8 Studiehåndboka for humanistiske fag

Transkript

1 8 Studiehåndboka for humanistiske fag HUMANISTISK KOMPETANSE Humanistisk kompetanse kva er det? Humaniora eller humanistiske fag er ei fellesnemning for ei rekkje fagområde ved universiteta; språk, litteratur, kommunikasjon, historie, arkeologi, religion, filosofi, kunst og estetikk, for å nemne nokre. Sjølve omgrepet «humaniora» stammer frå det latinske ordet for menneskeleg, og humanistiske studium er knytt til menneskeleg sjølvbevisstheit og identitet, før og no, der ein fortolkar gjenstandar, kulturuttrykk og omgrep og sett dei i ein historisk samanheng. Målet er å formidle kunnskap både om fortida og samtida, og å utvikle vår kritiske sans. Studieobjekta spenner vidt og inneheld mange faglege perspektiv som fleirkultur, globalisering, nasjonsbygging, miljø, etikk, språk, religiøs pluralisme, teknologi og helse. Humanistisk kompetanse er derfor sentralt for å forstå kven vi er som individ, gruppe og nasjon, og set oss i stand til å kommunisere med omverda. Dette er ein kompetanse eit kvart samfunn er heilt avhengig av. Med humanistiske studier utviklar du ferdigheiter i metode, analyse, kommunikasjon og meir generell kompetanse som er nyttig i arbeidslivet. Du oppøver kompetanse i formidling og kommunikasjon gjennom trening i munnleg og skriftleg framstillingar av eit tema, ved å kunne presentere komplekse problemstillingar tydeleg og klårt og kunne formidle dette til ulike målgrupper. Du oppøver evna til analytisk tenking gjennom å sjå samanhengar og tenke overordna, ved å vere utviklingsorientert og kunne vurdere konsekvensane av ulike val og strategiar. Du oppøver kunnskapar i metode og trening i å anvende denne kunnskapen i praksis, her under innhenting og sortering av informasjon, kunnskapar om kjeldebruk og kjeldekritikk og evna til å definere gode og relevante problemstillingar. Du vil vere god til å tileigne deg ny kunnskap, ha evne til å jobbe sjølvstendig, vere flink til å organisere og systematisere arbeidsoppgåvene, kunne jobbe godt i team og ha evne til samarbeid på tvers av faggrenser. Humanistisk kompetanse eignar seg såleis i alle formar for kunnskapsintensive verksemder. Dette er kompetanse du utviklar med ein bachelor- og mastergrad i humanistiske studium. Med bachelorgrad (3 år) tileignar du deg basisferdigheiter innafor dei ulike kompetanseområda og legg grunnlaget for vidare studium. Med mastergrad (5 år) spesialiserer du deg innafor eit fagområde og utviklar vidare desse ferdigheitene og kompetansen på eit meir avansert nivå. Ei gradsutdanning innafor humanistiske fag kan brukast i ulike yrkessamanhengar: Forsking, skule, utdanning, offentleg og privat administrasjon, media, informasjons- og kommunikasjonsverksemd, forlag, kunst- og kulturinstitusjonar, kulturminneforvaltning, museum, arkiv, forlag og internasjonal verksemd, er alle døme på yrkesområde der ein har bruk for kandidatar med humanistisk kompetanse. I dei einskilde studieplanane kan du lese meir om læringsutbyttet dei ulike studieprogramma gir innafor områda kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. NTNU Studentservice tilbyr òg karriererettleiing for dei som ønskjer ein samtale om kompetanse og moglegheiter i arbeidslivet.

