Fysioterapeuter i folkehelsearbeidet Turnuskurs høsten 2017

Transkript

1 Fysioterapeuter i folkehelsearbeidet Turnuskurs høsten 2017 Anders Aasheim Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms fmtraaa@fylkesmannen.no

2 Dine egne erfaringer Basert på dine erfaringer med pasientene du møter som fysioterapeut Hva vil du si er pasientenes / befolkningens største helseutfordringer?

3 Dette kan skje i morgen Du er fysioterapeut i en kommune. Kommuneplanleggeren ringer: «Hei! Kommunen holder på å lage en oversikt over helsa i befolkningen, og jeg har fått den vanskelige jobben. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg ringer fordi noen sa at dere fysioterapeuter kan noe om dette. Kan jeg stille deg et spørsmål?» Du: «eh, ja.» Kommuneplanleggeren: «Fint! Hvilke sykdommer, lidelser eller plager dominerer i befolkningen i kommunen, slik som du ser det?» Du: «.eh, ja kan æ få betenkningstid?» Kommuneplanleggeren: «Helt OK. Jeg ringer deg igjen i morra etter lunsj. Hei så lenge!»

4 Folkehelseloven - kort historikk 2012: Folkehelseloven kom : Ingen respons i kommunene, eller «rituell» respons. Kommunene hadde oppdaget loven, men skjønte ikke poenget. Noen få unntak. 2015: Jeg holdt innlegg om dette på Fysioterapikongressen : Gradvis økt kunnskap og forståelse, primært utenfor helsesektoren (hos planleggere, rådmenn, kommuneoverleger.) November 2017: God utvikling og god forankring i ca. halvparten av kommunene. Langt igjen til at alle kommunene oppfyller lovens krav. Februar 2018: Jeg holder innlegg om dette på Fysioterapikongressen.

5 Det moderne folkehelsearbeidet i kommunen Basert på folkehelseloven Handler om innsats på befolkningsnivå supplert med innsats rettet mot risikogrupper Systematisk Basert på et omforent kunnskapsgrunnlag Skal inngå i kommunens overordnede planlegging Sektorovergripende Hva er poenget med lokalt folkehelsearbeid? Hva skal arbeidet ta utgangspunkt i?

6

7 MÅL OG STRATEGIER: HVILKE ENDRINGER ØNSKER VI I BEFOLKNINGENS HELSE HER I KOMMUNEN?

8 OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN: Kommunen undersøker: Hva vet vi i dag om utfordringene? MÅL OG STRATEGIER: HVILKE ENDRINGER ØNSKER VI I BEFOLKNINGENS HELSE HER I KOMMUNEN?

9 Tre sentrale paragrafer i folkehelseloven - tre sentrale arbeidsoppgaver for fysioterapeuter 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

10 Oversikt over helsetilstanden ut fra folkehelseloven 5 status i kommunene i Troms desember 2017 (basert på hva Fylkesmannen i Troms er kjent med) Har laget oversikt Lenvik 2014, 2015 Dyrøy 2014 Kvæfjord 2014, 2016 Harstad 2015, 2016 Sørreisa 2015 Bardu 2015 Gratangen 2016 Storfjord 2016 Lyngen 2017 Skånland 2017 Kåfjord 2017 Tromsø 2017 Skjervøy 2017 Har ikke laget oversikt Målselv har faktagrunnlag Balsfjord har faktagrunnlag Kvænangen snart ferdig Nordreisa Karlsøy Tranøy Berg Torsken Ibestad Lavangen Salangen

11 Undersøkelse plan tiltak: Pasienter: 1. Undersøkelse 2. Ut fra funn: Bestemme hva som skal gjøres med pasienten 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere

12 Undersøkelse plan tiltak: Pasienter og kommuner er samme sak Pasienter: 1. Undersøkelse 2. Ut fra funn: Bestemme hva som skal gjøres med pasienten 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere Kommuner: 1. Lage oversikt over helsetilstanden 2. Ut fra funn i oversikten: Fastsette mål og strategier for hva som kan/bør gjøres i kommunen 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere

13 Folkehelsearbeidet Folkehelseloven pålegger alle sektorer å tenke: Hvordan bygger vi god helse i befolkningen? Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor FRISK- LIVS- SENTRAL Hvilke sektorer har bruk for fysioterapeuters kunnskap?

