NASJONALE SIGNALER I KLIMA- OG ENERGIPOLITIKKEN

Transkript

1 Klima- og energikonferansen Sør UiA, 21. oktober 2008 NASJONALE SIGNALER I KLIMA- OG ENERGIPOLITIKKEN Regjeringen Klimameldingen i juni 2007: ble til Klimaforliket januar sektorvise klimaplaner 2. kommunale klima- og energiplaner Rikspolitiske retningslinjer for lokalt klimaarbeid; Bebudet i klimameldingen, ikke utarbeidet ennå i 2008?

2 Klimameldingen Stm. 34 ( ) CO2-avgift og kvotehandel Sektorvise handlingsplaner: sette mål og identifisere og rangere tiltak etter kosteffektivitet Kommunale virkemidler skal bidra til utslippsreduksjoner i større grad enn før. Kommunale virkemidler for 20 % av utslippet, direkte og indirekte. Klimatilpasning i alle sektorer treffer planmyndigheten / kommunene i særlig grad

3 Målet er - redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringene, - bidra til å styrke Norges tilpasningsevne (Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene ) Delmål 1 kartlegge Norges klimasårbarhet og innarbeide hensynet til klimaendringene i samfunnsplanleggingen En bredt anlagt offentlig utredning om Norges tilpasning til klimaendringene Integrere hensynet til klimaendringene i samfunnsplanleggingen Delmål 2 få frem mer kunnskap om klimaendringene og klimatilpasning Utvikle og tilrettelegge kunnskap om klimaendringene og effekter i Norge Ivareta hensynet til klimatilpasning i relevante forskningsprogrammer Delmål 3 stimulere samordning, informasjon og kompetanseutvikling Samordningsrolle i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

4 Statens Forurensingstilsyns (SFT) klimatiltaksanalyse fra 2005: potensielt utslippsreduksjoner på om lag 8 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i kommunene rundt 4 millioner tonn. Gjennom Plan og Bygningsloven (PBL) redusere utslipp fra transport - lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, bruk av fjernvarme. regulere parkering ved ny utbygging utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Kommunalt klimaarbeid InnstS.nr 145( )

5 Vegtrafikkloven vegprising den lokale kollektivtransporten vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet langs det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Utarbeide Kommunedelplaner for klimarelaterte temaer, som for eksempel lokale energiplaner og klimahandlingsprogram.

6 Grønne energikommuner bidra til en klimavennlig energiutvikling i kommunene. energieffektivisering, fornybar energi som bioenergi og å få ned klimagassutslipp. Livskraftige kommuner. klimavennlige anskaffelser i kommunal sektor miljøansvar i kommunale innkjøp Framtidens byer utvikle klima- og miljøvennlige byer.

7 Samfunnsikkerhet (seminar 13.nov) Endrede klimaforutsetninger: flomfrekvenser, havnivåendringer, overvann på avveie/avløpsanlegg, rasfare, drikkevannskilder som kan bli forurenset, vinterstormer, utsatte el-fordelingsnett, forårstørke, skogbrannfare, sesonger som inntreffer til andre tider osv. Behov for at kommunene revurderer sine risiko- og sårbarhetsanalyser og oppdaterer beredskapen tilsvarende. Arealplanlegging må ta opp i seg klimaendringenes ulike trusler mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur Fylkesmannen kan bidra

8 MÅL: Landbruk lavest mulig miljøbelastning per enhet vare! Utslippsreduksjon Binding av karbon Klimavennlige varer Klimatilpasset landbruk Rammer: Landbruksoppgjøret, RMP, Bioenergiprogrammet

9 Tilpasninger og tiltak i naturforvaltningen (DN-rapport Klimaendringer) Klimadatabase DNs klimadatabase ( samler prosjekter og resultater knyttet til økologiske effekter av klimaendringer. Klimatilpasninger: ( å redusere utslipp samt tilpasse oss de klimaendringene som er uungåelig. Tilpasninger eller tiltak omfatter planarbeid, forvaltningsvedtak, fysiske tiltak, endring i lover og regler, informasjon og rådgiving, sektorsamarbeid, overvåking og FoU.

10 Kommunalt klimaarbeid Bidra til utslippsregnskap for kommuner Videreutvikle SFTs veileder for lokalt klimaarbeid Samarbeide med Enova om kommunale energi- og klimaplaner Bidra til rikspolitiske retningslinjer for kommunalt klimaarbeid Delta i Klimaløftet, Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner, Fremtidens byer mv

11 Kommunalt klimaarbeid SFT: Lokalt klimaarbeid aspx Enova: Veileder kommunal klima- og energiplanlegging FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøstatus i Norge Tilstand: Middeltemperaturen i Norge øker Konsekvenser: Vi ser allerede konsekvenser i norsk natur Drivkrefter: Klimaproblemet tett knyttet til samfunnsutviklingen Påvirkning: Transport, industri og petroleumsvirksomhet største utslippskilder Tiltak: CO2 avgift og kvotesystemet viktigste virkemidler

12 Lokalt klimaarbeid (Statens Forurensingstilsyn) A: Klimatiltak eksempler på ulike typer av klimatiltak som kommunen og andre lokale aktører kan sette i verk. Kommunens rolle og myndighet» plan- og bygningsloven» kommuneplanarbeidet» skoler og andre offentlige tjenester.» byggeier» byggesaker» nye fornybare energikilder» offentlig innkjøp» teknisk drift» avfallsbehandling» aktivt eierskap i energiverk

13 B:Klimaplan: - redusere utslipp av klimagasser og bidra til en bærekraftig energioppdekning på lokalt nivå. Klimahandlingsplaner kan være et nyttig virkemiddel Dra nytte av andres erfaring med klimahandlingsplaner» Bruk gjerne SFTs tekstforslag!» Sårbarhetsanalyser og klimatilpasning

14 C: Klimaverktøy: for kommunene å komme igang med sitt klimaarbeid. Klimakalkulatoren verktøy for kommuner og fylker i arbeidet med å utvikle lokale eller regionale klimaplaner aspx Kilde:

15 Hovedfigurer fra klimakalkulator Aust-Agder Lillesand Arendal Utslipp alle sektorer tonn CO2-ekv. Utslipp alle sektorer tonn CO2-ekv. Utslipp alle sektorer tonn CO2-ekv. 61 % Stasjonær forbrenning 14 % 25 % 35 % Stasjonær forbrenning 9 % 56 % 66 % Stasjonær forbrenning 16 % 18 % Historiske utslipp 1991, 1995, 2000 og 2006 Historiske utslipp 1991, 1995, 2000 og 2006 Historiske utslipp 1991, 1995, 2000 og , ,0 tonn CO2-ekv , , , , , , ,0 0, Årstall Stasjonær forbrenning tonn CO2-ekv , , , , , ,0 0, Årstall Stasjonær forbrenning tonn CO2-ekv , , , ,0 0, Årstall Stasjonær forbrenning Historiske utslipp 2006, samt referansebane 2012 og 2020 Historiske utslipp 2006, samt referansebane 2012 og ,0 Historiske utslipp 2006, samt referansebane 2012 og 2020 tonn CO2-ekv , , , , , ,0 0, Stasjonær forbrenning tonn CO2-ekv , , , , ,0 0, Stasjonær forbrenning tonn CO2-ekv , , ,0 0, Årstall Stasjonær forbrenning Årstall Årstall Energibruk etter kommune og energitype 2005 og 2006 Energibruk etter kommune og energitype 2005 og 2006 Energibruk etter kommune og energitype 2005 og 2006 nergibruk i GWh , , , , ,0 Avfall og deponigass Biobrensel Fossilt brensel til stasjonær bruk Energibruk i GWh 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Avfall og deponigass Biobrensel Fossilt brensel til stasjonær bruk Energibruk i GWh 1500,0 1000,0 500,0 Avfall og deponigass Biobrensel Fossilt brensel til stasjonær bruk Fossilt brensel til

16 Fylkesmannen i Aust-Agder Midler fra FM?? Klimaforum Agder opprettes VP 2008 sektorvise klimahandlingsplaner,fm har en generell veiledningsfunksjon overfor kommunesektoren. Nasjonale tilpasninger til klimaendringer ta opp klimautfordringen i sin dialog med kommunene (både med administrativ og politisk ledelse). delta aktivt i kommunale nettverk hvor klima er tema (prosjektet "Livskraftige kommuner"). SFTs klimaveileder og klimakalkulator skal gjøres kjent for kommunene gode, omforente løsninger

17 "Impacts of Europe s Changing Climate" er utgitt av EEA i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU-kommisjonens felles ( )