Arealforvaltning og jordvern kurs for lokale tillitsvalgte høsten 2010

Transkript

1 Arealforvaltning og jordvern kurs for lokale tillitsvalgte høsten 2010 Plansystemet plan- og bygningslov Nasjonal jordvernpolitikk Kommuneplanlegging hvordan medvirke?

2 Arealforvaltning og jordvern kurs for lokale tillitsvalgte høsten 2010 Innhold i kursperm: 1. Arealplanar og planprosesser - foredrag v/sissel Fykse 2. Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3. Planlegging etter Plan- og bygningsloven veileder 4. Nasjonal jordvernpolitikk foredrag v/lars Martin Julseth 5. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand utdrag fra St. meld. Nr. 26 ( ), Kap 5. Bærekraftig areal- og transportpolitikk 6. Klimaskifte for jordvernet rapport fra jordverngruppa Gjeldende jordvernpolitikk notat av Ole Nicolai Skulberg, NB 8. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 9. Vern om jorda og kulturlandskapet kommunenes ansvar innenfor nasjonale mål, brev til kommunene fra statsrådene i MD og LMD Regionale strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap i Akershus Akershus Fylkeslandbruksstyre Høringsbrev fra Norges bondelag: Klimaskifte for jordvernet, vernehjemmel i jordloven

3 Jordressurser i Oslo og Akershus

4 Markalov

5

6 Arealstatistikk Vedtatt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Akershus i perioden Dekar Årstall Totalt omdisponert dyrka og dyrkbart Årlig omdisponert dyrka og dyrkbart

7

8 Arealutfordringer i Oslo og Akershus ¼ av Norges befolkning på 1,3% av arealet Verdifull dyrka jord, matkornarealer Kontinuerlig vekst nye innb. i 2030 Verneinteresser på store deler av arealene Marka, strandsonen, kulturlandskap, jordvern Stort behov for utbyggingsarealer og transportkorridorer Knutepunktstrategi RPR/ATP

9 Arealforvaltning i Oslo og Akershus Pålagt plansamarbeid mellom Oslo og Akershus Ny plan- og bygningslov Regional planstrategi Regional planbestemmelse Kommunal planstrategi Markalov Strengere jordvern

10 Arealer til utbygging må skaffes

11 Men hvor??

12 Nasjonale og regionale føringer oversikt I Jordvern Jordloven 1, 9 og ( 12) Plan- og bygningsloven 1 og 3 m fl Jordvernmålet: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St meld nr 26 ( ) Prop 1 S ( ) Landbruks- og matdepartementet med Inst S Klimaskifte for jordvern rapport til landbruks- og matministeren: Utdyping av halveringsmålet Jordvernbrev til kommunene av fra miljøvernminsteren og landbruks- og matministeren Veileder for kjerneområder landbruk Regional strategi for vern av jordressurser og kulturlandskap i Akershus, nov 2005 St meld nr 19 ( ) Landbruksmeldingen Jordvern i samferdselssaker: St meld nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, SVVs håndbøker: rekkverk m fl Areal og transport Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging, T-5/93 Fylkesdelplan: Romerike møter framtida, Fylkesdelplan Handel, service og senterstruktur + ABC-prinsipper Klima- og energi Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt 4. september 2009 med utfyllende kommentarer PBL: 27 og 12-7 St meld nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. St meld nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk med Inst S

13 Nasjonale og regionale føringer oversikt II Kulturlandskap: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St meld nr 26 ( ) med Inst S Prop 1 S ( ) Landbruks- og matdepartementet med Inst S Utvalgte kulturlandskap- se SLF og FM St meld nr 42 ( ) Biologisk mangfold Veileder for kjerneområder landbruk Kommuneplaner, kommunedelplaner, Fylkesdelplan kulturminner og kutlurmiljøer Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer Næringsutviling og plan Plan- og bygningsloven og landbruk pluss, rundskriv T-1443: Drøfter landbruksbegrepet/stedbunden næring og vurderingskriterier Golfbaner: rundskriv T-2/2001 og Golf i Akershus Kårboliger, fradeling av tun med mer Rundskriv M-4/2003 Omdisponering og deling, Landbruks- og matdepartementet Brev fra landbruks- og matminsteren av

14 Jordloven - formål Legge forholda slik til rette at arealressursene blir brukt mest mulig gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket Disponering som gir en tjenlig, variert bruksstruktur,-- med hovedvekt på hensyn til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger Hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov, miljøforsvarlig, hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor, areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse, trivsel

15 Jordlovens 9 - omdisponering Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida... kan i særlege høve gi dispensasjon dersom.

16 Jordlovens 12 - deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. kan gi samtykke dersom samfunns-interesser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi.

17 Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging, T-5/93 Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks- natur- og friluftsområder. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder.

18 Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging, T-5/93 Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur.

19 Nasjonale målsettinger for arealpolitikken St.meld. Nr 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 Stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruk Regionale planprosesser der det trekkes langsiktige jordverngrenser Redusere avgangen av dyrka mark til samferdselsformål

20 Nasjonal politikk for jordvern jordvernbrevet fra LMD/MD : Strengere praksis i kommunene Innsigelsesmyndighet til SLF : hjemmel for fylkesmannen til å pålegge kommunene å rapportere om sine vedtak etter landbrukslovene

21 Jordvernmålet halvering av omdisponering av dyrka jord innen 2010 Gj.snitt omdisp. pr år : 1431 dekar Halveringsmål: 716 dekar Gj.snitt omdisp. pr år : 656 dekar Varierende: 2007: 1515 dekar 2006: 252 dekar Jordvernmålet. Er det ok at over 650 dekar av den beste jorda i landet omdisponeres hvert år i Akershus?

22 Rapport 2008 framlagt 8.januar Forslag til nye virkemidler - INFO-program Vinne hjertene for jordvern - Styrke plan- og bygningsloven - Styrke jordloven - Vurdere vernehjemmel for jordressurser - Samferdsel må ta mer jordvernhensyn - Kunnskapsgrunnlaget må bedres Oppfølging - Rapporten på høring til 15. mars - Nasjonal jordvernkonferanse i Moss 22.april 2008

23 Et sterkt jordvern er nødvendig fordi: våre etterkommere skal ha muligheten til å produsere egen mat på egen jord klimaforandringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden økt etterspørsel etter matvarer, blant annet i folkerike land som Kina og India, gir økt behov for arealer til jordbruk nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet økt etterspørsel etter biodrivstoff vil kunne legge beslag på store jordbruksarealer verden over et aktivt jordbruk er grunnlag for lokal bosetting, foredling og verdiskaping, og for den store matvareindustrien levende bygder og velpleide kulturlandskap er viktig for norsk identitet og for Norge som reisemål lokal produksjon basert på lokale genressurser reduserer faren for spredning av sykdommer og fremmede arter jorda i Norge kan produsere mat til millioner av mennesker lenge etter at Nordsjøen er tom for olje og gass

24 Eksisterende virkemidler Planprosessene er hovedarena for arealforvaltning Pbl har virkemidler, men de blir ikke utnyttet godt nok: Kommunene prioriterer ikke jordvern tilstrekkelig Regionale organer bruker ikke innsigelse/klage i stor nok grad Viktige nasjonale hensyn mekles bort for regionale kompromisser Riksrevisjonen dokumenterer at utviklingen ikke er i tråd med nasjonale mål og retningslinjer jfr Dok. nr. 3:11 Jordverngruppa mener at dagens jordlov ikke ivaretar jordvernet godt nok Jordvernet har ikke sterk nok vekt i samferdselssaker transportutbygging som legger til rette for å dreie utbyggingsmønsteret må prioriteres bl.a. i NTP

25 Fylkesplan og fylkesdelplaner Fylkesdelplaner Fylkesdeplan for samferdsel og arealbruk Gardermoen 2040: strategisk utviklingsplan for Gardermoen Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike Kompetanseutvikling på Romerike (2003) Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene (2003) Avfallshåndtering i Oslo og Akershus (2001) Handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) Fylkesdelplaner Utbyggingsmønster og arealbruk på Romerike (pdf 1MB) Vannforsyningen på Romerike (1999) Miljøvern Regional agenda 21(1998) Landbruket i Akershus (1998) Reiseliv i Akershus (1997) Transportsystemet i Sørkorridoren (1997) Transportsystemet i Vestkorridoren (1997) Friluftsliv (1996) Fylkesplaner Akershus fylkesplan 2004 (forlenget ut 2009) Akershus fylkesplan

26 Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike Grøntstruktur - delstrategier Romerikes overordnede og sammenhengende grøntstruktur må sikres mot gjenbygging Regional grøntstruktur og langsiktige grenser mot friluftsog landbruksarealer bør vies spesiell oppmerksomhet i rullering av kommuneplanene Landbruksinteressene bør vike for utbyggingsinteressene i viktige kollektivknutepunkt. Det er samtidig viktig at fortettingspotensialet i kollektivknutepunktene kartlegges og utnyttes Samarbeid om utviklingsretning for viktige kollektivknutepunkter veid mot jordverninteressene

27 Landbruksbasert næringsutvikling?

28 Plan- og bygningsloven og Landbruk pluss Veileder fra MD/LMD 2005 (T-1443) Tiltak knyttet til gårdens produksjon eller behov Virksomhet basert på og tilpasset gårdens ressursgrunnlag Må vurdere tiltakets virkning på omgivelsene Forholdet til kommuneplan Kommunen er myndighet

29 Regionale strategier for jordvern Godkjent av fylkeslandbruksstyret 2005 Tilslutning fra kommunene Tilslutning til halveringsmålet

30 Regionale strategier for jordvern Høy utnyttelse innenfor byggesonen gamle arealer tas i bruk før nye omdisponeres Krav om høy utnyttelse ved beslag av dyrka og dyrkbar jord Langsiktig utbyggingsmønster Klare, langsiktige grenser mellom byggesone og landbruk/friluftsområder Vern av større sammenhengende landbruksarealer

31 Høring fra LMD forslag til vernehjemmel i jordloven - høringsfrist 10. januar 2010 Bakgrunn Jordvernmålene nås ikke, omdisponeringen er fortsatt for høy Områder vernet etter naturvernloven har sterkere vern mot nedbygging enn dyrka jord

32 Hva slags jord skal kunne vernes? Vernet skal gjelde verdifull dyrka jord, kvalitet og egnethet for matproduksjon eller forproduksjon vesentlig Areal som har eller kan få nasjonal eller regional betydning for matproduksjon Arealene skal være av en viss størrelse, og mest mulig sammenhengende Areal som ligger i et område der det er eller kan ventes å bli utbyggingspress

33 Forslag at nye bestemmelser om jordvern tas inn i jordloven Kongen får myndighet til å gi verdifulle jordressurser varig vern som jordvernområder Adgangen til å omdisponere og fradele dyrka jord i jordvernområder blir innskrenket Myndigheten til å gi samtykke til omdisponering og deling i jordvernområdene plasseres hos fylkesmannen Det settes i gang prosess for å vurdere aktuelle jordvernområder i alle deler av landet når loven er trådt i kraft Fylkesmannen fremmer forslag om vern, SLF utreder

34 Bærum kommune

35

36

37 Lillestrøm Kløfta; Markslag

38 Kløfta Gjessheim; Markslag

39 Nes kommune, Årnes

40

41

42 == === === ==== ======== == ==== ===== ====== ========== =========== == == ==== ======== ====== ===================== ====== === ==== ====== = = =========== ======= ===== == == == ú úúúúúúúúú úúúúúú úúúúúúúúú úúúúúú úúúúúúúúúú úúúúúúúúúú n n n n n n 137 Herusti nordre Ski Ski Skiseng Ski Drømtorp søndre Ski 153 Bekkevold vestre 1 Østvet

43 Trasèalternativer Blå linje = ingen utredning Rød linje = videre utredning Svart linje = eksisterende E18

44

45 Gangen i kommuneplanprosessen

46 Hva kan vi gjøre? Delta på møter Gi innspill om jordvern Foreslå områder uten jordverninteresser Be om møter med planleggere/politikere Passe på at det utredes alternativer Organisering av grunneiere

47 Hva kan vi gjøre? Vær interessert spør og grav Skaff kunnskap Vær tålmodig Vær saklig Ikke gi opp Bruk gjerne media, men forbered dette godt Vær synlige