14 Frisklivssentraler i Troms jf. oversikt på Helsedirektoratets nettsider Balsfjord Bardu Dyrøy Gratangen Harstad Kvæfjord Kvænangen Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Skjervøy Storfjord Sørreisa Tromsø og kanskje Salangen om ikke lenge

15 Tre nøkkelpunkt for fysioterapeutenes plass i det moderne folkehelsearbeidet Fysioterapeutene kjenner befolkningens helsesituasjon svært godt, ut fra tusenvis av daglige konsultasjoner. JA NEI VET IKKE Fysioterapeutene kan være med på å lage mål og strategier for å få til forbedringer i befolkningens helse, basert på deres kunnskap om pasientene Fysioterapeutene har solid kunnskap om tiltak på befolkningsnivå og gruppenivå for å få til de ønskede forbedringene

16 og det viktigste spørsmålet til fysioterapeutene: Er du villig til å dele kunnskapen din om befolkningens helse (jf. de tre nøkkelpunktene) med de som trenger den? HVIS JA Fysioterapeuter er fullverdige aktører i folkehelsearbeidet, og er etterspurt i det tverrsektorielle samarbeidet HVIS NEI Fysioterapeuter jobber som før med tiltak, primært i egen sektor, primært individrettet, og sier nei takk til å ha innflytelse på kunnskapsgrunnlag og mål

17 Helsepersonells bidrag til oversiktsarbeidet informasjon i form av faglige, erfaringsbaserte vurderinger som er relevante (ref. Statens helsetilsyn) Altså: Ikke evidens Ikke statistikk Ikke pasientopplysninger

18 Hvem er de viktigste aktørene i det lokale folkehelsearbeidet? Rådmann Kommuneplanlegger Kommuneoverlege Folkehelsekoordinator Etatsledere i sektorer: Teknisk Kultur Skole Barnehage Helse og omsorg Representanter fra Frivillig sektor Politi Kirke/trossamfunn Næringsliv evt. hvem? Annet evt. hvem?

19 GJØR KLAR FOR NOEN RASKE EKSEMPLER

20

21 Harstad kommune God oversikt over helsetilstanden Nyttig sammendrag av funn

22 Harstad kommune oversikt (1) Sjekk ut: Hvilke punkter kan fysioterapeuter ha kunnskap om?

23 Harstad kommune oversikt (2)

24 Harstad kommune oversikt (3)

25 Gåstrategi for eldre - kunnskapsgrunnlag for planlegging i Kristiansand Rapport 1265/2013, Transportøkonomisk Institutt «Eldre er en voksende gruppe i befolkningen. Bedre tilrettelegging for dem vil både øke deres mobilitet og ha helsemessige positive effekter. Formålet med dette prosjektet har vært å legge grunnlaget for å utvikle en gåstrategi for eldre i Kristiansand som skal gjøre det mer attraktivt og tryggere å gå. Arbeidet vil bli brukt som kunnskapsgrunnlag av de kommunale planleggerne i Kristiansand for å utvikle en gåstrategi for eldre i kommunen. Det er også et mål at gåstrategien skal, med mindre lokale tilpasninger, kunne anvendes av andre kommuner.»