2 Generell informasjon 9 GENERELL INFORMASJON INFORMASJON PÅ NTNUS NETTSIDER Som NTNU-student er du sjølv pliktig til å halde deg oppdatert på informasjon. Kunngjeringar på Innsida og tekstane i studiehandbøkene har formelt same gyldigheit som brev. I tillegg bør du følgje med på nettsidene til ditt institutt og fakultet med jamne mellomrom. Nettsider til institutta finn du på Vi gjer merksam på at formell informasjon frå fakultetet kan bli sendt på e-post til studentane si NTNU-adresse. På fakultetet si nettside finn du informasjon om mellom anna: Utdanningsplanar Studie- og karriererettleiing Godkjenning av ekstern utdanning Fusk Masteravtaler Eksperter i team På NTNU si nettside finn du informasjon om mellom anna: Utanlandsstudium Timeplanar Eksamen Kalender for studieåret Opptak Nettsider til studieprogramma Skjemabank Reglement og studieforskrift På intranettet Innsida finn du informasjon om mellom anna: It s learning Orakeltenesta IT-hjelp Studiepermisjon og deltidsstudium PRAKTISK STUDENTINFORMASJON Semesteravgift Semesteravgifta er ei avgift som NTNU er lovpålagt å krevje inn til drifta av Studentsamskipnaden i Trondheim ( Avgifta går mellom anna til å finansiere velferdstilbodet til studentane. Ein føresetnad for å behalde studieretten til studieprogrammet du er teken opp på, er at du betaler semesteravgifta innan 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. Du finn betalingsinformasjon på Studentweb: studentweb.ntnu.no.

3 10 Studiehåndboka for humanistiske fag Studentbevis og semesterkort Studentbevis og semesterkort vert produsert i starten av semesteret. Det er berre registrerte studentar som får studiebevis. Når du har betalt semesteravgifta og registrert deg, får du tilsendt semesterkort. For å få studiebeviset, må du møte opp personleg på vaktmeisterkontoret med gyldig legitimasjon og semesterkort. Gyldig studiebevis gjeld som nøkkelkort og som lånekort på biblioteket. Semesterregistrering og utdanningsplan Alle studentar må registrere seg på Studentweb ved semesterstart. Utdanningsplanen er eit hjelpemiddel for å vise nødvendig studieprogresjon fram mot avslutta grad. Utdanningsplanen er basert på studieplanen for studieprogrammet, studieretninga eller årsstudiet som studentane er tekne opp til. Det er mogleg å gjere endringar i utdanningsplanen undervegs i studiet. Utdanningsplanen og ei generell rettleiing ligg på Studentweb. Frist for registrering og stadfesting av utdanningsplanen er 15. september for haustsemesteret og 15. februar for vårsemesteret, og det må gjerast kvart semester. Dersom du ikkje registrerer deg innan fristane, vil du ikkje ha moglegheit til å gå opp til eksamen. Ta kontakt med instituttet ditt om du treng hjelp med utdanningsplanen din. For masterstudentar ved fakultetet er masteravtalen òg ein del av registreringa. Studierett og emnetilgang Det er generell regulering av opptaket til alle program ved NTNU. Det vil seie at alle som ønskjer å studere ved NTNU, må søkje opptak og få tildelt studieplass. For opptekne studentar med studierett på eit program ved Det humanistiske fakultet, er dei fleste fag og emne opne. For å behalde studieplassen må studentane betale semesteravgift kvart semester og møte til minst ein eksamen i studieprogrammet per studieår. Adgangsregulering Det finst emne kor talet studentar må regulerast på grunn av til døme avgrensa rettleiingsressursar, rom, utstyr og liknande. Slik talmessig adgangsregulering av emna vert fastsett for eitt år av gangen, og det er vanlegvis dei same emna som går igjen. Studentar som er tekne opp på studieprogram som inneheld obligatoriske adgangssregulerte emne, får automatisk opptak til desse dersom dei er undervisningsmeldt innan fristane, 1. juni for undervisning i haustsemesteret og 1. desember for undervisning i vårsemesteret. Studierettskrav Det finst òg emne som har studierettskrav, det vil seie at ein må vere teken opp på spesifikke studieprogram for å kunne ta emna. Allereie opptekne studentar som vil ta ei andre fordjuping eller eit årsstudium der slike emne inngår, må søkje seg inn via Samordna opptak. Sjå omtale av dei enkelte emna på for informasjon om studierettskrav. Deltidsstudium og permisjon Alle studentar må søkje om permisjon eller deltidsstudium dersom dei ikkje kjem til å studere eit semester eller om dei vil ha redusert studieprogresjon. Studentar som ikkje søkjer om permisjon, kan risikere å miste studieretten sin.

4 Oppbygging av studia 11 Søknader om permisjon og deltidsstudium skal sendast til instituttet. Sjå 7 og 8 i studieforskrifta sist i studiehandboka for meir informasjon. OPPBYGGING AV STUDIA BACHELORGRADEN Grunnutdanninga ved fakultetet tek tre år og gir graden Bachelor i humanistiske fag på 180 studiepoeng. Dette er ei sjølvstendig utdanning som kvalifiserer for vidare studium eller yrkeskarriere. Vidare har fakultetet tilbod i tre- og fireårige bachelorprogram i utøvande musikk. Denne utdanninga fører til graden Bachelor i utøvande musikk. Figurane under viser korleis ein bachelorgrad ved Det humanistiske fakultet normalt vert bygd opp*. Nokre fagfordjupingar er større enn 82,5 studiepoeng, sjå studieplanen for kvart fag. Frie emne (30 sp.) Frie emne (15 sp.) Bachelor studiepoeng Støttefag (45 sp.) Fagfordjuping (82,5 sp.) Fellesemne (22,5 sp.) Støttefag (årsstudium) (60 sp.) Fagfordjuping (82,5 sp.) Fellesemne (22,5 sp.) Alternativ 1 Med støttefag (45 sp.) Alternativ 2 Støttefaget bygd ut til årsstudium (60 sp.) *Desse figurane gjeld ikkje studieprogramma europastudium med framandspråk, kulturminneforvaltning, film- og videoproduksjon, musikkteknologi og utøvande musikk. Sjå dei einskilde studieplanane for detaljar om oppbygging. Den valfrie delen gir moglegheit til å byggje ut støttefaget til eit årsstudium/emnegruppe på 60 studiepoeng. Studieplanane for dei enkelte programma finn du i eige kapittel i studiehandboka. I studieplanane er det også tabellar med forslag til oppbygging av studieløpet. Fellesemne Fellesemna er obligatoriske i alle bachelorgradar ved Det humanistiske fakultet. Dei utgjer til saman 22,5 studiepoeng, og omfattar desse emna:

5 12 Studiehåndboka for humanistiske fag Examen philosophicum ( Det er no oppretta ulike variantar av ex.phil. Studentar som tek ein bachelorgrad innafor humanistiske fag skal ta EXPHIL0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (og i nokre program EXPH0002 Examen philosophicum for utøvande kunststudentar). Examen facultatum ( Perspektivemne Perspektivemnet skal bidra til at studentane styrker grunnlaget for å kunne reflektere over sitt fags eigenart og metodebruk, og samtidig auke forståinga for andre fag sin eigenart og vitskapelege tradisjon. Perspektivemnet skal styrke grunnlaget for tverrfagleg samarbeid og kommunikasjon. Sjå dei enkelte studieplanane for kva perspektivemne som er godkjent for dei ulike programma. Fra 2013/2014 innfører HF en ny perspektivemneordning. Det fremgår av studieplanen for hvert studieprogram eller fag hvilke emner studentene kan velge. Overgangsordning: Studenter tatt opp til et bachelorprogram ved HF før høsten 2013 vil få godkjent allerede avlagte perspektivemner i henhold til tidligere gjeldende perspektivemneordninger ved HF. Humstart Oppstartprogrammet Humstart gir ein introduksjon til dei humanistiske studia ved NTNU. Humstart er organisert som ein obligatorisk del av introduksjonsemnet Ex.fac., og den faglege aktiviteten i Humstart er knytta til fagområdet studentane har valt. Deltakinga på Humstart må vere godkjent for å kunne ta eksamen i Ex.fac. For å få godkjent oppmøte på Humstart, må studentane delta på minst 80 % av undervisninga i uke 33 og 34. Å lese, tolke og utarbeide tekstar er sentrale aktivitetar i alle humanistiske studium. Kjernen i Humstart er derfor akademisk skriving. Oppstartdagane med førelesingar og gruppearbeid skal gi studentane omgrep, teknikkar og metodar som kan hjelpe dei i gang med studia, uansett fagområde. Meir informasjon på nett: Støttefag Støttefag er ei emnegruppe på 45 studiepoeng frå andre fag/fagområde enn det faget du har valt fordjuping i. Godkjente emnegrupper med eit samla omfang på 40 studiepoeng (40-grupper) frå Universitetet i Oslo godkjennast som støttefag. I utgangspunktet kan studentane velje mellom alle godkjente støttefag ved HF-, SVT- og IME-fakultetet ved NTNU. I studieplanen til programma og studieretningane står det kva støttefagsordning som gjeld for programmet/studieretningane. For støttefag frå andre fakultet, sjå eige avsnitt. Støttefag frå andre fagområde, ved NTNU eller andre lærestadar nasjonalt og internasjonalt, kan òg godkjennast etter søknad til fakultetet. Det er eit krav om at dei emna som inngår i støttefaget må vere ein heilskap og ha fagleg samanheng. Dette gjeld òg tverrfagleg samansette emnegrupper, dersom dei skal kunne godkjennast som støttefag. Bachelorprogramma i utøvande musikk, europastudium med framandspråk, kulturminneforvaltning, musikkteknologi og film- og videoproduksjon er unnatekne frå kravet om støttefag.

