Studiehåndbok. Humanistiske fag Utøvende musikk Lektorutdanning Tverrfaglige studieprogram. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Studiehåndbok Humanistiske fag Utøvende musikk Lektorutdanning Tverrfaglige studieprogram Studieåret

2

3 FORORD Studiehandboka er eit hjelpemiddel for studentar ved Det humanistiske fakultet ved NTNU som skal planleggje og gjennomføre ei utdanning. Studiehandboka inneheld generell studieinformasjon, informasjonskjelder og fullstendige og ajourførte studieplanar med oversikt over studieretningar og emnetilbod. Studiehandboka blir revidert kvart studieår, og berre den siste utgåva er gyldig. Denne utgåva er gyldig ut vårsemesteret 2014, og du finn den òg på NTNU sine nettsider: Du finn meir informasjon om studietilbodet ved Det humanistiske fakultet på Vi tek atterhald om trykkfeil. Lykke til med studia! Det humanistiske fakultet

4 6 Studiehåndboka for humanistiske fag INNHOLD FORORD...5 INNHOLD...6 HUMANISTISK KOMPETANSE...8 GENERELL INFORMASJON...9 INFORMASJON PÅ NTNUS NETTSIDER...9 PRAKTISK STUDENTINFORMASJON...9 STUDIERETT OG EMNETILGANG...10 OPPBYGGING AV STUDIA...11 BACHELORGRADEN...11 ÅRSSTUDIUM...12 MASTERGRADEN...13 LEKTORUTDANNING I SPRÅK OG HISTORIE...14 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU)...14 PH.D.-GRADEN...14 ETTER- OG VIDAREUTDANNING...14 STUDIEPLANAR...15 STØTTEFAG...16 EMNETILBUD I ITALIENSK, JAPANSK OG KINESISK...17 STØTTEFAG VED ANDRE FAKULTET...17 ALLMENN LITTERATURVITSKAP...23 ANTIKKENS KULTUR...32 ARKEOLOGI...35 DANSEVITENSKAP...43 DRAMA OG TEATER...52 ENGELSK...62 EUROPASTUDIER...74 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON...90 FILMVITENSKAP FILOSOFI FONETIKK FRANSK HISTORIE KLASSISKE FAG KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP (KRL) KULTURMINNEFORVALTNING KUNSTHISTORIE LATIN LEKTORUTDANNING I HISTORIE LEKTORUTDANNING I SPRÅKFAG...188

5 Innhold 7 LINGVISTIKK MEDIEVITENSKAP MUSIKKTEKNOLOGI MUSIKKVITENSKAP NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR NORSK SOM ANDRESPRÅK RELIGIONSVITENSKAP SPANSK SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) SWAHILI TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER TYSK UTØVENDE MUSIKK SAMFUNNSKUNNSKAP FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU...352

6 8 Studiehåndboka for humanistiske fag HUMANISTISK KOMPETANSE Humanistisk kompetanse kva er det? Humaniora eller humanistiske fag er ei fellesnemning for ei rekkje fagområde ved universiteta; språk, litteratur, kommunikasjon, historie, arkeologi, religion, filosofi, kunst og estetikk, for å nemne nokre. Sjølve omgrepet «humaniora» stammer frå det latinske ordet for menneskeleg, og humanistiske studium er knytt til menneskeleg sjølvbevisstheit og identitet, før og no, der ein fortolkar gjenstandar, kulturuttrykk og omgrep og sett dei i ein historisk samanheng. Målet er å formidle kunnskap både om fortida og samtida, og å utvikle vår kritiske sans. Studieobjekta spenner vidt og inneheld mange faglege perspektiv som fleirkultur, globalisering, nasjonsbygging, miljø, etikk, språk, religiøs pluralisme, teknologi og helse. Humanistisk kompetanse er derfor sentralt for å forstå kven vi er som individ, gruppe og nasjon, og set oss i stand til å kommunisere med omverda. Dette er ein kompetanse eit kvart samfunn er heilt avhengig av. Med humanistiske studier utviklar du ferdigheiter i metode, analyse, kommunikasjon og meir generell kompetanse som er nyttig i arbeidslivet. Du oppøver kompetanse i formidling og kommunikasjon gjennom trening i munnleg og skriftleg framstillingar av eit tema, ved å kunne presentere komplekse problemstillingar tydeleg og klårt og kunne formidle dette til ulike målgrupper. Du oppøver evna til analytisk tenking gjennom å sjå samanhengar og tenke overordna, ved å vere utviklingsorientert og kunne vurdere konsekvensane av ulike val og strategiar. Du oppøver kunnskapar i metode og trening i å anvende denne kunnskapen i praksis, her under innhenting og sortering av informasjon, kunnskapar om kjeldebruk og kjeldekritikk og evna til å definere gode og relevante problemstillingar. Du vil vere god til å tileigne deg ny kunnskap, ha evne til å jobbe sjølvstendig, vere flink til å organisere og systematisere arbeidsoppgåvene, kunne jobbe godt i team og ha evne til samarbeid på tvers av faggrenser. Humanistisk kompetanse eignar seg såleis i alle formar for kunnskapsintensive verksemder. Dette er kompetanse du utviklar med ein bachelor- og mastergrad i humanistiske studium. Med bachelorgrad (3 år) tileignar du deg basisferdigheiter innafor dei ulike kompetanseområda og legg grunnlaget for vidare studium. Med mastergrad (5 år) spesialiserer du deg innafor eit fagområde og utviklar vidare desse ferdigheitene og kompetansen på eit meir avansert nivå. Ei gradsutdanning innafor humanistiske fag kan brukast i ulike yrkessamanhengar: Forsking, skule, utdanning, offentleg og privat administrasjon, media, informasjons- og kommunikasjonsverksemd, forlag, kunst- og kulturinstitusjonar, kulturminneforvaltning, museum, arkiv, forlag og internasjonal verksemd, er alle døme på yrkesområde der ein har bruk for kandidatar med humanistisk kompetanse. I dei einskilde studieplanane kan du lese meir om læringsutbyttet dei ulike studieprogramma gir innafor områda kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. NTNU Studentservice tilbyr òg karriererettleiing for dei som ønskjer ein samtale om kompetanse og moglegheiter i arbeidslivet.