26 Systematikk i arbeidet med gåstrategi i Kristiansand 1. Oversikt/kunnskapsgrunnlag: Rapport fra TØI 2. Mål eller strategi: Lage en gåstrategi (som egentlig er en tiltakspakke) 3. Nødvendige tiltak: Innholdet i gåstrategien

27 Systematikk i arbeidet med gåstrategi i Kristiansand 1. Oversikt/kunnskapsgrunnlag: Rapport fra TØI 2. Mål eller strategi: Lage en gåstrategi (som egentlig er en tiltakspakke) 3. Nødvendige tiltak: Innholdet i gåstrategien Hvilke tiltak ville fysioterapeuter ha lagt inn i gåstrategien? (husk: på befolkningsnivå eller rettet mot risikogrupper)

28 Gåstrategi Kristiansand (2013) ANSVARLIG / VEDLIKEHOLD SNØBRØYTING, STRØING DEPONERING AV SNØ BORT FRA GANGAREALER VEDLIKEHOLD AV FORTAU FLERE SØPPELKASSER LANGS VEIENE FYSISK UTFORMING AT DET FINNES FORTAU BREDERE FORTAU NEDSENKEDE FORTAUSKANTER UTFORMING AV TRAPPER OG REKKVERK FLERE BENKER FOR HVILE BEDRE BELYSNING, SÆRLIG VED FOTGJENGERFELT BEDRE MERKING AV FOTGJENGERFELT TRAFIKANTGRUPPER SKILLE FOTGJENGERE OG SYKLISTER ADSKILTE GANG- OG SYKKELVEIER BILTRAFIKK BORT FRA FOTGJENGEROMRÅDENE LAVERE FARTSGRENSER PÅ BILTRAFIKKEN I DE SENTRALE OMRÅDENE OVERORDNET PLANLEGGING/ KOLLEKTIVTRANSPORT BEDRING AV KOLLEKTIVTILBUD FOR Å NÅ ATTRAKTIVE TUROMRÅDER SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING FOR Å REDUSERE AVSTANDER MELLOM MÅLPUNKTER INITIATIVTAKER KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, PRIVATE KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, FYLKESKOMMUNEN

29 Om gåstrategien i Kristiansand: Tiltak på befolkningsnivå (omfatter alle) Handler om å endre omgivelsene fysisk Organisering av trafikk og mennesker: Skille, rydde. Planlegging teknisk sektor i dialog med helsesektor Endring av innbyggernes fysiske aktivitet er en respons på fysisk tilrettelegging. Ikke tiltak på individnivå (behandling, råd, veiledning) Ikke tiltak på gruppenivå (treningstiltak, holdningskampanjer) Kunne du med din kunnskap ha gitt bidrag til gåstrategien?

30 Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, eksempel: Midtdelere på E8 i Lavangsdalen, hovedfartsåre inn mot Tromsø Kostnad: 270 mill. kr. Befolkningsrettet tiltak omfatter alle reisende. Pengene er tjent inn når 13 dødsfall er forhindret. Hvilke tilsvarende innsatser kan fysioterapeuter gjøre?

31 Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, nytt eksempel Tromsømarka-prosjektet Befolkningsrettet tiltak omfatter alle som bruker området, eller som kan bli fristet til det. Henrik Romsaas: Biolog, prosjektleder. Og folkehelt! Hvordan kan fysioterapeuter ta initiativ på systemnivå til å styrke tilrettelegging for fysisk aktivitet og sosiale fellesskap?

32 Vente 30 år på effekten av forebyggende helsearbeid?

33 Tre nyttige (og gratis) nyhetsbrev Helserådet nytt om samfunnsmedisin og folkehelse: 9/414B5B4A70484A5B B4271 Helsedirektoratets nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid Sendes til kommunene v/ postmottak (se NYHETSBREV - FOLKEHELSEARBEID i høyremenyen) Helsedirektoratets nyhetsbrev om frisklivssentraler: (se NYHETSBREV FOR FRISKLIVSSENTRALER i høyremenyen)

34

35

36

37 Folkehelsearbeid - ekstramateriale Folkehelseinstituttets folkehelseprofil: