Studiehåndbok. Humanistiske fag Utøvende musikk Lektorutdanning Tverrfaglige studieprogram. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Studiehåndbok Humanistiske fag Utøvende musikk Lektorutdanning Tverrfaglige studieprogram Studieåret

2

3 FORORD Studiehandboka er eit hjelpemiddel for studentar ved Det humanistiske fakultet ved NTNU som skal planleggje og gjennomføre ei utdanning. Studiehandboka inneheld generell studieinformasjon, informasjonskjelder og fullstendige og ajourførte studieplanar med oversikt over studieretningar og emnetilbod. Studiehandboka blir revidert kvart studieår, og berre den siste utgåva er gyldig. Denne utgåva er gyldig ut vårsemesteret 2013, og du finn den òg på NTNU sine nettsider: Du finn meir informasjon om studietilbodet ved Det humanistiske fakultet på Vi tek atterhald om trykkfeil. Lykke til med studia! Det humanistiske fakultet

4 6 Studiehåndboka for humanistiske fag INNHOLD FORORD...5 INNHOLD...6 HUMANISTISK KOMPETANSE...8 INFORMASJON...9 INFORMASJON PÅ INTERNETT...9 PRAKTISK STUDENTINFORMASJON...9 OPPTAK...12 STUDIERETT OG EMNETILGANG...13 DELTIDSSTUDIUM OG PERMISJON...13 EKSTERN UTDANNING...13 HJELP TIL OPPGÅVESKRIVING - VIKO...14 FUSK OG PLAGIERING...14 OPPBYGGING AV STUDIA...15 BACHELORGRADEN...15 ÅRSSTUDIUM...16 MASTERGRADEN...17 LÆRARUTDANNING...18 PH.D.-GRADEN...19 ETTER- OG VIDAREUTDANNING...19 STUDIEPLANER...20 STØTTEFAG...21 EMNETILBUD I ITALIENSK, JAPANSK OG KINESISK...21 ALLMENN LITTERATURVITSKAP...28 ANTIKKENS KULTUR...36 ARKEOLOGI...39 DANSEVITENSKAP...47 DRAMA OG TEATER...58 ENGELSK...68 EUROPASTUDIER...80 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON...97 FILMVITENSKAP FILOSOFI FONETIKK FRANSK HISTORIE KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP (KRL) KULTURMINNEFORVALTNING KUNSTHISTORIE...170

5 Innhold 7 KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING LATIN LEKTORUTDANNING I HISTORIE LEKTORUTDANNING I SPRÅKFAG LINGVISTIKK MEDIEVITENSKAP MUSIKKTEKNOLOGI MUSIKKVITENSKAP NORDISK NORSK SOM ANDRESPRÅK RELIGIONSVITENSKAP SPANSK SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) SWAHILI TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) TYSK UTØVENDE MUSIKK SAMFUNNSKUNNSKAP FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU...343

6 8 Studiehåndboka for humanistiske fag HUMANISTISK KOMPETANSE Humanistisk kompetanse kva er det? Humaniora eller humanistiske fag er ei fellesnemning for ei rekkje fagområde ved universiteta; språk, litteratur, kommunikasjon, historie, arkeologi, religion, filosofi, kunst og estetikk, for å nemne nokre av dei mest sentrale fagområda. Sjølve omgrepet «humaniora» stammer frå det latinske ordet for menneskeleg, og humanistiske studium er knytt til menneskeleg sjølvbevisstheit og identitet, før og no, der ein fortolkar gjenstandar, kulturuttrykk og omgrep og sett dei i ein historisk samanheng. Målet er å formidle kunnskap både om fortida og samtida, og å utvikle vår kritiske sans. Studieobjekta spenner vidt og inneheld mange faglege perspektiv som fleirkultur, globalisering, nasjonsbygging, miljø, etikk, språk, religiøs pluralisme, teknologi og helse. Humanistisk kompetanse er difor sentralt for å forstå kven vi er som individ, gruppe og nasjon, og set oss i stand til å kommunisere med omverda. Med humanistiske studier utviklar du ferdigheiter i metode, analyse, kommunikasjon og meir generell kompetanse som er nyttig i arbeidslivet. Du oppøver kompetanse i formidling og kommunikasjon gjennom trening i munnleg og skriftleg framstillingar av eit tema, ved å kunne presentere komplekse problemstillingar tydeleg og klårt og kunne formidle dette til ulike målgrupper. Du oppøver evna til analytisk tenking gjennom å sjå samanhengar og tenke overordna, ved å vere utviklingsorientert og kunne vurdere konsekvensane av ulike val og strategiar. Du oppøver kunnskapar i metode og trening i å anvende denne kunnskapen i praksis, her under innhenting og sortering av informasjon, kunnskapar om kjeldebruk og kjeldekritikk og evna til å definere gode og relevante problemstillingar. Generelt i forhold til arbeidslivet vil du vere god til å tileigne deg ny kunnskap, ha evne til å jobbe sjølvstendig, vere flink til å organisere og systematisere arbeidsoppgåvene, kunne jobbe godt i team og evne til samarbeid på tvers av faggrenser. Humanistisk kompetanse eignar seg såleis i alle formar for kunnskapsintensive verksemder. Dette er kompetanse du utviklar med ein bachelor- og mastergrad i humanistiske studier. Med bachelorgrad (3 år) tileignar du deg basisferdigheiter innafor dei ulike kompetanseområda og legg grunnlaget for vidare studium. Med mastergrad (5 år) spesialiserer du deg innafor eit fagområde og utviklar vidare desse ferdigheitene og kompetansen på eit meir avansert nivå. Ei gradsutdanning innafor humanistiske fag kan brukast i ulike yrkessamanhengar: Forsking, skule, utdanning, offentleg og privat administrasjon, media, informasjons- og kommunikasjonsverksemd, forlag, kunst- og kulturinstitusjonar, kulturminneforvaltning, museum, arkiv, forlag og internasjonal verksemd, er alle døme på yrkesområde der ein har bruk for kandidatar med humanistisk kompetanse.

7 Informasjon 9 INFORMASJON INFORMASJON PÅ INTERNETT Som NTNU-student er du sjølv pliktig til å halde deg oppdatert på informasjon. Kunngjeringar på Innsida og tekstane i studiehandbøkene har formelt same gyldigheit som brev. I tillegg bør du følgje med på nettsidene til ditt institutt og fakultet med jamne mellomrom. Vi gjer merksam på at formell kontakt via e-post kan bli gjort ved å sende e-post til studentane si NTNU- adresse. På fakultetet si nettside finn du informasjon og lenker til informasjon om mellom anna: Studietilboda ved Det humanistiske fakultet Oversikt over institutta som høyrer til fakultetet Innsida, It s learning, Studentweb, utdanningsplan Masteravtaler Opptak til studium og ordningar for privatistar, hospitantar og søkjarar med realkompetanse Studie- og karriererettleiing Eksamen (mellom anna undervisnings- og vurderingsmelding, eksamensdatoar) Utanlandsstudium og Internasjonal seksjon Permisjon og deltidsstudium Tilrettelegging av studia og eksamen Skjemabank (mellom anna søknadsskjema for tinging av vitnemål, innpassing av ekstern utdanning) Orakeltenesta IT-hjelp Fusk Lovar, reglar og studieforskrift PRAKTISK STUDENTINFORMASJON Semesteravgift Semesteravgifta er ei avgift som NTNU er lovpålagt å krevje inn til drifta av Studentsamskipnaden i Trondheim ( Den går til Studentsamskipnaden, og vert mellom anna brukt til å finansiere velferdstilbodet til studentane. Ein føresetnad for å behalde studieretten til studieprogrammet du er teken opp på, er at du betaler semesteravgifta innan 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. Du finn betalingsinformasjon på Studentweb: studentweb.ntnu.no. Studentbevis og semesterkort Studentbevis og semesterkort vert produsert i starten av semesteret. Det er berre registrerte studentar som får studiebevis. Når du har betalt semesteravgifta og registrert deg, får du tilsendt semesterkort. For å få studiebeviset, må du møte opp personleg på vaktmeisterkontoret med gyldig legitimasjon og semesterkort. Gyldig studiebevis gjeld som nøkkelkort og som lånekort på biblioteket. Semesterregistrering og utdanningsplan Alle studentar må registrere seg på Studentweb ved semesterstart. Utdanningsplanen er eit hjelpemiddel for å vise nødvendig studieprogresjon fram mot avslutta grad. Utdanningsplanen er basert på

8 10 Studiehåndboka for humanistiske fag studieplanen for studieprogrammet, studieretninga eller årsstudiet som studentane er tekne opp til. Det er mogleg å gjere endringar i utdanningsplanen undervegs i studiet. Utdanningsplanen og ei generell rettleiing ligg på Studentweb. Frist for registrering og stadfesting av utdanningsplanen er 15. september for haustsemesteret og 15. februar for vårsemesteret, og det må gjerast kvart semester. Dersom du ikkje registrerer deg innan fristane, vil du ikkje ha moglegheit til å gå opp til eksamen. Ta kontakt med instituttet ditt om du treng hjelp med utdanningsplanen din. For masterstudentar ved fakultetet er masteravtalen òg ein del av registreringa.

9 Informasjon 11 Kalender for studieåret 2012/2013 Haustsemesteret august Semesterstart med immatrikulering og mottak av studentar. Informasjonsstands i Gata på Dragvoll. 15.august Humstart (uke 33-34) 15. august Informasjonsmøte arrangert av fakultetet. Vrimledag med informasjonsstands i Gata august Informasjonsmøte ved institutta. NB! Sjå nettsidene til kvart institutt for oppdatert informasjon og eventuelle endringar. 27. august Undervisningsstart for dei fleste program/fag. 1. september Frist for betaling av semesteravgift. 1. september Søknadsfrist for eksamensadgang for haustsemesteret (privatistar). 15. september Frist for registrering, undervisning- og vurderingsmelding, stadfesting av utdanningsplanen. 15. september Frist for å søkje tilrettelegging av eksamen. 15. september Frist for søknad til prosjektorientert master (POM) 1. oktober Frist for søknad til Humanistar i praksis (HiP) 1. november Frist for å melde seg til Ekspertar i team for vårsemesteret 15. november Søknadsfrist for eventuelt opptak til studium i vårsemesteret. 15. november Frist for annullering (trekk) av eksamensmelding. 1. desember Frist for søknad om opptak til adgangsregulerte emne for vårsemesteret. 1. desember Frist for å søkje intern overgang mellom studieprogram for vårsemesteret 1. desember Frist for å søkje opptak som hospitant. 15. desember Frist for søknad om opptak til utøvande musikkutdanning (med start i haustsemesteret) desember Eksamensperiode Vårsemesteret januar Vårsemesteret starter. 1. februar Frist for betaling av semesteravgift. 1. februar Søknadsfrist for eksamensadgang for privatistar for vårsemesteret. 15. februar Frist for registrering, undervisning- og vurderingsmelding, stadfesting av utdanningsplanen. 15. februar Frist for å søkje tilrettelegging av eksamen. 1. mars Frist for å søkje opptak på bakgrunn av realkompetanse. 15. april Søknadsfrist for opptak til mastergradsstudium i haustsemesteret. 30. april Frist for annullering (trekk) av eksamensmelding. 16. mai - 8. juni Eksamensperiode 1. juni Frist for å søkje intern overgang mellom studieprogram for haustsemesteret 1. juni Frist for søknad om opptak til adgangsregulerte emne for haustsemesteret. 1. juni Frist for å søkje opptak som hospitant. Vi tek atterhald om endringar.

10 12 Studiehåndboka for humanistiske fag Kontaktinformasjon Eining E-post Telefon Det humanistiske fakultet Institutt for moderne framandspråk Filosofisk institutt Institutt for historie og klassiske fag Institutt for kunst- og medievitskap Institutt for språk og kommunikasjonsstudium Institutt for nordistikk og litteraturvitskap Institutt for arkeologi og religionsvitskap Institutt for tverrfaglege kulturstudium Institutt for musikk:musikkvitskap Institutt for musikk:utøvande musikk og Musikkteknologi Institutt for musikk: Dansevitskap Studentservice OPPTAK Opptak til bachelorprogram, årsstudium og lektorutdanning Opptakskravet til alle grunnutdanningar ved NTNU er generell studiekompetanse. Grunnutdanning er i denne samanhengen definert som [utdanninger] som bygger på videregående opplæring og ikke har krav om at annen høgre utdanning skal være gjennomført i forskrift om opptak til studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Enkelte grunnutdanningar ved HF har spesielle tilleggskrav: Opptak til bachelorprogramma i musikkvitskap og utøvande musikk krev beståtte praktiske og teoretiske opptaksprøver, og musikkteknologi krev vedlagt CD med døme på musikkinnspelingar kor søkjaren er avgjerande delaktig i musikkproduksjonen. For opptak til bachelor i dansevitskap, må søkjarane dokumentere dansedugleik. For femårig lektorutdanning krevst politiattest tilsvarande slik politiattest som krevst for yrkesutøving, jf. opplæringslova, For meir informasjon om opptakskrava til desse utdanningane, sjå studieplanen for kvart enkelt program. Søknadsfrist for opptak til grunnutdanningane er 15. april, og ein søkjer gjennom Samordna opptak ( Unntaket er bachelorprogrammet i utøvande musikk, der søknadsfristen er 15. desember og der ein søkjer gjennom Søknadsweb ( Opptak til toårige masterprogram Søknad om opptak til toårige masterprogram skal leverast på Søknadsweb ( Søknadsfristane er 15. april for opptak til haustsemesteret og eventuelt 15. november for opptak til vårsemesteret.

