Kommunedelplan for miljø og klima - Høringsutkast. Lise W. D. Urset

Transkript

1 Kommunedelplan for miljø og klima - Høringsutkast Lise W. D. Urset

2 Betydning Kongeriket Norges Grunnlov, 112. lyder: Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

3 Betydning De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig. (Hentet fra

4 Mandat Vedtatt i formannskapet : Formannskapet gir Kommuneutviklingskomiteen i mandat å utarbeide en kommunedelplan for miljø og klima. Planen skal legge føringer for arealbruk i kommunen, spesielt med tanke på klimatilspasning, biologisk mangfold, jordvern, grønne og blå strukturer, håndtering av overflatevann, kulturlandskap og friluftsliv. I forhold til forurensning, forsøpling, energi og utslipp, skal planen skissere de overordnede målene for kommunen. Planen skal ferdigstilles i løpet av 2013.

5 Tidligere planer Miljøplan fra 1999 God fagplan Lite leservennlig Nye lover/regelverk Klimahandlingsplan fra 2009 mange mål er nådd Mål å ha en overordnet plan som kan se miljø og klima i sammenheng Viktig med en klar avgrensning til andre planer unngå hull og overlapp!

6 Medvirkning Bredt sammensatt arbeidsgruppe: Landbrukskontoret, Naturskolen, Arealplan, Byggesak, Kultur, Vann og avløp, Park og Eiendom. Andre er dratt inn ved behov. Medvirkningsprosjekt i regi av Naturskolen: Jobbet med to barneskoler og to ungdomsskoler 300 elever + Ungdomsrådet. Mange innspill - spesielt til Byrommet vårt og Stranda/Koigen. Også Mjøsa, energi, avfall og trafikk. 3 høringsrunder

7 Plantemaer Grønn og blå struktur Biologisk mangfold Verneområder Kulturlandskap Jordvern Forvaltning av vilt og innlandsfisk Energi og klima Klimatilpasning Forurensning Avfall og forsøpling

8 Grønn og blå struktur Blågrønn struktur = nettverket av parker, grøntdrag, elver, friluftsområder, kulturlandskap osv

9 Grønn og blå struktur MÅL: Hamar kommune skal ha en blågrønn struktur og et turveinett i tråd med befolkningens behov for rekreasjonsområder. Det skal være god dekning av grønne rekreasjonsområder i alle deler av Hamar by. Hamar kommunes grønne og blå strukturer skal ha en tilfredsstillende standard og oppfattes som innbydende av befolkningen. De grønne områdene skal driftes på en slik måte at belastningen på miljø og klima er minst mulig. TILTAK: Temakart Tiltaksplan Vurdere standarder Skjøtselsplan for arealene langs Mjøsa Effektive og miljøvennlige driftsmetoder God informasjon

10 Biologisk mangfold Naturtyper og utvalgte naturtyper 115 lokaliteter i Hamar! Rødlistearter 210 arter! Prioriterte arter - Dragehode Svartelista arter 119 arter! Amfibier Biologisk mangfold i landbruket Opplæring

11 Biologisk mangfold

12 Biologisk mangfold MÅL: Inngrep i Hamar kommunes naturområder og naturtypelokaliteter skal bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at artsmangfoldet opprettholdes og at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. Hamar kommune skal ha gode kartlegginger og oppdaterte data om biologisk mangfold, naturtyper og viktige biotoper som er enkelt tilgjengelige. Rike kantsoner/lebelter og andre biotoper som er viktige for det biologiske mangfoldet i landbruket skal beholdes og om mulig reetableres. Hamar kommunes innbyggere og de oppvoksende generasjoner skal ha god kunnskap om betydningen av viktige naturverdier og hvilke disse er i Hamar.

13 Verneområder

14

15 Kulturlandskap Bynært kulturlandskap utbyggingspress Utmark beite/rovdyr Antall beitedyr og beitebrukere nedgang i Løten Åkersvika/Børstad og Bakkerud/Tomter Mange truede arter i kulturlandskapet

16 Kulturlandskap MÅL: Hamar kommune skal ivareta sitt rike og varierte kulturlandskap, med vekt på aktiv bruk, biologisk mangfold, historisk dybde og tilgjengelighet for allmennheten. Målsetningen i planperioden er å opprettholde beitebruken både på innmark og i utmark, samt å få til en mer effektiv beitebruk innenfor enkelte områder. TILTAK: Følge opp planbestemmelser Turveiforbindelser SMIL-midler - begrense gjengroing

17 Jordvern Jordvernet har stått sterkt jernringen E6 og jernbane MÅL: Ut fra beliggenheten midt i den mest verdifulle dyrkningsjorda i landet skal Hamar kommune fortsatt ha sterkt fokus på jordvern. Kommunen vil samtidig utnytte denne beliggenheten som en ressurs for opplevelse og rekreasjon. TILTAK: Kommuneplanen avveininger foretas her ikke dispensasjoner

18 Forvaltning av vilt og innlandsfisk Vang almenning og Vang grunneierlag Vang JFF Vilt- og fiskenemnd politisk valgt Jakt på elg og rådyr, noen rein og småvilt Felt 72 rådyr i 2014 Felt ca 100 elg.

19 Energi og klima Klimahandlingsplanen fra 2009 godt fulgt opp! Slutt på SSBs utslippsstatistikk på kommunenivå Miljøfyrtårn 37 kommunale enheter er sertifisert. Ca 75 sertifiserte virksomheter totalt 87 prosent av Hamars befolkning bor i tettsteder planlegging Pendling Trafikk Parkering Energibruk Oljefyr Binding av CO tonn CO2 i året

20 1.000 tonn CO 2 -ekvivalenter Klimagassutslipp i Hamar etter kilde (SSB) 140 Prosessutslipp og bruk av ulike produkter 120 Annen mobil forbrenning 100 Andre lette kjøretøy, mopeder og motorsykler 80 Tunge kjøretøy 60 Personbiler 40 Avfallsdeponigass 20 Jordbruk Stasjonær forbrenning

21 Type buss Endring Bybuss Hamar ,30 % Hamar Vangsåsen ,40 % Elverum - Hamar - Gjøvik ,50 % Flex Hedmarken

22 Energi og klima MÅL: Hamar kommunes overordnede planlegging skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene og stimulere til bærekraftige løsninger. Utslipp fra transportsektoren skal innen 2020 stabiliseres på nivået i Bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. TILTAK: Arealdisponering Være et godt forbilde Miljøsertifisering Informasjon Prioritere sykkel Ladepunkt Alternativer til personbilbruk ENØK/utfase olje/renbrennende ovner osv

23 Klimatilpasning Mjøsa Andre vassdrag Framtidig klima Mer intens nedbør Viktige grønne områder Klimatilpasning i kommunale planer

24 Klimatilpasning MÅL: Hensynet til klimaendringer skal ivaretas gjennom plansystemet. Alt overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, altså gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. TILTAK: Kommuneplan, ROS-analyser, hensynssoner Sikre grønne sentrumsnære områder Bevare flomveger Unngå fragmentering av leveområder Overvann! Begrense påslipp, åpen håndtering osv Hindre bekkelukkinger/sikre kantareal osv

25 Forurensning Forurenset grunn: Nedgravde oljetanker Forurensning fra ulike virksomheter historisk Forurensning fra småbåthavner Støy: Vegtrafikk Jernbane Flyplass Annen virksomhet eller aktivitet Luftforurensning: Utslipp fra vegtrafikk Utslipp fra fyrings- og forbrenningsanlegg

26 Forurensning Forurensning av vassdrag (Mjøsa og sideelver): Utslipp fra landbruket Avrenning og erosjon fra landbruksområder Spredte avløpsanlegg Overvannsavrenning Lekkasjer fra avløpsanlegg Andre skadelige utslipp/lekkasjer Radon: Generelt I kommunal virksomhet

27 Avfall og forsøpling Renovasjon fungerer bra Hias Avfallsplan Kartlegging av forsøpling Renhold av offentlige områder Miljøfyrtårn

28 Avfall og forsøpling MÅL: Det skal ikke forekomme ulovlige fyllinger som utgjør en fare for forurensning av miljøet. De fysiske omgivelsene i Hamar skal framstå som velholdte og stimulere til at folk møtes og trives. TILTAK: Følge opp kartlegging av forsøpling Bekymringsmeldinger må følges opp Skilting og informasjon om offentlige toaletter

29 Høringsfrist 19. april! Takk for oppmerksomheten!