7 Generell informasjon 9 GENERELL INFORMASJON INFORMASJON PÅ NTNUS NETTSIDER Som NTNU-student er du sjølv pliktig til å halde deg oppdatert på informasjon. Kunngjeringar på Innsida og tekstane i studiehandbøkene har formelt same gyldigheit som brev. I tillegg bør du følgje med på nettsidene til ditt institutt og fakultet med jamne mellomrom. Nettsider til institutta finn du på Vi gjer merksam på at formell informasjon frå fakultetet kan bli sendt på e-post til studentane si NTNU-adresse. På fakultetet si nettside finn du informasjon om mellom anna: Utdanningsplanar Studie- og karriererettleiing Godkjenning av ekstern utdanning Fusk Masteravtaler Eksperter i team På NTNU si nettside finn du informasjon om mellom anna: Utanlandsstudium Timeplanar Eksamen Kalender for studieåret Opptak Nettsider til studieprogramma Skjemabank Reglement og studieforskrift På intranettet Innsida finn du informasjon om mellom anna: It s learning Orakeltenesta IT-hjelp Studiepermisjon og deltidsstudium PRAKTISK STUDENTINFORMASJON Semesteravgift Semesteravgifta er ei avgift som NTNU er lovpålagt å krevje inn til drifta av Studentsamskipnaden i Trondheim ( Avgifta går mellom anna til å finansiere velferdstilbodet til studentane. Ein føresetnad for å behalde studieretten til studieprogrammet du er teken opp på, er at du betaler semesteravgifta innan 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. Du finn betalingsinformasjon på Studentweb: studentweb.ntnu.no.

8 10 Studiehåndboka for humanistiske fag Studentbevis og semesterkort Studentbevis og semesterkort vert produsert i starten av semesteret. Det er berre registrerte studentar som får studiebevis. Når du har betalt semesteravgifta og registrert deg, får du tilsendt semesterkort. For å få studiebeviset, må du møte opp personleg på vaktmeisterkontoret med gyldig legitimasjon og semesterkort. Gyldig studiebevis gjeld som nøkkelkort og som lånekort på biblioteket. Semesterregistrering og utdanningsplan Alle studentar må registrere seg på Studentweb ved semesterstart. Utdanningsplanen er eit hjelpemiddel for å vise nødvendig studieprogresjon fram mot avslutta grad. Utdanningsplanen er basert på studieplanen for studieprogrammet, studieretninga eller årsstudiet som studentane er tekne opp til. Det er mogleg å gjere endringar i utdanningsplanen undervegs i studiet. Utdanningsplanen og ei generell rettleiing ligg på Studentweb. Frist for registrering og stadfesting av utdanningsplanen er 15. september for haustsemesteret og 15. februar for vårsemesteret, og det må gjerast kvart semester. Dersom du ikkje registrerer deg innan fristane, vil du ikkje ha moglegheit til å gå opp til eksamen. Ta kontakt med instituttet ditt om du treng hjelp med utdanningsplanen din. For masterstudentar ved fakultetet er masteravtalen òg ein del av registreringa. Studierett og emnetilgang Det er generell regulering av opptaket til alle program ved NTNU. Det vil seie at alle som ønskjer å studere ved NTNU, må søkje opptak og få tildelt studieplass. For opptekne studentar med studierett på eit program ved Det humanistiske fakultet, er dei fleste fag og emne opne. For å behalde studieplassen må studentane betale semesteravgift kvart semester og møte til minst ein eksamen i studieprogrammet per studieår. Adgangsregulering Det finst emne kor talet studentar må regulerast på grunn av til døme avgrensa rettleiingsressursar, rom, utstyr og liknande. Slik talmessig adgangsregulering av emna vert fastsett for eitt år av gangen, og det er vanlegvis dei same emna som går igjen. Studentar som er tekne opp på studieprogram som inneheld obligatoriske adgangssregulerte emne, får automatisk opptak til desse dersom dei er undervisningsmeldt innan fristane, 1. juni for undervisning i haustsemesteret og 1. desember for undervisning i vårsemesteret. Studierettskrav Det finst òg emne som har studierettskrav, det vil seie at ein må vere teken opp på spesifikke studieprogram for å kunne ta emna. Allereie opptekne studentar som vil ta ei andre fordjuping eller eit årsstudium der slike emne inngår, må søkje seg inn via Samordna opptak. Sjå omtale av dei enkelte emna på for informasjon om studierettskrav. Deltidsstudium og permisjon Alle studentar må søkje om permisjon eller deltidsstudium dersom dei ikkje kjem til å studere eit semester eller om dei vil ha redusert studieprogresjon. Studentar som ikkje søkjer om permisjon, kan risikere å miste studieretten sin.

9 Oppbygging av studia 11 Søknader om permisjon og deltidsstudium skal sendast til instituttet. Sjå 7 og 8 i studieforskrifta sist i studiehandboka for meir informasjon. OPPBYGGING AV STUDIA BACHELORGRADEN Grunnutdanninga ved fakultetet tek tre år og gir graden Bachelor i humanistiske fag på 180 studiepoeng. Dette er ei sjølvstendig utdanning som kvalifiserer for vidare studium eller yrkeskarriere. Vidare har fakultetet tilbod i tre- og fireårige bachelorprogram i utøvande musikk. Denne utdanninga fører til graden Bachelor i utøvande musikk. Figurane under viser korleis ein bachelorgrad ved Det humanistiske fakultet normalt vert bygd opp*. Nokre fagfordjupingar er større enn 82,5 studiepoeng, sjå studieplanen for kvart fag. Frie emne (30 sp.) Frie emne (15 sp.) Bachelor studiepoeng Støttefag (45 sp.) Fagfordjuping (82,5 sp.) Fellesemne (22,5 sp.) Støttefag (årsstudium) (60 sp.) Fagfordjuping (82,5 sp.) Fellesemne (22,5 sp.) Alternativ 1 Med støttefag (45 sp.) Alternativ 2 Støttefaget bygd ut til årsstudium (60 sp.) *Desse figurane gjeld ikkje studieprogramma europastudium med framandspråk, kulturminneforvaltning, film- og videoproduksjon, musikkteknologi og utøvande musikk. Sjå dei einskilde studieplanane for detaljar om oppbygging. Den valfrie delen gir moglegheit til å byggje ut støttefaget til eit årsstudium/emnegruppe på 60 studiepoeng. Studieplanane for dei enkelte programma finn du i eige kapittel i studiehandboka. I studieplanane er det også tabellar med forslag til oppbygging av studieløpet. Fellesemne Fellesemna er obligatoriske i alle bachelorgradar ved Det humanistiske fakultet. Dei utgjer til saman 22,5 studiepoeng, og omfattar desse emna:

10 12 Studiehåndboka for humanistiske fag Examen philosophicum ( Det er no oppretta ulike variantar av ex.phil. Studentar som tek ein bachelorgrad innafor humanistiske fag skal ta EXPHIL0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (og i nokre program EXPH0002 Examen philosophicum for utøvande kunststudentar). Examen facultatum ( Perspektivemne Perspektivemnet skal bidra til at studentane styrker grunnlaget for å kunne reflektere over sitt fags eigenart og metodebruk, og samtidig auke forståinga for andre fag sin eigenart og vitskapelege tradisjon. Perspektivemnet skal styrke grunnlaget for tverrfagleg samarbeid og kommunikasjon. Sjå dei enkelte studieplanane for kva perspektivemne som er godkjent for dei ulike programma. Fra 2013/2014 innfører HF en ny perspektivemneordning. Det fremgår av studieplanen for hvert studieprogram eller fag hvilke emner studentene kan velge. Overgangsordning: Studenter tatt opp til et bachelorprogram ved HF før høsten 2013 vil få godkjent allerede avlagte perspektivemner i henhold til tidligere gjeldende perspektivemneordninger ved HF. Humstart Oppstartprogrammet Humstart gir ein introduksjon til dei humanistiske studia ved NTNU. Humstart er organisert som ein obligatorisk del av introduksjonsemnet Ex.fac., og den faglege aktiviteten i Humstart er knytta til fagområdet studentane har valt. Deltakinga på Humstart må vere godkjent for å kunne ta eksamen i Ex.fac. For å få godkjent oppmøte på Humstart, må studentane delta på minst 80 % av undervisninga i uke 33 og 34. Å lese, tolke og utarbeide tekstar er sentrale aktivitetar i alle humanistiske studium. Kjernen i Humstart er derfor akademisk skriving. Oppstartdagane med førelesingar og gruppearbeid skal gi studentane omgrep, teknikkar og metodar som kan hjelpe dei i gang med studia, uansett fagområde. Meir informasjon på nett: Støttefag Støttefag er ei emnegruppe på 45 studiepoeng frå andre fag/fagområde enn det faget du har valt fordjuping i. Godkjente emnegrupper med eit samla omfang på 40 studiepoeng (40-grupper) frå Universitetet i Oslo godkjennast som støttefag. I utgangspunktet kan studentane velje mellom alle godkjente støttefag ved HF-, SVT- og IME-fakultetet ved NTNU. I studieplanen til programma og studieretningane står det kva støttefagsordning som gjeld for programmet/studieretningane. For støttefag frå andre fakultet, sjå eige avsnitt. Støttefag frå andre fagområde, ved NTNU eller andre lærestadar nasjonalt og internasjonalt, kan òg godkjennast etter søknad til fakultetet. Det er eit krav om at dei emna som inngår i støttefaget må vere ein heilskap og ha fagleg samanheng. Dette gjeld òg tverrfagleg samansette emnegrupper, dersom dei skal kunne godkjennast som støttefag. Bachelorprogramma i utøvande musikk, europastudium med framandspråk, kulturminneforvaltning, musikkteknologi og film- og videoproduksjon er unnatekne frå kravet om støttefag.

11 Oppbygging av studia 13 ÅRSSTUDIUM Eit årsstudium er ein godkjent kombinasjon av emne som utgjer ei fagleg eining, og som saman med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ofte gir undervisningskompetanse for vidaregåande skule og grunnskulen ned til og med femte trinn. Årsstudiet kan inngå som ein del av fagfordjupinga. Sjå kvar enkelt studieplan for tilrådde emnekombinasjonar. Dersom emna i årsstudiet er adgangsregulerte, må du søkje opptak via Samordna opptak. MASTERGRADEN Ønskjer du å spesialisere deg og styrke kompetansen innafor eit fagområde, kan du byggje på bachelorgraden med ein mastergrad. Ein mastergrad gjer det muleg å starte på ei forskarutdanning på tre år som leier fram til doktorgrad (ph.d.). Masterstudiet er eit toårig studium på 120 studiepoeng som normalt byggjer på den faglege fordjupinga i bachelorgraden. Unntak vert eventuelt omtalt i dei aktuelle studieplanane. Sjå den enkelte studieplan for informasjon om tilboda vi har for masterprogram, opptak og opptakskrav. Masteravtale Masteravtalen, som er ein del av studentane sin utdanningsplan, er ein forpliktande samarbeidsavtale mellom student, rettleiar og institutt med dei rettar og pliktar dette medfører. Alle opptekne masterstudentar skal underskrive masteravtale og stadfeste den nettbaserte utdanningsplanen på Studentweb i første semester av masterstudiet innan 15. september for haustsemesteret og 15. februar for vårsemesteret. Masteravtalen kan lastas ned her: Kontakt instituttet for meir informasjon. Ekspertar i team (EiT) Ekspertar i team er eit obligatorisk, tverrfagleg emne i dei fleste masterprogramma ved NTNU. EiT er eit yrkesførebuande emne som lærer studentane å samarbeide gjennom å bruke sin fagkunnskap i eit tverrfagleg prosjektarbeid. Studentane opparbeider seg kunnskap om grupper, økt sjølvforståing og trening i ferdigheiter som er viktige i eit tverrfagleg prosjektsamarbeid. Frist for å melde seg til EiT er 1. november. Sjå EiTs nettside for emneomtale og meir informasjon: Humanistar i praksis (HiP) Humanistar i praksis er eit emne som er retta mot masterstudentar ved Det humanistiske fakultet, og gir fritak frå Ekspertar i team. Humanistar i praksis fokuserer på bruk av humanistisk fagkompetanse i arbeidslivet gjennom praksis i tre veker i ei bedrift, organisasjon eller offentleg etat i Trondheim. Du får bruke din kompetanse på aktuelle problemstillingar, i tillegg til å utvikle din evne til å arbeide i tverrfaglege grupper. Opptak til HiP skjer i oktober, sjå for meir informasjon om opptak og opptakskrav. Spørsmål om HiP kan rettast til hip@hf.ntnu.no. Prosjektorientert master (POM) Prosjektorienter master (POM) er ei studieretning innafor utvalde masterprogram ved Det humanistiske fakultet. POM er eit studietilbod for studentar som ønskjer å kome i kontakt med arbeidslivet i løpet av masterstudiet, og som vil bruke sine fagkunnskapar som grunnlag for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i privat eller offentlig verksemd. Ein kandidat med ei slik utdanning kan kombinere

12 14 Studiehåndboka for humanistiske fag solid fagkunnskap i disiplinfaget med kunnskapar om og ferdigheiter i praktisk bruk av sin humanistiske kompetanse. Følgjande masterprogram tilbyr POM i studieåret 2013/2014: Master i europastudier Master i fransk Master i kunsthistorie Master i tverrfaglege kultur- og kjønnsstudier (KKS) Master i filosofi - studieretning anvendt etikk Master i filmvitenskap Master i medievitenskap - visuell kultur Sjå studieplanen for det enkelte studieprogrammet, og nettsida for informasjon om opptak og opptakskrav. Spørsmål om POM kan rettast til pom@hf.ntnu.no. LEKTORUTDANNING I SPRÅK OG HISTORIE Lektorutdanninga er eit femårig integrert studieløp sett saman av eit språkfag (engelsk, fransk, nordisk eller tysk) eller historie, samt eit anna skulefag og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Masterstudiet vert teke innafor det valde språkfaget eller historie. Sjå studieplanane eller for meir informasjon. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er eit eittårig studium på 60 studiepoeng som er samansett av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis i skulen. Fullført PPU gir undervisningskompetanse for vidaregåande skule og grunnskule ned til og med femte trinn. Sjå elles nettsidene: PH.D.-GRADEN Ph.d.-utdanninga er ei forskarutdanning som har til formål å utdanne sjølvstendige forskarar på internasjonalt nivå i samspel med nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Ph.d.-utdanninga tek sikte på å oppfylle noverande og framtidige behov for kompetanse til forsking, utvikling, rettleiing og formidling ved universitet, andre offentlege og private institusjonar, verksemder og organisasjonar. Kandidaten må gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid på eit spesialfelt og på dette grunnlagetutforme ei vitskapleg avhandling (doktoravhandling) som held høgt fagleg nivå. I tillegg må kandidaten gjennomføre ein opplæringsdel på høgt vitskapleg nivå med fagleg og metodisk skulering. For å bli teken opp til eit ph.d.-program, må søkjaren ha mastergrad eller tilsvarande utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet der vedkommande søkjer opptak. Meir detaljert informasjon om ph.d.-studiet finn du på fakultetet sine sider om forskarutdanninga: Det er og utarbeidd eigen ph.d.-katalog for NTNU: studier/studiehandbok/phd. ETTER- OG VIDEREUTDANNING NTNU har fleire tilbod om etter- og vidareutdanning for deg som er i arbeid. HF tilbyr enkeltemne og ein erfaringsbasert mastergrad i logopedi. Desse studietilboda og informasjon om dei finn du på:

13 Studieplanar 15 STUDIEPLANAR Studieplanen for kvart enkelt studieprogram inneheld informasjon om korleis programmet er oppbygd og kva emne som inngår i studieprogrammet. Studieplanen for kvart program inneheld ei forklaring av faget og oversikt over kva det inneheld av obligatoriske og valfrie emne. I dei fleste studieplanane er det brukt fargekodar i tabellane som gir ein semestervis oversikt over mulige studieløp. Omgrep Valfri del av graden Støttefag Obligatoriske og valbare emne i fordjupinga/mastergraden Fellesemne (Ex.phil., ex.fac., perspektivemne) Det er verdt å merke seg at tabellane viser mulege løp for studentar som startar hausten For studentar som allereie er i utdanningsløpet, kan oppbygginga av studiet sjå annleis ut. Studieplanane gir informasjon om mål og innhald i programmet, om emnetilbod, oppbygging og kva krav som vert stilt. Fyrste del av studieplanen er ein generell omtale av programmet, inkludert læringsmål kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Deretter kjem informasjon om opptak. Deretter følgjer ein del med emneoversikt og oppbygging og struktur. Til slutt finn du informasjon om utanlandsopphald og vidare studium ved NTNU. Vi tilrår at du set deg spesielt godt inn i delen som omhandlar oppbygginga av studiet. Emneomtalane for kvart emne finn du her:

14 16 Studiehåndboka for humanistiske fag STØTTEFAG Støttefag ved Det humanistiske fakultet Ved HF tilbys følgende støttefag studieåret 2013/14. En oversikt over hvilke emner som inngår i hvert enkelt støttefag, finner du i de ulike studieplanene (sidetallene er angitt i parentes): Allmenn litteraturvitenskap (se side 27) Antikkens kultur (se side 34) Arkeologi (se side 39) Engelsk (se side 67) Filmvitenskap (se side 104) Filosofi (se side 117) Fonetikk (se side 129) Fransk (se side 137) Historie (se side 148) Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap - KRL (se side 161) Kulturminneforvaltning (se side 164) Kunsthistorie (se side 172) Latin (se side 182) Medievitenskap (se side 238) Musikkvitenskap (se side 261) Nordisk (se side 274) Norsk som andrespråk (se side 286) Religionsvitenskap (se side 292) Spansk (se side 298) Språklig kommunikasjon (se side 307) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) (se side 312) Swahili (se side 316) Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) (se side 319) Tysk (se side 330) *Merk at emnene som inngår i støttefaget i språklig kommunikasjon er under avvikling. Se studieplanene for informasjon om når de undervises for siste gang. EMNETILBUD I ITALIENSK, JAPANSK OG KINESISK HF tilbyr også enkeltemner i italiensk, japansk og kinesisk, men ikke fullt utbygde støttefag. Emnene kan tas som valgfrie emner, som perspektivemner eller som komplementæremner i sivilingeniørutdanningen.

15 Støttefag ved andre fakultet 17 STØTTEFAG VED ANDRE FAKULTET FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE (SVT-FAKULTETET) Ved SVT-fakultetet tilbys følgende støttefag studieåret 2013/14: Afrikastudier Geografi Pedagogikk Psykologi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap Støttefag i afrikastudier Afrikastudier er et tverrfaglig studium som vil gi innsikt i viktige temaer i afrikansk kultur og samfunnsutvikling ut fra et tverrfaglig perspektiv. Geografisk begrenser studiet seg i hovedsak til Afrika sør for Sahara. Studenter som skal ta afrikastudier som støttefag på 45 studiepoeng, må ta følgende obligatoriske emner på 30 sp.: AFR1000 Innføring i afrikastudier (7,5 sp., høst) AFR1012 Afrikas antropologi: Regionale perspektiver (7,5 sp., høst) AFR2850 Afrikas historie* (15 sp., høst) I tillegg velges 15 sp.fra listen nedenfor: AFR1002 Menneske og miljø i Afrika (15 sp., vår) AFR1003 Sykdom og helse i Afrika (15 sp., vår) AFR1110 Stat og samfunn (15 sp., vår) AFR2120 Modernisering og kjønn (7,5 sp., vår) GEOG2002 Nord-Sør relasjoner (7,5 sp. høst) MUSV2019 Afrika: Musikk, kultur og historie (7,5 sp., høst) *) Historiestudenter som ønsker å benytte AFR2850 som del av bachelorfordypning historie, erstatterafr2850 med AFR1110. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i geografi Geografi er studiet av mennesker, natur og samfunn i et romlig perspektiv. Hvorfor er det slik akkurat her? er et grunnleggende spørsmål i faget. Det å kartlegge og forstå romlig variasjon er et viktig faglig fokus. Dette innebærer analyse av geografiske mønstre og de strukturene og prosessene som påvirker dem. Et annet viktig fokus er samspillet mellom mennesker og omgivelser. Mennesket både tilpasser seg til og bidrar til å omforme miljø, landskap og sted. Studenter som skal ta geografi som støttefag på 45 studiepoeng må ta følgende obligatoriske emner på 30 sp: GEOG1000 Menneske og sted I (7,5 sp., høst)

16 18 Studiehåndboka for humanistiske fag GEOG1001 Menneske og sted II (7,5 sp., vår) GEOG1005 Jordas naturmiljø (15 sp., vår) I tillegg velges 15 sp. fra listen nedenfor: GEOG1003 Geografi i praksis- kvalitative metoder (7,5 sp., høst) GEOG1004 Geografi i praksis- tall, kart og bilder (7,5 sp., vår) GEOG1007 Befolkning, ressurser og miljø (15 sp., høst) GEOG2001* Mennesket endrer landskapet (15 sp., vår) GEOG2002* Nord/sør relasjoner (15 sp., høst) GEOG2003* Istider og glasiale prosesser (7,5 sp., vår GEOG2004* Skred og fluviale prosesser (15 sp., høst) *) Undervisning vil bare bli gitt hvis det er et tilstrekkelig antall studenter oppmeldte til emnet. Studenter som ønsker å bygge ut støttefaget til et årsstudium, må ta GEOG1003, GEOG1004 og GEOG1007 i tillegg til de obligatoriske emnene i støttefaget. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i pedagogikk Pedagogikk er vitenskapen om de sentrale samfunnsoppgavene oppdragelse, opplæring, undervisning og utdanning. Disse studeres både fra en filosofisk, historisk, psykologisk, statsvitenskapelig og sosiologisk synsvinkel. Pedagogikk er derfor et tverrfaglig studium som spenner over et bredt spekter av disipliner. Studenter som skal ta pedagogikk som støttefag, velger 45 studiepoeng blant av følgende emner: PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie (15 sp., høst) PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi (15 sp., høst) PED1003 Didaktikk (15 sp., vår) PED1006 Pedagogisk sosiologi (7,5 sp., vår) PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk (7,5 sp., vår) Studenter som ønsker å bygge ut støttefaget til et årsstudium, tar samtlige emner på lista. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier.

17 Støttefag ved andre fakultet 19 Støttefag i psykologi Psykologi omhandler studiet av mennesker, men også av dyr, hvor atferd, handlinger og opplevelse forklares og forstås gjennom teorier basert på vitenskapelige metoder. Studenter som skal ta psykologi som støttefag på 45 studiepoeng, må ta det obligatoriske emnet PSY1010 Psykologiens historie (7,5 sp., høst) I tillegg velges 37,5 studiepoeng blant følgende emner: PSY1011 Psykologiens metodologi (7,5 sp., høst) PSY1012 Kognitiv psykologi I (7,5 sp., vår) PSY1013 Biologisk psykologi I (7,5 sp., høst) PSY1014 Sosialpsykologi (7,5 sp., vår) PSY1015 Utviklingspsykologi I (7,5 sp., vår) PSY1016 Personlighetspsykologi I (7,5 sp., vår) PSY1017 Abnormal psykologi (7,5 sp., høst) PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi (15 sp., høst/vår, men kun høst fra høsten 2012) PSY2011 Medienes publikum* (15 sp., vår) *) Studenter som har PSY2011 Medienes publikum som obligatorisk emne i bachelorfordypningen i medievitenskap, kan ikke benytte emnet som del av støttefag i psykologi. For emnebeskrivelser og nærmere beskrivelse av bachelorprogrammet i psykologi: Se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i samfunnsøkonomi Studenter som skal ta samfunnsøkonomi som støttefag på 45 studiepoeng, må ta følgende obligatoriske emner: SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi (15 sp., høst) SØK1011 Markeder og markedssvikt (15 sp., vår) SØK1012 Makroøkonomisk analyse (15 sp., vår) Studenter som ønsker et årsstudium i samfunnsøkonomi, tar i tillegg emnet SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i sosialantropologi Sosialantropologi er det sammenlignende studiet av kultur og samfunn. Utgangspunktet for faget er det kulturelle mangfoldet som finnes i verden, og antropologer studerer de sosiale prosesser som produserer, endrer og vedlikeholder dette mangfoldet. Studenter som skal ta sosialantropologi som støttefag, må ta de obligatoriske emnene SANT1000 Læren om mennesket Innføring i sosialantropologi (7,5 sp., høst) og minst to av følgende emner: AFR1012 Afrikas antropologi: regionale perspektiver (15 sp., høst) SANT1001 Sosial organisasjon og identitetsdannelse (15 sp., høst) SANT1002 Verdi: Økonomi, politikk og økologi (15 sp., vår) SANT1103 Kunnskap: Verdensbilde, rituelt liv og kulturell klassifikasjon (15 sp., vår) For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i sosiologi Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene i samfunnslivet. Den handler om hvordan mennesker påvirker hverandre og dermed er med og former de små og store fellesskapene de tilhører.

18 20 Studiehåndboka for humanistiske fag Sosiologiens første lærdom er at ting ikke er slik de synes å være. Det særegne ved sosiologien er at den lar oss se den sosiale verden vi lever i, i et nytt lys. Studenter som skal ta sosiologi som støttefag på 45 studiepoeng, må ta det obligatoriske emnet SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode* (15 sp., høst/vår) og minst ett av følgende emner: SOS1000 Innføring i sosiologi (15 sp., høst/vår**) SOS1001 Samfunnsendring og samfunnsstruktur (15 sp., vår) I tillegg kan man velge 15 studiepoeng blant emnene nedenfor: SOS1006 Mediesosiologi*** (15 sp., vår) SOS2006 Organisasjon og arbeidsliv (7,5 sp., vår) SOS2007 Familie- og barndomssosiologi (7,5 sp., vår) SOS2008 Sosial ulikhet og velferd (7,5 sp., vår) SOS2009 Medier og samfunn **** (7,5 sp., vår) *) Studenter på studieretning Medier og samfunn i bachelorprogram medievitenskap må ta både SOS1000 og SOS1001 som del av støttefag sosiologi, siden SOS1002 er obligatorisk i den medievitenskapelige fordypningen. **) Emnet undervises som nettbasert tilbud enkelte vårsemestre, ordinær undervisning gis i høstsemesteret. ***) Studenter som har SOS1006 Mediesosiologi som obligatorisk emne i bachelorfordypningen i medievitenskap, kan ikke benytte emnet som del av støttefag i sosiologi. ****) Emnet har 7,5 sp. overlapp med emnet SOS1006. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i statsvitenskap Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn. Studiet omfatter så vel styringsproblematikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, som individers og gruppers politiske atferd. Det legges vekt på utforming av, innholdet i, og konsekvensene av vedtak fattet av styringsorganene i samfunnet. Statsvitenskapen er opptatt av sammenligningen mellom ulike styringsformer og deres teoretiske begrunnelse. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står sentralt. Studenter som skal ta statsvitenskap som støttefag på 45 studiepoeng, må ta det obligatoriske emnet SOS1002* Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp., høst/vår) I tillegg velges to av følgende emner: POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (15 sp., høst) POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk adferd (15 sp., vår) POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon (15 sp., vår) *) Studenter på studieretning Medier og samfunn i bachelorprogram medievitenskap må ta POL1000, POL1001 og POL1002 som støttefag statsvitenskap, siden SOS1002 er obligatorisk i den medievitenskapelige fordypningen. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier.

19 Støttefag ved andre fakultet 21 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK (IME-FAKULTETET) Ved IME-fakultetet tilbys følgende støttefag innen realfag studieåret 2013/14: Informatikk Matematikk Støttefag i informatikk Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne datateknologi, og om hvilke konsekvenser bruk av slik datateknologi har eller kan ha for menneske og samfunn. Studenter som skal ta informatikk som støttefag på 45 studiepoeng må ta følgende obligatoriske emner på 37,5 sp: TDT4105 eller TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs (7,5 sp., høst) IT1603 IKT, kultur og samfunn (7,5 sp., høst TDT4100 Objektorientert programmering (7,5 sp., vår) TDT4140 Systemutvikling (7,5 sp., vår) TDT4145 Datamodellering og basesystemer (7,5 sp., vår) I tillegg velges ett av følgende emner: IT1301 Datastøttet læring (7,5 sp., Høst) TDT4120* Algoritmer og datastrukturer (7,5 sp., Høst) TDT4160 Datamaskiner GK (7,5 sp., Høst) TDT4186* Operativsystemer (7,5 sp., Høst) *) Det anbefales at disse emnene tas etter at man har fullført de obligatoriske emnene. Ut over generell studiekompetanse må studenter ha forkunnskaper tilsvarende R1/(S1+S2) (eller 2MX, 2MY eller 3MZ) fra videregående skole for å kunne studere informatikk. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for realfag. Støttefag i matematikk Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid er et bemerkelsesverdig samspill mellom det praktisk anvendbare og det rent teoretiske. Nye praktiske problemstillinger har ledet til nye matematiske teorier. Og minst like ofte har allerede etablerte resultater innenfor matematikk på en forbausende måte vist seg å være nyttige når nye problemer i for eksempel teknologi, medisin og økonomi dukker opp. Studenter som skal ta informatikk som støttefag på 45 studiepoeng, må ta følgende obligatoriske emner på 30 sp: MA1101 Grunnkurs i analyse I (7,5 sp., høst) MA1102 Grunnkurs i analyse II (7,5 sp., vår) MA1201 Lineær algebra og geometri (7,5 sp., høst) TMA4245 Statistikk (7,5 sp., vår) I tillegg velges to av følgende emner: MA1301 Tallteori (7,5 sp., høst) TMA4140 Diskret matematikk (7,5 sp., høst) MA1103 Flerdimensjonal analyse (7,5 sp., vår)

20 22 Studiehåndboka for humanistiske fag MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp., vår) MA2401 Geometri (7,5 sp., vår) For å kunne ta matematikk som støttefag kreves det at studenter har realfagfordypning fra videregående skole tilsvarende R1(S1+S2) og enten (R1+R2) eller (FYS1+2) eller (KJE1+2) eller (BIO1+2) eller (INFO1+2) eller (GEO1+2) eller (TEK1+2). (For eldre studenter: enten 2MX, 2MY eller 3MZ pluss et realfag på tredjeårsnivå). Undervisningen i matematikk ved NTNU bygger generelt på høyeste nivå i matematikk (R2 eller 3MX) fra videregående skole, det er derfor sterkt anbefalt at studenter har tatt R2/3MX. Det anbefales videre at studenter som velger matematikk som støttefag starter i et høstsemester, da flere av våremnene bygger på emner som undervises om høsten. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for realfag.

21 Allmenn litteraturvitskap 23 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i faget står utviklinga av dei store sjangrane: Epikk Dramatikk Lyrikk Dei store sjangrane blir studerte i eit samanliknande perspektiv over tidsepokar og over språk- og landegrenser. Dette litteraturhistoriske perspektivet blir supplert med ei innføring i dei viktigaste teoriane og metodane i litteraturfaget, slik dei har utvikla seg frå antikken og fram til vår eiga tid. Allmenn litteraturvitskap er eit komparativt fag: Ingen litterære verk står aleine, men inngår alltid i ein dialog med andre verk, og må bli forstått på bakgrunn av desse. Men denne samanliknande synsvinkelen avgrensar seg ikkje berre til litteratur. Allmenn litteraturvitskap legg også vekt på å studere samanhengen mellom litterære tekstar og andre kunstartar, som biletkunst, film og musikk. Studiet gir ein omfattande og fagleg fundert kulturkompetanse som kan brukast på mange felt i arbeidslivet, til dømes innanfor privat eller offentleg forvaltning. Ønskjer du meir informasjon om moglege yrkesvegar, sjå Du kan lese meir om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehandboka. BACHELOR MED STUDIERETNING I ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap er organisert som ei studieretning under bachelor i nordisk og litteraturvitskap. Læringsmål Ein kandidat som har fullført ein bachelorgrad med studieretning i allmenn litteratuvitskap, har følgjande totale læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Kunnskapar Bachelorkandidatane i allmenn litteraturvitskap har kunnskap om dei store klassiske verka i den vestlege litterære tradisjonen frå antikken til moderne tid. forstår litteraturen i ein større estetisk, kulturell og historisk samanheng på tvers av språk og landegrenser. har kunnskap om opphavet, utviklinga og poetikken til sjangrane. kjenner hovudprinsippa for litterær analyse innanfor ulike teoretiske tradisjonar. er kjend med litteraturvitskap som forskingsfelt. har kjennskap til fagfeltet si historie, tradisjon, eigenart og samfunnsrelevans. forstår den gjensidige påverknaden mellom samfunnet og litteraturen. Ferdigheiter Bachelorkandidatane i allmenn litteraturvitskap kan samanlikne og analysere litteratur frå ulike sjangrar, epokar og språkområde.

22 24 Studiehåndboka for humanistiske fag kan bruke litteraturvitskapeleg metode på ulike typar tekst kan reflektere over korleis litteraturen har innverknad på mennesket si sjølvforståing. kan greie ut om den gjensidige påverknaden mellom litteratur, kultur og samfunn kan presentere og diskutere litterære problemstillingar i munnleg og skriftleg form. Generell kompetanse Bachelorkandidatane i allmenn litteraturvitskap har brei kulturkompetanse. har utvikla evna til kritisk og sjølvstendig tenking, og til å framføre eit godt formulert resonnement. har ein generell tekstkompetanse som kan brukast i produksjon av ulike typar tekst. kan analysere og vurdere ulike former for språkleg kommunikasjon. kan planleggje og gjennomføre individuelle og grupperelaterte arbeidsoppgåver og prosjekt av kortare og lengre art. kan presentere og formidle problemstillingar, synspunkt og løysingar, både skriftleg og munnleg. har innsikt i humaniora sin eigenart og rolle i samtida. Emneoversikt Emne på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Avgrensa tilgang EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitskap 7,5 Haust Ja 1) EXFAC0003 Språk og litteratur 7,5 Haust ALIT1101 Litteraturen frå antikken til Haust ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til Haust ALIT1105 Litteraturen frå 1800 til Vår ALIT1106 Litteraturen frå 1900 til Vår Emne på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Avgrensa tilgang ALIT2201 Fordjupingsemne i litteraturteori 2) 7,5 Haust ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur før ) 15 Haust/Vår LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter ) 15 Haust/Vår 1) EXPH0003 føreset opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram. 2) ALIT2201 er obligatorisk i fagfordjupinga i allmenn litteraturvitskap. 3) Studentane skal velje minst eitt av emna ALIT2202 eller LITT2203.

23 Allmenn litteraturvitskap 25 Strukturtabell Bachelor med studieretning allmenn litteraturvitskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valfri del av bachelorgraden Perspektivemne eller valfri del av bachelorgraden 2) 5 H Støttefag Støttefag 4 V ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur før 1800 eller LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter ) 3 H ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til 1800 eller ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 Støttefag ALIT2201 Fordjupingsemne i litteraturteori Perspektivemne eller valfri del av bachelorgraden 2) Støttefag 2 V ALIT1105 Litteraturen frå 1800 til 1900 ALIT1106 Litteraturen frå 1900 til H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitskap EXFAC0003 Språk og litteratur 1) Studentar som vel begge emne, får det eine i valfri del av graden. 2) Studentar vel sjølv om dei vil ta perspektivemnet i 4. semester eller 6. semester. ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 eller ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til 1800 Oppbygging og struktur Emne i fordjupinga (82,5 sp.) Obligatoriske emne (67,5 sp.): ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 (15 sp.) ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til 1800 (15 sp.) ALIT1105 Litteraturen frå 1800 til 1900 (15 sp.) ALIT1106 Litteraturen frå 1900 til 2000 (15 sp.) ALIT2201 Fordjupingsemne i litteraturteori (7,5 sp.) ALIT1101 går i første halvdel av haustsemesteret og ALIT1102 går i andre halvdel av haustsemesteret. ALIT1105 går i første halvdel av vårsemesteret medan ALIT1106 går i andre halvdel av vårsemesteret. Valbare emne (15 sp.): ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur før 1800 (15 sp.) LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter 1800 (15 sp.) Full fordjuping i allmenn litteraturvitskap består av 82,5 studiepoeng. I tillegg til dei obligatoriske basisemna på 60 studiepoeng, må studenten ta ALIT2201 Fordjupingsemne i litteraturteori på 7,5 studiepoeng. I tillegg vel studenten anten ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur før 1800 eller LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter Val av støttefag Studentane på bachelor i allmenn litteraturvitskap kan fritt velje støttefag innan humanistiske fag, samfunnsvitskapelege fag og realfag ved NTNU. Relevante støttefag kan vere: nordisk

24 26 Studiehåndboka for humanistiske fag filosofi kunsthistorie medievitskap filmvitskap religionsvitskap andre språkfag Støttefaget kan ikkje hentast frå same fag som fordjupinga. Liste over førehandsgodkjende støttefag finst framme i studiehandboka. Støttefag frå andre fagområde, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennast etter søknad til instituttet. Val av perspektivemne Studentar på bachelor i allmenn litteraturvitskap vel blant følgjande perspektivemne: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Avgrensa tilgang AVS1201 Skriftleg kommunikasjon 7,5 Vår AVS1202 Munnleg kommunikasjon 7,5 Vår Utanlandsopphald Instituttet tilbyr semesterpakker for studentar på bachelor i allmenn litteraturvitskap som ønskjer eit utvekslingsopphald i løpet av studiet. Vi har utveksling og semesterpakker ved Københavns universitet, Aarhus Universitet og King s College (KCL), University of London. Instituttet er dessutan med i det nordiske nettverket NORDLIKS, som omfattar alle universitet i Norden. Sjå instituttet si nettside for nærare informasjon om utveksling og innhaldet i semesterpakkane. Vidare studium ved NTNU Ein bachelor med studieretning i allmenn litteraturvitskap kvalifiserer for opptak til master i allmenn litteraturvitskap, og kan i tillegg kvalifisere for ei rekkje andre masterprogram ved NTNU (til dømes master i europastudiar, tverrfaglege kultur- og kjønnsstudiar (KKS) og studiar av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)). OVERGANGSORDNINGAR ALIT1103 Litteraturen frå 1800 til i dag og ALIT1104 Innføring i moderne litteraturteori vert undervist siste gong i vårsemesteret Studentar har moglegheit til å ta opp att eksamen eller forbetre karakter i haustsemesteret 2013 og siste gong vårsemesteret Instituttet utarbeider ei eiga pensumliste for studentar som har tatt ALIT1101, 1102 og 1103, men som manglar ALIT1104. Overgangsvarianten vert tilbydd våren 2014, og studentane får seminarbasert oppfølging av faglærarar. Studentar som har tatt ALIT1101 og ALIT1102 følgjer vanleg studieplan og tar ALIT1105 og ALIT1106. Studentar som ikkje har tatt ALIT1103, men som har avlagt eksamen i ALIT1101, ALIT1102 og ALIT1104, vel anten ALIT1105 Litteraturen fra 1800 til 1900 eller ALIT1106 Litteraturen fra 1900 til 2000 som erstatning for ALIT1103.

25 Allmenn litteraturvitskap 27 ALIT2203 Fordjupingskurs i allmenn litteratur etter 1800 har frå og med studieåret 2012/2013 fått ny emnekode: LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter Studentar som har tatt ALIT2203 tidlegare, kan ta LITT2203 dersom pensum er eit heilt anna. Ta kontakt med studierettleiar om du har spørsmål. Nye emner i emne i allmenn litteraturvitskap Nedlagte emne i allmenn litteraturvitskap Studiepoengsreduksjon mellom gamle og nye emne Ny emnekode Studiepoeng Gammal emnekode Studiepoeng ALIT ALIT ,5 ALIT ALIT ,5 LITT ALIT Vil variere. Kontakt difor studierettleiar i fall innhaldet du har tatt i ALIT2203 overlappar med innhaldet i LITT2203. ÅRSSTUDIUM I ALLMENN LITTERATURVITSKAP Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V ALIT1105 Litteraturen frå 1800 til 1900 ALIT1106 Litteraturen frå 1900 til H ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til 1800 Oppbygging og struktur ALIT1101 går i første halvdel av haustsemesteret og ALIT1102 går i andre halvdel av haustsemesteret. ALIT1105 går i første halvdel av vårsemesteret medan ALIT1106 går i andre halvdel av vårsemesteret. STØTTEFAG I ALLMENN LITTERATURVITSKAP Støttefag i allmenn litteraturvitskap er særleg relevant for studentar som har ei fordjuping i filosofi, kunsthistorie, mediefag, religionsvitskap eller andre språkfag. Allmenn litteraturvitskap gir mellom anna ein god generell tekstkompetanse som kan vere nyttig i produksjon av ulike typar tekst. Emne i støttefaget Studentar som ønskjer å bruke allmenn litteraturvitskap som støttefag, vel fritt tre av dei fire basisemna. 45 studiepoeng innanfor denne kombinasjonen av emne, er godkjent støttefag i allmenn litteraturvitskap. ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 (15 sp.) ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til 1800 (15 sp.) ALIT1105 Litteraturen frå 1800 til 1900 (15 sp.) ALIT1106 Litteraturen frå 1900 til 2000 (15 sp.)

26 28 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I ALLMENN LITTERATURVITSKAP Læringsmål Ein kandidat som har fullført ein mastergrad i allmenn litteraturvitskap, har følgjande totale læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Kunnskapar Masterkandidatane i allmenn litteraturvitskap har inngåande kunnskap om dei store klassiske verka i den vestlege litterære tradisjonen frå antikken til moderne tid. kan analysere litteraturen i ein større estetisk, kulturell og historisk samanheng på tvers av språk og landegrenser. har brei kunnskap om sjangranes opphav, utvikling og poetikk. kan bruke hovudprinsippa for litterær analyse innanfor ulike teoretiske tradisjonar. har god oversikt over litteraturvitskap som forskingsfelt. kan bruke kunnskapen sin om fagfeltet si historie, tradisjon, eigenart og samfunnsrelevans på nye område. kan analysere den gjensidige påverknaden mellom samfunnet og litteraturen. Ferdigheiter Masterkandidatane i allmenn litteraturvitskap kan reflektere teoretisk og kritisk over litteratur frå ulike sjangrar, epokar og språkområde. kan diskutere og vurdere teoretiske og metodiske problemstillingar i analysen av ulike typar tekstar. har eit teoretisk reflektert forhold til korleis litteraturen verkar inn på mennesket si sjølvforståing. har brei innsikt i den gjensidige påverknaden mellom litteratur, kultur og samfunn. kan presentere og diskutere litteraturvitskapelege spørsmål og forskingsresultat skriftleg og munnleg i aktuelle og kritiske fora. Generell kompetanse Masterkandidatane i allmenn litteraturvitskap har eit stort repertoar av ulike kulturelle forståingsmodellar og kan vurdere den praktiske relevansen av desse i konkret problemanalyse. kan avdekkje og belyse relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar. har eit medvite, aktivt og kompetent forhold til tekstar generelt og brei innsikt i særtrekk ved ulike typar tekst. kan bidra både munnleg og skriftleg i akademiske diskusjonar og formidle til ulike grupper i ulike samanhengar. kan bidra til nytenking og bidra i innovasjonsprosessar. kan bruke kunnskapane og ferdigheitene sine på nye område og gjennomføre komplekse arbeidsoppgåver og prosjekt.

27 Allmenn litteraturvitskap 29 Opptakskrav For opptak på masterprogrammet må ein ha fullført bachelorgrad med fordjuping i allmenn litteraturvitskap (minimum 80 studiepoeng) med middelkarakteren C frå det faglege opptaksgrunnlaget (fagfordjupinga). Andre relevante emnekombinasjonar frå andre institusjonar kan òg vurderast etter søknad. Ta kontakt med instituttet i samband med dette. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Avgrensa tilgang ALIT3100 Allmenn litteraturteori I 7,5 Haust ALIT3101 Allmenn litteraturteori II 7,5 Vår ALIT3302 Felles litterært pensum, eldre del 15 Haust/Vår ALIT3303 Felles litterært pensum, nyare del 15 Haust/Vår LITT3500 Spesielt masteremne I: Masteroppgåverelatert 7,5 Haust/Vår Ja 1) 3) fordjupingsemne i litteratur ALIT3900 Masteroppgåve i allmenn litteraturvitskap 60 Haust/Vår Ja 1) NORD3600 Sjølvstudium 2) 7,5 Haust/Vår Ja 1) 1) Emna har studierettskrav 2) For studentar som har fått rett til å erstatte Ekspertar i team med eit anna emne 3) Emnet må følgjast over to semester. Endeleg prosjektskisse leverast i andre semester. Strukturtabell Nedanfor følgjer oversikt over oppbygging og struktur i ein mastergrad i allmenn litteraturvitskap: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V ALIT3900 Masteroppgåve i allmenn litteraturvitskap 3 H ALIT3900 Masteroppgåve i allmenn litteraturvitskap 2 V ALIT3303 Felles litterært pensum - nyare del Ekspertar i team ALIT3101 Allmenn litteraturteori II 1 H ALIT3100 Allmenn litteraturteori I ALIT3302 Felles litterært pensum - eldre del LITT3500 Spesielt masteremne I: Masteroppgåverelatert fordjupingsemne i litteratur OVERGANGSORDNINGAR ALIT3100 Allmenn litteraturteori I og ALIT3101 Allmenn litteraturteori II tilsvarer ALIT3301 etter tidlegare studieplan. Studentar som har tatt ALIT3800 Masteroppgåvekurs i allmenn litteraturvitskap (7,5 sp.), får fritak frå LITT3500 Spesielt masteremne I: Masteroppgåverelatert fordjupingsemne i litteratur (7,5 sp.). Dei to emna har fullt fagleg overlapp med kvarandre, og gir såleis fullt reduksjon i studiepoeng. Oppbygging og struktur Mastergradstudiet har eit omfang på 120 studiepoeng, og normert studietid er fire semester (to års fulltidsstudium). Studentar som ikkje planlegg å studere på heiltid, eller som av andre grunnar (til dømes permisjon) ikkje vil bli ferdige i løpet av fire semester, må informere instituttet så tidleg som mogleg. Det er høve til å avleggje masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudiar skal studenten sende til instituttet.