11 Informasjon 13 Dei generelle opptakskrava til eit masterprogram er fullført bachelorgrad med fordjuping (minimum 80 studiepoeng) i faget det vert søkt om opptak til master i, eller tilsvarande godkjent utdanning. For opptak til alle masterprogramma krevst det minimum C som gjennomsnittskarakter i fordjupinga. Enkelte masterprogram har spesielle opptakskrav, informasjon om dette finst i studieplanane for dei ulike masterprogramma. Sjå nettsida dersom du har ekstern utdanning og må søkje om fagleg godkjenning. STUDIERETT OG EMNETILGANG Det er generell adgangsregulering for opptak til alle program ved NTNU. Det vil seie at alle som ønskjer å studere ved NTNU, må søkje opptak og få tildelt studieplass. For opptekne studentar med studierett på eit program ved Det humanistiske fakultet, er dei fleste fag og emne opne. Det finst likevel emne kor talet studentar må regulerast på grunn av til døme skort på rettleiingsressursar, tal pc-ar og liknande. Slik tallmessig adgangsregulering av emna vert fastsett for eitt år av gangen og det er vanlegvis dei same emna som går igjen. Studentar som er tekne opp på studieprogram som inneheld obligatoriske adgangsregulerte emne, får automatisk opptak til desse dersom dei er undervisningsmeldt innan fristane, 1.juni for undervisning i haustsemesteret og 1. desember for undervisning i vårsemesteret. Det finst òg emne som har studierettskrav, det vil seie at ein må vere teken opp på spesifikke studieprogram for å kunne ta emna. Allereie opptekne studentar som vil ta ei andre fordjuping eller eit årsstudium der slike emne inngår, må søkje seg inn via Samordna opptak. Sjå omtale av dei enkelte emna på for informasjon om studierettskrav. For å behalde studieplassen må studentane betale semesteravgift kvart semester og møte til minst ein eksamen i studieprogrammet per studieår. Deltidsstudium og permisjon Alle studentar må søkje om permisjon eller deltidsstudium dersom dei ikkje kjem til å studere eit semester eller om dei vil ha redusert studieprogresjon. Studentar som ikkje søkjer om permisjon, kan risikere å miste studieretten sin. Søknader om permisjon og deltidsstudium skal sendast til instituttet. Sjå 7 og 8 i studieforskrifta sist i studiehandboka for meir informasjon. EKSTERN UTDANNING Godkjenning av ekstern utdanning Har du utdanning frå ein annan utdanningsinstitusjon (norsk eller utanlandsk), kan du søkje fakultetet om å få utdanninga godkjent (innpassa) ved NTNU. Meir informasjon finn du her: student/ekstern-utdanning. Utanlandsopphald For å reise på utveksling til utlandet som del av studiane ved NTNU, må utanlandsstudiane vera førehandsgodkjent som del av ein bachelor- eller mastergrad. Dette er vanlegvis ein føresetnad for å få støtte frå Lånekassa. Det er krav om at utreisande studentar må ha tatt minimum 60 studiepoeng før dei kan reise ut. Studentar som planlegg delstudium i utlandet bør begynne planlegginga tidleg, gjerne eit år i førevegen. Meir informasjon om stipend og søknadsprosessen elles finst på Internasjonal seksjon sine nettsider:

12 14 Studiehåndboka for humanistiske fag HJELP TIL OPPGÅVESKRIVING - VIKO Veien til informasjonskompetanse (VIKO) ( er ein nettportal retta mot studentar på lågare grad (bachelornivå) som skal læra akademisk skriving. Portalen kan òg nyttast som eit oppslagsverktøy for studentar både på lågare og høgre grad, då VIKO inneheld mykje generell og nyttig informasjon som er nødvendig for oppgåveskriving og litteratursøk. FUSK OG PLAGIERING Krav til akademisk arbeid føresett kunnskap om kjeldebruk og referansar. Mangelfull bruk av referansar og dårleg akademisk handtverk kan i verste fall føre til skuldingar om fusk og plagiering. Ved tradisjonelle skriftlege eksamenar i eit eksamenslokale er fusk knytt til ulovleg bruk av hjelpemiddel under eksamen. Innafor andre vurderingsformer, som semesteroppgåver, heimeeksamenar og liknande, vert det snakk om andre former for fusk. Dette er forhold som først og fremst er knytt til kjeldebruk, særleg ved bruk av Internett som kjelde. Store obligatorisk arbeid som må bli godkjent for å kunne ta eksamen, kjem òg inn under dei same reglane. Studentane må setje seg grundig inn i kva reglar som gjeld for bruk av kjelder og referansar, og kva hjelpemiddel som er lovlege. Ta kontakt med fagmiljøet ditt dersom du er usikker på reglar for kjelder og referansar. Meir om fusk finn du på desse nettsidene: og Sjå også 36 i studieforskrifta bak i studiehandboka.

13 Oppbygging av studia 15 OPPBYGGING AV STUDIA BACHELORGRADEN Grunnutdanninga ved fakultetet tek tre år og gir graden Bachelor i humanistiske fag (lågare grad) på 180 studiepoeng. Dette er ei sjølvstendig utdanning som kvalifiserer for vidare studium eller yrkeskarriere. Vidare har fakultetet tilbod om nokre fireårige bachelorprogram innafor utøvande musikk. Figurane under viser korleis ein bachelorgrad ved Det humanistiske fakultet normalt vert bygd opp. Desse figurane gjeld ikkje studieprogramma europastudium med framandspråk, kulturminneforvaltning, film- og videoproduksjon, musikkteknologi og utøvande musikk. Desse studia har anna oppbygging; sjå studieplanen for kvart einskild fag. Nokre fagfordjupingar er òg større enn 82,5 studiepoeng. Bachelor (187,5) studiepoeng Frie emne (30 sp.) Støttefag (45 sp.) Fagfordjuping 1 (82,5 sp.) Frie emne (15 sp.) Støttefag (årsstudium) (60 sp.) Fagfordjuping 1 (82,5 sp.) Fagfordjuping 2 (82,5 sp.) Fagfordjuping 1 (82,5 sp.) Fellesemne (22,5 sp.) Fellesemne (22,5 sp.) Fellesemne (22,5 sp.) Den valfrie delen gir moglegheit til å byggje ut støttefaget til eit årsstudium (60 sp.) og vidare til ei fagfordjuping nummer to (82,5 sp). Ver merksam på at ikkje alle støttefag vert tilbydd som årsstudium, og at ikkje alle årsstudium vert tilbydd som fagfordjuping. Vidare bør du også merke deg at du får 7,5 studiepoeng meir enn det som er standard i bachelorgraden dersom du vel to fagfordjupingar, det vil seie 187,5 sp. Studieplanane for dei enkelte programma finn du i eige kapittel i studiehandboka. I studieplanane er det også tabellar med forslag til oppbygging av studieløpet. Fellesemne Fellesemna er obligatoriske i alle bachelorgradar ved Det humanistiske fakultet. Dei utgjer til saman 22,5 studiepoeng, og omfattar desse emna: Examen philosophicum ( Examen facultatum ( Perspektivemne

14 16 Studiehåndboka for humanistiske fag Perspektivemnet skal bidra til at studentene styrker grunnlaget for å kunne reflektere over sitt fags eigenart og metodebruk og samtidig auke forståinga for andre fag sin eigenart og vitskapelege tradisjon. Perspektivemnet skal styrke grunnlaget for tverrfagleg samarbeid og tverrfagleg kommunikasjon. Sjå dei enkelte studieplanane for kva perspektivemne som er godkjent for dei ulike programma. Humstart Oppstartprogrammet Humstart gir ein introduksjon til dei humanistiske studia ved NTNU. Programmet er obligatorisk for dei fleste nye studentar ved Det humanistiske fakultet. Humstart 2012 startar onsdag 15. august, og held fram til og med onsdag 22. august. Å lese, tolke og utarbeide tekstar er sentrale aktivitetar i alle humanistiske studium. Kjernen i Humstart er derfor akademisk skriving. Oppstartdagane med førelesingar og gruppearbeid skal gi studentane omgrep, teknikkar og metodar som kan hjelpe dei i gang med studia, uansett fagområde. Humstart er organisert som ein obligatorisk del av introduksjonsemnet Ex.fac., og den faglege aktiviteten i Humstart er knytt til fagområdet studentane har valt. Deltakinga på Humstart må vere godkjent for å kunne ta eksamen i Ex.fac. For å få godkjent oppmøte på Humstart, må studentane delta på minst 80 % av undervisninga i uke 33 og 34. Fagfordjuping Fagfordjupinga ved Det humanistiske fakultet er minimum på 82,5 studiepoeng. Sjå den enkelte studieplan for kva emne som inngår i den enkelte fordjupinga. Støttefag Støttefag er ei emnegruppe på 45 studiepoeng frå andre fag/fagområder enn det faget du har valt fordjuping i innanfor bachelorgraden. Godkjente emnegrupper med eit samla omfang på 40 studiepoeng (40-grupper) frå Universitetet i Oslo godkjennast som støttefag. I utgangspunktet kan studentane velje mellom alle godkjente støttefag ved HF-, SVT- og IME-fakultetet ved NTNU. I studieplanen til programma og studieretningane står det kva støttefagsordning som gjeld for programmet/studieretningane. For informasjon om kva fag ved NTNU som har ferdigdefinerte støttefag, sjå side 21. Støttefag frå andre fagområde, ved NTNU eller andre lærestadar nasjonalt og internasjonalt, kan òg godkjennast etter søknad til fakultetet. Det er eit krav om at dei emna som inngår i støttefaget må vere ein heilskap og ha fagleg samanheng. Dette gjeld òg tverrfagleg samansette emnegrupper, dersom dei skal kunne godkjennast som støttefag. Alle studentar tekne opp hausten 2008 eller seinare, skal ha støttefag i graden dersom studieplanen tilseier det. Studentar som framleis studerer på eit bachelorprogram som dei blei tekne opp til før hausten 2008, kan ta ut vitnemål utan støttefag til og med vårsemesteret Det vil ikkje bli skrive ut bachelorvitnemål utan støttefag for denne gruppa etter dette tidspunktet. Bachelorprogramma i utøvande musikk, europastudium med framandspråk, kulturminneforvaltning, musikkteknologi og film- og videoproduksjon er unnteke frå kravet om støttefag. ÅRSSTUDIUM Eit årsstudium er ein godkjent kombinasjon av emne som utgjer ei fagleg eining, og som saman med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ofte gir undervisningskompetanse for vidaregåande skule og grunnskulen ned til og med femte trinn. Årsstudiet kan inngå som ein del av fagfordjupinga. Sjå kvar enkelt studieplan for tilrådde emnekombinasjonar. Dersom emna i årsstudiet er adgangsregulerte må du søkje opptak via Samordna opptak.

15 Oppbygging av studia 17 MASTERGRADEN Ønskjer du å spesialisere deg og styrke kompetansen innafor eit fagområde, kan du byggje på bachelorgraden med ein mastergrad. Ein mastergrad gjer det muleg å starte på ei forskarutdanning på tre år som leier frem til doktorgrad (ph.d.). Masterstudiet er eit toårig studium på 120 studiepoeng som normalt byggjer på den faglege fordjupinga i bachelorgraden. Unntak vert eventuelt omtalt i dei aktuelle studieplanane. Sjå den enkelte studieplan for informasjon om tilboda vi har for masterprogram, opptak og opptakskrav. Masteravtale Masteravtalen, som er ein del av studentane sin utdanningsplan, er ei retningsgivande samarbeidsavtale mellom student, rettleiar og institutt med dei rettar og pliktar dette medfører. Alle opptatte masterstudentar skal underskrive masteravtale og stadfeste den nettbaserte utdanningsplanen på Studentweb i første semester av masterstudiet innan 15. september for haustsemesteret og 15. februar for vårsemesteret. Masteravtalen kan lastas ned her: Kontakt instituttet for meir informasjon. Ekspertar i team (EiT) Ekspertar i team er eit obligatorisk, tverrfagleg emne i dei fleste masterprogramma ved NTNU. EiT er eit yrkesførebuande emne som lærer studentane å samarbeide gjennom å bruke sin fagkunnskap i eit tverrfagleg prosjektarbeid. Studentane opparbeider seg kunnskap om grupper, økt sjølvforståing og trening i ferdigheiter som er viktige i eit tverrfagleg prosjektsamarbeid. Frist for å melde seg til EiT er 1. november. Sjå EiTs nettside for emneomtale og meir informasjon: Humanistar i praksis (HiP) Humanistar i praksis er eit emne som er retta mot masterstudentar ved Det humanistiske fakultet, og gir fritak frå Ekspertar i team. Humanistar i praksis fokuserer på bruk av humanistisk fagkompetanse i arbeidslivet gjennom praksis i tre veker i ei bedrift, organisasjon eller ein offentleg etat i Trondheim. Du får bruke din kompetanse på aktuelle problemstillingar, i tillegg til å utvikle din evne til å arbeide i tverrfaglege grupper. Søknadsfrist er 1. oktober. Meir informasjon finn du på: Spørsmål om HiP kan rettast til hip@hf.ntnu.no.