6 Oppbygging av studia 13 ÅRSSTUDIUM Eit årsstudium er ein godkjent kombinasjon av emne som utgjer ei fagleg eining, og som saman med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ofte gir undervisningskompetanse for vidaregåande skule og grunnskulen ned til og med femte trinn. Årsstudiet kan inngå som ein del av fagfordjupinga. Sjå kvar enkelt studieplan for tilrådde emnekombinasjonar. Dersom emna i årsstudiet er adgangsregulerte, må du søkje opptak via Samordna opptak. MASTERGRADEN Ønskjer du å spesialisere deg og styrke kompetansen innafor eit fagområde, kan du byggje på bachelorgraden med ein mastergrad. Ein mastergrad gjer det muleg å starte på ei forskarutdanning på tre år som leier fram til doktorgrad (ph.d.). Masterstudiet er eit toårig studium på 120 studiepoeng som normalt byggjer på den faglege fordjupinga i bachelorgraden. Unntak vert eventuelt omtalt i dei aktuelle studieplanane. Sjå den enkelte studieplan for informasjon om tilboda vi har for masterprogram, opptak og opptakskrav. Masteravtale Masteravtalen, som er ein del av studentane sin utdanningsplan, er ein forpliktande samarbeidsavtale mellom student, rettleiar og institutt med dei rettar og pliktar dette medfører. Alle opptekne masterstudentar skal underskrive masteravtale og stadfeste den nettbaserte utdanningsplanen på Studentweb i første semester av masterstudiet innan 15. september for haustsemesteret og 15. februar for vårsemesteret. Masteravtalen kan lastas ned her: Kontakt instituttet for meir informasjon. Ekspertar i team (EiT) Ekspertar i team er eit obligatorisk, tverrfagleg emne i dei fleste masterprogramma ved NTNU. EiT er eit yrkesførebuande emne som lærer studentane å samarbeide gjennom å bruke sin fagkunnskap i eit tverrfagleg prosjektarbeid. Studentane opparbeider seg kunnskap om grupper, økt sjølvforståing og trening i ferdigheiter som er viktige i eit tverrfagleg prosjektsamarbeid. Frist for å melde seg til EiT er 1. november. Sjå EiTs nettside for emneomtale og meir informasjon: Humanistar i praksis (HiP) Humanistar i praksis er eit emne som er retta mot masterstudentar ved Det humanistiske fakultet, og gir fritak frå Ekspertar i team. Humanistar i praksis fokuserer på bruk av humanistisk fagkompetanse i arbeidslivet gjennom praksis i tre veker i ei bedrift, organisasjon eller offentleg etat i Trondheim. Du får bruke din kompetanse på aktuelle problemstillingar, i tillegg til å utvikle din evne til å arbeide i tverrfaglege grupper. Opptak til HiP skjer i oktober, sjå for meir informasjon om opptak og opptakskrav. Spørsmål om HiP kan rettast til hip@hf.ntnu.no. Prosjektorientert master (POM) Prosjektorienter master (POM) er ei studieretning innafor utvalde masterprogram ved Det humanistiske fakultet. POM er eit studietilbod for studentar som ønskjer å kome i kontakt med arbeidslivet i løpet av masterstudiet, og som vil bruke sine fagkunnskapar som grunnlag for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i privat eller offentlig verksemd. Ein kandidat med ei slik utdanning kan kombinere

7 14 Studiehåndboka for humanistiske fag solid fagkunnskap i disiplinfaget med kunnskapar om og ferdigheiter i praktisk bruk av sin humanistiske kompetanse. Følgjande masterprogram tilbyr POM i studieåret 2013/2014: Master i europastudier Master i fransk Master i kunsthistorie Master i tverrfaglege kultur- og kjønnsstudier (KKS) Master i filosofi - studieretning anvendt etikk Master i filmvitenskap Master i medievitenskap - visuell kultur Sjå studieplanen for det enkelte studieprogrammet, og nettsida for informasjon om opptak og opptakskrav. Spørsmål om POM kan rettast til pom@hf.ntnu.no. LEKTORUTDANNING I SPRÅK OG HISTORIE Lektorutdanninga er eit femårig integrert studieløp sett saman av eit språkfag (engelsk, fransk, nordisk eller tysk) eller historie, samt eit anna skulefag og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Masterstudiet vert teke innafor det valde språkfaget eller historie. Sjå studieplanane eller for meir informasjon. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er eit eittårig studium på 60 studiepoeng som er samansett av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis i skulen. Fullført PPU gir undervisningskompetanse for vidaregåande skule og grunnskule ned til og med femte trinn. Sjå elles nettsidene: PH.D.-GRADEN Ph.d.-utdanninga er ei forskarutdanning som har til formål å utdanne sjølvstendige forskarar på internasjonalt nivå i samspel med nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Ph.d.-utdanninga tek sikte på å oppfylle noverande og framtidige behov for kompetanse til forsking, utvikling, rettleiing og formidling ved universitet, andre offentlege og private institusjonar, verksemder og organisasjonar. Kandidaten må gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid på eit spesialfelt og på dette grunnlagetutforme ei vitskapleg avhandling (doktoravhandling) som held høgt fagleg nivå. I tillegg må kandidaten gjennomføre ein opplæringsdel på høgt vitskapleg nivå med fagleg og metodisk skulering. For å bli teken opp til eit ph.d.-program, må søkjaren ha mastergrad eller tilsvarande utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet der vedkommande søkjer opptak. Meir detaljert informasjon om ph.d.-studiet finn du på fakultetet sine sider om forskarutdanninga: Det er og utarbeidd eigen ph.d.-katalog for NTNU: studier/studiehandbok/phd. ETTER- OG VIDEREUTDANNING NTNU har fleire tilbod om etter- og vidareutdanning for deg som er i arbeid. HF tilbyr enkeltemne og ein erfaringsbasert mastergrad i logopedi. Desse studietilboda og informasjon om dei finn du på:

8 Studieplanar 15 STUDIEPLANAR Studieplanen for kvart enkelt studieprogram inneheld informasjon om korleis programmet er oppbygd og kva emne som inngår i studieprogrammet. Studieplanen for kvart program inneheld ei forklaring av faget og oversikt over kva det inneheld av obligatoriske og valfrie emne. I dei fleste studieplanane er det brukt fargekodar i tabellane som gir ein semestervis oversikt over mulige studieløp. Omgrep Valfri del av graden Støttefag Obligatoriske og valbare emne i fordjupinga/mastergraden Fellesemne (Ex.phil., ex.fac., perspektivemne) Det er verdt å merke seg at tabellane viser mulege løp for studentar som startar hausten For studentar som allereie er i utdanningsløpet, kan oppbygginga av studiet sjå annleis ut. Studieplanane gir informasjon om mål og innhald i programmet, om emnetilbod, oppbygging og kva krav som vert stilt. Fyrste del av studieplanen er ein generell omtale av programmet, inkludert læringsmål kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Deretter kjem informasjon om opptak. Deretter følgjer ein del med emneoversikt og oppbygging og struktur. Til slutt finn du informasjon om utanlandsopphald og vidare studium ved NTNU. Vi tilrår at du set deg spesielt godt inn i delen som omhandlar oppbygginga av studiet. Emneomtalane for kvart emne finn du her: