være godkjent av et anerkjent organ Standarder for velferdsteknologi 28
29 Det er behov for standarder innenfor følgende områder: Legale Grensesnitt mot bruker Terminologi Formater på innhold Arkitektur Sikkerhet Kommunikasjon Standarder for velferdsteknologi 29
30 Legale Velferdsteknologiske løsninger må bygge på nasjonale og internasjonale lovmessige krav og standarder for utveksling av bruker- og pasientdata. 2 eller flere systemer skal kunne utveksle data lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt på en måte som ivaretar krav til lovmessig sikring av informasjon Standarder for velferdsteknologi 30
31 Grensesnitt mot bruker Brukerne skal kunne forholde seg til standardiserte logiske brukergrensesnitt og funksjoner slik at det blir enklest mulig for brukeren. Standardiserte brukergrensesnitt og funksjoner reduserer mulighetene for operasjonelle feil samt gjør det enklere å bytte ut komponenter/utstyr fra ulike leverandører Standarder for velferdsteknologi 31
32 Terminologi Det skal etableres et standard begrepsapparat for velferdsteknologi slik at vi kan være sikre på at alle berørte parter har den samme forståelsen om innholdet i begrepene. Både avsender og mottager må ha en felles oppfatning om hva som er informasjonsinnholdet i dataene som utveksles Standarder for velferdsteknologi 32
33 Formater på innhold Det er viktig å standardisere formater på innhold for å kunne sikre teknisk interoperabilitet mellom ulike velferdsteknologienheter. 2 eller flere utstyrsenheter eller systemer skal kunne utveksle data og utstyrsenheter skal kunne byttes ut etter plug and play prinsippet. Standardiserte formater og innhold sikrer at velferdsteknologiske løsninger kan kommunisere både med helsevesenet (journal) og med kommuner eller andre aktører Standarder for velferdsteknologi 33
34 Arkitektur En felles nasjonal arkitektur for velferdsteknologi beskriver hvordan løsningene skal fungere, spesielt informasjonsflyten. Som grunnlag for arkitekturen må vi ha gode scenarioer som beskriver informasjonsflyten lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Standarder for velferdsteknologi 34
35 Sikkerhet Velferdsteknologiske løsninger må være sikre både ut ifra et bruker-/pasient-synspunkt som ut ifra et systemsynspunkt. Brukeren/pasienten skal være sikker på at hun/han ikke blir utsatt for skade samt at all informasjon om brukeren/pasienten blir tatt vare på og sikret på en god måte slik at informasjon ikke kommer ut til andre enn de som skal ha tilgang til informasjonen. Systemsikkerheten skal sørge for at systemet fungerer med redundante løsninger i de kritiske komponentene. Brukeren/pasienten må være sikker på at systemet ivaretar den nødvendige sikkerhet og at brukeren/pasienten ikke kan bli utsatt for skade selv ved en feil eller svikt i systemet Standarder for velferdsteknologi 35
36 Kommunikasjon Dataoverføring med standardiserte protokoller bidrar til at produkter som oppfyller standarden kan kobles til og brukes uavhengig av merke. Utstyr og grensesnitt fra ulike leverandører er ofte proprietære. Mangelen på standardiserte grensesnitt på kommunikasjon og tjenester gjør at vi i verdikjeden får vertikale siloer med tjenester som ikke kan ha interaksjon med hverandre. Vi må få på plass standardiserte kommunikasjonsløsninger slik at nye elementer i verdikjeden enkelt kan knyttes til Standarder for velferdsteknologi 36
37 Hvordan få standarder til å fungere? Relevante europeiske standarder (CEN) skal refereres til ved offentlige anskaffelser (EØS-avtalen) En europeiske standard går foran eventuelle norske standarder En ny europeisk standard skal tas opp som nasjonal standard Standarder fra andre standardiseringsorganisasjoner enn CEN, f.eks. ISO bør også refereres til når det er relevant Standarder for velferdsteknologi 37
38 Testing og godkjenning For å sikre at norske standarder både blir funksjonelle og følges er det nødvendig å bygge opp et system som ivaretar testing revisjon registrering/sertifisering akkreditering godkjenning Standarder for velferdsteknologi 38
39 Konklusjon og anbefalinger Fagrapporten om Velferdsteknologi Standarder for velferdsteknologi 39
40 Arkitektur for velferdsteknologi Det bør iverksettes et arbeid for en nasjonal arkitektur for velferdsteknologiområdet Standarder for velferdsteknologi 40
41 Standarder for velferdsteknologi Det bør igangsettes et arbeid som sikrer en nasjonal standardiseringsstrategi for velferdsteknologiområdet. Arbeidet må omfatte alle aktuelle forhold ved standardisering av velferdsteknologiområdet. Det bør iverksettes et nasjonalt standardiseringsarbeid som velger og tilpasser aktuelle internasjonale standarder og supplerer med nasjonale standarder der hensiktsmessige internasjonale standarder ikke finnes. Arbeidet bør ha sterk internasjonal forankring og kan gjerne basere seg på IHE Standarder for velferdsteknologi 41
42 Testing og sertifisering Det bør iverksettes et arbeid med testing og sertifisering av leverandørenes løsninger slik at det sikres at de fungerer i henhold til standardene. Det etableres en tilsvarende ordning som den som er etablert innenfor e-helseområdet Standarder for velferdsteknologi 42
43 Ansvarlig Standard Norge har det nasjonale ansvaret for standarder Standard Norge utpeker nasjonale eksperter til internasjonalt arbeid i CEN og ISO. Innenfor e-helse (helseinformatikk) ivaretas dette arbeidet av Helsedirektoratet. Helseinformatikkstandardene baserer seg på internasjonale standarder fra hovedsakelig CEN og ISO, men i tillegg utarbeides det egne nasjonale bransjestandarder. Det foreslås at arbeidet med standarder for velferdsteknologi som omfatter helseinformatikk delegeres til Helsedirektoratet slik at arbeidet med standarder innenfor e-helse og velferdsteknologi blir samkjørt. Standard Norge og Helsedirektoratet oppretter et eget koordineringsorgan som skal sikre at vi får gode og fungerende standarder innenfor alle områder av standarder for velferdsteknologi. Koordineringsorganet skal drive aktiv informasjonsvirksomhet om standarder og være en pådriver for at standarder velges, utarbeides og følges Standarder for velferdsteknologi 43
44 Ressursbehov Det legges opp til et ressursbehov hos Helsedirektoratet på 10 mill kr årlig til standardiseringsarbeid innenfor velferdsteknologi. Ressursene foreslås fordelt slik: Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid i CEN og ISO Konsensusprosesser mellom leverandører og brukere om valg av hvilke internasjonale standarder som skal brukes og hvordan de skal implementeres (profiler) Utarbeidelse av egne norske bransjestandarder innenfor velferdsteknologi der det blir nødvendig. Utarbeidelse av nasjonal arkitektur for velferdsteknologi Testing, godkjenning og sertifisering av standarder Informasjons- og opplysningsarbeid Standarder for velferdsteknologi 44
45 roald.bergst
Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i
Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Roald Bergstrøm Demografisk endring Den demografiske endringen
DetaljerKITH og Helsedirektoratet
Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke
DetaljerStandardisering, utfordrende og nødvendig
Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet
DetaljerStandardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler
Informasjonsmøte standardisering i eldreomsorgen 2014-05-15 Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler RUDOLPH BRYNN, rbr@standard.no Om standardisering 1 Standardisering som verktøy En
DetaljerHelse 2030 K I T H. Roald Bergstrøm, seniorrådgiver KITH. 1 ~ samhandling for helse og velferd
Helse 2030 Roald Bergstrøm, seniorrådgiver KITH K I T H 1 roald.bergstrom@kith.no ~ samhandling for helse og velferd En tilfeldighet førte meg inn i helsevesenet K I T H 2 roald.bergstrom@kith.no ~ samhandling
DetaljerVårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital
Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid
DetaljerVelferdsteknologi. Morgendagens omsorg Standardisering. roald.bergstrom@helsedir.no
Velferdsteknologi Morgendagens omsorg Standardisering roald.bergstrom@helsedir.no Meld. St. 29: Morgendagens omsorg Velferdsteknologiprogrammet 2020: Nasjonalt program for utvikling og implementering av
DetaljerArbeidet med innføring av Continua Health Alliance rammeverket. 28.10.2014/Thomas Tveit Rosenlund, seniorrådgiver Helsedirektoratet
Arbeidet med innføring av Continua Health Alliance rammeverket 28.10.2014/Thomas Tveit Rosenlund, seniorrådgiver Helsedirektoratet Standardisering for velferdsteknologi: Oppdrag fra HOD Vurdere eksisterende
DetaljerIT og helse det går fremover
IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER
DetaljerSAMMEN ER VI STERKE!
SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv
DetaljerNasjonale velferdsteknologiske satsinger. Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram 5 nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerVelferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise
Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet
DetaljerVelferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene
Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerPasient- og brukerombudet i Finnmark.
Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Erfaringer fra kommunene Siste nytt Nordhordalandsprosjektet, Kristin Standal, prosjektleder, KS Side 2 Tre innsatsområder Utprøving Forskning Anbefaling Spredning Medisinsk
DetaljerE-helse i et norsk perspektiv
E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov
DetaljerFra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi
Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon
DetaljerMedisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi
Medisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi Presentasjon ved HMR 19-20.april 2017 Øyvind Høyland og Thor J. Bragstad HELSEPLATTFORMEN - for pasientens helsetjeneste Hva Helseplattformen skal gi oss (vedtatte
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Sølvsuperuka, Bodø Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerMøte med kontrollutvalget i Grimstad kommune
Møte med kontrollutvalget i Grimstad kommune Presentasjon i4helse Inger Holen administrerende direktør i4helse AS Disposisjon Formål og visjon Organisering i4helse AS Kompetansenettverk Eierskap, samarbeid
DetaljerAnbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling
Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no
DetaljerVelferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET
Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale
DetaljerBruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS
Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerFUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke
FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny
DetaljerStandardisering hvorfor, hva, hvordan?
Standardisering hvorfor, hva, hvordan? Jim J. Yang jim.yang@kith.no Kst. dir., dr.ing. HelsIT2007, 26. september 2007, Trondheim Innhold Hvorfor (standardisering)? Hva (er standarder/standardisering)?
DetaljerInformasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen
Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder
Nasjonalt velferdsteknologiprogram - erfaringer fra kommunene Kristin Standal, prosjektleder Velferdsteknologi handler ikke bare om teknologi, men om trygghet, mestring og trivsel Klare oss selv «Leve
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerOm Standard Norge og standardiseringsarbeid
Om Standard Norge og standardiseringsarbeid Erik Winther Direktør for Markeds- og Forretningsutvikling Tenk deg en verden uten.. Tenk deg en verden uten.. Kort om Standard Norge og vår metode VIRKEMIDDEL
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med?
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med? Jon Helge Andersen, programleder, Direktoratet for e-helse St. meld. Nr. 17 (2006-2007) Eit
DetaljerMinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin
MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin Hovedmål Å demonstrere og fremskynde hjemmebasert opplæring og oppfølgning av kronikere/pasienter
DetaljerOrdfører- og rådmannskonferansen i Agder
Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!
DetaljerÉn journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status
Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens
DetaljerÉn innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018
Én innbygger én journal Nasjonalt veikart Romsdal Regionråd 18. oktober 2018 Helse- og omsorgssektoren - organisering og nøkkeltall ORGANISERING TJENESTER 3 700 000 Innbyggere i kontakt med fastlege FASTLEGER
Detaljer«Helhetlige løsninger for velferdsteknologi»
«Helhetlige løsninger for velferdsteknologi» Deltakelse i læringsnettverk ALV-Møre og Romsdal er en læringsarena for velferdsteknologi, driftet gjennom et partnerskap mellom NTNU i Ålesund og 16 kommuner
DetaljerNytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne. Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet?
Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet? Just Ebbesen Administrerende direktør Sykehuset Østfold Samfunnsperspektivet - gevinster Nytt sykehus og
DetaljerVelferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kristin Standal, Prosjektleder Innføring og spredning, Velferdsteknologiprogrammet/KS Innovasjon «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerVelferdsteknologi i Trondheim kommune
Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø
DetaljerVeien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen
Veien fra pilot til drift Ronny Kristiansen Gode prosjekt Områder på OUS Video Sensor teknologi BAN Body area network Medisinskteknisk utstyr Hvorfor mobile tjenester Reksjoner fra London Eksempler på
DetaljerFra brukerbehov til IT støtte samhandling
Fra brukerbehov til IT støtte samhandling HelsIT 2010 Innhold 1. Behovene 2. Standardisering 3. Sertifisering 4. KITHs rolle og oppgaver Innhold 1. Behovene 2. Standardisering 3. Sertifisering 4. KITHs
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er
DetaljerVelferdsteknologi Standardisering
Klikk for å redigere tekststiler i Velferdsteknologi Standardisering Kari Støfringsdal Førde 23.09.15 1 Dagens situasjon Klikk for å redigere tekststiler i 2 Hjelpeapparatet sine behov Brukarstyrt: Klikk
DetaljerIKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling
IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».
DetaljerHva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?
31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling
DetaljerMandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
Detaljerr4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom
Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET
DetaljerNasjonal e-helsestrategi
Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur
DetaljerIHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen
IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerRETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING
RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste
DetaljerNASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI
NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011
Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015
VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015 VELFERDSTEKNOLOGI Er ikke: det å koble på noe tekniske løsninger og gjøre ting som de alltid har blitt gjort. noe som kommer i tillegg til dagens tjenester som
DetaljerKontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6
SIDE 1 AV 6 1 Kontekst «Kun én gang» målet/prosjektet, eller «once only» som det også blir referert som, baserer seg på at informasjon skal kunne deles på tvers av forvaltningen slik at brukeren bare trenger
DetaljerVelferdsteknologi, nasjonal arkitektur og standardisering
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Velferdsteknologi, nasjonal arkitektur og standardisering Årsmøte Norstella, 30.03.2016 Bjarte Frøyland Seniorrådgiver, Direktoratet for e-helse Nasjonalt
DetaljerKS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN 2015-2016
KS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN 2015-2016 Handlingsplanen gjelder for 2 år av gangen og revideres hvert år. Vedtatt KSI årsmøte 25. mars 2015 1 INNLEDNING - Gode innkjøp Hvorfor er gode innkjøp viktig?
