Fagnemnd for landbruk

Transkript

1 Fagnemnd for landbruk Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset, Brurskanken, Mosjøen. Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/09 09/2341 HØRING - VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN Forfall bes meldt sekretariatet snarest, tlf / Forfall kan også meldes til Rigmor Leknes, mob eller ved epost til rigmor.leknes@vefsn.kommune.no Sakliste med tilhørende dokumenter sendes også en del vararepresentanter, men ingen av disse skal møte uten særskilt innkalling. Mosjøen 8 desember 2009, lederen

2 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 09/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/09 Fagnemnd for landbruk /09 Formannskapet HØRING - VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune støtter framlagt forslag til vernehjemmel i jordloven, jf. ny 8b og 8c, samt utfyllende bestemmelser i nytt kapittel VI, 13,14 og 15. Begrunnelse: Egen vernehjemmel anses nødvendig for å sikre nødvendig areal i Norge for framtidig matproduksjon. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Sikre areal for framtidig matproduksjon Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Utrykte vedlegg: Høringsbrev datert fra Mat- og landbruksdepartementet Rapport-nr.: 7/2009 av fra Statens landbruksforvaltning Endringsforslagene i jordloven(også inntatt i saksframlegget) Sammendrag (fra SLF-rapport) Jordvern betyr å hindre irreversible tap av noen av de mest verdifulle arealressursene vi har i Norge. Disse ikke-fornybare arealressursene er et nødvendig grunnlag for at framtidige generasjoner skal ha mulighet til å produsere egen mat på egen jord. Vi har en klart uttrykt nasjonal jordvernpolitikk i Norge. Staten har også virkemidler i jordlova og plan- og bygningsloven for å påse at den nasjonale politikken følges opp i lokal arealforvaltning. Likevel skjer det en årlig omdisponering av dyrka jord i et betydelig større

3 omfang enn Regjeringens erklærte mål. Erfaringer viser at jordvernet ofte taper i lokalpolitiske planprosesser og at det ofte er svært verdifulle jordressurser som må vike for utbygging. Tallene for omdisponering av dyrka jord viser at det er behov for sterkere virkemidler enn de vi har i plan- og bygningsloven og jordlova. Statens landbruksforvaltning foreslår i denne rapporten en hjemmel i jordlova 8b for vern av dyrka jord. Kongen gis myndighet til å gi verdifulle jordressurser et varig vern. Vernede områder benevnes jordvernområder. Jordbruksdriften i jordvernområdene kan i hovedsak fortsette som før. Gjennom vernet sikres muligheten for jordbruksdrift for framtiden. Jordvernområdene beskyttes mot nedbygging. Adgangen til å omdisponere og fradele dyrka jord i jordvernområdene innskrenkes. Det gis egne bestemmelser om dette i jordlova 8c. Avgjørelsesmyndigheten i slike saker foreslås lagt til Fylkesmannen. Fylkesmannen får en sentral rolle i utredning av verneforslag. Det legges til rette for brede medvirkningsprosesser. Jordvernhjemmelen blir et godt verktøy for å gi et varig vern av de mest verdifulle jordressursene i landet. Det skal fortsatt opprettholdes et strengt jordvern i øvrige områder. Bakgrunn Vi har svært lite dyrka jord i Norge sammenliknet med mange andre land. Kun 3 % av Norges landareal er dyrka jord, og kun ⅓ av dette er egnet for matkornproduksjon. Dyrka jord utgjør i Norge bare 2,2 dekar pr innbygger mot 2,7 dekar pr verdensborger. Det har lenge vært omdisponert mye dyrka jord, i størrelsesorden dekar årlig siden midten av 1990-tallet. De senere årene er tallene lavere(7900 i 2008), men også mer usikre. I tillegg har det i samme periode blitt omdisponert fra dekar dyrkbar jord. Dette er en utfordrende situasjon sett på bakgrunn av blant annet forventet befolkningsvekst og økning i etterspørselen av mat både nasjonalt og internasjonalt. Innen 2030 kan vi være en million flere nordmenn og innen 2050 kan det være ni milliarder mennesker på jorden. I et slikt perspektiv vil det være behov for å doble matproduksjonen i verden var preget av store bevegelser og ustabilt prisnivå i internasjonale matvaremarkeder. Årsakene var flere, ma. endret mønster for etterspørsel av mat, hovedsakelig i Asia. Selv om prisene gikk ned igjen viser dette hvor sårbar situasjonen kan bli på kort tid. Der er derfor også internasjonalt blitt mer oppmerksomhet på behovet for å ta vare på matjorda som ressurs. I Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge fremgår det at produktive jordressurser ikke ivaretas slik Stortinget har forutsatt. Regjeringens mål for jordvernet, sist uttrykt i St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, er å: Side 3 av 8