16 18 Studiehåndboka for humanistiske fag Prosjektorientert master (POM) Prosjektorienter master (POM) er ei studieretning innafor utvalde masterprogram ved Det humanistiske fakultet. POM er eit studietilbod for studentar som ønskjer å kome i kontakt med arbeidslivet i løpet av masterstudiet, og som vil bruke sine fagkunnskapar som grunnlag for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i privat eller offentlig verksemd. Ein kandidat med ei slik utdanning kan kombinere solid fagkunnskap i disiplinfaget med kunnskapar om og ferdigheter i praktisk bruk av sin humanistiske kompetanse. Følgjande masterprogram tilbyr POM i studieåret 2012/2013: Master i europastudier Master i fransk Master i kunsthistorie Master i tverrfaglege kultur- og kjønnsstudier Master i filosofi - studieretning anvendt etikk Studentar som er tekne opp på dei aktuelle masterprogramma kan søkje opptak til POM. Søknadsfrist er 15. september og søknadsskjema kan lastast ned på POM si heimeside. Dei innsendte skriftlege søknadene vert vurdert med sikte på å velje ut aktuelle kandidatar til intervju. Søkjarane vil bli vurdert ut frå oppnådde faglege resultat, motivasjonsbrev med omtale av tidlegare erfaring, og blir dessutan kalla inn til intervju. I tillegg til omsyn til fagleg variasjonsbredde og gruppesamansetning, vert rangeringa av søkjarane gjort ut frå ei heilskapsvurdering, med spesielt vekt på følgjande: Faglege resultat/karakternivå i bachelorgraden. Skriftleg og munnleg uttrykt motivasjon for å arbeide i tverrfaglege grupper i praksis hos ein ekstern partner, ønskje om å utvikle og ta i bruk eigen kompetanse i nye samanhengar. Konkrete erfaringar med prosjektretta arbeid. Sjå studieplanen for det enkelte studieprogram og nettsida for meir informasjon. Spørsmål om POM kan rettast til pom@hf.ntnu.no. LÆRARUTDANNING Lektorutdanning i språk/historie Lektorutdanninga er eit femårig integrert studieløp sett saman av eit språkfag (engelsk, fransk, nordisk eller tysk) eller historie, samt eit anna skulefag og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Masterstudiet vert teke innafor det valde språkfaget eller historie. Sjå studieplanane eller for meir informasjon. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er eit eittårig studium på 60 studiepoeng som er samansett av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis i skulen. Fullført PPU gjer undervisningskompetanse for vidaregåandeskule og grunnskule ned til og med femte trinn. Dei faga som skal vere undervisningsfag må vere på minimum 60 studiepoeng kvar, og dei bør vere bygd opp av emne som utgjer eit årsstudium. Du bør ha grunnlag for minst to undervisningsfag, men opptakskravet til utdanninga er per i dag minst eitt undervisningsfag. Du kan søkje opptak til PPU etter

17 Oppbygging av studia 19 å ha teke eksamenar på minimum 180 studiepoeng, etter fullført bachelorgrad eller etter fullført mastergrad. Sjå elles nettsidene til PPU: PH.D.-GRADEN Ph.d.-utdanninga er ei forskarutdanning som har til formål å utdanne sjølvstendige forskarar på internasjonalt nivå i samspel med nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Ph.d.-utdanninga tek sikte på å oppfylle noverande og framtidige behov for kompetanse til forsking, utvikling, rettleiing og formidling ved universitet, andre offentlege og private institusjonar, verksemder og organisasjonar. Kandidaten må gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid på eit spesialfelt og på dette grunnlaget utforme ei vitskapleg avhandling (doktoravhandling) som held høgt fagleg nivå. I tillegg må kandidaten gjennomføre ein opplæringsdel på høgt vitskapleg nivå med fagleg og metodisk skulering. For å bli teken opp til eit ph.d.-program, må søkjaren ha mastergrad eller tilsvarande utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet der vedkommande søkjer opptak. Meir detaljert informasjon om ph.d.-studiet finn du på fakultetet sine sider om forskarutdanninga: Det er òg utarbeidd eigen ph.d.-katalog for NTNU: studier/studiehandbok/phd. ETTER- OG VIDAREUTDANNING NTNU har fleire tilbod om etter- og vidareutdanning for deg som er i arbeid. Desse studietilboda og informasjon om dei finn du på:

18 20 Studiehåndboka for humanistiske fag STUDIEPLANER Studieplanane gir informasjon om mål og innhald i studieprogramma, om emnetilbod, oppbygging og kva krav som vert stilt. Fyrste del av studieplanen er ein generell omtale av programmet inkludert læringsmål, kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Deretter kjem informasjon om opptak, emneoversikt og oppbygging og struktur. Til slutt finn du informasjon om utanlandsopphald og vidare studiar ved NTNU. Vi tilrår at du set deg spesielt godt inn i delen som omhandlar oppbygginga av studiet. I dei fleste studieplanane er det brukt fargekodar i tabellane som gir ein semestervis oversikt over mulige studieløp. Omgrep Valfri del av graden Støttefag (sjå side 21) Obligatoriske og valbare emne i fordjupinga/mastergraden Fellesemne (Ex.phil., ex.fac., perspektivemne) Det er verdt å merke seg at tabellane viser moglege løp for studentar som startar hausten For studentar som allereie er i utdanningsløpet, kan oppbygginga av studiet sjå annleis ut. Emneomtalane for kvart emne finns her:

19 Støttefag 21 STØTTEFAG Støttefag ved Det humanistiske fakultet Ved HF tilbys følgende støttefag studieåret 2012/13. En oversikt over hvilke emner som inngår i hvert enkelt støttefag, finner du i de ulike studieplanene (sidetallene er angitt i parentes): Allmenn litteraturvitenskap (se side 32) Antikkens kultur (se side 38) Arkeologi (se side 43) Engelsk (se side 74) Filmvitenskap (se side 112) Filosofi (se side 121) Fonetikk (se side 133) Fransk (se side 142) Historie (se side 152) Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (se side 164) Kunsthistorie (se side 174) Latin (se side 187) Lingvistikk (se side 226)* Medievitenskap (se side 242) Musikkvitenskap (se side 260) Nordisk (se side 271) Norsk som andrespråk (se side 281) Religionsvitenskap (se side 286) Spansk (se side 292) Språklig kommunikasjon (se side 301) * Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) (se side 305) Swahili (se side 309) Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) (se side 312) Tysk (se side 323) Merk at emnene som inngår i støttefagene i lingivstikk og språklig kommunikasjon er under avvikling. Se studieplanene for informasjon om når de undervises for siste gang. EMNETILBUD I ITALIENSK, JAPANSK OG KINESISK HF tilbyr også enkeltemner i italiensk, japansk og kinesisk, men ikke fullt utbygde støttefag. Emnene kan tas som valgfrie emner, som perspektivemner eller som komplementæremner i sivilingeniørutdanningen. Nærmere informasjon finnes her:

20 22 Studiehåndboka for humanistiske fag STØTTEFAG VED ANDRE FAKULTET FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE (SVT-FAKULTETET) Ved SVT-fakultetet tilbys følgende støttefag studieåret 2012/13: Afrikastudier Geografi Pedagogikk Psykologi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap Støttefag i afrikastudier Afrikastudier er et tverrfaglig studium som vil gi innsikt i viktige temaer i afrikansk kultur og samfunnsutvikling ut fra et tverrfaglig perspektiv. Geografisk begrenser studiet seg i hovedsak tilafrika sør for Sahara. Studenter som skal ta afrikastudier som støttefag på 45 studiepoeng, må ta følgende obligatoriske emner på 30 sp: AFR1000 Innføring i afrikastudier (7,5 sp, høst) AFR1009 Afrikas antropologi (7,5 sp høst) AFR2850 Afrikas historie* (15 sp, høst) I tillegg velges 15 sp fra listen nedenfor: AFR1002 Menneske og miljø i Afrika (15 sp, vår) AFR1003 Sykdom og helse i Afrika (15 sp, vår) AFR1110 Stat og samfunn (15 sp, vår) AFR2120 Modernisering og kjønn (7,5 sp, vår) GEOG1002 Befolkning, ressurser og miljø (7,5 sp høst) GEOG2002 Nord-Sør relasjoner (7,5 sp høst) MUSV2019 Afrika: Musikk, kultur og historie (7,5 sp, høst) *) Historiestudenter som ønsker å benytte AFR2850 som del av bachelorfordypning historie, erstatterafr2850 med AFR1110. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i geografi Geografi er studiet av mennesker, natur og samfunn i et romlig perspektiv. Hvorfor er det slik akkurat her? er et grunnleggende spørsmål i faget. Det å kartlegge og forstå romlig variasjon er et viktig faglig fokus. Dette innebærer analyse av geografiske mønstre og de strukturene og prosessene som påvirker

21 Støttefag ved andre fakultet 23 dem. Et annet viktig fokus er samspillet mellom mennesker og omgivelser. Mennesket både tilpasser seg til og bidrar til å omforme miljø, landskap og sted. Studenter som skal ta geografi som støttefag på 45 studiepoeng må ta følgende obligatoriske emner på 30 sp: GEOG1000 Menneske og sted I (7,5 sp, høst) GEOG1001 Menneske og sted II (7,5 sp, vår) GEOG1005 Jordas naturmiljø (15 sp, vår) I tillegg velges 15 sp fra listen nedenfor: GEOG1002 Befolkning, ressurser og miljø (7,5 sp, høst) GEOG1003 Geografi i praksis- kvalitative metoder (7,5 sp, høst) GEOG1004 Geografi i praksis- tall, kart og bilder (7,5 sp, vår) GEOG1006 Geografifagets historie (7,5 sp, høst/vår) GEOG2001* Mennesket endrer landskapet (15 sp, vår) GEOG2002* Nord/sør relasjoner (15 sp, høst) GEOG2003* Istider og glasiale prosesser (7,5 sp, vår GEOG2004* Skred og fluviale prosesser (15 sp, høst) *) Undervisning vil bare bli gitt hvis det er et tilstrekkelig antall studenter oppmeldte til emnet. Studenter som ønsker å bygge ut støttefag i geografi til et årsstudium som gir undervisningskompetanse i skolen, må ta emnene GEOG For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i pedagogikk Pedagogikk er vitenskapen om de sentrale samfunnsoppgavene oppdragelse, opplæring, undervisning og utdanning. Disse studeres både fra en filosofisk, historisk, psykologisk, statsvitenskapelig og sosiologisk synsvinkel. Pedagogikk er derfor et tverrfaglig studium som spenner over et bredt spekter av disipliner. Studenter som skal ta pedagogikk som støttefag på 45 sp må velge minst to av følgende emner: PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie (15 sp, høst) PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi (15 sp, høst) PED1003 Didaktikk (15 sp, vår) PED1004 Pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie (15 sp, vår) I tillegg kan man disse emnene inngå: PED1000 Pedagogikk og den moderne barndom (7,5 sp, høst) PED1015 Deltakelse og mestring i ulike grupper og læringsmiljø (7,5 sp, høst) For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier.

22 24 Studiehåndboka for humanistiske fag Støttefag i psykologi Psykologi omhandler studiet av mennesker, men også av dyr, hvor atferd, handlinger og opplevelse forklares og forstås gjennom teorier basert på vitenskapelige metoder. Studenter som skal ta psykologi som støttefag på 45 studiepoeng, må ta det obligatoriske emnet PSY1010 Psykologiens historie (7,5 sp, høst) I tillegg velges 37,5 studiepoeng blant følgende emner: PSY1011 Psykologiens metodologi (7,5 sp, høst) PSY1012 Kognitiv psykologi I (7,5 sp, vår) PSY1013 Biologisk psykologi I (7,5 sp, høst) PSY1014 Sosialpsykologi (7,5 sp, vår) PSY1015 Utviklingspsykologi I (7,5 sp, vår) PSY1016 Personlighetspsykologi I (7,5 sp, vår) PSY1017 Abnormal psykologi (7,5 sp, høst) PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi (15 sp, høst/vår, men kun høst fra høsten 2012) PSY2011* Medienes publikum (15 sp, vår) *) Studenter som har PSY2011 Medienes publikum som obligatorisk emne i bachelorfordypningen i medievitenskap, kan ikke benytte emnet som del av støttefag i psykologi. For emnebeskrivelser og nærmere beskrivelse av bachelorprogrammet i psykologi: Se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i samfunnsøkonomi Studenter som skal ta samfunnsøkonomi som støttefag på 45 studiepoeng, må ta følgende obligatoriske emner: SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi (15 sp, høst) SØK1011 Markeder og markedssvikt (15 sp, vår) SØK1012 Makroøkonomisk analyse (15 sp, vår) For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i sosialantropologi Sosialantropologi er det sammenlignende studiet av kultur og samfunn. Utgangspunktet for faget er det kulturelle mangfoldet som finnes i verden, og antropologer studerer de sosiale prosesser som produserer, endrer og vedlikeholder dette mangfoldet. Studenter som skal ta sosialantropologi som støttefag, må ta de obligatoriske emnene SANT1000 Læren om mennesket Innføring i sosialantropologi (7,5 sp, høst) SANT1011 Regional etnografi (7,5 sp, høst og vår) og minst to av følgende emner: SANT1001 Sosial organisasjon og identitetsdannelse (15 sp, høst) SANT1002 Verdi: Økonomi, politikk og økologi (15 sp, vår) SANT1103 Kunnskap: Verdensbilde, rituelt liv og kulturell klassifikasjon (15 sp, vår) For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier.

23 Støttefag ved andre fakultet 25 Støttefag i sosiologi Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene i samfunnslivet. Den handler om hvordan mennesker påvirker hverandre og dermed er med og former de små og store fellesskapene de tilhører. Sosiologiens første lærdom er at ting ikke er slik de synes å være. Det særegne ved sosiologien er at den lar oss se den sosiale verden vi lever i, i et nytt lys. Studenter som skal ta sosiologi som støttefag på 45 studiepoeng, må ta det obligatoriske emnet SOS1002* Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp, høst/vår) og minst ett av følgende emner: SOS1000 Innføring i sosiologi (15 sp, høst/vår**) SOS1001 Samfunnsendring og samfunnsstruktur (15 sp, vår) I tillegg kan man velge 15 studiepoeng blant emnene nedenfor: SOS1006*** Mediesosiologi (15 sp, vår) SOS2006 Organisasjon og arbeidsliv (7,5 sp, vår) SOS2007 Familie- og barndomssosiologi (7,5 sp, vår) SOS2008 Sosial ulikhet og velferd (7,5 sp, vår) SOS2009**** Medier og samfunn (7,5 sp, vår) *) Studenter på studieretning Medier og samfunn i bachelorprogram medievitenskap må ta både SOS1000 og SOS1001 som del av støttefag sosiologi, siden SOS1002 er obligatorisk i den medievitenskapelige fordypningen. **) Emnet undervises som nettbasert tilbud enkelte vårsemestre, ordinær undervisning gis i høstsemesteret. ***) Studenter som har SOS1006 Mediesosiologi som obligatorisk emne i bachelorfordypningen i medievitenskap, kan ikke benytte emnet som del av støttefag i sosiologi. ****) Emnet har 7,5 sp overlapp med emnet SOS1006. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier. Støttefag i statsvitenskap Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn. Studiet omfatter så vel styringsproblematikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, som individers og gruppers politiske atferd. Det legges vekt på utforming av, innholdet i, og konsekvensene av vedtak fattet av styringsorganene i samfunnet. Statsvitenskapen er opptatt av sammenligningen mellom ulike styringsformer og deres teoretiske begrunnelse. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står sentralt. Studenter som skal ta statsvitenskap som støttefag på 45 studiepoeng, må ta det obligatoriske emnet SOS1002* Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp, høst/vår) I tillegg velges to av følgende emner: POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (15 sp, høst) POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk adferd (15 sp, vår) POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon (15 sp, vår) *) Studenter på studieretning Medier og samfunn i bachelorprogram medievitenskap må ta POL1000, POL1001 og POL1002 som støttefag statsvitenskap, siden SOS1002 er obligatorisk i den medievitenskapelige fordypningen. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for samfunnsvitenskapelige studier.

24 26 Studiehåndboka for humanistiske fag FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK (IME-FAKULTETET) Ved IME-fakultetet tilbys følgende støttefag innen realfag studieåret 2011/12: Informatikk Matematikk Støttefag i informatikk Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne datateknologi, og om hvilke konsekvenser bruk av slik datateknologi har eller kan ha for menneske og samfunn. Studenter som skal ta informatikk som støttefag på 45 studiepoeng må ta følgende obligatoriske emner på 37,5 sp: TDT4105 eller TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs (7,5 sp, høst) IT1603 IKT, kultur og samfunn (7,5 sp, høst TDT4100 Objektorientert programmering (7,5 sp, vår) TDT4140 Systemutvikling (7,5 sp, vår) TDT4145 Datamodellering og basesystemer (7,5 sp, vår) I tillegg velges ett av følgende emner: IT1301 Datastøttet læring (7,5 sp, Høst) TDT4120* Algoritmer og datastrukturer (7,5 sp, Høst) TDT4160 Datamaskiner GK (7,5 sp, Høst) TDT4186* Operativsystemer (7,5 sp, Høst) IT2302 Pedagogisk programvare (7,5 sp, Vår) *) Det anbefales at disse emnene tas etter at man har fullført de obligatoriske emnene. Ut over generell studiekompetanse må studenter ha forkunnskaper tilsvarende R1/(S1+S2) (eller 2MX, 2MY eller 3MZ) fra videregående skole for å kunne studere informatikk. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for realfag. Støttefag i matematikk Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid er et bemerkelsesverdig samspill mellom det praktisk anvendbare og det rent teoretiske. Nye praktiske problemstillinger har ledet til nye matematiske teorier. Og minst like ofte har allerede etablerte resultater innenfor matematikk på en forbausende måte vist seg å være nyttige når nye problemer i for eksempel teknologi, medisin og økonomi dukker opp. Studenter som skal ta informatikk som støttefag på 45 studiepoeng, må ta følgende obligatoriske emner på 30 sp: MA1101 Grunnkurs i analyse I (7,5 sp, høst) MA1201 Lineær algebra og geometri (7,5 sp, høst) MA1102 Grunnkurs i analyse II (7,5 sp, vår) TMA4245 Statistikk (7,5 sp, vår)

25 Støttefag ved andre fakultet 27 I tillegg velges to av følgende emner: MA1301 Tallteori (7,5 sp, høst) TMA4140 Diskret matematikk (7,5 sp, høst) MA1103 Flerdimensjonal analyse (7,5 sp, vår) MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp, vår) MA2401 Geometri (7,5 sp, vår) For å kunne ta matematikk som støttefag kreves det at studenter har realfagfordypning fra videregående skole tilsvarende R1(S1+S2) og enten (R1+R2) eller (FYS1+2) eller (KJE1+2) eller (BIO1+2) eller (INFO1+2) eller (GEO1+2) eller (TEK1+2). (For eldre studenter: enten 2MX, 2MY eller 3MZ pluss et realfag på tredjeårsnivå). Undervisningen i matematikk ved NTNU bygger generelt på høyeste nivå i matematikk (R2 eller 3MX) fra videregående skole, det er derfor sterkt anbefalt at studenter har tatt R2/3MX. Det anbefales videre at studenter som velger matematikk som støttefag starter i et høstsemester, da flere av våremnene bygger på emner som undervises om høsten. For emnebeskrivelser: se studiehåndboka for realfag.

26 28 Studiehåndboka for humanistiske fag ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i faget står utviklinga av dei store sjangrane: Epikk Dramatikk Lyrikk Dei store sjangrane blir studerte i eit samanliknande perspektiv over tidsepokar og over språk- og landegrenser. Dette litteraturhistoriske perspektivet blir supplert med ei innføring i dei viktigaste teoriane og metodane i litteraturfaget, slik dei har utvikla seg frå antikken og fram til vår eiga tid. Allmenn litteraturvitskap er eit komparativt fag: Ingen litterære verk står aleine, men inngår alltid i ein dialog med andre verk, og må bli forstått på bakgrunn av desse. Men dette samanliknande aspektet avgrensar seg ikkje berre til litteratur. Allmenn litteraturvitskap legg også vekt på å studere samanhengen mellom litterære tekstar og andre kunstartar, som biletkunst, film og musikk. Studiet gir ein omfattande og fagleg fundert kulturkompetanse som kan brukast på mange felt i arbeidslivet, til dømes innanfor privat eller offentleg forvaltning. Ønskjer du meir informasjon om moglege yrkesvegar, sjå og På side 8 i studiehandboka kan du lese meir om humanistisk kompetanse. BACHELOR MED FORDJUPING I ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap er organisert som ei studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. Læringsmål Ein kandidat som har fullført ein bachelorgrad med fordjuping i allmenn litteratuvitskap, har følgjande totale læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Kunnskapar Kandidatane: har kunnskap om dei store klassiske verka i den vestlege litterære tradisjonen frå antikken til moderne tid forstår litteraturen i ein større estetisk, kulturell og historisk samanheng på tvers av språk og landegrenser har kunnskap om opphavet, utviklinga og poetikken til sjangrane kjenner hovudprinsippa for litterær analyse innanfor ulike teoretiske tradisjonar er kjend med litteraturvitskap som forskingsfelt har kjennskap til fagfeltet si historie, tradisjon, eigenart og samfunnsrelevans forstår den gjensidige påverknaden mellom samfunnet og litteraturen

27 Allmenn litteraturvitskap 29 Ferdigheiter Kandidatane: kan samanlikne og analysere litteratur frå ulike sjangrar, epokar og språkområde kan bruke litteraturvitskapeleg metode på ulike typar tekst kan reflektere over korleis litteraturen har innverknad på mennesket si sjølvforståing kan greie ut om den gjensidige påverknaden mellom litteratur, kultur og samfunn kan presentere og diskutere litterære problemstillingar i munnleg og skriftleg form Generell kompetanse Kandidatane: har brei kulturkompetanse har utvikla evna til kritisk og sjølvstendig tenking, og til å framføre eit godt formulert resonnement har ein generell tekstkompetanse som kan brukast i produksjon av ulike typar tekst kan analysere og vurdere ulike former for språkleg kommunikasjon kan planleggje og gjennomføre individuelle og grupperelaterte arbeidsoppgåver og prosjekt av kortare og lengre karakter kan presentere og formidle problemstillingar, synspunkt og løysingar, både skriftleg og munnleg har innsikt i humaniora sin eigenart og rolle i samtida Emneoversikt Emne på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0001 Filosofi og vitskapsteori 7,5 Haust EXFAC0003 Språk og litteratur 7,5 Haust ALIT1101 Litteraturen frå antikken til Haust ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til Haust ALIT1103 Litteraturen frå 1800 til i dag 15 Vår ALIT1104 Innføring i moderne litteraturteori 15 Vår Emne på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering ALIT2201 Fordjupingsemne i litteraturteori 1) 7,5 Haust ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur før ) 15 Haust/Vår LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter ) 15 Haust/Vår 1) ALIT2201 er obligatorisk i fagfordjupinga i allmenn litteraturvitskap. 2) Studentane vel minst eitt av emna ALIT2202 eller LITT2203.

28 30 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Bachelor med fordjuping i allmenn litteraturvitskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del av bachelorgraden 5 H Støttefag Støttefag 4 V ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur Støttefag før 1800 eller LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter ) 3 H ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til 1800 eller ALIT2201 Perspektivemne ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 Fordjupingsemne i litteraturteori 2 V ALIT1104 Innføring i moderne litteraturteori ALIT1103 Litteraturen frå 1800 til i dag 1 H EXPH0001 Filosofi og vitskapsteori EXFAC0003 Språk og litteratur ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 eller ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til ) Studentar som vel begge emne, får det eine i valfri del av graden. Overgangsordningar ALIT2203 Fordjupingskurs i allmenn litteratur etter 1800 har fått ny emnekode, LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter Studentar som har tatt ALIT2203 tidlegare kan ta LITT2203 dersom pensum er eit heilt anna. Ta kontakt med studierettleiar om du har spørsmål. Studentar som tidlegare har tatt eksamen i ALIT2203, som nå er lagt ned, har moglegheit til eventuelt å ta opp igjen eksamen eller forbetre karakteren til og med våren Oppbygging og struktur Emne i fordjupinga (82,5 sp) Obligatoriske emne (67,5 sp): ALIT1101 Litteraturen frå antikken til 1500 (15 sp) ALIT1102 Litteraturen frå 1500 til 1800 (15 sp) ALIT1103 Litteraturen frå 1800 til i dag (15 sp) ALIT1104 Innføring i moderne litteraturteori (15 sp) ALIT2201 Fordjupingsemne i litteraturteori (7,5 sp) ALIT1101 går i første halvdel av haustsemesteret og ALIT1102 går i andre halvdel av haustsemesteret. ALIT1104 går i første halvdel av vårsemesteret medan ALIT1103 går i andre halvdel av vårsemesteret. Valbare emne (15 sp): ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur før 1800 (15 sp) LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter 1800 (15 sp) Full fordjuping i allmenn litteraturvitskap består av 82,5 studiepoeng. I tillegg til dei obligatoriske basisemna på 60 studiepoeng, må studenten ta ALIT2201 Fordjupingsemne i litteraturteori på 7,5 studiepoeng. I tillegg vel studenten anten ALIT2202 Fordjupingsemne i allmenn litteratur før 1800 eller LITT2203 Fordjupingsemne i allmenn litteratur etter 1800.