Fagnemnd for landbruk

Transkript

1 Fagnemnd for landbruk Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset, Tegnerom 2 etg., Mosjøen. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 07/863 GNR. 154 /1,2 GULLJORD - FRADELING HYTTETOMT JORDLOVSBEHANDLING 6/08 08/184 GNR. 110 BNR. 2 HESTREMÅSEN - FRADELING JORDLOVSBEHANDLING 7/08 08/197 KONSESJON PÅ ERVERV GNR.29 BNR.1 HOLMEN - SØKER HOLMEN GÅRD AS Forfall bes meldt sekretariatet snarest, tlf / Forfall kan også meldes til Rigmor Leknes, mob eller ved epost til rigmor.leknes@vefsn.kommune.no Sakliste med tilhørende dokumenter sendes også en del vararepresentanter, men ingen av disse skal møte uten særskilt innkalling. Mosjøen 22 februar 2008 lederen

2 VEFSN KOMMUNE GNR. 154 /1,2 GULLJORD - FRADELING HYTTETOMT JORDLOVSBEHANDLING Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: GNR 154/1 Arkivsaksnr.: 07/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/08 Fagnemnd for landbruk / Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Søknaden avslås etter jordloven, 9 og 12, jf. 1. Begrunnelse: I et langsiktig perspektiv kan nærområdene til tunet være viktige areal for gården dersom jordbruksdrift/husdyrhold tas opp igjen. Det kan heller ikke ses å være samfunnsinteresser av stor vekt eller andre tungtveiende grunner som tilsier at fradeling av hyttetomter inntil gårdstun bør tillates. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: X NEI: DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Nærhet til gårdstun Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Kommunedelplan Fustvatn Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Kart i M=1:2000 Utrykte vedlegg: Søknad om fradeling m/ kart Søknad om dispensasjon fra arealplan m/ kart for ny plassering Anmodning om jordlovsbehandling Bakgrunn Søknaden gjelder fradeling av en hyttetomt ca 20 meter nord(bak) for tunet. Området er grunnlendt skogsmark, M-bon, tidligere bruk som beite. Opprinnelig var det søkt om tomt ca. 100 meter nordøst for tunet, men denne kom innenfor område regulert til golfbane, og plasseringen ble derfor endret.

3 Sak 5/08 Parkering skal i flg. søknaden skje på utkjørsel ved kommunal vei. Det ligger i dette at det ikke skal parkeres i/ved gårdstun eller bygges egen bilvei fram til tomten. Med ny plassering vil adkomsten bli gjennom tunet og det samme antas for parkering Eiendommen ligger i Helfjell ca. 14 km fra Mosjøen. Samlet areal er på 1242 dekar, herav 158 dekar jordbruksareal, 478 dekar skog og 606 dekar annet areal. Det meste av jordbruksarealene på eiendommen er regulert til golfbane. Leieavtale går fram til Det vil derfor være 30 år til det tidligst kan påregnes noe jordbruksdrift/husdyrhold på eiendommen. Det har ikke vært selvstendig jordbruksdrift siden 1988 Omsøkte areal er i Kommunedelplan Fustvatn avsatt til LNF-område. Innenfor LNF-området åpner ikke planen for at fritidseiendommer kan fradeles. Søker har derfor søkt om dispensasjon fra Delplan Fustvatn. Lovanvendelse Saker som gjelder fradeling skal avgjøres etter bestemmelsene i jordlovens 12. I 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. I vurderingen av en sak skal det også tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Videre skal det tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, samt til kulturlandskapet. I de tilfeller det medgår dyrket eller dyrkbar mark, skal saken også behandles etter jordlovens 9. Det heter her at dyrket mark ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og videre at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet for jord- bruksproduksjon i framtida. Det kan i særlige tilfelle gis dispensasjon dersom en ut fra en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Vurderingen blir i hovedsak som etter 12, samt at det òg skal tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. 9 og 12 må ses i sammenheng med 1 formål. Vurdering Hyttetomter i nærheten av tun og dyrket mark bør unngås. Med husdyrhold på gården ville arealene ovenfor kommunal vei vært et viktig nærbeiteområde, og fradeling av hyttetomter her svært uheldig landbruksmessig. Omsøkt areal er i Kommunedelplan Fustvatn avsatt til LNF-område. Innenfor LNF-området åpner ikke planen for at fritidseiendommer kan fradeles. Dispensasjon kan gis hvis det foreligger særlige grunner. Søker har derfor søkt om dispensasjon fra Delplan Fustvatn. Det kan i denne søknaden ikke ses å være framlagt/dokumentert noen særlige grunner. Med jordbruksarealene regulert til golfbane er det små muligheter for husdyrhold/ jordbruksdrift de nærmeste årene. Det kan være et argument for å sette til side delingsbestemmelsene i jordloven 12, m.a. om fradeling vil medføre drifts og/eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Forvaltningen av arealressursene skal likevel være i et langsiktig perspektiv og disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. Det er derfor ikke dagens arealbruk til golfbane som er avgjørende. Side 3 av 12

4 Sak 5/08 Kommunedelplanens disponering av omsøkt areal som LNF-område, samt tilhørende bestemmelser om ikke å åpne for fradeling av fritidseiendommer, vektlegges i denne saken. Det er ingen tungtveiende grunner eller samfunnsinteresser av stor vekt som tilsier at det bør tillates fradeling av hyttetomter inntil eller i nærheten av tunet. Også planhensyn slik som i dette tilfelle kan være grunn for avslag etter jordloven 12. Konklusjon Fradeling avslås etter jordloven, 9 og 12, jf 1. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 4 av 12

5 VEFSN KOMMUNE GNR. 110 BNR. 2 HESTREMÅSEN - FRADELING JORDLOVSBEHANDLING Saksbehandler: Knut Skorpen Arkiv: GNR 110/2 Arkivsaksnr.: 08/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/08 Fagnemnd for landbruk / Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Søknad av om fradeling av en hel skogteig i Hestremåsen avslås, jf. jordl. 12. Begrunnelse: Deling er ikke forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eiendommen kan gi, og samsvarer heller ikke med vedtatte reguleringsplaner for området. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: x NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI:x PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI:x DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI:x Hvis ja klargjør kort: Betydning for landbruksdrift i området Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Kart over eiendommen 110/2 i Marka Utrykte vedlegg: Søknad av om fradeling Bakgrunn Birgit Thorsen, eier av gnr 110 bnr 2 i Øvre Marka. søker om samtykke til å dele fra en hel ubebygd skogteig i Hestremåsen. Skogteigen er på i alt 101 daa, derav 3 daa dyrka jord og 91 daa middels bonitet skog. Eiendommens samla aral er 971 daa, derav 676 daa produktiv skog. Det er registrert 165 daa fulldyrka jord. Eiendommen er bebygd: Driftsbygning (middels stand) bygd 1910/1962/1994, 243 m 2 gr.fl. Våningshus (middels stand) bygd 1979, 88 m 2 gr.fl. Våningshus II (dårlig stand) søkes fradelt, se egen sak bygd 1870, 120 m 2 gr.fl.. Redskapshus (god stand) bygd 1991, 220 m 2 gr.fl.

6 Sak 6/08 Bakgrunnen for ønsket er at hun ønsker å beholde noe av eiendommen før resten eventuelt lyses ut for salg. Landet på Hestremåsen kan gjøre det mulig for barn eller barnebarn å få seg tomt i Marka slik at de kan bygge seg hus der, om det skulle bli aktuelt. Vurdering Et ønske om å åpne for husbygging i Hestremåsen er ikke nedfelt i vedtatte planer for området. Hestremåsen er i reguleringsplan av , tegning , sist revidert , utlagt til landbruksområde. Fradeling av teigen må godkjennes etter jordlova 12, der det heter: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Eiendommen 110/2 har betydelige landbruksressurser, det søkes produksjonstillegg for 165 daa dyrka jord, og eiendommen har 676 dekar produktiv skog av middels bonitet. Av dette utgjør Hestremåsen med sine 101 dekar en betydelig del. Formålet med delingsforbudet er å bidra til en tjenlig bruksstruktur. Fradeling av Hestremåsen vil svekke hovedbruket betydelig. Samtidig vil driftsenheten som etableres på Hestremåsen ha et dårlig ressursgrunnlag for sjølstendig drift. Delinga er ikke forsvarlig ut fra omsynet til avkastninga på eiendommen. Det er heller ikke andre samfunnsinteresser som taler for fradeling som omsøkt. Konklusjon Søknad om fradeling av Hestremåsen vil være i strid med delingsforbudet i jordloven og bør avslås. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 6 av 12

7 VEFSN KOMMUNE KONSESJON PÅ ERVERV GNR.29 BNR.1 HOLMEN - SØKER HOLMEN GÅRD AS Saksbehandler: Sverre Stokka Arkiv: GNR 29/1 Arkivsaksnr.: 08/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/08 Fagnemnd for landbruk / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Søknaden avslås, jf. konsesjonsloven av 23.nov Begrunnelse: Det vil være i strid med konsesjonslovens 1 og 9 å la et aksjeselskap overta denne landbrukseiendommen. Dersom eiendommen overtas av et aksjeselskap, kan aksjene etter hvert få eiere uten noen tilknytning til verken eiendommen eller landbruket. Hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæring og bosetting tilsier at landbrukseiendommer som gnr 29 bnr 1 Eiteråholmen bør være eid av fysiske personer med ansvar for driften. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI X Hvis ja klargjør kort: Landbruksdrift og bosetting på bygdene. Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: M=1:11999 Utrykte vedlegg: * GNR. 29 BNR. 1 - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM HOLMEN GÅRD AS, * Vedlegg 1: Søknad om omdannelse fra personlig eierskap til aksjeselskap / søknad om opphevelse av boplikt * Vedtekter for Holmen gård AS * Hogstkalkyle * Skogbrukskart * Landbruks- og Matdepartementets brev av vedr. konsesjonssøknad fra Bredvolds Skoger AS i Åsnes kommune, Hedmark fylke.

8 Sak 7/08 EIENDOM: Gnr Bnr Fnr Ideell andel Eiendomsnavn VEFSN (1824) 29 1 Eiteråholmen PARTER Eier (selger): Trine Holmen, Postboks 455, 8651 Mosjøen Erverver (kjøper): Holmen Gård AS, Eiterådal, 8658 Mosjøen I konsesjonssøknaden m/vedlegg er det gitt følgende opplysninger: Eier søker om opphevelse av sin personlige boplikt. Aksjeselskapet er i søknaden oppført med adresse i Eiterådalen(gården) Erverver vil drive skogen via Allskog og jorda ved bortleie Søkers kvalifikasjoner: Ingen oppgitt for AS. Eier/eneaksjonær er født og oppvokst på gården Eiendommens ressurser: Formål: Landbruk Bygningsmasse: Grunnflate m 2 Etasjer Byggeår Teknisk stand Antall parseller 1 Våningshus God Fulldyrka jord: 175,0 daa Våningshus 2 (kårbolig) 60 1, Dårlig Overflatedyrka / gjødsla beite: 30,0 daa Skog bonitet 17 og 20 (høg) 0,0 daa Skog bonitet 11 og ,0 daa Driftsbygning God Skog bonitet 6 og 8 (låg) 644,0 daa Vedskjul Dårlig Annet areal: 2 885,0 daa Areal i alt: 4 400,0 daa Derav dyrkbart: 100,0 daa Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk (Dyrkbart areal er kun anslag) Gode Middels Tilliggende rettigheter utenom egen grunn: Ingen oppgitt Bakgrunn Trine Holmen eier landbrukseiendommen gnr 29/1 Eiteråholmen. Hun ønsker omdannelse av gården fra personlig eierskap til et aksjeselskap, Holmen Gård AS. Holmen Gård AS søker i den forbindelse konsesjon for erverv av gården, jf. søknad m/vedlegg. Som grunn oppgis at driften av eiendommen vil være mer hensiktsmessig i et aksjeselskap. Trine Holmen skal være eneaksjonær. Av vedtektene framgår m.a. at: Selskapets forretningskontor er i Vefsn kommune (pkt 2) Selskapets virksomhet er aktivitetssenter for barn og ungdom / leirskole samt drift av jord og skog. (pkt 3) Aksjekapital kr ,-, fordelt 100 aksjer à kr 1.000,- (pkt. 4) Selskapets styre skal ha fra 1-3 styremedlemmer (pkt. 5) Side 8 av 12

9 Sak 7/08 Aksjene i selskapet kan overdras (pkt 7). Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra styret. Samtykke kan ikke nektes ved eierskifte ved arv eller på annen måte når erververen er den tidligere eiers personlige nærstående eller slektninger i rett opp- eller nedstigende linje. Vedtektene følger som utrykt vedlegg. Trine Holmen(34) overtok heimgården gnr 29/1 Eiteråholmen fra foreldrene. Gården ligger i Eiterådalen ca 30 km fra Mosjøen. Foreldrene drev den med melkeproduksjon fram til høsten Da ble melkekvoten solgt og de har senere flyttet til Mosjøen. I hele 2007 ble eiendommen forsøkt solgt på det åpne marked, bl.a. ved annonsering i blad og på nettportal. Målet var å få en kjøper som kunne videreføre melkeproduksjonen. Det var mange interessenter fra inn og utland, men av forskjellige grunner lyktes det ikke å få den solgt. Da dette var avklart bestemte datteren Trine seg for å overta. For henne var ervervet konsesjonsfritt som følge av slektskap og odelsrett. Hun er bosatt i Mosjøen og har søkt om fritak fra boplikten. Søknaden begrunnes med at hennes planer for utvikling av gården vil kreve både tid og økonomi å realisere. Behandlingen av denne utsettes til søknaden om konsesjon fra Holmen Gård AS er avgjort. Planer for landbruksdrift: Skogen skal drives via Allskog og jorda leies bort. Aksjeselskapet skal være ansvarlig for all jord- og skogbruksdrift samt forvaltning av jakt- og fiskerettigheter Andre planer: Se på muligheten for utnyttelse av vannkraft slik at gården blir selvforsynt med strøm. Bygge om driftsbygningen til gårdsmuseum, lokaler for julemesse, kafè, kurs/konferanser, skoleklasser. Renovere bolighusene for bruk som boliger Sette opp campinghytter egnet for overnatting av skoleklasser(ukesopphold), ungdomsleir (ukesopphold), gårdsturisme, kurs/konferanser og jakt/friluftsliv. Trine Holmen følger pr. i dag et kurs ved Høgskolen i Nesna som heter Gården som pedagogisk ressurs som omhandler gården som lærearena. I denne forbindelse skal hun skrive en oppgave om sitt prosjekt på gården. Den vil være ferdig høsten 2008 og vil gi en mer nøyaktig beskrivelse av prosjektet. Målet er å ta vare på eiendommen på best mulig måte. Hun ønsker også å gjøre Eiterådalen mer kjent ved å skape aktivitet på Holmen gård. På sikt tror hun denne aktiviteten vil gi en positiv utvikling for Eiterådalen og lokalmiljøet, og at det forhåpentligvis vil skape interesse for at flere ønsker å bosette seg der i framtiden. Bosetting Det fragår ikke klart av søknaden fra aksjeselskapet hvorvidt det skal være fast bosetting på eiendommen eller ikke. Nåværende eier og overdrager har søkt om fritak fra boplikten. Bygda Eiterådalen er et langstrakt dalføre ca 20 km sør for Mosjøen. Adkomsten er etter kommunal vei, med partier som vinterstid kan være vanskelige. Etter at Trines foreldre flyttet, er det 14 fastboende igjen på tre forskjellige steder. Konsesjonseiendommen er den eneste private Side 9 av 12

10 Sak 7/08 eiendommen som det har vært i selvstendig landbruksdrift på de siste årene. Statskog eier det meste av skogarealene i dalen. I tillegg er det fire mindre private eiendommer. Lovanvendelse Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 23.nov Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå. Kommunen skal ved vurderingen ta utgangspunkt i 1: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I saker som gjelder landbrukseiendommer vises også til 9 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Selskaper med begrenset ansvar er aksjeselskap(as) og samvirkelag. Rundskriv M-5/2003 fra landbruksdepartementet gir nærmere retningslinjer for saksbehandling og bruk av lovens virkemidler. I merknad til 9 tredje ledd heter det at Det må være en reell mulighet for at selskap med begrenset ansvar kan gis konsesjon. Vurdering Avtalt pris er kr ,- for fast eiendom med bygninger anses å være en forsvarlig pris. Eiendommen skal overdras til et aksjeselskap. På landbrukseiendommer er dette en uvanlig eierform. I Vefsn har det ikke vært tilsvarende saker. I Åsnes kommune, Hedemark fylke, avgjorde landbruks- og matdepartementet(lmd) i høst en sak som gjaldt konsesjon til Bredvolds Skoger AS. Bredvolds Skoger AS fikk ikke innvilget konsesjon, som også var i tråd med kommunestyrets vedtak (to førstegangs, samt klagebehandling). Fylkeslandbruksstyret ga konsesjon med 4 mot 3 stemmer, og satte noen vilkår. Statens landbruksforvaltning(slf) overprøvde og opphevet fylkeslandbruksstyrets Side 10 av 12

11 Sak 7/08 vedtak. SLF s vedtak ble påklaget og klagen avgjort av LMD hvor klagen fra konsesjonssøker ikke ble tatt til følge. LMD s brev av følger som trykt vedlegg. Det viser hvordan sittende statsråd ser på denne type saker. De generelle betraktningene er overførbare til søknaden fra Holmen Gård AS, og derfor brukt i vurderingene i denne saken I Ot.prp.79 ( ) Om lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. side 66 står det: Landbruksdepartementet mener en bør videreføre dagens praksis som innebærer et ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig grad selv bebor og driver sine eiendommer. Dette ble også framhevet i St.meld. nr. 19( ), Om norsk landbruk og matproduksjon, som et landbrukspolitisk mål at landbrukseiendommer i utgangspunktet bør eies av fysiske personer. Bakgrunnen for dette er at det er norsk tradisjon, og at det har vist seg å være en stabil og rasjonell eierform. Konsesjonsloven inneholder ikke noe absolutt forbud mot at aksjeselskaper kan erverve landbrukseiendommer. Loven legger til rette for fleksible løsninger i de tilfellene der dette byr på fordeler i forhold til den tradisjonelle eierformen. Det skal altså være en reell mulighet for et aksjeselskap til å få konsesjon. I det ligger at en søknad ikke kan avslås kun med henvisning til et generelt ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer. Det skal foretas en konkret og individuell vurdering. Det må foretas en påregnelighetsvurdering, dvs. hvordan forholdene vil utvikle seg med den aktuelle eierformen. Gnr 29/1 er en ressurssterk eiendom både i areal og bygninger. Det er en tradisjonell landbrukseiendom som kan gi stor nok avkastning for både fast bosetting og drift av eiendommen. Dersom konsesjon gis i denne saken, må det påregnes å bli påberopt av mange og lede til at det kan bli vanskelig å fastholde praksisen som ivaretar ønsket om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver sine eiendommer. Det vil ikke være noen kontrollmulighet ved salg av aksjer. Selskapets aksjer kan selges konsesjonsfritt til hvem som helst. Aksjene kan lett selges til personer uten tilknytning til driften av eiendommen eller kommunen, og som ønsker aksjene som en ren kapitalinvestering. Aksjeselskapsformen innebærer derfor at landbruksmyndighetene ikke får vurdert samfunnsinteressene knyttet til saken, herunder de driftsmessige forholdene, ved senere aksjeerverv. Det er ikke i tråd med konsesjonslovens formål om vern av landbrukets produksjonsareal for bl.a. å ivareta framtidige generasjoners behov, å etablere en eierform som innebærer at det kan bli eiere i selskapet som bare ser på eiendommen som en kapitalplassering. Å vite hvem som til en hver tid er eier av et aksjeselskap er vanskelig. For produksjonstilskudd i jordbruket har det bl.a. den konsekvens at det ikke kan gis tilskudd til foretak som eies av aksjeselskap. Bakgrunnen er i flg. forskriften at det vil være svært vanskelig og arbeidskrevende å kontrollere hvem som i realiteten eier slike foretak. Side 11 av 12

12 Sak 7/08 Aksjeselskap er en eierform som er skattemessig motivert, bl.a. hvordan overskudd beskattes. Hvorvidt en eventuell gevinst kommer eiendommen til gode, vil være avhengig av hva aksjonæren(e) prioriterer. Et privatrettslig forhold vil ellers være at med et aksjeselskap som ny eier, vil innen bestemt frist, odelsretten falle bort på samme måten som om eiendommen blir solgt ut av familien. En beholder med andre ord ikke odelsretten ved å være aksjeeier. Utstrakt bruk av aksjeselskap som eierform på landbrukseiendommer vil derfor være med på å uthule odelsretten som rettsinstitutt Hensynet til bosetting kan hevdes ivaretatt dersom selskapet får plikt til å sørge for helårsbosetting på eiendommen. Slik bosetting kan lett bli en ren utleiesak og ikke ha noen sammenheng med driften av eiendommen å gjøre. Det er ingen god løsning verken for eiendommen eller landbruket. Konklusjon Søknaden avslås. Det legges vekt på at landbruksmyndigehetene i et AS ikke får vurdert samfunnsinteressene knyttet til saken ved senere aksjeerverv, samt at landbrukseiendommer ikke bør kunne bli gjenstand for kun kapitalplassering. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 12 av 12