Potet. I dette hovedkapitlet presenteres resultater fra verdiprøvinga av potetsortene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Potet. I dette hovedkapitlet presenteres resultater fra verdiprøvinga av potetsortene."

Transkript

1 Potet I dette hovedkapitlet presenteres resultater fra verdiprøvinga av potetsortene. Innen dyrkingsteknikken presenteres resultater fra ulike forsøk med gjødsling til potet. Foto: Ove Hetland

2 Norsk potetproduksjon Per J. Møllerhagen, Planteforsk Apelsvoll forskningssenter Arealer, avling og bruksstruktur i potetproduksjonen Det totale potetarealet i Norge har stabilisert seg på rundt. daa. Tabell viser at vi har hatt en liten økning de siste åra. Forholdet mellom de ulike regionene er nokså stabilt. Andelen av potetarealet på Østlandet har økt med,9 % siden 99. Andelen av potetarealet har gått mest ned på Vestlandet fra, % til, %. I de andre regionene er det mindre forandringer. Det er ca.. daa som ikke er registrert her, slik at det totale potetarealet i var på rundt. daa medregnet smått og stort. Tabell. Potetavlinga i kg/daa. Totalt kvantum produsert. Kilde: SSB. Østlandet Vestlandet MidtNorge NordNorge Middel Totalt kvantum,' t.,' t.,' t.,' t. Vestlandet: VestAgder, ogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane MidtNorge: Møre og omsdal, Sør og NordTrøndelag NordNorge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Tabell. Potetareal som det er søkt produksjonstilskudd på, i dekar. Kilde: SSB daa % daa % daa % daa % Østlandet Vestlandet MidtNorge NordNorge 9 9,,,, 9,9,,,,,,, ,,,, Totalt 9 Vestlandet: VestAgder, ogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane MidtNorge: Møre og omsdal, Sør og NordTrøndelag NordNorge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Planteforsk Grønn forskning

3 Tabell. Fordeling av potetarealet (som det er søkt produksjonstilskudd på) etter areal pr. enhet og antall produsenter. Kilde: SSB Antall produsenter Potetareal, dekar > Totalt 9 Vestlandet: VestAgder, ogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane MidtNorge: Møre og omsdal, Sør og NordTrøndelag NordNorge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Hedmark er det største potetfylket med vel 9. daa, mens Oppland, Vestfold og Nord Trøndelag alle hadde rundt daa hver i. Potetavlingene lå i gjennomsnitt for hele landet på kg/daa i. Dette var på høyde med 999. Gjennomsnittstalla for de ulike regionene viser at Østlandet har høyest avkastning pr. daa. En skal for øvrig være oppmerksom på at tallene er middel over fylker, og at det ikke er veide gjennomsnitt. Dette fører til at enkelte ikketypiske potetfylker er med på å dra ned gjennomsnittet ganske betydelig. Den totale potetproduksjonen i kongeriket er beregnet til. tonn i. Dette er en økning på vel. tonn fra året før. Antall bruk som dyrker poteter går stadig nedover, og samtidig utvides arealet pr. enhet (tabell ). Fra 99 til er antall bruk med potet redusert med hele.. I samme periode har gjennomsnittlig potetareal pr. bruk økt fra ca. daa til vel daa. Dersom en hadde tatt ut de brukene der potetproduksjonen betyr mye for drifta, ville areal pr. produsent vært mye høyere enn ca. daa. Hele % av potetproduksjonen foregår på bruk med mer enn daa potet i (ikke vist). Antall bruk med de største potetarealene (> daa) øker også hvert år. Potetproduksjonen går mer og mer i retning av spesialisering, slik at færre produsenter produserer de snaut. tonnene som vi har behov for pr. år. Kvalitet Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) utfører kvalitetskontroll i butikker og hos potetpakkeriene. Varekvalitet i potet måles i feil Tabell. Vektlegging av ulike kvalitetsdefekter ved forskjellige potetleveranser, / Feil Vekttall Konsum Norske Potetindustrier GOindustrier Kims/Maarud Bløtråte Tørre råter Grønne Mekanisk sterk skade Støtblått ust Hulrom Andre indre defekter Vekstsprekk Visne Grodde Sentralnekrose Feilsortering Misform Feil sort Skurv Mek, svake skader Skallmisfarging Overflateskurv,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Planteforsk Grønn forskning

4 Tabell. Vektprosent med ulike feil på matpotet og sum feilenheter (FE). Prøvene er tatt fra butikk gjennom året. Kilde: SNT Svake og sterke skader* Indre defekter Støtblått Grodde Tørrråte Grønne knoller Skurv F.E ,9,,,,,,,9,,,,,,,,9,,,,,9,,9,,,9,,,,,, ,,,,,,,,,,,,,,,,,,9,9,99,,,,,,,9,,,,, ,,9,,9,,,9,,,,9,,,,9,9,,9,,,,9,, (høst),,,,,,,,,,,9,9,,, *Forholdet mellom svake og sterke skader var ca : enheter. Dette er et uttrykk for summen av kvalitetsdefekter, der vektprosenten av ulike feil er vektet etter betydningen innen de ulike produksjonene. Tabell viser at vektinga av hver feil er noe forskjellig for de ulike potetproduksjoner. Det er relativt nytt at skallmisfarging og overflateskurv er med i bedømminga. Bakgrunnen er at slike feil er veldig skjemmende på vaskede konsumpoteter når de presenteres i butikk. Skallmisfarging er et resultat av avflassede poteter som sårheles, og får en skjemmende farge på knolloverflata. Overflateskurv er i hovedsak sølvskurv, da de andre skurvartene sorterer under samlebegrepet skurv (flat, vorte, blære og svartskurv). Hos potetpakkeriene registreres det også feilsorterte poteter, det vil si poteter som faller utenfor angitte sorteringsstørrelse på pakningene. Tabell viser årsvariasjonen i kvalitetsfeil for konsumpotet. Bedømmelsen har skjedd i emballerte pakninger i butikk. Antall feilenheter totalt viser at kvaliteten generelt sett har bedret seg, men at det er en tendens til noe flere feilenheter igjen etter 999. Tallene for kan ikke direkte sammenlignes med de andre, da bare høstpotetene fram til og med. desember er tatt med. Mekaniske skader, indre defekter og støtblått har vært framtredende i. Dette kan forklares med at det var lite jord med potetene ved høsting, noe som ga mer småskader. Høyt tørrstoffinnhold i potetene, samt relativt tørre lagere i høst, har gitt gode forhold for støtblått. ust har vært et meget stort problem høsten, og det kan trolig forklares med varierende vekstforhold og gode forhold for smitte av jordboende virus i starten på sesongen, samt at den drivende og gode ettersommeren har provosert fram mange symptomer (rustflekker, ringer og buer). For sesongen var det ved kontroll i butikk og hos grossistledd feilenheter og % som ikke holdt kravene om maksimum feilenheter (muntlig opplysning fra SND). Tilsvarende tall så langt høsten er,9 feilenheter og % som ikke holder minstekravene. Dette er for dårlig og bransjen jobber nå med å bedre resultatene kraftig. Det er meget foruroligende for norske potetprodusenter at vi skal behøve å importere konsumpotet for å dekke opp behovet for kvalitetspotet i førjulshandelen. I uke og i ble det utført en stor kontroll i et bredt utvalg av butikker. Tabell viser hvilke grossister som forsyner de ulike butikkkonstellasjonene vi har her i landet. I gjennomsnitt var, % av partiene for dårlige, og hadde i middel 9, feilenheter. Planteforsk Grønn forskning

5 Tabell. Kvalitet i butikk i uke og, Kjede Grossist Ant. prøver F.E. Vrakprosent Omsetn.hast.. antall dager Pris/kg Coop eitangruppen Hakongruppen Norgesgruppen Andre NKL Bama Norgesfrukt Bama Diverse,,99,,,9,,,9,9,9,, 9, 9,,9, 9,,9, Totalt 9,,,, Tilsvarende tall for lignende kontroll i var, feilenheter. Det kan være andre ting enn antall feilenheter som har vært årsak til vraking. For eksempel feil merking av emballasje når det gjelder størrelser. Framtredende feil som mekaniske skader kan utgjøre mesteparten av feilenhetene. esultatene betyr derfor ikke at,% av potetene måtte kastes, men det er opplagt at kvaliteten generelt i butikk må bli betydelig bedre dersom forbrukerne skal fristes til å velge potet. Et annet viktig moment er omløpshastigheten. Den er raskest i eitan gruppen og seinest i COOP systemet. Potet bør lagres mørkt, kjølig og ved høy relativ luftfuktighet. Disse krava innfris ikke i omsetningen, og derfor er det (i tillegg til kortest mulig omløpshastighet) viktig at dette bedres, slik at kvaliteten forringes minst mulig på veien fram til konsument. Av sortene som var med i denne undersøkelsen, var det hovedsortene Beate, Laila, Kerrs Tabell. Feilenheter fordelt på sorter. Kontroll i butikk uke og, Sort Antall Feilenheter Beate Laila Kerrs Pink Pimpernel Troll Mandel Asteri Grom Andre 9 9,,,,,9,,,9, Pink og Pimpernel (samt Grom) som kom dårligst ut. Asteri og Mandel kom best ut. Disse talla skal en være forsiktig med å tolke for mye ut av, da det er ulike pakkerier og antall prøver bak hver sort. Videre kan det være geografiske skjevheter. De kan likevel gi en pekepinn om hvilke sorter som gir de største utfordringer for potetprodusenter og omsetningsledd akkurat nå. Planteforsk Grønn forskning

6 Sorter og sortsprøving Per J. Møllerhagen og obert Nybråten, Planteforsk Apelsvoll forskningssenter Forsøksvirksomheten I var det prøving med tidlige og halvseine potetsorter. Ingen nye halvtidlige sorter var innmeldt til prøving, og derfor var det ingen prøving i denne serien. Tabell viser omfanget og den geografiske fordelinga av sortsfeltene. Omfanget har de siste åra ligget på rundt felt totalt, mens det i år var felt totalt i de to seriene. Tabell. Omfanget av verdiprøvingen i potet,. Antall forsøksfelt på forskingssentre og i forsøksringer Tidlige sorter Halvseine sorter Østlandet Sør Vestlandet Midt Norge Nord Norge Sum En ny potetsort ble godkjent i. Det var den halvseine konsum og skrellepotetsorten Sava fra Vandel i Danmark. Den halvtidlige chipssorten Liva fra samme plass var ferdigprøvd etter sesongen, og det vil trolig bli søkt godkjenning for denne våren. esultatene for denne sorten står å lese i Jord & Plantekultur, ellers er det tatt med et sammendrag av kommentarene for Liva i denne utgaven. Norske halvseine N9 som var spesialsort til chips, ble tatt ut. Sorten har vært prøvd i et eget chipspotetprosjekt, der den er testet ut i storskala i tillegg til feltforsøk. Ustabil chipsfarge, grønne knoller, for solide navlefester og for lite ansett pr. plante (knollene ble for fort for store, men ikke modne) var viktige årsaker til at sorten ikke ble ansett å være bedre enn Saturna. En ny spesialsort til chips, Lady Claire, ble tatt inn i prøvinga i. Den er fra Meijer i Nederland. En av foreldresortene er Agria, som er en meget stor kombinasjonssort i Europa. Se ellers tabell 9 og bilde for beskrivelse og opphav til sorten. I har det vært nye sorter til oppformering for sortsprøvinga. Disse skal testes neste år, og vil bli omtalt i utgaven av Jord og Plantekultur. Tabell 9. Beskrivelse og opphav til nye potetsorter i verdiprøving Sort Opphav Foredler Beskrivelse Lady Claire Agria KW Meijer, NL Hvite, rundovale knoller, lysegult kjøtt, middels dype grohull Planteforsk Grønn forskning

7 Tabell. Potetsorter i verdiprøving (ikke godkjent) Sort Prøveår Tidlige potetsorter N9 Tabell. Knollansetting og høstbarhet for sortene som er med i verdiprøving. cm setteavstand og settepotet. Høstbarhet er registrert på feltene på Apelsvoll. Antall knoller pr. plante og knollvekt, er middel av verdiprøvingsfeltene på Østlandet i Halvseine potetsorter Tivoli Satu Victoria Innovator N N9 Lady Claire Målestokksorter er: utt (tidlig) og Beate (halvsein) Antall knoller pr plante Knollvekt Sort > mm gram Tidlige* utt Aksel Hamlet N9 Halvsein Beate Saturna Peik** 9,, 9,,,, 9, Folva Sava,, 9 9 esultater fra sortsprøvinga Planteforsk Grønn forskning Satu N9 N Tivoli Innovator Victoria Lady Claire** *. høsting ** Kun resultat, estimert 9,,,,, 9,, 9 I tabellene er avlingsresultatene presentert som relative tall i forhold til målestokksorten. Kvalitetsfeil er oppgitt i prosent eller som verditall fra til 9, der 9 er minst skurv, best fasthet osv. Planteforsk Apelsvoll har hatt ansvaret for de fleste kvalitetsanalysene og all sammenstilling og tolking av resultatene. Settepotetene som ble brukt i forsøkene har vært dyrket på samme sted og er likt lagret. Settepotetstørrelsen er tatt ut fra mm sortering, noe som tilsvarer grams vekt. Setteavstand er lik for alle sorter ( cm). Ei forsøksrute består av planter, som da dekker m. De fleste forsøkene har tre gjentak. Dette betyr at hver sort kommer igjen ganger og at det er middelresultatene av disse tre observasjonene som ligger til grunn for resultatene fra enkeltfelt. Tidligfeltene hadde to høstetider, mens normal høstetid for dyrkingsområdet blir brukt i de halvseine feltene. Settepotetene i alle tidligfelt ble lysgrodd. Bak hver sort som kommenteres i eget avsnitt, står opphavslandet i parentes. Kommentarene baserer seg mest på middelresultatene over flere år, og det legges mest vekt på resultatene som har flest år og felt bak talla. I tillegg til tabeller for avlinger og kvaliteter, vises det tabeller med knollansett pr. plante, lagringsevne, resistensegenskaper, bruksområder og sortsbeskrivelse, samt kvalitetsbedømmelse av sortene i forhold til ulike bruksområder. Sortene blir testet for ulike bruksområder avhengig av hva slags hovedbruksområde sorten er tenkt til når den meldes inn. I tillegg vurderes sorten for andre bruksområder i starten av prøveperioden. Dersom det viser seg at sorten egner seg til flere anvendelser, er dette tatt med i tabellen over bruksegenskaper. Det er meget viktig å få testet sortens bruksegenskaper til ulike formål tidligst mulig. Her vil variasjoner mellom år og lokaliteter kunne virke inn på resultatene.

8 Tabell. Lagringsevne hos halvseine potetsorter, Apelsvoll er størst fasthet og størst spiretreghet Vekstsvinn etter mnd Groer etter mnd Fasthet Spiretreghet på lagring (%) lagring (vekt%) ( 9) lager* (9) C C C C C C Beate Saturna Asteri 9, 9,,,,,,,,,,,,,,,,,9, Folva Santana N Victoria Satu 9,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Innovator Sava,,,,,,,,,,, el. luftfuktighet har vært så nær metning som mulig uten å få kondens. Materialet er dyrket på Apelsvoll * Undersøkelsen er gjort på Institutt for plantefag, NLH. Knollansetting pr. plante Det er viktig å vite om en potetsort ansetter mange eller få knoller. Tabell gir en oversikt over ansett pr. plante når alle sortene er satt på cm avstand og med midlere settepotetstørrelse på gram. Det er nødvendig å styre knollansettet til de ulike anvendelsesområdene. Til bakepotet og pommes frites ønskes for eksempel store knoller, mens til settepotet ønskes små og mange knoller. Når knollansettet er kjent, vil en ha et bedre grunnlag for å lage ei sortsspesifikk dyrkingsveiledning med rett valg av settepotetstørrelse og kanskje først og fremst setteavstand. Setteavstanden påvirker knollstørrelsen i avlinga mest. Knollansettet kan også styres av lysgroingsmetoder. Lang lysgroingstid gir færre ansett pr. plante enn kort lysgroingstid, under ellers like vilkår og ved lik varmesum totalt. Det er den apikale dominansen (få eller ei groe pr. knoll) som stimuleres ved lang groingstid. Lagringsevne Det utføres lagringsforsøk med halvseine sorter. Lagringsevne måles i hvor stort vekt og råtesvinn en får etter lagring av potetene. Utgangspunktet er at den varen som legges inn i beste fall skal beholde sin kvalitet. God lagring av potet går med andre ord ut på å minimere tapet på lageret. Sortene testes ved og C med relativ fuktighet >9 %. Tabell viser vektsvinn, groer og knollfasthet etter måneders lagring. Sorter som gror lett mister saftspenthet i knollene først, og dette vises best ved C lagring. Hvor lett sortene gror eller om de har lang eller kort dvaletid etter opptak kommer også best fram ved C. Dvaletida sier noe om hvor lang spirehvile de ulike sortene har etter opptak. Det er ikke mulig å få noen av sortene til å gro rett etter høsting. I tabell er ikke svinn som skyldes råter tatt med, fordi det var lite sykdomsmitte (se heller tabell for å sammenligne sortenes mottakelighet for de viktigste lagerråtene). esistensegenskaper Potetsortene blir testet mot en rekke sykdommer, både i laboratorie og i spesielle feltforsøk. For potetkreft og potetcystenematode (o, den mest vanlige typen) oppgis det om sortene er mottakelige eller resistente. For de andre sykdommene graderes resistensen med verditall fra til 9, med 9 som minst mottakelig for sykdommen. I sortsforsøk med sterke angrep av enkelte sykdommer er det mulig å Planteforsk Grønn forskning

9 Tabell. Potetsortenes resistensegenskaper. 9 er best resistens, er dårligst, betyr resistent, M betyr mottakelig, LM betyr litt mottakelig og o står for resistent mot gul potetcystenematode patotyp o, betyr ikke testet. Pa står for resistens mot hvit potetcystenematode Potet Cyste Tørråte Tørråte Flat Fusa Potetvirus ust p.g.a. ust p.g.a kreft nematode ris knoller skurv Foma rium Y TV PMTV Godkjente sorter Ostara utt Aksel Snøgg M o o o Brage Grom Laila Hamlet o M M o Asteri Beate Santana LM o M o Kerrs Pink Mandel Oleva Sava M M M o M Ottar Peik Pimpernel M o M Saturna Troll Folva Bruse Gulløye M o M o LM M Ikke godkj. sorter N9 Liva o o Victoria Lady Claire Satu Tivoli o o o o N N9 Innovator o, o Pa, 9 9 verifisere og korrigere resultatene fra smitteforsøkene. Smitteforsøkene utføres i regi av Institutt for plantefag, NLH, og verdiene i tabell er satt av Planteforsk Apelsvoll i samarbeid med instituttet. Tallene er sikrest for de sortene som har vært med lengst. Det er ikke hvert år at tilslaget i smitteforsøka er like bra. Hvor lett sortene smittes av stengelråte og potetvirus Y blir notert i feltforsøka der vi kan se utslag. Bruksegenskaper og knollbeskrivelse Ved utvelgelse av en ny potetsort, må en først teste om den har de rette bruksegenskapene. Bruken av sortene henger igjen ofte tett sammen med hvordan knollene ser ut. Bruksområdet for en sort er, i tillegg til knollformen, påvirket av tidlighet, lagringsevne, kjøttfarge, enzymatisk mørkfarging, kjemisk innhold (reduserende sukkerarter m.fl.), friterfarge og tørrstoffinnhold. Sortene blir først testet i Planteforsk Grønn forskning 9

10 Tabell. Aktuelle bruksområder for potetsorter, samt knollbeskrivelse. 9 er grunnest grohull Knoll Grohull Kjøtt Knoll Bruksområde Konsum Pommes frites Chips Skrelling Salat form* dybde farge** farge*** utt Ostara Aksel N9 Snøgg O O O Lg Lg Lg Lg G H Laila Brage Grom () () Lo o Lg Lg Hv Hamlet o Lg H Ottar o G Liva O Hv H Beate Saturna Peik Mandel Gulløye () () () Lo o Lo Ml o Hv Lg Lg G Lg H H H Oleva Troll Pimpernel Kerrs Pink Asteri () () () () O o Lo TvO L Lg G G Hv Lg Satu Folva Santana Bruse O o L Lg Lg Lg Lg H H H Sava Victoria Innovator Tivoli () Lo O L 9 G G Hv Lg H H H H N Lady Claire N9 o o G Lg G H * Ml = meget lang, L= lang, Lo= lang oval, O= oval, o= rundoval, = rund, TvO= tverr oval ** Hv= hvit, Lg= lysegul, G= gul *** = rød, H= hvit () = noe aktuell eller noe brukt Sortsnavn som er uthevet, er sorter som er godkjente og som er i praktisk dyrking småskala, og en del av de mest lovende sortene blir i noen tilfeller prøvd i storskalaforsøk for å etterprøve småskalatestingen før de godkjennes. Utprøving av sortene til prosessering (eks. fritering) er også veldig vanlig. Småskalaprøvinga har til tider vært integrert i prosessen ute hos bedriftene der dette har vært mulig (skrelleindustrien, chipsindustrien og i smakspaneler i konsumproduksjonene). I pommes frites industrien er det blitt hevdet at det trengs store kvanta (minimum tonn) for å få testet ut kvaliteten av ferdigvaren. Tabell viser kvaliteten for potetsorter til ulike bruk. Her er det kun totalvurderinga som er tatt med, men de ulike konsum, chips og pommes frites og skrellekvalitetene blir bedømt på grunnlag av flere delkriterier (se neste side). Planteforsk Grønn forskning

11 Planteforsk Grønn forskning De viktigste kravene til de ulike produksjoner er : Konsumkvalitet Konsumkvalitet måles etter tendens til sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens. Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg etter vasking (glans og utseende på knollene). Pommes frites kvalitet Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge, styrke og struktur på stavene, tendens til grå misfarging etter forkoking før innfrysing, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, form, størrelse og lengde. Chipskvalitet Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet av chipsen. Skrelle og ferdigpotetkvalitet De viktigste kriteriene som vektlegges er mørkfarging/ misfarging etter skrelling/forkoking, skrellesvinn, skrellerester/knollform, smak, kjøttfarge og struktur etter bearbeiding, og tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. Tabell. Kvalitetsegenskaper ved forskjellige anvendelser. Tallene gir uttrykk for totalkvaliteten ved de ulike bruksområdene. Totalkvalitet er et veid gjennomsnitt av alle kvalitetsparametrene som blir målt innen de forskjellige bruksområder. 9 er best kvalitet Konsumkvalitet Pommes frites kvalitet Chipskvalitet Skrellekvalitet Sort Tidlige utt Aksel Hamlet N9 Ostara * * Halvtidlige Laila* Grom Brage Liva * ** 9 * Halvseine Beate Bruse Saturna Peik Folva Sava Satu Tivoli Innovator Victoria Lady Claire N N9 Asteri Santana Oleva * * * esultatet er for tidligere år enn 999 ** Kvaliteten er forutsatt at avlingen går i produksjon uten lagring

12 Det var totalt tidligfelt i sortsforsøka i. De feltene fordelte seg med stk. på Østlandet, på Jæren og på Frosta i Nord Trøndelag. Det er lagt mest vekt på resultatene fra Østlandet, da det her har vært flere felt pr. år, samtidig som feltkvaliteten var bedre. Kommentarene er laget på bakgrunn av tabell i tillegg til,, og. Det er ikke testet lagringsegenskaper for de tidlige sortene. Bilde. Forskjell på skallkvalitet hos umodne og modne knoller rett etter høsting (Foto: Eldrid Lein Molteberg) Tidlige potetsorter. I ble Hamlet prøvd ut andre året på rad som tidligpotet i sammenligning med utt, Aksel og N9. Ellers ble Hamlet godkjent som halvtidlig konsum og skrellesort i. utt er målestokksort fordi den fortsatt er den tidligpotetsorten som dyrkes på størst areal i Norge. Aksel (N) Aksel er en norsk sort, godkjent i. Aksel har høyere avling enn utt ved meget tidlig høsting. Ved høsting dager seinere (. juli) står utt og Aksel likt i avling. Knollvekta er imidlertid høyere hos Aksel. Tørrstoffinnholdet er om lag som hos utt, eller en tanke lavere, spesielt i Trøndelag. Aksel spirer raskere en utt. Antall knoller pr. plante er lavere enn hos utt og sorten er sterkere mot rust i knollene. Aksel har for øvrig markert bedre resistens mot sykdommer enn utt. Som de andre tidligsortene er også Aksel svak for tørråte. Aksel er sterkere mot stengelråte enn utt. Bruksområdet er som tidlig konsumpotet. Aksel har røde, runde knoller med relativt dype grohull. Tabell. Verdiprøving i tidlige potetsorter. 9 er raskest spiring. elative avlingstall er gitt i forhold til utt for samme sted og høstetid Avling > mm (kg/daa) Tørrstoffinnhold (%) Spiring (9) Østlandet SørVestl. Trøndelag Østlandet SørVestl. Trøndelag Østl. SørVestl. Trøndel Middel Middel Middel Sort høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst..+.høst.+.høst.+.høst utt Aksel Hamlet N ,,,9 9,,9,,,,,,,,,,,,,,, 9,, 9,,,,,,,,,, Ant.felt 99 utt Aksel N9 Hamlet ,9 9, 9,,,,,,,,,,, 9,,,,,,,,9, 9, 9,,,,,9,,,,,9,,, Ant.felt 9 9 Planteforsk Grønn forskning

13 Hamlet (DK) Hamlet er tidligere testet i halvsein serie, og er beskrevet i Jord & plantekultur. Sorten ble godkjent i. Hamlet ligger fra til prosent over utt ved. høsting. Ved. høsting ligger de likt i avling i kg/daa over mm knollstørrelse. Tørrstoffinnholdet er ca., prosentenheter lavere enn hos utt, mens oppspiringa er raskest av alle prøvde sorter. Hamlet er svak for stengelråte, utsatt for grønne knoller og noe utsatt for vekstsprekk. Sorten er sterk mot flatskurv. Hamlet er en kombinert tidlig/halvtidlig konsum og skrellepotet. Den er hvit, rundoval og har grunne grohull. Kjøttet er lysegult. N9 (N) N9 er sendt til DUS test med navneforslaget Juni. N9 har gitt hele prosent større avling enn utt ved tidligste høsting, og har dermed vært de andre sortene helt overlegen. Tørrstoffinnholdet er, prosent lavere enn hos utt. N9 spirer raskere enn utt, men ikke så raskt som Hamlet. N9 er noe utsatt for vekstsprekk. Knollansettet pr. plante er omtrent som for utt. N9 er utsatt for flatskurv og for moptop rust. N9 vil være viktig når det gjelder å komme raskest mulig ut på markedet på forsommeren. Matkvalitet er nesten på høyde med utt. Ostara (NL) Selv om ikke Ostara har vært med i prøvinga på noen år, har den fått økt aktualitet igjen, og resultatene fra 9999 tas derfor med her. Ostara ble godkjent i 9 og var den mest dyrkede tidligpotetsorten helt til utt ble den mest dyrkede tidligpotetsorten i siste halvdel av 9tallet. Ostara er en tidlig konsumpotet. Ostara lå prosent over utt i avling ved første høsting, mens den ved andre høsting lå prosent under. Tørrstoffinnholdet lå ca., prosent under utt. Andelen småpotet under mm (som var nedre sorteringsgrense i tidligpotet den gang) var ganske lik. Planteforsk Grønn forskning Ostara og utt spirte likt. Sorten hadde noe mindre flatskurv, men var mer utsatt for grønne knoller. Ostara er sterkere mot rust forårsaket av jordboende virus. Matkvaliteten var noe svakere enn for utt. Fordi Ostara er sterk mot mørkfarging og har en pen knollform, er den også aktuell som en tidlig skrellepotet. Ostara har hvite, ovale knoller med grunne grohull. Kjøttet er lysegult. Halvtidlige sorter Selv om det ikke var prøving i, er det tatt med de sist oppdaterte resultatene av de godkjente sortene. Grom(N) esultatene er fra prøveperioden 999. Grom ble godkjent i 999. Avlingsmessig var Grom på høyde med Laila ved tidlig høsting, mens Laila lå drøyt prosent over ved. høstetid. Tørrstoffinnholdet var, prosentenheter høyere enn Laila. Grom ansetter flere knoller pr. plante enn Laila. Grom spirer seinere enn Laila og derfor er det anbefalt å varmebehandle/lysgro den med noe lengre varmesum. Sorten har mindre friskt ris ved høsting enn Laila og er tidligere moden. Grom kan være utsatt for indre defekter, og dersom rust, på grunn av rattelvirus er et problem, skal den ikke høstes for seint. Jordboende virus er generelt et mindre problem i potet som høstes relativt tidlig. Grom har bedre lagringsevne enn Laila, og groing og vektsvinnet er mindre enn for Laila. Grom er også sterkere mot tørråte og fomaråte på knollene, men svakere for potetvirus Y. Sorten er sterk mot enzymatisk mørkfarging, og dette, sammen med pen knollform, gjør at den passer godt til skrelling for leveranse i rå tilstand, samt at den har en form som gjør den meget godt egnet til skrelling. Til sousvide har den lett for å koke i stykker, samt

14 at kjøttfargen er for hvit. Sous vide potetene bør være lyse gule eller gule. Forutsetningen for bra skrelle og konsumkvalitet er at den ikke gjødsles for sterkt. Den må som alle sorter med en melen koketype kokes forsiktig, og dette er særs viktig tidlig i sesongen før skallet har fått satt seg i sårhelings/ ettermodningsprosess på lageret. Grom egner seg best til konsum, og den har enda bedre matkvalitet enn Laila. Grom har ikke fått på langt nær den utbredelsen som den burde. Moderat gjødslet og godt avmodnet så kan den nesten karakteriseres som en delikatessesort. Feilen er vel først og fremst at den har blitt gjødslet for sterkt og at potetdyrkerene og grossistene ikke helt har sett potensialet for sorten. Liva (DK) esultatene er fra 999. Liva ble prøvd. året i, og skal vurderes for godkjenning i. I ble den sammenlignet med Laila og lysgrodd Saturna. Provita er ikke lenger en aktuell tidlig chipssort. Eneste alternativ til importert råvare, har vært tidlig høstet Saturna. Liva ga høyere avling ved tidlig høsting enn Saturna, men ved høsting midt i august har den ikke kunnet konkurrere med Saturna. Liva lå vel prosent under Laila i avling. Liva hadde et meget høyt tørrstoffinnhold, hele prosentenheter over Laila (vel, prosentenheter over Saturna i ). Liva spirte seinere enn Laila, men omtrent likt med lysgrodd Saturna. Liva hadde vel prosent mindre friskt ris ved høsting sammenlignet med Saturna og Laila. Liva fikk mindre indre defekter enn Saturna, og var noe sterkere mot flatskurv. Liva er utsatt for tørråte, men den høstes så vidt tidlig at en unngår det sterkeste smittepresset. Liva er på lik linje med Saturna utsatt for grønne knoller. Knollansettet var lavere enn for Saturna. Liva er en nøysom sort, men den må ha jevn og god fuktighet hele sesongen for ikke å visne ned for tidlig. Knollene er hvite, glatte, ovale og har hvitt kjøtt. Liva egner seg meget godt som en tidlig chipssort. Prøvedyrking har vist at sorten kan bli verdifull for både dyrkere og chipsfabrikker. Halvseine potetsorter Det er de halvseine sortene som har størstedelen av markedet, ca. %. I tillegg til agronomiske, kvalitets, resistens og bruksegenskaper, er lagringsevnen til disse sortene meget viktig. Beate er målestokksort i alle regioner, bortsett fra Nord Norge, der Troll benyttes. N9 ble tatt ut av prøvinga, mens Lady Claire ble tatt inn som ny i. Satu, Victoria og Innovator har vært med i tre år, og vil bli vurdert for godkjenning våren. N har vært med i år, men den har ikke gjennomgått DUStest ennå. Kommentarene er gjort på bakgrunn av resultatene i tabellene, og 9 (i tillegg til tabellene,,, og ). Hovedutfordringer for nye sorter til konsum er at de skal være avlingsstabile, ha bra matkvalitet (herunder utseende etter vasking/ knollform og presentasjon i butikk), sterke mot viktige sykdommer som rust og tørråte, og at de har god lagringsevne. For sorter som skal brukes spesielt til skrelleindustrien, er det viktig at knollformen og skallet er slik at det gir minst mulig skrellesvinn, at de er sterke mot misfarging/mørkfarging etter skrelling, relativt kokefast type som ikke koker sund i sous vide prosessen og at det ikke dannes overflatehinne på knollene etter oppvarming av ferdigproduktet. For friterindustrien er det viktig at innholdet av reduserende sukker er lavt. Mørk stekefarge er ikke akseptabelt. Sorter som er svake for indre feil og annen misfarging er lite egnet til pommes frites og chips. Sava, som ble godkjent våren, er godt egnet til skrelling og som fastkokende konsumpotet. Sorten har møtt en viss skepsis på grunn av stengelråte/innvendige råter som er forårsaket av stengelråtebakterier. Sorter som er utsatt for stengelråte vil kreve ekstra god kvalitet på settepotetene for å kunne lykkes. Planteforsk Grønn forskning

15 Etter sesongen vil det bli satt særlig fokus på rustresistensen i nye sorter. ust kan skyldes jordboende virus eller fysiologisk betinget rust. Den første skyldes moptop virus eller rattel virus, mens fysiologisk rust (symptom: sentralnekrose eller prikker/streker/ buer) skyldes påvirkning av vekstbetingelsene (svigninger i temperatur, nedbørsforhold og næringstilførsel). For sorter som allerede er godkjente, men som ikke er med i de serier som har flest felt i (det vil si på Østlandet eller i Trøndelag), er det tatt med de sist oppdaterte kommentarene og resultatene fra sist år. Dette gjelder sortene Asteri, Santana, Bruse og Oleva. For Oleva er resultatene fra prøvinga i perioden 999. Asteri (NL) Asteri ble godkjent i 999. Den har hatt prosent høyere salgbar avling enn Beate, mens tørrstoffinnholdet lå prosentenhet under. Knollvekta har vært høyere enn for Beate og ansettet pr. plante markert lavere. Oppspiringa har vært som for Beate eller kanskje en tanke raskere. Andelen friskt ris ved høsting har vært noe mindre enn for Beate. Asteri var mindre utsatt for vekstsprekk, misform og indre defekter enn målestokksorten. Sorten er mer utsatt for tørråte, men sterkere mot rust enn Beate. Asteri gror ikke riktig like lett på lager, og knollene holder seg mer saftspente. Vektsvinnet på lager er større enn for Beate ved C. Dvaletida er også noe lenger enn hos Beate. Asteri har pene, røde, glatte langovale knoller med lysegult kjøtt, og sorten vil ha mange anvendelsesområder dersom dyrkinga styres slik at knollfordelinga i avlinga blir tilpasset bruksområdet. Bruse (N) Bruse ble godkjent i. I prøvinga for var den ikke med i serien på Østlandet og Sør Vestlandet. Det er derfor valgt å bruke fjorårets kommentarer om sorten. Avlinga av Bruse har ligget prosent under Saturna. Småpotetandelen har vært høy. Forsøk har vist at ved å Planteforsk Grønn forskning øke nitrogenmengden og setteavstanden, var det mulig å heve salgbar avling med prosent. Tørrstoffinnholdet lå vel prosentenheter høyere enn i Saturna, som det er naturlig å sammenligne med, da dette er en spesialsort til chips. Knollvekta har ligget noe under Saturna og Beate. Oppspiringa var raskere enn for Saturna, og andelen friskt ris ved høsting indikerer at sorten er tidligere enn Saturna. Dette ser en ikke godt i tabell (), men resultater fra enkeltår med høy andel friskt ris, viser at Bruse modner tidligere enn Saturna. Støtblått og rust som skyldes rattelvirus var framtredende kvalitetsfeil. Sorten angripes svakere av flatskurv enn Saturna. Tørråteresistensen er under middels god. Vekstsvinn på lager har vært lavere enn for Saturna, mens mengden groer var noe større. Spiretregheten på lager var mindre. Dette betyr at Bruse har kortere spiredvale enn Saturna. Foma og fusariumresistensen er svak, men Bruse er atskillig sterkere mot mopptoppvirus (rust) enn Saturna. Bruse er en spesialsort til chips. Santana (NL) Santana ble godkjent i. Den salgbare avlinga har vært prosent over Beate. Knollene av Santana måles i lengde når salgbar avling skal bestemmes, og knoller som er under mm lange, regnes som for korte for pommes frites produksjon. Det kan derfor virke noe forvirrende når det i denne sammenheng sammenlignes med Beate og med mm som nedre sorteringsgrense. Santana har lange knoller (ikke bananformet som Mandel), som er hvite og glatte med lysegult kjøtt. Tørrstoffinnholdet lå ca. prosentenhet under Beate. Knollvekta var meget høy, og ansettet betydelig lavere enn for Beate. Santana spirte likt med Beate og hadde omtrent like mye friskt ris ved høsting. På grunn av at knollene raskt får akseptabel størrelse, kan høstinga av sorten starte tidligere enn Beate. Produksjon av settepoteter vil by på en utfordring da det blir vanskelig å produsere små poteter av sorten. Santana var utsatt for grønnfarging og indre defekter. Santana har middels tørråteresistens

16 og er noe utsatt for foma. Sorten grodde noe seinere på lager, men har et noe høyere vektsvinn og en noe mindre fast knoll etter lagring enn ønskelig. Santana er en spesialsort for pommes frites produksjon. Oleva (DK) Oleva ble godkjent i 99 og da som pommes fritessort og som en melen konsumpotet. Avlingene lå prosent over Beate, mens tørrstoffinnholdet var %enhet over. Midlere knollvekt var gram over Beate, mens knollansettinga for Oleva er markert lavere enn hos Beate. Oleva spirte raskere og hadde mindre friskt ris ved høsting. Oleva er tidligere moden enn Beate. Oleva er meget sterk for indre defekter, men svak for lagerråter og tørråte. Oleva har gjort det bra i økologiske felt, fordi den har hatt brukbar avling relativt tidlig på ettersommeren når tørråten har tatt riset. Oleva har litt større vektsvinn på lager enn Beate, men gror mindre etter måneders lagring. Fasthet i knollene er som for Beate etter lagring. Oleva har hatt bra matkvalitet og pommes frites kvalitet. Oleva har røde, ovale knoller med relativt dype grohull. Kjøttet er lysegult. Oleva er lite dyrket i dag, men den brukes i noe kontraktproduksjon til pommes frites ved GO industrier. Dersom en ønsker en melen konsumpotet som er sterk mot indre defekter, og som også ville klare seg bra i økologisk produksjon (forutsetter fjerning av riset når det blir smittet og at knollene tørker raskt opp etter opptak), er Oleva et godt valg. Folva (DK) Folva ble godkjent i. Bruksområdene er til konsum og skrellepotet. Folva ligger prosent over Beate i avling (kg/daa > mm), og ingen sorter har vært mer yterike. Tørrstoffinnholdet ligger ca. prosentenheter under Beate. Folva har et like stort knollansett som Beate, men midlere knollvekt er betydelig høyere. Folva spirer meget raskt, og er markert tidligere enn Beate. Dette sees delvis på andelen friskt ris ved høsting, men enda bedre på avflassing ved høsting (ikke vist). Folva er Tabell. Verdiprøving i halvseine potetsorter. Avkastning og tørrstoffinnhold. elative avlingstall er gitt i forhold til Beate for samme sted/periode Avling >mm (kg/daa og relativ avling) Tørrstoffinnhold (%) Østlandet MidtNorge SørVestlandet Østlandet MidtNorge SørVestlandet Sort Beate Saturna Asteri Folva Pimpernel ,,,9,,,,,,,,,,,,,,9,, Bruse Troll Kerrs Pink Peik ,,,,,,,,,,,9 Sava Satu N Tivoli ,,,,,,,,,,,,,9,9 9,, Victoria Innovator N9 Lady Claire ,9,,,,,,,,,,,,,,,9 Ant.felt Planteforsk Grønn forskning

17 Tabell. Verdiprøving i halvseine potetsorter. Knollvekt, spiring og friskt ris. 9 er raskest spiring Knollvekt (gram) Spiring (9) %Friskt ris v/høst. Øst Midt SørVest Øst Midt SørVest Øst Midt SørVestlandet Norge landet landet Norge landet landet Norge landet Sort Beate Saturna Asteri Folva Pimpernel ,,,,,,*,,,, * Bruse Kerrs Pink Troll Peik 9,*,,,,, * 9 9 Sava Satu N Tivoli ,,,,,9,,, N9 Victoria Innovator Lady Claire ,,9,,*,,,*,, * * Ant.felt 9 9 * Verdien er estimert på grunnlag av resultatene sterk mot mørkfarging, men utsatt for grønne knoller. Den er svak for tørråte og enkelte rusttyper. Flatskurvresistensen er bra. Vektsvinn på lager er som for Beate, eller litt mer ved C. Groing har ikke vært noe problem ved lagring ved C, og fastheten i knollene har holdt seg meget godt. Dvaletida er som for Beate, altså relativt kort til en halvsein sort å være. Matkvaliteten er middels bra. Knollene er hvite, meget glatte, rundovale og med lysegul kjøttfarge Sava (DK) Sava ble godkjent i. Bruksområdene er konsum og skrellepotet. Sava ligger prosent lavere i avling enn Beate på Østlandet og prosent under i Trøndelag. Tørrstoffinnholdet er, prosentenheter lavere enn hos Beate. Knollansettet er litt lavere enn for Beate og Folva, mens midlere knollvekt er omtrent som for Beate. Folva spirer seinere enn Beate, men har mindre friskt ris ved høsting. Dette, og at avflassinga er mindre ved høsting, betyr at sorten er tidligere enn Beate. Sava er svært utsatt for grønne knoller og dyrkingstekniske tiltak må tilpasses deretter. Sava er noe mer utsatt for mørkfarging i rå tilstand enn Beate og Folva. I felt, og spesielt i praktisk dyrking, har sorten vært noe utsatt for stengelråte. Det betyr at det er spesielt viktig med friske settepoteter. Sorten er mottakelig for potetcysenematode (o) og noe utsatt for tørråte. Sava er betydelig sterkere mot rustflekksyke enn Folva og Beate. Flatskurvangrepene i felt har ikke vært høyere hos Sava enn hos Folva og Beate, selv om resistenstester gir Sava lavere score. Vektsvinnet på lager etter måneder er omtrent som for Beate, mens groingsintensiteten er noe mindre. Fastheten i knollene er bedre enn hos Beate etter lagring, og spesielt ved C. Sava har lenger dvaletid på lager enn Beate. Sava har hvite, langovale knoller med meget glatt overflate. Kjøttet er gult. Planteforsk Grønn forskning

18 Tabell 9. Verdiprøving i halvseine potetsorter. Kvalitetskriterier, 9 er minst skurv og mørkfarging Ø= Østlandet, MN = MidtNorge, SV= SørVestlandet Vekstsprekk Grønne knoller Inn. defekter Misf. Flatskurv Mørkfarging % % % % % % Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Sort Beate Saturna Asteri Folva Bruse * * * * 9,,,,,,,,,,,,,,9,,,*,,,, Pimpernel Kerrs Pink Troll Peik * * * *,,,,,,,9*,,,,,9 Sava Satu N Tivoli,,9,,,,,,,9,,9,,,9,, N9 Victoria Innovator Lady Claire * * * * * * *,9,,,9*,,,9*,,,,,,*,,,9,, Ant.felt *Verdien er estimert på grunnlag av resultatene Formen kunne gjerne vært litt mer rundoval for å være mer tilpasset skrelleindustrien sine behov, men ved styring av knollstørrelsen i dyrkinga (minsking av setteavstander eller litt økning av settepotetstørrelsen), slik at knollene ikke blir for store, vil denne sorten som alle andre sorter anta en mer rundaktig form når knollene er mindre. Satu(SF) Satu er en finsk sort fra Boreal. Sorten har vært med år i prøvinga, og skal vurderes for godkjenning våren. Satu vil egne seg best som relativt melen konsumpotet eller til pommes frites. Sorten ligger prosent under Beate i avling og tørrstoffinnholdet er, prosentenheter høyere. Satu ansetter relativt få knoller pr. plante og midlere knollvekt er gram høyere enn hos Beate. Satu spirer litt seinere enn Beate, men andel friskt ris ved høsting indikerer at den er tidligere moden. Den får lett grønne knoller og er utsatt for vekstsprekk. Satu har middels tørråte og flatskurvresistens. Den er også svak for rattelvirus som gir rust i knollene. Vektsvinnet er en tanke mindre enn for Beate. Satu gror nesten ikke selv ved lagring ved C. Fastheten av knollene holder seg relativt bra ved C. Satu har lengre dvaletid enn Beate. Satu er hvit i skallet med ovale knoller, gult kjøtt og meget grunne grohull. Satu har brukbar pommes frites kvalitet og matkvalitet. Victoria (NL) Victoria har vært med tre år i prøving, og skal vurderes for godkjenning våren. Victoria er først og fremst en kokefast konsumpotet, men egner seg også godt til skrelling. Avlinga ligger prosent over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet ligger vel prosentenheter lavere. Victoria ansetter ganske få knoller, omtrent som Peik og Satu, mens mid Planteforsk Grønn forskning

19 lere knollvekt er betydelig høyere enn Beate, det vil si på nivå med Satu. Victoria spirer seint, men er tidligere moden enn Beate. Både andel friskt ris og skallfasthet (ikke vist) ved høsting bekrefter dette. Victoria får lett grønne knoller og er utsatt for indre defekter. Sorten er sterk mot mørkfarging og hadde relativt lite skurv de tre siste vekstsesongene. Stengelråte og bløtråte var framtredende i sorten, og dette betyr nok at den har svak resistens.victoria er mottakelig for rattelvirus og har middels til svak flatskurvresistens. Tørråte på riset er den også relativt mottakelig for. Vektsvinn på lager er prosent høyere enn for Beate, men sorten gror nesten ikke verken ved eller C. Fastheten av knollene holder seg meget godt, særlig ved C, sammenlignet med de andre sortene. Dvaletida er lengre enn for Beate. Victoria har hvite, ovale knoller med meget grunne grohull. Kjøttfargen er gul. Sorten har bra matkvalitet og egner seg også til skrelling da den blant annet gir lite misfarging etter skrelling. Innovator (NL) Innovator er en spesialsort til pommes frites. Sorten gir 9 prosent mindre avling enn Beate og har, prosentenheter lavere tørrstoffinnhold. Ansett pr. plante er meget lavt, mens knollvekta er klart høyest ( gram) av de prøvde sortene. Innovator er utsatt for grønne knoller og observasjoner i noen felt tyder på at den lett blir angrepet av svartskurv når det er forhold for det. Innovator har middels resistens mot tørråte, flatskurv og foma, men den er sterk mot både rattel og moptop. Lagersvinnet hos Innovator er prosent høyere enn for Beate, men ved C gror den mindre enn Beate. Fastheten i knollene holder seg bedre enn for Beate ved C. Innovator har lengre dvaletid enn Beate. Innovator har hvite/brunaktige knoller med «russet» (opprutet/oppfliset) skall. Formen er lang og den har meget grunne grohull. Kjøttet er hvitt. Innovator har meget god pommes frites kvalitet. Planteforsk Grønn forskning N (N) Sorten er en melen konsumpotet. Avlinga ligger prosent over Beate, og tørrstoffprosenten er, enheter høyere. N ansetter færre knoller pr. plante, og midlere knollvekt er gram høyere enn Beate på Østlandet og i Trøndelag. Sorten spirer seinere og har like mye friskt ris ved høsting som Beate. Altså er den like sein som Beate. Den fikk en del flatskurv i forsøksfeltene, noe som samsvarer godt med relativ lav flatskurvresistens. N er meget sterk mot tørråte, men utsatt for foma og fusarium. Indre defekter er den også sterk mot. Sammen med Troll og Mandel har N et meget lavt solanininnhold (ikke vist). Vektsvinnet på lager er større enn for Beate, men sorten har mindre groer etter måneders lagring. Fastheten i knollene er bedre enn for Beate særlig ved C. Sorten har lengre dvaletid enn Beate. Sorten har røde, runde knoller med dype grohull. Kjøttfargen er gul. Sorten har meget bra matkvalitet og vil være godt egnet som en melen matpotet. Den vil også passe inn i et økologisk dyrkingssystem, men det er ugunstig at den er relativt seint moden. N har vært prøvd i flere år, men det ser ikke ut til at det er fattet den store interessen for sorten, så sjansen for at den blir tatt ut er stor. N9 (N) N9 er prøvd i to år og er egnet som en melen konsumpotet. Avlinga og tørrstoffinnholdet har vært på høyde med Beate. Sorten ansetter færre knoller enn Beate, mens midlere knollvekt er vel gram høyere. Spiringa er markert seinere, og andelen friskt ris ved høsting er høyere enn for Beate. Sorten er altså vel så seint moden som Beate. N9 er utsatt for grønne knoller, vekstsprekk og sentralnekrose. Flatskurvresistensen er lav, mens resistensen mot moptop og rattel er meget sterk. Tørråteresistensen er meget god. Knollene er røde, rundovale med relativt dype grohull. Kjøttet er gult. Vektsvinn på lager var likt med Beate, men N9 9

20 grodde mindre etter måneders lagring. Fastheten i knollene var bedre, og dvaletida lengre. Konsumkvaliteten er bra, og sorten vil være egnet som en relativt melen til kokefast konsumpotet. Lady Claire (NL) Lady Claire er en spesialsort til chips. Det er første året sorten er i prøving, men den er prøvd flere vekstsesonger i Norge i et chipssortprosjekt. Avlinga ligger på linje med Saturna det første året i offisiell prøving. Dette stemmer bra med det som vi fant i sortsforsøkene med nye chipssorter (ikke publisert). Tørrstoffinnholdet ligger vel, prosentenheter lavere enn for Saturna. Knollansettet er relativt stort, som hos Saturna, og midlere knollvekt er også lik. Lady Claire spirer seinere enn Saturna, men andelen friskt ris ved høsting og modningssymptom ellers tyder på et den er tidligere moden. Sorten er utsatt for grønne knoller, mens mottakeligheten for skurv er like svak som hos Saturna. Lady Claire er betydelig sterkere enn Saturna mot indre defekter. Sorten er middels sterk mot tørråte, som Saturna. Sorten er ellers utsatt for stengelråte slik at friske settepoteter er avgjørende. Lady Claire gror litt lettere på lager enn Saturna, men har samme fasthet etter lagring (resultater fra chipssortprosjektet). Dvaletida er relativt lang, men det ser ut til at den er noe kortere enn for Saturna. Lady Claire har hvite, rundovale knoller med relativt dype grohull. Kjøttfargen er lysegul. Chipskvaliteten er meget god, og sorten kan bli viktig for chipsindustrien, dersom ikke svakheter avsløres i prosessering og holdbarhet på ferdigproduktet. Tivoli (DK) Tivoli er en spesialsort til chips, og det er andre året den er med i sortsprøvinga. Avlingene ligger prosent under Saturna, og tørrstoffinnholdet er, prosentenheter lavere. Tivoli ansetter flere knoller pr. plante enn Saturna, og midlere knollvekt er gram lavere. Tivoli spirer like raskt som Saturna, og andel friskt ris Bilde. Lady Claire (Foto: Per J. Møllerhagen) ved høsting viser at den er like sein som Saturna. Tivoli er noe utsatt for grønne knoller, og den er markert sterkere mot flatkurv enn Saturna. Sorten er også betydelig sterkere mot indre defekter enn Saturna, samt at tørråteresistensen er bedre. Lagersvinnet i avlinga (ikke vist) var litt mindre enn for Saturna, mens sorten grodde litt lettere enn Saturna ved C. Fastheten i knollene var bedre enn Saturna ved C. Dvaletida er noe kortere enn for Saturna. Tivoli har hvite, runde knoller med relativt dype grohull. Kjøttet er lysegult. Sortsprøving i Nord Norge Den offisielle sortsprøvinga i Nord Norge foregår på Planteforsk Vågønes i Bodø og ved Planteforsk Holt i Tromsø. Det er forsøk med sorter for tidlig høsting ( høstetider), og med sorter for sein høsting, normalt i september. esultatene regnes separat for de to lokalitetene fordi vekstbetingelsene er så vidt forskjellige. I serien med sorter for tidlig høsting er både tidlige og halvtidlige sorter med, mens i den seine serien kun er med halvseine sorter i år (halvtidlige sorter som f. eks Grom har vært prøvd her tidligere). Planteforsk Grønn forskning

21 Tabell. Verdiprøving. Potetsorter for tidlig høsting i NordNorge. (9 er minst flatskurv og mørkfarging). elative avlingstall er gitt i forhold til Laila for samme sted og høstetid Avling > mm Tørrstoffinnhold Indre defekter* Flatskurv Mørkf. %friskt ris kg/daa % % (9) (9) v/høst. Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt.h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h. Laila utt Hamlet Ostara ,9,,,,,,, 9,9 9, 9,,, 9, 9,,,,,,,,,,,,,,,,,, Liva Aksel ,,,,,,,, 9,,,,,,,, Laila Hamlet Aksel 9, 9,,,,, 9, 9,,,,,,,,,,,,,,,,, 9 * Indre defekter er summen av rustflekksyke, sentralnekrose og kolv Indre defekter på Vågønes skyldes i hovedsak rattelvirus Tidlighet, tørrstoffinnhold, konsumkvalitet, småpotetandel og god lagringsevne er viktige egenskaper for sorter som skal dyrkes i NordNorge. Det finnes også en produksjon til skrelleindustri i Troms, og kravene her er de samme som ellers i landet. Tørrstoffinnholdet blir oftest lavere i sortene når de dyrkes i Nord Norge, derfor kan relativt tørrstoffrike sorter, som i utgangspunktet har for høyt tørrstoffinnhold i SørNorge, være aktuelle til skrelling i NordNorge. De viktigste sortene nord for Helgeland er etter tidlighet: Brage, Ottar, Troll, Gullauge, Mandel og Pimpernel. Lagringsevne vektlegges sterkt, og det er hovedårsaken til at de seine sortene Mandel og Pimpernel er så vidt populære. Seine sorter vil måtte høstes veldig umodne, og må ettermodnes gjennom sårhelingsprosessen på lageret. esultatene nedenfor er kommentert på bakgrunn av prøvinga i NordNorge, og i tillegg annen informasjon som er beskrevet i prøvinga for landet for øvrig. Sorter for tidlig høsting Grom og Juni (N9) var tatt ut av årets prøving og erstattet med Ostara og Liva. Laila er med som målestokksort, men den dyrkes ikke i NordNorge. Laila blir brukt som målestokksort i de andre halvtidlige feltene, så derfor er det lettere å se sammenhenger når det er forskjellige sorter i de ulike seriene.. høsting er i begynnelsen av august, mens. høsting er ca. dager seinere. Avlinger og tørrstoffinnhold Aksel ga klart høyest avling ved de to høstetidene. Den ga spesielt god avling på Holt med hele prosent høyere avling enn Laila ved. høsting. Hamlet ga også bra avlinger ved. høsting, men ved seinere høsting ga Ostara og Aksel bedre utbytte. utt innfridde ikke. Spesielt ved. høsting var den dårligere enn de andre sortene. Liva, som egentlig er en spesialsort til chips, hadde lave avlinger i, bortsett fra. høsting på Holt der den bare stod 9 prosent under Laila. Legg for øvrig merke til det høye avlingsnivået på Holt i. Aksel hadde høyest tørrstoffinhold av sortene som var med i årssammendraget, mens Hamlet skilte seg ut med lavest innhold. Ostara hadde snautt prosentenhet lavere tørrstoffinnhold enn Laila på Holt, mens den lå rundt prosent lavere på Vågønes. Liva skilte Planteforsk Grønn forskning

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 225 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 226 Møllerhagen, P. J. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2010 Per J. Møllerhagen, Mads T.

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Sorter og sortsprøving i potet 2009 266 Sorter og sortsprøving i potet 2009 Per J. Møllerhagen, Robert Nybråten & Mads Tore Rødningsby Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave

Detaljer

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON Dyrkingsveiledningen er laget med bakgrunn i erfaringene i fra prosjektet Utvikling av økologisk potetproduksjon i Nordland. Erfaringene er basert på forsøk,

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 89. 24. februar, kl 1000 1600 hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo.

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 89. 24. februar, kl 1000 1600 hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo. PLANTESORTSNEMNDA 1 Møtebok nr. 89 PLANTESORTSNEMNDA Møtebok nr. 89 Møtetid/sted: 24. februar, kl 1000 1600 hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo. Til stede: Medlemmer: Arne O. Skjelvåg (leder),

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Gjennestad, 16/02/2012 Ta ansvar! Fakta ble anerkjent nov 2011 En felles bransjestandard - for potetbransjen Enkle anbefalinger på bruk uten PCN Mer omfattende

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Fagforum Potet Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Tid: 30.november 2008 kl. 10.00 14.30 Sted: Senter for Klimaregulert Planteforsking på Ås Deltakere: Ingvar Hage, Kari Ørstad, Dag-Ragnar Blystad,

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten 23. Potet Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Settepotet Friske settepoteter Friske settepoteter er grunnleggende for gode avlinger av høg kvalitet. I dag tar all settepotetproduksjon utgangspunkt

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig) BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse

Detaljer

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004 Symptomer - mulige årsaker - tiltak Vestfold Forsøksring Bakgrunn for rustundersøkelsen I slutten av august i 2002 kom det meldinger fra potetpakkeriene

Detaljer

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:

Detaljer

Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland

Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland Kvalitetssikring i settepotetavlen Sykdommer Meristemplantene er fri for sykdom P1-produksjon - ikke nysmitte P2-produksjon - isolert /riktig produksjon

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Arktisk potet og grønnsaker

Arktisk potet og grønnsaker Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og

Detaljer

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet

Detaljer

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Hvordan utnytter Findus potetene? Nasjonalt potetseminar, Rica Hotell Hamar, 24.-25. januar 2011

Hvordan utnytter Findus potetene? Nasjonalt potetseminar, Rica Hotell Hamar, 24.-25. januar 2011 Hvordan utnytter Findus potetene? Nasjonalt potetseminar, Rica Hotell Hamar, 24.-25. januar 2011 Corinna Fredheim auf MANAGEMENT COORDINATOR Findus Norway MANAGING DIRECTOR - Oivind Moen der Heide Oivind

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039 L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye

Detaljer

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bakgrunn for Genressurssenteret: Målsettinger om bevaring og bruk Sorter av frøformerte

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Markedsinformasjon 3. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse

Markedsinformasjon 3. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse Markedsinformasjon 3. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse Rogaland går ned. Resten av landet opp Tilstanden i dagens byggevaremarked er polarisert mellom Rogaland og landet ellers. - Bransjen

Detaljer

Gartnerhallen og grøntbransjen

Gartnerhallen og grøntbransjen Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Økt potetproduksjon i Nordland 2006-2009 80 % av potetkonsumet i Nordland skal være produsert i fylket

Økt potetproduksjon i Nordland 2006-2009 80 % av potetkonsumet i Nordland skal være produsert i fylket Norsk Landbruksrådgiving Nord (tidligere Forsøksringene i Nordland (FIN)) Potetprosjektet 2006-2009 v/ Anne Marit Isachsen Norsk Landbruksrådgiving Salten Statens hus, 8002 Bodø Tlf.: 75 53 15 05 Mobil:

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Solfjellsjøen, 8820 Dønna Tlf: 90 03 79 48 Org.nr.: NO 893 327 622 MVA FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Arktiske bringebær Velkommen til bords. Bakgrunn Bær dyrket og utviklet i nordlige områder blir

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Potetplantemaskin i GB-serien

Potetplantemaskin i GB-serien POTETTEKNIKK BETETEKNIKK GRØNNSAKSTEKNIKK Potetplantemaskin i GB-serien Profesjonell setteteknikk for spesielle krav Beltesetteteknikk fra Grimme: 2-, 3- og 4-raders GB-serien (Grimme Beltplanter) står

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

TEMA. Økonomi i økologisk potetdyrking

TEMA. Økonomi i økologisk potetdyrking TEMA Nr 14 2013 Økonomi i økologisk potetdyrking Forfattere: Susanne Friis Pedersen1, Martha Ebbesvik1, Kari Bysveen2 og Maud Grøtta3 1 Bioforsk Økologisk, 2Økoringen Vest, 3Landbruk Nordvest Agronomi,

Detaljer