Folkehelseloven og andre nasjonale føringer for folkehelsearbeidet samt kobling til kommunal planlegging

Transkript

1 Folkehelseloven og andre nasjonale føringer for folkehelsearbeidet samt kobling til kommunal planlegging Anders Aasheim Seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms anders61@online.no

2 Folkehelsearbeidet etter folkehelseloven nytt for kommunene «Kommunene kjenner til bredden i folkehelsearbeidet og folkehelsepolitikken. Imidlertid er organiseringen og systematikken i liten grad på plass.» «Kommunene kjemper med mangfoldet og bredden som kjennetegner folkehelsearbeidet slik det er definert. Det betyr ikke at det er feil at det er bredt definert. Men det brede perspektivet på folkehelsearbeid krever omstilling. Status nå er at folkehelsearbeidet lokalt er fragmentert. Hege Hofstad, NIBR, 2014

3 Lokalpolitikere scorer dårlig på folkehelse NTB I en undersøkelse som YouGov har gjort for Helsedirektoratet, svarer nesten tre av fire at kommunen de bor i er et godt sted å vokse opp. Men bare 30 prosent sier seg fornøyd med lokalpolitikernes engasjement for å sikre god helse. Kommunene har mye erfaring med å være gode tjenesteleverandører. Men kanskje har de ikke like mye tradisjon på god lokalplanlegging og folkehelsearbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Han mener undersøkelsen viser at lokalpolitikerne må ta et større eierskap til folks helse, og at de må kommunisere dette bedre ut til folk flest.

4 Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid Rapport fra Riksrevisjonen juni De fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne. 40 prosent av kommunene har drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen. Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene.

5 Internasjonalt grunnlag for folkehelsearbeidet Ottawa-charteret (WHO 1986) legger hovedvekten på betydningen av ulike samfunnsforhold for folkehelsen. De grunnleggende vilkårene for befolkningens helse er fred, bolig, mat på bordet, inntekt, et stabilt økosystem, et bærekraftig miljø, sosial rettferdighet og likeverd. Seinere har flere internasjonale konferanser bekreftet denne forståelsen av folkehelsearbeidet.

6 utgjør. 2,2 måneder pr. år 5 timer pr. døgn 12 minutter pr. time Camilla Stoltenberg jan. 2014

7 24 flere leveår de siste 100 år i Norge «Det har skjedd gjennom utbygging av universelle velferdsordninger, en fellesskole som er tilgjengelig for alle barn og unge, bedre boliger, vann- og sanitærforhold, vaksinering, en offentlig helsetjeneste av god kvalitet, og utvikling av et arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes rettigheter og helse-, miljø og sikkerhet. Helsetjenester av høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkningen. Men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse samtidig som en frisk og arbeidsfør befolkning har vært en forutsetning for økonomisk utvikling.» Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen

8 Folkehelsearbeidet - er ikke lenger en helsesektor-virksomhet Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor Hvordan ivareta hensyn til befolkningens helse i all kommunal virksomhet?

9 Plan- og bygningsloven - formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven ( ) a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

10 Bredden i folkehelsearbeidet Synliggjort i Folkehelsemeldingen 2015 regjeringen Solberg Tabell 1.1 Folkehelsetiltak på tvers av departementer (utdrag) Arbeids- og sosialdepartementet Fremme lovforslag om å skjerme barn og unges inntekter når familiers behov for økonomisk stønad beregnes, Oppfølgingsplan om arbeid og psykisk helse, følge opp IA-avtalen, utvikle et beslutningsstøttesystem om sykmelding for fastleger, heve arbeidsmiljølovens aldersgrenser for opphør av arbeidsforhold. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Strategi mot barnefattigdom, ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, storbyordningen som skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår, tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, styrke det forebyggende arbeidet i regi av familievernet, introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, levekårsundersøkelse blant innvandrere , ny stortingsmelding om likestillingspolitikken, ny stortingsmelding om familiepolitikken, ny stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, vurdering av oppgave og ansvarsfordelingen i barnevernet, eget lovutvalg som skal vurdere barnevernloven, vurdere utvidet vern mot aldersdiskriminering. Finansdepartementet Omorganiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen vil bidra til å styrke Toll- og avgiftsetatens grensekontroll og dermed kunne styrke arbeidet mot smugling av tobakksvarer og rusmidler. Landbruks- og matdepartementet Handlingsplan og godkjenningsordning for Inn på tunet, opplysningsarbeid om mat og matglede, tiltak for økt mattrygghet, tiltak mot antimikrobiell resistens, tiltak mot radioaktiv forurensing i matkjeden, tiltak for å redusere radoneksponering, tiltak for å redusere landbruksulykker, handlingsplan om plantevernmidler, gjødsel og kjemikalier, tilrettelegging for friluftsliv i skog og på landbrukseiendommer, arbeid med hest og kjæledyr, forskning på mat og helse. Nærings- og fiskeridepartementet Videreføre og utvikle kostholdsprogrammmet Fiskesprell, tilskuddsordning for å øke sjømatforbruket, spesielt hos barn og unge, forskning på fisk og sjømat og helse.

11 Folkehelseloven og plan- og bygningsloven PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

12 Folkehelseloven og plan- og bygningsloven FOLKEHELSE- LOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

13 Hvem skal folkehelsearbeidet rette seg mot? Hele befolkningen Risikogrupper Pasientene

14 Folkehelsearbeid omfatter ikke Kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk behandling pleie og omsorg habilitering rehabilitering Helsedirektoratet 2010: Utviklingstrekkrapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle

15 Viktig for å holde orden på diskusjoner om folkehelsearbeid Snakker vi om folkehelsearbeidet omfatter alle sektorer rettet mot befolkningen knyttet til overordnet planlegging i kommunen Tips: Sjekk hva NFF legger vekt på. eller snakker vi om helsesektorens bidrag i folkehelsearbeidet helsestasjon, skolehelsetjeneste, frisklivssentral forebygging innbakt i alle helsetjenester helsefaglige råd til andre sektorer

16 Kommunene må ha 5 viktige ting på plass for å drive et godt folkehelsearbeid 1. Kommunen må lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 2. Mål og strategier for folkehelsearbeidet må inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3. Kommunen må iverksette nødvendige tiltak. 4. Kommunen må ha nødvendig kompetanse 5. Rammen av nødvendige ressurser til arbeidet må være på plass.

17 De tre første punktene er direkte knyttet til folkehelseloven 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

18 Punkt 1: Krav til oversikt over helsetilstanden Folkehelseloven 5 Forskrift om oversikt over folkehelseloven Veileder fra Helsedirektoratet: «God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer»

19 Punkt 1 (forts.): To krav til oversikten over helsetilstanden 1. Oversikt utarbeides skriftlig hvert 4. år, og inngår som grunnlag for kommunal planstrategi (første gang i 2012, neste gang i 2016) 2. Løpende oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer for helse følge med i endringer Dette var tema for det første nasjonale tilsynet med folkehelseloven

20 Punkt 2: Mål og strategier for folkehelsearbeidet Mål og strategier for folkehelsearbeidet må baseres på funn i oversiktsarbeidet Skal inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Helsedirektoratet: «Veivisere i lokale folkehelsetiltak»

21 Punkt 3: Iverksette tiltak Kommunen må iverksette nødvendige tiltak: - kunnskapsbasert - basert på det som ble funnet i oversikten over helsetilstanden - basert på mål og strategier i samfunnsdel og arealdel

22 Punkt 4. Kommunen må ha nødvendig kompetanse i folkehelsearbeidet Samfunnsmedisinsk kompetanse Annen folkehelsefaglig kompetanse Hvem innehar «annen folkehelsefaglig kompetanse»? Planleggere Teknisk personell Pedagogisk personell Helsepersonell Kulturansatte Andre

23 Punkt 5. Ramme av styring/organisering må være på plass i kommunen Ansvaret for arbeidet må være plassert hos kommunens ledelse (rådmannen) Oppgavefordelingen må være avklart og gjort kjent for de som skal bidra Det må avsettes tilstrekkelige ressurser (tid, personell, økonomi) til arbeidet Arbeidet må være tverrsektorielt innrettet Kommunen må ha rutiner for evaluering og forbedring av arbeidet Kilde: Statens helsetilsyn, veileder for folkehelsetilsyn 2014

24 1.Oversikt over status i befolkningens helse 2.Mål og strategier 3.Tiltak

25 Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Tverrfaglighet Tid 2.Mål og strategier Penger 3.Tiltak Arbeidsfordeling Planforankring Lederforankring Rapportering Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

26 Fire viktige folkehelsedokumenter Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om folkehelse 2013: Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen - God helse - felles ansvar Folkehelseinstituttet, juli 2014: «Folkehelserapporten 2014» Helsedirektoratet, juli 2014: «Helsedirektoratet: «Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge» Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om folkehelse 2015: Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

27 Utfordringsbildet sykdom (FHI 2014) Astma og allergi Demens Diabetes Hjerte- og karsykdommer Infeksjoner Kreft KOLS Langvarige smertetilstander Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger) Muskel- og skjelettlidelser Psykisk helse hos barn og unge Psykisk helse hos voksne Ruslidelser Selvmord og selvmordsforsøk Skader og ulykker Søvnvansker Alkohol og andre rusmidler Overvekt og fedme Røyking og snusbruk

28 To spørsmål for å møte sykdomsutfordringene «Helsesektorspørsmålet»: Hvordan kan vi behandle disse sykdommene når de har oppstått? «Folkehelsespørsmålet»: Hvordan kan vi hindre at disse sykdommene oppstår? Overgang fra rødt til grønt spørsmål = venstreforskyvning av innsatsen.

29 Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, eksempel: Midtdelere på E8 i Lavangsdalen, hovedfartsåre inn mot Tromsø Kostnad: 270 mill. kr. Befolkningsrettet tiltak omfatter alle reisende. Pengene er tjent inn når 13 dødsfall er forhindret. Hvilke tilsvarende innsatser kan fysioterapeuter gjøre?

30 Landsomfattende tilsyn med folkehelseloven Tema for tilsynet: Om kommunen var kommet i gang med arbeidet med å lage oversikt over helsetilstanden. Om det var aktivitet på området. Eksempel på hvem som ble intervjuet (liten kommune i Troms, 1100 innbyggere) Rådmann Enhetsleder helse Enhetsleder teknisk / næring Enhetsleder skole NAV-leder Prosjektleder / ruskonsulent Kulturkonsulent / biblioteksjef Ledende helsesøster Kommuneoverlege Enhetsleder hjemmetjenesten

31 Avvik: Tilsyn med folkehelseloven: Funn og konklusjoner - Kåfjord: Kåfjord kommune har ikke kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet i tråd med folkehelselovgivningen.

32 Kåfjord: Avviket bygger på følgende observasjoner (1): Folkehelsearbeidet er ikke tilstrekkelig forankret, koordinert og tilrettelagt av kommunens administrative ledelse. Oppgaver på folkehelseområdet er heller ikke delegert. Det er ikke klart for de ansatte hvordan folkehelsearbeidet er organisert. Det fremgår ikke av stillingsbeskrivelser til de som er intervjuet om folkehelsearbeid skal inngå i stillingen. Få av de som ble intervjuet har stillingsbeskrivelser. Det er ikke avklart hvem som har hvilke oppgaver i det løpende oversiktsarbeidet. Blant de som ble intervjuet er det lite kjennskap til pågående planprosesser i kommunen (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). Arbeidet med områdeplaner er i større grad kjent.

33 Kåfjord: Avviket bygger på følgende observasjoner (2): Lovkravene som gjelder for folkehelsearbeidet er ikke kjent blant de som ble intervjuet. Det er ikke tatt stilling til hvilken kompetanse kommunen trenger og om kommunen har den nødvendige kompetansen innen folkehelsearbeid, herunder samfunnsmedisinsk kompetanse. Kommunen har ikke bestemt hvilke kilder som skal benyttes når det innhentes kunnskap om forhold knyttet til befolkningens helse. Selv om enkelte fagteam kan ta opp problemstillinger som har betydning i et folkehelseperspektiv er dette ikke systematisert og etterspurt av ledelsen som en kilde til informasjon om folkehelse.

34 Paradoks: Kåfjord kommune fikk avvik ved tilsyn etter folkehelseloven - men hadde disse skriftlige informasjonskildene på tidspunktet for tilsyn Folkehelseprofilen (FHI) Ungdata Kommunal analyse av tjenester til barn og unge Kartlegginger i forbindelse med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Kartlegginger av kommunens tverrfaglige innsats for barn og unge Årlige brukerundersøkelser på ulike felt: Skole Medarbeiderunderundersøkelse Barnevern Helse: Pårørende og brukere Vann og avløp Bibliotek Barnehage og SFO Byggesak

35 Funn og konklusjoner - Lenvik Det ble ikke påvist avvik under tilsynet.

36 Lenvik kommune: Vurdering av status for løpende oversiktsarbeid (1) Kommunen er kommet i gang med oversiktsarbeidet. De har utarbeidet dokumentet «Folkehelse 2014 en oversikt for Lenvik kommune». Arbeidet er forankret i kommunens øverste administrative ledelse. I dokumentet «Folkehelse 2014 en oversikt for Lenvik kommune» påpeker kommunen at oversiktsarbeidet skal sees i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, som kommunen vedtok i juni Dette kom også fram under intervjuene. Kommuneplanens samfunnsdel har to hovedtema: folkehelse og barn og unge. Kommunen har en folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Stillingens hovedarbeidsoppgaver er bl.a. plan- og strategiarbeid innen folkehelse, samt å innkalle og være møteleder for kommunens folkehelseforum. I forumet deltar politikere, frivillige lag og foreninger samt flere kommunale sektorer.

37 Lenvik kommune: Vurdering av status for løpende oversiktsarbeid (2) Kommunen har samfunnsmedisinske tjenester via den interkommunale samarbeidsordningen «Senjalegen». Legene i ordningen har definerte oppgaver tilknyttet folkehelsearbeidet i Lenvik kommune. I det videre folkehelsearbeidet anbefaler Fylkesmannen at kommunen internt avklarer disse forholdene som gjelder det løpende oversiktsarbeidet: Hvilken informasjon som skal samles inn Hvordan kommunen sikrer at det innhentes opplysninger fra alle relevante fagmiljøer og sektorer Hvordan faglige vurderinger og analyser av de innhentede opplysningene skal gjøres

38 Landsomfattende tilsyn med folkehelseloven Oppsummering fra Statens helsetilsyn 20. mai 2015: I følge folkehelseloven skal kommunen sørge for å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Kommuner som mangler en slik oversikt, kan ha vesentlige folkehelseutfordringer som de ikke er klar over. Som del av grunnlaget for det langsiktige folkehelsearbeidet, skal kommunen hvert fjerde år utarbeide et samlet oversiktsdokument. Kommunen skal dessuten foreta et løpende oversiktsarbeid for å kunne fange opp informasjon som kan gi grunnlag for å justere planer og tiltak. 35 av 50 undersøkte kommuner har kommet i gang med å holde løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorene som kan påvirke denne. Samlerapport om tilsynet: Helsetilsynets veileder for tilsynet:

39 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Første versjon (2011) Klare og tydelige forventninger Knyttet til krav i folkehelseloven Vekt på fysisk aktivitet Andre versjon (2015) Mindre tydelige forventninger Ikke knyttet til folkehelseloven Vekt på nærmiljøutvikling

40 Undersøkelse plan tiltak: Pasienter: 1. Undersøkelse 2. Ut fra funn: Bestemme hva som skal gjøres med pasienten 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere

41 Undersøkelse plan tiltak: Pasienter og kommuner er samme sak Pasienter: 1. Undersøkelse 2. Ut fra funn: Bestemme hva som skal gjøres med pasienten 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere Kommuner: 1. Lage oversikt over helsetilstanden 2. Ut fra funn i oversikten: Fastsette mål og strategier for hva som kan/bør gjøres i kommunen 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere

42 Spørsmål til internt bruk i kommunen 1. Har vi laget en oversikt over befolkningens helse i vår kommune og de positive og negative faktorene som påvirker helsen? 2. Har vi formulert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommunens overordnede planer, på grunnlag av funn i oversiktsarbeidet? 3. Har vi iverksatt tiltak for å møte befolkningens helseutfordringer? Er tiltakene nedfelt i økonomiplanen? 4. Er det klart for alle involverte hvordan oppgavene i folkehelsearbeidet er fordelt? 5. Har vi den nødvendige samfunnsmedisinske og øvrige folkehelsefaglige kompetansen til å drive et godt folkehelsearbeid? 6. Er det avsatt nødvendige ressurser til å få gjort arbeidet så godt som loven krever? 7. Har vi tilstrekkelig samarbeid på tvers av sektorer, slik at relevant kunnskap bringes inn? 8. Har vi sørget for medvirkning fra de som ønsker å gi bidrag i arbeidet?

43

44 Kommunal planstrategi Kommunal planlegging «klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. ( ) slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.» Veileder: Kommuneplanens samfunnsdel «vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Veileder: Temaplaner, delplaner, sektorplaner

45 1 år Nytt kommunestyre høsten 2015 Kommunal planstrategi

46 Kommunal planstrategi Hva er viktige utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon? Hvilke planer må kommunen lage (eller revidere) i 4-årsperioden? Har helsesøstre med sin kompetanse og erfaring forutsetninger for å bidra til å besvare disse spørsmålene?

47 Koblinger i folkehelseloven og plan- og bygningsloven mellom planlegging og folkehelsearbeid De fleste kommunene er i gang med kommunal planstrategi. «Forskrift om oversikt over folkehelsen» sier dette i 5: «Kommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1»

48 Hva skal være helse- og omsorgstjenestenes bidrag i folkehelsearbeiet? 1. Særskilte helsefremmende og forebyggende tjenester (helsestasjon, helsetjeneste i skolen, frisklivssentral, helsestasjon for eldre m.fl.) 2. Forebyggende innsats som en del av alle kommunale helseog omsorgstjenester (lege, fysioterapi, hjemmetjenester, sykehjem m.fl.) 3. Helse- og omsorgstjenestenes bidrag i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

49 Helsepersonells bidrag til oversiktsarbeidet informasjon i form av faglige, erfaringsbaserte vurderinger som er relevante (ref. Statens helsetilsyn) Altså: Ikke evidens Ikke statistikk Ikke pasientopplysninger

50 Hvilken kunnskap har fagfolk fra andre sektorer som må bringes inn her? 1. Kunnskapsgrunnlag Nå-situasjon 2. Kommunal planstrategi 3. Planprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel 4. Kommuneplanens samfunnsdel

51 Vente 30 år på effekten av forebyggende helsearbeid?

52 Gåstrategi Kristiansand (2013) TILTAK VEDLIKEHOLD SNØBRØYTING, STRØING DEPONERING AV SNØ BORT FRA GANGAREALER VEDLIKEHOLD AV FORTAU FLERE SØPPELKASSER LANGS VEIENE FYSISK UTFORMING AT DET FINNES FORTAU BREDERE FORTAU NEDSENKEDE FORTAUSKANTER UTFORMING AV TRAPPER OG REKKVERK FLERE BENKER FOR HVILE BEDRE BELYSNING, SÆRLIG VED FOTGJENGERFELT BEDRE MERKING AV FOTGJENGERFELT TRAFIKANTGRUPPER SKILLE FOTGJENGERE OG SYKLISTER ADSKILTE GANG- OG SYKKELVEIER BILTRAFIKK BORT FRA FOTGJENGEROMRÅDENE LAVERE FARTSGRENSER PÅ BILTRAFIKKEN I DE SENTRALE OMRÅDENE OVERORDNET PLANLEGGING/ KOLLEKTIVTRANSPORT BEDRING AV KOLLEKTIVTILBUD FOR Å NÅ ATTRAKTIVE TUROMRÅDER SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING FOR Å REDUSERE AVSTANDER MELLOM MÅLPUNKTER ANSVARLIG / INITIATIVTAKER KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, PRIVATE KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, FYLKESKOMMUNEN

53 Michael Fuller-Gee: Hva er de viktigste plangrepene for folkehelse framover? Gå mer hver dag. Det enkleste grepet er å plassere ulike funksjoner tett inntil eller oppå hverandre. Høy tetthet av mennesker med kort gangavstand mellom bolig, arbeid, skole og handel. Bo hjemme lengre. Bygg boliger for eldre som krever lite vedlikehold, og er nært sentrum og som har god tilgjengelighet inne og ute. Forby nye eneboliger. Arendal: eneboliger, innbyggere. Effektiv utnyttelse av areal? Nært og tilgjengelig? Lavterskel møteplasser. Bibliotek, nærbutikk, idrettshall, lekeplass, torg «Mennesker trives best når de møtes ofte.»

54 Helsedirektoratets 10-punkts sjekkliste for folkehelsearbeid i kommunene 1. Vi har gode arbeidsmuligheter og levende handel på stedet vi bor. 2. Kommunen har gode møteplasser i boligområder og byrom som innbyr til liv, lek, samvær og tilhørighet. 3. Vi har gode skoler og barnehager uten mobbing, og med et system for å fange opp barn og unge som faller utenfor. 4. Vi har god oversikt over hvilke særskilte helse- og trivselsutfordringer vi har i kommunen vår, og hvilke spesielle goder og ressurser som finnes hos oss. Vi vet hvilke frivillige organisasjoner vi har i kommunen, og hva slags tilbud de har. 5. Det er trygt og attraktivt å gå og sykle i kommunen også om nettene. 6. Vi har nærhet til grøntområder for lek og rekreasjon, og anlegg for idrett og friluftsliv. 7. Vi jobber kontinuerlig for å redusere skadelig støy og lokal luftforurensning. 8. Vi tilrettelegger for nødvendige tjenester for alle på tvers av alder, kultur og funksjonsnivå. 9. Vi har en helhetlig boligpolitikk og tilstrekkelig og variert boligbygging til folk i alle livsfaser med ulike ressurser. 10. Vi satser på forebyggende helsetjenester gjennom et attraktivt frisklivstilbud, helsestasjon og skolehelsetjeneste.

55

56 To ferske og nyttige rapporter fra Møreforsking Kommunereform og lokalt folkehelsearbeid. Analyse av kommunereformens betydning for lokalt folkehelsearbeid. Bergem, Bachmann, Halvorsen, Skrove & Yttredal (2015). Rapport nr. 71/2015, Møreforsking. m-og-lokalt-folkehelsearbeid/1075/2986/ Fylkeskommunens ansvar og oppgaver i regionalt folkehelsearbeid. Halvorsen, Kårstein & Bergem (2016). Rapport nr. 73/2016, Møreforsking. ns-ansvar-og-oppgaver-i-regionalt-folkehelsearbeid/1075/3027/

57 Annet nytt fra Helsedirektoratet (1) Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid - oppfølging 2016: Seminar for kommuner i 5 fylker Samarbeid mellom Folkehelsa, Helsedirektoratet, fylkeskommune og fylkesmann. Fokus på hvordan man kan gå frem, og på sammenhengen mellom oversikt og plan Dele erfaringer fra kommuner Helsedirektoratet vurderer å gjennomføre tilsvarende seminar i flere fylker Flere år flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn. Seks innsatsområder: Lengre arbeidsliv Aldersvennlig lokalsamfunn Frivillig sektor Næringsliv og nyskaping Helse- og omsorgssektoren Forskning Miljørettet helsevern og folkehelsearbeid: Ambisjon om løfte miljø og helseområdet i 2016 og fremover.

58 Annet nytt fra Helsedirektoratet (2) Psykisk helse i folkehelsearbeidet - Strategi for måling av livskvalitet «Hensikten med å måle befolkningens livskvalitet er særlig å kunne følge med på konsekvensene av sosiale og økonomiske endringer og bedre forstå hvordan samfunnsplanleggingen kan bidra til å bygge ressurser og gode liv.» Opptrappingsplanen for rusfeltet : Trapper opp innsatsen på rusfeltet med 2,4 milliarder de neste fem årene. Mange sektorer er viktige i tillegg til helse: Arbeid og aktivitet, bolig, barn og unge, kriminalomsorgen. Frisklivssentraler: Kartlegging av frisklivssentraler gjennomført (SSB) - Oppdatering av veilederen pågår Ansvarlig alkoholhåndtering: Spre nybygget kunnskap om hva som virker. Implementere regelverksendringer.

59 Tre nyttige (og gratis) nyhetsbrev Helserådet nytt om samfunnsmedisin og folkehelse: 9/414B5B4A70484A5B B4271 Helsedirektoratets nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid Sendes til kommunene v/ postmottak (se NYHETSBREV - FOLKEHELSEARBEID i høyremenyen) Helsedirektoratets nyhetsbrev om frisklivssentraler: (se NYHETSBREV FOR FRISKLIVSSENTRALER i høyremenyen)

60 Flere nyttige linker Folkehelseloven Forskrift om oversikt over folkehelsen Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering. NIBR Temanummer om folkehelse av tidsskriftet Plan, juni Artikkel om status i kommunene 3,5 år etter innføring av folkehelseloven: mmunenes_folkehelsearbeid_kommunerevisoren.pdf Kommunetorget råd og veiledning om folkehelse i planarbeid

61 Til diskusjon for alle På hvilken måte har ditt arbeid relevans for befolkningens velferd, trivsel og helse? I hvilken grad vektlegges befolkningens helse som en ressurs og en grunnverdi i din virksomhet? Hvilke konflikter og/eller dilemmaer er knyttet til om befolkningens helse skal vektlegges? Har det vært noen endring / utvikling de siste årene i hvordan befolkningens helse blir vektlagt? Hvem er pådrivere for at befolkningens helse skal veie tyngre på vektskålen? Og hvem argumenterer motsatt?

62 Til diskusjon for kommuneansatte 1. Har din kommune et kunnskapsgrunnlag om befolkningens helse / et oversiktsdokument? 2. Hvis nei: Vil et slikt dokument bli utarbeidet i forkant av kommunal planstrategi? 3. Har din kommune strategier og mål som gjelder befolkningens helse innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel? 4. Har din kommune strategier og mål som gjelder befolkningens helse innarbeidet i kommuneplanens arealdel? 5. Har din kommune nødvendig kompetanse? 6. Har din kommune en tilstrekkelig ramme av organisering og ressurser rundt arbeidet? Siste bilde.