DetaljerHvorfor er det sånn? 19.05.11
Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige
DetaljerIT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse
IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en
DetaljerLokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com
Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com TTC Offentlige helsetjenesten Førde kommune Valdres NST Setesdal regionråd Fylkestannlegen i Troms Vestregionen
DetaljerSæravtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880
DetaljerVelferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv
IT S ALL ABOUT CARE IMPROVED BY TECHNOLOGY Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv Løsninger som forenkler hverdagen for pasienter, pårørende og helsepersonell Aksel.Lindberg@lintech.no
DetaljerKomNær Bærum kommune. Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi. 5 mai 2015
KomNær Bærum kommune Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi 5 mai 2015 Mandat Prosjektet skal anskaffe og innføre responssentertjenester og trygghetsskapende
DetaljerMeldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide
Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer
DetaljerVelferdsteknologi og standardisering
Velferdsteknologi og standardisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2013-2020 Programleder Lasse Frantzen Morgendagens omsorg Ta mulighetsrommet i bruk Mobilisere samfunnets omsorgsressurser Tjenesteinnovasjon
DetaljerLyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»
Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet
DetaljerLindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.
Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster
DetaljerAvstandsoppfølging av personer med kronisk syke
Avstandsoppfølging av personer med kronisk syke Jarl Reitan, forskningsleder/designer SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helse Kirsti Fossland Brørs, rådgiver ESIKT / velferdsteknologisatsingen, Trondheim
DetaljerDen digitale veien videre
Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne
DetaljerEtablering av nasjonal kjernejournal
Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange
DetaljerKjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren
Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring
DetaljerStandardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument
Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodedokument KITH 18/07 6. november 2007 Innhold Innhold... 2 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder... 3 1. Identifisere behov... 3 2. Prioritering...
DetaljerSikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning
Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda
DetaljerDIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet
DetaljerBilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN
Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert
DetaljerSosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre
Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen
DetaljerInternasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet
Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter
DetaljerUtilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger
Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger Line Melby, Ragnhild Hellesø, Merete Lyngstad, Universitetet i Oslo HelsIT, Trondheim 19. sept. 2013 3 Case: ELIN-k/innføring av PLO-meldinger
DetaljerVEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging
DetaljerVelferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere
DetaljerHøringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Vår ref. 268791/v2 Deres ref. 200903950-/ATG 18. januar 2011 Høringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerOppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.
Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar
DetaljerHvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse
< kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft
DetaljerOmsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012
HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006
DetaljerRegionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen
Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen Velferdsteknologi i Vest-Telemark 16. september 2016 Håvard Fossbakken, Daglig leder Kongsbergregionen Kjersti Linneberg, Programleder velferdsteknologi
DetaljerEtablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT)
Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) KS i Nord-Trøndelag 09.desember 2013 Seniorkonsulent Iver Olav Sunnset Værnesregionen IT Nasjonal koordinator meldingsløftet
DetaljerHvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene?
Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene? Thomas Sødring Høyskolen i Oslo thomas.sodring@jbi.hio.no +47 99 57 04 72 NOKIOS Workshop NOARK 5 26. Oktober 2010
DetaljerTilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:
Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.
DetaljerFelles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet
Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet SSP Brukerforum Oslo 24.03.2011 www.kith.no Foredragsholder Hans-Olav Warholm Seniorrådgiver / fagansvarlig arkitektur og sikkerhet, KITH Hvorfor
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen
Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal
Detaljer25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:
HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten
DetaljerFremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet
Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand
DetaljerSaksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi
DetaljerHvor lenge skal vi finne oss i det?
Hvor lenge skal vi finne oss i det? Noen refleksjoner om det å være nettbruker og pasient Kjell Arne Grøtting 23.09.2010 Bakgrunn Pasientopplevelser vinteren 2010 Studiereise til California februar 2010
DetaljerBrukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerOppdragsavtale om NORSOK-standardisering
Oppdragsavtale om NORSOK-standardisering 1. Avtaleparter Denne avtalen er inngått mellom eierne av NORSOK-standardene; Norsk olje og gass og Norsk Industri på den ene siden (heretter: Eierne) og Standard
Detaljer