4 halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser arbeide for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltak På grunn av økonomisk vekst, økt sentralisering og befolkningsvekst mener departementet at det vil bli krevende å nå og opprettholde nivået i målsettingen. Departementet mener derfor det er behov for nye tiltak. Statens landbruksforvaltning (SLF) har fått i oppdrag å utrede en hjemmel for vern av dyrka jord. Forslag SLF har vurdert eksisterende virkemidler, og kommet til at norsk lovgivning i dag ikke har hjemmel for vern av jordressurser med formål å sikre og videreføre matproduksjon. SLF oppsummerer dette slik: Områder vernet etter naturvernloven har sterkere vern mot nedbygging enn dyrka jord har. Til tross for klare nasjonale målsettinger om å bevare matjord og til tross for mulighetene i eksisterende virkemidler i lovverket til å gjennomføre denne politikken, er den registrerte omdisponeringen av dyrka jord høyere enn målsetningen. En hjemmel for vern av dyrka jord som hindrer nedbygging vil sikre at de mest verdifulle og mest utsatte matproduksjonsområdene i Norge kan bevares og drives nå og i framtiden. SLF foreslår at nye bestemmelser om jordvern tas inn i jordloven, og videre: at Kongen i ny 8b får myndighet til å gi verdifulle jordressurser varig vern som jordvernområder. Dette innebærer at jordbruksdriften i jordvernområdet i hovedsak fortsetter som før at adgangen til å omdisponere og fradele dyrka jord på eiendommer i jordvernområder blir innskrenket, jf forslag til ny 8c. Det er foreslått endrede kriterier for dispensasjon (samt søknadsplikt også for omdisponering av dyrka jord til bl.a. driftsbygninger og gårds- og driftsveger) at myndigheten til å gi samtykke til omdisponering og deling i jordvernområdene plasseres hos Fylkesmannen. Statens landbruksforvaltning blir klagemyndighet at vernet skal gjelde verdifull dyrka jord. Arealenes kvalitet og egnethet i matproduksjon, særlig for matkorn, vil være et vesentlig kriterium, men også arealer til fôrproduksjon kan være aktuelle at arealene bør være av en viss størrelse og mest mulig sammenhengende at det settes i gang en prosess for å vurdere aktuelle jordvernområder i alle deler av landet når loven er trådt i kraft at verneprosesser deretter kan igangsettes for enkeltstående områder at Fylkesmannen fremmer forslag overfor SLF som deretter vurderer og avgjør hvilke konkrete områder som skal utredes for vern at det legges til rette for gode medvirkningsprosesser slik at grunneiere, planmyndigheter og andre får anledning til å uttale seg at de strengere bestemmelsene skal gjelde fra det tidspunkt SLF har fattet vedtak om oppstart av verneprosess Side 4 av 8

5 SLF legger til grunn at vedtak om jordvern er en rådighetsregulering som i utgangspunktet må tåles erstatningsfritt. Det blir videre understreket i utredningen at forslaget ikke endrer betydningen av å opprettholde et sterkt jordvern også i områder som ligger utenfor jordvernområdene. Departementet ber i tillegg om å få høringsinstansenes syn på foreslåtte bestemmelser i nytt kapittel VI, 13,14,15), se endringsforslaget nedenfor Endringsforslag Det vil være behov for å se teksten i forslagene. Forslagene er derfor tatt inn i saksframlegget framfor som trykt vedlegg. Lov om jord (jordlova) m.m. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om lov om jord (jordlova) blir det gjort følgjande endringar(kursiv): 2 første ledd skal lyde Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller omsynssone som med tilhøyrande føresegn fastset faresone, jf. plan- og bygningsloven b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. utbygging og anlegg, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje. Kap. IV skal lyde: Kap. IV Vern av dyrka jord, bruk av dyrka og dyrkbar jord Ny 8b skal lyde: 8b. Vern av dyrka jord for jordbruksproduksjon Kongen kan fatte vedtak om vern av dyrka jord for jordbruksproduksjon. Slikt område nemnast jordvernområde. Om nasjonale omsyn taler for det, kan Kongen oppheve heile eller deler av vernet. Departementet kan gi nærare føresegner om jordvern, saksførebuing og utgreiing. Ny 8c skal lyde: 8c. Omdisponering og frådeling av dyrka jord i jordvernområde I område som er verna etter 8b og i område der det er vedteke utgreiing om vern etter 8b må dyrka jord ikkje brukast til anna føremål enn jordbruksproduksjon. Oppføringer av bygning som er knytta til drifta av eigedomen, bygging av driftsvegar og gardsvegar vert ikkje rekna som jordbruksproduksjon i desse områda. Departementet kan i særlege høve gi samtykke til omdisponering. I område som er verna etter 8b og i område der det er vedteke ugreiing om vern etter Side 5 av 8

6 8b kan dyrka jord ikkje delast frå driftseininga uten samtykke frå departementet. Departementet kan gi slikt samtykke om nasjonale omsyn eller omsyn til jordrasjonalisering taler for deling. Fjerde og femte ledd i 12 gjeld tilsvarande. Samtykke etter paragrafen her kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Samtykke til omdisponering fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett i gang innan tre år etter at samtykke er gitt. Samtykke til deling fell bort dersom det ikkje er rekvirert deling innan tre år etter at samtykke er gitt Nytt kapittel VI skal lyde: Kap. VI Vern av dyrka jord for jordbruksproduksjon 13. Vedtak om oppretting av jordvernområde Kongen kan vedta at område med verdfull dyrka jord skal vernast som jordvernområde. Ved avgjerda om vern skal det mellom anna leggjast vekt på i kva grad areala er eigna til mat- eller fôrproduksjon, om areala har eller kan få noko å seie for nasjonal eller regional mat- eller fôrproduksjon, om areala er av ein viss storleik og ligg samla, og om areala ligg i eit område der det er eller kan ventast å verta utbyggingspress. Omsynet til vern av dyrka jord skal vegast mot andre viktige samfunnsinteresser. Vedtak om vern får ikkje verknad for a) tiltak der det allereie er gitt samtykke til omdisponering etter 9, b) tiltak som krev løyve frå det offentlege etter anna lovverk, og slikt løyve er gitt, eller c) tiltak som ikkje krev samtykke etter 9, som omdisponering av dyrka jord til driftsbygning og våningshus, dersom tiltaket fysisk er sett i gong når vernevedtaket blir gjort 14. Bruk av dyrka jord i jordvernområde I jordvernområde må dyrka jord ikkje brukast til anna føremål enn jordbruksproduksjon. Forbodet gjeld i alle tilfelle kor jorda ikkje vert nytta som vekstmedium for planteproduksjon eller hagebruk. Departementet kan gi fritaking frå forbodet i første ledd dersom tiltaket ikkje strir mot føremålet til vernevedtaket og har lite å seie for verneverdiane i jordvernområdet, eller dersom omsynet til tryggleik eller samfunnsinteresser av særleg stor vekt taler for det. 9 tredje til femte ledd og 12 tredje til sjette ledd gjeld tilsvarande. 15. Handsaming av saker om jordvern Når arbeidet med vern etter 13 tek til, skal Kongen kunngjere eit påtenkt verneforslag i minst éi avis som er alminneleg lesen på staden. Kunngjeringa skal gjere greie for dei viktigaste følgjene av forslaget, jf. 14. Grunneigarar og rettshavarar i det påtenkte jordvernområdet skal så langt råd er få skriftleg melding om forslaget, og få ein rimeleg frist til å gi merknadar før forslaget vert utforma. Vedtak om vern av dyrka jord for jordbruksproduksjon vert fastsett som forskrift, jf. forvaltningsloven kapittel VII. Overfor grunneigarar og rettshavarar som verneforskrifta får Side 6 av 8

7 følgjer for, gjeld også reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Kongen kan i forskrift gi føresegner som utfyller sakshandsamingsreglane i paragrafen her og forvaltningsloven Vurdering Dette er en omfattende og skjerpende endring i jordloven. Noen kommuner/områder vil bli mer berørt enn andre. Den nye vernehjemmelen skal primært hindre omdisponering/nedbygging av de beste matjordarealene til andre formål m.a. bolig, handel, industri mv. Et vedtak om jordvern vil gå foran gjeldende og framtidige arealplaner, også bestemmelser om spredt bebyggelse i LNFR-områder. Vedtaket vil tvinge planmyndigheter til å se på alternative områder, ofte med høyere utbyggingskostnader, og kanskje mindre gunstig beliggenhet. I et langsiktig perspektiv vil en kanskje uansett være nødt til å bruke slike områder når de nærmeste og ofte billigste og enkleste områdene er oppbrukt. Også for primærnæringen vil et vernevedtak få konsekvenser. Virkningen blir at den vernede jorda ikke kan brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Forbudet innebærer bl.a. at bygging av landbruksveier og oppføring av bygninger(m.a. våningshus og driftsbygning) knyttet til driften av eiendommen, ikke er tillatt. Det er en betydelig skjerping i forhold til gjeldende bestemmelse om omdisponering hvor slike bygninger er definert som en del av begrepet jordbruksproduksjon hvor det ikke er nødvendig med omdisponeringssamtykke selv om det går med dyrka mark. Dersom bruk som skal sørge for at formålet med vern, dvs. matproduksjon, blir hindret i utvikling, anses det som en uheldig konsekvens av forslaget. Om dette vil oppstå, og i tilfelle i hvilket omfang, er vanskelig å si noe om. Jorda vil jo uansett ligge der som en ressurs. I høringsbrevet står det at oppføring av driftsbygning eller gårdsvei som er nødvendig for videre drift vil imidlertid kunne anses å være i samsvar med verneformålet å opprettholde matproduksjonen og vil etter omstendighetene kunne tillates. Dette tolkes slik at de som berøres av vernet fortsatt vil ha mulighet for å utvikle sine eiendommer, forutsatt at formålet er matproduksjon. Fra næringen er det registrert bekymring for at jordvernområder kan få status som reservater og at de bøndene som har gårdene sine i disse områdene blir båndlagt og forhindret i å utviklene eiendommene bl.a. i forhold til Landbruk Pluss (mål å legge tilrete for et større mangfold av aktiviteter i tilknytning til landbruket). Generelt er det neppe stor uenighet om vi bør ta vare på matjorda vår med tanke på framtidig matproduksjon. Når lokale tiltak i de enkelte kommuner planlegges/gjennomføres blir bildet mer komplisert med mange andre hensyn enn jordvern som skal ivaretas. Lokale interesser og planer kan fort bli overordnet de nasjonale mål som det får bli andres oppgave å ivareta. Det bør være liten tvil om at omdisponering av matjord i dagens omfang ikke kan fortsette. Spørsmålet blir om dagens regler med større bevissthet på problemet(holdning) er tilstrekkelig, eller om foreslått vernehjemmel er nødvendig. Konklusjon Matjorda må sikres bedre enn tilfelle er i dag. Vefsn kommune støtter forslag til Side 7 av 8

8 vernehjemmel i jordloven, jf. foreslått ny 8 b og c, samt utfyllende bestemmelser i foreslått nytt kap. VI, 13,14 og 15. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 8 av 8